Prop. 71 L
(2012–2013)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Endringer i straffeprosessloven mv.
(elektronisk kontroll som
varetektssurrogat mv.)
Innhold
1 Hovedinnholdet i
proposisjonen og bakgrunnen
for forslaget ... 5
2 Innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat 8 2.1 Gjeldende rett om bruk av varetektsurrogater ... 8
2.2 Forholdet til Norges menneskerettslige forpliktelser ... 8
2.3 Situasjonen i andre land ... 9
2.3.1 Generelt om bruk av elektronisk kontroll ... 9
2.3.2 Portugal ... 9
2.4 Forslaget i høringsnotatet ... 9
2.5 Høringsinstansenes syn ... 10
2.6 Departementets vurdering i Ot.prp. nr. 31 (2006–2007) ... 10
2.7 Departementets vurdering nå ... 10
2.7.1 Utvikling i bruken av varetekt ... 10
2.7.2 Erfaringer med straffegjennom- føring med elektronisk kontroll ... 10
2.7.3 Utvidet anvendelsesområde av elektronisk kontroll med straffegjennomføring ... 13
2.7.4 Behovet for elektronisk kontroll som nytt varetektssurrogat ... 14
2.7.5 Gjennomføring ... 14
2.7.6 Varetektsfradrag ... 15
2.7.7 Tilråding ... 15
3 Vilkårene for straffegjennom- føring med elektronisk kontroll etter straffegjennom- føringsloven § 16 annet ledd ... 16
3.1 Gjeldende rett ... 16
3.2 Forslaget i høringsnotatet ... 16
3.3 Høringsinstansenes syn ... 17
3.4 Departementets vurdering ... 17
4 Økonomiske og administrative konsekvenser ... 19
4.1 Innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat ... 19
4.2 Endringen i straffegjennom- føringsloven § 16 annet ledd ... 19
5 Merknader til de enkelte bestemmelser ... 20
5.1 Endringen i straffeprosessloven .. 20
5.2 Endringen i straffegjennomfø- ringsloven ... 20
5.3 Ikraftsetting ... 20
Forslag til lov om endringer i straffe- prosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.) ... 21
Prop. 71 L
(2012–2013)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Endringer i straffeprosessloven mv.
(elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 8. mars 2013, godkjent i statsråd samme dag.
(Regjeringen Stoltenberg II)
1 Hovedinnholdet i proposisjonen og bakgrunnen for forslaget
Proposisjonen inneholder to lovforslag. For det før- ste foreslår departementet å innføre elektronisk kon- troll som varetektssurrogat. Som andre surrogater må elektronisk kontroll sikre formålet med varetekts- fengslingen. Ordningen, som foreslås hjemlet i straf- feprosessloven § 188, innebærer at retten i stedet for fengsling kan beslutte at siktede skal oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk kontroll. Bruk av elektronisk kontroll kan redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling og dessu- ten frigi fengselsplasser til andre formål.
I Soria Moria-erklæringen lovet regjeringspar- tiene å utarbeide en konkret plan for å avvikle soningskøen, bygge flere fengsler og utvide soningskapasiteten. På vegne av regjeringen utar- beidet Justisdepartementet planen «Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen». I planen foreslo departementet blant annet å innføre elektronisk kontroll som vare- tektssurrogat. Departementet sendte 16. mai 2006 planen på høring til instansene nedenfor og ba om synspunkter på blant annet forslaget om vare- tektssurrogat:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet Kultur- og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet Høyesterett
Lagmannsrettene
Domstoladministrasjonen Riksadvokaten
Statsadvokatembetene Politidirektoratet
Kriminalomsorgsregionene
Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Hovedverneombudet for kriminalomsorgen Tilsynsrådene for fengslene
Aetat
ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Barneombudet Datatilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Hordaland – Utdanningsavde- linga
Likestillings- og diskrimineringsombudet Nasjonalt folkehelseinstitutt
Regjeringsadvokaten
Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sosial- og helsedirektoratet
Statens innkrevingssentral Akademikerne
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)
Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) LO-stat
Norges Juristforbund
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Politiembetsmennenes Landsforbund Politiets Fellesforbund
Sosialtjenestemennenes Landsforbund (STL) Samfunnsviternes fagforening (SF)
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Foreningen for fangers pårørende (FFP) Forsvarergruppen av 1977
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Norsk forening for kriminalreform (KROM) Rettspolitisk forening
Straffedes organisasjon i Norge (SON) WayBack
Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen Juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø
Høringsfristen var 18. august 2006. Følgende instanser har realitetsmerknader:
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene Agder, Hordaland og Vest- fold og Telemark
Politidirektoratet
Kriminalomsorgsregionene sør, nord og sørvest Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)
Sosial- og helsedirektoratet
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)
Den Norske Dommerforening
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Flere av høringsinstansene som uttalte seg, var skeptiske eller gikk mot elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Riksadvokaten, statsadvokatem- betene Agder, Hordaland og Vestfold og Telemark og Kriminalomsorgsregionene sør og nord pekte særlig på at forslaget ikke ivaretok formålet med varetektsfengslingen. Høringsinstansenes syn er nærmere omtalt i kapittel 2 nedenfor.
Departementet fremmet ikke forslaget om å innføre elektronisk kontroll som varetektssurro- gat i Ot.prp. nr. 31 (2006–2007). Grunnen til ikke å fremme forslaget sammen med de øvrige køtilta- kene er nærmere omtalt i pkt. 2.6 nedenfor.
I proposisjonen foreslår departementet også to mindre justeringer i vilkårene for bruk av elektro- nisk kontroll ved straffegjennomføring, jf. straffe- gjennomføringsloven § 16 annet ledd. Utprøvin- gen har vist behov for å erstatte uttrykket «prøve- løslatelse» med «løslatelse» og presisere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder. I brev 17. november 2011 sendte depar- tementet forslaget til lovendring på høring til instansene nedenfor:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Domstoladministrasjonen
Helsedirektoratet Politidirektoratet Riksadvokaten
Kriminalomsorgsregionene
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) Statens sivilrettsforvaltning
Barneombudet
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) Akademikerne
BarnsBeste
Den Norske Advokatforening Den norske Dommerforening Fellesorganisasjonen (FO) For fangers pårørende (FFP) Forsvarergruppen av 1977
2012–2013 Prop. 71 L 7
Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
Hovedorganisasjonen for universitets- og høysko- leutdannede (UNIO)
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Jusshjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Kirkens Bymisjon
Kriminalomsorgens Lederforbund LO Stat
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Norsk forening for kriminalreform (KROM) Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Kvinners Sanitetsforening, Rogaland Politijuristene
Politiets Fellesforbund Redd Barna
Røde Kors
Sosialtjenestemennenes landsforbund (STL) Straffedes organisasjon i Norge (SON) Stine Sofies Stiftelse
Støttesenteret for fornærmede i straffesaker WayBack
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Høgskolen i Bodø Høgskolen i Oslo Høgskolen i Stavanger
Høringsfristen var 17. februar 2012. Følgende instanser har realitetsmerknader:
Hordaland statsadvokatembeter
Kriminalomsorgsregionene øst, sør, nordøst og sørvest
KRÅDNorsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Fellesorganisasjonen (FO)
Den Norske Advokatforening Juss-Buss
Stine Sofies Stiftelse
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) For fangers pårørende (FFP)
Hovedinntrykket er at høringsinstansene er posi- tive til lovforslaget. Høringsinstansenes syn er nærmere omtalt i kapittel 3 nedenfor.
2 Innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat
2.1 Gjeldende rett om bruk av varetektsurrogater
Noen ganger kan formålet med en pågripelse eller varetektsfengsling nås ved surrogater som er min- dre inngripende. Reglene om varetektssurrogater fremgår av straffeprosessloven § 188. Retten kan for eksempel beslutte at siktede fremstiller seg for politiet til bestemte tider eller ikke forlater et bestemt oppholdssted. Retten kan også beslutte at siktede innleverer pass, førerkort, sjøfartsbok, fartsbevis eller liknende.
I stedet for fengsling kan retten også treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommu- nal boenhet. Slik plassering kan bare skje dersom institusjonen eller kommunen samtykker. Retten kan beslutte at siktede som er psykisk utviklings- hemmet og antas å være utilregnelig, skal plasse- res i en fagenhet for tvungen omsorg, jf. straffelo- ven § 39 a. Når siktede skal oppholde seg i institu- sjon eller kommunal boenhet, kan retten beslutte å holde siktede tilbake mot sin vilje. Ved unnvikelse kan siktede hentes tilbake, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Bruk av varetektssurrogater forutsetter at vil- kårene for fengsling er til stede, men det kreves ikke at det prinsipalt begjæres fengsling, jf. Rt. 2009 s. 263. I motsetning til påtalemyndighetens bruk av pågripelsessurrogater etter straffeprosessloven
§ 181, kreves ikke siktedes samtykke.
Reglene i straffeprosessloven §§ 184, 185 og 187 gjelder tilsvarende, jf. § 188 tredje ledd. Hen- visningen medfører blant annet at heller ikke bruk av et varetektssurrogat kan benyttes hvis det anses som et uforholdsmessig inngrep.
2.2 Forholdet til Norges
menneskerettslige forpliktelser
Norge har tiltrådt flere konvensjoner som har betydning for bruk av varetekt. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og Den euro-
peiske menneskerettskonvensjon (EMK) er særlig sentrale. For personer under 18 år inneholder også FNs barnekonvensjon (BK) bestemmelser av betydning for bruken av varetekt. Både SP, EMK og BK gjelder direkte som norsk rett gjennom menneskerettsloven, og skal ved eventuell motstrid med andre norske lovbestemmelser gis forrang, jf.
menneskerettsloven § 3.
Etter SP artikkel 9 (1) annet og tredje punk- tum må ingen «utsettes for vilkårlig arrest eller annen vilkårlig frihetsberøvelse. Ingen må berøves friheten uten av slike grunner og i overensstemmelse med slik fremgangsmåte som er fastsatt i lov». Dette er også i samsvar med EMK, jf. artikkel 5, samt BK artikkel 37 bokstav b første punktum. Ifølge barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b skal pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn bare benyttes som «en siste utvei». Ordlyden tilsier at slike tvangsmidler bare kan brukes der alternative tiltak ikke kan benyttes. En slik forstå- else av bestemmelsen er også lagt til grunn av Barnekomiteen.
Norge har flere ganger blitt kritisert for utstrakt bruk av varetektsfengsling av ulike inter- nasjonale og regionale overvåkningsorganer, som The UN Committee Against Torture (CAT), The UN Working Group on Arbitrary Detention, og The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punish- ment (CPT).
I Prop. 135 L (2010–2011) Endringer i straffe- loven, straffeprosessloven, straffegjennomførings- loven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff) pre- siserer departementet at det er en målsetting å legge til rette for å unngå at barn plasseres i feng- sel gjennom å stimulere til økt bruk av surrogat- ordninger for barn der frihetsberøvelse ikke kan unngås.
Forslaget om bruk av elektronisk kontroll som varetektssurrogat i de tilfeller det er mulig, kan bidra til redusert bruk av varetektsfengsling og anses å være i samsvar med Norges internasjo- nale konvensjonsforpliktelser.
2012–2013 Prop. 71 L 9
Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
2.3 Situasjonen i andre land
2.3.1 Generelt om bruk av elektronisk kontroll
Svært mange land både i og utenfor Europa bru- ker i dag elektronisk kontroll som ledd i straffe- rettspleien. De fleste bruker elektronisk kontroll under straffegjennomføringen, enten som alterna- tiv til en kortere fengselsstraff i sin helhet eller som utslusingstiltak ved lengre fengselsstraffer.
Enkelte land har etablert elektronisk kontroll som en egen soningsform for ubetinget fengselsstraff.
Andre steder danner elektronisk kontroll innhol- det i en egen straffereaksjon som idømmes av domstolen eller som vilkår til en betinget dom.
Flere land har også tatt i bruk teknikken med
«omvendt voldsalarm» i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Dette innebærer at både offer og gjerningsmann er overvåket ved hjelp av GPS-teknikk, slik at deres plassering i forhold til hverandre er kjent, og at møte kan unngås gjen- nom varsling.
Det er også i enkelte land, blant annet i Sve- rige, benyttet elektronisk kontroll som et ekstra kontrolltiltak ved åpne fengsler. For øvrig varierer løsningene i både innhold, målgruppe og valg av teknologi. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er forholdsvis lik i de nordiske landene.
Elektronisk kontroll som varetektssurrogat er mindre utbredt. England og Wales, Østerrike, Nederland og Portugal er land i Europa som bru- ker elektronisk kontroll i perioden før domsavsi- gelse. I USA er også denne type bruk av elektro- nisk kontroll vanlig. Også for varetekt vil både oppfølging, kontroll og lengde på perioden variere mellom landene.
2.3.2 Portugal
I 2002 tok Portugal, som et av de første landene i Europa, i bruk elektronisk kontroll som varetekts- surrogat og oppgir å ha svært gode erfaringer med løsningen. Ordningen er et alternativ til vare- tektsfengsling i saker som har en strafferamme på tre år eller mer. Retten avsier først en tradisjonell varetektskjennelse. Deretter ber retten fri- omsorgskontoret undersøke om elektronisk kon- troll kan benyttes. Det normale er at siktede blir plassert i fengsel samtidig som retten ber fri- omsorgen om å utføre en egnethetsvurdering for elektronisk kontroll. Egnethetsvurderingen skal foreligge innen fem dager og være grunnlag for rettens avgjørelse om å benytte elektronisk kon- troll som varetektssurrogat. I egnethetsvurderin-
gen vurderer friomsorgen blant annet om siktede har bolig som er egnet, og om de som bor sammen med siktede, samtykker.
Innen hver tredje måned skal friomsorgen levere rapport til domstolen om status for gjen- nomføring av varetektssurrogatet. Selve gjennom- føringen varer i gjennomsnitt ni måneder, og de fleste er underlagt 24-timers husarrest med unn- tak for nødvendige helsemessige utganger. Om lag 20 % kan forlate hjemmet for faste avtaler som arbeid, skole eller behandlingsprogram. I tillegg til den elektroniske kontrollen kommer friomsor- gens ansatte på uanmeldte besøk for å kontrollere at forholdene er tilfredsstillende. I perioden med varetektssurrogat er det retten som treffer alle beslutninger om vilkår, og det er friomsorgen som sørger for at disse blir overholdt. Ved alvorlig eller gjentatte brudd på vilkårene for varetektssurroga- tet vil friomsorgen varsle og anmode retten om fengsling.
I 2010 var det i gjennomsnitt 11 500 personer i portugisiske fengsler, hvorav 2000 i varetekt.
Samtidig var det i underkant av 400 personer med elektronisk kontroll som varetektssurrogat, det vil si om lag 20 % av de varetektsfengslede. I 8 % av sakene blir siktede overført til fengsel for videre varetekt på grunn av brudd på vilkår.
2.4 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet side 48–49 uttaler departementet følgende:
«Et annet viktig og interessant bruksområde for elektronisk kontroll er etter Justisdeparte- mentets vurdering at det også kan tenkes gjen- nomført som varetekt eller et varetektssurro- gat. Varetektsinstituttet er under stadig kritikk på grunn av sine negative konsekvenser for den fengslede. At varetektsinnsatte blir sit- tende for lenge i politiarrest og utstrakt bruk av restriksjoner og isolasjon, er gjengangere i kri- tikken mot norsk fengslingspraksis. Varetekts- instituttet har også nær tilknytning til proble- mene med soningskø og manglende fengsels- kapasitet.
Fengslingssurrogater er mindre inngri- pende tiltak som anses å ivareta formålet med en pågripelse eller fengsling. Det er liten tradi- sjon for å benytte slike surrogater i Norge.
Varetektsfengsling besluttes som regel fordi det anses å foreligge fluktfare, fare for bevisfor- spillelse eller fare for at mistenkte skal begå nye straffbare handlinger. Det kan tenkes at en
ordning med elektronisk kontroll i visse situa- sjoner kan redusere graden av fare knyttet til at mistenkte skal begå slike gjerninger. Dersom elektronisk kontroll innføres som et mulig til- tak, kan retten foreta en konkret vurdering av om tiltaket vil være tilstrekkelig til å forhindre flukt, bevisforspillelse og/eller nye straffbare handlinger fra mistenkte. Tilsvarende vil påta- lemyndigheten kunne få en mulighet til å avbryte fengslingen og fortsette med elektro- nisk kontroll dersom det anses tilstrekkelig.
En slik løsning vil både kunne innebære en besparelse av fengselsplasser og en reduksjon i bruken av tradisjonell varetektsfengsling generelt.
I 2005 var det 3 033 innsettelser i varetekt.
Av disse var 402 pålagt fullstendig isolasjon, mens 684 var undergitt andre restriksjoner. De øvrige 1 947 var ikke undergitt noen restriksjo- ner og kunne teoretisk ha blitt vurdert for elek- tronisk overvåkning.»
2.5 Høringsinstansenes syn
Flere høringsinstanser var skeptiske eller gikk mot bruk av elektronisk kontroll som varetekts- surrogat. Dette gjaldt Riksadvokaten, statsadvokat- embetene Agder, Hordaland og Vestfold og Tele- mark og Kriminalomsorgsregionene sør og nord.
Høringsinstansene pekte særlig på at forslaget ikke ivaretok formålet med varetektsfengslingen.
Andre høringsinstanser som Domstoladminis- trasjonen, Den norske Dommerforening, Kriminal- omsorgen region sørvest og Juridisk rådgivning for kvinner støttet forslaget. Som varetektssurrogat mente Den norske Dommerforening at tiltaket ville være hensiktsmessig i atskillige tilfeller, og pekte videre på at man alltid skal bruke det mildeste middelet som kan oppnå formålet overfor pre- sumptivt uskyldige.
Kriminalomsorgens IT-tjeneste pekte i sin høringsuttalelse på den organisatoriske utfordrin- gen hvis departementet gikk inn for å innføre elek- tronisk kontroll som varetektssurrogat, fordi poli- tiet har en annen rolle ved varetekt enn ved soning av dom. Høringsinstansen mente derfor at politiet burde trekkes med i det videre utredningsarbeidet.
2.6 Departementets vurdering i Ot.prp. nr. 31 (2006–2007)
Departementet uttaler følgende på side 53 i propo- sisjonen:
«Høringsinstansene har vist størst skepsis mot forslaget om å benytte ordningen med elektro- nisk kontroll som surrogat for varetektsfengs- ling. Varetektsfengsling er i første rekke et red- skap for påtalemyndigheten i forbindelse med etterforskingen. Høringsinstansene fra påtale- myndigheten peker på at formålet med vare- tektsfengslingen ikke kan sikres ved ‘hjemme- fengsling’ med elektronisk kontroll.
Varetektsinstituttet er under stadig kritikk på grunn av sine negative konsekvenser for den fengslede. At varetektsinnsatte blir sittende for lenge i politiarrest og utstrakt bruk av restriksjo- ner og isolasjon, er gjengangere i kritikken mot norsk fengslingspraksis. Varetektsinstituttet har også nær tilknytning til problemene med soningskø og manglende fengselskapasitet.
Departementet er enig med Den norske Dommerforening i at utgangspunktet ved vare- tektsfengsling er at domstolen skal bruke det mildeste middelet som kan oppnå formålet, overfor presumptivt uskyldige. Varetektssur- rogater er mindre inngripende tiltak som i flere tilfeller ivaretar formålet med en pågripelse eller fengsling. Det er liten tradisjon for å benytte slike surrogater i Norge.
Etter å ha vurdert saken på ny, går departe- mentet ikke inn for å fremme forslag om å inn- føre en ordning med elektronisk kontroll av varetektssurrogat nå. Departementet har sær- lig lagt vekt på at en slik ordning bør ses i sam- menheng med forslaget om kontaktforbud med elektronisk merking som nylig har vært på høring.»
I tillegg til sterk skepsis fra flere tunge høringsin- stanser, var det behov for bedre kunnskap om en rekke forhold rundt den praktiske gjennomførin- gen. Departementet fremmet derfor ikke forslaget om å innføre en ordning med elektronisk kontroll som varetektssurrogat i Ot.prp. nr. 31 (2006–2007).
2.7 Departementets vurdering nå
2.7.1 Utvikling i bruken av varetekt
Oppstillingen nedenfor viser utviklingen i bruken av varetekt fra 2005 til 2011,
jf. tabell 2.1 og figur 2.1.
2.7.2 Erfaringer med straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er hjemlet i straffegjennomføringsloven § 16 annet
2012–2013 Prop. 71 L 11
Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
ledd. 1. september 2008 startet departementet utprøving av den nye straffegjennomføringsfor- men i fylkene Vestfold, Oslo, Hedmark, Rogaland, Troms og Sogn og Fjordane, jf. endring i straffe- gjennomføringsloven 29. juni 2007 nr. 84. I 2011 ble prøveordningen utvidet til også å gjelde Hor- daland, Agderfylkene og Akershus, og i 2012 til Oppland fylke. I dag er straffegjennomføring med elektronisk kontroll et tilbud i elleve fylker med en total kapasitet på 221 plasser.
Straffegjennomføring med elektronisk kon- troll skal øke kvaliteten i soningen ved å gi dom- felte mulighet til å ivareta sine sosiale og økono- miske forpliktelser og dermed bidra til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Ordningen kan bare benyttes hvis den idømte fengselsstraffen eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder.
En viktig del av straffegjennomføring med elektronisk kontroll er at den domfelte kan opp- rettholde arbeid, skole eller annen aktivisering under straffegjennomføringen. Det er derfor et krav at domfelte skal være aktivisert i et minimum antall timer per uke, normalt mellom 20 og 40
timer. Aktiviseringen kan i tillegg til arbeid eller skole være studier, behandling, kursvirksomhet og liknende. Dersom det er praktisk mulig, skal det oppnevnes en kontaktperson på sysselset- tingsstedet. Domfelte kan benytte inntil fem timer permisjon i uken, som skal dekke personlige og praktiske gjøremål. Minimum to ganger i uken skal domfelte møte kriminalomsorgen for samta- ler, programvirksomhet eller annet individuelt til- rettelagt innhold.
Nødvendig reisetid til de ulike utgangene blir gitt. For domfelte som har omsorg for barn, kan det i tillegg inkluderes tid til levering og henting ved skole eller barnehage.
Utover sysselsetting, permisjon og møter med kriminalomsorgen skal domfelte oppholde seg i boligen. Opphold i eventuell hage er ikke tillatt.
Alt opphold utenfor boligen skal være avtalt på for- hånd, både tidsangivelse og formål. Dersom det oppstår uforutsette situasjoner som gjør at dom- felte ikke klarer å overholde det fastsatte tids- skjema, må domfelte underrette kriminalomsor- gen umiddelbart.
* Dvs. nyinnsettelser og endring i innsattkategori til varetekt
Tabell 2.1
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Varetekt som andel av alle
fengselsdøgn (i fengsel) 19 % 18 % 20 % 22 % 24 % 28 % 26 %
Varetekt som andel av alle
nyinnsettelser 26 % 25 % 25 % 26 % 32 % 34 % 34 %
Fengselsdøgn, varetekt 213 751 207 689 241 758 267 012 291 536 361 452 339 987 Gjennomsnitt antall varetektsinnsatte 586 569 662 730 799 990 931
Gj.snitt sittetid i varetekt (Dager) 63 64 67 69 68 79 87
Nyinnsettelser i varetekt 3 020 3 018 3 127 3 181 3 753 3 859 3 630
Nye varetekter totalt* 3 059 3 049 3 182 3 237 3 814 3 934 3 691
Figur 2.1
150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Antall varetektsdøgn
Kontrollnivået under straffegjennomføringen er høyt. Den som gjennomfører straff med elek- tronisk kontroll, fullbyrder ubetinget fengsels- straff, og det er etablert et kontrollregime som ivaretar nettopp dette. Av hensyn til sikkerheten og kvaliteten på straffegjennomføringen er det viktig med døgnkontinuerlig kriminalomsorgsfag- lig kompetanse alle dager i uken. Dette sikrer god kontroll og mulighet for å treffe nødvendige beslutninger til enhver tid. Brudd på gjennomfø- ringen håndteres effektivt, om nødvendig ved umiddelbar innsettelse i fengsel.
Det er en felles kontrollsentral for hele landet som har ansvaret for drift av den tekniske løsnin- gen, herunder mottak av alarmer og meldinger fra kontrollutstyret hos domfelte. Kontrollsentralens hovedansvar er å sikre at alle relevante hendelser og alarmer som rapporteres fra kontrollutstyret i de domfeltes hjem, fanges opp og videreformidles til den delen av kriminalomsorgen som er ansvar- lig for den kriminalomsorgsfaglige virksomheten.
Kontrollsentralen er lagt til Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) i Horten og er døgnbemannet.
Teknologien er basert på radio-frekvens (RF) som går ut på å registrere om domfelte er på rett sted til rett tid. Teknologien gir ikke informasjon om hvor domfelte befinner seg dersom vedkom- mende beveger seg utenfor avtalt kontrollsone.
Teknisk sett foregår kontrollen ved at senderen (fotlenken) som festes til domfeltes ankel, er i kontakt med en mottaker (basestasjon) som er plassert i domfeltes hjem. Mottakeren registrerer om domfelte oppholder seg hjemme og sender beskjed via telenettet til en kontrollsentral. Sentra- len sammenlikner data fra domfeltes hjem med et på forhånd oppsatt skjema over når vedkom- mende har tillatelse til å oppholde seg utenfor hjemmet.
I tillegg til den elektroniske kontrollen blir kontrollen med domfelte utført ved uanmeldte kontrollbesøk i hjemmet og på sysselsettingsste- det, samt obligatoriske oppmøter for kriminalom- sorgen. Det er totalforbud mot inntak av rusmid- ler, og dette blir kontrollert gjennom jevnlige urin- og utåndingsprøver. Samlet sett gir ordningen god
kontroll og tett, faglig oppfølging fra kriminalom- sorgen samtidig som domfelte er hjemme.
Kriminalomsorgen skal som hovedregel ikke innvilge straffegjennomføring med elektronisk kontroll ved kriminalitet begått i eget hjem, ved volds- eller seksuallovbrudd, eller dersom en slik straffegjennomføring vil framstå som utilrådelig eller støtende.
I perioden 2008 – oktober 2012 har om lag 7300 domfelte søkt om å få sone fengselsstraf- fen med elektronisk fotlenke. Over 4100 har alle- rede gjennomført straffen på denne måten. Av disse har bare 190 blitt overført til fengsel etter brudd på reglene. Dette er en andel på 4,6 % og er svært lavt. De fleste tilfellene skyldes inntak av mindre mengder alkohol eller brudd på avtaler med kriminalomsorgen.
Tabell 2.2 viser tall for straffegjennomføring med elektronisk kontroll for perioden 1. september 2008 til 15. oktober 2012. Saker iverksatt og overført fengsel er hentet fra krimi- nalomsorgens fagsystem Kompis. Antall søknader mottatt er hentet fra manuell innrapportering fra kriminalomsorgens regioner.
Prøveprosjektet med elektronisk kontroll blir fortløpende evaluert. Kriminalomsorgens utdan- ningssenter (KRUS) skal bidra med to større eva- lueringsrapporter med hovedvekt på brukerper- spektivet.
Den første rapporten – «Hovedrapport 1. Hvem gjennomførte straff med elektronisk kontroll?» – kom i februar 2012. Denne handler om utvikling og sammensetning av målgruppen, hvem som søkte, fikk og ikke fikk gjennomføre sin straff med elektronisk kontroll. Her står det blant annet:
«Bildet viser at det er de med korte dommer, både blant helgjennomførere og for delgjen- nomførere, som søker om å gjennomføre straff med EK. Det er også et bilde av relativt ressurs- sterke domfelte som oftere har jobb og familie enn dem som ikke søker om EK. De aller fleste opplever også å bli godt ivaretatt, både i forhold til informasjon, tilgjengelighet, diskresjon og samtaler. Mange må endre/tilrettelegge hver- Tabell 2.2
Tall for straffegjennomføring med elektronisk kontroll, hele landet 2008–2012
År 2008 2009 2010 2011 2012 (15.10) Totalt
Søknader mottatt 458 1537 1505 1922 1891 7313
Elektronisk kontroll iverksatt 99 784 1001 1064 1204 4152
Overført felgsel pga brudd 5 27 47 56 55 190
2012–2013 Prop. 71 L 13
Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
dagen sin for å passe inn i et EK-skjema. Avta- leskjema med inne- og utetider er den største utfordringen. For andre er det oppmøtene på friomsorgen som er belastende. Mange oppfat- ter EK som krevende, men mindre krevende enn f.eks. fengsel. Hva som er krevende ser ut til å oppleves som praktiske konsekvenser. På spørsmål om fordeler og ulemper ved EK nev- nes oftest positive utsagn knyttet til følelser, mens negative utsagn som oftest er beskrevet som konkrete forhold.»
Den andre rapporten – «Hovedrapport 2. Hva er innhold i straffegjennomføring med elektronisk kontroll?» undersøkte innholdet i de tiltakene som deltakerne fikk, og ble ferdigstilt i juni 2012. Her står det blant annet:
«For den største gruppen domfelte i EK er straffegjennomføringsformen i seg selv et til- tak som er individuelt tilrettelagt i forhold til hjem og sysselsetning. Denne tilretteleggin- gen skjer gjennom strukturen i tiltaket og ikke så mye som et resultat av domfeltes egen moti- vasjon for endring. Organisering av hverdagen, tider for inn- og utpassering, reisetid og kon- taktperson på sysselsettings-stedet er en del av straffen, men har også en virkning på domfel- tes samhandling med sin omverden i hverda- gen. For familien innebærer det at andre fami- liemedlemmer må overta ansvar og oppgaver som den domfelte ellers gjennomførte. For venner innebærer det at de må besøke dom- felte isteden for å møtes på andre arenaer. For arbeidsplassen innebærer det at domfelte er mindre fleksibel, men til gjengjeld møter til faste tider etter avtale hver dag. Alle disse områdene innebærer en mulighet for endring.
Om en slik endring er nødvendig, ønskelig eller mulig, er imidlertid opp til domfelte selv. I de individuelle samtalene og gjennom planleg- ging av aktivitetsskjema kan tilsatte sammen med domfelte samtale om disse mulighetene og eventuelle sammenhengen med den krimi- naliteten som domfelte er dømt for.»
Begge hovedrapportene er publisert.
I tillegg har KRUS levert delrapporter til Krimi- nalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) hvor særlig organisasjonsperspektivet er vektlagt. Det inngår fire rapporter i denne studien; organise- ring, ressurser, kompetanse og teknologi, i tillegg til en avsluttende anbefaling og oppsummering av de fire delevalueringene.
Alle delevalueringene om elektronisk kontroll er gjennomført. I den første rapporten står det blant annet:
«EK har demonstrert en høy grad av fleksibili- tet, både i forhold til den enkelte domfeltes situ- asjon, men også som en ny måte å gjennomføre ubetinget straff på. EK har bidratt til å avvikle soningskø og bidrar med sin soningskapasitet til å redusere antall innsatte som soner i feng- selsinstitusjon.»
KRUS gjennomfører også kvalitetsmålinger, hvor domfelte i anonymisert form gir tilbakemeldinger om hvordan de har opplevd straffegjennomførin- gen. Kvalitetsmålingene er basert på til sammen 782 svar fra domfelte. Resultatene er svært posi- tive, og domfelte uttrykker tilfredshet med ord- ningen på alle punkter.
En foreløpig måling av tilbakefall i Norge for dem som gjennomførte elektronisk kontroll i 2008 og første halvdel av 2009, viser for øvrig et tilbake- fall til ny kriminalitet på ca. 10 % to år etter gjen- nomført straff. Dette er betydelig lavere enn de resultatene som fremkommer i en nordisk tilbake- fallsanalyse (Ragnar Kristoffersen (ed.), Oslo 2010, «Correctional Statistics of Denmark, Fin- land, Iceland, Norway and Sweden 2004–2008»), hvor tilsvarende undersøkelse viser tilbakefall til ny kriminalitet etter fengsel på ca. 20 %. Denne andelen gjelder både for domfelte med ubetinget fengselsstraff og andre reaksjoner.
Gjennom prøveprosjektet har departementet høstet mange gode erfaringer med straffegjen- nomføringsformen, og resultatene fra evaluerin- gene og kvalitetsmålingene er svært positive.
Også holdningen til bruken av elektronisk kon- troll ved straffegjennomføring har endret seg fra oppstarten i 2008, og de fleste synes ordningen er et godt alternativ til fengsel. Erfaringene med og holdningene til elektronisk kontroll ved straffe- gjennomføring gir et godt grunnlag for å gå et skritt videre og prøve ut elektronisk kontroll som varetektssurrogat.
2.7.3 Utvidet anvendelsesområde av straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Det arbeides med flere lovendringer og andre til- tak som vil øke anvendelsen av elektronisk kon- troll som straffegjennomføring.
– Stortinget har vedtatt endringer i bruk av elek- tronisk kontroll for domfelte under 18 år, jf.
Innst. 83 L (2011–2012), jf. Prop. 135 L (2010–
2011). Lovendringen innebærer plikt til å vur- dere elektronisk kontroll for domfelte under 18 år, og mulighet for disse til å gjennomføre len- gre tid med elektronisk kontroll enn fire måne- der som gjelder for øvrige domfelte. Lovendrin- gen trådte i kraft 20. januar 2012.
– Kriminalomsorgen driver blant annet informa- sjonsarbeid på alle nivåer i virksomheten for å øke bruken av delgjennomføring. Erfaring tyder på at informasjon og kunnskap om elek- tronisk kontroll i fengslene er avgjørende for overføringer, og at det vil ta noe tid før dette er tilstrekkelig innarbeidet i etaten.
– Departementet vurderer å utvide elektronisk kontroll til nye fylker, og på sikt en landsdek- kende ordning. Hensynet til prinsippet om like- behandling tilsier at ordningen bør utvides til å være et landsdekkende tilbud, slik at domfeltes bostedsadresse ikke skal være avgjørende for om man får mulighet til å søke om elektronisk kontroll eller ikke.
– Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i straffeloven og straffeprosessloven om kon- taktforbud med elektronisk kontroll, endring av saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv. Straffeloven er endret slik at den hjemler elektronisk kontroll ved dom på kontaktfor- bud. Bestemmelsen trådte i kraft 1. februar 2013. Ordningen med «omvendt voldsalarm»
er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 25 (2008–2009).
2.7.4 Behovet for elektronisk kontroll som nytt varetektssurrogat
Forslaget om å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat vil etter departementets syn bidra til å redusere behovet for lukkede fengsels- plasser til varetektsfengslinger. Utnyttelsen av fengselskapasiteten har vært svært høy for å få ned soningskøen, noe som tidvis har gjort det van- skelig å skaffe nødvendige varetektsplasser til- strekkelig raskt etter pågripelse.
Samtidig er det også andre klare fordeler med å innføre et slikt tiltak. Varetektsinstituttet er under stadig kritikk på grunn av negative konse- kvenser for den fengslede. Elektronisk kontroll utenfor fengsel er derimot mindre inngripende og vil derfor være et nyttig supplement hvis det som andre varetektssurrogater, sikrer formålet med varetektsfengslingen.
Grunnleggende forutsetninger for bruk av elektronisk kontroll er
– at tiltaket ivaretar samfunnets behov for beskyttelse
– at sikkerheten er forsvarlig ivaretatt
– at ordningen er i tråd med den alminnelige rettsoppfatning
– at den siktede disponerer boforhold med muligheter for telefon som er egnet til elektro- nisk kontroll
– at det foreligger samtykke både fra siktede selv og fra eventuelle andre beboere over 18 år i samme bolig.
2.7.5 Gjennomføring 2.7.5.1 Innledning
For å etablere elektronisk kontroll som alternativ til varetekt i fengsel, er det flere sentrale spørsmål som må avklares nærmere i underliggende regel- verk, for eksempel forhold og ansvarsdeling mel- lom påtalemyndighet, domstol og kriminalom- sorg. En viktig forutsetning er at hjemmelsgrunn- laget for varetekt vil være det samme. Etter å ha besluttet varetekt, kan retten i rettsmøte be krimi- nalomsorgen vurdere om elektronisk kontroll iva- retar formålet med varetekten og om de øvrige forutsetninger for elektronisk kontroll er til stede.
På bakgrunn av innstillingen fra kriminalom- sorgen beslutter domstolen og eventuelt påtale- myndigheten om tiltaket er egnet etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak.
Elektronisk kontroll skal ikke medføre økt bruk av varetekt, men være et reelt alternativ til fengs- ling.
I tillegg foreslår departementet at påtalemyn- digheten får fullmakt til å avbryte fengslingen slik at siktede kan overføres til elektronisk kontroll som varetektssurrogat.
2.7.5.2 Samordning med straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Gjennomføringen av varetektssurrogatet kan i stor grad samordnes med den etablerte ordnin- gen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll, slik at relevant og eksisterende kompe- tanse og drift kan benyttes. Det finnes et godt eta- blert teknisk system med tilhørende kontrollsen- tral som overvåker alle alarmer på landsbasis, og medarbeidere med kompetanse på elektronisk kontroll i alle kriminalomsorgens regioner. Krimi- nalomsorgen skal ta ansvar for forberedende kart- legging og tilrettelegging.
2.7.5.3 Oppfølging
Oppfølging av personer under gjennomføringen vil være ulik for varetekt og domssonere, da per-
2012–2013 Prop. 71 L 15
Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
soner i varetekt ikke kan pålegges samtaler og lik- nende med kriminalomsorgen. Derimot har krimi- nalomsorgens ansatte en viktig funksjon når det gjelder å tilby samtaler og praktisk bistand for å motvirke isolasjon og andre utfordringer ved vare- tekten.
2.7.5.4 Sysselsetting eller aktivisering
Det vil ikke være hensiktsmessig å stille krav om at siktede er tilfredsstillende sysselsatt eller aktivi- sert på dagtid. Det kan tenkes situasjoner der man kan akseptere at den varetektsfengslede i varier- ende grad har alminnelig sysselsetting eller aktivi- sering utenfor hjemmet på dagtid. I andre tilfeller vil varetektssurrogatet være i form av en «24- timers husarrest». Det vil også være behov for utgang med følge. I praksis vil dette innebære store variasjoner i de ulike tilfeller, mellom full iso- lasjon til mer utgang, praktisk tilrettelegging ved utgang med følge og den jevnlige kontakt med kri- minalomsorgen.
2.7.5.5 Brudd
Eventuelle brudd under gjennomføringen bør etter departementets syn håndteres etter samme rutiner som ved straffegjennomføring. Kriminal- omsorgen melder fra til politiet som konstaterer om brudd på vilkårene er skjedd. Dersom siktede forlater avtalt oppholdssted må situasjonen behandles som en rømning, og siktede etterlyses og pågripes av politiet på vanlig måte. Nærmere regler om brudd foreslås regulert i underliggende regelverk.
2.7.5.6 Teknologi
Den teknologiske løsningen som er valgt for straf- fegjennomføring med elektronisk kontroll, vil være egnet og tilstrekkelig også for varetektssur- rogat. Etter fire års drift har kriminalomsorgen gode erfaringer med løsningen og anser teknolo- gien som robust og driftssikker.
2.7.6 Varetektsfradrag
Har den dømte vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken, skal dommen inneholde bestemmelse om at hele denne tiden skal bringes til fradrag i straffen, slik at straffen til og med kan anses utholdt i sin helhet, jf. straffeloven § 60.
Spørsmålet er om varetektssurrogatet med elek- tronisk kontroll gir rett til fradrag i straff etter denne bestemmelsen. Frihetsberøvelse er ifølge forarbeidene til loven ikke begrenset til varetekts- fengsling på bakgrunn av rettens kjennelse, jf.
Ot.prp. nr. 35 (1972–73) kapittel B.2 side 5. I Rt. 2007 s. 333 gjorde for eksempel Høyesterett fradrag for et pålagt opphold hos en onkel på nær- mere vilkår.
Saksforholdet var at en 17 år gammel gutt var idømt fengsel i 90 dager og hadde som alternativ til varetektsfengsling blitt pålagt opphold hos onkelen, kombinert med flere vilkår, jf. straffepro- sessloven § 181 første ledd. Høyesterett kom til at fengslingssurrogatet skulle gi fradrag for fire ukers utholdt varetekt. Det avgjørende ved vurde- ringen av om surrogat skal godtas som grunnlag for varetektsfradrag, er etter Høyesteretts vurde- ring omfanget av restriksjonene og graden av opp- fyllelse.
Etter departementets syn vil varetektssurro- gat ved opphold på ett eller flere bestemte steder undergitt elektronisk kontroll gi rett til varetekts- fradrag dag for dag etter straffeloven § 60.
2.7.7 Tilråding
Departementet går inn for å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat og forslår at ord- ningen hjemles som et nytt tredje ledd i straffe- prosessloven § 188. I dag besluttes pågripelse og fengsling hovedsakelig når det foreligger en fare for bevisforspillelse, rømning, nye straffbare handlinger, eller en kombinasjon av disse. Depar- tementet antar at elektronisk kontroll vil være særlig aktuelt som varetektssurrogat ved fare for nye straffbare handlinger og spesielt overfor unge lovbrytere.
3 Vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd
3.1 Gjeldende rett
Straffegjennomføringsloven § 16 fikk ved lov 29. juni 2007 nr. 84 et nytt annet ledd som åpner for at domfelte kan gjennomføre hele eller deler av en ubetinget fengselsstraff utenfor fengsel når det settes vilkår om at domfelte skal være under- gitt elektronisk kontroll («hjemmesoning»).
Vilkårene for straffegjennomføring med elek- tronisk kontroll er at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet prøveløsla- telse er inntil fire måneder, og det er hensiktsmes- sig for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet.
For domfelte under 18 år gjelder ikke vilkåret om at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder. Det innebærer at kriminalomsorgen all- tid skal vurdere om domfelte under 18 år oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor feng- sel med elektronisk kontroll.
Justisdepartementet har gitt forskrift med utfyllende bestemmelser om bruk av elektronisk kontroll.
Som nevnt i pkt. 2.7.2, startet departementet 1. september 2008 utprøving av den nye straffe- gjennomføringsformen. I dag er straffegjennomfø- ring med elektronisk kontroll et tilbud i elleve fyl- ker med en total kapasitet på 221 plasser.
3.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslår departementet to mindre justeringer i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd:
«Et vilkår for straffegjennomføring med elek- tronisk kontroll er at den ‘idømte fengsels- straff’ ikke må overstige fire måneder. ‘Idømt fengselsstraff’ tolkes i dag slik at uttrykket omfatter både betinget og ubetinget fengsels- straff. Ved deldom innebærer dette at den sam- lede straffen ikke kan overstige fire måneder.
Dette innebærer en unødvendig begrensning på bruken av ordningen.
Departementet ser det som hensiktsmes- sig at domfelte som er idømt ubetinget feng- selsstraff på under fire måneder, kan gjennom- føre fengselsstraff med elektronisk kontroll selv om dommen inneholder en betinget del.
Derfor foreslår departementet å presisere loven slik at det bare er den ubetingede feng- selsstraffen som ikke må overstige fire måne- der.
En annen justering gjelder kravet om at domfelte må kvalifisere for prøveløslatelse før endt tid. Det følger av lovteksten at domfelte kan overføres fra fengsel til straffegjennomfø- ring med elektronisk kontroll dersom den resterende tid frem til forventet prøveløslatelse er inntil fire måneder. I dette ligger det et krav om at domfelte må kvalifisere for prøveløsla- telse før endt tid.
I tillegg er det et krav om at domfelte må ha gjennomført minimum 60 dager i fengsel for å kunne prøveløslates. Med reglene om at det må gjenstå minimum 14 dager på tidspunkt for prøveløslatelse, innebærer dette at innsatte med dom under 74 dager aldri kan overføres til straffegjennomføring med elektronisk kon- troll.
Departementet ser imidlertid at overføring fra fengsel til straffegjennomføring med elek- tronisk kontroll vil være særlig egnet nettopp for innsatte som ikke kvalifiserer til prøveløsla- telse. På denne måten kan innsatte få en grad- vis overgang fra fengsel til frihet uten å løslates direkte fra fengsel, og kriminalomsorgen vil fortsatt ha muligheten til å kontrollere dom- felte i betydelig større grad enn ved prøveløsla- telse.
Departementet foreslår etter dette å erstatte uttrykket ‘prøveløslatelse’ med ‘løsla- telse’ slik at bestemmelsen omfatter flere per- soner som er egnet for denne formen for straf- fegjennomføring.»
2012–2013 Prop. 71 L 17
Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
3.3 Høringsinstansenes syn
KRÅD, Kriminalomsorgsregionene sør, øst, nordøst og sørvest, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Fellesorganisasjonen, Advokatforeningen, Stine Sofies Stiftelse, Juridisk rådgivning for kvinner og For Fangers Pårørende, slutter seg til departemen- tets forslag i høringsnotatet.
Juss-Buss slutter seg også til departementets vurdering om å endre bestemmelsen for å skille mellom ubetinget og betinget fengselsstraff. Juss- Buss er videre enig i departementets vurdering om at straffegjennomføring med elektronisk kon- troll vil være særlig egnet nettopp for domfelte som ikke kvalifiserer til prøveløslatelse, og er der- for positive til forslaget om å erstatte utrykket
«prøveløslatelse» med «løslatelse».
Juss-Buss peker videre på at alle innsatte bør få like muligheter til å ivareta sine sosiale og øko- nomiske forpliktelser. Hvilket fylke man bor i, bør ikke være avgjørende. Juss-Buss mener derfor at ordningen med elektronisk kontroll bør utvides til de resterende fylkene.
Juss-Buss mener for øvrig at ordlyden i straffe- gjennomføringsloven § 16 andre ledd første punk- tum er uheldig formulert. Lovteksten er vanskelig å forstå og kan virke forvirrende. Juss-Buss mener at en klar og tydelig ordlyd er av stor betydning for ivaretakelse av rettssikkerheten, og at dette er nødvendig for at den enkelte skal holde seg orientert om sine rettigheter. Juss-Buss etter- lyser en enklere lovtekst.
Hordaland statsadvokatembeter går imot depar- tementets forslag og begrunner standpunktet slik:
«Mht. forslaget om å utvide omfanget av perso- ner som skal kunne sone med elektronisk kon- troll, vil en gå imot at personer som ikke kvali- fiserer for prøveløslatelse, skal få sone siste del av dommen på denne måten. Vedkommende vil, om han blir værende i fengsel, ikke bli løs- latt etter 2/3 tid av soningen. Ved eventuell elektronisk soning som foreslått, vil han kunne løslates tidligere enn 2/3 tid av soning. I iver etter å frigjøre fengselsplasser for andre, slip- pes dermed personer som skulle blitt i fengsel, løs. Dette representerer en uthuling av prinsip- pene i straffegjennomføringsloven § 42 fjerde ledd. Personer med grunn til å anta gjentakel- sesfare for og/eller med dårlig oppførsel under soning, skal ikke prøveløslates. Dette fordi en legger til grunn at deres adferd ikke er korri- gert og at det er fare for at de vil begå nye straffbare forhold om de løslates. Det er videre et element i den disiplin som forventes ved en
soningsanstalt at en risikerer noe om en ikke iakttar sin oppførsel under soning. Risikoen blir vesentlig mindre om en like fullt får elek- tronisk soning. En vil mene at dette er et meget dårlig signal ovenfor så vel allmenheten som den enkelte lovbryter.»
3.4 Departementets vurdering
Departementet fastholder forslaget i høringsnota- tet om mindre justeringer i straffegjennomførings- loven § 16 annet ledd om vilkårene for bruken av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring.
Utprøvingen har vist behov for å erstatte uttryk- ket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presi- sere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder. Alle høringsinstansene med unntak av Hordaland statsadvokatembeter støtter forslaget.
Prinsippene i straffegjennomføringsloven § 42 fjerde ledd om at prøveløslatelsen skal være tilrå- delig, vil etter departementets syn ikke uthules med de endringene som er foreslått. Elektronisk kontroll kan tvert i mot være det nødvendige tilta- ket som gjør prøveløslatelse på et senere tids- punkt tilrådelig, da det under gjennomføringen er et høyt kontrollnivå og tett oppfølging fra krimi- nalomsorgen. Ved straffegjennomføring med elek- tronisk kontroll har domfelte fått anledning til å vise mestring i samfunnet.
Høy grad av kontroll, i kombinasjon med lav terskel for overføring til fengsel etter brudd, bidrar dessuten til løsninger som ivaretar sikker- heten på en forsvarlig måte. Departementet vil også peke på at kriminalomsorgen alltid skal foreta en utilrådelighetsvurdering ved overføring til straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Videre skal kriminalomsorgen vektlegge blant annet domfeltes soningshistorikk i vurderingen.
Elektronisk kontroll kan også være et egnet tiltak for å redusere risikoen for ny kriminalitet under gjennomføringen da kriminalomsorgen har god oversikt over domfeltes hverdag med et detal- jert tidsskjema.
Sammenfattet gir elektronisk kontroll således mulighet for
– tett oppfølging
– nødvendig korreksjon frem til løslatelse, og – en utslusing som er hensiktsmessig for å redu-
sere risikoen for tilbakefall til kriminalitet både under og etter straffegjennomføring.
Departementet deler derfor ikke Hordaland stats- advokatembeters skepsis til de presiseringene
som er foreslått i vilkårene for elektronisk kon- troll. Forslaget innebærer ikke mulighet for tidli- gere løslatelse slik det hevdes, men mulighet for
overføring til annen straffegjennomføringsform den siste tiden av lengre dom, også for den grup- pen som ellers ikke ville blitt prøveløslatt.
2012–2013 Prop. 71 L 19
Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
4 Økonomiske og administrative konsekvenser
4.1 Innføring av elektronisk kontroll som varetektssurrogat
Det er vanskelig å anslå hvor mange varetekts- fengslede som kan være i målgruppen for vare- tektssurrogat med elektronisk kontroll. Det er viktig å innføre ordningen for saker der man er overbevist om at formålet med fengslingen kan ivaretas. Erfaring med tilsvarende ordning i Por- tugal viser at ca. 20 % av alle varetektsfengslinger blir overført til varetektssurrogat med elektronisk kontroll. En tilsvarende bruk i Norge vil tilsvare ca. 200 personer til enhver tid. Sannsynlig bereg- ning vil være adskillig lavere, om lag 50 personer til enhver tid.
Departementet antar at elektronisk kontroll som varetektssurrogat ved antatt full kapasitet på 50, vil utgjøre om lag 50 plasser med en anslått årlig driftskostnad på drøyt 15 mill. kroner. Gjen- nomføringen av varetektssurrogat vil bli etablert i de fylkene der man allerede har etablert straffe- gjennomføring med elektronisk kontroll. Etable- ring av elektronisk kontroll som varetektssurro- gat i nye fylker vil følge en eventuell utvidelse av ordningen med straffegjennomføring med elek- tronisk kontroll.
I de fylker hvor straffegjennomføring med elektronisk kontroll er innført, antas ressursbeho- vet å kunne ivaretas innenfor den kapasitet som allerede er etablert for elektronisk kontroll. I de
resterende fylkene vil det ikke påløpe ekstra kost- nader knyttet til tiltaket utover de kostnader som vil påløpe ved en ev. etablering av straffegjennom- føring med elektronisk kontroll.
Siden elektronisk kontroll som varetektssurro- gat ikke forutsettes å medføre økt bruk av vare- tekt, men skal være et reelt alternativ til fengsling, vil forslaget også redusere behovet for etablering av ny fengselskapasitet. Drift av et tilsvarende antall fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå koster kriminalomsorgen om lag 40 mill. kroner per år. Som følge av dagens mangel på kapasitet i kriminalomsorgen, vil fengselsplasser ikke kunne legges ned, men forslaget vil redusere behovet for etablering av nye fengselsplasser.
4.2 Endringen i
straffegjennomføringsloven
§ 16 annet ledd
Endringen i reglene for elektronisk kontroll i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd vil medføre at flere domfelte kan søke om denne typen straffegjennomføring. Erfaring viser at for- søksenhetene for elektronisk kontroll i en viss grad har ledig gjennomføringskapasitet. Departe- mentet mener at denne lovendringen vil bidra til å utnytte ledig kapasitet og at det derfor ikke er nødvendig med økte ressurser.
5 Merknader til de enkelte bestemmelser
5.1 Endringen i straffeprosessloven
Til § 188 nytt tredje ledd
Departementet foreslår at hjemmelen for rettens adgang til å beslutte elektronisk kontroll som varetektssurrogat, tas inn som et nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 188. Bestemmelsen innebæ- rer at retten kan beslutte at siktede, istedenfor fengsling, skal være undergitt elektronisk kon- troll.
Det er en grunnleggende forutsetning for bru- ken av elektronisk kontroll at tiltaket ivaretar sam- funnets behov for beskyttelse, er sikkerhetsmes- sig forsvarlig, og i tråd med den alminnelige retts- oppfatningen. Både siktede og eventuelle beboere over 18 år i samme bolig må samtykke i ordnin- gen. Det vil videre være en forutsetning at den siktede disponerer boforhold som er egnet til elektronisk kontroll.
Elektronisk kontroll er et mindre vidtgående inngrep som bare kan benyttes som surrogat hvis formålet med varetektsfengsling er ivaretatt. I dag besluttes pågripelse og fengsling hovedsakelig når det foreligger en fare for bevisforspillelse, rømning, nye straffbare handlinger, eller en kom- binasjon av disse. Elektronisk kontroll som vare- tektssurrogat kan være særlig praktisk overfor unge lovbrytere hvor det er fare for gjentakelse.
Har den dømte vært undergitt frihetsberø- velse i anledning av saken, skal dommen inne- holde bestemmelse om at hele denne tiden skal bringes til fradrag i straffen, slik at straffen til og med kan anses utholdt i sin helhet. Frihetsberø- velse er ikke begrenset til varetektsfengsling på bakgrunn av rettens kjennelse, jf. Ot.prp. nr. 35 (1972-73) kapittel B.2 side 5. Også varetektssurro- gat med elektronisk kontroll gir rett til fradrag i straffen etter straffeloven § 60.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om elek- tronisk kontroll i stedet for fengsling. Forskrifts- fullmakten skal omfatte nærmere regler for gjen- nomføringen, herunder
– Innhold
– Vilkår og forutsetninger for at elektronisk kon- troll kan benyttes
– Omfang av kontroll – Frister
– Kompetanse til å treffe avgjørelser
– Oppgavefordeling mellom politi og kriminal- omsorg
Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 2.
5.2 Endringen i
straffegjennomføringsloven
Til § 16 annet ledd
Endringen presiserer vilkårene for bruken av elektronisk kontroll ved straffegjennomføring.
Utprøvingen har vist behov for å erstatte uttryk- ket «prøveløslatelse» med «løslatelse» og presi- sere at den ubetingede fengselsstraffen ikke må overstige fire måneder.
Om bakgrunnen for endringen, se kapittel 3.
5.3 Ikraftsetting
Endringen i straffegjennomføringsloven § 16 annet ledd kan tre i kraft straks. Endringen i straf- feprosessloven § 188 forutsetter imidlertid at Kon- gen utarbeider forskrifter og forbereder hvordan ordningen skal gjennomføres på det mer prak- tiske plan, før endringen kan tre i kraft.
Justis- og beredskapsdepartementet t i l r å r :
At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortin- get om endringer i straffeprosessloven mv. (elek- tronisk kontroll som varetektssurrogat mv.).
2012–2013 Prop. 71 L 21
Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
Vi HARALD, Norges Konge,
s t a d f e s t e r :
Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kon- troll som varetektssurrogat mv.) i samsvar med et vedlagt forslag.
Forslag
til lov om endringer i straffeprosessloven mv.
(elektronisk kontroll som varetektssurrogat mv.)
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 188 nytt tredje ledd lyde:
I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om at siktede, dersom han samtykker, skal oppholde seg på ett eller flere bestemte steder, og være under- gitt elektronisk kontroll. Kongen kan gi nærmere forskrifter om elektronisk kontroll i stedet for fengs- ling.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. skal § 16 annet ledd første punktum lyde:
Dersom den idømte ubetingede fengselsstraffen eller resterende tid frem til forventet løslatelse er inntil 4 måneder, og det er hensiktsmessig for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny krimi- nalitet, kan straffen gjennomføres utenfor feng- sel når det settes vilkår om at domfelte skal være undergitt elektronisk kontroll.
III
Del I trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Del II trer i kraft straks.
