DEN NORSKE KIRKE
Møre bispedømeråd
MØTEINNKALLING
Møre bispedømeråd 2016-2019 Møtedato: 03.06.2019
Saksliste
Godkjenning av innkalling og saksliste
32/19 Innkalling til møte 03.06.19 3
Godkjenning av protokoll
33/19 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 4
Tilsettingssaker
34/19 Tilsetting av sokneprest i Ytre Nordmøre prosti med Edøy, Brattvær og Hopen sokn som særleg
tenestestad. 10
35/19 Tilsetting av kapellan i Nordre Sunnmøre prosti med Spjelkavik sokn som særleg tenestestad. 11
Saker til behandling
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme 12
Orienteringssaker
37/19 Orienteringar 275
Referatsaker
38/19 Referat 279
32/19 Innkalling til møte 03.06.19 - :
Denne behandlingen '32/19 Innkalling til møte 03.06.19' har ingen saksframlegg.
33/19 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 - 17/00414-117 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 : Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019
DEN NORSKE KIRKE
Møre Bispedømeråd
1 MØTEPROTOKOLL
Møre bispedømeråd 2016-2019 Dato: 06.05.2019 kl. 10:00
Sted: Møre bispedøme
Arkivsak: 17/00414 Tilstede:
Ann-Kristin Sørvik Therese Utgår Frode Rabbevåg Per Eilert Orten Rikke Grevstad Kopperstad Maren Elgaas Jenssen Olav Myklebust Ingeborg Midttømme
Møtende
varamedlemmer:
Margaret Mørk Forfall:
Olav Rønneberg Ole Martin Grevstad Andre:
Max Ingar Mørk Inger Marie Sylte Ungdomsrådet Arvid Helle (sekr) Alice Elnes
SAKSLISTE Side
Godkjenning av innkalling og saksliste
25/19 Møteinnkalling 06.05.19. 2
Godkjenning av protokoll
26/19 Protokoll 13.03.18 3
33/19 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 - 17/00414-117 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 : Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019
2 Saker til behandling
27/19 Rekneskap Møre bispedøme 31.03.2019 3
28/19 Samtale om vidareføring av ENØK-prosjekt 3 29/19 Høyring Langtidsplan for Pilegrimsarbeidet i Norge 2019 - 2037 4 30/19 samtale med repr. frå ungdomsråd og rådgivar ungdom 5 Orienteringssaker
31/19 Høyringssvar om framlegg til endringar i abortlova 6 32/19 Orienteringar 06.05.19.
6 Referatsaker
20.05.2019
Godkjenning av innkalling og saksliste
25/19 Møteinnkalling 06.05.19.
Click here to enter text.
Møtebehandling
Votering samrøystes Vedtak Godkjent [Lagre]
Godkjenning av protokoll
33/19 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 - 17/00414-117 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 : Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019
26/19 Protokoll 13.03.18
Møtebehandling
Votering Samrøystes Vedtak
Godkjent, med dei justeringar som kom fram i møtet [Lagre]
Saker til behandling
27/19 Rekneskap Møre bispedøme 31.03.2019
Møtebehandling
Orientering v/Økonomisjef Votering
Vedtak
Orientering blei teken til vitande [Lagre]
28/19 Samtale om vidareføring av ENØK-prosjekt
Forslag til vedtak
Møre bispedømeråd rettar takk til prosjektgruppa for innsats og engasjement. Arbeidet som er dokumentert gjennom delrapporten viser at prosjektet verkeleg kan føre til redusert miljøavtrykk frå kyrkjene i Møre.
Møre bispedømeråd støttar søknaden frå prosjektgruppa og ber stiftsdirektøren om å stille midlane til disposisjon innanfor vedtekne budsjettrammer.
Møtebehandling
Max Ingar Mørk, medl. I prosjektgruppa orienterte om status for arbeidet og presenterte søknad om støtte for 2019.
Votering Samrøystes
33/19 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 - 17/00414-117 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 : Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019
4 Vedtak
Møre bispedømeråd rettar takk til prosjektgruppa for innsats og engasjement. Arbeidet som er dokumentert gjennom delrapporten viser at prosjektet verkeleg kan føre til redusert miljøavtrykk frå kyrkjene i Møre.
Møre bispedømeråd støttar søknaden frå prosjektgruppa og ber stiftsdirektøren om å stille midlane til disposisjon innanfor vedtekne budsjettrammer.
[Lagre]
29/19 Høyring Langtidsplan for Pilegrimsarbeidet i Norge 2019 - 2037
Forslag til vedtak
1. Møre bispedømmeråd gir sin tilslutning til hovedkonklusjonene i langtidsplan for pilegrimssatsingen i Norge.
2. Møre bispedømmeråd støtter forslaget om at Nasjonalt Pilegrimssenter etableres som eget ordinært forvaltningsorgan, slik intensjonene var ved oppretting av senteret i 2013.
3. Møre bispedømmeråd er tilfreds med å se at arbeidet med Kystpilegrimsleia nå gir frukter og at den er høyt prioritert og synliggjort i langtidsplan for det nasjonale pilegrimsarbeidet fram mot 2037.
4. Møre bispedømmeråd støtter forslag om etablering av led-kontakt for Valldalsleden.
Led-kontakten bør bli lokalisert i Valldal i Norddal kommune.
5. Møre bispedømmeråd støtter forslaget om etablering av fire regionale kystpilegrimssenter der ett av disse blir lokalisert til Møre og Romsdal, og vil sammen med Møre og Romsdal fylkeskommune ha dialog med aktuelle kommuner om lokalisering av et slikt senter.
6. Møre bispedømmeråd vil legge til rette for videreføring av satsingen på Pilegrim som redskap i menighetsutviklingen, arbeide for flere åpne kirker og sikre kvalitet og tilgjengelighet for det kirkelige innholdet i pilegrimsarbeidet.
7. Stiftsdirektøren gis fullmakt til å utforme det endelige høringssvaret med utgangspunkt i de forslagene som ligger i saken.
Møtebehandling
Samtale om framlagt høyringsdokument Votering
Samrøystes
33/19 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 - 17/00414-117 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 : Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019
Vedtak
1. Møre bispedømmeråd gir sin tilslutning til hovedkonklusjonene i langtidsplan for pilegrimssatsingen i Norge.
2. Møre bispedømmeråd støtter forslaget om at Nasjonalt Pilegrimssenter etableres som eget ordinært forvaltningsorgan, slik intensjonene var ved oppretting av senteret i 2013.
3. Møre bispedømmeråd er tilfreds med å se at arbeidet med Kystpilegrimsleia nå gir frukter og at den er høyt prioritert og synliggjort i langtidsplan for det nasjonale pilegrimsarbeidet fram mot 2037.
4. Møre bispedømmeråd støtter forslag om etablering av led-kontakt for Valldalsleden.
Led-kontakten bør bli lokalisert i Valldal i Norddal kommune.
5. Møre bispedømmeråd støtter forslaget om etablering av fire regionale kystpilegrimssenter der ett av disse blir lokalisert til Møre og Romsdal, og vil sammen med Møre og Romsdal fylkeskommune ha dialog med aktuelle kommuner om lokalisering av et slikt senter.
6. Møre bispedømmeråd vil legge til rette for videreføring av satsingen på Pilegrim som redskap i menighetsutviklingen, arbeide for flere åpne kirker og sikre kvalitet og tilgjengelighet for det kirkelige innholdet i pilegrimsarbeidet.
7. Stiftsdirektøren gis fullmakt til å utforme det endelige høringssvaret med utgangspunkt i de forslagene som ligger i saken.
[Lagre]
30/19 samtale med repr. frå ungdomsråd og rådgivar ungdom
Forslag til vedtak
Møre bispedømeråd takkar ungdomsrådet for engasjement og samarbeid og tek orienteringa til vitande.
Møtebehandling
Ungdomsrådet sine medlemer presenterte seg og bispedømerådet og orienterte om dei ulike arrangement og saker dei har arbeidd med. Ungdomsrådet var takksame for høvet til å snakke med bispedømerådet. Rådgivar Ungdom Inger Marie Sylte orienterte om rådet sitt arbeid og om dei sakene ho arbeider med i si stilling
Bispedømerådet bad stiftsdirektøren, innan utgangen av valperioden, om å førebu ei sak om rekruttering for handsaming i rådet
Votering
33/19 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 - 17/00414-117 Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019 : Protokoll Møre bispedømeråd 2016-2019 06.05.2019
6 Samrøystes
Vedtak
Møre bispedømeråd takkar ungdomsrådet for engasjement og samarbeid og tek orienteringa til vitande.
[Lagre]
Orienteringssaker
Saksnr. Arkivsak Tittel
31/19 17/00414-110 Høyringssvar om framlegg til endringar i abortlova
32/19 17/00414-111
Under orienteringssaka blei stiftsdirektøren utfordra til å orientere frå prosessen om tildeling av diakonimidler, og kriterier for tildeling og om korleis kyrkjelydane hadde blitt invitert til å søkje om midlane.
Referatsaker
Tilsettingssaker - Tilsetting av sokneprest i Ytre Nordmøre prosti med Edøy, Brattvær og Hopen sokn som særleg tenestestad. :
Dette punktet i sakslisten er begrenset.
Tilsettingssaker - Tilsetting av kapellan i Nordre Sunnmøre prosti med Spjelkavik sokn som særleg tenestestad. :
Dette punktet i sakslisten er begrenset.
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
DEN NORSKE KYRKJA
Møre bispedømeråd
Sakshandsamar Arkivkode Arkivsak Ugradert
Bjørn Olaf Storhaug 000 17/05045-15
ENDRING AV PROSTIGRENSER I MØRE BISPEDØME
Vedlegg:
Høringsnotat - Regulering av prostigrenser for Molde Domprosti, Indre Romsdal prosti og evt Austre Sunnmøre prosti
Høringsnotat - Regulering av prostigrenser for Ytre Nordmøre prosti og Indre Nordmøre prosti
Høyringsnotat: Regulering av prostigrenser Nordre Sunnmøre, Søre Sunnmøre og Austre Sunnmøre prosti
Samandrag av høyringssvar prostigrenser Sunnmøre.xlsx Samandrag høyringssvar Romsdal.xlsx
Samandrag høyringssvar prostigrenser Nordmøre.xlsx Kart Gjeldende prostigrenser
Kart Bispedømegrenser etter grenseregulering
Kart Møre bispedøme med justerte prostigrenser etter kommuneendringene 2020 Kart Fire-prostis bispedøme med de nye kommunene
Grunnkart MRfylke
Nye kommunegrenser medlemstal på prostinivå og soknenivå Nye prostigrenser - innstilling
Høyringssvar prosten Søre Sunnmøre
Høringssvar prosten i Nordre og Austre Sunnmøre Høringssvar domprosten i Molde
Høyringssvar prosten i Indre Nordmøre
Høringssvar fra prosten i Ytre Nordmøre prosti Høyringssvar prosten i Indre Nordmøre
Svar frå PF-Møre på høyring om regulering av prostigrenser i Møre Høringssvar fra menighetsrådene i Rauma
Høringssvar Vike
Høringssvar Molde kirkelige fellesråd Høringssvar Rauma kirkelige fellesråd1 Høringssvar Anders Barstad
Høringssvar Eresfjord Høringssvar Fiksdal sokn
Høringssvar frå prestekollegiet i Indre Romsdal Høringssvar Rauma kirkelige fellesråd2
Høringssvar Tresfjord
Høringssvar Vestnes sokneråd Høringsuttalelse domprosten i Molde
Høringsuttalelser fra menighetsrådene i Rauma Høyringssvar Vestnes kyrkjelege fellesråd Høyringssvar Vågøy og Myrbostad
Saksnummer Råd/utvalg Møtedato
36/19 Møre bispedømeråd 2016-2019 03.06.2019
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Vedlegg:
Høringsuttalelse prosten i Indre Romsdal Høringssvar Molde menighetsråd
Høyringssvar Kristiansund kyrkjelege fellesråd Høyringssvar Øye og Ranes sokne
Høringssvar fra Kvernes og Kornstad sokn Høringssvar Kristiansund menighetsråd
Høyringssvar Stangvik og Surnadal kyrkjelege fellesråd Høyringssvar Øre sokneråd
Høringsuttale Tingvoll kyrkjelege fellesråd Høyringsuttale Nordlandet Sokn
Høyringsuttale Todale sokn
Høringssvar fra prosten i Ytre Nordmøre prosti Høyringssvar Aure kyrkjelege fellesråd
Høyringssvar Kirkevergen på Smøla Høyringssvar Prosten i Indre Nordmøre Høyringssvar Smøla kyrkjelege fellesråd Høyringssvar Trusopplærar Smøla
Høyringssvar, Aure fellesråd, Stemshaug og Tustna sokn Høyringsuttale Aure sokn
Høringssvar Tingvoll sokneråd Høringsuttalelse Bremsnes
Høringssvar Averøy kirkelige fellesråd Høringssvar Straumsnes sokn
Høyringssvar frå Rindal sokneråd-
Høyringssvar Fellesnemnda for nye Volda Høyringssvar Geiranger sokneråd
Høyringssvar Vigra sokn Høyringssvar Volda sokneråd
Høyringsuttale Storfjorden kyrkjelege fellesråd Høyringsuttale Vanylven kommune
Høyringsuttale Sykkylven kyrkjelege fellesråd Høyringssvar Brattvåg sokneråd
Høyringssvar Giske sokneråd Høyringssvar Ørskog sokneråd Høyringsuttale Haram sokn
Storfjorden kyrkjelege fellesnemnd Uttale Volda kommune
Høyringssvar Ellingsøy sokn Høyringssvar Ulstein
Høyringssvar Norddal sokn Høringssvar Stranda sokneråd Høyringssvar Sula sokn Høyringssvar Vatne
Høringssvar fra Spjelkavik sokn Høringssvar frå Ellingsøy sokn Høyringssvar frå Hareid
Høyringssvar frå Hjørundfjord sokn
Høyringssvar prosten i Austre og Nordre Sunnmøre Høyringssvar Valderøy
Høyringssvar Volda kyrkjelege fellesråd Høyringssvar Ålesund og Volsdalen Høyringssvar Sande kyrkjelege fellesråd Høyringssvar Storfjorden KF
Høyringssvar Volda sokneråd (2)
Høyringssvar Ålesund kyrkjelege fellesråd Høyringssvar Borgund sokn
Høyringsuttale prosten Søre Sunnmøre
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Saksorientering
Møre bispedømeråd har handsama sak om prostiregrenser i fleire omgangar. Det blir vist til sak 46/17 i møte 8/9-17, sak 10/18 i møte 26/2-18 og sak 41/18 i møte 11/6-18. Siste vedtak var: Møre bispedømmeråd sender forslag til endring av prosti- og bispedømmegrenser ut på høring til aktuelle høringsinstanser etter at det er gjort nødvendige vedtak av Storting, Regjering, Departement eller Fylkesting.
Vedtak i sak om prostigrenser i Møre bispedøme vil danne plattform for fleire andre saker som vil måtte bli handsama av biskop og/eller bispedømeråd, til dømes rammer for prostar og prosteteneste (om nødvendig oppretting av nye stillingar), utlysing og tilsetting i
prostestillingar, organisering av beredskap og ressursar til presteteneste. Det er difor viktig at vedtak blir gjort slik at det er tilstrekkeleg med tid til å implementere i tide før 1/1-20.
Høyringsdokument blei sendt ut 2. og 3. april etter at Kyrkjemøtet gjorde vedtak i sak 6/19 om kyrkjeordning. Departementet har enno ikkje lagt fram lovproposisjon om ny lovgiving for tru- og livssynssamfunn.
Det er avgitt 83 høyringssvar. Høyringssvara er vist i tabellform – ein for prostia på
Nordmøre, ein for prostia i Romsdal og ein for prostia på Sunnmøre. Alle høyringssvar ligg som vedlegg til dei respektive samandraga. I tillegg ligg som vedlegg høyringssvar frå prostane og Presteforeininga. Høyringssvar frå Regionalt arbeidsmiljøutval (RAMU) og Møre biskop vil bli laga på grunnlag av saksframstilling og øvrige høyringssvar, og vil bli ettersendt eller lagt fram i møte.
Som vedlegg ligg i tabell oversyn over prosti med tilhøyrande sokn og medlemstal – noveranda og framtidige grenser.
Som vedlegg ligg også kart med oversyn over noverande og framtidige kommune og bispedømegrenser samt kart som syner alternative prostiinndelingar.
Saksframlegget inneheld desse punkta 1. Innleiing
2. Prost og prosti
3. Om mynde og saksgang
4. Om høyringar prostigrenser i Møre bispedøme, status og alternative løysingar:
A) Søre Sunnmøre prosti, Nordre Sunnmøre prosti, Austre Sunnmøre prosti B) Molde domprosti, Indre Romsdal prosti
C) Ytre Nordmøre prosti, Indre Nordmøre prosti 5. Samandrag av høyringssvar
6. Vurderingar
7. Framlegg til vedtak 1. Innleiing
På bakgrunn av kommune- og regionreforma har Stortinget gjort formelle vedtak om endring i kommunestrukturen i Møre og Romsdal. Endringane i kommunegrensene får konsekvensar frå 1/1-2020.
Kommunane det gjeld er:
• Molde, Nesset og Midsund – går saman til nye Molde kommune
• Ålesund, Haram, Sandøy, Ørskog, Skodje – går saman til nye Ålesund kommune
• Stordal og Norddal - går saman til nye Fjord kommune
• Fræna og Eide – går saman til nye Hustadvika kommune
• Hornindal går saman med Volda og blir del av Møre og Romsdal
• Halsa går saman med Hemne og delar av Snillfjord og blir Heim kommune som del av Trøndelag
I tillegg har fylkestinga i Trøndelag og Møre og Romsdal gjort vedtak om å overføre Rindal til Trøndelag med verknad frå 1/1-19.
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Departementet har gjort vedtak om endring av bispedømmegrensene mellom Møre og Nidaros for Halsa og Rindal blir endra med verknad frå 1/1-20 og mellom Møre og Bjørgvin for Hornindal frå 1/1-20.
I tillegg til desse vedtaka er det behandla ei rekke søknader om grensereguleringar mellom kommunar. Det er framleis diskusjonar i enkelte kommunar om samanslåing.
I følgje Kyrkjelova § 5 skal det vere eit kyrkjeleg organ på kommunenivå. Dette vil føre til at fleire av dei noverande fellesråda blir slått saman. Kyrkjelege fellesnemnder er oppnemt for alle aktuelle stader for samanslåing. Dei fastsette endringane i kommunestrukturen og søknader om grensereguleringar vil direkte røre ved alle prostigrensene i Møre
bispedømme.
Ny lov om trussamfunn er under utarbeiding. Departementet har varsla at lovproposisjonen vil bli lagt fram før sumaren 2019 og framlegg til ny lov er varsla i 2020. Kyrkjelova gjeld inntil ny lov om trussamfunn trer i kraft.
Kyrkemøtet 2019 har i sak 6/19 gjort vedtak om ny kyrkjeordning. Vedtaket ligg på www.kirken.no eller ved å følge denne lenka:
https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-
kirken/kirkemotet/dokumenter_vedtak/kirkemotet-27.-mars---1.-april-2019/
Etter vår vurdering fører ikkje vedtaket til at det blir gjort endringar i den kyrkjelege inndelinga eller fordeling av mynde som får konsekvensar for dei spørsmåla som blir omhandla i denne saka.
Momenta uttrykt her blir lagt til grunn for sak om regulering av prostigrenser i Møre bispedøme med verknad frå 1/1-20.
2. Prost og prosti
I Den norske kyrkja (Dnk) er prosti nemninga på eit geografisk avgrensa område. Dnk er delt i 11 bispedøme (+ ett tilsynsområde for preses) og vel 100 prosti. Alle prestar er tilsett med prostiet som tenestedistrikt.
Vidare er det i Kyrkjelova §2/Ny kyrkjeordning §3 bestemt at eit sokn høyrer til eit prosti som høyrer til eit bispedøme. Departementet fastsetr endringar i bispedømegrenser.
Bispedømerådet er gitt mynde til å vedta endringar i prostigrenser og soknegrenser.
Prosten leier prestetenesta i prostiet og tar i vare styringsretten arbeidsgjevar har overfor prestane (§1 og 4 i tenesteordning for prost). Samstundes har prosten eit ansvar for samordning mellom prestetenesta og verksemda til dei kyrkjelege råda (sokneråd og fellesråd).
Noverande prostiinndeling i Møre bispedøme er:
1. Molde domprosti: Molde, Fræna, Eide, Aukra, Midsund, Sandøy (Eide overført frå Ytre Nordmøre fra 1/1-19)
2. Søre Sunnmøre: Volda, Ørsta, Sande, Vanylven, Herøy, Ulstein, Hareid 3. Nordre Sunnmøre: Ålesund, Sula, Giske, Haram
4. Auste Sunnmøre: Storfjorden (Ørskog, Skodje, Stordal, Norddal og Stranda) og Sykkylven
5. Indre Romsdal: Rauma, Vestnes, Nesset
6. Ytre Nordmøre: Kristiansund, Averøy, Smøla, Aure
7. Indre Nordmøre: Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Gjemnes, Halsa, Rindal Etter noverande kyrkjelov er den kommunale inndelinga førande for den kyrkjelege
inndelinga slik at det i kvar kommune er eit lovfesta kyrkjeleg fellesråd som mellom anna har til oppgåve å forvalte midlar som blir stilt til rådvelde frå den respektive kommune. Framtidig lovgiving og kyrkjeordning vil fastsette om dette held fram.
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Uavhengig av kommunereforma er det viktig at Dnk vurderer kva som er den mest tenlege prostiinndelinga. Moment i ei slik vurdering er:
- Kva for inndeling gir hensiktsmessig organisering?
- Kor store bør prostia vere for at dei både kan vere robuste einingar og samtidig ivareta nærleik og god leiing av prestetenesta og samordning med dei lokale kyrkjelege organ?
- Talet på sokn i prostiet - Talet på fellesråd i prostiet - Høve til samvirke mellom sokn
- Høve til samvirke mellom prost og kyrkjeverje/samvirke i leiing - Talet på prestar i prostiet
3. Om mynde og saksgang
Kulturdepartementet har gjort endringar i delegasjon av mynde, jfr brev av 21.07.2017.
Departementet har gitt bispedømerådet mynde til å gjere endringar i prostiinndelinga og soknegrenser innanfor bispedømmet.
Dette gjeld
a) Opprette eller legge ned prosti
b) Overføre eit sokn frå eitt prosti til eit anna c) Endring av grensene mellom sokn
d) Samanslåing av sokn
e) Opprette nytt sokn i eit distrikt kor det er kyrkje, jfr KL §17 f) Ta avgjer for å kunne gjennomføre inndelingsendringar g) Fastsette namn på kyrkje, sokn og prosti
Det er gitt nærare reglar om sakshandsaminga.
Vedtak om endringa i den kyrkjelege inndelinga som gjelder fleire bispedømer ligger til departementet, med Kyrkjerådet som saksførebuande organ.
4. Om høyringar prostigrenser i Møre bispedøme og handsaming av høyringssvar Høyringsinstansar har vore sokneråd, fellesråd, kyrkjelege fellesnemnder, prostar og
kommunar. Fagorganisasjonar for prestane har og hatt høve til uttale seg. Det er og høve for andre til å gi høyringssvar.
Det er laga tre ulike høyringar tilpassa høyringsinstansar for dei områd som geografisk ligger i nærleiken av kvarandre:
a) For Ytre Nordmøre prosti og Indre Nordmøre prosti med spørsmål om å halde oppe to prosti eller slå prostia saman til eit prosti.
b) For Molde domprosti, Indre Romsdal prosti og Austre Sunnmøre prosti med spørsmål om å oppretthalde prostigrenser, slå saman Molde domprosti og Indre Romsdal prosti eller slå samen Indre Romsdal prosti og delen av Austre Sunnmøre prosti som ikkje blir overført til Nye Ålesund kommune.
c) For Søre Sunnmøre prosti, Nordre Sunnmøre prosti og Austre Sunnmøre prosti med hovudspørsmål om å oppretthalde prostigrenser, slå saman alle prosti, slå saman Nordre Sunnmøre prosti og Austre Sunnmøre prost eller slå saman Indre Romsdal prosti og delen av Austre Sunnmøre prosti som ikkje blir overført til Nye Ålesund kommune.
Høyringsspørsmål
Dei spørsmåla som har vore stilt i høyringa går fram av vedlagte høyringsskjema, og kan bli summert slik:
1. Kva for alternativ for framtidige prostigrenser meiner høyringsinstansen er best?
2. Ser høyringsinstansen andre inndelingar/grensejusteringar/lokaliseringar som bør bli vurdert?
3. Det er foreslått endringar i namn på prosti. Korleis stiller høyringsinstansen seg til
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
4. Andre kommentarar:
Høyringa har vore avgrensa til å stille spørsmål om prostigrenser, grensereguleringar og namn på prosti. Andre tema som prostetenesta, personalressursar og økonomi har ikkje vore del av spørsmålsstillingane, men er kommentert av ein del av høyringsinstansane. Etter bispedømerådet sitt ønske blei det ikkje gitt vurdering av konsekvensar for dei enkelte alternativa. Dette for ikkje å gi føringar for kva høyringsinstansane skulle meine.
A) Søre Sunnmøre prosti, Nordre Sunnmøre prosti og Austre Sunnmøre prosti:
Situasjonen i dag og aktuelle alternativ og konsekvensar
Søre Sunnmøre prosti – 38154 medlemer – 13 presteårsverk inkl prost Volda – Volda, Austefjord, Kilsfjord og Dalsfjord sokn
Ørsta – Ørsta, Vardal, Hjørundfjord og Storfjorden sokn Hareid – Hareid sokn
Ulstein – Ulstein sokn
Herøy – Herøy, Indre Herøy og Leikanger sokn Vanylven – Vanylven, Åram, Syvde og Rovde sokn Sande – Sande og Gursken sokn
Nordre Sunnmøre prosti – 55885 medlemer – 15,75 presteårsverk inkl prost Ålesund – Ålesund, Volsdalen, Borgund, Ellingsøy og Spjelkavik sokn Sula – Sula sokn
Giske – Valderøy, Giske og Vigra sokn
Haram – Vatne, Brattvåg, Hamnsund, Haram og Fjørtoft sokn
Austre Sunnmøre prosti – 17076 medlemer – 7,3 presteårsverk inkl prost Ørskog – Ørskog sokn
Skodje – Skodje sokn Stordal – Stordal sokn Norddal – Norddal sokn
Stranda – Stranda, Liabygda, Sunnylven og Geiranger sokn Sykkylven – Sykkylven og Ikornnes sokn
Indre Romsdal prosti – 14468 medlemmer – 6 presteårsverk inkl prost Vestnes – Vestnes, Tresfjord, Vike og Fiksdal sokn
Rauma – Vågstranda, Grytten, Kors, Øverdalen, Hen, Eid og Holm sokn, Voll sokn Nesset – Nesset, Vistdal, Eresfjord og Eikesdal sokn
ALTERNATIVE LØYSINGAR
for Søre Sunnmøre prosti, Nordre Sunnmøre prosti og Austre Sunnmøre prosti Alternativ O – Ingen endringar
I dette alternativet skjer ingen endringar frå situasjonen i dag: Om det ikkje blir gjort endringar prostigrensene som følgjer av kommunesamanslåingar, vil kommune- og fellesrådsgrenser gå på tvers av prostigrenser.
Alternativ 1a – Samanslåing av prosti
I dette alternativet slå saman Nordre Sunnmøre og resterande del av Austre Sunnmøre prosti. Søre Sunnmøre prosti som i dag.
1. Søre Sunnmøre– 38100 medlemer – 20 sokn – 7 fellesråd
2. Nordre Sunnmøre/Austre Sunnmøre -73000 medlemer – 24 sokn – 6 fellesråd Alternativ 1b – Samanslåing av prosti
I dette alternativet slå saman resterande del av Austre Sunnmøre og resterande del av Indre Romsdal prosti
1. Søre Sunnmøre – om lag 38100 medlemer – 20 sokn – 7 fellesråd 2. Nordre Sunnmøre – om lag 62000 medlemer – 17 sokn – 3 fellesråd
3. Rest Austre Sunnmøre/Rest Indre Romsdal - om lag 23500 medlemer – 19 sokn – 5 fellesråd
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Alternativ 2 - Grenseregulering i høve til nye kommunegrenser – behalde noverande prostiinndeling
I dette alternativet vil prostia bli behalde, men grensene blir regulert etter nye kommunegrenser.
Søre Sunnmøre prosti – som i dag, med tillegg av Hornindal sokn:
Vil bestå av sokna i Volda, Ørsta, Herøy, Sande, Vanylven, Hareid, Ulstein – om lag 39500 medlemer – 20 sokn
Nordre Sunnmøre prosti – får tilført Ørskog, Skodje og Sandøy sokn Vil bestå av sokna i Nye Ålesund, Sula og Giske
– om lag 60800 medlemer – 17 sokn
Austre Sunnmøre prosti – misser Ørskog og Skodje.
Vil bestå av sokna i nye Fjord, Stranda og Sykkylven – om lag 121 medlemer – 7 sokn
Indre Romsdal prosti – misser Nesset
Vil bestå av sokna i Rauma og Vestnes – 11829 medlemer - 11 sokn
Alternativ 3 – Samanslåing av alle prosti på Sunnmøre
I dette alternativet blir det eitt prosti for heile Sunnmøre Søre Sunnmøre/Nordre
Sunnmøre/Austre Sunnmøre. Består av om lag 112.000 medlemer - 44 sokn – 13 fellesråd Alternativ 4 – Nye Ålesund eige prosti
I dette alternativet blir Nye Ålesund eit prosti, samstundes som Sula og sokna i Giske går inn i eit nytt prosti saman med sokna i Nye Fjord, Stranda og Sykkylven.
1. Nye Ålesund prosti: Sokna i noverande Ålesund, noverande Haram, Sandøy, Ørskog og Skodje.
2. Nye Nordre Sunnmøre prosti: Sokna i Giske, Sula, Nye Fjord, Stranda og Sykkylven 3. Nye Molde domprosti: Noverande sokn i Molde domprosti (misser Sandøy får
Nesset) og sokna i Rauma og Vestnes.
B) Molde domprosti, Indre Romsdal prosti og Austre Sunnmøre prosti: Dagens situasjon og alternative muligheter og konsekvenser
Molde domprosti – 33312 medlemer – 11,8 presteårsverk inkl prost Molde – Molde, Bolsøy, Sekken, Røvik og Veøy sokn, Kleive sokn Fræna – Vågøy og Myrbostad sokn, Bud sokn, Hustad sokn Eide – Eide sokn (frå 1/1-19)
Aukra – Aukra sokn Midsund – Midsund sokn Sandøy – Sandøy sokn
Indre Romsdal prosti – 14015 medlemer – 6,0 presteårsverk inkl prost Vestnes – Vestnes, Tresfjord, Vike og Fiksdal sokn
Rauma – Vågstranda, Grytten, Kors, Øverdalen, Hen, Eid og Holm sokn, Voll sokn Nesset – Nesset, Vistdal, Eresfjord og Eikesdal sokn
Austre Sunnmøre prosti – 17076 medlemer – 7,3 presteårsverk inkl prost Ørskog – Ørskog sokn
Skodje – Skodje sokn Stordal – Stordal sokn
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Stranda – Stranda, Liabygda, Sunnylven og Geiranger sokn Sykkylven – Sykkylven og Ikornnes sokn
ALTERNATIVE LØYSINGAR
For Molde domprosti, Indre Romsdal prosti og Austre Sunnmøre prosti:
Alternativ O – Ingen endringer
Om det ikkje blir gjort endringar i prostigrensene vil dette innebere at:
- Indre Romsdal bestå av sokna i Rauma og Vestnes
- Molde domprosti bestå av sokna i Nye Molde, Nye Hustadvika og Aukra
- Austre Sunnmøre prosti bestå av sokna i Nye Fjord kommune, Sykkylven og Stranda Alternativ 1 – Sammanslåing av Molde domprosti og Indre Romsdal prosti
Ved å slå saman Molde domprosti/Indre Romsdal prosti vil dette føre til:
- «Nye Molde domprosti» bestå av soknene i Nye Molde, Nye Hustadvika, Rauma, Nesset og Aukra, (mister Sandøy sokn, er tilført Eide sokn frå 1/1-19)
Alternativ 2 – Sammenslåing av rest Indre Romsdal prosti og rest Austre Sunnmøre prosti
Ved å slå saman resterende sokn i Indre Romsdal (sokna i Nesset går til Molde domprosti) og resterende sokn i Austre Sunnmøre (Ørskog og Skodje sokn går til Ålesund/Nordre Sunnmøre prosti vil dette føre til:
- Molde domprosti bestå av sokna i Nye Molde, Nye Hustadvika og Aukra
- «Nye Indre Romsdal/Nye Austre Sunnmøre» bestå av sokna i Rauma, Vestnes, Nye Fjord, Stranda og Sykkylven
C) Ytre Nordmøre prosti og Indre Nordmøre prosti: Dagens situasjon og alternative moglegheiter og konsekvensar
Indre Nordmøre prosti – 18767 medlemer – 8,8 presteårsverk inkl prost Gjemnes – Øre og Gjemnes sokn
Tingvoll – Tingvoll og Straumsnes sokn
Sunndal – Ålvundeid, Hov, Øksendal og Romfo sokn
Surnadal – Mo, Todalen, Stangvik, Øye og Ranes sokn og Åsskard sokn Rindal – Rindal sokn (til Nidaros i 2020)
Halsa – Halsa sokn (til Nidaros i 2020)
Ytre Nordmøre prosti – 30758 medlemer – 9,5 presteårsverk inkl prost Kristiansund – Nordlandet, Kristiansund og Frei sokn
Averøy – Bremsnes, Kvernes og Kornstad sokn Smøla – Edøy, Hopen og Brattvær sokn
Aure – Aure, Tustna og Stemshaug sokn ALTERNATIVE LØYSINGAR
For Ytre Nordmøre prosti og Indre Nordmøre prosti Alternativ O – Ingen endringar
Om det ikkje blir gjort andre endringar enn at Halsa og Rindal går til Nidaros frå 1/1-20 vil dette innebere at
- resterande del Indre Nordmøre prosti vil bestå av sokna i Gjemnes, Tingvoll, Sunndal og Surnadal.
- Ytre Nordmøre prosti vil bestå av sokna i Kristiansund, Averøy, Smøla og Aure (etter at Eida gikk til Molde domprosti fra 1/1-19)
Alternativ 1 – Sammenslåing av Ytre Nordmøre prosti og Indre Nordmøre prosti Samanslåing av Ytre Nordmøre prosti/Indre Nordmøre prosti
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
- Vil bestå av sokna i Kristiansund, Averøy, Aure, Sunndal, Surnadal, Gjemnes og Tingvoll (mister Halsa og Rindal sokn 1/1-20, mistet Eide fra 1/1-19).
4. Samandrag av høyringssvar gitt av høyringsinstansane Søre Sunnmøre, Austre Sunnmøre, Nordre Sunnmøre
Det er gitt 35 høyringssvar. Det blir vist til vedlegg med samandrag av høyringsuttalane Eit fleirtal av fellesråd og sokneråd meiner det bør vere to prosti på Sunnmøre. Alternativ om å etablere «Nye Ålesund» som eige prosti får lita tilslutning. Eit fleirtal meiner og at Søre Sunnmøre (inkludert Hornindal) bør vere uforandra. Eit mindretal meiner resterande del av sokna i Austre Sunnmøre prosti kan vere eigne prosti. Eit anna mindretal meiner resterande del av sokna i Austre Sunnmøre prosti kan gå saman med Giske og Sula i eit nytt prosti.
For å sikre at dei to Sunnmørsprostia blir likare i storleik, tar ein del høyringsinstansar til orde for at Sykkylven og Stranda kan vere del av Søre Sunnmøre og Nye Fjord gå til Nordre Sunnmøre. Enkelte andre gir uttrykk for at Sykkylven, Stranda og Nye Fjord ikkje bør bli delte.
Ein av høyringsinstansane meiner det bør vere samsvar i måten å tenke prostiinndeling og storleik i heile Møre bispedøme. Om ikkje samanslåing på Nordmøre og Romsdal, bør det heller ikkje skje på Sunnmøre.
Ingen har tatt til orde for å dele noverande Søre Sunnmøre prosti. Ingen har tatt til orde for andre måtar å dele prostia på.
Det er eit stort fleirtal for å halde fram med noverande namn på prosti.
Høyringsuttale Prosten i Søre Sunnmøre
Det vises til vedlagt høringsuttale. Tilleggskommentarane blir gjengitt her:
«Nåværende enhet, Søre Sunnmøre prosti, oppleves som en «naturlig enhet». Når nå kommunegrenser gjøres om, og vi får nye sammensetninger, tvinger en endring seg frem, også når det gjelder prostigrenser. Ut fra gografiske forhold, vil det ligge got til rette for at Stranda og Sykkylven blir del av Søre Sunnmøre prosti. Nye Fjord gård da til Nordre
Sunnmøre prosti. En slik inndeling, vil gi to robuste prosti på Sunnmøre. Prostetjenesten bør være 100% stilling i hvert prosti, pluss sekretærressurs.»
Høyringsuttale: Prosten i Austre Sunnmøre og Konstituert prost i Nordre Sunnmøre Til spørsmål/svar:
1b: Ønskjer to prosti på Sunnmøre
2a: Sokna i Nye Fjord: Tilhøyre Nordre Sunnmøre prosti 2b: Sokna i Stranda tilhøyre: Nordre Sunnmøre prosti.
2c: Sokna i Sykkylven tilhøyre: Nordre Sunnmøre prosti.
3a: Nye Ålesund bør ikkje bli eige prosti.
Namn på prostia: Søre Sunnmøre og Nordre Sunnmøre.
Tilleggskommentarar:
Ein av grunnane til at det bør bli eit samanslått prosti av Austre- og Nordre Sunnmøre, er at Austre Sunnmøre prosti vil bli svært lite når Skodje og Ørskog vert ein del av Nordre. Det vil mellom anna bli eit lite handlingsrom for prosten i disponering av prestetenesta. I tillegg vil prestefellesskapet i Austre Sunnmøre bli svært lite.
I dag er det utfordrande å rekruttere til presteteneste dei fleste stader. Då vil det vere meir tenleg, - særleg for grenseområda mellom to prosti, å kunne disponere prestetenesta i eit større tenestedistrikt.
Eit samanslått prosti vil bli eit stort prosti. Måten å løyse den utfordringa på er at
primæroppgåvene i prostetenesta, - i følgje tenesteordning for prostar, vert bygd ovanifrå.
Dette i nært samråd med biskopen. Deler av ei anna prestestilling vil då kunne nyttas til å styrke botnlinja i prostetenesta.
Molde domprosti, Indre Romsdal
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Det er gitt 22 høyringsuttaler. Eit fleirtal av fellesråd og sokneråd meiner det framleis bør vere to prosti i Romsdal. Alternativet om å etablere «Nye Molde fellesrådsområde» som eige prosti har ikkje fått tilslutning. Alle sokneråd og fellesråd i Vestnes og Rauma har gitt uttale og er samrøystes i at Vestnes og Rauma er tilstrekkeleg til å vere eige prosti. Dette blir støtta av prestekollegiet i Indre Romsdal.
Med unntak av Molde kyrkjelege fellesråd, Molde menighetsråd og Myrbostad/Vågøy er det ikkje kome andre høyringsuttaler.
Molde kommune meiner det framleis bør vere to prosti i Romsdal.
Det har ikkje komet andre framlegg til inndeling av prostia i Romsdal.
På spørsmål om namn på prosti blir det gitt ulike innspel. Vidareføring av dagens namn, men Romsdal domprosti og Olav den Heilages prosti for sokna i Vestnes og Rauma er tatt til orde for.
Høyringsuttale Prosten i Indre Romsdal
«Prosten i Indre Romsdal har vært i kontakt med kirkevergene i Vestnes og Rauma.
Høringen har vært tema i menighetsråd og fellesråd i begge kommuner. Høringen har også vært behandlet på prestemøte i Indre Romsdal.
Prosten i Indre Romsdal har tatt hensyn til følgende moment i vurderingen i høringssvaret:
- Hvilken inndeling gir mest hensiktsmessig organisering
- Hvor store bør bispedømmets prostier være for at de både kan være robuste enheter og samtidig være tjenlig for å ivareta nærhet og god ledelse av prestetjenesten og samordning med de lokale kirkelige organ.
- Antall sokn i prostiet - Antall fellesråd i prostiet
- Muligheter for samvirke mellom sokn
- Muligheter for samvirke mellom prost og kirkeverge/samvirke i ledelse - Antall prester i prostiet
Indre Romsdal prosti vil etter planen reduseres til Rauma og Vestnes. Spørsmålet nå er om Rauma og Vestnes skal bestå som eget prosti, om det skal slås sammen med Molde domprosti eller om det skal slås sammen med rest Austre Sunnmøre prosti.
Hva er hensiksmessig inndeling? Hva er hensiktsmessig organisering? Betyr robust at det må være stort? Kan stort ha svakheter ved seg?
Det går godt an å sitte ved et skrivebord å finne løsninger.
Som fungerende prost i Indre Romsdal ser jeg at Rauma og Vestnes blir et lite prosti når det gjelder antall mennesker og kirkelig betjeneing. Men, det geografiske området er fortsatt stort. Det medfører store avstander og mye reisetid. Det er mange sokn og kirker som skal betjenes.
Jeg synes en løsning med Molde domprosti vil bli en for stor henhet. Avstanden til Molde vil oppleves ganske lang; det vil gå med mye reisetid og det er kostbart. Domprosten er i perioden fungerende biskop; det vil kreves en god løsning for fungerende domprost.
Jeg synes en løsning med rest av Austre Sunnmøre prosti vil være en merkelig konstruksjon.
Nærhet og jevnlig kontakt med prester, kirkeverger og stab er viktig. Blir enheten for stor, vil mye av dette kunne forsvinne.
Beredskap- om prostiet er for stort blir belastning ved å ha beredskap større. Lang
responstid med lange avstander. Det vil være fordel med et fergefritt beredskapsområdet.
Få prester gir hyppigere beredskap.
Anbefaling: Prosten i Indre Romsdal anbefaler å videreføre Indre Romsdal prosti med Rauma og Vestnes.»
Høyringsuttale Domprosten i Molde
Jeg velger å starte med en del refleksjoner før jeg svarer på høringsspørsmålene.
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Hvilke kriterier bør vektlegges?
Så lenge en stor del av Den norske kirkes virksomhet finansieres av kommunene er det praktisk at prostigrensene følger kommunegrenser. De endringer i kommunegrensene som nå skjer, fører til at vi kan få prostigrenser som synes lite tjenlige ut fra våre egne behov.
Flere hensyn må avveies mot hverandre:
- Avstand: Det er ikke ønskelig at det blir for stor avstand innad i et prosti: Jo større avstandene er, desto mer tid vil gå med til reisetid, både når prestene møtes, når prosten besøker menigheter og når representanter for prostiet møtes til kurs eller andre samvær.
Hensynet til avstand gjør det ønskelig med små prostier.
- Antall prester: Prosten er nærmeste arbeidsgiverrepresentant for prestene. Store prostier med mange prester vil gjøre avstanden mellom prosten og den enkelte prest større. På den annen side vil små prostier med få prester gi mindre fleksibilitet når tjenestene skal fordeles ved sykdom, ferier og andre fravær. Hensynet til antall prester gjør derfor at prostiene ikke bør være for store eller for små.
- Antall sokn: På samme måte som for prestene vil prostier med mange sokn gjøre avstanden mellom prost og det enkelte sokn større slik at det trolig vil bli mindre kontakt.
Hensynet til antall sokn gjør at prostiene ikke bør bli for store.
I tillegg til dette har jeg noen merknader til det som skrives om konsekvenser i høringsdokumentet:
Konsekvenser for prostetjenesten:
- Antall proster: Det er ikke ønskelig at det er for få proster i bispedømmet. Det er tjenlig å ha en viss bredde i prostekollegiet, både når det gjelder synspunkter og kompetanse. Jeg vil tro at dette også er viktig for biskopen. Jeg mener at fire eller fem proster er lite.
- Prostens arbeidssituasjon: Større prostier vil føre til at prosten får mer arbeid knyttet til administrasjon og ledelse av prestetjenesten i prostiet. Dette må løses uten at prosten blir fjernet fra prestetjenesten og menighetslivet. Prosten bør gjøre regelmessig prestetjeneste og ikke være «prost på heltid».
o Dersom det blir færre proster enn nå, vil prostene trenge mer hjelp enn de har nå.
Høringsdokumentet sier at dette skal håndteres i en egen sak etter at prostigrensene er fastsatt. Jeg går derfor ikke mer inn på dette nå, men understreker at dette er helt
nødvendig. Ordningen med hjelp for prosten bør gjennomgås også dersom tallet på prostier blir uforandret.
o Dette gjelder ikke minst for domprosten. Jeg kan ikke gå inn for en utvidelse av
Domprostiet uten at jeg får vesentlig bedre hjelp enn det jeg har nå. For øyeblikket har jeg en 10 % administrativ stillingsressurs. Dette er for lite som det er. Samtidig er det mulig at det vil være mer tjenlig at en av prestene i prostiet overtar noen av prostens oppgaver på regulær basis, enn at en øker stillingsprosenten for kontorpersonalet. Denne presten bør i tilfelle gå inn som fungerende i domprostens fravær. Dette vil jeg eventuelt komme tilbake til.
- Diakoni- og kateketressurser ved prostesetet: Jeg forstår ønsket om diakoni- og
kateketressurser ved prostesetet. Dette kan vise seg å bli nyttig, særlig for sokn der det ikke er tilsatt diakon og kateket. En må i tilfelle sikre at stillingene (eller helst stillingsprosentene?) som settes av til dette, ikke i unødig grad blir brukt til administrative gjøremål. Også forholdet til de tilsatte på bispedømmekontoret må avklares.
Konsekvenser for prestetjenesten
- Hvem gjør vikartjeneste: Større prostier bør ikke føre til at prestene bruker mer tid på reise enn nå. Vikartjenester bør fremdeles i størst mulig grad utføres av de prester som har kortest reisevei. I en del tilfeller kan det føre til at det bør legges til rette for at prestene gjør vikartjeneste på tvers av prostigrensene.
- Beredskapsordningen: Dersom det blir store endringer i prostigrensene, tror jeg også at vi med fordel kan vurdere om prostiet alltid skal være beredskapsområde.
Konsekvenser for Domprostiet
For Domprostiet vil konsekvensene av en utvidelse først og fremst være at Domprostens arbeidssituasjon vil bli endret av at tallet på prester og sokn øker. Jeg forutsetter at vi vil finne gode løsninger på dette. Ut over dette tror jeg at konsekvensene blir små. Ut fra dette ser jeg ingen avgjørende argumenter mot at Indre Romsdal prosti og Domprostiet blir slått
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
og løsningen for Romsdal må ses i sammenheng med hva som gjøres ellers i bispedømmet, særlig med tanke på at det ikke bør bli for få prostier.
Konklusjon på høringsspørsmålene (som nevnt på side 4 – kortversjon)
1. Isolert sett mener jeg at Molde domprosti vil være best tjent med å fortsette med kun de endringer som gir seg av kommunereguleringen. Men jeg har ingen avgjørende
motforestillinger mot at Indre Romsdal prosti og Domprostiet blir slått sammen, forutsatt at det blir en god helhetsløsning for bispedømmet og at Domprostens arbeidssituasjon blir tilfredsstillende. Jeg mener at det bør legges stor vekt på hva høringsinstansene i de soknene som blir mest berørt, sier.
Når det gjelder de andre alternativene i høringsskjemaet, 2. Nei
3. Et sammenslått prosti bør fremdeles hete «Molde domprosti».
4. Se kommentarene tidligere i dokumentet.
Spørsmålene i høringsskjemaet:
1. Primært nei.
2a Ja 2b Nei
2c Jeg har ingen mening om dette
2d Denne er vanskelig: Det er for så vidt en spennende ide, men jeg lurer på om avstanden blir i overkant stor for et prosti med så få prester. Samtidig vil det bli to prosti med en jevnere fordeling av antall prester og sokn. Det er en fordel.
4 Molde domprosti
Ytre Nordmøre prosti, Indre Nordmøre prosti
Det blir vist til vedlegg med samandrag av høyringsuttalene.
Det er gitt 25 høyringsuttalar. Eit knapt fleirtal av fellesråd og sokneråd meiner det framleis bør vere to prosti på Nordmøre. Eit mindretal at Ytre Nordmøre prosti og Indre Nordmøre prosti bør slåast saman.
Moment for to prosti blir i høyringa lagt vekt på Tingvoll som historisk kyrkjestad og at Indre Nordmøre er stort nok som eige prosti sjølv om Halsa og Rindal går til Nidaros.
På spørsmål om kvar eit prostesete skal vere ved eventuell samanslåing, får både Kristiansund og Tingvoll stemmer. På spørsmål om namn ved eventuell samanslåing får Nordmøre prosti tilslutning.
Høyringsuttale Prosten i Indre Nordmøre
«Prosten i Indre Nordmøre takkar for høvet til å kome med uttale i saka om eventuelle samanslåing av dei tor prostia på Nordmøre.
Eg forstår det slik at dei fleste kyrkjelege organa i Indre Nordmøre prosti tilrår at det framleis blir to prosti på Nordmøre, utan andre endringar enn dei som blir naudsynte som fylgje av kommune- og regionsreforma. Eg vel derfor å ikkje sende ikkje høyringssvar på det tilsendte skjemaet, men syner til uttalane frå prostiet elles. I staden sender eg inn nokre moment som eg vonar kan vere til nytte for å styrke grunnlaget for vedtaket som bispedømerådet skal gjere.
Saksopplysning
Innleiingsvis vil eg peike på ei opplysning i høyringdokumentet som bør undersøkast
nærare. På side 4 blir det opplyst at prostiet også er beredskapsområde, men eg ikkje sikker på om dette er heilt rett. Så vidt eg har forstått det fekk kvart bispedøme tildelt eit visst tal beredskapsområde då ny ordning for dette vart skipa for nokre år sidan. Møre fekk då tilfeldigvis tildelt like mange beredskapsområde som det var prosti i bispedømet, og dermed var det naturleg at beredskapsområde og prosti vart samanfallande. Slik er det imidlertid ikkje i alle andre bispedøme, så det er mogeleg at ein framleis kan operere med sju geografiske einingar for prestane sin beredskap, sjølv om talet på prosti blir redusert.
Situasjonen i Indre Nordmøre
Når kommunane (og sokna) Halsa og Rindal blir del av Trøndelag fylke og Nidaros bispedøme ved årsskiftet, vil det vere att 7 prestar, inkl. prost, i Indre Nordmøre prosti, fordelt på 4 kommunar og 13 sokn. Dette låge talet på prestar kan vere sårbart i samband
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
med sjukdom, ferier og vakansar, og dette kan tale for at ein samanslåing av dei to
Nordmørsprostia kan vere gunstig. Eg er imidlertid redd for at effekten av å bli fleire vil vere liten med omsyn til å kunne flytte ressursar til der arbeidspresset er størst:
Det er allereie lange avstandar og følgjeleg lang reisetid mellom sokna i Indre Nordmøre prosti, eit område som i flateinnhald utgjer nesten ein tredjedel av det samla arealet i fylket.
Det er allereie i dag vanskeleg å bruke prestar frå ein del av prostiet i ein annan del, og det er ikkje grunn til å tru at dette blir lettare om ein utvider prostiet med dei fire kystkommunane i Ytre. Truleg vil sokna som ligg i dagens grenseområde mellom prostia (Gjemnes,
Straumsnes, Frei) vere dei der potensialet for utveksling av prestar vil vere størst, men frykta er at folkerike Kristiansund i så fall stadig vil kunne syne til uløyste oppgåver, noko som i sin tur vil føre til ein lekkasje av presteressursar frå Gjemnes og Tingvoll til byen. Sokna i Indre Nordmøre har dermed mykje meir å tape enn å vinne på ei samanslåing.
Vidare vil «nye» Indre Nordmøre prosti – altså utan Halsa og Rindal – bestå av tre kommunar med to prestestillingar i kvar, som såleis vil kunne vere robuste einingar i seg sjølv. Den siste kommunen, Gjemnes, vil vere kommunen med berre ein prestestilling, men det vil då vere naturleg at prosten, som vonleg framleis vil vere stasjonert i Tingvoll, bidreg inn i nabokommunen Gjemnes. Ferieavvikling, sjukefråvær og kortare permisjonar bør derfor vere godt mogeleg å handtere i eit slikt slanka Indre Nordmøre prosti. Det kan fakstisk argumenterast for at dette er ei ideell eining om ein skal organisere presteteneste over eit stort område med lågt folketal.
Dagens Ytre Nordmøre har mindre enn ein tredjedel av arealet som utgjer Indre Nordmøre, men på grunn av byen Kristiansund er folketalet om lag dobbelt så stort. Eg fryktar at ei samanslåing vil vere å slå saman to så pass ulike demografiar, at det vil bli konfliktfyllt å skulle administrere ei slik ubalansert ny eining.
Frå eit Indre Nordmøre-perspektiv er det alt i alt vanskeleg å sjå gode argument for ei prostisamanslåing, bortsett frå idealet i tida om at einingar bør vere størst mogeleg, samt myten om at sentralisering er eit gode. Eg trur kyrkja er best tent med å vere ei motvekt mot dette, ved heller å framhalde verdien av nærleik til dei menneska ein som prest er sett til å tene, og den store styrken som ligg i dei små fellesskapa. Indre Nordmøre prosti er allereie stort nok – som sagt nesten ein tredjedel av Møre bispedøme – og bygdene i Gjemnes, Tingvoll, Sunndal og Surnadal fortener ei kyrkjeleiing og ein prost som ikkje er lenger unna enn i dag.»
Høyringsuttale Prosten i Ytre Nordmøre
«Det vises til brev av 03.04 (ref. 19/01519-1), der det inviteres til å gi et høringssvar til Møre Bispedømmeråd vedrørende evt. sammenslåing av prostiene Ytre og Indre Nordmøre prosti til et nytt prosti. Prosten i Ytre Nordmøre avgir med dette sitt høringssvar. Det gjøres
oppmerksom på at vedkommende er konstituert i stillingen som prost i Ytre Nordmøre Prosti fra april til desember 2019.
Bakgrunn:
Som nevnt i høringsnotatet (ref. 19/01519-2),angis det at kommune- og regionreformen har gjort endringer i kommunestrukturen, som igjen har ført til endringer i den kirkelige
inndelingen, bl.a. pga. Kirkelovens krav til kommunal finansiering og representant i Kirkelig Fellesråd, selv om rettssubjektet Den Norske Kirke formelt ikke bruker den
statlige/kommunale inndelingen lengre. Dette har ført til en rekke endringer med
konsekvenser for en rekke kirkelige fellesrådsområder. Ser man nærmere på Ytre og Indre Nordmøre Prosti har dette følgende konsekvenser:
- Eide er overført fra Ytre Nordmøre Prosti til Domprostiet ved sammenslåingen av Eide og Fræna kommune til Hustadvika kommune
- Halsa slås sammen med Hemne og deler av Snillfjord og Rindal, og går til Nidaros Bispedømme
- Rindal går til Nidaros Bispedømme
Dermed er det et betimelig spørsmål å stille seg om de resterende delene av de to prostiene er en hensiktsmessig kirkelig inndeling, eller om de to prostiene bør slås sammen til et prosti. I høringsnotatet angis det to alternative løsninger:
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Indre Nordmøre prosti bestående av Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, og Surnadal Ytre Nordmøre prosti bestående av Kristiansund, Averøy, Smøla, og Aure.
Alternativ 1
Sammenslåing av Ytre og Indre Nordmøre prosti til et prosti.
Høringsspørsmål 1: Hvilket alternativ for framtidige prostigrenser mener høringsinstansene er best?
Jeg har vært i stor tvil rundt dette spørsmålet. Det er åpenbart at beveggrunnen for å
regulere prostigrenser først og fremst handler om den statlige kommune- og regionreformen, og i mindre grad om interne prosesser initiert av de kirkelige organene. Når det er sagt så er det naturlig nok grunn til å vektlegge disse reformene tungt, ikke minst med tanke på at kirke og stat/kommune fortsatt henger nært sammen på mange områder, og også i et mer
folkekirkelig perspektiv er det naturlig å se disse prosessene samlet. Ved en eventuell sammenslåing av prostiene vil prostiet ha tilnærmet 45000 medlemmer, og strekke seg fra Atlanterhavsvegen i sør til Trollheimen i nord. Det er særlig det geografiske aspektet som gjør at jeg tviler på at en sammenslåing er en god ide.
Samtidig kan jeg se momentene for sammenslåing. Slik Ytre Nordmøre prosti er i dag mener jeg det har nok volum både sett i forhold til antall prester, sokn, og andre forhold til at det kan bestå, men jeg ser at Indre Nordmøre kan bli en sårbar enhet når Rindal og Halsa forsvinner ut av prostiet (og bispedømmet). Ved en eventuell sammenslåing tror jeg derfor det vil være fornuftig å opprettholde dagens prostigrenser i en del sammenhenger, f.eks.
beredskapsområder, fagsamlinger, m.m. Det er fullt mulig å la seg gjøre i
beredskapssammenheng all den tid Møre bispedømme er tildelt 7 beredskapsområder, og for kollegene vil det også være en fordel å kunne forholde seg til mindre geografiske områder når det gjelder å fordele arbeidsoppgaver.
Selv om det definitivt finnes større geografiske områder innenfor andre prosti i Den Norske Kirke, så mener jeg at det fort vil oppstå en sentrum-periferi-akse som vil være uheldig for det sammenslåtte prostiet. Grovt regnet nær 30000 av disse medlemmene vil bo helt sør i prostiet (Kristiansund/Averøy), og det vil være naturlig å lokalisere prostesetet i Kristiansund (jfr vedtatte planer i både stat og fylke om byene som motorer i regional utvikling). Gitt at en prost skal være tilgjengelig for både de ansatte(prestene) og menighetene, vil dette
innebære en prostetjeneste med mye reising (inkl. ferger). Det vil medføre en mye mindre nærhet til prosten som kollega, og mye av ledelsesutførelsen vil basere seg på liten grad av tilgjengelighet mellom en prost og sine respektive sokneprester og kapellaner. Det vil ta lang tid å innarbeide det nye prostiet som enhet, både blant prester, kirkeverger og øvrig kirkelig ansatte, og i liten grad vil det være en hensiktsmessig enhet å fordele presteressurser på grunnet avstander, ferger, m.m. Dessuten vil beredskapsområdet bli urimelig stort hvis det slås sammen mener jeg; statistisk sett vil de aller fleste beredskapsoppdrag være i
Kristiansund og omegn, og det vil være en større belastning for prestene nord i et slikt prosti å påta seg dette.
Jeg har derfor kommet til at jeg vil anbefale 0-alternativet og la prostiene bestå etter dagens inndeling som tjenlige enheter for fremtiden.
Høringsspørsmål 2. Ser høringsinstansen andre inndelinger/grensejusteringer/lokaliseringer som bør vurderes?
Jeg tror det er lite hensiktsmessig å justere selve prostiene etter de allerede pågående prosessene som er foretatt. Jeg mener av åpenbare hensyn at prostesetet bør legges til Kristiansund. Det vil være lite hensiktsmessig å finne et slags geografisk midtpunkt i prostiet som skal være tjenlig som prostesete, det bør legges til Kristiansund der mesteparten av befolkningen i prostiet bor.
Men et forslag jeg vil anbefale hvis prostiene blir slått sammen er følgende modell:
- Prostiet har en prost og en «assisterende prost».
- Den «assisterende prosten» utpekes av og blant prestene i Indre Nordmøre prosti, og i et tillitsbasert forhold mellom prosten og den assisterende utstyres vedkommende med en del lokale fullmakter, f.eks. å raskt kunne løse spontane vikarbehov,m.m. Dette kompenseres enten med lønn eller andre personellmessige tiltak.
- Prosten i prostiet må ha tilstrekkelig merkantile støttefunksjoner. I dag er det kun allokert 20 % prostesekretær til prosten i Ytre Nordmøre. Så vidt jeg vet er det ikke en slik stilling i Indre Nordmøre Prosti. Dette er for lite. Denne funksjonen må styrkes, og fullmakter avklares.
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Denne modellen er etter en ide drøftet kort med prosten i Indre Nordmøre Prosti, og jeg støtter denne. Modellen bør utformes i samarbeid med evt. ny prost for et sammenslått prosti, tillitsvalgte og bispekontoret, og være et prøveprosjekt over en tid.
Høringssvar 3. Det er foreslått endringer i navn på prosti. Hvordan stiller høringsinstansene seg til dette?
Det enkleste og mest naturlige er Nordmøre prosti. Men samtidig mener jeg at andre navn godt kunne ha blitt vurdert, særlig navn knyttet til gamle kirkesteder, etc. Grip, Rastarkalv, navn knyttet til Kulisteinen, eller lignende kan godt bli vurdert. Hvis bispedømmerådet går i en slik retning i andre prosti bør tilsvarende vurderes også for et eventuelt Nordmøre prosti.
Det hadde vært en spennende prosess å kunne finne et samlende høvelig navn for området.»
Høyringssuttale frå Presteforeininga
«PF-Møre er av den meining at prostia Ytre og Indre Normøre bør slå seg saman, få namnet Nordmøre og ha prostisete i Kristiansund, prostia Molde Domprosti og Indre Romsdal prosti bør slå seg saman, få namnet Romsdal prosti og ha prostisete i Molde, prostia Nordre Sunnmøre og Austre Sunnmøre bør slå seg saman, få namnet Nordre Sunnmøre Prosti og ha prostisete i Ålesund, og at Søre Sunnmøre prosti består som i dag og har sete i Volda.
Vi tenkjer då prost i 100 % stilling med styrka sekretærressursen eller ein
seniorprest/vikarpresteressurs, slik at prosten kan ha kontakt både med prestane ho/han har ansvar for og dei einskilde sokn, og gjere lokal presteteneste i dei ulike sokna.
Vi meier at ein prostieining med fleire tilsette gjer mogeleg å fordele påkomne oppgåver på fleire, men noterer at større geografisk område kan by på utfordringar når det gjeld
beredskap og samhald i prostiet. Slike lokale utfordringar meiner vi dei einskilde prosti må kunne løysa slik ein ser det praktisk.»
5. VURDERINGAR
Biskopen er overordna leiar for prestetenesta, jfr. tenesteordning for biskopar. Biskopen si tilnærming til spørsmål om prostigrenser er mellom anna:
- Prostigrenser bør følgje kommunegrenser. Framtidig endring i kommunegrenser kan få konsekvensar for prostigrenser også i tida framover.
- Det enkelte prosti bør ha ein storleik som gjer at det er mogleg å gi tilstrekkeleg tilgang til presteressursar ved ferie, permisjonar og vakansar
- Prostiet bør vere ei god ramme for leiing og gode tenestevilkår for å utøve presteteneste
A) Om vurdering av storleiken på prosti
Storleik på prosti kan vere knyt til fleire element som til dels innbyrdes er motstridande. Den geografiske utbreiinga er ein storleik, tal på medlemer ein annan, tal sokn/fellesråd er ein tredje størrelse. Tal årsverk/prestar i arbeidsgjevar/arbeidstakarlinja og tal fellesrådstilsette ein fjerde.
Den geografiske utbreiinga er vist i kart som eige vedlegg. Fleire peikar i høyringssvara på at dei geografiske avstandane ved samanslåing blir lange. Dette er ein situasjon som for fleire av prostia blir eit resultat sjølv med kun reguleringar etter nye kommunegrenser. Molde domprosti vil ved grensejustering Nesset, strekke seg frå Aursjøen (Eikesdal sokn) til
Bjørnsund (Myrbostad/Vågøy sokn) og Bud. Nordre Sunnmøre prosti ved regulering Ørskog/Skodje/Sandøy vil strekke seg frå Ørskogfjellet til Ona og Søre Sunnmøre ved regulering Hornindal strekke seg frå Runde (Herøy sokn) til Hornindal.
Ved eventuelt samanslåing av prosti vil Nordmøre prosti strekke seg frå Grip til
Dovrefjell/Sunndal nasjonalpark. Molde domprosti frå Bjørnsund til Verma (Øverdalen sokn) og Nordre Sunnmøre frå Ona til Dalsnibba (Geiranger sokn).
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
Tal medlemer pr sokn og prosti i Møre (før og etter ein eventuell samanslåing) er vist i eige vedlegg. Eit samandrag av tal medlemmer, sokn, fellesråd og presteårsverk er vist i desse tabellane:
Prosti om kun regulering i høve nye
kommunegrenser
Medlemer tal sokn tal fellesråd Om lag årsverk prest inkl prost*
Nye Molde domprosti
38600 15 3 12
Nye Indre Romsdal 11639 11 2 5
Nye Søre Sunnmøre 39651 20 7 14
Nye Austre Sunnmøre
11766 8 2 6
Nye Nordre Sunnmøre
63694 16 3 17
Nye Ytre Nordmøre 28387 12 4 8
Nye Indre Nordmøre 15842 13 4 7
Prosti om
regulering/endring til 4 prosti
Medlemmer tal sokn tal fellesråd Om lag årsverk prest inkl prost*
Nye Molde 50325 26 5 17
Nye Søre Sunnmøre 39651 20 7 14
Nye Nordre
Sunnmøre 75460 24 5 23
Nye Nordmøre 44229 25 8 15
Antal årsverk er for å vise forskjell i talet på årsverk mellom prosti ut frå framtidige alternative prostigrenser. (Vedtatt ressursfordeling er knytt til dagens prostiinndeling.
Framtidig ressursfordeling vil vere ei eiga sak i bispedømerådet ut frå tildelt budsjettramme – inkl nye fordelingsnøklar mellom bispedøme vedtatt av Kyrkjemøtet)
Dei 100 prostia i Noreg har i snitt 35.000 medlemmer. Det største prostiet har 81.500 medlemer, det minste 10.800 medlemer. I dag er Indre Romsdal/Austre Sunnmøre/Indre Nordmøre blant dei 20% av prostia i Noreg med færrast medlemer. Om Indre Romsdal og Austre Sunnmøre blir oppretthaldne etter kommunesamanslåinga vil dei vere blant dei 3-4 minste prostia i Noreg.
Ei samanslåing av rest Indre Romsdal og rest Austre Sunnmøre har lita eller inga tilslutning i høyringa. Direkte veg internt i prostiet (Trollstigen) kun om lag halve året, og lite grunnlag for samvirke gjer at vi ikkje ser dette som aktuelt alternativ.
Nye Ålesund som eige prosti har fått lite tilslutning. Vi vurderer at Giske og Sula vil bli som satelittar, utan høve til reelt samvirke med sokna i Rest Austre Sunnmøre og går ikkje vidare med eit slikt alternativ.
Nye Molde som eige prosti og resterande sokn i noverande Molde evt slått saman med rest Indre Romsdal har heller ikkje fått tilslutning. Dette alternativet blir og lagt bort i det vidare.
Dei to alternativa som står igjen er:
- Regulering av prostigrenser i høve til nye kommunegrenser og oppretthalde 7 prosti.
- Slå saman eksisterande 7 prosti til framtidig 4 prosti.
Vi vurderer at argumenta for å oppretthalde rest Indre Nordmøre, rest Indre Romsdal og rest Austre Sunnmøre som eigne prosti som relativt like. For alle tre er det gitt argument for store avstandar, at talet på sokn gir grunnlag for fortsatt samvirke og at talet på prestar gir
tilstrekkeleg gode vilkår for presteteneste, beredskap og leiing. Å velje å slå saman kun eit eller to av desse prostia, til dømes berre rest Austre Sunnmøre med Nordre Sunnmøre i
36/19 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme - 17/05045-15 Endring av prostigrenser i Møre bispedøme : Endring av prostigrenser i Møre bispedøme
høve til om rest Indre Romsdal og rest Indre Nordmøre fortset som eigne prosti vil etter stiftsdirektøren si vurdering bli oppfatta som ei forskjellsbehandling
Ved kun å regulere prostigrenser etter nye kommunegrenser vil dei små prostia bli mindre, dei store større. Etter stiftsdirektørens vurdering vil dette føre til større forskjellar i
tenestevilkåra for prostar og prestar i Møre bispedøme. Nokre prostar må ha administrative og teologiske ressursar nær seg og kan i liten grad gjere presteteneste. Andre prostar kan i liten grad rekne med å få tilført ressursar/misse ressursar og kan måtte rekne med å gjere stor grad av presteteneste. Nokre sokn og fellesråd får betre tilgang til prost enn andre avhengig av om sokna høyrer til i et lite eller stort prosti. Ein slik forskjell må kunne aksepterast i høve til andre prosti i Noreg, men internt i Møre bispedøme bør forskjellane ikkje vere for store. Større prostieiningar er ikkje til hinder for at sokna i Vestnes/Rauma, Nye Fjord/Sykkylven/Stranda og sokna i rest Indre Nordmøre framleis kan utvikle samarbeid og samhandling.
Ved ei samanslåing av prosti vil alle prosti i Møre ligge over gjennomsnitt i storleik. Nye Nordre Sunnmøre vil vere blant dei 4 største prostia i Noreg målt i tal medlemer. Etter vår vurdering vil framlegget til vedtak om 4 prosti føre til at prostia bli større enn ønskjeleg, men alternativet er 4 store (nokre framleis for store) og 3 små (nokre for små). At prostia i Møre blir større enn ønskeleg, og Møre får færre prostar enn ønskeleg må avhjelpast på andre måtar.
Særleg om domprostiet
Molde domprosti er blant dei minste domprostia i Noreg basert på tal medlemmar, men vil ved ei samanslåing vere om lag på gjennomsnitt. Tal medlemmer varierer frå 33.000 til 65.000 medlemmer. Ut frå tal sokn er Molde domprosti i dag på linje med dei største domprostia med 12 sokn som ved ei eventuell samanslåing vil auke til 26 sokn. Dei andre domprostia i Noreg har mellom 6 og 13 sokn.
Særleg om sokna Nye fjord, Sykkylven og Stranda I høyringane er det peika på to alternativ.
- Rest Austre Sunnmøre bli del av Nye Nordmøre prosti
- Nye fjord gå til Nye Nordmøre prosti og Sykkylven/Stranda gå til Søre Sunnmøre Argument for å la sokna gå til ulike prosti er at Søre Sunnmøre prosti og Nordre Sunnmøre prosti blir likare i storleik. Stiftsdirektøren vurderer at etablerte samarbeidsstrukturar lettare kan halde fram om heile (rest) Austre Sunnmøre går til Nordre Sunnmøre.
Om vurdering av tal sokn og fellesrådsområder
Ved 4 prosti vil tal sokn i prostia variere frå 20 – 26 og tal fellesråd 5 – 8. Ved 7 prosti vil tal sokn i prostia variere frå 8 – 20 og tal fellesråd frå 2 – 7. Stiftsdirektøren vurderer at tal sokn er mange, men at tal fellesråd er akseptabelt. Variasjonen i tal mellom prostia er liten ved 4 prosti, men stor variasjon om 7 prosti. Det er biskopen som fastsetter kven prest/prost som har sete i kva for fellesråd. Det er tradisjon for at prosten normalt sitter i fellesrådet ved prostesetet, men det gjelder ikkje i alle prosti. Nye prostigrenser krev ein ny gjennomgang.
Prostiet og tenestedistrikt
Prostiet er tenestedistrikt for prestane og nye prostigrenser vil også endre tenestedistriktet.
Storleiken på tenestedistriktet vil virke inn på tenestevilkåra for prestane, mellom anna ut frå antal prestekolleger, antal sokn og kyrkjer.
Beredskap
I Møre bispedøme er prostiet beredskapsområde. I andre bispedøme kan
beredskapsområdet avvike frå prostigrensene ved at fleire prosti er eit beredskapsområde.
Møre er tildelt ressursar tilsvarande 7 beredskapsområder. Då Nidaros fekk færre prosti blei tilskotet til beredskap redusert. Avhengig av kva for vedtak som blir gjort må
beredskapsordninga utgreiast nærare. Det kan vere aktuelt at talet på beredskapsområder og prosti og grenser for prosti og beredskapsområder kan vere forskjellig. Møre bør difor i denne delen av prosessen gå i nærare dialog med Kyrkjerådet for å sikre økonomi for ei forsvarleg, framtidig beredskapsordning i Møre bispedøme.
