Miljøvern
Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefaks: Org.nr.: 974 761 645
Postboks 4034 Parkgt 36
2306 Hamar 2317 Hamar Sentralbord: 62 55 10 00 62 55 10 31 Banknr. 7694.05.01675 2306 HAMAR Parkgt. 36, HAMAR
E-post: [email protected] Internett: www.fylkesmannen.no
Side 1
---
Glommens og Laagens Brukseierforening og Eidsiva Vannkraft AS
(sendt elektronisk)
Vår dato Vår referanse 7.8.2014 2014/5249
Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse
Håkon Berg Sundet, 62 55 11 68 Trond Taugbøl og Runar Rueslåtten
Varsel om pålegg: Fylkesmannen vurderer å trekke pålegg om utsetting av ørret i Glomma i Hedmark
Fylkesmannen varsler med dette om at det vurderes ett nytt enkeltvedtak som opphever påleggene om utsettinger av ørret i Glomma i Hedmark.
Bakgrunn
Settefisk har i lengre tid blitt brukt som avbøtende middel for inngrep i vassdrag. Den 3.7.1991 ble eieren av reguleringen «Rendalsoverføringen», Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB), og kraftverkene Strandfossen, Braskereidfoss og Kongsvinger, nå Eidsiva Vannkraft AS, pålagt å gjennomføre årlige utsettinger av settefisk (se tabell 1). Målsettingen med påleggene var at de skulle bidra til et bedre ørretfiske, fordi dette hadde blitt dårligere etter
kraftutbyggingene. Det forelå ingen erfaringer med utsettinger av ørret som kun levde i elv tidligere. Utsettingene ble derfor betraktet som et forsøk (Qvenild og Linløkken, 1989 a og b), og man har i tiden etter påleggene ble gitt gjort forsøk med utsettingsstørrelse, -antall og -alder, kultiveringstetthet, fettprosent i fôr etc. i forsøk på å bedre tilslaget av settefisk i fisket.
Tabell 1: Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, gav den 3.7.1991 fire pålegg for utsetting av ørret i Glomma til eiere av reguleringer og kraftverk.
Ny kunnskap om settefisk som avbøtende tiltak
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har publisert en litteraturstudie om erfaringer med fiskeutsettinger i elver (Museth m.fl., 2008 a). De konkluderer med at oppdrettsbakgrunnen medfører at settefisken generelt sett spiser mindre når den slippes ut i elvene, er tregere til å endre diett, har et mindre effektivt fôropptak en villfisk og har redusert antipredatoratferd.
Hjemmel i konsesjon: Konsesjonshaver Påleggsdato Utsettingssted Antall Rendalsoverføringen
(26.8.1966)
GLB 3.7.1991 Minstevannførings-
strekningen i Glomma
25 000
Strandfossen kraftverk (4.11.1977)
Eidsiva vannkraft 3.7.1991 Strandfossen 5 000
Braskereidfoss kraftverk (29.11.1976)
Eidsiva vannkraft 3.7.1991 Braskereidfoss 5 000
Kongsvinger kraftverk (2.11.1973)
Eidsiva vannkraft 3.7.1991 Kongsvinger 5 000
Side 2 av 4
Dette er underbygget av undersøkelser av settefisk i Glomma og Søndre Rena (se Langdal, 2007;
Langdal m.fl., 2007; Museth m.fl., 2013).
Det man regner som vellykkede utsettinger i elver har for det meste skjedd i regulerte elver med anadrom laksefisk og storørretbestander med tilgang til havet eller innsjøer (Museth m.fl., 2014). Bl.a. ut fra dette kunnskapsgrunnlaget har det skjedd en holdningsendring mht. settefisk både hos forvaltningen og hos fiskerne. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning gjennomgikk kjent kunnskap – nasjonal og internasjonal – i 2010 (Anon., 2010), og de konkluderer med at
kultiveringstiltak er tiltak som «bare under spesielle betingelser har den ønskede kortsiktige effekt, og har vist seg å ha negative langsiktige effekter på bestandene i flere studier». Og fokuset innen lakseforvaltningen har vridd seg til å diagnostisere flaskehalsene for produksjonen og utbedre disse (se Forseth og Harby, 2013).
Bidrar settefisken til et bedre fiske for allmennheten?
Konsesjonsvilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonær og allmenne interesser. I brev av 22.12.2005 delegerte Miljøverndepartementet myndighet for oppfølging av konsesjonsvilkår i vassdragskonsesjoner fra direktoratet til fylkesmennene. Oppfølging av pålegg om fiske- kultivering av innlandsfisk, biotoptiltak etc. er av områdene som nå tilligger Fylkesmannens myndighetsområde.
Målsettingen
Fylkesmannen ønsker en forvaltning som fokuserer på villfisk, jf naturmangfoldloven og vannforskriften; der det er mulig å tilrettelegge for naturlig reproduksjon skal man fokusere på dette framfor kunstig oppdrett av fisk.
Hva vet man etter 23 år med utsettinger i Glomma?
Målsettingen med påleggene var å bøte på ørretfisket som hadde fallert som følge av
reguleringene. På minstevannføringsstrekningen i Glomma har bæreevnen blitt redusert pga.
mindre vannføring. Nyere forskning (Museth m.fl., 2014) underbygger det man har trodd tidligere (Langdal m.fl., 2007); sidevassdragene i Glomma er særdeles viktige gyteområder for ørreten. Reguleringen har dermed kanskje ikke påvirket selve rekrutteringen til ørreten, men den har redusert veksten og produksjonen i elva.
Langdal m.fl. (2007) fant at settefisken i Glomma vokste sent (kun 60 % av det villfisken gjorde på ett år). Fôrinntaket var lavt rett etter utsettingen, men dette økte etter hvert. Dette til tross:
Atferden til settefisken var ikke energiøkonomisk og den hadde lavere kondisjon og fettmengde innfor vinteren sammenlignet med villfisk. I tillegg kommer dårligere anti-predatoratferd og følgelig høy dødelighet til gjedde (Langdal m.fl., 2007; Museth m.fl. 2007 og 2008b).
Settefisken kan konkurrere med villfisken om de samme ressursene. I Glomma er det ikke noe næringsoverskudd, slik som man har i Søndre Rena. Derfor er det ikke ensbetydende at andelen settefisk i fangstene kommer i tillegg til villfiskproduksjonen (Museth m.fl., 2014). Langdal m.fl.
(2007) konkluderte med at vinterdødeligheten til settefisken var høy med en årlig overlevelse på bare 32 %. Museth m.fl. sin undersøkelse (2014) underbygger dette videre med at «en svært stor andel av den utsatte fisken [som ble gjenfanget under båtelfisket] stammet fra årets utsetting».
Lignende erfaringer med lav magefylling og dårlig vekst har man også sett for settefisk i sørlige deler av Glomma i Hedmark (og i Akershus) (Westly, 2000). Her er det opprinnelige
utsettingspålegget tidligere halvert av denne grunn).
Side 3 av 4
Varsel om tilbaketrekking av pålegg
Fylkesmannen ønsker en forvaltning som fokuserer på å bevare de naturlige bestandene. Med bakgrunn i klare konklusjoner og tilrådninger fra forskermiljøene ved Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning, mener Fylkesmannen at erfaringene fra 23 år med kultivering i Glomma viser at forutsetningene for fiskeutsettinger ikke er til stede i Glomma. Et annet fokus må til for å nå den ønskede målsettingen om naturlig reproduksjon og en bærekraftig utnyttelse av Glommas fiskebestander.
Dette mener Fylkesmannen det er mulig å gjøre i Glomma ved bl.a. å ha økt fokus på:
fiskepassasjene i vassdraget,
en regulering av fisket i vassdraget (både hovedvassdraget og de viktige sidevassdragene), og
habitatforbedrende tiltak i sidevassdragene.
Med hjemmel i konsesjonene (se tabell 1) gitt til GLB og Eidsiva Vannkraft AS vurderer Fylkesmannen å trekke påleggene av 3.7.1991 om utsetting av ørret i Glomma.
Dersom begrunnede innvendinger til varselet ikke er mottatt innen 19. september 2014, vil endelig pålegg bli utformet i samsvar med dette varselet.
Med hilsen
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur.
Kopi til:
Alvdal kommune Rendalen kommune Stor-Elvdal kommune Åmot kommune Elverum kommune Våler kommune Åsnes kommune Grue kommune Kongsvinger kommune Sør-Odal kommune
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljødirektoratet
Hedmark fylkeskommune
Jørn Georg Berg e.f. Håkon Berg Sundet
miljøverndirektør rådgiver
Side 4 av 4
Litteratur
Anonym (2010): Status for norske laksebestander i 2010. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, nr. 2, 213 s.
Forseth, T. og Harby, A. (red) (2013): Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. NINA Temahefte 52.
Langdal, K. (2007): Evaluering av fiskeutsettingene i Glomma på strekningen Høyegga-Rena.
Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 16.
Langdal, K., Berge, O. og Borgerås, R. (2007): Settefisken i Søndre Rena – en evaluering av effekter. Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 2.
Museth, J., Berge, O., Kraabøl, M. og Dokk, J. G. (2013): Forsvarets anlegg for
oversettinger over vassdrag (OVAS) i Søndre Rena: Resultater fra overvåking av effekter på fiskebestanden, 2008-2012. NINA Rapport 996. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
Museth, J., Dokk, J. G. og Johnsen, S. I. (2014): Overvåkning av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma – vil båtelfiske kunne oppfylle kravene til Vannforskriften? NINA Rapport 1056. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
Museth, J., Johnsen, S. I., og Kraabøl, M. (2008a): Ørretutsettinger i elver. – en
kunnskapsoppsummering med relevans for Glomma og Søndre Rena. NINA Rapport 307.
Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
Museth, J., Sandlund, O. T. og Johnsen, S. I. (2008b): Diettundersøkelser av gjedde i
Løpsjøen i 2007. NINA Minirapport 220. Norsk institutt for naturforskning, Lillehammer.
Qvenild, T. og Linløkken, A. (1989 a): Beregning av settefiskpålegg i Glomma. Glommaprosjektet, rapport nr. 8.
Qvenild, T. og Linløkken, A. (1989 b): Glomma – fisk og reguleringer. Glommaprosjektet, sluttrapport.
Westly, T. (2000): Korttidsstudier av karoppdrettet ørret (Salmo trutta L.) utsatt på to lokaliteter i Glomma, med hovedvekt på gjenfangst, ernæring og vekst. Cand. scient.
oppgave i zoologi, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
