Lebesby kommune Rapport

(1)

Rapport

Lebesby kommune

OPPDRAG

Utdyping Kjøllefjord Havn

EMNE

Miljøgeologisk rapport DOKUMENTKODE 711999-RIGm-RAP-001

(2)

Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult.

(3)

00 27.08.2013 Miljøgeologisk rapport krh eok eok

RAPPORT

OPPDRAG Utdyping Kjøllefjord Havn DOKUMENTKODE 711999-RIGm-RAP-001

EMNE Miljøgeologisk rapport TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Lebesby kommune ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi

KONTAKTPERSON Toril Svendsen

SAMMENDRAG

I forbindelse med planlagt utbedring av havna bakenfor hurtigrutekaia i Kjøllefjord, har Lebesby kommune engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi og geoteknikk for prosjektet.

For å kartlegge forurensningssituasjonen har Multiconsult den 17. juli 2013 samlet inn sedimenter (0-10 cm) av sjøbunnene fra 5 prøvestasjoner med en Van Veen grabb.

Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller, PAH16, PCB7, TBT og TOC. Finstoffinnhold i disse prøvene er også bestemt.

Analyseresultatene viser at innholdet av de analyserte parameterne tilsvarer god miljøtilstand eller tilsvarende bakgrunnsnivå, med unntak av påvist moderat miljøtilstand for PAH16 i St.1 og påvist dårlig miljøtilstand for TBT i St.1 til St.4

Til tross for tidligere aktiviteter i havna er det ikke påvist så høye konsentrasjoner av tungmetaller eller andre organiske miljøgifter som man av erfaring kan forvente i slike områder. Det anbefales å ta dypere prøver av sedimentene for eventuelt å påvise og avgrense forurensning dypere ned i sedimentene.

Før mudrings- og fyllingsarbeid kan igangsettes må det foreligge tillatelse fra forurensningsmyndigheten. I dette tilfellet er det Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen.

(4)

Miljøgeologisk rapport INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Innledning ... 5

2. Beskrivelse av undersøkelsesområdet ... 5

2.1 Kjøllefjord havn ... 5

3. Utførte undersøkelser ... 6

3.1 Feltundersøkelser ... 6

3.2 Laboratorieundersøkelser ... 7

4. Resultater ... 7

4.1 Sedimentbeskrivelser... 7

4.2 Kjemiske analyser ... 8

4.3 Totalt organisk karbon, TOC ... 9

5. Beskrivelse av forurensningssituasjonen ... 10

5.1 Kjøllefjord havn ... 10

6. Naturmangfold ... 10

7. Konklusjon ... 11

8. Referanseliste ... 12

Vedlegg

A Analysebevis

B "Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter. Prøvetakingsrutiner".

(5)

Miljøgeologisk undersøkelse 1 Innledning

1. Innledning

I forbindelse med planlagt utbedring av havna bakenfor hurtigrutekaia i Kjøllefjord, har Lebesby kommune engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi og geoteknikk for prosjektet.

Det er planlagt mudring for å øke seilingsdybden i havnebassenget. For å utvide landarealene i havna er det ønskelig at mudringsmassene kan brukes til utfylling innerst i havna og vest for hurtigrutekaia. Multiconsult har utført miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnen i det aktuelle området. De geotekniske undersøkelsene vil bli utført i løpet av høsten. Foreliggende rapport inneholder resultater fra de miljøgeologiske undersøkelsene.

De geotekniske undersøkelsene med vurderinger vil bli presentert i egen rapport.

2. Beskrivelse av undersøkelsesområdet

Området som er undersøkt er havna i Kjøllefjord, figur 1. Det har tidligere vært verftsaktivitet i området. Det har vært og er fiskerirelatert virksomhet i Kjøllefjord. Fiskeriflåten med tilhørighet i Kjøllefjord er dominert av mindre fiskefartøy. En god del fritidsbåter har også plass i havna.

Plassering av stasjonene som ble undersøkt i Kjøllefjord havn er vist i figur 2.

Figur 1, Kjøllefjord er markert med grønn sirke.Kartgrunnlag:Norgeskart.

2.1 Kjøllefjord havn

Tettstedet Kjøllefjord ligger åpent ut mot sjøen i nordvest. Moloen til Hurtigturekaia fungerer som ly for vær og vind. Nord for Kjøllefjord er Skjøtningberghalvøya, og Dyfjordhalvøya er i sør.

Sentrum av Kjøllefjord ligger sør og øst for det undersøkte havneområdet.

Det er planlagt utdyping av havnebassenget og innvinning av nye landarealer ved utfylling i strandsonen.

N

(6)

Miljøgeologisk undersøkelse 3 Utførte undersøkelser Utdypingsområdet og utfyllingsområdet er vist i figur 2. Det er i tillegg planlagt et utfyllingsområde på utsiden av moloen, vest for Hurtigrutekaia. Utfyllingsområde 2 er ikke undersøkt, da dette ikke var en del av oppdraget.

Det undersøkte området ligger mellom kote minus 1,5 og minus 4,5, og er korrigert ihht sjøkartnull.

Figur 2, Kjøllefjord havn, Lebesby kommune. Prøvestasjoner i havnebassenget er inntegnet.

Utdypningsområdet er markert med gul linje. Utfyllingsområdene er vist med grønn linje. Prøvestasjonene, utdypings- og utfyllingsområdet er omtrentlig plassert. Kartgrunnlag: Norgeskart.

3. Utførte undersøkelser

3.1 Feltundersøkelser

Feltarbeidet ble utført 17. juli 2013 og har omfattet prøvetaking av sjøbunnssediment i totalt 5 stasjoner. Alle stasjonene er lokalisert i det planlagte mudringsområdet, med unntak av St.1 som ligger innenfor utfyllingsområdet. Sedimentprøvene (0-10 cm) ble samlet inn med en Van Veen grabb fra en leid lokal båt.

Værforholdene under feltarbeidet var sol og delvis skyet, lufttemperatur 10 ºC og svak vind.

N

^St.1

St.3

St.2

St.4

^St.5

Utdypning Utfylling 2

Utfylling 1

Tidligere verftsområde

(7)

Miljøgeologisk undersøkelse 4 Resultater Prøvestasjonene er koordinatfestet med GPS. Koordinatene er under feltarbeidet notert i grader og desimalminutter og senere transformert til EU89-UTM sone 33, se tabell 1.

Prøvetaking og analyse er utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) [1], [2], [3] og norsk standard for sedimentprøvetaking i marine områder [4] samt Multiconsult sine interne retningslinjer.

Alle dybder i rapportens tekst og tabeller refererer seg til sjøkartnull i Sjøkartverkets høydesystem.

Feltarbeidet er loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen.

For nærmere beskrivelse av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg B

"Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter. Prøvetakingsrutiner".

3.2 Laboratorieundersøkelser

Det er utført kjemisk analyse av overflatesediment (0-10 cm) fra 5 prøvestasjoner.

Prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16), polyklorerte bifenyler (PCB7), tributyltinn (TBT) og totalt organisk karbon (TOC). Det er i tillegg utført sikting med tanke på finstoffinnhold for de samme prøvene.

De kjemiske analysene og korngraderingene er utført av ALS Laboratory Group som er akkreditert for denne typen analyser.

4. Resultater

4.1 Sedimentbeskrivelser

Lokalisering av prøvestasjonene, dybde (kote) samt visuelle beskrivelser av sedimentprøvene er presentert i tabell 1. Dybde er avlest på stedet og korrigert med hensyn til tidevann på prøvetidspunktet (ref. sjøkartnull).

På grunn av mye stein på sjøbunnen var det vanskelig å få opp godkjente sedimentprøver i grabben, da sedimentene ble vasket ut av grabben. Det resulterte i flere bomkast, med prøver som måtte forkastes.

(8)

Miljøgeologisk undersøkelse 4 Resultater

Tabell 1, Kjøllefjord havn, prøver av sediment fra utdypingsområdet i indre havn. Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjonene.

4.2 Kjemiske analyser

Analyseresultatene er vurdert i henhold til Klif sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2]. Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i tabell 2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i tabell 3. Fullstendig analysebevis er gitt i vedlegg A.

Tabell 2, Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde:

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (TA-2229/2007)

Tilstandsklasser for sediment

I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig

Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter

Kroniske effekter ved langtidseksponering

Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering

Omfattende akutt-toksiske

effekter Prøve-

stasjon

Nord (UTM- sone 33)

Øst (UTM- sone 33)

Kote

Prøve- dybde (cm)

Sedimentbeskrivelse

St.1 7917315 946577 -1,5 0-8

Lysgrå skjellsand med silt i toppen (ca. 2 cm). Mørkere grå skjellsand og silt med grus i sedimentene under. Mye grus og steiner. Levende mark og kreps, kråkebolle, koraller og hele skjell.

Svak lukt av H2S.

St.2 7917265 946593 -1,7 0-10

Lysgrå skjellsand og silt i toppen (ca. 1 cm). Mørkere grå skjellsand og silt med grus i sedimentene under.

Svak lukt av H2S.

St.3 7917301 946630 -4,5 0-10

Lysgrå skjellsand og silt i toppen (ca. 1 cm). Noe mørkere grå skjellsand og silt i sedimentene under.

Skjellbiter, koraller, levende krabber og sjøgress.

Svak lukt av H2S.

St.4 7917279 946679 -4,4 0-10

Lysgrå skjellsand og silt i toppen (ca. 1 cm), noe grus og stein. Mørkere grå/svart skjellsand og silt i sedimentene under.

Kråkebolle, glassflaske, tare, skjell.

Svak lukt av H₂S.

St.5 7917251 946729 -3,3 0-10

Lysgrå skjellsand og silt i toppen (ca. 1 cm). Mørkere grå/svart skjellsand og silt med grus i sedimentene under.

Skjell og koraller.

Ingen lukt av H2S.

(9)

Miljøgeologisk undersøkelse 4 Resultater

Tabell 3, Kjøllefjord havn, analyseresultater for tungmetaller og organiske miljøgifter, med tilstandsklasser i parentes. Fargene tilsvarer tilstandsklassene slik de er vist i tabell 2.

Stoff/stasjoner

Analyseresultater St.1

(0-10 cm)

St.2 (0-10 cm)

St.3 (0-10 cm)

St.4 (0-10 cm)

St.5 (0-10 cm)

Tungmetaller (mg/kg)

Arsen (As) 6,25 (I) 4,52 (I) 5,09 (I) 6,54 (I) 3,29 (I)

Bly (Pb) 10 (I) 6,6 (I) 7,9 (I) 12,4 (I) 6,7 (I)

Kobber (Cu) 23,1 (I) 19,5 (I) 27,3 (I) 28,1 (I) 10,6 (I)

Krom (Cr) 4,81 (I) 4,78 (I) 5,22 (I) 7,39 (I) 4,38 (I)

Kadmium (Cd) <0.10 (I) <0.10 (I) <0.10 (I) 0,1 (I) <0.10 (I) Kvikksølv (Hg) <0.20* (II) <0.20* (II) <0.20* (II) <0.20* (II) <0.20* (II)

Nikkel (Ni) <5.0 (I) <5.0 (I) <5.0 (I) <5.0 (I) <5.0 (I)

Sink (Zn) 28,5 (I) 23,6 (I) 22 (I) 39,1 (I) 18,3 (I)

Organiske miljøgifter (µg/kg) B(a)p** 225 (II) 164 (II) 63 (II) 113 (II) 19 (II)

Sum PAH16 2500 (III) 1820 (II) 683 (II) 1140 (II) 205 (I)

Sum PCB7 3,23 (I) 5,74 (II) 2,63 (I) 2,56 (I) n.d. (I)

Tributyltinn (TBT) 24 (IV) 47 (IV) 30 (IV) 40 (IV) 6,1 (II)

* tilstandsklasse II eller bedre **Benso(a)pyren, anses for å være den mest kreftfremkallende av PAH- forbindelsene <=mindre enn deteksjonsgrensen n.d. = ikke påvist.

I tabell 3 viser analyseresultatene for metaller at innholdet tilsvarer god miljøtilstand (tilstandsklasse II) eller tilsvarende bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I). For de organiske miljøgiftene er det påvist innhold som tilsvarer god miljøtilstand eller tilsvarende bakgrunn, med unntak av påvist moderat miljøtilstand (tilstandsklasse III) for PAH16 i St.1 og påvist dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse IV) for TBT i St.1 til St.4.

4.3 Totalt organisk karbon, TOC

Tørrstoffinnhold er oppgitt i analysebeviset. Korngradering med hensyn på andel finstoff (<63 µm) er utført av laboratoriet.

Resultatet av korngraderingen viser at andelen finstoff i det øverste laget av bunnsedimentet i Kjøllefjord havn varierer fra 10 % til 30,6 %, jf. tabell 4. Det vil si siltig sand i St.1, St.3 og St.4 og sand i St.2 og St.5. Disse resultatene samsvarer med feltobservasjonene, tabell 1.

Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøgifter. Høyt innhold av organisk materiale kan tyde på dårlige forhold for nedbrytning. Organiske miljøgifter er hydrofobe og bindes lett til partikler, særlig organiske partikler. Ved høyt TOC-innhold kan det tyde på at de organiske miljøgiftene er godt bundet til sedimentene, og dermed mindre tilgjengelig for eksponering.

Innholdet av TOC er 2,4 % eller lavere i de undersøkte stasjonene i havna.

Tabell 4, Kjøllefjord havn, analyseresultater for tørrstoff, finstoff og TOC.

PARAMETER

STASJONER St.1

(0-10 cm)

St.2 (0-10 cm)

St.3 (0-10 cm)

St.4 (0-10 cm)

St.5 (0-10 cm)

Tørrstoff E (%) 69,2 74,1 62,3 66,1 70,7

Kornstørrelse <63 µm (% TS) 16,5 10 30,6 24,8 12

Kornstørrelse <2 µm (% TS) 0,9 0,4 1,4 1,1 0,8

TOC (% TS) 2,4 1,77 1,03 1,5 1,01

(10)

Miljøgeologisk undersøkelse 5 Beskrivelse av forurensningssituasjonen

5. Beskrivelse av forurensningssituasjonen

5.1 Kjøllefjord havn

Store deler av Kjøllefjord havn, skal mudres eller utfylles, se figur 2. Analyseresultatene viser at innhold av PAH16 i St.1 tilsvarer tilstandsklasse III, mens TBT i St.1 til St.4 er påvist i tilstandsklasse IV. Resten av analyseresultatene viser at sedimentene tilsvarer tilstandsklasse I eller tilstandsklasse II.

Det har tidligere vært fiskeindustrianlegg ved havna i Kjøllefjord. Det har også tidligere vært et skipsverft i indre del av havna.

Erfaring tilsier at tidligere aktiviteter i havnebassenget kan ha ført til forurensning av sjøbunnen.

Det ble ikke påvist slik forurensing i overflatesedimentene (0-10 cm). Dersom det tidligere har vært mudret i dette området, kan gammel forurensning ha blitt fjernet under disse arbeidene. Gammel forurensning kan også være tildekket av nyere sedimenter. Det anbefales av den grunn å samle inn dypere prøver for eventuelt å påvise og avgrense forurensning dypere ned i sedimentene i mudringsområdet.

TBT i bunnsmurning er ikke lenger tillatt. Likevel finnes det rester av stoffet i sjøsediment langs kysten, i havneområder og i områder som er og har vært i bruk til skipsverft/mekaniske verksteder.

6. Naturmangfold

Bunnfaunaen antas å være naturlig artsrik og mangfoldig for området i havna. Den generelle utviklingen i strandsonen og på grunt vann i disse områdene er trolig lite endret de siste årene.

I Naturbasen (ref. Direktoratet for naturforvaltning), i Sjøfuglbase og i Artsdatabasen er det registrert et større beiteområde for andefugler. Beiteområdet er skravert i figur 3.

Det er ikke registret kulturlandskap med viktige biologiske og/eller kulturhistoriske verdier eller særskilte friluftsområder.

Figur 3, Kjøllefjord er hekkeplass for andefugler, skravert område i kartet (Kilde; naturdatabasen).

N

(11)

Miljøgeologisk undersøkelse 7 Konklusjon

Planlagt mudreområde i havna utgjør omtrent halvparten av området innenfor eksisterende molo.

Det er ikke avklart når mudringen skal starte opp, men planen er snarest mulig oppstart. I den korte perioden hvor mudring vil pågå, vil støy og direkte forstyrrelser ikke være til hinder for beitende andefugler innenfor moloen ved Hurtigrutekaia og Galgeneset.

I Fiskeridirektoratets base over kystnære fiskeridata er det registrert gytefelt i Kjøllefjord, se skravert området i figur 4. Gytefeltet er ikke lokalisert i selve mudrings- og utfyllingsområdet.

Figur 4, Kjøllefjord er registrert som gyteplass, (skravert). Kilde Fiskeridirektoratet.

Ut fra størrelsen på arealet som berøres og omfang av prosjektet for øvrig antas det at de planlagte mudrings- og utfyllingsarbeidene ikke vil ha negativ innvirkning på naturmangfoldet i området.

Når forurenset sjøbunn blir fjernet vil det ha en positiv innvirkning. Det marine miljøet vil få en renere sjøbunn å vokse og beite på.

7. Konklusjon

Det er planlagt å mudre ned til kote minus 6 i havna i Kjøllefjord. Det er utført undersøkelser i mudringsområdet og i utfyllingsområdet nr. 1 (figur 2). Analyseresultatene viser at miljøtilstanden i overflatesediment er varierende fra bakgrunnsnivå til dårlig, jf. Klifs tilstandsklasser.

På grunn av relativt høyt finstoffinnhold i sedimentene (mellom 10 til 30,6 %), kan det antas at sedimentene akkumuleres innenfor moloen. Til tross for tidligere aktiviteter i havna er det ikke påvist så høye konsentrasjoner av tungmetaller eller andre organiske miljøgifter som man av erfaring kan forvente i slike områder. Det anbefales å ta dypere prøver av sedimentene i mudringsområdet, for eventuelt å påvise og avgrense forurensning dypere ned i sedimentene.

Dersom det tidligere har vært mudret i dette området, kan gammel forurensning ha blitt fjernet under disse arbeidene.

Miljøundersøkelser av sediment der analyseresultatene tilsvarer bakgrunnsnivå eller god tilstand betraktes vanligvis som rene, og ansvarlig myndighet krever derfor sjelden at det iverksettes særskilte tiltak.

Ut fra størrelsen på arealet som berøres og omfang av prosjektet for øvrig, antas det at tiltakene (mudring og utfylling) ikke vil ha negativ innvirkning på naturmangfoldet i området. Når forurenset sjøbunn blir fjernet, vil det marine miljøet få en renere sjøbunn å vokse og beite på.

Det understrekes at resultatet av de geotekniske undersøkelsene med vurderinger blir gitt i en egen rapport.

Før mudrings- og fyllingsarbeid kan igangsettes må det foreligge tillatelse fra forurensningsmyndigheten. I dette tilfellet er det Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen.

Mudrings- og oppfyllingsområde

N

(12)

Miljøgeologisk undersøkelse 8 Referanseliste

8. Referanseliste

[1] Klima- og forurensningsdirektoratet 2008: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann – Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, TA-2229/2007.

[2] Klima- og forurensningsdirektoratet 2011: Risikovurdering av forurenset sediment, TA- 2802/2011.

[3] Klima- og forurensningsdirektoratet 2012: Veileder for håndtering av sedimenter, TA- 2960-2012.

[4] NS-EN ISO 5667-19, Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder.

Naturbasen, www.naturbase.no

Artsdatabasen, www.artsdatabanken.no Fiskeridirektoratet, http://kart.fiskeridir.no Sjøfuglbase, www.seapop.no

(13)

Vedlegg A

Analysebevis

(14)

Rapport

Side 1 (8)

N1308010

22AEDAAFFIL

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen

N-0214 Oslo Norway

Web: www.alsglobal.no E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00

Fax: + 47 22 52 51 77

Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Multiconsult AS -Tromsø Prosjekt Ut. Kjøllefjord, Indre Kristine Hasle

Bestnr 711999 Avd Geo

Registrert 2013-07-23 Fiolveien 13

Utstedt 2013-08-02 N-9016 Tromsø

Norge

Analyse av sediment

Deres prøvenavn St. 1 (0-8 cm)

sediment

Labnummer N00260869

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

Tørrstoff (E) 69.2 6.92 % 1 1 JIBJ

Vanninnhold 30.8 3.08 % 1 1 JIBJ

Kornstørrelse >63 µm 83.5 8.3 % 1 1 JIBJ

Kornstørrelse <2 µm 0.9 0.09 % 1 1 JIBJ

Kornfordeling --- se vedl. 1 1 JIBJ

TOC 2.40 % TS 1 1 JIBJ

Naftalen 27 8.20 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Acenaften 28 8.48 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoren 34 10.1 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fenantren 271 81.3 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Antracen 68 20.5 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoranten 433 130 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Pyren 305 91.5 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(a)antracen^ 183 54.9 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Krysen^ 306 91.7 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(b)fluoranten^ 186 55.7 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(k)fluoranten^ 101 30.2 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(a)pyren^ 225 67.6 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Dibenso(ah)antracen^ 47 14.0 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(ghi)perylen 144 43.3 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Indeno(123cd)pyren^ 145 43.6 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PAH-16* 2500 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PAH carcinogene^* 1190 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 52 1.51 0.454 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 101 0.82 0.246 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 118 0.90 0.270 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PCB-7* 3.23 µg/kg TS 1 1 JIBJ

As (Arsen) 6.25 1.25 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Pb (Bly) 10.0 2.0 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Cu (Kopper) 23.1 4.62 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Cr (Krom) 4.81 0.96 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 JIBJ

(15)

Rapport

Side 2 (8)

N1308010

22AEDAAFFIL

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

sediment

Labnummer N00260869

Ni (Nikkel) <5.0 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Zn (Sink) 28.5 5.7 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Tørrstoff (G) 67.5 % 2 2 CHLP

Monobutyltinnkation 16 2.1 µg/kg TS 2 2 CHLP

Dibutyltinnkation 38 4.9 µg/kg TS 2 2 CHLP

Tributyltinnkation 24 3.1 µg/kg TS 2 2 CHLP

(16)

Rapport

Side 3 (8)

N1308010

22AEDAAFFIL

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

sediment

Labnummer N00260870

Tørrstoff (E) 74.1 7.41 % 1 1 JIBJ

TOC 1.77 % TS 1 1 JIBJ

Acenaften 18 5.34 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoren 15 4.58 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fenantren 144 43.1 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoranten 317 95.2 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(a)antracen^ 145 43.4 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(k)fluoranten^ 80 23.9 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(ghi)perylen 122 36.8 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Indeno(123cd)pyren^ 119 35.7 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 52 2.74 0.822 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 101 1.21 0.362 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 118 1.79 0.536 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Tørrstoff (G) 75.3 % 2 2 CHLP

Dibutyltinnkation 110 14 µg/kg TS 2 2 CHLP

(17)

Rapport

Side 4 (8)

N1308010

22AEDAAFFIL

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

sediment

Labnummer N00260871

Tørrstoff (E) 62.3 6.23 % 1 1 JIBJ

TOC 1.03 % TS 1 1 JIBJ

Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fenantren 52 15.7 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Pyren 78 23.3 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(a)antracen^ 59 17.7 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(b)fluoranten^ 64 19.1 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(a)pyren^ 63 18.8 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(ghi)perylen 47 14.1 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Indeno(123cd)pyren^ 47 14.1 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 52 0.93 0.280 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 118 0.88 0.264 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 138 0.82 0.244 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Tørrstoff (G) 60.8 % 2 2 CHLP

(18)

Rapport

Side 5 (8)

N1308010

22AEDAAFFIL

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

sediment

Labnummer N00260872

Tørrstoff (E) 66.1 6.61 % 1 1 JIBJ

TOC 1.50 % TS 1 1 JIBJ

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 52 1.42 0.428 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 118 1.14 0.342 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Cd (Kadmium) 0.10 0.02 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Tørrstoff (G) 68.2 % 2 2 CHLP

(19)

Rapport

Side 6 (8)

N1308010

22AEDAAFFIL

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

sediment

Labnummer N00260873

Tørrstoff (E) 70.7 7.07 % 1 1 JIBJ

TOC 1.01 % TS 1 1 JIBJ

Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Antracen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoranten 33 9.98 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Pyren 25 7.38 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Krysen^ 34 10.2 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(b)fluoranten^ 20 6.11 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(a)pyren^ 19 5.64 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 JIBJ

Tørrstoff (G) 68.2 % 2 2 CHLP

Monobutyltinnkation 6.3 0.82 µg/kg TS 2 2 CHLP

Dibutyltinnkation 8.0 1.0 µg/kg TS 2 2 CHLP

Tributyltinnkation 6.1 0.79 µg/kg TS 2 2 CHLP

(20)

Rapport

Side 7 (8)

N1308010

22AEDAAFFIL

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

* etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse.

Metodespesifikasjon

1 Analyse av sediment basispakke - del 1

Bestemmelse av Vanninnhold

Metode: ISO 760

Kvantifikasjonsgrense: 0,010 % Deteksjon og kvantifisering: Karl Fischer

Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm)

Metode: CZ_SOP_D06_07_N11

Kvantifikasjonsgrense: 0,10 %

Bestemmelse av TOC

Metode: DIN ISO 10694, CSN EN 13137

Kvantifikasjonsgrense: 0,010%TS

Deteksjon og kvantifisering: Coulometrisk bestemmelse

Analyse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16

Metode: EPA 8270/8131/8091, ISO 6468

Kvantifikasjonsgrenser: 10 µg/kg TS Deteksjon og kvantifisering: GC/MSD

Analyse av polyklorerte bifenyler, PCB-7

Metode: DIN 38407-del 2, EPA 8082.

Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD Kvantifikasjonsgrenser: 0,7 µg/kg TS

Analyse av metaller, M-1C

Metode: EPA 200.7, ISO 11885

Deteksjon og kvantifisering: ICP-AES

Kvantifikasjonsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS

2 Bestemmelse av Sedimentpakke-del 2. Tinnorganiske forbindelser.

Metode: DIN ISO 23161

Ekstraksjon: Metanol/heksan

Rensing: Alumina

Derivatisering: Na tetraetyl borat (NaBEt4) Deteksjon og kvantifisering: GC-AED

Kvantifikasjonsgrenser: 1 µg/kg TS