• No results found

VURDERING» HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "VURDERING» HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon

Inga Hesseberg Byrne

« VURDERING»

I ndividuelt:

Noter de 3 første orda du tenker på

G ruppe:

Del med to andre

P lenum:

Dele: Like/ulike ideer

(2)

ORD FOR DAGEN

Lærere skaper ikke læring,

Det er innlærere som skaper læring.

Lærere skaper forhold som gjør at innlærere kan lære.

Wiliam (2006, min oversettelse)

TEMA

Prosessorientert skriving Vurdering for læring

Vurdering av skriftlige tekster

(3)

SKRIVING - EN GRUNNLEGGENDE FERDIGHET

Å skrive vil si:

å kunne ytre seg på en forståelig og hensiktsmessig måte om ulike emner

å kommunisere med andre Skriving:

et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring

Lære å skrive Skrive for å lære

(Udir, 2012)

SKRIVING – FERDIGHETSOMRÅDER

Planlegge og bearbeide Utforme

Kommunisere

Reflektere og vurdere

(Udir, 2012)

(4)

SKRIVESTRATEGIER

En metastudie om skriveopplæring viser at undervisning i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes skrivekompetanse

(Writing Next, Graham og Perin, 2007)

SNAKK SAMMEN

AKKURAT NÅ:

Hva er dine gleder og utfordringer når det gjelder

skriveopplæring og vurdering av skriving?

(5)

PROSSESSORIENTERT SKRIVING

Skriving – en syklisk og rekursiv prosess Skriveren trenger kjennskap til

PROSESS +

PRODUKT

Deltakere

Lærer

Lese egen tekst kritisk

Bruke

tilbakemeldinger

Egenvurdering

Korrekturlesing

Eksplisitt undervisning

Forstå oppgava

Ide-myldring

Planlegging

Sluttvurdering

Publisering

Presentasjon Førskriving

Respons Revisjon

Skrive utkast Levere

tekst

(6)

2. Ideer

Skrive 3.

utkast

Respons 4.

grupper Revisjon5.

Lærer/ 6.

selveval uering Endelig 7.

tekst (?) Presenta8.

SKRIVEPROSESSEN

sjon

DELTAKERSTEMME - SKRIVEPROSESSEN

Det vi har gjort her har vært som å kjøre gjennom ei

rundkjøring flere ganger – og for hver runde så føler jeg at noe nytt har blitt tilført.

Spontan deltakerrespons etter dag 3, Nivå 1

(7)

LÆREREN -

STILLASBYGGER

Bevisstgjøring om skriveprosesser og tekststruktur

Se til at elevene har noe å skrive om Bruke modelltekster

Dra elevene med i gruppe- og vurderingsarbeid

Gi veiledning og respons underveis Skape godt læringsmiljø

GODE SKRIVERE:

Leser mye ( inspirasjon, bevisstgjøring av sjangertrekk)

Skriver mye (øving)

Kjenner til at skriving er en prosess

Reviderer tekstene sine

(8)

SKRIVING I DET EUROPEISKE RAMMEVERKET

B2 Kan skrive klare, detaljerte tekster om en rekke emner knyttet til hennes/hans interesseområde og kan sammenfatte og vurdere informasjon og argumenter fra en rekke kilder.

B1 Kan skrive enkle, greie, sammenhengende tekster om en rekke kjente emner innenfor sitt interesseområde ved å føye sammen kortere, enkeltstående elementer til en lineær framstilling.

A2 Kan skrive en sekvens med enkle setninger og uttrykk som er knyttet sammen ved hjelp av enkle bindeord som «og», «men» og «fordi».

A1 Kan skrive enkle, enkeltstående setninger og bruke faste uttrykk.

SPRÅKNIVÅENE - FOKUS

A1 -Jeg

A2–Jeg og mitt nære

B1 - Jeg og samfunnet B2–Samfunnet (mine og andres meninger)

(9)

SKRIVEOPPGAVER - FAMILIE

Fortell om familien din (Fortelle - A1/A2)

Fortell om typisk familieliv i hjemlandet ditt (Fortelle - A2/ B1) Skriv din mening om hva som er viktig for å ha et godt familieliv (Uttrykke mening - B1/B2)

Er likestilling mellom ektefeller en forutsetning for et godt familieliv?

(Argumentere/resonnere - B2)

OPPGAVER PÅ NORSKPRØVEN

A1 – A2 A2 – B1 B1 – B2

Oppgave 1- skrive en melding

Oppgave 2- beskrive et bilde (50-80 ord) Oppgave 3- fortelle om et kjent tema (for A2 - minst 80 ord)

Oppgave 1- beskrive et bilde (80-100 ord)

Oppgave 2- fortelle om et kjent tema (80-200 ord) Oppgave 3- uttrykke egne meninger (for B1- minst 80 ord)

Oppgave 1- uttrykke egne meninger (minimum 80 ord) Oppgave 2- argumentere (250-350 ord)

(10)

VURDERINGSKRITERER - NORSKPRØVENE

FORMIDLING - Funksjonelt språk

Kommuniserer teksten (i forhold til oppgava)?

SPRÅK

• Tekstoppbygging

• Rettskriving og tegnsetting

• Ord og uttrykk

• Grammatikk

https://www.kompetansenorge.no/contentassets/3e8bccee0dad40a3ab69a8b122f89d46/vurderingsskjema_skriftlig_a1_a2_b1_b2.2_bm.pdf

(11)

ORD OG UTTRYKK

VURDERING

Formativ vurdering

Vurdering for læring - Underveisvurdering

Responsen deltakere mottar underveis i prosessen og som skal gi retningslinjer for videre arbeid

Summativ vurdering

Vurdering av produktet – vanligvis til slutt

(12)

VURDERING FOR LÆRING - DE FIRE PRINSIPPENE

Elevene/ Deltakerne skal:

Forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

Få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

Få råd om hvordan de kan forbedre seg.

Være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Være aktive som læringsressurser for hverandre

Det hjelper lite hvis lærere har mye forskningsbasert kunnskap og forståelse for vurdering for læring, hvis ikke denne kunnskapen og forståelsen blir prøvd ut sammen med elevene.

(Burner, 2016)

(13)

1. Hvor skal jeg?

Retning og mål– “feed up”

2. Hvor er jeg nå?

Nåværende produkt– “feed back”

3. Hvordan kommer jeg videre?

Forbedring– “feed forward”

(Hattie and Timperley, 2007)

HVOR SKAL JEG? VERKTØYKASSA

Forstå oppgava

Komme i gang – Ideer

Velge fokus – Planlegge

▪Modeller

▪Kriterier

▪Tankekart

▪Tenkeskriving

▪IGP

▪Basismodellen for

tekstproduksjon - FISKEN

(14)

TEKSTSTRUKTUR - FISKEN

(15)

INNLEDNING (HODE)

___________________________________________

HOVEDINNHOLD (MAGE)

• Tema 1

• Tema 2

• Tema 3

___________________________________________

AVSLUTNING (HALE)

HVOR STÅR JEG NÅ?

HVORDAN KOMMER JEG VIDERE?

Hva fungerer godt i teksten min?

Innhold Struktur/form Språk

Hva bør jeg/kan jeg forbedre?

Innhold Struktur/form Språk

(16)

TEKST-TREKANTEN

Hoel, 2000

FUNKSJONELL RESPONS PÅ ELEVTEKSTER - 5 TESER

1. Respons må gis underveis 2. Respons må være selektiv

3. Respons må være en dialog mellom skriver og responsgiver 4. Respons må motivere for revidering

5. Respons må være forståelig og læringsfremmende

(17)

Fokus på struktur Lese og vurdere modeller Samskrive med læreren Utarbeide/diskutere kriterier

IDEER

IGP

Individuelt –Gruppe - Plenum

Tankekart

SKRIVE TIL BILDE - FORARBEID

SKRIVE TIL BILDE – SKRIVE SAMMEN

Grupper på 2-4 elever skriver til bilde.

Gruppen leverer utkast til lærer Fokus på språk:

Lærer markerer feil med farge i kladden.

Elevene sitter sammen i gruppen og diskuterer hva som kan være feilen.

Lærer leverer ut en korrigert «fasit».

Tekstutstilling Egenevaluering

(18)
(19)

Det er en sommerdag, og sola skinner. Det er mange mennesker som gjør mange forskjellige aktiviteter i parken. Parken ligger i nærheten av stranda.

På dette bildet er det en familie som sitter på bakken og koser seg sammen. De har en gutt på kanskje ett år. Gutten ligger på teppet og leker. Han ser glad ut fordi han er ute i frisk luft.

Foran familien sitter to jenter som er bestevenner. De går sammen på kurs for å lære musikk. En av dem med blondt hår spiller gitar. Hun er veldig flink til å spille, mens vennen hennes synger. På stranda ligger ei dame og soler seg fordi hun synes sola er viktig for kroppen.

Det er en fin dag, og alle menneskene er fornøyde med været.

• Vi liker best med teksten vår fordi vi bruker leddsetninger

• Vi må jobbe mer med adjektiv

(20)

RESPONSGRUPPER - DELING

Deltakere jobber i små grupper/par og gir

hverandre respons på tekstutkast (hele eller deler av tekst)

TRYGGHET - en viktig forutsetning KULTUR for samarbeid

RESPONSGRUPPER – HVORDAN LYKKES

Nøkkelen til å gjøre responsgrupper til en vellykka

komponent i skriveundervisninga ligger i lærerens

planlegging og elevenes øving (Hansen & Lui, 2005)

+ Lærerens ØVING og REFLEKSJONER underveis (Inga)

(21)

Å SKAPE KLIMA FOR MEDELEV-RESPONS

Modellering og øving i respons-aktivitet Kriterier og fokusområder (tekstrekanten) Gode respons-skjema

Alle i gruppa får kopier av hverandres tekst

Læreren må hjelpe og styre gruppeprosessene underveis Balanse mellom elevrespons og lærerrespons

RESPONS -SKJEMA

Jeg liker at…

Jeg ønsker å høre mer om/ at du skal ……

Jeg liker at ..

(22)

RESPONS FRA LÆRER

Læreren modellerer for egenvurdering/medelev-vurdering KONKRET : Hva fungerer bra? Hva kan forbedres?

Innhold – Form - Språk Selektiv respons

Basert på kriterium Kodesystem for språk

GRUPPEARBEID

Gi respons på 2 tekster - førsteutkast

Hvilke tilbakemeldinger og framover-meldinger vil dere gi slik at deltakerne forstår:

1. Hva som fungerer i teksten.

(23)

SKRIV EN TEKST OM Å VÆRE UNG - KRITERIER

1. Innhold –relevant for oppgava –Å være ung 2. Struktursom FISKEN:

Kort innledning (1-3 setninger)

2-3 hovedtema

Kort avslutning ( 1-3 setninger) 3. Språk

Varier setningene dine.

Bruk noen bindeord (men ikke for mange).

TEKST 1 Å være ung

Når de er unge, har mange mennesker lyst å bli eldre. De tror det er vanskelig å gå på skole og gjøre hjemmelekser. Så drommer de om jobb, penger og kjærlighet.

Deres fantasi er stor, så magi og superkrefter er ikke ukjent. Selvstendig er stor lyst for dem. De ønsker å kjore bil, lage mat for deg selv og bo alene. De vet ikke hvor stor ansvar trenger de når de bli eldre. Ungene bruker meste av tiden sin på sosiale medier nå. De kommer å bli verre over tid [Hva mener du med det?]. Når de er ferdig med skole, tenker de ikke på sammen måte. Jobb, penger og annen ansvar fortele dem det å være ung er beste tiden i livet.

118 ord

(24)

INNHOLD Relevant innhold som kommuniserer bra om temaet. Får fram poenget med at ungdom ønsker seg frihet, men at de ikke er klar over ansvaret som følger med voksenlivet.

Kan jobbe med:

Kan gjerne skrive noe lenger tekst.

Teksten har to hovedtema: 1. Ungdommens drømmer2. Ansvaret som venter

Kan du si litt mer om hvordan ungdommens bruk av data henger sammen med dette?

Trenger teksten en avslutning?

STRUKTUR Fin innledningssetning.

Må jobbe med:

Dele teksten inn i avsnitt

SPRÅK Språket er godt nok til at vi forstår innholdet = Det kommuniserer.

Du bruker bindeord på en god måte.

Må jobbe med:

Se på bruken av «de» -bruk ‘ungdommer’ / ‘ de unge’ noen steder Du må jobbe litt mer med ord og uttrykk –se markeringene.

NIVÅ B1 ( på vei mot?)

TEKST 2 å være ung

Noen mennesker synes at ungdøm er best og noen sier at ungdom er vanskelig.

Jeg tror at ungdom er best for meg fordi jeg er glad, og optimistisk altid.[?]

Da jeg var ung, tenkte jeg bare om hva jeg skulle spille og spise, når har frei, når skal reise, når skal kjærlighet med andre og tar smart mobil og snakker med ham om kveld.

Hva skal klør på seg til i morgen og hva skal snakke med venn min, hvor skal gå sammen. Når vi kan gå ellene uten forldene mine.

Disse var mine store drømmer.

Da jeg var liten på [hjemlandet], var jeg bekymret at jeg ble dø men nå er jeg bekymret av folk og

(25)

VURDERING – TEKST 2

INNHOLD Innholdet er relevant og teksten forteller om dine drømmer og bekymringer da du var ung.

STRUKTUR Det er fint at du har en innledning og avslutning på teksten din.

Må jobbe med:

Finn ut hvordan teksten kan ha innledning, to hovedavsnitt og avslutning.

SPRÅK Du har godt nok språk til at vi stort sett kan forstå hovedinnholdet.

Må jobbe med:

X

Her må du dele opp og skrive hele setninger, slik at det blir lettere å forstå innholdet.

Bruk subjekt i elle setninger og sett flere punktum.

X

Kan du finne andre ord.

X

Her er det uklart hva du mener. Skriv om.

NIVÅ A2 pga mangelfulle setninger og noe uklar sammenheng, staving.

HVA SIER DELTAKERNE - GLEDER

Hente ideer fra andres tekster (Ord, innhold, form) Gir bedre/utvidet forståelse av skriveoppgava Spennende å høre på

Få nye ideer fra de andres respons

Nyttig å lese egen tekst høyt –høre hva som bør endres

Den levende teksten –indirekte inspirasjon til å fortsette å skrive egen tekst Øve på å snakke og si sine meninger på målspråket

LÆRERRESPONS: Bra å få koder og finne egne feil

(26)

HVA SIER DELTAKERNE - UTFORDRINGER

Vanskelig å gi / ta imot respons – være konkret og konstruktivt Størst utfordring – ‘svak’ tekst eller ‘perfekt’ tekst

Vanskelig å ta imot andres innspill nå man har bestemt seg Språklige vansker –vanskelig å forstå den andres tekst Usikkerhet på egen uttale/ tekst

Samarbeid i grupper

Sammensetning av grupper –nivå

LÆRERRESPONS: Forstå lærerens kommentarer

Finne ut av egne feil (koder)

DELTAKER-STEMME: RÅD TIL LÆREREN

Det er viktig å være tålmodig […] Vi alle sammen, vi kan ikke se

konsekvenser. Vi kan ikke se mål til slutt. Læreren veit det er positivt

mål egentlig, det veit du mer enn oss. Men vi alle sammen, vi ser

ikke det når vi begynner, når vi starter vårt arbeid. Og da

selvfølgelig vi tar imot mange ting kanskje med frustrasjon,

kanskje med tvil […] men da læreren må være tålmodig og gi tid

til elevene at de må forstå ting. Og kanskje ikke prøve å overtale

dem, men prøve å gi dem tid sjøl for å få forståelse.

(27)

Tusen takk for oppmerksomheten!

For spørsmål eller andre henvendelser:

Inga.Byrne@alesund.kommune.no Tlf 45 45 39 87

KILDER OG LITTERATUR

Badger, R. and White, G. (2000): A process genre based approach to teaching writing.

ELT Journal, Volume 54/2 April 2000, http://eltj.oxfordjournals.org/

Dysthe, O. og Herzberg, F. (2014): Skriveopplæring med vekt på prosess og produkt.

I Kverndokken, K. (red): 101 Skrivegrep – om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping, s.13-35. Bergen:Fagbokforlaget.

Hansen J .G. and Lui, J. (2005): Guiding principles for effective peer response.

In ELT Journal, Vol. 59/1.http://dx.doi.org/10.1080/00313831.2015.1066430 Hoel, T.L. (1997): Innoverretta og utoverretta skriveforsking og skriveteoriar.

I Evensen, L.S. & Hoel, T.L. (red.): Skriveteorier og skolepraksis. LNU/Cappelen Akademisk, s. 3–44.

Hoel, T.L. (2000): Skrive og samtale. Responsgrupper som læringsfellesskap.

Oslo: Gyldendal Akademisk.

Graham, S. & Perin, D. (2007) Writing Next

https://www.carnegie.org/media/filer_public/3c/f5/3cf58727-34f4-4140-a014-723a00ac56f7/ccny_report_2007_writing.pdf Artikkel om prosessorientert skriving til læreverket God i norsk, Inga Hesseberg Byrne

http://undervisning.aschehoug.no/godinorsk/prosessorientert-skriving-metodikk-mestring-okt-skriveglede/

(28)

Wiliam, D. (2006): Assessment for Learning: why, what and how. [Edited Lecture from Cambridge Assessment Network Conference: University of Cambridge]. Retrieved from http://www.dylanwiliam.org/Dylan_Wiliams_website/Papers.html

Burner, T. (2016): Erfaring med formativ skrivevurdering i engelsk https://www.utdanningsnytt.no/bedre- skole/debatt/2016/erfaringer-med-formativ-skrivevurdering-i-engelsk/

Kvithyld, T. & Aasen, J. (2011): Fem teser om funksjonell respons på elevtekster

http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/Trygve_Kvithyld_Arne_Johannes_Aasen1.pdf Det felles europeiske rammeverket for språk

https://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_Rammeverk_sept_2011_web.pdf?epslanguage=no Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/

Skrivesenteret.no

Film om underveisvurdering og medelevrespons

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/#sthash.2CgjHTq0.dpbs Udir (2015): Egenvurdering og elevinvolvering

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/involvering/

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Mens man både i klinisk arbeid og i forskning har vært opptatt av hvor smertene sitter, er det nå dokumentert, blant annet fra Ullen- saker-undersøkelsen, at funksjonsnedsettelsen

Slik kan barn også bli hjulpet til å finne andre voksne å kny e seg til dersom egne foreldre er døde eller for traumatisert selv til å ta seg av barnet.. Mange barn kommer ut av

Disse behøver vi ikke å tenke på hele tiden – likevel er de vesentlige for våre evner til å utføre all slags nesten automatiske prosesser, som å sykle, spille favorittmelodien

En skal ikke bare sitte og vente på at nå skal saker og ting skje, en må gjøre noe for det selv også.. - Du sitter som øverste sjef og har kanskje ikke alltid like

Jeg tror det kanskje har vært, når jeg begynte var det kanskje litt delt, at det var en del som var veldig innovative og klare for nye ting, men en del ville også holde fast ved

Men det er også fint å få det - ha noe kontakt med direkte med mediene for å se litt sånn, så det er mange ting som kanskje stopper, som vi kanskje aldri får vite om fordi atte

Disse spørsmålene lar jeg henge i luften, for jeg tror ikke vi finner noen raske svar på dem. ”Ting Tar Tid” har jeg hørt, og det er kanskje det vi trenger i denne

Med utgangspunkt i problemstillingen og forskningsspørsmålene og fokuset disse fremhever omkring brukernes medvirkningsmulighet, peker oppgaven som helhet på samspillet