Innst. S. nr. 120 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

(1)

Innst. S. nr. 120

(2006-2007)

Innstilling til Stortinget

fra familie- og kulturkomiteen

Dokument nr. 8:95 (2005-2006)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om for- slag fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Dagfinn Høybråten, May-Helen Molvær Grimstad og Bjørg Tørresdal om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer

Til Stortinget

1. SAMMENDRAG

Fattige i Norge er en mangfoldig gruppe. Gruppen omfatter mennesker som er rusavhengige og personer med psykiske utfordringer. Blant fattige finnes også personer som har vanskelig for å holde struktur på øko- nomien og mennesker som på grunn av utenforstående omstendigheter har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon. Felles for dem er imidlertid at de har lav inntekt og at de har hatt det i en lengre periode. Flere har i tillegg til lav inntekt en betydelig gjeldsbyrde.

Når man i Norge drøfter hvordan de nasjonale fattig- domsutfordringene skal løses, fokuseres det ofte på to forhold: Mulighet til arbeid og nivået på de offentlige stønadsordningene. Årsakene til fattigdom er imidlertid sammensatte og komplekse, og problemet må adresseres via ulike innfallsvinkler. Det er behov for både forebyggende og avhjelpende virkemidler.

Det er et viktig utgangspunkt at de som har påtatt seg en forpliktelse, skal gjøre opp for seg. Man må derfor være varsomme med å innføre ordninger som rokker ved dette prinsippet.

Forslagsstillerne fremmer flere forslag som vil gjøre situasjonen til fattige med store gjeldsproblemer let- tere. Det fremmes bl.a. forslag om endringer i gjeldsordningsloven og foreldelsesloven. I tillegg fremmes forslag om hjelp til personer med gjeldsproblemer.

Spørsmålet om offentlig gjeldsinndriving tas opp sær- skilt. Det fremmes forslag som gjelder offentlig for- valtning av enkeltpersoners økonomi.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

"1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning.

2. Stortinget ber Regjeringen vurdere en viss oppmy- king av vilkårene for at gjeldsordningsperioden kan settes til "0".

3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den alminnelige gjeldsordningsperioden reduseres fra fem til tre år.

4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som medfører at det strammes inn på mulighetene for å forlenge gjeldsordningsperioden.

5. Stortinget ber Regjeringen vurdere å åpne for at en og samme person kan få mer enn én gjeldsordning i løpet av livet.

6. Stortinget ber Regjeringen iverksette et forskningsprosjekt som kan gi kunnskap om hvordan det er gått med dem som har gjennomgått gjeldsordning.

7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem år.

8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper.

9. Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør lages et nytt og mer omfattende register hvor gjeldsbyrde og andre relevante opplysninger gjøres tilgjengelig for kredittytere på en bedre og mer helhetlig måte enn i dag.

10. Stortinget ber Regjeringen opprette et grønt nummer til en veiledningstjeneste for økonomi og gjeld.

11. Stortinget ber Regjeringen opprette en nettportal hvor det både informeres om hvordan gjeldsproblemer kan forebygges og om hvordan det er mulig å håndtere situasjonen når gjeldsbyrden blir for stor.

(2)

12. Stortinget ber Regjeringen utferdige en tydelig instruks til offentlige kreditorer generelt, og til lig- ningsetaten spesielt, som pålegger dem å foreta individuelle vurderinger av forespørsler om gjelds- sanering.

13. Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle gode landsdekkende rutiner for frivillig offentlig for- valtning av enkeltpersoners økonomi."

2. KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , K n u t G r a v r å k , B r i t t H i l d e n g , E s p e n J o h n s e n o g T o v e K a r o l i n e K n u t - s e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , U l f E r i k K n u d s e n o g K a r i n S . W o l d s e t h , f r a H ø y r e , O l e m i c T h o m m e s s e n , f r a S o s i a - l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , M a y H a n s e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , l e d e r e n M a y - H e l e n M o l v æ r G r i m s t a d , f r a S e n t e r p a r t i e t , E r l i n g S a n d e , o g f r a V e n s t r e , A l v h i l d H e d s t e i n , viser til at Dokument nr. 8:95 (2005-2006) ble sendt til barne- og likestillingsminister Karita Bek- kemellem til uttalelse 13. juni 2006. Svaret fra barne- og likestillingsministeren 25. oktober 2006 er vedlagt innstillingen.

K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne har foreslått 13 tiltak som skal bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer. K o m i t e e n er enig med forslagsstillerne i at fattige i Norge er en mangfoldig gruppe.

K o m i t e e n mener det er viktig både å forebygge gjeldsproblemer og å hjelpe de personene som får problemer med å betale gjelden sin.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e vil imidlertid understreke at det er et viktig utgangspunkt at avtaler skal holdes og at de som har tatt opp lån, skal gjøre opp for seg.

K o m i t e e n merker seg at gjeldsveksten blant private har vært svært høy lenge, og gjeldsbelastningen er nå høyere enn den var i forkant av forrige gjeldskrise.

Dette har tett sammenheng med den sterke økningen i boligprisene. De potensielle problemene er størst i de yngste aldersgruppene. K o m i t e e n vil derfor ha økt fokus på tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for gjeldsproblemer. Et viktig forebyggende tiltak mot gjeldsproblemer, særlig blant ungdom, er undervisning i personlig økonomi i skolen. Dette er innført både i grunnskolen og i den videregående skolen og omfatter blant annet undervisning om konsekvensene av låne- opptak. Det er også viktig at markedsføringen av låne- tilbud, både isolert sett og i forbindelse med salg av boliger, både er nøkterne og tilstrekkelig veiledende.

Blant annet er det viktig at de som tilbyr lån og kreditt, gir informasjon om reelle lånekostnader (effektiv rente).

K o m i t e e n viser til at det i dag er flere ordninger for å forhindre og hjelpe dem med gjeldsproblemer.

Det eksisterer både frivillige ordninger og tvungne

gjeldsordninger når problemene blir alvorlige og varige. K o m i t e e n vil understreke at det er viktig å hjelpe dem som har kommet i en vanskelig gjeldssitu- asjon, men at hensynet til den enkelte skyldner må balanseres mot hensynet til kreditorene, til den alminnelige betalingsmoral og til den alminnelige rettsfø- lelse.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , henviser til Innst. O. nr.

12 (2006-2007) om lov om endringer i aksjelovgivnin- gen og annet, som blant annet behandler flere av forslagene i Dokument nr. 8:95 (2005-2006) og viser til Regjeringens tiltak på området.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i viser til bakgrunnen for tiltakene som er fore- slått i Dokument nr. 8:95 (2005-2006) for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer, samt merk- nadene i innstillingen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning.

7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om enår.

frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper.

12. Stortinget ber Regjeringen utferdige en tydelig

(3)

instruks til offentlige kreditorer generelt, og til lig- ningsetaten spesielt, som pålegger dem å foreta individuelle vurderinger av forespørsler om gjelds- sanering.

13. Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle gode landsdekkende rutiner for frivillig offentlig for- valtning av enkeltpersoners økonomi."

2.1 Endringer i gjeldsordningsloven

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, merker seg at i dokumentet viser forslagsstillerne til flere tiltak som de mener skal bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer.

Forslag nr. 1 gjelder en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning. I dokumentet begrunnes forslaget med at det "finnes imidlertid ikke noen instans som har en slik plikt til oppfølging".

F l e r t a l l e t vil vise til at namsmannen har en plikt til å sørge for nødvendig oppfølging og kontroll når gjeldsordningen ikke inneholder en fast betalingsplan, jf. gjeldsordningsloven § 2-2 annet ledd. F l e r t a l l e t viser videre til at kommunen har en generell plikt til veiledning og bistand, jf. gjeldsordningsloven § 1-5.

Denne ordningen i kommunene bør etter f l e r t a l l e t s syn utvides og gjøres bedre kjent. Det er ikke domsto- lene som skal drive økonomisk rådgivning og som best egner seg til å hjelpe mennesker med å følge opp gjeldsordningen.

F l e r t a l l e t mener imidlertid at det kan være en god løsning at namsmannen henviser den som har fått gjeldsordningen til kommunale gjeldsrådgivere, som følger opp gjennomføringen av gjeldsordningen auto- matisk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til at dokumen- tets forslag 2 gjelder en oppmykning av vilkårene for at gjeldsordningsperioden kan settes til "0". I visse tilfeller kan det være riktig å slette gjeld uten en gjeldsordningsperiode. D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid det er viktig å balansere hensynet til skyldneren mot hensynet til kreditorene og alminnelig betalingsmoral.

Det kan virke støtende på den alminnelige rettsoppfatning hvis vilkårene for å få gjelden slettet uten en gjeldsordningsperiode, oppmykes. Loven åpner i dag for at gjeldsordningsperioden kan reduseres eller settes til "0" hvis det foreligger "tungtveiende grunner".

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at det er behov for en oppmykning av dette vilkåret.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r - t i e t , vil påpeke at Barne- og likestillingsdepartementet i løpet av 2007 vil vurdere om det er behov for endringer i gjeldsordningsloven når det gjelder reglene om lengden på gjeldsordningsperioden. Det vil særlig bli sett nærmere på om det bør innføres større mulighet til å fastsette alternative oppgjørsformer, for eksempel

gjeldsordninger uten gjeldsordningsperiode, oppgjør ved engangsbeløp m.m.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at videre i dokumentet foreslås det at den alminnelige gjeldsordningsperioden reduseres fra fem til tre år. D e t t e f l e r t a l l e t vil påpeke at det også i dette spørsmålet må foretas en avveining mellom de ulike hensynene; individet, kreditorene og rettsoppfatningen. D e t t e f l e r t a l l e t mener det er viktig å legge vekt på hensynet til dem som kommer inn under gjeldsordning og deres behov for å bli ferdig med gjeldsordningsperioden så raskt som mulig. Det er også mulig å få en kortere gjeldsordningsperiode når det foreligger "tungtveiende grunner". D e t t e f l e r t a l l e t vil vise til at spørsmålet om gjeldsordningsperiodens lengde har blitt vurdert av både den nåværende og forrige regjering og at konklusjonen begge gangene har vært at femårsregelen bør videreføres. D e t t e f l e r t a l l e t kan på denne bakgrunn ikke se at det er behov for å endre perioden fra fem til tre år som en generell regel.

Forslagsstillerne foreslår også at Regjeringen legger fram forslag som gjør at det strammes inn på muligheten for å forlenge gjeldsordningsperioden. D e t t e f l e r t a l l e t er enig med forslagsstillerne i at en lang gjeldsordningsperiode er svært tyngende for den det gjelder. D e t t e f l e r t a l l e t mener imidlertid at dagens ordning tar hensyn til dette, da det kun er ved

"tungtveiende grunner" og "særegne omstendigheter"

at perioden kan forlenges til henholdsvis åtte og ti år.

Bestemmelsen brukes i dag som en sikkerhetsventil, og d e t t e f l e r t a l l e t ser det som en fare at gjeldsordning nektes i slike situasjoner dersom det ikke vil være noen mulighet til å forlenge gjeldsordningsperioden.

D e t t e f l e r t a l l e t mener derfor det er viktig å opp- rettholde en sikkerhetsventil og ser ikke behov for å endre dagens bestemmelser om dette.

Forslag nr. 5 omhandler muligheten for at en og samme person kan få mer enn én gjeldsordning i løpet av livet. D e t t e f l e r t a l l e t viser til gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd som sier at en person kun kan få gjeldsordning mer enn én gang dersom det foreligger

"særegne forhold som tilsier det". D e t t e f l e r t a l l e t mener det er et viktig utgangspunkt at gjeldsordning kun unntaksvis skal kunne tillates mer enn én gang.

D e t t e f l e r t a l l e t mener imidlertid det er riktig å til- late en ny gjeldsordning der skyldneren har kommet i en spesiell, men unnskyldelig situasjon. Slike situasjoner fanges opp i dagens regelverk, og d e t t e f l e r t a l - l e t ser derfor ikke nødvendigheten av å be Regjerin- gen vurdere dette spørsmålet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i viser til at namsmannen gjennom behandlingen av søknad om gjeldsordning lærer å kjenne søkeren og vedkommendes økonomiske situasjon godt. Slik kjennskap, kombinert med at namsmannen har særskilt kompetanse til å gi råd i økonomiske saker, gjør det etter d e t t e m e d l e m s oppfatning hensiktsmessig å lovfeste en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor

(4)

mennesker med gjeldsordning. D e t t e m e d l e m kon- staterer imidlertid at det ikke er flertall for forslaget.

Subsidiært vil d e t t e m e d l e m gi støtte til å ytterligere styrke den økonomiske rådgivningen i kommunene/i NAV-kontorene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil i den forbindelse påpeke at det er behov for å ytterligere styrke den øko- nomiske rådgivningene i kommunene/i NAV-kontorene.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at gjeldsordningsperioden kan reduseres eller settes til "0" dersom det foreligger "tungtveiende grunner". Dette vilkåret tolkes ofte svært restriktivt. Forskning viser at gruppen som søker gjeldsordning, er ressurssvak. Mange har utfordringer knyttet til helse, rus og økonomisk evne.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning tilsier hensynet til de menneskene dette gjelder, at det foretas en viss oppmykning i lovens krav. For særlig ressurssvake skyldnere vil utsiktene til positive endringer i gjeldsordningsperioden være små, og en gjeldsordningsperiode på 5 år vil da være lite formålstjenlig for alle parter.

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at en viss oppmykning i loven på dette punkt vil redusere den generelle betalingsmoral eller virke støtende for kreditorene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i mener at de samme betraktninger taler for en generell reduksjon i gjeldsordningsperioden fra 5 år til 3 år. For øvrig har d e t t e m e d l e m merket seg at Regjeringen vil utrede behovet for endringer i gjeldsordningsloven som presiserer reglene om adgang til å fastsette alternative oppgjørsformer, herunder gjeldsordning uten gjeldsordningsperiode. D e t t e m e d l e m ser frem til at Stortinget får seg forelagt resultatene av utredningen.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til forslag 4 og 5 i Dokument nr. 8:95 (2005-2006) og til begrunnelsen for forslagene som gis der.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener at det å sette gjeldsordningsperioden fra fem til tre år vil stride imot allmenn rettsoppfatning.

Tidligere var gjeldsordningen på inntil åtte år, og dette ble redusert til fem år, noe som burde være overkom- melig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener derimot at det må gis rom i gjeldsordningsloven for at uventet inntekt eller pengegave ikke skal gå til fratrekk på gjeld, og at det legges inn mulighet for ferie og ekstraordinære utgifter som konfirma- sjoner, begravelser med mer.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette kan forhindre at barn blir skadelidende i gjeldsordningssaker.

2.2 Selvstendig næringsdrivende

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil understreke at da gjeldsordningsloven ble vedtatt, var det bred enighet om at den ikke skulle brukes til å sanere gjeld i ulønn- som næringsvirksomhet. Gjeldsordningsloven har en enkel utforming, og er ikke egnet til å behandle de kompliserte spørsmål som kan oppstå i næringsfor- hold. Namsmennene har normalt heller ikke tilstrekkelig kunnskap på dette feltet. Næringsdrivende som har avsluttet virksomhet, eller som har gjeldsproblemer som privatpersoner, kan imidlertid få gjeldsordning på linje med andre. Dette er etter dagens lovgivning et hensiktsmessig skille.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at manges oppfatning av gjeldsofre er preget av fordommer og myter. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at mange skyldnere får problemer med å betale gjelden sin av andre årsaker enn dårlig økonomistyring.

D i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse til SIFO-rapport nr. 7/2005 som blant annet peker på at tapsbringende næringsvirksomhet, sykdom og arbeidsledighet er viktige årsaker til gjeldsproblemer.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi i Norge har for- skjellige lover for gjeldsproblemer i næringsvirksom- het (konkursloven) og for privatpersoner (gjeldsordningsloven). D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at personlig næringsdrivende på mange måter faller mellom to stoler når de får alvorlige gjeldsproblemer. Det er strenge vilkår for å komme inn under gjeldsordningsloven, og ved konkurs vil restgjelden fortsatt hefte ved skyldneren etter at dividende er utbetalt til kreditorene. D i s s e m e d l e m m e r viser til Ot. prp.

nr. 55 (2005-2006) punkt 18.4 der dette er omtal:

"Personer som driver næringsvirksomhet som enkeltpersonforetak, kan som hovedregel ikke få gjeldsordning. Bakgrunnen for dette er blant annet at man ikke kan vente at namsmenn eller andre medhjel- pere skal ha nødvendige forutsetninger for å behandle saker som omfatter næringsgjeld. Til dette kommer at de virksomheter som det kunne ha vært aktuelt å ta inn under gjeldsordningsloven, i mange tilfeller ville ha vært underskuddsforetak hvor gjeldsordning ikke gir noen løsning på problemene. Gjeldende lov er således i prinsippet heller ikke tilpasset personer som driver egen næringsvirksomhet på tidspunktet for åpning av gjeldsforhandling.

I to tilfeller kan skyldnere som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, oppnå gjeldsordning etter loven. Dette gjelder for det første dersom næringsdrif- ten er opphørt, jf. gjeldsordningsloven § 1-2 første ledd bokstav a. For det annet gjelder det dersom skyldneren ikke har mer enn en ubetydelig andel av sin gjeld knyttet til nåværende næring, jf. gjeldsordningsloven § 1-2 første ledd bokstav b."

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å vise til at det sam- funnsøkonomisk er viktig med regler som stimulerer til nyskaping. D i s s e m e d l e m m e r mener vi må sørge for bedre sikkerhetsnett for de gründerne som mislykkes. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dagens regel-

(5)

verk hindrer nyskaping i samfunnet og gjør at mange gründere som får gjeldsproblemer etter at de tok en risiko, blir satt utenfor yrkeslivet i mange år, noen ganger resten av livet. Det koster samfunnet mye at folk ikke kommer seg ut av gjeldsproblemer. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at mennesker med gjeldsproblemer ofte er sykere enn andre. Både samfunnet som helhet og kreditorene taper på at gjeldsofre ender som klien- ter. D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke at frykten for å mislykkes holder mange tilbake fra å prøve å starte egen bedrift.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede bedringer i regelverket i forhold til selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet."

2.3 Forskningsprosjekt

K o m i t e e n viser videre til forslag nr. 6 om å be Regjeringen iverksette et forskningsprosjekt som kan gi kunnskap om hvordan det er gått med dem som har gjennomgått gjeldsordning. K o m i t e e n ser dette som et viktig tiltak som kan gi informasjon om hvordan gjeldsordningsloven fungerer. K o m i t e e n ser det også som viktig å få kartlagt hvordan den økonomiske rådgivningstjenesten i kommunene fungerer og vil be Regjeringen kartlegge behov og virkningen av denne type rådgivning.

2.4 Endringer i foreldelsesloven

Når det gjelder forslag nr. 7 om en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem år, vil k o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folke- parti, vise til brevet fra barne- og likestillingsministeren 25. oktober 2006 på dette punktet. Forslaget i dokumentet er begrunnet med at forbruksgjeld i dag kan "forfølge skyldneren hele livet". F l e r t a l l e t vil vise til at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år. For pengelån og fordringer som det er utstedt gjeldsbrev for, er fristen 10 år. Når gjeld forfølger en debitor len- ger enn dette ,skyldes det at fristen blir avbrutt, eksem- pelvis ved at debitor betaler rente på lånet. F l e r t a l l e t mener ikke det er grunnlag for å ikke la reglene om fristavbrudd gjelde forbruksgjeld. F l e r t a l l e t viser til hensynene bak foreldelsesloven og at foreldelsesinsti- tuttet ikke skal være et tillegg til gjeldsordningsloven.

F l e r t a l l e t ser det videre som tvilsomt om det å redusere foreldelsesfristen for forbruksgjeld for gjeldsbrev og pengelån fra 10 år til 5 år vil bidra til å redusere kre- dittinstitusjonenes utlånsiver. Normalt vil slik gjeld avbrytes ved at forfalte krav innkreves, om nødvendig med utenrettslig inkasso. Foreldelsesfristen vil da avbrytes. På grunn av fristavbruddsreglene vil det derfor kun unntaksvis være aktuelt med foreldelse av forbruksgjeld. F l e r t a l l e t mener derfor at det ikke er grunnlag for å endre reglene om foreldelse for forbruksgjeld.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i viser til at kredittytere tilbyr store usikrede for- brukslån på bakgrunn av korte samtaler med kunden.

Ikke sjelden drives det en aggressiv markedsføring for denne type forbrukslån, og lånene gis uten en grundig vurdering av om lånet er forsvarlig, gitt den enkelte kundes økonomiske situasjon. Etter d e t t e m e d l e m s vurdering bør lovgiver motivere til at kredittyter fore- tar en langt grundigere kredittvurdering i det enkelte tilfellet gjennom å lovfeste en absolutt foreldelsesfrist på 5 år for usikrede forbrukslån. Med en slik bestem- melse vil det ikke være mulig for kredittyter å innkreve forbrukslån etter at femårsperioden er gått.

2.5 Frarådingsplikt for kredittkjøp og opprettelse av et gjeldsregister

Forslag 8 i dokumentet gjelder en frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper. K o m i t e e n viser til at slik plikt gjelder i finansavtaleloven § 47, men kapittelet i finansavtaleloven hvor denne bestemmelsen står, gjelder ikke for kreditt som omfattes av kredittkjøpsloven.

K o m i t e e n ser i utgangspunktet ingen grunn til at slik plikt ikke skal gjelde i kredittkjøp. K o m i t e e n har merket seg at Banklovkommisjonen for tiden utre- der spørsmålet om en frarådingsplikt i kredittkjøpslo- ven. K o m i t e e n legger til grunn at utredningen fra Banklovkommisjonen følges opp ved at spørsmålet om frarådingsplikt presenteres for Stortinget på en egnet måte.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser videre til forslaget om at det bør lages et nytt og mer omfattende register hvor gjeldsbyrde og andre relevante opplysninger gjøres tilgjengelig for kredittytere på en bedre og mer helhetlig måte enn i dag. F l e r t a l l e t viser til at et lignende forslag tidligere er vurdert og forkastet på grunn av personvernhensyn. Personvernnemnda kom i 2003 til at et slikt register vil være i strid med personvernlovgivnin- gen, og f l e r t a l l e t viser til at et slikt register vil kreve en ny hjemmel og endring i personopplysningsloven.

Før et slikt register opprettes, mener f l e r t a l l e t det er viktig å se på om et slikt register vil være til hjelp for å unngå gjeldsproblemer.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener videre det er viktig å se om de personvernmes- sige problemene kan løses. Dersom frarådingsplikten skal være reell, må kredittyter ha mulighet for å skaffe tilstrekkelig informasjon til å vurdere kundens kredittverdighet. D e t t e f l e r t a l l e t viser også til at Sverige har gode erfaringer med et slikt register.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r - t i e t , merker seg at erfaringer fra tidligere gjeldskriser viser at gjeldsproblemer i liten grad oppstår i opp- gangstider. Tall fra de senere årene har derfor relativt

(6)

liten informasjonsverdi i forhold til faren for gjeldspro- blemene.

E t f j e r d e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , fremmer ut fra denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi ("gjeldsregister") er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form med saken."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at forslagsstillerne begrunner forslaget med at dersom frarådings- plikten skal være reell, må kredittyter ha mulighet for å skaffe tilstrekkelig informasjon til å vurdere kundens kredittverdighet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e er enige i at fraråd- ingsplikten vanskeligere overholdes siden det ikke stil- les krav til sikkerhet ved forbruksgjeld.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil imidlertid vise til brevet fra barne- og likestillingsministeren 25. oktober 2006 som understreker at det ikke er dekning for en påstand om at banker og andre kredittinstitusjoner i stor grad gir usikret kreditt uten å undersøke kundens reelle tilbakebetalingsevne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til at det nok forekommer mangelfull kredittvurdering, men neppe i et slikt omfang forslagsstillerne synes å legge til grunn.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser i denne sammenheng til Kre- dittilsynets tall fra 2005 om tap på forbrukslån. Tallene er lave og ikke særlig større enn for nystiftede boliglån.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e mener dette kan tyde på at mangelfull kredittvurdering ikke er et stort pro- blem.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er grunn til å tro at mange av dem som misligholder sine forbrukslån, kommer i en vanskelig situasjon etter at gjelden er stiftet, for eksempel ved at vedkommende mister jobben, rammes av sykdom, samlivsbrudd med mer. Slike forhold kan ikke unngås ved en grundig kredittvurdering.

Når det gjelder personvernhensyn, mener d i s s e m e d l e m m e r at et effektivt register må omfatte så mange mennesker med så mange opplysninger at det vil utgjøre et press på personvernet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g V e n s t r e viser til at man alltid må avveie behovet i forhold til den ulempen det vil medføre å la personvernet vike. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at det i dette tilfellet er et så stort behov for å opprette et slikt register at det forsvarer et register der alle innbygger- nes gjeldsforpliktelser registreres. D i s s e m e d l e m - m e r vil også peke på at et slikt gjeldsregister både vil være kostbart å utvikle, etablere og drive.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t er ikke sikre på at et gjeldsregister vil resul- tere i mindre gjeldsproblematikk. Men d i s s e m e d - l e m m e r mener at både kostnadene og konsekvensene ved et slikt register bør utredes og fremmer derfor føl- gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede kostnader og kon- sekvenser for personvernet ved et gjeldsregister."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i er kjent med at en eventuell oppretting av et gjeldsregister byr på visse utfordringer sett i et person- vernperspektiv. Et slikt register finnes imidlertid allerede i Sverige, og der har man funnet gode løsninger for å ivareta personvernhensyn. Tilsvarende vil etter d e t t e m e d l e m s mening være mulig i Norge.

Et gjeldsregister vil utvilsomt gjøre kredittinstitusjo- nenes mulighet til praktisering av frarådingsplikten mer reell. Behovet for styrket kvalitet på bankenes og andre finansinstitusjoners økonomiske veiledning er særlig påtrengende i økonomiske nedgangstider. Selv om vi pr. februar 2007 er inne i en høykonjunktur, mener d e t t e m e d l e m at det er viktig å tilrettelegge for generell sunnhet i økonomien. Oppretting av et gjeldsregister vil i den forbindelse være viktig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. D i s s e m e d - l e m m e r vil peke på at vi stadig ser et økt press mot personvernet. Den teknologiske utviklingen og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller oss overfor store utfordringer knyttet til en prinsipiell personvernpolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r innser at det i mange sam- menhenger er krevende å innta et prinsipielt stand- punkt når det gjelder personvern. De aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt størst vekt, springer ut fra gode hensikter.

Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som regel er hver enkelt sak tilsynelatende bra. For d i s s e m e d l e m m e r er det imidlertid viktig at det føres en konsekvent personvernpolitikk. D i s s e m e d l e m - m e r vil også advare mot generelle løsninger på utfordringer som kun gjelder noen.

(7)

På denne bakgrunn mener k o m i t e e n s m e d l e m - m e r f r a H ø y r e o g V e n s t r e at vi bør være varsomme med å opprette nye registre med personopplys- ninger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dersom et gjeldsregister skal tjene sitt formål, må det være så omfattende at det uten tvil vil utgjøre en trussel mot den enkeltes personvern.

2.6 Grønt nummer og nettportal m.m.

Når det gjelder forslag 10, 11 og 13, mener k o m i - t e e n dette er gode forslag som på en enkel måte kan bidra til å hjelpe folk med økonomiske problemer.

K o m i t e e n legger vekt på at det er viktig å gi veiledning om økonomi på et tidlig tidspunkt, før problemene blir for store. Både et grønt informasjonsnummer og en nettportal vil kunne bidra til å forebygge og hjelpe dem med økonomiske problemer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil peke på at både grønt nummer, nettportal og styrking av den økono- miske rådgivningen i kommunene/NAV-kontorene vil være nyttig for å forebygge og hjelpe dem med økono- miske problemer. D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at det også er behov for en utenrettslig gjeldsordning for dem som har alvorlige gjeldsproblemer.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at det i andre land eksisterer løsningsorienterte gjeldsordninger utenfor rettsapparatet. D i s s e m e d l e m m e r mener ordningen de for eksempel har i England med The Consumer Credit Counselling Service (CCCS) ville være til stor hjelp for mange i Norge også. CCCS er en stiftelse som hjelper mennesker med gjeldsproblemer. Hovedfoku- set er strukturerte tilbakebetalingsplaner. Ordningen er gratis for skyldneren og finansieres ved at kreditorene normalt betaler 10 pst. av det innkomne beløp til CCCS. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at det ofte vil lønne seg for banker å være med på et slikt system framfor å selge kravet til inkasso.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppretting av en utenrettslig gjeldsordning etter den engel- ske modellen The Consumer Credit Counselling Ser- vice (CCCS)."

2.7 Offentlige kreditorer

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , merker seg at forslag 12 omhandler offentlige kreditorer generelt og likningsetaten spesielt. Offentlige kreditorer velger ikke sine debitorer og skal ivareta statens inntekter og likhets- hensyn. F l e r t a l l e t presiserer at borgere med gjeld skal møtes med respekt av det offentlige, også når de har problemer med å betale sin gjeld. F l e r t a l l e t viser videre til at det allerede i dag foreligger hjemmel for å kunne ettergi skatte- og avgiftskrav.

F l e r t a l l e t merker seg at Regjeringen har et meget sterkt engasjement på fattigdomsbekjempelse og fore- bygging av gjeldsproblemer. F l e r t a l l e t ser at Regje- ringen ved Finansdepartementet har ute på høring forslag om å innføre et fritak fra leveringsplikten for skattytere som mottar en fullstendig og korrekt for- håndsutfylt selvangivelse. Forslaget innebærer ingen endring i skattyters opplysningsplikt overfor lignings- myndighetene. Skattyter vil fremdeles ha et ansvar for at de formues- og inntektsopplysningene som legges til grunn ved ligningen, er riktige. Dette innebærer at den som ikke korrigerer eller supplerer en uriktig forhånds- utfylt selvangivelse, vil kunne ilegges tilleggsskatt eller anmeldes for skattesvik. For skattytere hvor det ikke er nødvendig med endringer eller tilføyelser til de forhåndsutfylte opplysningene, men som likevel i dag ilegges tilleggsskatt for manglende levering av selvan- givelsen, kan en ordning med leveringsfritak medføre en klar lettelse, ved at de slipper å motta purring og var- sel samt skjønnsligning og tilleggsskatt.

Forslag 12 omhandler offentlige kreditorer generelt og likningsetaten spesielt. K o m i t e e n s m e d l e m - m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e har et inntrykk av at offentlige kreditorer ofte er de minst smidige i gjeldsforhandlinger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette har sin begrunnelse i at de skal ivareta statens inntekter, men at det kunne vært en fordel om også staten som kreditor viste noe mer skjønn og smidighet i sin virksomhet med å inndrive fordringer. D i s s e m e d - l e m m e r presiserer at borgere med gjeld skal møtes med respekt av det offentlige, også når de har problemer med å betale sin gjeld. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det allerede i dag foreligger hjemmel for å kunne ettergi skatte- og avgiftskrav. D i s s e m e d l e m m e r mener likevel at det kan være hensiktsmessig med en instruks til offentlige kreditorer som tydeliggjør behovet for å behandle skyldnere på en mer human og skjønnsmessig måte. D i s s e m e d l e m m e r ber derfor Regjeringen utarbeide en slik instruks.

3. FORSLAG FRA MINDRETALL

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen utrede bedringer i regelverket i forhold til selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppretting av en utenrettslig gjeldsordning etter den engel- ske modellen The Consumer Credit Counselling Ser- vice (CCCS).

(8)

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen utrede kostnader og kon- sekvenser for personvernet ved et gjeldsregister.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 4

1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning.

7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem år.

8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en frarådingsplikt for kredittkjøpsselskaper.

12. Stortinget ber Regjeringen utferdige en tydelig instruks til offentlige kreditorer generelt, og til lig- ningsetaten spesielt, som pålegger dem å foreta individuelle vurderinger av forespørsler om gjelds- sanering.

13. Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle gode landsdekkende rutiner for frivillig offentlig for- valtning av enkeltpersoners økonomi.

4. KOMITEENS TILRÅDING

K o m i t e e n viser til dokumentet og til komiteens merknad og rår Stortinget til å gjøre slike

v e d t a k : I

Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi ("gjeldsregister") er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til Stor- tinget i egnet form med saken.

II

Dokument nr. 8:95 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Dagfinn Høybråten, May-Helen Molvær Grimstad og Bjørg Tørresdal om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer - vedlegges protokollen.

Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 13. februar 2007 May-Helen Molvær Grimstad

leder Alvhild Hedstein

ordfører

(9)

Vedlegg 1

Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 25. oktober 2006

Dokument 8:95 (2005-2006). Forslag fra stortings- representantene Åse Gunhild Woie Duesund, Dag- finn Høybråten, May-Helen Molvær Grimstad og Bjørg Tørresdal om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer

Det vises til Familie- og kulturkomiteens brev 13.

juni 2006 hvor Barne- og likestillingsdepartementet anmodes om en vurdering av forslagene i dokument 8:95 (2005-2006), om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer.

De aktuelle lovforslagene berører ansvarsområder som hører inn under flere departementer. Barne- og likestillingsdepartementet (forslag 1-6), har koordinert svaret. Departementet har innhentet vurderinger fra hhv. Justisdepartementet (forslag 7 og 8), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (forslagene 10, 11 og 13) og Finansdepartementet (forslag 12). I tillegg til dette har vi også, i forståelse med Fornyings- og administra- sjonsdepartementet, gitt enkelte kommentarer til forslag 9 (om gjeldsregister).

Tiltakene som foreslås er blant annet ment å skulle forebygge gjeldsproblemer blant norske hushold.

Barne- og likestillingsdepartementet har derfor innled- ningsvis gitt en generell vurdering av husholdenes øko- nomiske stilling. Dernest følger de enkelte departementenes merknader til de respektive forslagene.

HUSHOLDENES ØKONOMISKE STILLING Innledning

Husholdene i Norge har i dag jevnt over en god øko- nomisk stilling, med store reserver i form av boligfor- mue, sikre inntekter og en trygg og velordnet privatøko- nomi. Det er nå en rekke indikasjoner på at de generelle gjelds- og betalingsproblemene blant private hushold er moderate. Til tross for en betydelig gjeldsvekst de senere år, har svært få problemer med betjening av gjelden.

Dette gjelder både boliggjeld og forbruksgjeld.

Økt arbeidsledighet, fallende boligpriser, høyere ren- tenivå eller andre negative omstendigheter kan imidlertid raskt lede til at situasjonen endres. Det er derfor viktig med hjelp til de som trenger det, og forebyggende tiltak for å unngå fremtidige gjeldsproblemer.

Tiltak på dette området bør rettes særskilt inn mot de som opplever eller kan tenkes å få økonomiske vanskeligheter. I dag har vi både et rådgivningstilbud i kommunene og en gjeldsordningslov som fungerer bra. Det er også viktig med et regelverk som sikrer låntakerne både informasjon og rådgivning fra finansinstitusjo- nene. Regjeringen arbeider aktivt med å styrke og for- bedre disse virkemidlene.

Generelle betalingsproblemer blant private hushold er på retur

Det er nå mye som tyder på at antallet hushold med gjelds- og betalingsproblemer er på vei ned. En under-

søkelse som SIFO (Statens Institutt for Forbruks- forskning) gjennomførte våren 2005, viste at ca. 4 % av norske hushold da hadde "tilbakevendende betalingsproblemer". Dette var en halvering fra to år tidligere og det laveste SIFO har målt i tilsvarende undersøkelser siden 1985. En rekke nyere undersøkelser, både fra SIFO og NOVA (Norsk Institutt for forskning om Opp- vekst, Velferd og Aldring) bekrefter den samme ten- densen.

Få har problemer med å tilbakebetale forbruksgjeld Norske lånekunder er jevnt over gode betalere. Dette gjelder også de som har forbrukslån og kjøpekreditter.

Beregninger Kredittilsynet har gjort, tyder på at finan- sieringsselskapenes tap på denne type gjeld er svært lavt. I 2004 var gjennomsnittlig tap på forbrukslån i et utvalg finansieringsselskaper, på 1.7 %. I 2005 var dette tallet sunket til 1.5 % (jf. Kredittilsynets publika- sjon "Tilstanden i Kredittmarkedet", 2005). Disse tapene er ikke vesentlig større enn de ordinære bankenes tap på nyopptatte boliglån. Det er således all grunn til å tro at de fleste forbrukere viser ansvar i forhold til sine låneopptak, samtidig som også kredittvurderingen etter hvert synes å ha blitt bedre. Lån og kreditt gis i dag i liten grad til personer som kan antas å få problemer med tilbakebetalingen.

Mislighold av forbruksgjeld ser i stor grad ut til å ha sammenheng med at låntakerne rammes av uheldige omstendigheter etter at gjelden er stiftet. Viktige årsa- ker til at gjeld ikke blir betjent som forutsatt er etterføl- gende inntreden av arbeidsledighet, sykdom, samlivsbrudd mv. I tillegg skaper mislykket næringsvirksom- het og spilleavhengighet problemer for mange. Mislig- hold forårsaket av slike omstendigheter kan vanskelig forutses og i svært liten grad forebygges ved strengere kredittvurdering.

Veksten i forbruksgjeld er fordelt på mange låntakere Husholdenes gjeld er nesten fordoblet de siste 10 årene, og forbruksgjelden står for en betydelig del av veksten. Utlånsveksten har imidlertid ikke ført til noen større tapsutvikling. For forbruksgjeldens del har dette trolig sammenheng med at det enkelte hushold ikke har øket sin gjeld i særlig grad de senere år. NOVA (rapport 14/05) har påvist at økningen i forbruksgjeld nesten utelukkende har sammenheng med en sterk tilvekst av nye kunder og ikke med økt lånebeløp hos den enkelte kunde. Blant annet har det blitt mye vanligere å bruke kredittkort i Norge de senere år, og flere opptar også rene forbrukslån. Av undersøkelsen fra NOVA frem- kommer det at ca 10 % av de spurte hadde forbruksgjeld i 1997. Dette tallet var steget til 44 % i 2004.

Gjelden hos hver enkelt husholdning med slike forplik- telser var imidlertid ikke økt. NOVA konkluderer i sin undersøkelse med at økningen i forbruksgjeld "i liten

(10)

eller ingen grad" dreier seg om økt gjeldsbeløp hos den enkelte kunde.

Den totale utlånsveksten har også sammenheng med den sterke økningen i bruken av såkalte lånefinansierte spareprodukter. Dette er imidlertid lån som stort sett opptas av hushold med god økonomi og gjerne over- skuddskapital i form av høy boligverdi eller liknende.

Det er derfor lite sannsynlig at dette vil skape gjeldsproblemer for de aktuelle låntakerne, selv om den for- ventede avkastningen skulle utebli.

Stadig mindre forbruksgjeld i sakene etter gjeldsordningsloven

Utviklingen på gjeldsordningslovens område tyder også på at problemene omkring forbruksgjeld er mindre enn antatt. En undersøkelse fra SIFO (rapport 7/

2005, Oslo) viser at i perioden 1999 til 2004 har andelen forbruksgjeld i gjeldsordningssaker sunket med ca 15 %, til tross for at både saksmengden etter gjeldsordningsloven og volumet av forbruksgjeld steg ganske kraftig i samme periode. Økningen i antallet gjelsord- ningssaker de siste årene skyldtes derfor ikke problemer med forbruksgjeld, slik mange fryktet. SIFO- undersøkelsen viser at veksten mer hadde sammenheng med at nye grupper ble fanget opp som følge av omleg- ninger både av selve loven og av praktiseringen. Det synes nå å være en klar tendens at de som har fått gjeldsordning i den senere tid er langt sterkere enn tidligere preget av sosiale problemer av ulik karakter, som arbeidsledighet, sykdom, generelle inntektsproblemer samt vanskeligheter med næringsvirksomhet. Det er illustrerende for denne utviklingen at bare omlag 30 % av de som søker om gjeldsordning er i inntektsgivende arbeid (2004). Den første tiden gjeldsordningsloven var i kraft var tilsvarende tall ca 80 % (1994).

Også gjeldsbelastningen til de som kommer inn under gjeldsordningsloven viser tilbakegang. I 1999 var gjennomsnittsgjelden for disse på ca 1,1 million kroner (median), mens tilsvarende tall for 2004 var på ca. 600 000 kroner (SIFO, rapport 7/2005). For øvrig har saksmengden etter gjeldsordningsloven første halvår i år gått tilbake med over 25 % i forhold til samme periode i fjor (Gjeldsordningsregisteret, Brønn- øysund).

Forebyggende tiltak og målrettet bistand

Selv om den økonomiske situasjonen for private hushold er god, er det likevel grunn til å være på vakt for å unngå nye problemer. Forebyggende tiltak, for eksempel forbrukerveiledning, krav til informasjon i forbindelse med markedsføring av lån og kreditt, samt finansinstitusjonenes frarådingsplikt overfor lånesø- kere som kan tenkes å få problemer er i dag viktige og velfungerende tiltak. Det er tatt initiativ til en utredning av frarådningsplikt også ved utlån som reguleres av kredittkjøpsloven, jf. pkt. 8. Regjeringen har i tillegg nylig foreslått å utvide finansinstitusjonenes opplysningsplikt om effektiv rente i forbindelse med mar- kedsføring av lån og kreditter.

Det er videre svært viktig at de som allerede har kommet i vanskeligheter får best mulig hjelp til å løse problemene. Her er det økonomiske rådgivningstilbudet i kommunene særlig viktig. Regjeringen har nylig iverksatt et forskningsprosjekt som vil evaluere virkningen av tilbudet. Det er også iverksatt en opptrapping av inn- satsen på dette området, bl. a. på bakgrunn av at øko- nomiske problemer i dag i langt større grad enn tidligere har sammenheng med sosiale problemer.

Sosialfaglig rådgivning har derfor også blitt et viktig tema på dette feltet.

DEPARTEMENTENES MERKNADER TIL FORSLAGENE I DOK. 8:95 (2005-2006)

1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennes- ker med gjeldsordning

Konklusjon

Barne- og likestillingsdepartementet antar at gjeldende regelverk på området, særlig etter lovendringene i gjeldordningsloven i 2002, i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for oppfølging og hjelp under gjeldsordninger.

Vi vil også vise til at namsmannen allerede har en generell veilednings- og hjelpeplikt (tvangsfullbyrdelseslo- ven § 5-3 annet ledd) som også gjelder i saker etter gjelsordningsloven. Den oppfølging og støtte det i dag er mest behov for blant de som ikke makter å gjennom- føre en gjeldsordning, kan best gis av NAV, som har en lovfestet plikt til å gi råd og veiledning ved sosiale problemer, jf. sosialtjenesteloven § 4-1.

Begrunnelse:

Dette forslaget begrunnes med at mange som har fått gjeldsordning opplever det vanskelig å overholde vil- kårene. Det pekes på at flere av dem som har lav inntekt og høy gjeld strever med ulike personlige utfordringer, og at det kan være vanskelig å oppfylle de krav til struktur og disiplin som en gjeldsordning krever.

Forslagsstilleren mener derfor at det i gjeldsordningsloven bør lovfestes en oppfølgingsplikt for namsmannen overfor mennesker med gjeldsordning.

Spørsmålet om oppfølging ("administrasjon") av gjeldsordninger ble vurdert i forbindelse med revideringen av gjeldsordningsloven i 2002. Konklusjonen ble da at det ikke var grunnlag for å opprette en administrasjonsordning for gjeldsordninger jf. Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) side 86. Stortinget tok dette "til etterret- ning", jf. Innst.O. nr. 15 (2002 – 2003) side 19. Depar- tementets begrunnelse lød slik (proposisjonen, punkt 4.32.4, side 86): Departementet antar at de aller fær- reste vil ha problemer med å gjennomføre en gjeldsord- ning av den grunn at de ikke forstår hvor mye som skal betales, når det skal betales osv. dersom nøyaktig beløp og betalingstid fremgår av ordningen. Departementet antar dessuten at de personer som trenger særlig bistand til å administrere en gjeldsordning, eller som har gått inn på en mer komplisert avtaletype, allerede fanges opp av namsmannens generelle veiledningsplikt eller det sosiale hjelpeapparat.

(11)

Departementet finner etter dette ikke tilstrekkelig grunnlag for en administrasjonsordning for gjeldsord- ninger. Departementet vil understreke at namsmannen må ha plikt til i hvert enkelt tilfelle å forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan ordningen skal gjen- nomføres, og ikke legge opp til for kompliserte ordnin- ger for ressurssvake skyldnere. Også sosialtjenesten bør kunne gi råd til personer som trenger det i forbin- delse med gjennomføring av en gjeldsordning. Depar- tementet vil også vise til det som er foreslått om oppføl- ging av avtaler hvor det ikke utmåles fast dividende.

Departementet er kjent med at enkelte skyldnere, i alle fall før lovrevideringen i 2002, har hatt problemer med å gjennomføre gjeldsordningene. Det er mange årsaker til dette, men problemene synes særlig å ha hatt sammenheng med at enkelte typer gjeldsordninger ikke inneholder noen fast betalingsplan. Disse ordningene forutsetter at skyldneren selv skal beregne betalingene til kreditorene ut fra hvilket overskudd vedkommende har ved hver enkelt betalingstermin ("flytende dividende"). Departementet antok at dette kunne være vanskelig for mange skyldnere, og gikk derfor inn for å utvide namsmannens veiledningsplikt ved bruk av denne type avtaler.

Av proposisjonen (punkt 4.13.4, side 46 høyre spalte) fremgår det at departementet vurderte situasjonen slik:

Det synes videre klart at bruk av avtaletypen nødven- diggjør en stor grad av oppfølging fra namsmyndighe- tene, særlig når avtalen brukes overfor personer med språkproblemer eller ressurssvake personer for øvrig.

Dersom det ikke gis oppfølging vil dette først og fremst ramme skyldneren. Men også kreditorene kan bli ska- delidende ved at deres kontrollmuligheter svekkes.

Departementet er på denne bakgrunn kommet til at avtaler uten fastsatt dividende ikke bør brukes med mindre namsmannen som behandler saken, kan tilby en tilstrekkelig administrasjons- eller bistandsordning.

Dette må innebære nødvendig veiledning, oppfølging og kontroll av gjeldsordningen.

Stortinget sluttet seg til dette, og gjeldsordningsloven pålegger nå namsmannen en omfattende veilednings- og oppfølgningsplikt, jf. § 2-2 annet ledd, hvor det heter: Namsmannen skal forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres. Dersom forslaget ikke er utformet som nevnt i § 4-2 tredje ledd første punktum, (altså med fast betalingsplan, vår bem.), skal namsmannen sørge for nødvendig oppfølging og kontroll av gjeldsordnin- gens gjennomføring.

Undersøkelser departementet har fått utført, tyder på at det i dag er andre forhold enn administrasjonsproble- mer som medfører at enkelte har vanskeligheter med å gjennomføre en gjeldsordning, jf. rapport nr. 3/2005 fra Statens Institutt for forbruksforskning. Hovedfunnene i undersøkelsen er at de aktuelle skyldnerne er en "utsatt"

gruppe mennesker som særlig sliter fordi de mangler buffere til å stå imot uheldige endringer i økonomien. De har også jevnt over dårlige inntektsforhold. Omtrent halvparten av de undersøkte skyldnerne hadde ikke inntekter nok til å komme opp på et levekårsnivå som tilsva- rer livsoppholdssatsene etter gjeldsordningsloven.

Inntrykket forsterkes ved at over halvparten av skyldnerne er rammet av fysisk eller psykisk sykdom, eller har nære familiemedlemmer som er det. Mange pådrar seg også ny gjeld ved at de ikke makter å betale regnin- ger etter hvert som de forfaller. I mange tilfeller har nok dette sammenheng med ren pengemangel og kan ikke knyttes til problemer med å forstå og kunne overholde selve gjeldsordningen. På denne bakgrunn synes det pri- mært å være behov for økonomisk og sosialfaglig opp- følgning og rådgivning overfor disse gruppene.

Det er imidlertid vanskelig å se at namsmannen skulle kunne gi tilbud om sosialfaglig rådgivning. Det vil dessuten være svært ressurskrevende for namsmennene å følge opp de til sammen ca 10 000 skyldnerne som til enhver tid er under gjeldsordning. Den bistand som er nødvendig på dette området kan bedre ytes i regi av NAV, som har den nødvendige sosialfaglige kompetanse. Vi er kjent med at AID i den senere tid har inten- sivert arbeidet med økonomisk rådgivning. Dette vil også komme skyldnere under gjeldsordning til gode.

I denne sammenhengen er det også viktig å peke på at det i gjeldsordningssakene er lagt opp til et nært sam- arbeid mellom namsmannen og kommunene for å hin- dre at skyldnere blir "kasteballer" mellom de to etatene, jf. nærmere Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) side 98. Nams- mannen har således allerede i dag en veilednings- og hjelpeplikt overfor skyldnerne som blant annet innebæ- rer å sørge for at disse finner frem til de rette hjelpein- stanser, for eksempel NAV.

2. Stortinget ber Regjeringen vurdere en viss opp- myking av vilkårene for at gjeldsordningsperioden kan settes til "0"

Konklusjon:

Departementet vil utrede behovet for endringer i gjeldsordningsloven som presiserer reglene om adgang til å fastsette alternative oppgjørsformer, herunder gjeldsordninger uten gjeldsordningsperiode, oppgjør ved engangsbeløp samt forsert nedbetaling (skyldneren skal betale et fast beløp men kan nedbetale dette i raskere tempo enn forutsatt, for eksempel ved ekstraar- beid, bidrag fra familie el.l.). Dette vil i så fall kreve lovendringer, og departementet vil foreta en nærmere utredning av spørsmålet i løpet av 2007.

Begrunnelse:

En gjeldsordning skal som hovedregel løpe over fem år, jf. gjeldsordningsloven § 4-2 første ledd annet punktum (frivillig gjeldsordning) og § 5-2 første ledd annet punktum (tvungen gjeldsordning). Loven åpner imidlertid også i dag for å fastsette lengre eller kortere perioder, herunder å sløyfe perioden helt. Etter gjeldsordningsloven § 4-2 kan således hele gjelden slettes

"med en gang". Gjelden er da bortfalt ved vedtakelsen eller stadfestelsen, og det vil da ikke bli noen gjeldsordningsperiode. Det er imidlertid svært sjelden at slike ordninger blir godtatt av kreditorene eller dom- stolene. Bakgrunnen for dette er at en slik nedkorting av gjeldsordningsperioden lett vil oppleves som et betydelig inngrep overfor kreditorene.

(12)

I den senere tid har imidlertid antallet gjeldsordninger hvor det ikke betales noe til kreditorene, økt sterkt.

Andelen ordninger uten overskudd til dividende er for tiden omtrent 70 %. Dette har blant annet sammenheng med at mange av skyldnerne ikke er i ordinært arbeid og derfor gjennomgående har lave inntekter, jf. SIFO- rapport 7/2005. Andelen med lønnsinntekter er sunket fra 80 prosent i 1994 til 32 prosent i 2004. SIFO peker i rapporten også på at saker hvor de økonomiske problemene kan knyttes til sykdom og rusproblematikk, har steget sterkt.

Inntektsforholdene for de som søker gjeldsordning har utviklet seg slik fra 1999 til 2004 (2004 tall i paren- tes): Gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt for søkere med lønnsinntekt var kr. 236 649 (kr. 222 333), for søkerer uten lønnsinntekt kr. 148 174 (kr. 157 072).

Totale gjennomsnittsinntekter kr. 176 744 (kr.

192 057). SIFO nevner spesielt at det ikke er spor av noen "forbruksfest" i det undersøkte materialet. SIFO konkluderer med at hovedinntrykket er at søkerne i 2004 fremstår som en ressurssvak gruppe, med problemer knyttet til helse, rus og økonomisk evne.

Det er særlig for slike ressurssvak skyldnere hvor det eventuelt kan være aktuelt å vurdere et alternativ med en gjeldsordning uten gjeldsordningsperiode. For mange av disse skyldnerne vil utsiktene til positive endringer under gjeldsordningen være svært små. En gjeldsordning over fem år kan da virke meningsløs både for skyldneren og kreditorene. Også hvor det i utgangspunktet ikke betales noe under gjeldsordningen, vil en gjeldsordningsperiode likevel ha noen retts- virkninger. Dersom skyldnerens økonomi bedres vesentlig i gjeldsordningsperioden, kan gjeldsordningen begjæres omgjort slik at fordringshaverne likevel får dividende. Det følger videre av gjeldsordningsloven § 6-2 fjerde ledd at dersom skyldneren innen to år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang, kan gjeldsordningen settes helt eller delvis til side. Dersom gjeldsordningsperioden kortes ned vil også tiden da fordringshaverne kan få del i sine gevinster totalt bli kortere. En annen følge av at gjeldsordningsperioden løper, er at opplysning om at skyldneren har gjeldsordning da kan fås hos kredittopplysningsbyråer.

Departementet mener på denne bakgrunn at det bør utredes om regelverket kan mykes opp noe på dette punkt. Vi vil derfor vurdere om det er behov for regler som gir større fleksibilitet når det gjelder gjeldsordnin- gens utforming. Dette kan være å i større grad enn i dag åpne for alternative oppgjørsformer som engangsbe- løp, umiddelbar gjeldssletting uten gjeldsordningsperiode og adgang til raskere nedbetaling enn fastsatt i gjeldsordningen.

3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den alminnelige gjeldsordningsperioden reduseres fra fem til tre år

Konklusjon:

Spørsmålet om hvorvidt gjeldsordningsperioden bør nedkortes eller utelates ble nylig vurdert av regjeringen på bakgrunn av et anmodningsvedtak fra Stortinget, jf.

Ot.prp. nr. 55 (2005-2006), kapittel 18. Regjeringen konkluderte da med at gjeldende rett på dette området i tilfresstillende grad ivaretar de interesser som er involvert i en gjeldsordningssak. Denne konklusjonen er i det vesentlige og i resultatet dekkende for departementets syn også i dag.

Begrunnelse:

Gjeldsordningsperiodens lengde er et av de viktigste områdene i gjeldsordningsloven. Da loven ble utarbei- det var dette et av områdene som ble viet størst opp- merksomhet og som skapte mest diskusjon. Lovutval- gets flertall gikk inn for en maksimumsgrense på fem år, mens mindretallet mente at gjeldsordningsperioden burde ligge mellom 3 og 10 år, jf. NOU 1991:16.

Lovens ordning ble at en gjeldsordningsperiode skal være på fem år med mindre det foreligger "særlige grunner". Finanskomiteens flertall uttalte under sin behandling av loven at dette "er et av de punkter som bør vurderes på ny etter at loven har fungert en viss tid", se Innst. O. nr. 90 (1991-92) side 29 høyre spalte.

Ved revideringen av gjeldsordningsloven i 2002 ble spørsmålet vurdert på nytt, noe som endte med at fem- årsregelen ble skjerpet. Unntakskriteriet i loven ("sær- lige grunner") ble da endret til "tungtveiende grunner".

Etter gjeldende rett er således femårsregelen den klare hovedregel ved tvungne gjeldsordninger.

Regjeringen har imidlertid vurdert spørsmålet om gjeldsordningsperiodens lengde ytterligere en gang i den senere tid. Dette skjedde i forbindelse med Stortin- gets anmodning om en utredning av hvorvidt det i Norge burde innføres en ordning med "personlig konkurs" etter mønster av amerikansk rett, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005), samt regjeringens svar i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) kapittel 18. I proposisjonen heter det blant annet: "Spørsmålet er i hovedsak om gjeldsordningsperioden i flere tilfelle bør nedkortes eller utelates, jf. gjeldsordningsloven §§ 4-2 og 5-2. Perioden kan nedkortes til et mindre antall år, for eksempel tre, eller fjernes helt. (…).

Om lag 70 % av de norske gjeldsordningene medfø- rer ikke noen dividendebetaling, fordi skyldnerne ikke har tilbakebetalingsevne. Forskjellen mellom en slik ordning og en ordning hvor gjeldsordningsperioden settes til null år, vil være liten dersom skyldnerens øko- nomi forblir uendret i femårsperioden. Hvor skyldneren ikke skal betale noen dividende, og skyldnerens økonomi ikke endrer seg under femårsperioden, vil virkningen av perioden bare være at gjelden formelt blir slettet først etter periodens utløp. Det er bare dersom skyldneren oppnår vesentlige forbedringer i øko- nomien som medfører betalingsevne i løpet av femårs- perioden, at det vil være aktuelt å kreve dividende.

(…).

Det kan nok være viktig for mange å føle at man er

"ferdig" med gjelden så raskt som mulig, selv om man ikke betaler noen dividende. Ved vurderingen av om det i større grad enn i dag burde fastsettes ordninger på under fem år, må blant annet hensynet til kredittmarkedet og den alminnelige rettsoppfatningen i samfunnet tillegges vekt. Det må også tas hensyn til fordringsha-

(13)

vernes interesser hvor skyldnerens økonomi forbedres under gjeldsordningsperioden. (…). Når det vurderes hvor tyngende en gjeldsordningsperiode er for skyldneren, må det også ses hen til grensene for beslagsfri- het. I den sammenheng kan det nevnes at livsoppholdssatsene etter norsk praksis må sies å være sjenerøse (…)".

Konklusjonen i utredningen var at hovedregelen om fem års gjeldsordningsperiode burde videreføres. Både den nåværende og den forrige regjeringen har således vurdert spørsmålet om gjeldsordningsperiodens lengde i den senere tid, og konkusjonen har begge ganger vært at femårsregelen bør videreføres. Departementet kan ikke se at det har kommet til nye momenter som gjør at vurderingen i dag bør bli annerledes, og støtter derfor ikke forslaget om å endre gjeldsordningsperioden fra fem til tre år.

For øvrig stiller departementet seg undrende til påstanden om at en gjeldsordning av mange oppleves som strengere enn den straff som idømmes dem som har begått alvorlig økonomisk kriminalitet.

4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som medfører at det strammes inn på muligheten for å forlenge gjeldsordningsperioden

Konklusjon:

Gjeldende regler om forlengelse av gjeldsordningsperioden er etter departementets syn en nødvendig

"sikkerhetsventil" i loven som også kan være fordelak- tig for skyldneren. I mange tilfeller vil alternativet til en forlenget gjeldsordningsperiode være å nekte gjeldsordning, eventuelt nekte å videreføre en misligholdt gjeldsordning. Dersom man skulle begrense disse mulighetene ville flere skyldnere enn i dag måtte nektes gjeldsordning, noe som kunne sette mange i en svært vanskelig situasjon. Departementet støtter såle- des ikke dette forslaget.

Begrunnelse:

Departementet har vært noe i tvil om forståelsen av forslaget på dette punkt. I bakgrunnsnotatet er forslaget ikke forklart nærmere enn at det bør "strammes inn på muligheten for å forlenge gjeldsordningsperioden".

Uttrykksmåten "å forlenge gjeldsordningsperioden"

kan, slik departementet ser det, vise til adgangen i gol.

§ 5-2 tredje ledd til å kreve perioden satt til mer enn 5 år ved stadfestelse av tvungen gjeldsordning. Det kan også ha vært tenkt på det forhold at gjeldsordningsperioden i noen tilfeller kreves forlenget etter mislighold i forbindelse med sak om endring av gjeldsordning.

Departementet vil derfor gjøre en vurdering av begge disse problemstillingene.

Adgangen til å kreve en gjeldsordningsperiode på mer enn fem år ved stadfestelse av tvungen gjeldsordning er regulert i gol. § 5-2 første ledd, jf. fjerde ledd.

Det skal, etter lovendring i 2003, tungveiende grunner"

til for å fravike femårsregelen. Dersom det er tale om å gå over åtte år, skjerpes kriteriet "særegne omstendigheter". Samtidig bestemmes samme sted at en gjeldsordning aldri kan gå over mer enn ti år.

Gjeldsordningsloven § 5-2 tredje ledd, bokstav a) til d) nevner noen momenter som er sentrale ved vurderingen av om perioden bør kreves forlenget, altså forhold som kan tenkes å utgjøre "tungtveiende grunner" eller

"særegne omstendigheter". Dersom det foreligger slike omstendigheter er det nærliggende at en gjeldsordningsperiode på fem år vil virke støtende og derfor må nektes. I noen tilfeller kan det dermed være nødvendig med en lang periode for i det hele tatt å få i stand en gjeldsordning. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom nyere studiegjeld utgjør det alt overveiende av skyldnerens gjeld, eller at betjening av en bot vil oppta det meste av en normal gjeldsordningsperiode. Skyld- neren er da neppe tjent med at gjeldsordning må avslås.

Skyldneren kan dessuten fritt avstå fra en gjeldsordning dersom det blir krevd en gjeldsordningsperiode denne mener er for lang.

Dersom en gjeldsordning er grovt misligholdt, eller skyldneren har opptrådt uredelig, kan kreditorene kreve opphevelse av ordningen. I mange tilfeller vil imidlertid skyldneren forsøke å "berge" ordningen ved å fremme en begjæring om endring i tilknytning til opphevelsessaken. Tingretten kan da, i stedet for å frata skyldneren gjeldsordningen, stadfeste dennes forslag om endring. Endringsforslaget vil i slike tilfeller normalt måtte gå ut på at gjeldsordningen forlenges i tid, slik at misligholdte terminbeløp eller andre uteblitte innbetalinger kan bestrides i forlengingstiden. I hen- hold til SIFO-rapport 3/2005 endte i 2003 kun 58 prosent av opphevelsesbegjæringene for Oslo Byfogdem- bete med opphevelse. De øvrige 42 prosent ble reforhandlet og videreført. I mange av disse sakene var det en forutsetning for videreføringen at gjeldsordningsperioden ble forlenget. Lovens ordning på dette området synes således å være til betydelig fordel for mange skyldnere som er kommet i en vanskelig situasjon.

Departementet kan ikke se at det foreligger noe erfa- ringsmateriale som skulle tilsi at det bør gjøres inn- stramminger i det system som er beskrevet ovenfor.

Tvert imot synes regelverket på dette området å være velfungerende for både kreditorer og skyldnere. Depar- tementet finner etter dette ikke grunn til å støtte forslaget.

5. Stortinget ber Regjeringen vurdere å åpne for at en og samme person kan få mer enn én gjeldsord- ning i løpet av livet

Konklusjon:

Spørsmålet om gjeldsordning kan oppnås mer enn en gang er regulert i gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd, hvor det heter: Det kan ikke åpnes gjeldsforhand- ling dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjelds- ordning etter loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det.

Departementet antar at regelverket her i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de som kommer i gjeldsproblemer på nytt etter å ha gjennomgått en gjeldsordning eller fått gjeldsordningen opphevet. Forslaget støttes således ikke. Departementet følger imidlertid utviklin-