Utbygging av Håkvikvassdragetog overføring av Tverrdalselva iNarvik kommune- konsekvensutredning forfagtema ” fisk ogferskvannsbiologi”.Utbygging av Håkvikvassdragetog overføring av Tverrdalselva iNarvik kommune- konsekvensutredning forfagtema ” fisk ogfe

(1)

Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i

Narvik kommune

- konsekvensutredning for fagtema ” fisk og

ferskvannsbiologi”.

(2)

Tittel - Utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune.

Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen Oppdragsgiver - Nordkraft Produksjon AS

Referat:

I forbindelse med Nordkraft produksjon sine planer om overføring av Tverrdalselva til Håkvikdalen er forhold knytta til fisk og ferskvannsbiologi utreda. Overføringa medfører at vannføringa øverst i Skamdals-/Lakselva blir redusert med 28 %, mens vannføringa i Storelva i Håkvikdalen øker med 121 % på årsbasis. Hovedalternativet innebærer at overført vann slippes gjennom kraftverk lokalisert øverst i Storelva og at det etableres et kraftverk ved Nervatnet.

Fiskebestandene i influensområdet anses å ha kun lokal (lav) verdi, med unntak for sjøørret- bestanden i Skamdalselva som vurderes som regionalt viktig og ørretbestanden i Storvatnet som er lokalt viktig.

Ved vurdering av omfang og konsekvenser er det avgitt en vurdering for hhv. Skamdalen og en for Håkvikdalen, i og med at vurderingene i Skamdalen er uavhengig av utbyggingsalternativ mens vurderingene i Håkvikdalen avhenger av utbyggingsalternativ.

I Skamdalen er omfanget av overføringa av vann vurdert som middels/lite negativ, mens konsekvensene er middels negative. I Håkvikdalen vurderes omfang som middels til stort negativ under hovedalternativet, og konsekvensene er satt til middels/lite negative. Det er forutsatt at fisketrappa i Skamdalen ikke skal få endra sin funksjon, og det er foreslått å utarbeide egen plan for å ivareta vandringsmulighetene for fisk i elva. Ved vurdering av omfang er det derfor ikke tatt hensyn til fisketrappa.

De øvrige utbyggingsalternativene gir ulike vurderinger av omfang og konsekvenser, og alternativ A1 er vurdert å ha størst negativ konsekvens mens C1 har lavest negativ konsekvens.

Lødingen, mars 2011

Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : 75 91 64 22 / 911 09459 E-post : [email protected] www.ferskvannsbiologen.net

(3)

Forord

Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for utredningen av deltemaet fisk og ferskvannsbiologi. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 140 og DN-håndbok 15, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder).

Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen og skrevet utredningen.

Oppdragsgiver har vært Nordkraft Produksjon AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Roger Sværd.

Øyvind K. Hanssen prosjektleder

Innhold

Forord 2

1. Innledning 3

2. Tiltaksbeskrivelse 3

2.1 Lokalisering 3

2.2 Utbyggingsplaner 4

2.2.1 Tekniske planer 4

2.2.2 Hydrologi 5

3. Utredningskrav 11

4. Datagrunnlag og metoder 11

4.1 Datagrunnlag 11

4.1.1 Eksisterende informasjon 11

4.1.2 Feltarbeid 11

4.2 Metoder 11

4.3 Navnebruk 12

4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser 12

4.4.1 Verdi (status) 12

4.4.2 Konsekvenser 13

4.5 Avgrensing av influensområdet 13

5. Områdebeskrivelse 14

6. Verdivurdering 14

6.1 Håkvikdalen 14

6.2 Skamdalen 15

7. Konsekvenser 19

7.1 Omfang og konsekvensvurderinger 19

7.2 0-alternativet 19

7.3 Skamdalen 19

7.4 Håkvikdalen 21

7.4.1 Hovedalternativet 21

7.4.2 Alternativ A1 22

7.4.3 Alternativ A2 22

7.4.4 Alternativ A2-2 22

7.4.5 Alternativ B1 23

7.4.6 Alternativ B2 23

7.4.7 Alternativ C1 23

7.4.8 Alternativ C2-1 24

7.4.9 Alternativ C2-2 24

8 Oppsummering 25

9 Avbøtende tiltak 26

10. Litteratur 27

Vedlegg 28

(4)

1 Innledning

Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene utbygginga av Håkvikvassdraget og overføringa av Tverrdalselva i Narvik kommune i Nordland kan få for fiskebestandene i vassdragene.

2 Tiltaksbeskrivelse

2.1 Lokalisering

Den planlagte utbyggingen er lokalisert til den sørvestlige delen av Narvik kommune, og inngrepssonen omfatter Håkvikdalen og Skamdalen i Beisfjord (figur 1). Planområdet berører den nedre delen av Tverrelva, Skamdalsvatnet, Lillevatnet og Skamdalselva. Dette dalføret ligger lavere enn 200 moh, og domineres av bjørkeskog. Overføringstunnelen fra Tverrelva til Håkvikdalen går i hovedalternativet til Sjursheim kraftverk, og fanger opp tre bekker ved Middagsskardet. Kraftverket har utløp i Storelva om lag 1,5 km ovenfor Sjursheimvatnet. I Håkvikdalen omfatter planområdet følgelig de små bekkene i Middagsskardet og Håkvikvassdraget fra kraftverksutløpet i Storelva og ned til og med Nervatnet.

Figur 1 Kartutsnitt fra Håkvikdalen og Skamdalen der planområdet er markert med rød skravering.

(5)

2.2 Utbyggingsplaner 2.2.1 Tekniske planer

Ved en utbygging etter hovedalternativet overføres vann fra Tverrdalselva, gjennom bekkeinntak på kote 620, til Sjursheim kraftverk lokalisert med utløp i Storelva 1,5 km ovenfor Sjursheimvatnet (figur 2). Tre bekker i Middagsskardet tas inn på overføringstunnellen. Eksisterende rørgate mellom Storvatnet og Nervatnet utnyttes som inntak til nye Nervatnet kraftverk. Eksisterende drift gjennom Håkvik kraftverk med inntak i Nervatnet opprettholdes.

Figur 2 Hovedalternativ – Sjursheim kraftverk. Eksisterende anlegg består av rørgate mellom Storvatnet og Nervatnet, og tunnel fra Nervatnet til Håkvik kraftverk i Beisfjorden. Øvrige utbyggings- alternativ fremgår av vedlegg 1.

Det foreligger åtte ulike alternative utbyggingsplaner som alle innebærer samme overføring av vann fra Tverrdalselva og samme løsning med utnytting av fallet mellom Storvatnet og Nervatnet samt mellom Nervatnet og Håkvik kraftverk.

Alternativ A1 slipper vannet fra overføringstunnelen i en av de nordøstlige tilløpsbekken (Lasseelva) til Storelva, hvor vannet renner i eksisterende elveløp fra kote 600 til kraftverk på kote 400. I denne løsningen har kraftverket utløp i Storelva rett oppstrøms Sjursheimvatnet (Vedlegg 1).

Alternativ A2 slipper vannet fra overføringstunnelen som i alternativ A1, men renner så ut i Sjursheimvatnet uten å bli utnytta i noe kraftverk.

(6)

Alternativ A2-2 er likt A2 med unntak for at vannet ledes om lag 500 lengre mot vest. Dette medfører at overføringen fordeles på to elveløp, og dermed reduserer faren for flom.

Alternativ B1 utnytter samme fall og kraftverksplassering som alterantiv A1, men overføringstunnelen fra Tverrdalselva går felt frem til Sjursheim kraftverk på kote 280.

Alternativ B2 er likt B1 men det tas i tillegg inn tre bekker fra Middagsskardet.

Alternativ C1 innebærer at overføringstunnelen føres helt ned til Storvatnet, og at kraftverket plasserers på kote 257 med utløp i Storvatnet.

Alternativ C2-1 utnytter samme fall som alternativ C1, men overføringstunnelen går på motsatt (sørside) av Håkvikdalen og tar inn tre bekker i Middagsskardet samt Gunnhildbekken. Kraftverket plassereres med utløp på nordvest-siden av Storvatnet.

Alternativ C2-2 er likt alternativ C2-1, men tar ikke inn noen bekker på overføringstunnelen.

2.2.2 Hydrologi

Ved å overføre deler av Tverrdalselva mot Håkvikdalen blir resvannføringa nedenfor inntakspunktet på kote 620 25 % på årsbasis (Sværd 2011 a). Virkningene av overføringen av Tverrdalselva er lik i Skamdalsvatnet og i Skamdalselva for alle de ulike utbyggingsalternativene. Lavere tilsig til Skamdalsvatnet medfører at vannstanden i normalår vil reduseres med 13 og 8 cm i hhv. juni og oktober, og midlere normalvannstand i tørre og våte år vil reduseres med 6-9 cm. Vannføring ut av Skamdalsvatnet reduseres på årsbasis med 28 %, og reduksjonen er størst (32-35 %) i perioden juli- oktober (tabell 1). Videre nedover elva reduseres midlere vannføring fra 27 % v/bru 2 til 16 % nedenfor samløpet med Mølnelva, og i august er reduksjonen fra 34 % til 20 %. Siden Sjursheim kraftverk i vesentlig grad vil stanses i perioden november-april/mai anses ikke overføringa å påvirke vintersituasjonen i Skamdalselva.

Tabell 1 Endringer i vannføring (restvannføring i normalår) i Skamdalen etter overføring av Tverrdalselva (data fra Sværd 2011 a).

Måned % restvannføring

Utløp

Skamdalsvatn Bru 2

Utløp nedre Skamdalsvatn

v/samløp Stublielva

Nedenfor Mølnelva

Januar. 77 78 80 84 87

Februar 77 78 80 84 87

Mars 77 77 80 84 87

April 71 72 73 78 82

Mai 74 74 76 81 84

Juni 74 74 77 82 85

Juli 68 69 72 78 82

August 65 66 70 76 80

September 68 69 73 78 82

Oktober 69 70 74 79 82

November 71 71 76 81 84

Desember 75 76 79 83 86

Snitt 72 73 76 81 84

I den viktigste perioden med hensyn til fiskeproduksjon (når vanntemperaturen ligger over 3-4 grader - juni til oktober) vil normalt de laveste vannføringene være fra om lag 1 m³/s oppe ved

(7)

Skamdalsvatnet til vel 2 m³/s nede ved Mølnelva, og tilsvarende vil normale høye vannføringer være fra om lag 14-20 m³/s (figur 3 og 4). Basert på varighetskurver for beregningspunktene "Bru 2" og

"Samløp Stublielv" vil overføringa av Tverrdalselva medføre at varighetene av enhver vannføring under en gitt verdi vil forlenges med om lag 10 % ved Bru 2 og 5 % ved Stublielva (figur 5).

Figur 3 Vannføringer ved utløp av Skamdalsvatnet i tørt (øverst) og vått (nederst) år.

(8)

Figur 4 Vannføringer nedenfor Mølnelva i tørt (øverst) og vått (nederst) år.

(9)

Figur 5 Varighetskurver for beregningspunktene "Bru 2" og "samløp Stublielv".

(10)

Med bakgrunn i beregninger fra vannlinjemodeller fra utløpsområdet av Skamdalsvatnet og ned mot fisketrappa er 6-7 tverrsnitt som anses å kunne representer øvre 2/3 av elva valgt ut (figur 6). Endringer i vannhastighet og elvebredde i forhold til vannføring og beregna endring i vannføring etter overføring av Tverrelva kan leses ut fra modellberegningene (vedlegg 2). I juli og august vil normale vannføringer ligge mellom 1 m³/s og 12-15 m³/s på strekningen mellom Skamdalsvatnet og Stublielva (jfr figur 3 og 4). Gitt vannføringsreduksjoner som fremgår av tabell 1 (28-35 %) har vi beregna endringer i vannhastighet og vanndekt areal ved en reduksjon på 30 % for vannføringene 5 til 3,5 m³/s og 10 til 7 m³/s. Reduksjon i gjennomsnittlig vannhastighet i tverrprofilet vil uttrykt som et snitt for de utvalgte tverrprofilene utgjøre 17 % ved lave vannføringer og 12 % ved middels store vannføringer (tabell 2). Tilsvarende vil vanndekt areal reduseres med 20 % ved lave vannføringer og 13 % ved middels store vannførnger.

Tabell 2 Prosentvis reduksjon i vannhastighet og vanndekt areal ved reduksjon av vannføring i Skamdalselva på 28-35 % i juli og august.

Tverrprofiler

Endring-Q 1 0,6 0,7 4 6 8 9 snitt

Endring vannhastighet

5-3,5 m³/s 13,6 19,5 0 25 33,3 9,1 20 17,2

10-7 m³/s 5,6 18 6 16 22,9 6,2 10,5 12,2

Endring vanndekt areal

5-3,5 m³/s 7 3 39 17 28 19,5 28,3 20,3

10-7 m³/s 17,5 4 14,4 7,8 12,7 27,2 7,4 13,0

Sværd (2011a) beskriver endringer i vannføring og vannstand ved inntak (topp) fisketrapp, og basert på forutsetningen om at funksjonen av fisketrappa skal opprettholdes (jfr. pkt. 7.2) tas ikke beregninger for vannføring og endringer i trappa inn under vår hydrologibeskrivelse.

Håkvikdalen

Virkningene av overføring av Tverrdalselva til Håkvikdalen vil avhenge av utbyggingsalternativene.

Virkningene vil i Storelva være lik for hovedalternativet og alt. A- og for alternativene B2 og C2-1, mens virkningene ut fra Sjursheimvatnet vil være like for hovedalternativ, alt. A og B.

I Storelva vil vannføringen under hovedalternativ og alternativ A øke med 120 % på årsbasis, og i enkeltmåneder øke med 150 % (tabell 3). Under alternativ B2 og C2-1, der bekkene i Middagsskardet tas inn på driftstunnelen, vil vannførigen i Storelva nedstrøms samløpet reduseres med 45 % på årsbasis. Vannføringa ut av Sjursheimvatnet vil under hovedalternativet, alternativ A

Figur 6 Kartutsnitt med markering for valgte tverrprofiler fra vannlinjemodell.

(11)

og B øke med 90 % på årsbasis, mens vannføringa reduseres med 34 % under alternativ C2-1.

Øvrige alternativ påvirker ikke vannføringene ovenfor Storvatnet.

Den overførte vannføringa fra Tverrdalselva kan med fyllingsrestriksjoner medføre at Storvatnet fylles inntil en måned tidligere (figur 7).

Tabell 3 Endringer i vannføring (restvannføring i normalår) i Håkvikdalen etter overføring av Tverrdalselva (data fra Sværd 2011 b).

Måned %- vis endring vannføring

Storelva Hovedalt.

og alt. A

Storelva Alt. B2,C2-1

Sjursheimvatnet Alt. A og B

Sjursheimvatnet Alt. C2-1

Januar. 166 66 147 75

Februar 155 66 136 75

Mars 142 66 122 75

April 158 56 132 66

Mai 219 60 189 70

Juni 248 60 216 70

Juli 219 49 187 62

August 206 44 174 58

September 230 49 196 62

Oktober 250 52 216 64

November 225 55 195 66

Desember 208 63 182 72

Snitt 221 55 190 66

Figur 7 Fyllingskurve for Storvatnet for år med gjennomsnittlig tilløp (1996).

Temperaturendringer

Viser til egen rapport (NVE oppdragsrapport serie A nr x-2011).

(12)

3 Utredningskrav

Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i forslag til utredningsprogram slik det fremgår av melding for overføringen av Tverrdalselva til Håkvikdalen. For deltema ”Fisk og ferskvannsbiologi” er følgende foreslått:

 ”Alle berørte vassdragsstrekninger både i Skamdalen/Beisfjord og i Håkvikdalen beskrives i forhold til nåsituasjon og vises på kart.”

 ”Konsekvenser av tiltaket beskrives for alle berørte strekninger.”

 ”Biotoptiltak.”

 ”Eventuelle avbøtende tiltak skisseres.”

”Utredningen baserer seg på gjennomgang av eksisterende kunnskap fra tidligere undersøkelser, innspill fra lokalt hold og sjekk av ev. tilgjengelige databaser og kartlegginger. I tillegg skal det gjennomføres feltundersøkelser i tilstrekkelig grad for å underbygge konklusjonen.”

4 Datagrunnlag og metoder

4.1 Datagrunnlag

4.1.1 Eksisterende informasjon

I forbindelse med tidligere utførte undersøkelser/utredninger innenfor planområdet foreligger det følgende rapporter ;

 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med utredningsprogram for overføring av Tverrdalselva (Beisfjord) til Håkvikdalen. Nordnorske Ferskvannsbiologer, Rapport 2009-04.

 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 1999. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen rapport nr 1-2000.

 Laks og sjøørret i Narvik kommune. Narvik kommune, rapport 7.april 1999.

 Undersøkelser på fiskebestandene i Lakselva, Narvik kommune 1999. Narvik kommune, rapport 25, februar 2000.

 Overføring av Tverrdalselva til Håkvikdalen – Narvik kommune. Utredninger for vegetasjon og naturtyper. Ecofact rapport: 82-2009.

 Håkvik kraftverk. Virkninger på vanntemperatur, saltholdighet, isforhold og lokalklima. NVE oppdragsrapport serie A nr x-2011.

 Hydrologiske beregninger for Håkvikvassdraget. Nordkraft Produksjon, rapport nr 2 2011.

 Hydrologiske beregninger for Beisfjordvassdraget. Nordkraft Produksjon, rapport nr 1 2011.

4.1.2 Feltarbeid

Det er ikke utført eget feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk og ferskvannsbiologi. Utover fremlagte rapporter og utredninger er et omfattende foto-materiale lagt til grunn for vurderinger av lokale forhold.

4.2 Metoder

Det vises til rapporter nevnt under kap. 4.1.1

(13)

4.3 Navnebruk

Navn på innsjøer og elver tar utgangspunkt i kart fra statens kartverk serie N50/M-711.

4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser

Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006).

4.4.1 Verdi (status)

Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under).

Verdivurdering

Liten Middels Stor I---I---I ▲

Verdivurderinger under deltema ”Fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden” er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder :

 Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok 15 – 2000).

 Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006).

I henhold til DN-håndbok 15-2000 vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (tabell 4). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø.

Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området.

Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 5

Tabell 4 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi.

Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi

DN-håndbok 15-2000 (Ferskvann)

Områder med verdi lokalt viktig (lokal verdi)

Områder med verdi viktig (regional verdi)

Områder med verdi svært viktig (nasjonal verdi)

Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensyns-

krevende eller bør overvåkes

Arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden

(14)

Tabell 5 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner

RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år 1800.

CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år).

EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år).

VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år).

NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid.

DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon.

4.4.2 Konsekvenser

Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under).

Konsekvensenes omfang

Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.

I---I---I---I---I ▲

Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene ”+” og ”-” (se eksempel under).

Symbol Beskrivelse

++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens

++ Middels positiv konsekvens

+ Liten positiv konsekvens

0 Ubetydelig / ingen konsekvens

- Liten negativ konsekvens

- - Middels negativ konsekvens - - - Stor negativ konsekvens - - - - Svært stor negativ konsekvens

4.5 Avgrensing av influensområdet

Planområdet fremgår av kap. 2.2.1 -Tekniske planer, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring fremgår av kap.2.2.2. Influensområdet oppfattes å være selve innsjøene som berøres (Nervatnet, Storvatnet, Litjevatnet og Sjursheimvatnet i Håkvikdalen og Skamdalsvatnet og Lillevatnet i Skamdalen) og de elvestrekningene som får redusert eller øka sin naturlige eller nåværende vassføring (Skamdalselva/Lakselva og Storelva m/tilløpsbekker).

(15)

5 Områdebeskrivelse

Det vises til rapport fra Ecofact.

6 Verdivurdering

Verdivurdering av influensområdet og de enkelte delfeltene fremgår av tabell 6, og tar utgangspunkt i beskrivelser og konklusjoner i fremlagte rapporter.

6.1 Håkvikdalen Nervatnet

Prøvefiske i innsjøen har vist at røya dominerer systemet, med en overtallig og middels tett bestand (Halvorsen 2000). Årlig lengdetilvekst var middels god (3.8 cm/år), men vekstkurven viste en rask stagnasjon når fisken ble eldre enn 3-4 år. Størrelsen ved kjønnsmodning gjenspeiler denne stagnasjonen, og inntrer ved lengder om kring 18-20 cm. All røye var hvit i kjøttet, men frie for bendelmark. Røyebestanden har trolig liten verdi i sportsfiskesammenheng.

Ørretbestanden var tynn, og veksten var noe over middels god (4,3 cm/år). Ørretfangsten viste en noe skeiv lengdefordeling, med svært lite småfisk. I tillegg var andelen av kjønnsmoden fisk svært høy og kjønnsforfordelinga svært skeivfordelt mot hannfisk. Ørretmaterialet besto av bare 28 fisk, og sett i lys av noe merkelig bestandssammensetning anses det ikke å være grunnlag for å konkludere sikkert om status for ørreten i Nervatnet.

Det er ikke gjort registreringer i Nervatnet som tilsier at fiskesamfunnet har annet en lokal verdi.

Storvatnet

Innsjøen har bestander av ørret og røye. Halvorsen (2000) og Halvorsen & Jørgensen (2009) har omtalt ørretbestanden som relativt hurtigvoksende og kjønnsmodning inntrer seint. Innsjøen har en del ørret som blir store, og det er rapportert om fangster av ørret større enn fem kg. Fisken beskrives i stor grad å være hvit i kjøttet, men skal være fri for bendelmark. Ut fra resultatene av de to prøvefiskene ble det ikke fanga fisk (en i 2007) eldre enn 5 år eller større enn 30 cm, noe som indikerer at det er en svært lav andel av ørretbestanden som blir store. Mangelen av kjønnsmodne hofisk i fangstene begge årene kan tilsi relativt hard beskatning på den store fisken i innsjøen. Ut fra fangst per garnnatt (5,7 ørret/100m² garn/natt) må ørretbestanden i tillegg beskrives som relativt tynn.

Røyebestanden er ved begge prøvefiskene beskrevet som overtallig (i 1999) eller svakt overtallig (i 2007). Ut fra prøvefiskeresultatene kan det virke som om røyebestanden er i bedring i og med at røya vokste bedre og kjønnsmodna noe seinere i 2007 enn i 1999. Begge årene mangler imidlertid små og ung røye i fangstene, og det kan virke som om prøvefiske ikke har fanget opp de viktigste leveområdene for ung røye. Den reelle tettheten av røye er derfor trolig noe høyere enn prøvefiskeresultatene tilsier. Røyebestanden har uansett relativt liten verdi i sporsfiskesammenheng.

Det er røya som er mest tallrik i Storvatnet, men ørreten dominerer i strandsonen. Selv om røyebestanden er overtallig/overbefolka er tettheten (8,1 røye per garnnatt) relativt lav, noe den også er hos ørret (5,7 ørret per garnnatt). Den lave totale fisketettheten gjenspeiler at innsjøen er betydelig regulert. En storvokst, om enn tynn, ørretbestand tilsier at verdivurderinga av fiskesamfunnet blir lokalt viktig.

(16)

Elv mellom Litjevatnet og Storvatnet

Øvre del av elva renner kun et kort stykke før et fossestryk trolig er et vandringshinder for fisk. Elva ovenfor fossen har trolig lite potensial som gyte- og oppvekstområde for fisk i Litjevatnet. Nedenfor fossen er elva relativt stri, har trolig kun betydning som gyteområde og ikke som oppvekstområde for fisk i Storvatnet. Småbekker rundt innsjøen antas også å ha betydning for rekrutteringa til innsjøen.

Elva har med andre ord noe begrensa betydning for fiskebestandene i vassdraget, og har derfor kun lav lokal verdi.

Litjevatnet

Det er ikke gjennomført prøvefiske i Litjevatnet etter gjeldende standard for prøvefiske i og med at det kun er fiska med en ”Jensen-serie” (Halvorsen & Jørgensen 2009). Imidlertid er den utførte undersøkelsen tilstrekkelig til å dokumentere at det kun er ørret i innsjøen, at kjønnsmodning inntrer ved lengder større enn 30 cm, at årlig gjennomsnittlig lengdetilvekst var middels god (3,5 cm/år) og at ørreten i hovedsak var hvit i kjøttet men fri for bendelmark. Tettheten av fisk i innsjøen er noe vanskelig å vurdere på grunn av undersøkelsesmetodikken. Ungfisk er i liten grad registrert, og bruken av kun standardgarn gjør at fangst per garnnatt blir vanskelig å sammenligne med andre undersøkelser i området. Resultatene tilsier imidlertid at bestanden trolig er relativt tett.

Fiskebestanden i Litjevatnet vurderes å ha kun lokal verdi.

Sjursheimvatnet

I likhet med Litjevatnet er det ikke gjennomført prøvefiske etter gjeldende standard. Også i Sjursheimvatn var det kun ørret, og fisketettheten var relativt lik i de to innsjøene. Veksten var med 4cm/år noe høyere enn i Litjevatnet, og fisken kjønnsmodner om lag ved samme lengder i begge innsjøene. Ørreten i Sjursheimvatnet var av noe bedre kvalitet enn i Litjevatnet. Ørret av brukbar kvalitet og innslag av en del store individer kan tilsi at bestanden representerer en lokalt viktig verdi.

Storelva

Storelva er tilgjengelig for fisk om lag 1,5 km ovenfor Sjursheimvatnet, og selv om fisketettheten er lav er elva viktig som gyte- og rekrutteringsområde for ørreten i Sjursheimvatnet og Litjevatnet. Den lave fisketettheten har i hovedsak sammenheng med massetransport som tetter hulrommene i bunnsubstratet og dermed reduserer antall gjemmeplasser/standplasser for fisk. Elva har lokal verdi.

6.2 Skamdaldalen Skamdals-/Lakselva

Ungfiskregistreringer og bonitering ble gjennomført i perioden 1995-1999 (Øksenberg 1999, 2000).

Boniteringa viste at kun en strekning på om lag en km mellom Skamdalsvatnet og Lillevatnet kan vurderes som dårlig til godt oppvekstområde for ungfisk, mens resten av elva ble vurdert å være dårlig eller uegna som leveområde for ungfisk. Elva omtales generelt som stri og ensarta, mens sideelvene beskrives som mer varierte og i større grad tilbyr gode til meget gode leveområder for ungsfisk. Laksunger ble kun påvist nedenfor laksetrappa, og gjennomsnittlig tetthet av laksunger var 4,2 ind. eldre enn 0+ per 100 m². Ørret ble påvist i hele elvesystemet, og den gjennomsnittlige tettheten av eldre (>0+) ørretunger var 10 ind./100 m².

Elva har den første km etter Skamdalsvatnet et fall på 2,4 % og beskrives som vel stri, og det er noe uklart om denne strekninga har vandringshindre for anadrom fisk. Det er utført tiltak for å lette fiskevandringen i et lite stryk ved Myrmoen. Deretter går elva over en 1-1,5 km lang strekning med 1

% fall og beskrives som dårlig for ungfisk, men å tilby gode gytemuligheter. Lillevatnet er mer en grunn utvidelse av elva enn en reell innsjø, og har kun en dypål langs nordsiden som tilbyr noe skjul for fisk. Etter Lillevatnet går elva over i et fosseparti med 6.6 % fall hvor det er bygd to fisketrapper.

(17)

Bygginga av fisketrappa i 1993 har medført en nyetablering av sjøørret ovenfor fossepartiet, og ved bruk av en mekanisk fisketeller og de siste årene også videovervåking, er det registrert en økende sjøørretbestand ovenfor fossene (tabell 6).

Det er noe uklart om elva ovenfor trappa har et produksjonspotensial som gir rom for dagens størrelse på sjøørretbestanden, eller om deler av sjøørreten også har opprinnelse fra Skamdalsvatnet.

Nedenfor fisketrappene har elva relativt stort fall, og betegnes som relativt stri. Hovedelva tar inn flere sidebekker som ikke påvirkes av den planlagte overføringa av Tverrelva. I henhold til fangststatistikk for elva har det blitt fanga opp mot 30 sjøørret i elva i de beste årene (tabell 7). Ved vurdering av fiskesamfunnet i elva er det viktig å ta med i betraktning at bestanden av anadrom fisk ennå må betraktes å være under oppbygging, og at potensialet for sjøørretbestanden trolig ikke er nådd i dag. Fisketrappa vurderes å være grunnlaget for sjøørretbestanden i vassdraget. Ut fra rådende bestandssituasjon og potensialet for fremtidig bestandsøkning vurderes verdien av fiskesamfunnet i elva som regionalt viktig.

Tabell 6 Oversikt over antall fisk registrert gjennom fisketrappa i årene 1999-2009. Registreringer for 2010 mangler på grunn av utstyrssvikt. (Tallene er henta fra Narvik og omegn jff’s hjemmeside).

År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Antall fisk 25 50 85 100 132 180 190 319 215 181 154

Tabell 7 Oversikt over antall fisk fanga ved sportfiske i Lakselva i årene 200-2010. (Tallene er henta fra www.fangstrapp.no).

År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Antall fisk 25 28 9 7 15 11 4 18 8 6 20

Lillevatnet

Det foreligger ikke opplysninger om fisk fra Lillevatnet. Narvik og omegn jff opplyser imidlertid at det årlig pågår gyting av sjøørret i dypålen i øverenden av Lillevatnet (Tommy Dahl, pers.medd.).

Skamdalsvatnet

Innsjøen har bestander av både ørret og røye, som samla sett opptrer i om lag like tettheter (Halvorsen & Jørgensen 2009). Mens ørretbestanden omtales som bra, karakteriseres røyebestanden som overtallig. Ørret dominerer klart i strandsonen, mens røya i all hovedsak utnytter de dypere delene av innsjøen.

Ørreten kjønnsmodnet ved lengder om kring 24-26 cm, veksten var middels god (3.1 cm/år) og individer større enn 25-26 cm hadde lys rød kjøttfarge. En del ørret blir relativt store og ørretbestanden representerer trolig et relativt attraktivt sportsfiske. Røya kjønnsmodnet ved lengder om kring 18-20 cm og vokste noe raskere enn ørreten. Til tross for tidlig kjønnsmodning stagnerer ikke veksten hos røya, men det var allikevel trolig få store røyer i innsjøen. Noe merkelig sammenheng mellom kjønnsmodning og vekstmønster, samt lite ungfisk i røyematerialet kan ha sammenheng med garnsammensetningen i undersøkelsen. Selv om det trolig ikke er mange større røyer i innsjøen har hadde røye fin kvalitet, og vurderes å representere en helt grei sportsfiskeressurs. Fiskesamfunnet i Skamdalsvatnet vurderes som en lokalt viktig verdi.

Tverrelva

Ved elektrofiske i elva ble det kun fanga en ørret (Halvorsen & Jørgensen 2009). Elva deler seg i fem små løp før utløpet i innsjøen, og det er kun i de nedre 50 m av noen av disse det finnes et lite potensial i oppvekstsammenheng. I det største elveløpet er et visst potensial for gyting. Ørretyngel

(18)

klekka i Tverrelva anses i all hovedsak å måtte utnytte innsjøen som oppvekstområde. Elva har lokal verdi som ett av gyteområdene for ørretbestanden i Skamdalsvatnet.

Innløpselv, Skamdalsbotn

Det ble ikke påvist fisk i elva under elektrofiske. Elva vurderes imidlertid å ha store arealer med godt gytesubstrat. Mangelen på brukbare oppvekstområder innebærer at yngelen forlater elva tidlig. Elva har lokal verdi som gyteområde for ørretbestanden i Skamdalsvatnet.

Utløpsosen fra Skamdalsvatnet

Utløpsoset og starten på Skamdalselva har et større gyteområde, men også her antas yngelen å måtte bruke innsjøen som oppvekstområde. Utløpsoset har lokal verdi som gyteområde for ørretbestanden i Skamdalsvatnet.

(19)

Tabell 8 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet.

Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi

Nervatnet

Det er både ørret og røye i innsjøen. Røyebestanden er middels tett men overtallig. Ørretbestanden er tynn, og består i hovedsak av relativt små og kjønnsmoden fisk. Fiskesamfunnet antas å ha kun lav lokal verdi.

Liten verdi L M S I---I---I ▲

Storvatnet

Det er både ørret og røye i innsjøen. Generelt lav fisketetthet gjenspeiler at innsjøen er betydelig regulert. Røyebestanden er tiltross for å ikke være tallrik noe overbefolka og har liten verdi i sportfiskesammenheng. Ørretbestanden er tynn men storvokst, og har lokalt stor verdi.

Liten/middels verdi L M S I---I---I ▲

Elva mellom Litjevatnet og Storvatnet

Elva er stri, og beskrives å ha lav betydning for rekrutteringen av fisk til innsjøene.

Litjevatnet

Det er kun ørret i innsjøen. Bestanden er relativt tett, fisken er hvit i kjøttet og det er trolig få store fisk i bestanden.

Ørretbestanden vurderes kun til å være av lokal verdi.

Sjursheimvatnet

Det er kun ørret i innsjøen. Bestanden er trolig relativt tett, men fisken har brukbar kvalitet, vokser greit og en del ørret blir relativt stor. Ørretbestanden vurderes som lokalt viktig.

Storelva

Storelva har lave tettheter av fisk, og massetransport trekkes frem som et problem i elva. Imidlertid anses elva som viktig for rekrutteringa av ørret til Sjursheimvatnet

Håkvikdalen-samla

Fiskesamfunnet i Håkvikdalen er av lokal verdi, og består generelt av overtallige røyebestander og relativt tynne men fine ørretbestander.

Skamdals-/Lakselva

Skamdalselva/Lakselva har bestander av anadrom fisk, i form av en svært tynn forekomst av laks, og en foreløpig liten bestand av sjøørret. Elva generelt beskrives som stri, og med gjennomgående lavt produksjonspotensial. Sjøørretbestanden er ikke stor, men må fortsatt betegnes som under oppbygging.

Relativt stor gjennomsnittsstørrelse tilsier at gytebiomassen av sjøørret er relativt bra. Sjøørretbestanden har regional verdi.

Middels verdi L M S I---I---I ▲

Lillevatnet

Foreligger ikke opplysninger/undersøkelser om fiske- forekomster, men det er gitt lokale opplysninger om noe gyteaktivitet øverst i vatnet i overgangen mellom elv/innsjø.

Skamdalsvatnet

Det er både ørret og røye i innsjøen. Ørretbestanden har grei kvalitet, og bestanden har en del store individer.

Røyebestanden er overtallig, men selv om fisken gjennomgående er relativt små er kvaliteten bra.

Fiskebestandene vurderes som lokalt viktige.

Middels/liten verdi L M S I---I---I ▲

Tverrelva

Elva har liten betydning som oppvekstområde for ungfisk, og har kun begrensa betyding som gyteområde for ørretbestanden i Skamdalsvatnet.

Innløpselv og utløpsos i Skamdalsvatnet

Både innløpselva og starten på utløpselva fra Skamdalsvatnet har betydning som viktige gyteområder for ørretbestanden i innsjøen.

Skamdalen

Ørret- og røyebestanden i Skamdalsvatnet har lokal verdi.

Forekomsten av anadrom fisk (sjøørret) i Skamdalselva/Lakselva har regional verdi og kan på sikt representere en større verdi enn i dag gjennom oppbygging av sjøørretbestanden. Verdien av Skamdalselva/Lakselva blir styrende for den samla verdivurderinga for influensområdet.

Middels verdi L M S I---I---I ▲

(20)

7 Konsekvenser

7.1 Omfang og konsekvensvurdering

I henhold til kapitel 6 – Verdivurdering er de største verdiene innenfor fagtema ”Fisk og ferskvannsbiologi” knyttet til Skamdalen og Skamdals-/Lakselva spesielt. Overføring av Tverrdalselva og utnyttelsen av overføringa i Håkvikdalen er beskrvet gjennom et hovedalternativ og åtte alternativer. Felles for alle utbyggingsalternativene er inngrepene og virkningene i Skamdalen, mens inngrep og virkninger i Håkvikdalen avhenger av utbyggingsalternativet. Siden de største verdiene er knyttet til Skamdalen, blir omfang og konsekvensvurdering dominert av vurderingene fra Skamdalen. For best mulig å belyse forskjellene mellom de ulike utbyggingsalternativene avgir vi en konsekvensvurdering for Skamdalen (som er lik for alle alternativer) og en for hvert utbyggingsalternativ i Håkvikdalen.

7. 2 0-alternativet

0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestandene i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig.

7. 3 Skamdalen Omfang:

Overføringa av Tverrdalselva innebærer at restvannføringa i elva blir 25 % i et middels år. Elva har relativt liten betydning for fiskesamfunnet i Skamdalsvatnet, og selv om restvannføringa blir lav og klart vil påvirke produksjonen i elva er omfanget lokalt i elva lite. Beregningene viser at vannstanden i Skamdalsvatnet reduseres 13 cm i juni og 8 cm i oktober. Denne endringa anses ikke å få målbare effekter for fiskesamfunnet i innsjøen eller i innløpselva.

Vannføringa ut av Skamdalsvatnet er beregna redusert med inntil 35 % (redusert månedsmiddel i august), avtagende til inntil 23 og 20 % i Lakselva ved hhv. samløp Stublielva og nedenfor Mølnelva.

Med tanke på gyte- og oppvekstpotensialet i elva vil vannføringsreduksjonen medføre noe redusert vanndekt areal (anslagsvis 13-20 %) og noe lavere vannhastighet (anslagsvis 12-17 %). Elva beskrives generelt som stri. Redusert vannhastighet vil utenom lavvannssituasjoner trolig ha en positiv effekt for ungfiskproduksjonen, og kan dermed i noe omfang bidra til å minske de negative effektene av redusert vanndekt areal. Ved vannføringer større enn om lag 10 m³/s vurderes elva generelt å bli "ugunstig stri" (jfr figur 8), og en reduksjon i varigheten av store vannføringer vurderes som positivt for ungfiskproduksjonen i elva. Bortføring av deler av Tverrdalselva vil trolig bidra til en generell temperaturøkning i Skamdalselva, som kan resultere i noe raskere vekst, noe som også kan kompensere noe for negative effekter av redusert vanndekt areal. Det vil imidlertid primært være økt varighet av lavvannssituasjoner som best vil beskrive produksjonsbegrensninger som følge av overføringa av Tverrdalselva og redusert vanndekt areal. I øvre del av Skamdalselva vil varigheten av hver vannføringssituasjon endres med om lag 10 %, det vil si at varigheter av vannføringer under en gitt verdi vil øke med 10 %. I nedre del av elva reduseres denne endringa til om lag 5 %. Med utgangspunkt i et normalår ligger endringene som følge av overføring av Tverrdalselva innenfor utfallsrommet for vannføringer i tørre år. De største negative, målbare effektene av overføringa vil følgelig opptre i tørre år. Det er imidlertid viktig å ta med at det blir påplagt å etablere en tappeluke i inntaketi Tverrdalselva, som vil åpnes ved de laveste vannføringene å således påvirkes ikke de

"absolutte" lavvannsføringene i elva. Ut fra en samla vurdering, der antatt positive og negative virkninger er veid mot hverandre, antas effekten av redusert vannføring å være middels til lite negativ, og omfang av overføringa med tanke på forholdene for gyting og oppvekst av ungfisk vurderes derfor til middels/lite negativ.

(21)

Figur 8 Bilder oppe tatt nedstrøms Bru 2 ved 2,5 m³/s (til venstre) og 11 m³/s(til høyre). Bilder nede tatt oppstrøms Skibruene ved 3,7 m³/s og 11,5 m³/s.

Opprettholdelse av fiskens frie vandring, og fisketrapper som fungerer på dagens nivå er svært viktig for å unngå negative effekter av overføringa. Ut fra de beregninger som foreligger vil ikke vannføringa gjennom trappa reduseres i og med at det til en hver tid vil være langt mer (>2x) vann tilgjengelig enn slukeevnen i det dykka inntaket til fisketrappa. Vi er gjort oppmerksom på at de nedre kamrene av fisketrappa får tilført ekstra vann, og at denne tilførselen anses som viktig for å lokke fisken inn i trappa (Arvid Gabrielsen og Tommy Dahl, pers.medd.). Det er i tillegg opplyst at den bearbeida fiskepassasjen i stryket rett nedstrøms utløpet av fisketrappa antas å være et kritisk punkt som kan bli et vandringshinder i større deler av sesongen etter en vannføringsreduksjon. Vi legger imidlertid til grunn for vurderinga av omfang at det gjennom avbøtende tiltak sørges for å opprettholde funksjonen av fisketrapper på dagens nivå, og at fiskens vandringsmuligheter ikke berøres av overføringa.

I---I---I---I---I ▲

Konsekvensvurdering:

Med utgangspunkt i samla verdivurdering for Skamdalen og verdivurdering for den enkelte lokalitet og middels negativt omfang blir konsekvensvurderingen for hovedalternativet som følger :

Middels negativ konsekvens ( - - )

(22)

7. 4 Håkvikdalen 7.4.1 Hovedalternativet Omfang:

Overføringa av Tverrdalselva øker vannføringa i Håkvikdalen (målt i Storelva) med 121 % på årsbasis, og vil i perioden juni-oktober representere en økt vannføring på 106-150 % per måned.

Ved en utbygging etter hovedalternativet slippes det overførte vannet ut i øvre del av Storelva gjennom Sjursheim kraftverk om lag 1,5 km ovenfor Sjursheimvatnet. Dette innebærer at det meste av den produktive delen av Storelva påvirkes. Gjennom undersøkelsene i elva er det påpekt at elva er svært stri og at massetransport er et problem i elva under naturlig vannføring, og dette problemet vil øke i takt med økende vannføring. Elva er beskrevet å ha betydning som det viktigste rekrutteringsområde for ørreten i Sjursheimvatnet og isolert for Storelva vil omfanget være stort negativt.

Den økte vannføringa vil ikke ha samme omfang i de øvrige elvestrekningene i og med at massetransport ikke er et problem. Den kraftige økningen i vannføring vil imidlertid gjøre elvene striere og omfanget for øvrige elvestrekninger vurderes til stort/middels negativt.

Overføringa av relativt kaldt vann fra kote 620 i Tverrdalselva er beregna å gi en generell temperatursenking på 0,5-1 grad i Storelva og videre nedover vassdraget. Dette vil teoretisk kunne redusere veksthastigheten til ørreten noe, men ikke nødvendigvis i et omfang som påvirker størrelse ved kjønnsmodning eller størrelsessammensetninga i bestanden i nevneverdig grad. Dårligere oppvekstvilkår i elvene vil medføre lavere rekruttering av ørret inn i Sjursheimvatnet og Litjevatnet, og lavere fisketetthet kan trolig langt på vei oppveie eventuelle effekter av lavere temperatur på veksthastigheten til ørreten. Imidlertid kan fiskebestandene bli svært tynne, og omfanget i Sjursheimvatnet og Litjevatnet vurderes som middels/stor negativt.

Økt og/eller tidligere fylling i Storvatnet kan bidra til økt gytesuksess hos røya, og medføre økt rekruttering til bestanden som allerede beskrives som overtallig. I tillegg kan en generell senking i temperaturen være positivt for røya, og i sum kan dette og økt rekruttering (styrka gytesuksess) dreie konkurranseforholdet mellom ørreten og røya mer i røyas favør enn hva som er tilfelle i dag.

Økt magasinfylling og eventuell reduksjon i tørrlegging av strandsonen kan tenkes å påvirke bunndyrproduksjonen i positiv retning. Dette er imidlertid betinga av kjøremønster i kraftverkene, og kan vanskelig tas hensyn til med mindre manøvreringsreglementet for Storvatnet justeres ifbm konsesjonsbehandling/revisjon. Ved etablering av kraftverk ved Nervatnet vil trolig ønske om størst mulig fallhøyde påvirke kjøremønster og fylling i Storvatnet slik at vatnet holdes mer oppfylt enn tidligere. Generelt er det ørretbestanden som representerer den største verdien i Storvatnet, og dersom virkningene av overføringa av vann er konkurransedreiende i favør av røya vurderes omfang i Storvatnet å være middels negativ.

Virkningene i Nervatnet vurderes å kun være eventuelle effekter av lavere temperaturer. Siden røya allerede klart dominerer fiskesamfunnet vurderes omfanget til lite negativt.

En samla vurdering av omfang i Håkvikdalen ved en utbygging etter hovedalternativet blir middels negativ.

I---I---I---I---I ▲

(23)

Med utgangspunkt i samla verdivurdering for Håkvikdalen og verdivurdering for den enkelte lokalitet og middels negativt omfang blir konsekvensvurderingen for hovedalternativet som følger :

Middels/lite negativ konsekvens ( - - / -)

7.4.2 Alternativ A1 Omfang:

Alternativet skiller seg fra hovedalternativet ved at kraftverket er trukket ned til Sjurheimvatnet og at nedre del av Storelva kun sikres vann gjennom en minstevannføring (5 percentil) etter at kraftverket tar inn vann fra Storelva på kote 400. I forhold til hovedalternativet vil negative effekter av at nedre del av elva kun har en minstevannføring trolig være sammenlignbare med effektene av den kraftige økinga forbundet med hovedalternativet, og omfanget i Storelva vurderes til stort negativt. Totalt for Håkvikdalen blir omfanget tilnærma uendra.

I---I---I---I---I ▲

Med utgangspunkt i samla verdivurdering for Håkvikdalen og verdivurdering for den enkelte lokalitet og middels negativt omfang blir konsekvensvurderingen for alternativ A1 som følger :

Middels negativ konsekvens ( - - )

7.4.3 Alternativ A2 Omfang:

Alternativet innebærer at vannet slippes fra overføringstunnelen og ut i øvre del av Storelva, og utnyttes ikke i et kraftverk på veien mot Sjursheimvatnet. Alternativet får samme omfang i Storelva som hovedalternativet.

Alternativet vil ikke gi endringer i konsekvensvurdering i forhold til hovedalternativet.

7.4.4 Alternativ A2-2 Omfang:

Alternativet vil ikke gi endringer i omfang i forhold til alternativ A2 eller hovedalternativet..

(24)

Alternativet vil ikke gi endringer i konsekvensvurdering i forhold til alternativ A2 eller hovedalternativet.

7.4.5 Alternativ B1 Omfang:

I motsetning til hovedalternativet innebærer B1 at Storelva ikke berøres av overføringa, og at overføringa kun får virkning fra Sjursheimvatnet og nedover. Omfanget for Håkvikdalen reduseres dermed noe og blir middels negativt.

I---I---I---I---I ▲

Med utgangspunkt i samla verdivurdering for Håkvikdalen og verdivurdering for den enkelte lokalitet og middels negativt omfang blir konsekvensvurderingen for alternativ B1 som følger :

Middels/lite negativ konsekvens ( - - / - )

7.4.6 Alternativ B2 Omfang:

Alternativet skiller seg fra B1 kun ved å ta inn bekkene i Middagsskradet på overføringstunnelen.

Bekkene vil kun ha restvannføring i form av slipp av minstevannføring (5 percentil), og vil redusere vannføringa i Storelva med om lag 50 % nedenfor samløpet. Bekkene har relativt korte strekninger som ikke går med svært stort fall, og bekkene antas å ha liten verdi for fisk. Effekten i Storelva av at bekkene tas inn på overføringstunnelen anses som liten, i og med at elva her i utgangspunktet beskrives som noe stri. Omfanget av alternativ B2 anses i praksis ikke å avvike fra alternativ B1

Alternativet vil ikke gi endringer i konsekvensvurdering i forhold til alternativ B1

7.4.7 Alternativ C1 Omfang:

Alternativet innebærer at overføringstunnelen føres på nord- og vestsiden av Håkvikdalen, og at kraftverket plasseres ved Storvatnet. Influensområdet i Håkvikdalen reduseres dermed, og overføringa vil kun få effekter fra Storvatnet og nedover vassdraget. Omfanget av alternativ C1 vurderes til å være lite/middels negativt.

I---I---I---I---I ▲

(25)

Med utgangspunkt i samla verdivurdering for Håkvikdalen og verdivurdering for den enkelte lokalitet og lite/middels negativt omfang blir konsekvensvurderingen for alternativ C1 som følger :

lite/middels negativ konsekvens ( - / - - )

7.4.8 Alternativ C2-1 Omfang:

Alternativet innebærer at kraftverket plasseres ved Storvatnet, og overførigstunnelen tar inn vann fra bekkene i Middagsskardet. Utover redusert vannføring fra bekkene i Middagsskardet (50 % reduksjon i Storelva etter samløp) vil ikke alternativet berøre områdene ovenfor Storvatnet. Effekten i Storelva av at bekkene tas inn på overføringstunnelen anses som liten, i og med at elva her i utgangspunktet beskrives som noe stri. Redusert tilførsel fra bekkene til Storelva antas å ha lav negativ effekt for fiskeproduksjonen i elva. Omfanget vurderes å være tlnærma likt med alternativ C1.

Alternativet vil ikke gi endringer i konsekvensvurdering i forhold til alternativ C1

7.4.9 Alternativ C2-2 Omfang:

Alternativet skiller seg fra C2-1 kun ved at bekkene i Middagsskardet ikke tas med. Omfanget vurderes derfor å være likt med C1.

Alternativet vil ikke gi endringer i konsekvensvurdering i forhold til alternativ C1 og C2-1

(26)

8 Oppsummering

Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet i) Verdivurdering Tverrdalselva, som har utløp i Skamdalsvatnet, vil blir fraført 75 % av vannnføringa.

Virkningene i Skamdalsvatnet vil bli små, men vannføringen i Skamdals-/Lakselva vil bli redusert med 28 % øverst avtagende til 16 % ved Mølnelva. Skamdalsvatnet har bestander av ørret og røye, og begge artene representerer en fin fiskeressurs.

Gjennom etablering av fisketrapp i elva er sjøørretbestanden i elva under oppbygging, og kan på sikt bli en viktig ressurs.

Skamdalen Liten Middels Stor I--- -- --I---- ---- ----I ▲

Sjursheimvatnet og Litjevatnet har begge relativt tette bestander av ørret som begge er av lokal verdi. Noe bedre fiskekvalitet i Sjursheimvatnet hever verdien her noe.

Storvatnet hr forholdsvis tynne bestander av både ørret og røye. Røyebestanden er noe overtallig (småvokst og dårlig kvalitet), mens ørreten er relativt storvokst.

Fiskesamfunnet i Storvatnet er lokalt viktig. Nervatnet har en relativt tett, overtallig røyebestand og en svært tynn ørretbestand. Verdien her er lav (lokal verdi).

Håkvikdalen Liten Middels Stor I--- -- --I---- ---- ----I ▲

Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende

Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk basert på tidligere undersøkelser i Håkvikvassdraget og Beisfjordvassdraget.

Datagrunnlaget er generelt godt, med unntak for Skamdalselva/Lakselva der grunnlaget er mindre tilfredsstillende

2 – Godt (Håkvikdalen og Skamdalsvatnet) 2/3- Godt/middels godt (Skamdals-/lakselva)

Konsekvensvurdering

ii) Omfang og konsekvensvurdering iii) Samlet vurdering

Skamdalen - alle alternativ

Overføring av 75 % av vannføringa i Tverrdalselva medfører en vannføringsreduksjon på 28 % ut av Skamdalsvatnet. Redusert vannføring i Skamdalselva reduserer produksjonspotensialet for laksefisk noe. Gjennom avbøtende tiltak forutsettes vandringsmulighetene for fisk opprettholdt på dagens nivå.

Omfang

Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I---I---I---I---I ▲

Middels negativ (- -)

Håkvikdalen Hovedalternativ

Overføringstunnelen går dirkete til kraftverk plassert om lag 1,5 km ovenfor Sjursheimvatnet. Vannføringa øker betydelig i elvene nedenfor kraftverket.

Omfang

Middels negativ ( - -)

Håkvikdalen Alternativ A1

Overføringstunnelen har utløp i øvre del av Storelva og vannet følger naturlig elveløp ned til kote 400 der overført og naturlig vannføring tas inn i rørgate ned til kraftverk ved Sjursheimvatnet. Alternativet innebærer kraftig redusert vannføring i Storelva under kote 400.

Omfang

Middels negativt (--)

Håkvikdalen Alternativ A2

Overføringstunnelen har utløp i øvre del av Storelva, og det etableres ikke kraftverk ved Sjursheimvatnet eller Storvatnet.

Omfang som hovedalternativet

Som hvd.alt

Håkvikdalen Alternativ B1

Overføringstunnelen og rør i grøft går helt frem til kraftverk ved Sjursheimvatnet. Storelva berøres ikke av dette alternativet

Omfang

Middels/lite negativ (--/-)

Håkvikdalen

Alternativ B2 Samme som B1 men overføringstunnelen tar inn bekkene i Middagsskardet.

Omfang som B1

Som B1

(27)

Håkvikdalen Alternativ C1

Overføringstunnelen går helt til kraftverk plassert på øst-siden av Storvatnet, og områdene ovenfor Storvatnet berøres ikke.

Omfang

Lite/middels negativ (-/--)

Håkvikdalen

Alternativ C2-1 Overføringstunnelen går helt til kraftverk plassert på vest-siden av Storvatnet, og områdene ovenfor Storvatnet berøres ikke utover at bekker i Middagsskardet tas inn på overføringstunnelen.

Omfang som C1

Som C1

Håkvikdalen Alternativ C2-2

Samme som C2-1, men bekkene i Middagsskardet tas ikke med.

Omfang som C1 og C2-1 Som C1 og C2-1

9 Avbøtende tiltak

Vurdering av omfang og konsekvens i Skamdals-/Lakselva har forutsatt at fiskens vandringsmuligheter blir opprettholdt på dagens nivå. Dette betinger imidlertid at det i forbindelse med konsesjonsbehandlinga utføres en gjennomgang av kritiske partier langs elva og at det utarbeides en plan for avbøtende tiltak som inngår i konsesjonsbetingelsene. Dette arbeidet foreslås gjennomført sommeren 2011.

I anleggsfasen vil grunnarbeid (etablering av bekkeinntak i Tverrdalselva, Storelva og bekker i Middagsskardet) trolig medføre små og kortvarige økninger i løsmassetransporten nedover i vassdragene. Det vurderes imidlertid i utgangspunktet ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak for å motvirke slik løsmassetransport. Der hvor naturlige forhold muliggjør etablering av midlertidige sedimentasjonsbasseng bør slike anlegges.

I Håkvikdalen vil økning i vannføring medføre at allerede strie elvestrekninger blir enda striere.

Mulighetene for avbøtende tiltak som senker vannhastigheten og skaper mer skjul er ikke utreda, men kan trolig avbøte de negative virkningene av øka vannføring i nedre del av Storelva noe.

Liknende tiltak vurderes ikke som hensiktsmessige i elva mellom Sjursheimvatnet og Litjevatnet og mellom Litjevatnet og Storvatnet. Eventuelle behov for tiltak i Storelva bør imidlertid avklares gjennom et prøvefiske i Sjursheimvatnet 2-3 år etter utbygginga.

Den økte vannføringa gjennom Storvatnet kan styrke rekrutteringspotensialet for røya i innsjøen.

Bestanden er i dag overtallig og økt rekrutteringspotensial vil kunne forverre denne tilstanden. Det er noe usikkert hvordan de endra forholdene i innsjøen vil påvirke ørreten. Prøvefiske 3-5 år etter utbygging vil belyse dette, og tynning av røyebestanden (teinefiske) kan være et aktuelt tiltak for å avbøte eventuell forverring av røyebestanden.

I Skamdalselva vil redusert vanndekt areal kunne innebære noe tapt produksjonspotensial for laksefisk. Elva beskrives som generelt noe stri og følgelig lavproduktiv, og tiltak som reduserer vannhastigheten kan motvirke negative effekter av tapt vanndekt areal. Mulighetene for slike tiltak er ikke utreda.