Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte

Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte

Teori, empiri og illustrasjoner;

noen ideer til hjem-skole samarbeid Solveig Roth

30.01.2015

„Networked learning‟

PhD, Roth (in progress)

Fokus på nye trekk ved samfunnet

New mobilities .. folk flytter, media, materielle goder, kunnskap, forbindelse mellom lokale og globale liv, nye teknologi, nye

livsrytmer, sosiale fenomener – alt skjer fort

Se skolen som en «node» i en lang rekke av settinger (kontekster) hvor læring foregår (Leander m fl. 2009)

Link til hjem/skolesamarbeid og betydning av foreldrestøtte

Fra mediedebatten … januar (2015)

• Skolen og lærerutdanningene har fått en ny oppgave, nemlig å oppdra foreldrene (Tone Strømøy, HiOA)

• Foreldre og lærere er samarbeidspartnere (Bjørn Bolstad, Ringstabekk skole)

«Som kunde i en butikk trenger man ikke å ta hensyn til andre. I en butikk er kundene bare en serie individuelle mottagere av varen eller tjenesten. På en skole er alle deltagerne gjensidig avhengige av hverandre hele tiden, og alle jobber samtidig og ofte sammen.

Skolen er et fellesskapsprosjekt og læring skjer i et fellesskap

Betydningen av fellesskap

• Alle barn og unge lærer mest og utvikler seg best i fellesskap med andre.

‒ For at felleskapene skal fungere må alle barn og unge tilpasse seg, samarbeide og vise selvkontroll.

‒ Til foreldre: Vær forsiktig med å løfte fram eget barn på bekostning av andre barn (Prof. Thomas Nordahl)

• Skole - strategier for samarbeid - formelle/uformelle

• Lærer - klasseleder og leder for foreldresamarbeid

‒ Hvordan man kommuniserer med foreldre – foreldremøter - utviklingssamtaler osv. – viktig grunnsten for samarbeidet

Skolekultur

• Med skolekultur menes her lærernes

undervisningsformer, miljøet ved skolen og i klassene, og hvordan skolen ledes.

http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/NIFU/Skolekultur- og-laringsresultater/

• Skolekultur for hjem-skolesamarbeid

 Barneskole – tett på

 Ungdomsskole – distanse som del av løsrivelsesprosess fra foreldre?

Et eksempel på skolekultur - undervisning av multi-

etniske elever

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte

• Et godt samarbeid mellom hjem og skole og

foreldrestøtte har en positiv sammenheng med:

 Barnas skolefaglige prestasjoner

 Barnas trivsel i skolen

 Relasjonen mellom elev og lærer

 Relasjonen mellom elevene i en klasse/ gruppe

 Læring av sosiale ferdigheter

• Foreldre har betydning for både elevers læring og deres

opplevelse av læringsmiljøet i skolen.

Foreldrerelaterte faktorer med effekt på faglig læringsutbytte

Område Effekt

Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring

God effekt

Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med

realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang

God effekt

Hjemmearbeid og lekser (på gjennomgått stoff, moderat omfang og stor sannsynlighet for å klare oppgavene)

God effekt

Thomas Nordahl

Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte

Samarbeid hjem/skole

Utdanningsnivå Læringsutbytte

Foreldrestøtte

Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp og støtte til skolearbeidet.

Samarbeid hjem/skole – mer enn informasjonsutveksling

Summing

• Retningslinjer for hjem-skolesamarbeid i kommunen?

• Kultur for hjem-skolesamarbeid på din skole?

• Reflekter over skillet mellom hva som er samarbeidskultur

(praksis) og hva du/dere tror ulike foreldre egentlig opplever…

‒ Foreldre med «sterke» meninger om skole

‒ Foreldre med negative/positive skoleerfaringer

Samarbeid med foreldre - tre scenarier

• Outsourcing av barndommen

Foreldrene ønsker å overlate mest mulig av

oppdragelsesoppgavene til skolen. Barna tilbringer mye tid på skolen og med travle foreldre kan dette forsterkes

• Delt ansvar for barnet

Skolen ansvar for skolefaglig læring og utvikling, mens

foreldrene tar ansvar for oppdragelse og sosial utvikling

• Felles ansvar for barnet

Hjem og skole har et uttalt felles ansvar for elevens utvikling og læring. Man må samarbeide for å kunne løse dette som

likeverdige partnere. Dette krever dialog mellom partene for å komme frem til en felles enighet om hva som skal gjøres.

(Nordahl, 2007)

Begrunnelser for foreldremedvirkning

• Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette ansvaret.

• I skolen foregår det både faglig læring og sosial og personlig utvikling.

• Samarbeid mellom hjem og skole/barnehage er særlig viktig i dag fordi barn tilbringer stadig mer tid av sin oppvekst i pedagogiske institusjoner.

• Foreldrene er av stor betydning for hvordan elevene har

det og gjør det i skolen. (Nordahl)

Hvordan kan skolen fremme foreldremedvirkning?

Lærernes holdninger virker inn på kvaliteten av foreldresamarbeidet.

• Skolen må støtte foreldreinvolvering. Oppmuntre foreldre til engasjementet og interessen for skolegangen (se Lien).

• Avklare forventninger til hverandre

• Lærere må være oppmerksomme på betydningen av å etablere et godt samarbeid med foreldrene.

• Skolen og lærer må være bevisst at for noen foreldre kan det oppstå mange barrierer i foreldresamarbeidet.

Reflekter:

 Forventninger til utdanning - for høye/lave forevntninger?

 Fokus på yrkesvalg basert på interesser

 Flere utdanningsveier – muligheter for å endre underveis

Generelle trekk ved samarbeidet

• Foreldre er svært godt fornøyd med den informasjonen de får fra skolen om undervisning og læring, og godt

fornøyd med informasjonen om trivsel og sosial utvikling.

• 3 av 4 foreldre sier de sjelden eller aldri drøfter forhold omkring opplæringen.

• 4 av 5 foreldre opplever at de har ingen eller svært liten medvirkning på forhold som angår læringsmiljøet eller opplæringen.

• Halvparten av foreldrene er usikre på skolens forventninger til dem som foreldre i skolen.

• Ca. 15 % av foreldrene uttrykker at de ikke tør si i fra til

lærer om det de er bekymret for.

Ulike nivå i samarbeidet

• Utveksling av informasjon – begge parter gir informasjon til hverandre.

• Dialog og drøftinger – en reell samtale mellom to parter.

• Medvirkning og medbestemmelse – det fattes felles

beslutninger ved enighet.

Dialogbasert samarbeid

Anerkjennende kommunikasjon er ikke bare en måte å snakke på, men det er også en grunnholdning. Vi må se andre mennesker og ta deres opplevelser, tanker og følelser på alvor. I tillegg må vi vise gjennom handling at vi ønsker å forstå

• Dialogbasert samarbeid: hvordan skolen og hjemmet finner frem til noen fellesnevnere i interaksjonen med barnet når det gjelder barnets læring og utvikling

• Når foreldrene ikke kommer i dialog med lærerne og ikke har medvirkning på viktige forhold i skolen – dvs. lærerne og skolen anvender institusjonell makt for å beskytte seg selv.

(Nordahl 2000:77).

Thomas Nordahl

Hvem samarbeider med skolen ?

Mor samarbeider mest med skolen

53 %

Far samarbeider mest med skolen

6 %

Vi samarbeider like mye med skolen

41 %

Områder for samarbeid

• Det må klargjøres hvilke områder det skal samarbeides om og hva som skal være nivå for samarbeidet.

• Skole, lærer begrunne hvorfor samarbeid øker lærings/trivsel Regler

på

skolen

Sosial utvikling

Lekser Innhold i underv.

Arb.måter i underv.

Informasjon Skole- regler

Overordnet

Dialog ^Samtale Medvirknin

g

Utform regler sammen

Lærer som leder av foreldregruppen:

Medbestemmelse – gir foreldreinvolvering

• Skole/lærer setter rammene for samarbeidet

• Skole/lærer har profesjonskunnskap

• Foreldre har kunnskap om eleven

• Foreldre har kunnskap fra yrker/interesser – knytt til undervisning?

• Gode moralske beslutninger skaper følelse av fellesskap

• Horisontale relasjoner – likeverd?

• Styrke foreldres involvering og deltagelse basert på deres muligheter og ønsker om deltagelse

•

Å bli involvert : Bidra med egen stemme - tro på seg selv - føle seg verdsatt - oppleve seg respektert

Summing

• Avklare gjensidige forventninger mellom skole/hjem

• Hvordan få tak i foreldres forventninger til skolen?

• Hvordan identifisere skolens forventninger til foreldre?

Reflekter:

• Lærer og foreldres faglige forventninger til ulike elever

• Kartlegge foreldre og lærers mål

 Faglig

 Sosialt

Empirisk eksempel - foreldrestøtte

• PhD, Etnografisk toårig studie

• Data: 10 jenter er fulgt som lærende fra

ungdomsskolen og over i videregående skole –

• En case illustrerer betydning av foreldrestøtte

 Tospråklig elev

 Karaktersnitt 3 i ungdomsskolen – strevde faglig og sosialt

Et lokalsamfunn – multietnisk

Dataekstrakt

• I: Hvordan motiverer foreldrene deg til skolearbeid?

• L: De sier ‘du kan velge hva du vil bli … noen ganger skryter de av Ann (bestevenn). Da mister jeg troen på meg selv (som

lærende).

• I: Hva er viktigst synes foreldrene dine, at du hjelper dem hjemme eller at du gjør lekser?

• L: Hvis jeg har mye lekser, da synes de at jeg skal prioritere det.

De sier jeg skal bruke de mulighetene som livet gir – klatre på den sosiale rangstigen …

Lien – på ungdomsskolen

Photo taken by the researcher showing Lien sitting quietly in the class looking at the wall in a class discussion.

Lien – på videregående skole

Photo taken by researcher of Lien’s desk – located just in front of the teacher’s – with a Korean workbook on the top.

Summing

• Skolen som en «node» i en lang læringskjede

• Hvordan kan skolen oppmuntre foreldre til å skape gode relajoner til skolen – konkret

• Hvordan kan skolen bruke foreldrene som en resurs i undervisningen? Faglig, sosialt,

• Eksempel: Foreldre lager gapahuk til skolen.

Hvordan kan skolen/klassen/lærer benytte foreldrenes kunnskap om å lage gapahuk i undervisningen?

Historien om “Marius”

• En empirisk illustrasjon

- Bråkete gutt på skolen, plager andre - Prøver ut lærer, latterliggjør

- Jobber ikke med skolefag, underyter

- Far har foreldrerett, stigmaterisert i nabolaget

- Ble ikke godtatt av del av foreldregruppen i klassen

- Tilpasser undervisning til Marius sine utenforskolen interesser

- Jobber individuelt og med klassemiljø for at Marius skal trives – de andre eleven ikke være redde - gjensiding respekt blir suksessfaktor - Lærere sitter med informasjon om enkeltelever

- Har de all viktig infomasjon? Hvordan samle nyttig informasjon?

Forståelse av krenkelser og mobbing

• I tilnærminger til krenkelser og mobbing har fokus utvidet seg fra et individperspektiv til å se nærmere på de sosiale situasjoner der mobbing kommer til uttrykk.

• Det er den som blir utsatt for mobbing og krenkelser som har definisjonsretten.

• Vi er i dag blant annet bekymret for det konformitetspress som eksisterer mellom jenter med tydelige tendenser til utestengelse og negative omtaler av hverandre.

• Foreldresamarbeid sentralt for å løse vanskene

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Prinsipper for utviklingssamtaler

• Minst halvparten av samtaletimene bør gjennomføres uten barn til stede.

• I samtaler mellom lærere og foreldre bør fokus være på framtiden ikke fortiden.

• Ha barnet i sentrum for samtalen

• Lytt til foreldrenes opplevelser – «beskriv» barnet

• Vær sannferdig, det er grunnlaget for en god dialog.

Samtalen bør alltid ende med en enighet om hva som

skal gjøres og hvem som har ansvar for hva.

Til ettertanke

• Hvordan skape en god og respektfull dialog mellom skole/hjem?

• Hvordan få til økt/bedret/reell foreldremedvirkning?

‒ økt fedremedvirkning?

• Hvordan arbeide frem et godt hjem/skole samarbeid som forebygger mobbing (sosiokulturelt læringsmiljø)?

• Hvordan skape utviklingssamtaler hvor det blir naturlig for

lærere å drøfte utfordringer og for foreldre å dele bekymring?

Hvordan implementere et systematisk hjem/skole samarbeid?

• LP – modellen er et nyttig hjelpemiddel for systematisk

forandringsarbeid (undersøke egen praksis, forandre til det bedre)

• Systematisk arbeidsverktøy

• Bygg videre på det skolen/lærer ‘får til’

• ‘Små skritt’ i forandringsarbeid

Referanser:

• Hattie, J. (2009): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

• Nordahl, T. (2007): Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid?

Oslo: Universitetsforlaget

• Roth, S. and Erstad, O. (2015): Ethnogrpahy and Education (in progress)