• No results found

Gjødsling til korn

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Gjødsling til korn"

Copied!
40
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Gjødsling til korn

29. mars 2017

Bernt Hoel, Yara Norge

(2)

2

Norsk korndyrking, 1961-2010:

Opptur og nedtur

Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-

(3)

Tre gode kornår på rad!

3 Kornavling, kg pr daa, 1990 – 2016, 5 års glidende gjennomsnitt Kilder: Landbruksdirektoratet, Norske Felleskjøp

Vær, vekstforhold, agronomi

Satsing «Økt norsk kornprod.» starter

(4)

4

2015:

479 kg/daa 2016*:

453 kg/daa

2008:

449 kg/daa 1

2

3

Korn kg/daa:

2

De beste kornårene

* = prognose 2016 (Kilder: Landbruksdirektoratet,

Norske Felleskjøp

(5)

5

Fjerne avlingsbegrensninger, vinn - vinn

Avlingsgap

Potensial ved optimale/gunstige betingelser

Avling i praksis

Cu Mn

Zn B

Mo N Fe

P K

S Mg

(6)

6

Avlingsgap

jordtype

Vær

Potensial ved optimale/gunstige betingelser

Avling i praksis

Lønnsomhet!

Forskning/rådgivning!

Driftsledelse

Cu Mn

Zn B

Mo N Fe

P K

S Mg

Foto: Abrahamsen, Nibio

Fjerne avlingsbegrensninger, vinn - vinn

(7)

7

Avlingsgap jordtype

Vær

Potensial ved optimale/gunstige betingelser

Avling i praksis

Lønnsomhet!

Forskning/rådgivning!

Driftsledelse

Cu Mn

Zn B

Mo N Fe

P K

S Mg

Fjerne avlingsbegrensninger, vinn - vinn

(8)

8

1. Antall aks per m2 2. Antall korn per aks 3. Kornstørrelsen (vekt per korn)

Avling og kvalitet

Bygge potensial

Utnytte, ivareta potensial

Dyrkingstiltak for å:

(9)

Nitrogen

(10)

Plantevekst og avling, resultat av fotosyntesen

10

Avhenger av:

- lysenergi som treffer grønn biomasse

- åkerens kapasitet til å utnytte lysenergien og lagre tørrstoff

Noen vekstfaser er mer avgjørende enn andre for avling

Dyrkingsteknikk må optimalisere veksten i fasene som påvirker avling mest

Korn og nitrogen for å bygge biomasse

Utviklingsstadium N-gjødsling/-opptak fremmer

Før strekning Busking

I strekningsfasen Overlevelse av skudd og økning av bladstørrelse Etter strekning Grønn varighet på bladmasse

Når tar åkeren opp nitrogen?

- 30 % før strekning (før vekststadium 31)

- 40 % mellom første leddknute og flaggblad (vekststadium 31-39) - 20 % mellom flaggblad og blomstring (vekststadium 39-61) - 10 % sakte etter blomstring (etter vekststadium 61)

(11)

30.03.2017 11

Riktig gjødsling - Avling og miljø

Strategier som gir:

• God utnyttelse av avlings- og kvalitetspotensial

• Akseptable næringstap

Balansert gjødsling med andre næringsstoff er viktig for N-utnyttelsen Tiltak Avling/kvalitet Klima

Balansert gjødsling Vinn Vinn Effektive N-former Vinn Vinn

Delt gjødsling Vinn Vinn

God jordstruktur Vinn Vinn

God drenering Vinn Vinn

(12)

30.03.2017 12

Avlingsrespons og nitrogentap

(13)

Fosfor

(14)

14

Fosforgjødsling til korn

Utfordringer:

Resultater viser at generelt avlingsnivå er betydelig høyere ved P-AL > 8 enn ved P-AL < 8

P-AL > 14: Anbefales ingen P-gjødsling (utfra forutsetning om ingen avlingsrespons for P-gjødsling)

- Stemmer nok ved god jordtemperatur, god jordstruktur, oppsummert når forholdene for røttene er optimale

- MEN: Forholdene er oftere sub-optimale som de er optimale…

Kilde: NIBIO

(15)

15

P-gjødsling på jord med høyt P-innhold Forsøk 2016 og 2015

P-gj. Kg/daa Kornavling- 2016 Kornavling- 2015 0 Felt 1: P-AL 13 579

0,75 586

1,5 548 0 Felt 2: P-AL 17 562

0,75 537

1,5 516

0 Felt 3: P-AL 15 667

0,75 631

1,5 615

• Resultater 2016 (Jord- og Plantekultur 2017, Nibio)

(16)

16

P-gjødsling på jord med høyt P-innhold Forsøk 2016 og 2015

P-gj. Kg/daa Kornavling- 2016 Kornavling- 2015 0 Felt 1: P-AL 13 579 Felt 1 2015: P-AL 25 387

0,75 586 405

1,5 548 450 0 Felt 2: P-AL 17 562

0,75 537

1,5 516

0 Felt 3: P-AL 15 667

0,75 631

1,5 615

• Resultater 2016 (Jord- og Plantekultur 2017, Nibio)

• Resultater 2015 (Årsmelding NLR Øst (Romerike))

(17)

17

Gjødsling korn – Noen begrep

Begrep Forklaring

Høstgjødsling Gjødsling ved såing av høstkorn

Vårgjødsling 1. Vårkorn: Ved såing (radgjødsling gir 5-10 % meravling sml breigjødsling)

2. Høstkorn: Gjødsling ved vekststart på våren

Delgjødsling Planlagt gjødsling i vekstsesongen, ved vekststadium som gir god respons

Proteingjødsling Sein gjødsling med mål om å stimulere til økt proteininnhold

Bladgjødsling YaraVita®, flytende gjødsel. Vekstspesifikke eller mot spesifikke mangler

Tilleggsgjødsling Ikke planlagt, men et tiltak ved høyere avlingspotensial enn forventet eller etter utvasking

(18)

Gjødsling til hvete

(19)

19

Høsthvete - vårgjødsling

Vårgjødsling

• Tidspunkt: Ved vekststart, kjørbart og følg med på værmelding

• Mengde: 8-10 kg N/daa. Påvirker busking, vurdere bestandet

• Gjødseltype: Fullgjødsel

®

tilpasset jordas næringstilstand og avlingsforventning

• N-opptaket tar først av omkring stråstrekning, moderat vårgjødsling

er tilstrekkelig, ikke lurt å «lagre» mye N i jorda i flere uker

(20)

• Viktig gjødsling: N-opptaket tar av

• Tidspunkt:

Starten på stråstrekning (Vekststadium 30-31)

• Mengde:

- Vurdere avlingspotensial

- Justere etter N-status, sjekk N-kalkulator (utvasking, NIBIO) - Størrelsesorden 6-10 kg N/daa

• Gjødseltype:

Anbefaler OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)

20

Høsthvete - første delgjødsling

(21)

• Gjeldende proteingrense:

-

Nytt 2017: Grense heves fra 11,3 til 11,5!

- Gjødslinga ved aksskyting er obligatorisk

21

Høsthvete- andre delgjødsling

• Tidspunkt:

Aksskyting (Vekststadium 39-55)

• Mengde:

- Vurdere avlingspotensial, sjekk N-kalkulator - Justere etter N-status

- Størrelsesorden 2-6 kg N/daa

• Gjødseltype:

A

nbefaler OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)

(22)

1 Gjødsling ved såing:

Fullgjødsel

®

tilpasset næringstilstand og avlingsforventning (minst 2/3 deler av total planlagt N-mengde)

2 Delgjødsling:

Tidspunkt: Fleksibel. Stråstrekning til aksskyting (stadium 32-49)

Gjødseltype: Anbefaler OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)

Mengde: Plan, men tilpasses potensial, vekstforhold, utvasking, erfaring

22

Vårhvete - Anbefaling

(23)

Yara N-Sensor ®

(24)

N-behovet varierer innenfor et skifte

• Jordart og jordstruktur

• Mengde organisk materiale

• Drenering

• Jordpakking

30.03.2017 24

Variasjon i nitrogenfrigjøring

Betydelige variasjoner i norsk jordbruksareal.

Potensialet for variert gjødsling er stort.

(25)

Yara N-Sensor

®

-

Variert gjødsling innen skiftet

30.03.2017 25

Programvaren og kalibreringene i Yara N-Sensor

®

er basert på forskning, og

utvikles kontinuerlig for å oppnå enda bedre presisjon.

(26)

30.03.2017 26

Prinsippskisse for Yara N-Sensor

®

Beregner aktuelt nitrogenbehov

Spredning av behovstilpasset mengde nitrogen

• Riktigere fordeling innen jordet

• Mindre legde, jevnere modning og kvalitet

• Gevinstpotensial: Lønnsomhet og miljø.

• Men agronomikunnskap, alltid viktig.

(27)

Gjødsling til bygg og havre

(28)

1 Gjødsling ved såing:

Fullgjødsel® tilpasset næringstilstand og avlingsforventning (minst 2/3 deler av total planlagt N-mengde)

2 Delgjødsling:

Tidspunkt: Busking til tidlig stråstrekning (stadium 23-31) Gjødseltype: Anbefaler OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)

Mengde: Plan, men tilpasses potensial, vekstforhold, utvasking, erfaring

Men: Gi alt ved såing er også et alternativ

28

Bygg og havre - Anbefaling

(29)

29

Delt gjødsling til bygg (og havre),

Østlandet og Midt-Norge, 2003-2005, Bioforsk

2003 2004 2005 Totalt Bygg 9 12 9 30 (8)

Havre 5 6 5 16 (1)

Antall felt:

Finansiering: Felleskjøpet Øst Vest, Yara, SLF

(30)

30

Bygg 2003-2005, jordtype

Leir, 12 felt Sand/silt, 18 felt Kg N/daa

Vår+ z 13 +z 31

avling Rel.

avling

protein avling Rel.

avling

protein

12+0+0 5+7+0 5+0+7 8+4+0 8+0+4 LSD-5%

Kilde: Bioforsk 2007 Alle behandlinger fikk samme mengde P og K

(31)

31

Bygg 2003-2005, jordtype

Leir, 12 felt Sand/silt, 18 felt Kg N/daa

Vår+ z 13 +z 31

avling Rel.

avling

protein avling Rel.

avling

protein

12+0+0 572 100 11,5

5+7+0 593 103 11,6

5+0+7 569 99 11,7

8+4+0 590 102 11,5

8+0+4 592 103 11,5

LSD-5% 20 i.s

Kilde: Bioforsk 2007 Alle behandlinger fikk samme mengde P og K

(32)

32

Bygg 2003-2005, jordtype

Leir, 12 felt Sand/silt, 18 felt Kg N/daa

Vår+ z 13 +z 31

avling Rel.

avling

protein avling Rel.

avling

protein

12+0+0 577 100 11,5 481 100 11,9

5+7+0 593 103 11,6 487 101 11,8

5+0+7 569 99 11,7 455 95 12,5

8+4+0 590 102 11,5 490 102 11,6

8+0+4 592 103 11,5 479 100 12,1

LSD-5% 20 i.s 18 0,3

Kilde: Bioforsk 2007

(33)

33

Bygg 2003-2005, nedbør fra såing til 7 dager etter beg. strekning, lett jord

< 100 mm (5 felt)

Kg N/daa

Vår+ z 13 +z 31

Avling Rel avling

12+0+0 437 100

5+7+0 436 100

5+0+7 432 99

8+4+0 440 101

8+0+4 433 99

LSD-5% i.s

Kilde: Bioforsk 2007

(34)

34

Bygg 2003-2005, nedbør fra såing til 7 dager etter beg. strekning, lett jord

< 100 mm (5 felt) 100-150 mm (6 felt)

Kg N/daa

Vår+ z 13 +z 31

Avling Rel avling Avling Rel avling

12+0+0 437 100 550 100

5+7+0 436 100 553 101

5+0+7 432 99 509 93

8+4+0 440 101 550 100

8+0+4 433 99 543 99

LSD-5% i.s 19

Kilde: Bioforsk 2007

(35)

35

Bygg 2003-2005, nedbør fra såing til 7 dager etter beg. strekning, lett jord

< 100 mm (5 felt) 100-150 mm (6 felt) > 150 mm (7 felt)

Kg N/daa

Vår+ z 13 +z 31

Avling Rel avling Avling Rel avling Avling Rel avling

12+0+0 437 100 550 100 474 100

5+7+0 436 100 553 101 493 104

5+0+7 432 99 509 93 441 93

8+4+0 440 101 550 100 495 105

8+0+4 433 99 543 99 470 99

LSD-5% i.s 19 31

Kilde: Bioforsk 2007

(36)

36

Bygg 2003-2005, nedbør fra såing til 7 dager etter beg. strekning, lett jord

< 100 mm (5 felt) 100-150 mm (6 felt) > 150 mm (7 felt)

Kg N/daa

Vår+ z 13 +z 31

Avling Rel avling Avling Rel avling Avling Rel avling

12+0+0 437 100 550 100 474 100

5+7+0 436 100 553 101 493 104

5+0+7 432 99 509 93 441 93

8+4+0 440 101 550 100 495 105

8+0+4 433 99 543 99 470 99

LSD-5% i.s 19 31

Kilde: Bioforsk 2007

(37)

30/03/2017 Page 37

Oppsummering – Bygg og havre

• Delt gjødsling: Ofte ikke stor nok meravling til at det alene er argument. Men gir bedre muligheter for tilpasning og fordel hvis mye nedbør

• For svak vårgjødsling: Kan få vekststans og at sein delgjødsling stimulerer ny busking (etterrenninger)

• Mer moderat vårgjødsling (her 8 kg N/daa): Gir mer fleksibilitet mht delgj. tidspkt, særlig på leirjord

• Ved såing er nedbør framover en ukjent faktor, ønskelig med robusthet i forhold til hva som kan skje

• Ved delgjødsling som regel NS- gjødsel. Husk dekning med andre næringsstoff ved såing (Fullgjødsel®)

(38)

38

Vi må skape forutsetninger for mest mulig effektiv, bærekraftig og lønnsom mat- og fôrproduksjon

Høy arealproduktivitet gir god lønnsomhet for bonden

og minst mulig miljøbelastning

(39)

Sortiment og næringsinnhold tilpasset:

Dyrkingsjord, vekstforhold og vekster i norsk landbruk

Mer enn gjødsel:

Lave utslipp av klimagasser ved produksjon

Høy produkt- og spredekvalitet, sikker levering og håndtering

Informasjonsmateriell

Hjelpemidler og verktøy (N-sensor®, Megalab™, mobilapps osv)

Ansatte i Yara Norge

Sum: Muliggjør miljømessig korrekt bruk, høye avlinger, riktig kvalitet og god lønnsomhet for bonden

www.yara.no

Yara sitt konsept

(40)

Takk for oppmerksomheten

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

§ 7-2 (3) Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet

Av knerevehale og raigras var det mest i ledd 1-3 som bare var sprøyta med Ariane S eller Ariane S + DFF i gjenleggsåret, og minst i ledd 8 som hadde fått stor dose Hussar

Lite legdepress, samt små og usikre forskjeller i plantehøyde (tabell 2) førte til at det, i middel for tre N-nivåer, ikke var sikre avlingsutslag for vekstregu- lering,

Sjøkabel Geo 2 (D-nett) NVE Andel sjøkabel i høgspent distribusjonsnett av total mengde nett i høgspent distribusjonsnett. Jordkabel

Alternativ 2 krysser på en uheldig måte store deler av kystlyngheia i Dalsmarka, ellers lavt konfliktnivå fordi traseen i stor grad er planlagt parallellført med eksisterende

Total mikrobiota på genusnivå for melk med utgått holdbarhet samlet fra uttak 1, med ublandet melk fra silo 1 og blandet melk fra silo 2 og total mengde bakterier

Av tabell 2 framgår det at urinstoff og trimetylaminoksyd også i håbrand omsettes i større mengder enn hva der svarer til den mengde ammoniakk N og

Gjennomsnittlig konsentrasjon av fosfat, total fosfor, nitrat/nitritt og total mengde nitrogen i prøver fra overflatelaget (0-10 m dyp) ved stasjon 2 (Sørfjorden) i september