Innslaget av bjørk er flere steder stort , på ·små , gunstige lokaliteter vokser en del osp og eik

R u n e B e r g s t r øm

K O S A NAVA SS D RA GET O R N IT O L O G I S K E

UN DER S Ø K EL S ER 19 8 1

O S L O 19 8 3 R A P PO R T 56

KONTAKTUTVALGET FOR VA SSDRAGSREGULERINGE R UN IVERSITETET I OSLO

FO STBOK S 1037 L I NDERN

OSLO 3

RUNE BERGSTROM KOSÅNAVASSDRAGET ORNITOLOGISKE UNDER-

sOKELSER

193l

OS LO 198 3 R A PP ORT 56

vassdraget er fuglefaunaen underspkt etter oppdrag fra V est-Agder Elek tr isite tsverk . Det er forspkt a 'fa en best

. i

mulig kvalitativ og kvantitativ oversikt over nedbørfeltets fuglefauna . De innsam lede data har så b litt brukt til å

vurdere de ornitologiske verdiene i større sammenheng . V idere har en forsk t vurdere virkningene av de foreliggende planene på fug le faunaen .

Vassdraget ligger vesentlig mellom 200-400 m o .h . i e t grunn- fjellsomrd e m ed

et

tynt og u sammenhengende l siaterialdekke . Dette har gitt en artsfattig vegetasjon d om inert av karrige lyngfuruskoger sterkt oppblandet med m inerogene fattigmyrer . Innslaget av bjørk er flere steder stort , på ·små , gunstige

lokaliteter vokser en del osp og eik . Et 'st rre sammenhengende m yrområde finnes ved Gunnarsvatn . ·Hovedvassdraget har stort sett et jevnt svakt fall og 'danner en rekke oligotrofe vann . Fuglefaunaen i lyngfuruskog/fattigmyr har en beregnet tetthet på 422 par pr . km . Dette er en -relativt lav tetthet som en kan forvente i denne vegetasjonstypen . Fuglesamfunnet domi- neres av lv sanger (14 .5%), bokfink (l0 .3%) og trepiplerke

(5 .5%) . Dette stemmer m ed undersøkelser gjort i tilsvarende om råder . En del arter knyttet til våtmarker har relativt høye dom inansverdier , dette henger sammen m ed det store innslaget av bekker , sm åvann og myr en finner overal t r området .

Totalt er 98 arter påvist i nedbørfeltet . Det må betegnes som et ganske høyt tall når en tar i betraktning størrelsen og den re lativt ensartede vegeta sjonen i omrd et . En mulig forklaring på dette er vassdragets geografiske beliggenhet . Det ligger i en overlappingssone hvor en får ·inn a rter m ed utbredelse

knyttet til bade Oslo fjorden og Sr landskysten , Østlandets

barskoger , Vestlandet og Langfjella . 'Av d isse 98 artene er 53 med sikkerhet pavist hekkende , og 2 9 arter hekker trolig i om rådet vurdert ut 'fra opptreden og ad ferd i hekketida .

I tillegg kommer 7 arter som er sett på m ulige hekkep lasser i forp lantningstida . Det tota le antall hekkende a rter i nedbør- fe ltet ligger derfor trolig narm ere 90 , som m å vurderes s om h y t .

vatmarkene lang s hovedvassdraget ble spesielt undersk t ford i d isse vil bli d irek te berørt ved en utbygg ing . Ande- og vade- fuglers anta ll og fordeling b le taksert . Tre andefugler hekker i omradet m ed stokkand som vanlig ste art , fulg t av krikkand og kvinand . Strandsnipe er den helt dom inerende vadefuglen .

Ytterligere 7 vaderarter hekker i om rådet , flere av dem uten for sin k jente utbredelse i Norge .

Verken ender eller vadere (m ed unntak av strandsnipe ) fore- Kommer i stprre antall i u nderspkelse som rd et . Begge gruppene b le påv ist mer tallrikt i om rådet Gunnarsvatn - Matkroni enn e llers i nedbørfeltet . En taksering av hekkebestanden på myrene ved Gunnarsvatn b le foretatt fordi mange interesser

knytter seg til dette om rådet . Det er i utbyggingsp lanene tatt ut som m ulig magasinom råde , p laner om grøfting og oppdyrking fore ligger , og det er av Fylkesmannen i A ust-Agder foreslått vernet pga . fuglelivet . Tettheten av fugl er ikke stor i om rådet , m en en rekke intere ssante arter ble funnet hekkende . N evnes kan kv inand , grønn stilk , sm åspove , varsler og dvergfa lk . A lle er her uten for sitt kjente hekkeom råde , og de er sjeldne for denne delen ay landet .

Fang st av sm ågnagere v iste en m iddels bestand i 1981 .

Det konkluderes m ed at om rådene ved Gunnarsvatn har stor orni- to log isk verneverd i og ikke ,bør benyttes som magasin . De

øvr ige utbygg ingsp lanene v il tro lig ikke ha stor negativ betydning for fugle faun aen i om radet .

INNLEDN ING

...

OMRADEBESKRIV ELSE

...

Be liggenhet og utstrekning Geologi/geomorfologi

Kl i ma .

Vegetasjon . Kulturpåvirkning

FUGLEFAUNA

...

Kvantitative registreringer Lyngfuruskog/fattigmyr

Me t o de r .

Resu ltater og diskusjon ..••...••..••.

Linjetakseringer ..•..••.••....•..•...•

Punkttakseringer •..••

L injeflatetak seringer

r t s d i v e r s i t e t . · · · ·

. .

V tmarker Andefugler

M etoder

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . ... .

...

. . . . . . . . . . . . . . . . .

Resultater Vadefug ler

M etoder .•.

...

Resultater

. .

. . . .... . . .

. . . . . . . . . . . . .

...

Myrom radet

pa

vestsida av Gunnarsvatn Om rådebeskrivelse ••••.•..

M etoder

Re sultater . Andre arter knyttet til Kvalitative

Oversikt

registreringer over fuglearter

. .

våtm ark registrert i Kosanavassdraget •.···•···•···.··

A rtsliste med kommentarer .•..•...

Dyregeografisk interessante arter •..•...•••.

1

2 2 2 3

4 5

7

7 8 8 10 10 14 16 2 4 25 2 6 26 26 28 28 2 9 3 0

3 0 31 31 3 2 33

3 4 3 6 45

SMAGNAGERFANGST

...

UTBYGG INGSPLANER DISKUSJON

Konk lusjon LITTERATUR

. . . .. . . .

^'•

.

4 7 4 9 51 54 55

INNLEDNING

Undersøkelsen b le utført på oppdrag av , og finansiert av Vest-Agder Elektrisitetsverk . Fe ltarbeidet ble utført i periodene 28 .4 . - 3 .5 . og 28 .5 . - 7 .6 . 1981 m ed tilsammen 34 persondøgn . Foruten undertegnede deltok hovedfagsstudentene Kurt Jerstad og Jan Lifjeld i hver sin feltperiode .

M alet med undersk e lsen var & f et best mu lig arts- og antall- m essig bilde av fuglefaunaen i Kosånas nedbørfe lt . Va ssd raget

er så forsøkt satt inn i regional og nasjonal sammenheng for

a

se hv ilke ornitologiske verdier det inneholder . Ut fra de kon- krete utbygg ing sp laner har en prøvd å vurdere hvilke skade- v irkninger di sse v il ha

pa

fug lefaunaen .

Foruten feltarbeidet har en sam let inn det som er k jent om fugle liv et her fra litteratur og ved sam taler m ed loka lk jente . Svært lite ornitologiske undersøkelser har b litt utført i

denne de len av landet . Om rådet har blitt besøkt i forbindelse m ed vatmarksundersk e lser i Au st-Agder . Br@drene Lars og

A smund Breist l har g jennom en r rekke samlet v iten om fugle- livet i nedbprfeltet og tilgrensende strpk , og kunne bidra m ed data til rapporten . Lokaltidsskriftene til de to fy lkes-

avdelingene av Norsk Ornitologisk Forening , "P iplerka " (Vest- Agder ) og "Laru s Marinu s" (Aust-Agder ) , har gitt mye sammen- likningsm ateria le til vurdere fugle faunaen i Ko sana .

B iotopbilder fra området og primærdata fra takseringene finnes ved Kontaktutvalget for vassdrag sreguleringer ved Universitetet i O slo .

A lle som har b idratt til denne rapporten på en eller annen m åte takkes på det varm este .

- 2 -

OMRADEBESKRIVELSE

Beli enhet o utstreknin

Nedbør feltet ligger i kommunene Å seral, Audnedal og Marnardal

l

i Vest-Agder , og Ev je og Hornnes i Aust-Agder. Omlag _{5 0 %} av arealet ligger i hvert av fylkene . Kosanavassdraget

drenerer et 2 1 2 1m stort omr de s t for Mandalselva , som det munner ut i ved Stedjan . Avstanden til kysten er her ca . 35 km . Nedbørfeltet strekker seg om lag 26 km nordover med en bredde

p

^8-10 km . Riksvei 9 fra Hornnes til Kvaale deler om rådet nesten m idt pa ved Bjprndalsvann . Hy e ste punkt er Hesteheii på 6 9 0 m o .h . helt nordvest i området . Laveste punkt er

Stedjan hvor Kosana g r over i M anda lselva , om lag l00 m o .h . Det m este av feltet ligger mellom 250 og 350 m o .h .

Geolo i/ eom orfolo i

Om rådet ligger innen for det sørnorske grunnfjellsområdet .

Fjellets strpkretning er overveiende nord - spr , dette bestem - m er hoveddalenes retning i området . Fjellene stiger svakt innover i landet og danner en forfjellsregion . Fjellene er runde og avslepne av isen . Noen brattere fjellsider finnes med b lokkmarker ved rasskrenter . Berggrunnen består av harde

gneiser og granitter . Innslaget av granitt Øker noe nordover i området . Dette er harde bergarter som forvitrer meget

langsom t , og som gir svært lite plantenæringsstoffer .

Løsmasser finnes sparsom t , over det meste av området finnes et tynt og lite sammenhengende bunnmorenedekke . .Bart fje ll stikker m ange steder opp i dagen . Helt spr i nedbgrfeltet finner en noe m er løsmasser som gir vegetasjonen her en noe rikere utform ing . I finere løsmasser var det flere steder utviklet podsolprofil .

Hovedvassdraget fra Havvatn (364 m o .h .) i nordøst til

utløpet i M anda lselva (ca . 100 m o .h .) er om lag 23 km langt . Sitt største fa ll (ca . 150 m ) har det de siste 5 km , dvs . fra Myg leva tn (254 m o .h .) . De resterende ll0 m eterne fordeler

seg gan ske jevnt på de v erste l8 km . V assdraget har her et ganske jevnt fa ll avbrutt av enkelte stryk og små fo ssefall . Mellom vannene er derfor elva bred og stilleflytende .

K lim a

Nedbørfeltet ligger i et område som dom ineres av vestlige v inder . Disse bringer med seg fuktig luft fra havet og gir et m aritim t preget , temperert k lima . V intrene er m ilde , m ed januar som kalde ste m åned med en m iddeltemperatur lik eller over

-3c ,

Somrene er relativt k jl ige , m ed juli som varmeste m åned m ed en m iddeltemperatur som ikke overstiger 1 6 c .

Nedbøren er forde lt over hele året , m en det meste kommer høst og v inter . Tota lt faller det m ellom 1000 mm og 1500 mm nedbør i aret . Sn dekket er ikke bestandig , dv s . at sn@en ofte

sm elter fpr ny kommer . Sn@dekkets varighet er gjennomsnittlig 115 dager (Naturgeografisk reg ionindelning av Norden 1977).

Nærm este meteoro logiske m ålestasjon er ifølge M iljøstatistikk (1978 ) So lbakken i Byglandsfjord som ligger om lag ei m il ø st fo r undersøke lse som rådet . M ålinger g jort her v il tro lig være representative for Ko san ivassdraget , selv om Setesdalen

ventelig har noe bedre lokalklimatiske forho ld . Stasjonen ligger 212 m o .h . og har en årsm iddeltemperatur

p 5, 7°c .

Februar er ka ldeste m åned med gjennom snitt på -3,7°c , juli varm est m ed 15 ,9 C . Dg nets g jennom snittstemperatur går over0

° C 24 . m ars , og ho lder seg over null i 256 dager til

4 . de sember , da den går under null igjen (bygd på gjennom snitt for perioden 1931-1960 ). r lig nedbør ligger pa 1205 mm pr . år . I de hy ere de ler av Ko sn as nedbprfelt vil variasjonene fra

- ] -

dette være noe større . En regner at temperaturen avtar 0 , 6 c pr . _{1 0 0} m stigning (Werner-Johane ssen 1 9 7 7 ) . For de høyeste delene av nedbørfeltet v il gjennom snittstemperaturene ligge om lag

3° c

lavere enn i Byglandsfjord , m ens det for

hovedvassdraget vil ligge 0,5 -

1°c

lavere . Vekstsesongen , dvs . dager m ed m iddeltemperatur over

6°c ,

er på om lag _{1 8 0} dager (ca . 24 .4 . - 1 9 . 1 0 . ) .

V egetasjon

Undersk elsesomrd et ligger ifplge Naturgeografisk region- indelning av Norden ( 1 9 7 7 ) i S rlandets furu- og b jr keskog- region , og hører til overgangen mellom nemoral og boreonernoral sone . De harde og seint forvitrende grunnfjellsbergartene m ed lite løsmasser over gir opphav -til en nøysom vegetasjons-

type . På gunstigere steder m ed m er løsmasser , rasskråninger og sørberg kan en finne mer kravfulle vegetasjonstyp er .

Dom inerende er lyngfuruskoger med v arierende innslag av bjørk . Store arealer har glissen tresetn ing

pa

nakne rabber .

Pa

m indre , gunstigere lokaliteter er det innslag av osp , enkelte steder også eik . Grana i Norge har i dette om rådet sine

sørvestligste naturlige forekom ster , den finnes helst nederst i lisider . På tørre , åpne områder er det ofte stort innslag av einer . Røsslyng dom inerer i feltsjiktet med bærlyng på mer gunstige lokaliteter . Skoggrensa ligger på ca . _{6 0 0} m o .h . Ved siden av furuskogen er det fattigmyrer som setter sitt

preg

p

om radet . Disse danner store nettverk , men sjelden store sammenhengende myrarea ler . Unntak her er myrene ved Gunnars- vatn og Matkroni . Myrene ligger mest i flatt og svakt hellende terreng . Dom inerende plariter på myr i området er bjn nskjegg , torvull, blt opp , pors , rome og klokkelyng . I bunnsjiktet dom inerer torvmoser . Det sterke oseaniske preget i om rådet g jør at disse myrene har mange fellestrekk med Vestlandets

fattigmyrer . I myrkantene kommer det inn bestander av v ier og en del småvokst bjørk . Denne kantvegetasjonen er viktig

for en rekke fug learter .

Innsjøer og tjern i om rådet er o ligotro fe (næringsfattige ).

Enkelte m indre tjern på myrer er dy strofe (humustjern ) . Bestander av elvesnelle og flaskestarr finnes i bukter og langs stille flytende deler av elva . Nedbørfeltet ligger innenfor det om rådet som er hardest rammet av sur nedbør i Norge .

Kultur avirkn in

Om rådet er tynt befo lket med spredte gårder . Jord- og skog- bruk er hovednæringen . Det går en rekke veier inn til de små grendene . En rekke bomveger finne s ogsa , d isse er anlagt i forbindelse m ed skogsdrift og nydyrking . D et har _i de senere år vært en ganske om fattende hyttebygg ing i området , særlig ved Bjr ndalsvatn - Matkroni . Oppdyrk ing av myr .har foregatt en rekke steder , b l . a . ved Flystveit og Matkroni . Spor etter tid ligere bruk av utmarksressurser ses i form av slåttemyrer , beitepreget vegetasjon og steder hvor det har blitt skåret tpnnestav . F lere gam le sager ligger langs hovedvassdraget .

6

He st e he ii

8ydals n

Eksava tnet

Grunna loni

&i.

Snø fje ll

tjørnH ie

Ma t lr"roni.

Gunna rsvatr

C

s afta kilen

Bje rnda lsvotn

Ko sva met

Apåslo

N

Ør,atne l ygle -

va t ne t

Tv ei t ..

"l:Jlnel

Ep l e•

va t n

0 2

k m

Fig . 1. Områdets beliggenhet og oversiktskart.

FUGLEFA UNA

Kvantitat ive re istrerin er

I et omrd e hvor det skal gj@res inngrep i landskapet , og en skal uttale seg om v irkn ingen av disse på fugle faunaen , er det viktig å få data om m engden de enkelte arter forekommer i . De omrd er som b lir d irekte ber rt/ de lagt kan da sammen liknes m ed andre i nærheten for å se om de inneholder spesielle verd ier

som en ikke finner i de andre områdene . Materialet kan også brukes til å sette om rådet inn i en større sammenheng ved å sammenlikne m ed tilsvarende undersøkelser som er g jort andre steder . Kvantitative data , i tillegg til annet m ateriale , v il g i et bedre grunn lag for vurdere de v erdier som v il gå tapt ved en eventuell utbygging .

I fo rbind else m ed vannkraftutbygging er det fugl knyttet til våtmark som blir d irekte berørt i første omgang . En har der-

for i denne undersøkelsen lagt spesiell vekt på å innsam le data om ande- og vadefuglenes antall og fordeling i vassdraget . D isse data kan benyttes til å vurdere hv ilke deler innen vass- draget som har størst betydning for våtm ark sfugler .

Landskapet ellers dom ineres av lyngfuru skog m ed innslag av b jprk i varierende mengde . Denne skog stypen finner en opp- b landet i en mo saikk av fattig m inerogen m yr og bart fje ll . En har også sam let inn en del kvantitative data fra denne vegeta sjonstypen for å se på tettheten av de for sk jellige

arter , og eventuelle forsk jeller mellom de lom råder . En ønsket også å kunne sammenlikne fuglebestanden i nedbørfeltets lyng- furuskog m ed reg istreringer fra andre om råder . Det er innsam- let data som v iser de enkelte arters forekom st i forhold til hverandre (dom inansverdier ), og også data som v iser tettheten av hekkende fug ler i om rådet .

- 8

-

L n f u r u s k o g / f a t t i m r

Denne vegetasjonstypen er be skrevet på side 4 . Som tid-

ligere nev nt finner en m ye fattigm yr og bart fjell oppb landet i denne skogstypen . Det er ingen steder rene skog sbestander av noen størrelse som egner seg til kvantitative takseringer . En valgte derfor å se på dette mo saikk landskapet som en sam let enhet . På grunn av relat ivt liten høydeforsk je ll og ensartede berggrunns- og l smasse forho ld er nedbprfeltet grovt sett

homogent , med dette m o saikkland skapet over det hele . Ved takseringer som g ir et bilde av fug le faun aens samm ensetning , skaper denne fo rutsetningen sm å prob lem er . En får et bra b ilde av dom inan sforholdene m ellom de for sk je llige artene i dette mo saikklandskapet . V anske ligere er det når en skal beregne

tettheter av de forsk jellige arter i delom råder og sammen likne d isse m ed hverandre . De t er umulig å finne to arealer av noen størrelse som er helt like . Tettheten av skog varierer , og særlig innslaget av myr er for skjellig .

De m indre , m inerogene fattigmyrene som ligger spredt i skog s- terrenget er stort sett helt fug letomme . Det samme gje lder steder hvor bart fje ll stikker opp i dagen . De rene lyng- furuskogene har heller ikke stor tetthet av fugl . Det er overgangssonene m ellom disse forskjellige landskapstypene som er v iktig st for fugl . D isse økotonene har o fte et stort inn- slag av einer og løvtrær . En har prøvd å korrigere resultatene best mulig for disse feilkildene . Om rådene hvor en tak serte total hekkebestand b le forsøkt valg t ut så like som mulig .

Me t o d e n

Data ble sam let inn ved prøveflate- , linjeflate- , linje- og punkttak seringer . D isse m etodene har blitt behandlet inngaende av bl .a . Bevanger (1978 ) . Her beskrives de kun i grove trekk .

Li nj e t k s e r i n g e r

A lle fugler som observeres inn til 50 meter til hver side for observatøren som går gjennom terrenget , noteres sammen med angive lse av vegetasjonstype . Metoden er egnet for å nå over store områder og ble brukt under all ferdsel i nedbørfeltet . Metoden gir et godt bilde av fuglesam funnets sammensetning . Pu n k t t a k s e r i n g e r

A lle fugler sett og hørt fra et punkt i terrenget i lp et av nøyaktig 5 m inutter noteres . Punktene må ha en avstand på m inst 200 meter . Metoden egner seg til dekke større områder og g ir et bilde av fuglesamfunnets sammensetning .

L n j e f a t e t a k s e r i n g e r

T akseringsflater med en bredde på 100 m b le m erket langs m idt- linjen m ed nummererte p lastbånd for hver 25 m . Tre felter ble lagt ut , m ed lengde på hhv . 1400 , 1500 og 2200 m . A lle

territoriehevdende fugler ble plottet nøyaktig på kart over

linjeflatene . Hver linjeflate ble gått over 10 eller 11 ganger , til tider av dg net da sangaktiviteten var

pa

sitt h yeste .

Resultatene ble tegnet over

pa

artskart . Fugler notert på samme sted 3 ganger e ller mer ble regnet som rev irhevdende , selv om hekking ikke var konstatert . Metoden følger retnings- linjer utarbeidet av IBCC (The International Bird Census

Commitee , Svensson 1970). Metoden gir tettheten av hekkende fugl i linjeflata .

Pn v e f a t e t a k s e r i n g e n

Se nærmere beskrivelse under Våtmark .

- l0

-

Re s u l t a e r _o g _ d s k u s j o n Li nj e t a k s e n i ng e r

Dette var den eneste m etoden som ^{b l} brukt under begge felt- per iodene . I den f r ste (28/4-3/5) b le det pav ist 46 arter , m ens det i den andre (28/5-7/ 6) ble notert 57 arter ved linje-

tak seringene . B ildene en får av sammensetningen av fugle- faunaen i de to periodene er ganske forsk jellige . V ed første taksering manglet en rekke av de seint ankommende trekkfuglene . F .ek s . løvsanger , som er den tallrikeste arten i nedbørfeltet , b le ikke registrert . En del arter som heipip lerke , ringtro st , berg ir isk og lappspurv var på trekk g jennom om rådet i den

første per ioden .

Men for stand fug ler og tidlig ankommende trekkfugler er det akkurat i denne perioden de har sitt sangopt imum , m en s de i annen per iode eksponerer seg langt m indre . Selv om taksering s- tiden er kortere (dv s . gått over m indre areal) i første felt- periode , har en flere ob serva sjoner av arter som flagg spett ,

jern spurv , m altro st , rpdvingetrost , granmeis og bok fink .

Resultatene fra lin jetakseringene i de to feltperiodene er g itt i tabell 1 og 2 .

I feltperiode I er bokfink van lig ste art og utgjr ^{1 4 . 8} av fuglefaunaen . L inerle , m åltrost og grønnsisik utgjør hver i underkant av 10% av den totale fug le faunaen . Tilsammen utg jør disse fire artene 4l% . De neste 29% (totalt 70% av fugle-

bestanden ) utg jøres av de åtte artene jernspurv , rd v ingetrost ,

.

granm e is, rødstrupe , stokkand , krikkand og flaggspett . F lere av disse artene er fug ler som ikke er knyttet til lyngfuru skog/

fattigmyr . Som nevnt tid ligere er landskapet sterkt m osaikk- preget m ed en rekke vann og bekker . Linerle påtreffes o fte i nærheten av slike våtm arker . Endene er mye på v ingene i denne perioden på leting etter reirplasser og i kurtiseflukt . Dette

fork larer tro lig de høye tallene fo r disse artene . Ingen steder i terrenget er en langt fra v ann og bekker , derfor v il en de l

"våtmark sarter " bli registrert innen en 100 m bred stripe .

Tabell 1. Resultater fra linjetakseringer feltperiode I (28/4 - 3/5 1981) i mosaikk lyngfuruskog/fattigmyr , Kosånavassdraget.

Ar t Antall Dominans-

registreringer verdier , %

Bokfink 120 14 .8

Linerle 79 9.8

Grønnsisik 66 8.2

Måltrost 65 8.1

Jernspurv 42 5.2

Rddvingetrost 37 4.6

Granmeis 36 4 .5

Rgdstrupe 34 4 .2

Stokkand 31 3.8

Kr ikkand 31 3.8

Heipiplerke 28 (trekk) 3.5

Flaggspett 24 3.0

Sivspurv 20 2.5

Bjr kefink 19 2.3

Fur ukorsnebb 19 2.3

Kr ake 16 2.0

Svarttrost 15 1. 9

Kjt tmeis 14 1.7

Kvinand 13 1 . 6

Stær 12 1 . 5

Ringdue 10 1. 2

Trepiplerke 10 1. 2

Orrfugl 9 1. 1

Enkeltbekkasin 9 1. 1

Vipe 8 1. 0

Duetrost 5 0 .6

Dvergfalk 5 0.6

Bergirisk 4 (trekk ) 0.5

Strandsnipe 3 0.5

Gråtrost 2 0.2

Dvergspett 2 0.2

Storfugl 2 0.2

Blåmeis 2 0.2

Svartmeis 2 0.2

Stjertmeis 2 0.2

Dompap 2 0.2

Skog snipe 1 0 .1

Svartbak 1 0 .1

Fossekall 1 0 .1

Steinskvett 1 0 .1

Gransanger 1 0.1

Fuglekonge 1 0.1

Gjerdesmett 1 0.1

Toppmeis 1 0.1

Gulspurv 1 0 .1

La pspurv 1 (trekk) 0.1

Antall registreringer 809 Antall arter registrert 46

Antall minutter taksert 1340 (22 timer 20 min .)

- 12 -

Tabell 2 . Resultater fra linjetak seringer , feltperiode II (28/5 - 7/6 1981) i mosaikk lyngfuru skog/fattigmyr , Kosanavassdraget .

Ar t Antall Do m inans-

reg istreringer verd ier , %

L vsanger 213 18 .2

Bok fink ₉₆ 8 .2

Liner le 81 6 .9

Trep iplerke Bl 6 .9

Strand snipe 71 6 .0

Gr¢nn sisik 69 5 .9

Siv spurv 41 3 .5

Stær 39 3 .3

Maltrost 37 3 .2

Bjr kefink 35 3 .0

Busk skvett 34 2 .9

Kr ikkand 31 2 .6

Gråtrost 29 2 .5

Svarttrost 29 2 .5

Låvesvale 26 2 .2

Kr ake 16 1. 4

Grafluesnapp er 16 1. 4

Rd v ingetro st 16 1. 4

Jernspurv 15 1 .3

Granmeis 14 1. 2

Tornskate 12 1. 0

Svarthv itfluesnapper 12 1. 0

Kjt tmeis 11 0 .9

F lagg sp ett 9 0 .8

Munk 9 0 .8

Hagesanger 9 0 .8

Vipe 9 0 .8

Grønnstilk 9 0 .8

Orrfugl 8 0 .7

Kvinand 8 0 .7

Stokkand 7 0 .6

G jk 7 0 .6

Rzd strupe 7 0 .6

Tornsanger 7 0 .6

Toppmeis 6 0 .5

Svartand 5 0 .4

Enkeltbekkasin 4 0 .3

Gu lspurv 4 0 .3

R ingdue 4 0 .3

Tak svale 4 0 .3

Duetrost 4 0 .3

Fug lekonge 3 0 .2

Tårnseiler 3 0 .2

Dompap 3 0 .2

Furukorsnebb 3 0 .2

Ravn 2 0 .2

Trekryper 2 0 .2

Vendehals 2 0 .2

Fossekall 2 0 .2

Steinskvett 2 0 .2

Dvergfa lk 2 0 .2

Rugd e 1 0 .2

Svartspett 1 0 .2

Musvåk 1 0 .2

Gråsisik 1 0 .2

Rgd stjert 1 0 . 2

Antall registreringer 1173 Antall arter registrert 57

Antall m inutter tak sert 1690 (28 tim er 10 m in .)

En har unngått å ta med notater fra rene våtmarker i disse linjetakseringene .

I feltperiode II har bildet forandret seg en del . Løvsangeren har kommet og utgjr 18 .2% av fuglefaunaen . Bokfink , trepip- lerke og linerle følger så som de vanligste artene . For

bokfink og linerle fikk en lavere dom inansverdier enn i f rste periode . Nedgangen skyldes først og frem st at det har kommet inn en rekke trekkfugler i så store antall at de første nå

utgjgr en m indre del av totalbestanden i nedbprfeltet . Men for bokfink og noen andre arter som er nevnt tidligere , er det også en reell nedgang i antallet observasjoner . Dette skyldes trolig at de har en lavere ek sponeringsgrad (sang m .m .) fordi de har kommet lengre i sin forplantningssyk lus .

I feltperiode II har trepiplerke og strandsnipe kommet og utgjr hhv . 6 .9 og 6 .0 % av bestanden . T ilsammen utgjr de fem tallrikeste artene 46 .2% av bestanden . Artene som fplger stemmer grovt sett ganske bra med det bildet en fikk i felt- periode I . Unntak er buskskvett som er en sein trekkfugl, og som er ganske vanlig i om rådet .

Det er i feltperiode II gått over et større område enn i

periode I . Men det er taksert mye i de samme områdene , så for- sk jellene kan ikke forklares ved at en har gått i noe forskjel- lige hab itattyper . Ved

a

komb inere dataene fra de to periodene og bruke tallene fra den perioden hvor hver enkelt art har sitt sangoptim um vil en sannsynligvis f å det riktigste bildet av fuglefaunaens sammensetning . Dette er nærmere behandlet under avledet tetthet , side 22 .

- l 4

-

Pu n k t t a k s e r i n g e r

Metoden ble benyttet i tidsrommet 31/5 - 6/6 1981 . Totalt ble det foretatt 38 takseringer

a

5 m inutter . Punktene ble va lgt ut tilfeldig og ligger jevnt spredt i nedbørfeltet . Avstanden m e llom punktene var i de fleste tilfellene mer enn 1 km .

Takseringene ble foretatt morgen og kveld , de fleste på kvelden . Totalt ble 503 fugler registrert , fordelt på 45

arter . Gjennom sn itt lå på om lag 13 fugl pr . taksering . Dette er det samme som det ble registrert m ed samme metode i Vegår- va ssdraget i 1979 (R stad 1981) . Resultatene fra punkt- tekseringene er gitt i tabell 3 .

Bildet dette materialet gir av fug lefaunaens sammensetning likner mye på det som ble funnet ved lin jetakseringene i samme periode . Løvsangeren er den vanligste arten og står for 24 .2%

av registreringene . Bokfink er også her nest vanligste art m ed l0 .l% . Nedover pa lista (tabell 3) fplger de samme artene som b le funnet med hpye dominansverd ier ved linjetakseringene . Rekkefø lgen er ikke helt identisk og en finner noe forsk jell i dom inansverdiene ved de to metodene . Forklaringen på dette ligger tro lig i u likheten i de to metodene . Ved linje- takseringene ute lates fug ler som er lenger vekk enn femti

me ter til hver side av den lin je observat ren g r i terrenget . V ed punkttakseringen noteres alle fugler som observeres uansett av stand . Dette forklarer at fugler med høy eksponeringsgrad får noe høyere dom inansverdier ved punkttakseringer . F .eks . v il m åltrost som synger høyt , eller tårnseiler som flyr høyt , o fte registreres på lang avstand . Det g jøres også oppmerksom på at punkttakseringsmaterialet er langt m indre enn linje- takseringsmaterialet , og av den grunn kan g i et noe feil b ilde av fuglesam funnet . Også i dette materialet ser en at innslaget av en del "v tmarksarter" er hpyt ; linerle , sivspurv og strand- snipe . Siden denne metoden bare er brukt i annen feltperiode , får en samme problem som nevnt under linjetak seringene m ed at tidlighekkende arter blir reg istrert i m indre antall så sent i deres forplantningssyklus .

Tabell 3. Resultater fra punkttakseringer ( 3 1 / 5 - 5 / 6 19 8 1 ) i mosaikk lyngfuruskog/fattigmyr, Kosanavassdraget ( 3 8 taks. a 5 min .).

Antall Dominans-

Ar t registreringer verdier , %

L vsanger _{1 2 2 2 4 . 2}

Bokfink _{5 1 1 0 . 1}

Maltrost _{34 6 . 8}

Trepiplerke _{27 5 . 4}

Grønnsisik _{1 9 3 . 8 . '}

Linerle _{1 9 3 . 8}

Rgdvingetrost 1 6 3 . 2

Gråtrost _{16 3 . 2}

Sivspurv _{1 5 3 . 0}

Svarttrost _{15 3 . 0}

Tårnseiler _{1 5 3 . 0}

Bjr kefink _{1 4 2 . 8}

Strandsnipe _{1 3 2 . 6}

Grafluesnapper _{11 2 . 2}

Jernspurv _{1 0 2 . 0}

Buskskvett _{9 1. 8}

R dstrupe _{7 1. 4}

Hagesanger _{7 l . 4}

Svarthvitfluesnapper _{6 1. 2}

Tornsanger _{6 1. 2}

Stær _{6 1. 2}

Låvesvale _{6 1. 2}

Orrfugl _{5 1. 0}

Gr nnstilk _{5 1. 0}

Kjt tmeis _{4 0 . 8}

Fuglekonge _{4 0 . 8}

Gjk _{4 0 . 8}

Flaggspett _{4 0 . 8}

Kr ake _{4 0 . 8}

Kr ikkand _{4 0 . 8}

Enkeltbekkasin _{3 0 . 6}

Ringdue _{3 0 . 6}

Vipe _{3 0 . 6}

Gulspurv _{2 0 . 4}

Munk _{2 0 . 4}

Kvinand _{2 0 . 4}

Grønnspett _{2 0 . 4}

Granmeis _{1 0 . 2}

Duetrost _{1 0 . 2}

Vende hals _{1 0 . 2}

Sandsvale _{1 0 . 2}

Taksvale _{1 0 . 2}

Skjære _{1 0 . 2}

B ksanger _{1 0 . 2}

Dompap _{l 0 . 2}

Antall registreringer _{5 0 3} Antall arter registrert _{4 5}

- l 6

-

Li n j e f a t e t a k s e r i n g e r

For å få ta ll for den ab so lutte tetthet av fug l i området ble det foretatt tre lin je flatetakseringer . Disse ble lag t ut m ed en nord i va ssdraget ved Krokevatn , en m id t i ved

Gunnarsvatn og en i sør ved Tveitevatn . Dette b le g jort for å få et b ilde av hekkebestanden på tre ad sk ilte steder i vass- draget . En kunne da få e t bedre b ilde av hekkefaunaen som

en helhet i vassdraget , sam tid ig som en kunn e pav ise eventuelle varia sjoner innen vassdraget . A lle lin jeflatene b le lagt ut

i den v anlige m osaikken av lyngfuruskog/fattigm yr . De ble lagt langs lier på ø stsida av hovedvassdraget . Men det er se lv - fplge lig i k k e mu lig finne tre omrd er som h ar like store innslag av m yr , lyngfuruskog og kantvegetasjon . Derfor v il tettheten av fug l variere etter hvor gun stig vegetasjon en finner i fe ltet . Av den grunn kan en ikke d irekte samm enlikne

',

de funne v erd ier i hvert felt . Det b le tegnet v egetasjon skart over linjeflatene ute i felt . Som tid ligere nevnt er det

økotonene som gir de be ste vilkårene for en rekke arter . O fte er det sjiktningen av vegetasjonen som er v iktig st for hvor stor tetthet av fug l en v il finne . Ut fra vegetasjonskartene er

det ikke m ulig å korr igere de funne verdier av t etthet i rene ta ll ved f .ek s . a regne pa pro sent m yr , kantvegeta sjon osv . T il dette er verd iene av hver enkelt faktor for u sikker og

feilk ildene v il b li a ltfor store . M en v egetasjonskartene v il bli brukt i forbindelse m ed disku sjon av resultatene . Data om

linjeflatene er g itt i tabell

4 .

Anta llet hekkende par pr .

km

er beregnet t il 369 , 419 og 477 . Ta llet p å arter som b le registrert v ar ierer også : 25 , 27 og 31 . A t antallet arter er såv idt lavt i forho ld til. linjetakseringene kommer av at lin jeflatene dekker et langt m indre areal .

Sjeldne arter som forekommer spredt og fåta llig v il da ikke reg istrere s . Resu ltatene fra lin jeflatetakseringene er g itt i tabe ll 5 , 6 og 7 .

Ta b e l l 4 . Da t a o v e r l i n j e f l a t e t a k s e r i n g s f e l t e n e i Ko s å n a v a s s d r a g e t . Ta k s e r i n g s f e l t I Kr o k e v a t n I I Gu n n a r s v a t n I I I Tv e i t e v a t n Ve g e t a s j o n s t y p e Al l e t r e mo s a i k k l y n g f u r u s k o g /mi n e r o g e n f a t t i gmy r / - - - - _ _b a r t _ f j e l l _ i _v a r i e r e nd e __fo r h o l d . _ - - - -

Ar e a l (k m ) 2 0 . 14 0 . 2 2 0 . 1 5

---

Fo r m (m) 1 4 0 0 x 10 0 2 2 0 0x 1 0 0 1 5 0 0x 1 0 0

---

Hy d e _ m _o . h . ) _ - - - _ 2 7 0 - 2 2 9 .. - - - 2 29 - 2 9 3 - - - - 2 4 0 5 2 5 5 . - - - - - Do rni n e r e nd e

NZ- Q N- ' S-

e k s p o s i s j o n _

Ta k s e r i n g s p e r i o d e _ _ _ _ 3 1l/ 5 - 2 / 6 _ - - - - _ 2 8 / 5- 3 / 6 _ - - - _ _4 / 6 - 6 / 6 _ - - - An t a l l t a k s e r i n g e r

UTM- r e f e r a n s e r

6 mo r g e n 4 k v e l d MK 18 9 7

8 mo r g e n 3 kv e l d MK 18 9 0

6 mo r g e n 5 k v e l d MK 18 7 9

Ta b e l l 5 . Re s u l t a t e r f r a l i n j e f l a t e t a k s e r i n g . F e l t I , l y n g f u r u s k o g / f a t t i gmyr , s t f o r Kr o k e v a t n (0 . 14 km' ) , Ko s an i v a s s d r a g e t 1 9 8 1 .

Su m r e g i - An t a l l t e r r i - An t a l l t e r r i - Domi n a n s -

Ar t s t r e r i n g e r t o r i e r i t o r i e r p r .

km°

v e r d i e r , ^%

li n j e fl a t a

L v s a n g e r 14 8 2 0 14 3 2 9 . 8

Bo k f i n k 3 9 8 5 7 1 1. 9

Gr å f l u e s n a p p e r 36 9 6 4 1 3 . 4

Tr e p i p l e r k e 3 0 6 . 5 4 6 9 . 7

Gr a nme i s 2 2 4 2 9 6 . 0

Gr ø n n s i s i k 13 3 2 1 4 . 5

J e r n s p u r v 1 2 3 2 1 4 . 5

Bj r k e f i n k 11 2 1 4 3 . 0

Rd s t r u p e 9 1. 5 11 2 . 2

Sv a r t h v i t f l u e s n a p p e r 8 2 1 4 3 . 0

F l a g g s p e t t 8 l 7 1. 5

Gr å s i s i k 8 1 7 1. 5

R d v i n g e t r o s t 5 1 7 1. 5

Bu s k s k v e t t 5 l 7 1. 5

Ma l t r o s t 4 0 . 5 4 0 . 7

Ve nd e h a l s 4 l 7 1. 5

Or r f u g l 3 0 . 5 4 0 . 7

Du e t r o s t 2

Kj t tmei s 2

Kr a k e l

To r n s a n g e r 1

Gr å t r o s t 1 2 1 4 3 . 9

Si v s p u r v l

Tr e k r y p e r 1

R d s t j e r t ₁

Su rn 3 7 5 6 7 4 77

- 18 -

Tabell 6 . Resultater fra linjeflatetaksering. Fe},t II, lyngfur uskog/

fattigmyr , øst for Gunnarsvatn (0.22 _{km ) ,} Kosanivassdraget 1981.

Sum regi- Antall terri-

Antall terri- Dominans-

Ar t torier i

str eringer

li njefl ata torier pr . kn° verdier, %

Lpvsanger 89 19 86 23.3

Bokfink 55 10 45 12.2

Trepiplerke 24 4.5 20 5 .4

Svarthvitfluesnapper 20 5 23 6 .2

Svarttrost 19 3 14 _{3 . 8}

Rd vingetrost 16 4 18 _{4 . 9}

R dstrupe 15 3.5 16 4 .3

Tornsanger 12 2 ₉ 2.4

Bjr kefink 11 3 14 3 .8

Kjt tmeis 9 3 14 3.8

Jernspurv 9 3 14 3.8

Gråfluesnapper 9 3 _{1 4 3 . 8}

Maltrost 8 2 .5 11 3.0

Flaggspett _{7 1 . 5 7 1 . 9}

Duetrost 8 1 5 l . 4

Buskskvett ₅ 1 ₅ 1. 4

Grønnsisik 6 2 9 2.4

Orrfugl 4 ₁ 5 l.4

Stær _{5 2 9} 2.4

Gråtrost ₃ 0.5 2 0 .5

Granmeis 3 1 _{5 1. 4}

Gråsisik _{3 1 5 1 . 4}

Varsler ₃ l ₅ l.4

Sivspurv ₃ 1 5 1. 4

Hagesanger 2

Linerle ₁

Natteskrike 1

Fuglekonge l _{2 9 2 . 4}

Rugde 1

Vende hals 1

Furukorsnebb 1

Sum 354 _{8 0 . 5} 369

Ta b e l l 7 . Re s u l t a t e r f r a l i n j e f l a t e t a k s e r i n g . Fe l t I I I , l y n g f u r u s k o g / f a t t i gmyr , s t f o r Tv e i t e v a t n (0 . 1 5 km) , Ko s a n i v a s s d r a g e t 1 98 1 .

Sum r e g i - s t r e r i n g e r Ar t

Bo k f i nk L v s a n g e r Tr e p i p l e r k e To r n s a n g e r Si v s p u r v Sv a r t t r o s t J e r n s p u r v Bu s k s k v e t t Gr a n me i s

Gr f l u e s n a p p e r Ma l t r o s t

R d s t r up e Gr n n s i s i k R d v i n g e t r o s t Gr å t r o s t Kj p t tme i s St r a nd s n i p e Bj r k e f ink Tr e k r y p e r Fu g l e k o n g e Du e t r o s t St o r f u g l Ru gd e To p p me i s Li n e r l e F l a g g s p e t t Ha g e s a n g e r Sum

7 9 66 3 0 1 2 1 2 11 10 10 9 9 8 8

6

6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 l 1 1 1 3 1 2

An t a l l t e r r i - Ant a ll t e r r i - Do mi n a n s - t o r i e r i t o r i e r p r .

xa°

v e r d i e r , ^% li n j e fl a t a

1 2 8 0 19 . 1

11 7 3 17 . 4

4 2 7 6 . 4

1. 5 10 2 . 4

3 2 0 4 . 8

2 ¹³ 3 . 1

3 20 4 . 8

2 ¹³ 3 . 1

2 . 5 1 7 4 . 0

3 2 0 4 . 8

2 13 3 . 1

3 20 4 .8

2 13 3 . 1

2 13 3 . 1

1 . 5 1 0 2 . 4

2 ^{13 3 . 1}

1 ⁷ 1 . 7

1 ⁷ 1 . 7

1 7 1 . 7

l 7 1 . 7

0 . 5 3 0 . 7

2 13 3 . 1

6 3 4 1 9

Felt I. Høyest tetthet ble det funnet i nord ved Krokevatn m ed 477 par pr .

km.

Her forekom det særlig rike utform inger av skogen med store innslag av b jørk . Skogen var flere steder m eget gammel og et ny tt frod ig bu sk sjikt var under utv ik ling . Dette forklarer tro lig den store tettheten av fug l . 25 arter b le registrert , det er det lave ste tallet i de tre linjeflatene . Dette er og så den flata som har m inst areal og derm ed vil få m ed færrest av m er sjeldne arter . Bildet av fugle faunaens

sammensetning er det vanlige med løvsanger som van ligste art , fu lgt av bokfink og trep ip lerke . T ilsammen utg jør disse tre artene halvparten av den totale hekkebestanden i linje flata . Grafluesnapper har i dette om rådet kommet høyere opp enn i noen av de andre om rådene . 9 territor ier b le funnet , noe som utgjør

- 2 0

-

13 ,4% av hekkebestanden . Dette er en art som en finner på de åpnere stedene m ed karrig vegetasjon . En bratt fjellskrent som gar pa skr g jenrom lin je flata skulle gi gode hekke- betinge lser for denne arten og kan være en m ulig fork laring på den store te tthe ten . Ellers er artsutva lget ganske likt det vi finner ellers i nedb rfe ltet . Gr&sisik m angler imiid- lertid i den sr lig ste delen .

Felt II, Linje flata ved Gunnarsvatn m ed 369 par pr . km 2 hadde lavest tetthet av fugl . Lyngfuruskogen hadde her en m eget glissen utform ing på de tørre rabbene . I disse om rådene er det meget liten hekkebestand av fugl . F lere steder var det rikere utform inger med m ye bjørk og en del osp . Det ble

registrert 31 arter , m en så er dette også det største arealet som ble linjeflatetak sert . L vsanger , bok fink og trep ip lerke er de dom inerende artene i fug le sam funnet og utgjør tilsammen 40 .9% . Svarthv it fluesnapper Kommer her h yt op p m ed 5 terri- torier i lin je flata . Dette kan trolig forklares ut fra de m ange reirplassene som finnes i gam le o sper et par steder i om rådet . Varsler kommer inn her m ed 1 territorium. Dette er en meget sje lden art (se Artsliste m ed kommentarer ) som hekker i forbindelse m ed større åpne partier . Her er det de store myrom rådene rundt Gunnarsvatn som fy ller denne funksjonen . Duetro st er reg istrert i alle linjeflatene og holder til

pa

de tørreste furuko llene . Hagesanger kommer her inn og v iser at om rådet har vegetasjon som passer for denne m er "krav store "

arten .

Felt III . Denne linjeflata ø st for Tveitevatnet har en tetthet av fug l som ligger m id t m ellom de to andre , m ed 419 par pr . km 2 • A rtsantallet er 27 , dvs . ganske l ikt de andre når en tar

arealet i betraktning . De m idtre deler av lin ja inneholder m ye myr . Dette fork larer at siv spurv som hekker i t ilknytning

til våtm ark , er m er van lig, her enn i de andre to fe ltene . Det er og så løv sanger , bokfink og trepiplerke som er de van- ligste ar tene . M en her har bokfinken gt t foran l v sangeren

i tetthet . Ellers er resultatene ganske like de en har funnet i de to andre lin jeflatene .

Disse takser ingene er foretatt i den perioden fle st arter har sitt sangopt imum . For tidlighekkende arter v il en være for seint ute , og de kan derfor lett overses . En vet og så at fuglesam funn kan var iere mye i tetthet fra år til år . Dette vil trolig vaere markert for en rekke arter i dette nedb r-

feltet , da de her er he lt ⁱ ytterkanten av sine utbredelses- om råder . Tak seringene skulle der for idee lt strukket seg over

flere år . Disse resultatene m å derfor ses på som et bilde av fuglefaunaen i 198l . N r en skal sammenlikne de funne verd ier fra Kosåna m ed andre steder , v il det være m est naturlig å ta g jennom sn ittet av de tre områdene . En får da en tetthet på

422 par pr . km 2 i dette skog sterrenget som inneho lder gjennom - snittlig om lag 15% m yr , 17% bjr kedominert kantvegetasjon , 5% bart fjell og 63% lyng furuskog . Det er i Norge g jo rt svært få beregn inger av tetthet av fugl i tilsvarende terrengtype . Det eneste som til en viss grad kan brukes er Vegårsva ssdraget i Aust-Agder (R stad 198l ). Her ble det i 1979 beregnet en tetthet pa 490 par pr . km2. Dette er beregnet for hele va ss- draget under ett . Om rådet er m er enn dobbelt så stort som Kosanas nedb@rfelt og strekker seg helt ned til havets niv . Særlig i de nedre delene av V egårsvassdraget er vegetasjonen rik , og fugletettheten er stor . I de indre delene ligger tettheten trolig naermere Kosanas 422 par pr .

a .

Sammensetningen av fuglefaunaen i de to vassdragene har m ange fellestrekk . I begge va ssdragene dom inerer løvsanger, bokfink og trepiplerke . M en ⁱ de lave ste delene av Vegår får en inn en del "varm ekjære " arter som en ikke finner i Kosana . Strand- snipe og siv spurv har langt hgyere dominansverd ier i Kosana . Dette sku lle v ise at en her har større innslag av våtmark .

- 2 2

-

For li. finne fram til den riktigste tetthet av m er sparsom t forekommende arter , ble resultatene fra linj e- og linjeflate- takseringene kom b in ert for beregne en av ledet tetthet . Dette er en m etode som er beskrevet av Enem ar og Sjø strand

(1970) . En bruker da den ab solutte tetthet i fuglesam funnet som en kom fram til v ed linjeflatetak seringene . Den er her beregnet til 4 2 2 par pr . krn2 som e t g jennom snitt av verdiene fra de tre under søkte områdene . En går ut fra at dette er den riktig ste verdien for tettheten av hekkende fugl . Denne tota le tettheten fra linjeflatetakseringene m ultip liseres m ed den

relative tetthet (dom inansverdier ) fra lirijetak seringene . Disse g ir et bedre bilde av forekomsten av m er sjeldne arter ford i de dekker over et langt større om råde . · Som tid ligere nevnt var det en del arter som hadde sitt sangoptima i fprste feltperiode ( 2 8 / 4 - 3/ 5 ) , mens de fleste sang m est i annen felt- periode ( 2 8 / 5 - 7 / 6 ) . En har derfor pr@vd overfpre den re la - tive tettheten fra fprste periode for de tid lige hekkende

artene . En har da beregnet hvor m ange registreringer en v ille fått i annen periode hvis disse artene fortsatt h adde markert seg like m ye . Det b le g jort ved

a

ta anta ll r eg istreringer pr . m inutt i første periode og multiplisere m ed totalt anta ll

m inutter tak sert i annen periode . D isse nye dom inansverd iene og avledet tetthet er g itt i tabe ll 8 . V adefug l og end er er her utelatt , da de er nærm ere behandlet annet sted i rapporten .

T abell 8 . Avledet tetthet i skog , antall par pr .

m,

Ko sanava ssdraget 1981 , basert p å linjetak seringer og lin jeflatetak seringer .

Ar t Dominans- Avledet tetthet

verdier , % ar pr . a

Lgv sanger 14 .5 61

Bok fink 10 .3 43

Trep ip lerke 5 .5 23

Linerle 5 .5 23

Grønnsisik 4 .7 20

Måltro st 4 .2 18

Jernspurv 3 . 6 15

R dv ingetro st 3 . 2 13

Granmeis 3 .1 13

Rgd strupe 2 .9 12

Sivspurv 2 .8 11

Stær 2 .7 11

Bjr kefink 2 .4 10

Buskskvett 2 .3 10

F laggspett 2 .0 8

Gråtrost 2 .0 8

Svarttro st 2 .0 8

Lå vesvale 1. 8 7 .5

Furukor snebb 1 .6 7

K jt tmeis 1 . 2 ⁵

Kr ake 1 . 1 5

Gråflue snapper 1. 1 5

Tornskate 0 .8 3

Svarthvit fluesnapper 0 .8 3

Ringdue 0 .8 3

Orr fug l 0 .8 3

Munk 0 .6 2

Hagesanger 0 .6 2

G jk 0 .5 2

Tornsanger 0 .5 2

Toppmeis 0 .4 2

Duetro st 0 .4 2

Gulspurv 0 .3 l

Tak svale 0 .3 1

Fuglekonge 0 .2 1

Tårnseiler 0 .2 1

Dompap 0 .2 1

Svartmeis 0 .2 1

Ravn 0 .1 0 .5

Trekryper 0 .1 0 .5

Vendehals 0 .1 0 .5

Fossekall 0 .1 0 .5

Steinskvett 0 .1 0 .5

Dvergfa lk 0 .1 0 .5

Dv ergspett 0 .1 0 .5

Stjertmeis 0 .1 0 .5

Storfugl 0 .1 0 .5

Blåmeis 0 .1 0 .5

Svartspett 0 .07 0 .3

Gran sanger 0 .07 0 .3

R d s t j e r t 0 .07 0 .3

Gråsisik 0 .07 0 .3

G 'erdesmett 0 .07 0 .3

- 2 4

-

An t s d i v e r s e t

På grunn lag av de verd iene som er beregnet over er det mu lig beregne en verd is for omrd ets art sd iversitet (artsmang fo ld ) . Denne artsd iver siteten øker m ed antall arter i et område .

Den øker også m ed anta ll indiv ider og varierer med antall

ind iv ider a v hver art . F .ek s . v il et sam funn m ed en art som er sterkt dom inerende ha lavere diversitet enn et sam funn hvor antallet er m er forde lt over like mange arter . Tallet er a ltså et uttrykk for hvor sammensatt og m angfoldig fugle- faunaen er . En høy d iversitet v il o fte henge sammen m ed at om rådet inneho lder m ange øko log iske n isjer og habitater , som g ir grunnlag for en stor tetthet , og mange fug learter . Det kan tolke s til at området er rik t på re ssurser og har en stor produktiv ite t . I vernesammenheng er det o fte nevnt v iktig- heten av bevare naturens m ang fold og produktiv itet . Hv is to svært like om råder ska l sammen likne s , kan da artsdiversi- teten komme inn i bildet . Men for m er ulike om råder har

sammen likninger liten m en ing . En lav furu skog i Pasv ik f .eks . har en lav artsd iversitet i forhold til en b land ingsskog på Ø stlandet , m en en v il ikke si at den er m indre verneverd ig av den grunn . Den vanlig ste indek s for beregn ing av artsdiversi- teten i et fug lesam funn er Shannon-W iener funk sjonen .

H ' = s

r

i=l

p . ·ln p .

1 1

H ' = artsd iversiteten (artsm ang fo ldet i området ).

s = antall arter .

p .₁

=

arten i 's frekvens i omradet (2p .

=

1) .

1

Denne artsd iv ersiteten beregnes vanligv is for små spurvefugler (kråkefug ler utelate s) . Artsdiversitetsindek sen ble på grunn- lag av dom inansverdiene i tabell 8 beregnet for små spurve- fug ler til :

H '

=

2 . 6 4

For Vegår sva ssdraget (Rø stad 1981} er denne indeksen noe h yere : 2 .8 . Dette stemmer godt m ed det som er nevn t tid-

lig ere under sammen likning av tetthet . Vegårsva ssdraget har flere v egetasjonstyper enn Kosana og v il derfor også få en hy ere artsd iversitet for fugl enn hva en finner i Kosånavass- draget . Flere sammen likn ing sverd ier fra noen lunde like om råder

finnes dessverre ikke .

V&t ma k e r

Under fe ltarbe idet b le det lagt spesiell vekt på de om rådene som v il bli d irekte berørt ved en eventue ll v assdrag sregu ler- ing . Tota lbestand og fordeling av ender og vadere langs hoved- vassdraget b le forsøkt reg istrert . Dette ble gjort for å finne ut hvor tettheten av vadere og ender var størst . Myrene som grenser til Gunnarsvatn i vest ble totaltaksert . Dette

området er aktuelt som m agasinom råde og kan bli satt under vann (se Utbyggingsp laner) . Området er i Verneplan for v tmarks- om råder i A ust-Agder klassifisert som verneverdig om råde av stor betydning i fy lke ssammenheng (Fy lkesmannen i Au st-A gder 1978) . I botan isk sammenheng karak teriseres dette m yrland- skapet som et av de m est varierte i Aust-Agder og verneverdig i landsdelssammenheng (Moen ^& Pedersen 198 1) . Grunne iere har og sa hatt p laner om

a

grgfte og dyrke opp deler av dette m yr- om rådet .

Nedbørfe ltet inneholder en rekke vann og tjern , a lle oligo- trofe . Noen få humustjern finnes også . Hovedva ssdragets elver har mye stille flytende vann . Både vann og e lver er stort sett grunne . V ed M atkroni er elva svakt meandrerende og enkelte krok sjøer er av satt . S idebekkene til hovedva ssdraget har m er fall , og byr på hekkep lasser for arter som fosseka ll og linerle . Om rådet har mye sigevannsm yr av fattigm yrtypen , overveiende er dette fastm attemyr , m en lpsmatte finnes enkelte steder.

- 26

-

O ligotro f m yr (regnvannsmyr ) finne s bare i form av tuer u te på fattigm yrer . Genere lt er d isse myrene fattige på fugl . Et unntak her er myrene ved M atkron i - Gunnarsvatn som har et noe rikere fug le liv .

Me t od e r

To talbe standen av ender som hekket lang s hovedva ssdraget b le fo rsøkt beregnet . Uten d irekte re iroppleting , som er en m eget tidkrevende m etode og i tillegg svært vanske lig , finnes det ingen fu llgod m etode til å taksere hekkebe standen av ender . En valgte her telle opp par som lå ute på åpent vann i is- lø sninga . Hovedva ssdraget ble gått over to ganger i perioden 28/4- 3/5 . Det b le talt to ganger for å prøve å skille ut fugl på trekk som bare rastet i om rådet . Re sultatene av de to

te llingene stem te godt ov erens . Det var i denne perioden en overvekt av hanner , og en kunne o fte se kamper om hunner . Antallet par er basert på antall hunner . Senere i sesongen

sam le t hannene seg , m ens hunnene ruget og var svært van skelige

a

reg istrere . I feltperioden 27/5-7/ 6 1981 b le det sett en del nyk lekte ku ll og gjort enkelte reirfunn . Disse ob serva- sjonene b le gjort på steder det var reg istrert par under vår- takser ingene .

Re s u t a t e n

Totalt b le det beregnet en hekkebestand på 65 par l ang s hoved- vassdraget forde lt på 3 arter . Stokkand var v anligste art med 32 par , fulg t av krikk and 22 par og kv inand ll par . T oppand og svartand b le sett pa trekk . En g jr oppmerk som pa a t dette bare er lang s hovedva ssdraget fra Sandvatn , Havvatn til Tveite- vatnet . Vann og tjern inne på he ia er ikke undersk t . Krikk - anda hekker o fte ved m eget

sm

t jern og m yrpy tter . V ed en totaltak sering av hele nedbørfe ltet v ille tro lig denne arten

utgjort en enda større del av andebestanden . Tabell 9 g ir en oversikt over forde lingen av ender langs hovedvassdraget . Arealene av om rådene er forsk jellige , så en d irekte sammen-

likn ing av tallene er ikke rik tig . Innde lingen er foretatt etter naturlige enheter ute i terrenget .

Ta b e ll 9 . Mi n i mu m a n t a l l p a r e n d e r i Kos å n a v a s s d r a g e t .

De l omr å d e St o k k and Kr i k k a nd Kv i n a n d To t a l t

Sa n d v a t n 1 1 2

By d a l e n 2 l 3

Ho v v a t n - Si s l e v a t n 8 2 l 1 1

Ek s å v a t n 4 3 l 7

Gr u n n a l o n i - Gu n n a r s v a t n 7 6 3 16

Ma t k r o n i - Ga s e f l a k i l e n 4 5 2 11

Bj p r n d a l s v a t n - Ko s v a tn 2 1 2 5

My g l e v a tn - I v e i t e v a t n 4 4 2 10

To t a l t 3 2 2 2 11 6 5

Som en ser av tabell 9 er det Hovatn-Sislevatn , Grunnaloni- Gunna rsvatn og Matkron i-Gaseflak ilen som sk iller seg ut m ed en noe rikere andebestand . Tettheten av ender er ingen steder sarlig hpy , m en relevant sammenlikningsm ateriale finnes ikke . Etter at hunnene hadde begyn t ruge , oppho ldt hannene seg me st i om rd et Gunnarsvatn-Matkron i . Dette er og så det området hvor en fant flest par , så trolig finner en her den beste næringstilgangen for ender . Nydyrk ing nord for Matkroni , ved V iland , har tro lig hatt en viss gjd slingseffekt pa elva her . Vannvegetasjonen var m er frodig , og ender b le ofte sett

i disse områdene . Tr e k.k

Opp lysn inger om forekom st av trekkende ender i om rådet er

meget m angelfu lle . Noen få ob servasjoner ble gjort under vår- trekket , og noen opplysn inger ble g itt av lokalbefo lkn ingen . Svartand og toppand ble sett på trekk m ed hhv . 2 par og .

2 hanner , 1 hunn . Dette er fug ler som raster i vassdraget m ens de venter på at de høyereliggende hekkeom rådene skal bli isfrie . De eneste ansam linger av ender av noen betydning b le registrert i M ygleva tn 3 .5 .198l, hvor 53 kv inender b le observert .

- 2 8 -

Ifplge en hytteeier skal dette vaere van lig hvert

ar .

^{D e}

fleste av fuglene som b le sett var ettårige hanner som ikke er forp lan tning sdyktige . U tenom dette er det ikke kjen t noe trekk av andefug ler i om radet , m en det understrekes at dette ikke er særlig godt undersøkt . Men en v il anta at området har liten betydn ing som trekk lokalitet , kanskje m ed unntak av Myglevatn , som kan ha en v iss betydning som oppholdsplass for unge , ikke hekkende kv inandh anner . Fra hø sttrekket m angler en helt opp ly sn inger fra nedb rfeltet .

Me t o d e r

Unders kelsesom rade t inneholder mye fattigmyr av sigevanns- typen . Disse b le gått over m ed be st mu lig dekning , m ens a lle observasjoner av vadefug ler b le notert (linjetak sering ). På samme m åte som for ender konsentrerte en seg om myrer langs hovedvassdraget og så på forekom sten i de forskjellige de l- om rådene . De fle ste vaderarter varsler intenst på hekkep lassen og er derfor lette

a

registrere . Et unntak her er rugde som lever i fukt ig skog sterreng og stort sett bare blir sett under parring sflukten . Tallene en har kommet fram til for denne arten er der for m eget u sikre . En har også lagt sammen alle vaderregistreringer som er g jor t under feltarbeidet for å få et m ål på artene s re lative opptreden i forhold til hverandre . En har da brukt alle notater fra linje- , punkt- og linjeflate- takseringene . Metoden har m ange svakheter , m en skulle gi et bi lde av de tallm essige forho ld m ellom vaderartene i området . Resultatene er v ist i tabell 10 . Strand snipe er den vanligste arten og påtreffes overa lt langs vassdraget . Men det er svært vanskelig

a

reg istrere rev irhevding ho s denne arten , så en har ikke prøvd å an slå hekkebestanden .