Sett at melkebonden ønsker et driftsopplegg med 5% mindre utslipp av klimagasser og 5% økt bruk av hjemmeavlet for.
Hvordan kan et slikt driftsopplegg se ut?
Bodø 22.01.20 Eirin Sannes Sleteng
Fordeling av jordbrukets utslipp
Norge har et godt utgangspunkt - for en klimavennlig matproduksjon!
Utslipp av klimagasser, CO
2-eq per kg produkt
Verden
1Norge
2Melk Kjøtt Melk Kjøtt
Mjølkeku, kombinert
produksjon 2,6 18,2 1,0 17,3
Spesialisert
kjøttproduksjon, ammeku 67,6 25,5*
Kilde: FAO 2013, Bonesmo et al., 2013
* Basert på beregninger av norsk ammekuproduksjon med irsk modell.
Pers komm. Bente Åby
Variasjon i utslipp mellom
gårdsbruk
Noen tiltak for å redusere klimagasser i landbruket
Med hovedfokus på kua.
Metan:
- Rasjonssammensetning/fôreffektivitet - Innholdet av fett
- Høstetidspunkt for grovfôr
- Grovfôr, botanisk sammensetning - Ulike tilsetningsstoffer (kraftfôr)
Kilde: Aass og Åby 2018
Det gjennomsnittlige melkebruket (ku) i Nordland
Foto: Fylkesmannen i Nordland
Noen TINE data fra Nordland
Totalt 542 leverandører
519 melkebruk med ku
23 melkebruk med geit
Det gjennomsnittlige melkebruket (ku) i Nordland
*Kukontrollen
**Statistisk sentralbyrå
2018 2019 Kilde
Ant. helårsbruk 377 365 KK*
Levert liter melk per bruk 189 588 192 812 Innsikt (TINE)
Antall årskyr per bruk 28,8 30,1 KK
Areal i daa 342 SSB**
Ytelse kg EKM (årsku) 8220 8358 KK
NEl kraftfôr/100 kg melk 242 Mjølkonomi
MJ utenom kraftfôr 61,8 Mjølkonomi
Så hva kan vi gjøre noe med?
Management!
• Helse
• Dyreplanlegging
• Grovfôr
Helse
Fra frisk kalv til frisk melkeku
• Optimalisere forholdet for kalvene
• Frisk kalv gir høyere tilvekst
• Et friskt dyr utnytter grovfôret bedre
• Ei frisk kvige kan insemineres til rett tid
• Ei frisk ku produserer mer melk
• Ei frisk ku har lavere klimaavtrykk
Helse -klimaavtrykk og fôrutnyttelse
Klima:
I snitt kan vi si at ei ku med høyt infeksjonsnivå (celletall på 250 000 og mer) produserer 2,8 % mer metan per kilo melk enn hos ei ku som har 50 000 i celletall.
Fôrutnyttelse:
Samme kua vil i tillegg produsere ca 1,6 kg MINDRE melk per dag Hun vil ete litt mindre grovfôr
Hun vil utnytte grovfôret dårligere
Kilde: Potter et. al. 2018
Helse -klimaavtrykk og fôrutnyttelse
Ca 20 % av kyrne i norske besetninger har over 200 000 i celletall.
Dette er kyr med høyt infeksjonsnivå, TINE anbefaler speneprøver av disse.
La oss ANTA
-kyr med høgt infeksjonsnivå har et celletallsnitt på 250 000.
-Resten av kyrne ligger på et snitt på 50 000.
-20 % utgjør 6 årskyr
Metanproduksjon: ca 200 kg per årsku
Helse -klimaavtrykk og fôrutnyttelse
Disse 6 årskyrne i vår snittbesetning vil:
De samme kyrne vil i tillegg ete litt mindre grovfôr som hun i tillegg utnytter ennå dårligere enn ei ku med lavere celletall (frisk ku).
Per ku/dag Per årsku Til sammen
Melkeproduksjon -1,6 kg -584 kg -3 515 kg
Metan 2,8 % 6,5 kg 33,6 kg
Dette tilsvarer 93 mil i en dieselbil
med et forbruk på 0,7 l/mil!
Eller ca 7,6 timer i traktor (150hk).
med et forbruk på 10 l/t!
Dyreplanlegging
Utrangeringsprosenten
• Ei flerkalvsku er klimaeffektiv enn ei førstekalvsku.
• Utskiftningsprosenten i Nordland er på 44%
• Om vi reduserer utskiftingsprosenten til 34 % vil vi redusere klimagassene fra vår gård med 4 %! (forutsetter salg av
overskuddskviger som kalv)
• Å få til dette krever ei godt planlagt besetning med gode dyr. Være god på utrangering og innsett av kviger. Målrettet avl.
Kilde: Sommerseth et al. Upubl.
Planlegging
Slaktene i Norge blir feitere og feitere!
• Det koster å fôre fram kjøtt.
• Det koster enda mer å fôre fram fett!
Gode planer for bruk av grovfôr og kraftfôr.
Bruk rett fôr til rett tid!
• Høyere ytelse/tilvekst
• Friskere dyr
• Høyere avkastning
• Lavere klimaavtrykk
Grovfôr
Vår viktigste ressurs, også i Nordland!
Mål: øke forbruket av grovfôr, fortrinnsvis senke kraftfôrforbruket.
Grovfôr Nordland 2018 og 2019
!! antall analyser, i snitt knapt en analyse per bruk/år.
Grovfôr alle slåtter 2018 2019 Snitt 18/19
antall 588 529
TS 31,9 31,1 31,5
protein 139,8 141,6 140,7
NDF 503,7 507,9 505,7
iNDF 188,3 196,4 192,1
Fordøyelighet 71,4 70,7 71,1
NEl20 5,8 5,9 5,8
Utnytter vi dagens grovfôr?
Her tar vi utgangspunkt i mjølkonomi tall fra Nordland.
Til grunn ligger gjennomsnittlig grovfôr.
Ytelse: 8213 kg EKM.
58,8
69,2
7,9
11,9 65,2
61,8
8,8 10,6
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Kraftfôr MJ Grovfôr MJ Kraftfôr kg TS Grovfôr kg TS
Mjølkonomi / Optimalisering i optifôr
Mjøkonomi Optifôr
Kan vi produsere bedre grovfôr?
Grovfôr alle slåtter Snitt 18/19 5 % bedre antall
TS 31,5 likt
protein 140,7 147
NDF 505,7 480
iNDF 192,1 182,5
Fordøyelighet 71,1 74,6
NEl20 5,8 6,1
Fôrforbruk
Vår gjennomsnittku/besetning
- 30,1 årskyr melket 8358 kg (KK 2019):
• Snittgrovfôr Nordland (appetittfôring)
• «vanlig energirikt kraftfôr»
40,9
12,9
7,7 6,8
37,9
11,9
9,2 8,1
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Kg Grovfôr Kg TS Grovfôr Kg Kraftfôr Kg TS Kraftfôr
Fôrforbruk per ku/dag
Snittfôr /dag 5% bedre /dag
Snittfôr/år 5 % bedre/år
Kg Grovfôr 347 941 375 482
Kg TS Grovfôr 109 248 118 428
Kg kraftfôr 84 461 70 690
Kg TS kraftfôr 74 362 62 427
Fôrforbruk
Snittfôr/år 5 % bedre/år %
Kg Grovfôr +27 542
Kg TS Grovfôr +9 181 + 8,4
Kg kraftfôr -13 771
Kg TS kraftfôr -11 935 - 16,0
Vår besetning
-melket 8358 kg (2019):
Forbedringspotensial med:
• fôr av bedre kvalitet (ca 5%)
• «vanlig energirikt kraftfôr»
Omregnet til kroner:
56 460,-
Grovfôr
Utnytt grovfôret du har!
• Fôrprøver
• Fôrplaner
• Tilpass produksjonen
• Kraftfôrvalg
Produser bedre grovfôr!
• Vær forberedt!
• Bli en bedre agronom!
• Bedre kvalitet
• Rett kvalitet til rett dyregruppe
• Høyere avlinger
Kraftfôrvalg
• Valg av kraftfôr kan være et bærekraftsvalg.
• Valg av kraftfôr med høy andel norske råvarer har ofte høyere andel lettfordøyelige
karbohydrater og en annen kvalitet på proteinet.
• I vårt eksempel vil melkeproduksjonen sannsynligvis kommer litt lavere ut på
grovfôrforbruk ved å bytte til et slikt kraftfôr.
• Om du bruker kraftfôr med høy
norskandel fra før, vil effekten av å øke grovfôrkvaliteten være høyere enn ved
«vanlig kraftfôr» (8,6 %)
Risiko?
Ved meget godt grovfôr kan kraftfôrandelene bli så lave, at det blir behov for høyere proteinkvalitet i kraftfôret. Dette
vil kunne øke behovet for importerte råvarer.
Ettersom grovfôrkvaliteten har endret seg svært lite de siste 20 årene, er det nok en stund før den gjennomsnittlige Nordlandske melkeprodusent kommer i denne situasjonen.
Kjøttproduksjon på okser
DET MEST KLIMAVENNLIGE ER Å FÅ OKSEN RASKEST MULIG OPP I VEKT
OG TIL SLAKT.
DET MEST BÆREKRAFTIGE (SPESIELT I NORDLAND) ER Å PRODUSERE MEST MULIG KJØTT PÅ GROVFÔR.
Kjøttproduksjon på okser –effekt av bedre grovfôr
Grass Fed?!
• Hva kan vi forvente av tilvekster?
• Har vi plass til å ha disse i den ekstra tiden det KANSKJE tar å fôre dem opp?
• Kostnadsforsvarlig?
• Klimavennlig?
• Bærekraftig?
En mellomting kan være bra!
Kjøttproduksjon på okser –effekt av bedre grovfôr
Vi ser på våre okser!
Snittfôr 18/19 5 % bedre greovfôr
Per dag Alle okser/år Per dag Alle okser/år
Kg Grovfôr 15,7 135 239 20,2 174 002
Kg TS Grovfôr 4,6 39 624 6,4 55 129
Kg kraftfôr 2,6 22 396 1 8 614
Kg TS kraftfôr 2,3 19 812 0,8 7 752
antall 23,6
kg 319
alder 17,5(18)
tilvekst 562
Innsparingspotensial kr 55 129 ,-
Økt bruk av hjemmeavlet fôr
Ved ca 5 % bedre grovfôr Melkekyr og okser
Ikke medregnet kviger.
12 %
-men er det positivt for klimaet?
KLIMAKALKULATOR
Tiltakene er lagt inn i klimakalkulatoren ved hjelp av en klimarågiver!
Klimakakulatoren utvikles stadig, og det er flere bruk fra Nordland som har hatt gjennomkjøring av denne.
Tiltak som IKKE er simulert:
• Bedre agronomi og høyere avlinger
• Mindre kjøring
• Bedre utnyttelse av gjødsel
• Beite/beiteeffekt
• Transport (av importerte) råvarer/kraftfôr
• Høyere fôrutnyttelse ved friskere kalver
Tiltak innhold Produsert kg CO2 Avvik fra forrige alternativ
kommentar
0 Utgangspunkt Dagens drift for snittbruket i Nordland 410 585 1 Bedre grovfôr Som tidligere eksempel.
Mer grovfôr mindre kraftfôr 410 297 -288 *klimakalkulatoren tar ikke
høyde for høyere vomaktivitet og dermed lavere klimagassutslipp.
2 Lavere utskiftings
%
Reduserer utskiftingsprosenten og
selger «overflødige» kvigekalver 393 438 -16 859
3 Kjønnseparert sæd
I stede for å selge kvigekalver har vi
flere oksekalver å fôre opp. 419 166 25 728 *mer kjøtt per årsku
4 Friske kyr
(infeksjonsnivå)
Økt ytelse på 20 % av besetningen, vi
reduserer med 1/3 ku (0,5 kalv) 415 407 -3 759
5 Bytter kraftfôr Kyrne bytter til kraftfôr med høyere
norskandel. Noe økt forbruk 415 095 -312
6 Økt ytelse Øker ytelsen til 8963 kg EKM.
Reduserer ant dyr (inkl ungdyr) Årskyr nå: 28,1
398 380 -16 715
Agronomi og jordarbeid
Simuleringer:
Det er ikke tatt høyde for klimaeffekter ved bedre agronomi for å oppnå bedre grovfôr og eventuelle høyere avlinger.
Det er heller ikke sett på
kostnadseffektivisering av driften av jord, som vil ha stor betydning.
Det foreligger mye gode tall på dette fra grovfôr 2020.
Konklusjon?
Når det gjelder drøvtyggerne i driftsbygningen er det enklere å bli mer bærekraftig enn mer klimavennlig. Det er i tillegg kostnadseffektivt!
Det er absolutt mulig å redusere klimaavtrykket fra egne kyr
Selve arbeidet med å redusere klimaavtrykk er lettere i produksjonen av grovfôr enn ved bruk av grovfôret.
Vi skal være med
for å fortsette å produsere
«klimasmart og bærekraftig»
melk i Nordland fremover!
Takk for meg!