kommunehelsetjenesten Smittevernutfordringer i

(1)

Smittevernutfordringer i kommunehelsetjenesten

SMITTEVERNDAGEN 2014

FOR OPPLAND OG HEDMARK Scandic Hotell Hamar, 23.Oktober 2014

Olav Brunborg

Spesialist i samfunnsmedisin

(2)

Litt om Hedmark/Oppland

Geografi Befolkning

Helse

Helsetjeneste

Smittsomme sykdommer.

(3)

 Smittevernboka lister opp 130 ulike smittsomme sykdommer.

 Hver med sitt eget sett av egenskaper.

 Sykdomsbilde

 Smittemåte

 Inkubasjonstid etc.

 .... og med forskjellige muligheter til mottiltak.

 Forebygging

 Vaksinering

 Rådgiving

 Behandling

 Isolering ...o.a.

Smittsomme sykdommer

(4)



Hvor smitten er aktuell.

 Private hjem og arbeidsplasser

 Barnehager, skoler og institusjoner

 Sykehjem

 Fengsel

 Lovverk

 Lover

 Forskrifter

 Sentrale retningslinjer

Arenaer og regelverk

(5)

Kommuneoverlegen/smittevernlegens rolle

Hva er dette ?

(6)

Håndtering av smittevern i kommunen

• Fastlegene

• diagnostiserer og behandler enkeltpersoner med smittsomme sykdommer.

• sender MSIS-meldinger til meg og FHI, og er

• medhjelpere til meg med praktiske oppgaver (prøvetaking,etc.) i videre arbeid ved utbrudd, der deres pasienter er involvert (også generelt der det er behov for individuell pasienthåndtering).

• Kommuneoverlegen vurdere MSIS meldinger som er kommet inn i min egen kommune eller fra kollega i annen kommune.

Se oversikt over MSIS-meldinger i 2014.

• Gjøre/foreslå/organisere forebyggende tiltak

•

• Forhindre smittefrykt i befolkningen der dette er oppstått på grunn av feil faktagrunnlag.

• Lage smittevernplaner

• Være medisinskfaglig rådgiver for kommunen

• Lede smitteverngruppe og utbruddsarbeidet i beredskapssituasjoner innen smittevern. (pandemi, legionella).

(7)

 I tillegg til å sette i verk tiltak for å hindre at smitte kan spre seg i befolkningen, er det også viktig å ha fokus på og forhindre

smittefrykt i befolkningen, der dette er oppstått på grunn av feil faktagrunnlag.

 Eksempler:

 «SARS karantene i Snertingdal».

 Politi og drosjers frykt for tbc-smitte på korte transporter.

 Antrax (Miltbrann) Biologisk terror

Frykt for smitte

(8)

 Campylobacter

 Viral meningitt

 Tbc

 MRSA

 Hep B-C

 Yersinia

 HIV

 EPEC

 kikhoste

MSIS – meldinger mottatt 2014

(9)

 Planhierarkiet:



Sentrale planer

 Kommuneplan

 Helseberedskapsplan

 Smittevernplan

 Infeksjonkontrollprogram

 Tuberkulosekontrollprogram

 Pandemiplan

 Massevaksinasjonsplan

Planer

(10)

 Samarbeidsprodukt i GHMT.

 Tre deler:



Overordnet del

 Litt historikk og

 endringer i smittepanoramaet over tid og nye utfordringer.

 (organisering og ressurser. Vedtas politisk)



Praktisk bruk av planen



Prosedyrer i daglig drift

(Generell rutine henviser til Smittevernboka og veiledere)



Planer og prosedyrer ved beredskap

(Pandemi og Legionella)

SMITTEVERNPLAN FOR GJØVIK KOMMUNE

(11)

 Eksempel:

 «smittesporing fra Legionella-casus».

Legionella

(12)

Influensa

Skepsis til vaksine

(13)

 Eksempel:

 Erfaringer fra Pandemien 2009, se rapport til kontrollutvalget.

Pandemi

(14)

 Hvordan fungerer smittevernet i kommunene?

 I utgangspunktet skjer det på individnivå. En og en går til fastlege. Han undersøker, diagnostiserer, behandler og eventuelt henviser videre

 Innad i kommunen reguleres smittevernet etter rutiner og kontrollprogrammer samlet i smittevernplanen

 Der det oppstår der lokale planer ikke strekker til og det er behov for dypere tolkninger og faglige vurderinger er det

særdeles godt å ha muligheten til å søke støtte i smittevernboka og veiledere som nå er elektroniske og løpende oppdatert. FHI lar oss også ta kontakt pr telefon dersom nødvendig og får

snakke med fagansvarlige for de ulike smittesykdommene. Det fungere bra. Så takk til FHI !

Oppsummering.

(15)

 MRSA - LA MRSA

 TBC - MDR TB

 Influensa sesong – fugl - svin - Pandemi

 Hemorragisk feber - Ebola

Smitte under endring.

(16)

 Hva fryktes mest ? (publikum og helsepersonell.)

 Forslag til scenarier som kan være relevante ? (sannsynlige og alvorlige)

Innspill fra tilhørere

(17)

Takk for meg !

(18)

PANDEMI 2009

Ny influensa H1N1.

Orientering til kontrollutvalget 27.januar 2010.

Kommuneoverlege Olav Brunborg

(19)

Innhold

• Hvordan var vi forberedt ?

• Spesielle utfordringer.

– Nye forutsetninger.

• Om gjennomføringen generelt.

– Ulike faser.

– Aktører og roller.

• FHI/Hdir.

• Fylkesmann/fylkeslege

• Ordfører/rådmann/beredskapskoordinator.

• Rapporteringer.

• Kommuneoverlege/SMV-gruppe.

• Om massevaksineringen.

– Ledelse.

– Aktører og roller.

(20)

Status før pandemien.

 ”Fugleinfluensa” perioden

 Nasjonal pandemiplan

 Overordnet pandemiplan

 Massevaksinasjonsplan

 Veileder for pandemihåndtering.

(21)

Innledning til pandemi.

 April 2009 utbruddstart.

 Svineinfluensa Mexico.



Mange yngre døde



Tiltak, omfattende bruk av munnbind.

 Spredning til USA og Mellom-amerika.



Reiserestriksjoner



Hygienetiltak på flyplasser.

(22)

Forberedelser i Norge.

”Første papirbølge”



Iverksetting og oppdatering av pandemiplaner.

 Valg av scenarier. Usikkerhet om spredning og alvorlighet.

 Ny veileder.



Informasjon til helsepersonell.

 Anbefalinger fra FHI til kommuneleger.

 Møter hos fylkeslege/FM.



Informasjon til publikum.

 www.pandemi.no

 Basale hygieneråd.

 Reiseråd.



Etablering av rapporteringssystemer.

 Fylkeslege/fylkesmann.

 [email protected] ;[email protected]

 Faste møter i kommunal SMV-gruppe.

(23)

kommunal SMV-gruppe.



Hvem er med ?

 Faste medlemmer.

 Andre etter behov.

 Kommuneledelse.



Mandat.

 Smittevernlov/forskrift

 Kommunehelsetjenesteloven

 Smittevernplan



Arbeidsform

 ledes av kommuneoverlegen

 Faste møter hver onsdag kl.14:00.

(24)

Utvikling av pandemien.

 Første scenarie.



Høy alvorlighet.



Stor spredning.

 Faseinndeling av pandemier



Ved oppstart allerede fase 4



Kriteriene for fase 6 (full pandemi) oppfylt etter få uker (global spredning av nytt virus).



Allikevel ikke så høy alvorlighet som forventet ut ifra fasenivå



Noen ”rolige uker” i Norge før smitten kom hit.

(25)

Pandemien kommer nærmere.

”Andre papirbølge”

 Planforutsetninger 29.juli.

 Endrede planforutsetninger 3.september.

 Noe nedgradert scenarie.

 Mer kunnskap om risikogrupper.

 Rapporteringer.

 Publikumsinformasjon.

(26)

Antall syke pr uke

(27)

Antall syke ved sesonginfluensa

(28)

MASSEVAKSINASJONPLAN

FOR

PANDEMI 2009Ny Influensa H1N1 (“Svineinfluensa”)

Overordnet pandemiplan pkt. 7.6.1.



Ta utgangspunkt i massevaksinasjon som ved årlig

sesonginfluensavaksinering (i tråd med hovedprinsipp i beredskapsloven):

 Risikopasienter vaksineres hos sine fastleger som har oversikt over hvem som har økt risiko ved smitte. Fastlegene velger selv hvordan det organiseres.

 Kommunalt helsepersonell vaksinerer sine pasienter og sitt eget personell.

 Helsesøstertjenesten vaksinering av resten. Faste

vaksinasjonssteder ved helsestasjon og frivillighetssentralen suppleres med Gjøvik gård dersom kapasitetsbehov tilsier det. Eget personell og faste frivillige hjelpere suppleres med røde kors og annet tilleggspersonell tilpasset behov.

(29)

Nye planforutsetninger.

 Ny influensa med usikre karakteristika mht smittsomhet og alvorlighet.

 Tidspunkt for tilgjengelig vaksine ikke kjent før kort tid før utsending.

 Porsjonsvis utsending med stor usikkerhet om antall og når det kan forventes. Selv en ukes varsel har en viss usikkerhet. (kfr.

Sprøyter og spisser som var varslet til uke 42, men kom uke 44.)

 Forsendelse av tilleggsutstyr(sprøyter og spisser) forsinket, men kan kjøpes inn eller eventuelt tas fra eget lager der det finnes.

 Vaksine i glass med 10 doser som er holdbar i 24 timer etter åpning/blanding.

 Nye risikogrupper i forhold til sesonginfluensa.

 Endring av risikogrupper under veis inntil like før vaksinering.

 Anbefalinger om prioriteringsrekkefølge justert like før utsendelse av vaksiner, som følge av små porsjoner og ny kunnskap om hvem som er mest i risiko.

 Sekundæreffekter av uforutsigbarhet og media-oppslag om

alvorlighet: Etterspørsel etter vaksine gikk næmest ”over natt” i uke 43 fra liten interesse til massivt press og utålmodighet om å få vaksine umiddelbart.

(30)

Strategi tilpasset nye forutsetninger:

Antall første porsjon(2000) av vaksinedoser ikke tilstrekkelig til alle med økt risiko eller prioritert helsepersonell.

Risikogruppen rangert i 3 prioriteter:

 Gravide

 Alder 6mndr – 64 år med definerte sykdommer.

 Alder 65 år og oppover med definerte sykdommer.

 Ikke tilstrekkelig vaksine for denne prioritetsgruppe i første runde.

Videre prioriteringsrekkefølge når antall vaksinedoser er kjent:

 Rest av pasienter prioritert for første runde. Påfyll til fastlegene.

 Pårørende til barn under 6 måneder, som ikke kan vaksineres.

 Prioritert helsepersonell som det ikke var plass til i første runde.

 Enkelte samfunnskritiske funksjoner.

 Rest 3.prioritet risikogruppe, alder 65+ med økt risiko i hht definerte sykdommer.

Prioriteringsrekkefølge utenom risikogrupper.

De yngste først.

(31)

Rekkefølge for vaksinering.

 Risikogrupper

 Prioriterte grupper

B1 H1

B2 H2

B3 H3

(32)

Yngre mest utsatt.

Bekreftet syke, alder og kjønn.

(33)

PLAN FOR VAKSINERING

ETTER PORSJONSVIS MOTTATTE VAKSINEFORSENDELSER.

UKE Mottatt

vaksiner

Prioriterte personer

Vaksinatører Steder Merknader

43 2000

44 0 Risikogrupper

1.- 2.prioritet

Fastleger Legesentra Fellesannonse fastlegene

45 2000 Risikogrupper

1.- 2.prioritet

Fastleger Legesentra

46 1500 Helsesøstre

Fastleger

Gjøvik Gård Legesentra

47 1000 Helsesøstre Gjøvik Gård

51 1000 20 – 40 år. Bedriftshelsetj.

Mjøskirurgene

Egne lokaler

52 0

53 0

1 2000

2 NLVS Gjøvik Gård

NLVS Losje vårsol

(34)

Tilbud og vaksinerte

• Status pr. onsdag uke 51

•

• Sum mottatt vaksiner: 15500 ca 54 % av befolkningen

•

• Sum utleverte vaksiner: 11500 ca 40 % av befolkningen

•

• Anslag vaksinerte: 13300 ca 46 % av befolkningen

• Brukte doser 0,5ml 11500

• Anslag 0,25ml doser 500

• Tilbud på sykehuset 1300

•

• Anslag doser tilgjengelig for

• massevaksinering uke 2: 8000 ca 28 % av befolkningen

• Rest tidligere uker 4000

• Uke 51 forsendelse 1000

• Uke 1 forsendelse 3000

(35)

Aktører i massevaksineringen

Ledere Fastleger Helsesøstre

Sykepleiere i

omsorgstjenesten Bedriftshelsetjenester

Mjøskirurgene Frivillige

Andre

(36)

Oppsummering

 Faglig samspill med, og støtte fra FHI/Hdir har vært svært bra.

 Rapporteringer til og fra Fylkesmann og fylkeslege har fungert rasjonelt.

 Internt samspill og håndtering internt i kommunen har vært gledelig bra.

 Massevaksinering gjennomført med fornuftige

disponeringer under vanskelige rammebetingelser.

 Alle innbyggere har fått tilbud om vaksine. Ca 55%

vaksinert.

 Mange har vært syke, ikke verre enn ved vanlig sesonginfluensa. En person død.

 Relativt stor intern ressursbruk, særlig i helsesøstertjenesten.

 ”En god beredskapsøvelse.”

(37)

Refleksjoner etter pandemien.

 Beredskapsprinsippene svært nyttige.

 Gjør tilpassing til endrede forutsetninger lettere.

 Aktører kjenner sine egne og andres roller og ansvar.

 Publikumshåndtering viktig.

 Samstemte råd og fakta.

 følge sentrale faglige råd fra FHI

 Likhet mellom kommunene i regionen.

 Egen publikumstelefon

 Hjemmesideinfo oppdateres

 Fagautoritet tilgjengelig etter behov

 Samspill med media.

 Annonseringer

 Tilgjengelighet for oppslag.

 Invitere media til medspiller for informasjonshåndtering overfor publikum.

 Interessant effekt av sterk økning av sykelighet samtidig med vaksine kun til ”noen få”

 ”Hvem har skylda når virkeligheten ikke er som en har forventet?”

 Evaluering

 Varslet evaluering fra FHI

 Kartlegging av døde.

 Lokal oppsummering av suksesskriterier og forhold vi ønsker å gjøre annerledes ”neste gang”.