NAV HJELPEMIDDELSENTRAL OSLO //
Postadresse: Postboks 324 Alnabru // 0614 Oslo
Besøksadresse: Kabelgata 2 // 0580 Oslo Tel: 40702803
www.nav.no
Til stede: Tore Hansen (Pensjonistforbundet), Inger-Lise Kristiansen (SAFO), Jostein Jahren, Jan Halvard Relbe-Moe, Tore Glærum og Tomm Nordvoll (FFO), Siri
Johanne Koch-Larsen og Marit Hoff (Oslo kommune), Silje Valaas Åseli, Linda Müller og Heidi Katrine Åleskjær (Akershus/Viken), Bente Kaldheim og Solveig Grene
Seipæjærvi (NAV Hjelpemiddelsentral Oslo). Anne Grethe Hval Olsen (Søknad/NAV Hjelpemiddelsentral Oslo) deltok i behandling av sak 5.
Forfall: Berit Anthonessen, Karianne Havsberg (FFO), Geir Eriksen (SAFO) og Marit Hoff (Oslo kommune)
Referat fra møte i brukerutvalget ved NAV Hjelpemiddelsentral Oslo
Tid: Torsdag 16. september kl. 12.00-14.30
Sted: Digitalt møte på Teams
1. Velkommen
2. Godkjenning av innkalling Innkalling godkjent.
3. Godkjenning av referat fra 27. mai 2021 Referat godkjent.
4. Informasjon fra hjelpemiddelsentralen
a. Ny seksjonssjef ved Lager og teknisk, Ida Aabel Kristiansen, presenterte seg selv for utvalget.
b. DigiHot
Ca 30 prosent av søknadene hjelpemiddelsentralene mottar er digitale.
Kommuneterapeutene har foreløpig kun tilgang til informasjon om søknadene de selv sender inn på vegne av brukerne.
På “Ditt NAV” kan brukerne godkjenne søknader digitalt (om det ikke er gitt fullmakt i forkant). De kan se når søknaden er mottatt, når den er behandlet og når hjelpemidlet er sendt til kommunen. De som har oppgitt mobilnummer eller e-postadresse vil får meldinger på sms/mail.
Det pågår et prøveprosjekt hvor brukere i Bærum kan se hvilke hjelpemidler de har i utlån i “Ditt NAV”.
2 Kommentar fra Oslo kommune om at digital søknad virker godt, med
begrensingen at det er få hjelpemidler foreløpig. DigiHoT jobber med å utvide type hjelpemidler det kan søkes om. Det som står for tur nå er manuelle rullestoler og scootere.
c. HoT25
HoT25 står for Hjelpemidler og tilrettelegging 2025, og er det overordna målbildet, som bygger på strategisk retning for tjenesteopplevelser, digital utvikling og organisasjonsutvikling for hjelpemiddelområdet. Arbeidet med detaljering har ikke startet enda.
Presentasjonen som ble brukt, ligger vedlagt referatet.
Brukerutvalget påpeker at det er brukere som ikke har den digitale kompetansen som skal til for å benytte digitale tjenester, og at det må
hensyntas for å ikke skape flere barrierer. Brukerutvalget påpeker også at ikke alle kommuner har god nok tilgang til ergoterapeuter, og at for mye legges på kommunens ansvar. Likevel har kommunen ansvar etter opplæringsloven for å sørge for at alle har den nødvendige digitale kompetansen. Det bemerkes også at det i 2020 ble lovpålagt at kommunene skal ha ergoterapeuter ansatt.
d. Status prosjekt Oslo og Viken
Bente takker for engasjementet rundt prosjektet. Det er signalisert at det vil komme en beslutning i uke 39.
Brukerutvalget spør hva som skjer med resultatet av prosjektet dersom Viken oppløses. Bente svarer at siden prosjektet dekket 3 sentralers
nedslagsområde i Østlandsområdet, vil det ikke være utslagsgivende om Viken fortsetter eller oppløses.
5. Innmeldte saker fra brukerorganisasjonene og kommunene a. Sitteputer (FFO)
b. FFO har blitt gjort kjent med at sitteputer gjennom NAV hjelpemiddelsentral som avlaster halebeinet er utfordrende å få innvilget som hjelpemiddel, hvis det ikke er pga «trykksår» som er vanlig ved bruk av rullestol.
Det er heller ikke noen sittepute som kun egner seg for avlasting av halebeinet som standard.
Det er viktig å få på plass en kilepute som beskrevet og at sitteputen blir et godkjent hjelpemiddel for smertepasienter da smerte er en diagnose, samt at kileputen blir en standard i NAV sitt assortement siden det er så mange kvinner som rammes av smerte problematikken.
Svar:
NAV Hjelpemiddelsentral formidler sitteputer med trykkavlastende effekt. De putene som formidles er prisforhandlet på rammeavtale for sitteputer med
3 trykksårforebyggende egenskaper. I Behov- og kravspesifikasjonen for avtalen står følgende: Dette omfatter seteputer som er beregnet brukt i rullestol, eller i kombinasjon med andre seter, av personer som har behov for å forebygge eller hindre videreutvikling av trykksår (decubitus). Sitteputer som ikke har trykksårforebyggende (antidecubitus) egenskaper, samt hygieneputer, dvs.
puter som brukes i forbindelse med bad eller toalett, er ikke omfattet av avtalen. Enkle sitteputer som kan brukes oppå andre seter i forbindelse med for eksempel reise er heller ikke omfattet av denne.
Dette betyr at de puter som hjelpemiddelsentralen har i sitt sortiment, i hovedsak kun er for trykksårforebygging. Ifølge retningslinjene kan det imidlertid gis slike puter også i andre spesielle tilfeller, hvor en pute med trykkavlastende effekt direkte kan påvirke forløpet av, utviklingen av eller følger av sykdom, skade eller lyte.
I vedlegg 7 til rundskriv til folketrygdlovens § 10-7 står det følgende:
«Slike andre tilfeller kan for eksempel være svært omfattende og alvorlige rygg-, ledd- og nevrologiske sykdommer, men andre sykdomsgrupper kan heller ikke utelukkes. Følger av sykdom kan for eksempel være smertefulle spasmer. Sykdommens progresjon og mulighet for behandling skal
vektlegges.
Det gis i utgangspunktet ikke pute med trykkavlastende effekt for ren smertelindring. Unntak kan imidlertid gjøres
• Ved vesentlige og kroniske bekkenløsningsplager
• Ved kreft med spredning
• Dersom slik pute har avgjørende og direkte betydning for o At brukeren skal kunne fortsette i arbeid
o At uførepensjon kan falle bort eller reduseres
o At brukeren kan gjennomføre et godkjent yrkesrettet attføringsopplegg, utdanning eller skolegang
Disse siste unntakene er gjort for å hindre utstøting fra arbeidslivet og for at den politiske målsettingen om arbeidslinja kan følges også her. Vi minner imidlertid om arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for yrkeshemmede arbeidstakere.»
Det er i disse unntakstilfellene fortsatt snakk om hjelpemiddelsentralens prisforhandlede trykkavlastende puter. Andre puter med forskjellig funksjon, som skråputer, kileputer, sitteringer osv. anses å kunne defineres som
«rimelige hjelpemidler» som kan komme inn under ordningen tilskudd til rimelige hjelpemidler. Da får man en fastsatt tilskudds-sum og må kjøpe putene/hjelpemidlene selv. Tilskuddssummen er 2020 kroner.
Det påpekes fra brukerutvalget at summen er altfor liten. Bente sier at summen blir satt i statsbudsjettet.
4 Ergoterapeut påpeker at det er litt vanskelig å vite hva som ligger i ordningen med tilskudd til småhjelpemidler. Anne Grethe svarer at det ikke er hva du har behov for, men hva som skal avhjelpes, som avgjør. Tilskuddet er i
utgangspunktet ment til ADL-hjelpemidlene som tidligere var en del av hjelpemiddelordningen.
c. Sykkel (Akt26) og elektrisk rullestol (SAFO) Spørsmål fra SAFO:
«Vanlige foreldre» kan sykle med sine barn til skolen, eller på turer. For funksjonshemma foreldre er dette langt vanskeligere. Man må evt sørge for å søke om aktivitetshjelpemidler, men rekker man ikke fristen, eller får nei er man avskåret fra å følge opp egne barn på denne måten. Enda grellere blir det i de tilfellene der barnet også er funksjonshemmet og kanskje selv har fått denne type hjelpemidler. Mange av disse barna har et enda større behov for foreldre som følger, mens NAV HMS setter en aktiv stopper.
Så heter det at dersom man ikke har elektrisk rullestol fra før, kan man søke sykkel med hjelpemotor som alternativ. Men har man allerede en elektrisk rullestol må denne enten leveres tilbake, eller man kan glemme sykkelen som gjør at man kan følge opp barnet sitt. Pussig nok er det mange som har flere elektriske rullestoler og derfor er det uforståelig med denne begrensningen til en dersom «elstolen» er en sykkel med hjelpemotor.»
Svar:
I rundskriv til folketrygdlovens § 10-7 står det følgende om sykkel:
«Vanlig tohjulssykkel anses ikke som et hjelpemiddel. Tohjulssykkel med hjelpemotor anses normalt ikke som et teknisk hjelpemiddel. Sykkel anses som normalt utstyr til bruk i dagliglivet og i fritiden. Det er ansett at alle, også funksjonsfriske har utgifter til sykkel. Utgangspunktet er således at behov for sykkel bør dekkes av den enkelte selv, dette uavhengig av
funksjonstap. Spesialtilpasset sykkel kan gis til barn og unge under 26 år, se retningslinjene til § 10-7 bokstav a, c og d samt annet og tredje ledd, punkt 3.3.3.
Når det gjelder sykler med og uten hjelpemotor, kan dette likevel anses som et gangteknisk hjelpemiddel til forflytning ute – over kortere avstander.
Utgangspunktet vil da være hvorvidt sykkelen er spesialutviklet for
funksjonshemmede og/eller hvorvidt sykkelen ikke er normal å anskaffe også for funksjonsfriske. Praksis tilsier at sykkel som forflytningshjelpemiddel kun kan gis dersom vilkårene for rullestol er oppfylt. Sykkel gis da som et alternativ til nødvendig rullestol og der sykkel er mer hensiktsmessig.»
Utgangspunktet er altså at dersom en voksen person over 26 år har behov for spesialsykkel som forflytningshjelpemiddel i dagliglivet, gis dette kun dersom
5 personen har så nedsatt forflytningsevne at rullestol for utendørs forflytning er nødvendig, men spesialsykkel er mere hensiktsmessig. Siden det ikke gis flere hjelpemidler for å avhjelpe samme formål, ligger det en stor begrensning i dette – man må faktisk velge enten eller.
I lovgivningen er det et nødvendighetsprinsipp – alle hjelpemidler må være nødvendige, og det er ikke adgang til å yte stønad utover det som er tilstrekkelig for å bedre funksjonsevnen.
Siden det å kunne sykle i seg selv i utgangspunktet ikke betraktes som en nødvendig del av dagliglivet, er det derfor lagt en streng vurdering til grunn for at en spesialsykkel skal kunne innvilges som et forflytningshjelpemiddel.
Man kan få flere rullestoler, både manuelle og elektriske, men ikke for å avhjelpe det samme formålet. De forskjellige rullestolene har forskjellig
bruksområde; Noen er for forflytning i terreng, noen bare inne, og noen har en kombinert funksjon. Ingen elektrisk rullestol vil kunne dekke absolutt alle bruksområder, derfor er det mulighet for å kunne ha flere forskjellige stoler.
Dersom man har behov for å sykle over lengre avstander, og å følge opp og være sammen med barn, venner og øvrig familie, blir sykkelbruken mer som en aktivitet, og behovet faller da inn under retningslinjene om
Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år.
Problemstillingen har blitt meldt fra flere hold, og vil bli tatt med videre i arbeidet med regelverket.
d. Innsyn i brukers sak (Gjerdrum og Ullensaker kommuner) Spørsmål fra kommunene:
Digitalisering av hjelpemiddelformidlingen. Fra søknad til vedtak og forventet leveranse til kommune. Vi som søker på vegne av bruker må få tilgang til dette nevnt over. Det brukes mye tid til å følge opp / spore opp med status i
hjelpemiddelsaker i NAV systemet. Mye telefoner til servicesenter, teknisk ordrekontor, rådgivere, lager osv., kan også få ulike svar vedr. samme sak.
Svar:
Terapeutene kan kun se søknadene de selv har sendt. DigiHoT vurderer om det skal bli mulig å se andre terapeuters søknader. Det vil bli tilgang til å se hele oversikten over brukers hjelpemidler.
6. Oppnevning av utvalg for evaluering av mandatet
Linda Müller og Jostein Jahren deltar i evaluering av mandatet i slutten av toårs-perioden. Bente ber Solveig lede arbeidet.
7. Eventuelt
a. DigiHot bes om å komme til neste møte for å fortelle om utviklingen i arbeidet.
6 Referent: Solveig
