Basert på standardforedrag utarbeidet av Børge Holte, Fylkesmannen i Troms
Med lysbildebidrag fra NIVA og SFT
NYTT AVLØPSREGELVERK
RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING
Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006
Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark
DEL I: Regelverket
§
§ 12-4, 12-5, 12-8
§ 13-4, 13-5, 13-7
§ 14-9
DEL II: Gjennomføring av
resipientundersøkelser SFT-veileder TA1890-05 Resipientundersøkelser i fjorder og kystvann
DEL III: Forventet naturtilstand og naturlige avvik fra
SFTs klassifiseringsverktøy.
SFT-veileder 95:04
PO4 NO3 NO3
PO4
H2S
Plankton
Fylkesmannen i Telemark
PLIKTIGE UNDERSØKELSER
mindre
tettbebyggelser
< 10 000pe
< 2 000pe bolighus,
hytter
< 50pe
større
tettbebyggelser
> 10 000pe
Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14
§ 12-4 § 13-4 § 14-9
§ 12-5 § 13-5
§ 12-8 § 13-7
Fylkesmannen i Telemark
ULIKE OMRÅDEKRAV
§ 12-8b (< 50 pe): Utslipp til følsomt og normalområde a) 90 % fosfor- og 90 % BOF5-reduksjon hvis det er
brukerinteresser i resipienten
b) 90 % fosfor- og 70 % BOF5-reduksjon hvis det er fare for eutrofiering (ingen brukerinteresser)
c) 60 % fosfor- og 70 % BOF5-reduksjon hvis det verken er brukerinteresser eller fare for eutrofi
§ 13-7 Utslipp til følsomt område 90% reduksjon av fosformengde
Fylkesmannen i Telemark
OVERVÅKING
§ 14 - 9
? Overvåking kreves ikke dersom ”maksimal”
rensing er etablert, dvs. i:
- mindre følsomme områder med sekundærrensing - følsomme områder med N-rensing
- normalområder
? Overvåking hvert 4. år.
Rapporteres første gang innen utgangen av 2007.
? Krav om bruk av akkreditert fagkonsulent.
Hovedmål
? Revurdere følsomhetsstatus
? Vurdere innføring av N-fjerning i følsomt område
Fylkesmannen i Telemark
Lokaliteter med tilstandsklasse III eller dårligere (IV, V) for en eller flere av
parameterne innen de ulike virkningstypene
Tabellen er basert på det siste året med målinger innen den regionale
overvåkingen av vannforekomstene i Telemark
Fylkesmannen i Telemark
X X
Kammerfosselva
X Farsjø
X X
Heddøla
X Hjartsjå
X Skogsåi
X Bjorvatn
(Gautefall)X X
Bjorvatn
(Bustrak)X Toke
X X
X Neslandsvatn
X X
X X
Bøelva
tarm-
bakterier par-
tikler organiske-
stoffer nærings-
salter
lokalitet
X Oppdalsvatn
X Seljordsvatn
X Bygdaråi
X X
Flatdalsåi
X X
Skienselva
X X
Leirkup
X Tinnelva
X Sundkilen
X X
Dalaåi
tarm-
bakterier par-
tikler organiske-
stoffer nærings-
salter
lokalitet
X Saueråi
X X
Tokkeåi
X Oftevann
X Austbygdåi
X Semsbekken
X X
Limibekken
X X
X Falkumelva
X X
X Gorningen
X X
X Siljanelva
tarm-
bakterier par-
tikler organiske-
stoffer nærings-
salter
lokalitet
GJENNOMFØRING AV
RESIPIENTUNDERSØKELSER
Målsettinger og metoder er beskrevet i SFT-veileder TA 1890/2005.
Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann EUs avløpsdirektiv
Fylkesmannen i Telemark
GJENNOMFØRING AV
RESIPIENTUNDERSØKELSER
Målsettinger og metoder er beskrevet i SFT-veileder TA 1890/2005.
Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann EUs avløpsdirektiv
Veilederen skiller mellom 5 situasjoner der det er behov for resipientundersøkelser
1. Undersøkelse for å kunne vurdere om utslipp fra samme tettbebyggelse går til forskjellige resipienter 2. Undersøkelse av et utslipps beliggenhet i forhold til
elvemunning
3. Undersøkelse for å avgjøre om utslipp etter
primærrensing ikke har skadevirkning på miljøet i mindre følsomme områder
4. Undersøkelse for å avgjøre om rensing utover primærrensing ikke er til vinning for miljøet
5. Overvåking for å revidere oversikten over følsomme områder hvert fjerde år
Fylkesmannen i Telemark
? Overvåking
Undersøkelsene bør inkludere:
? Fjæresonen
? Dyresamfunn på hardbunn
? Dyresamfunn på bløtbunn
? Miljøgifter i bunnsedimenter
? Miljøgifter i organismer
? Oksygenregime
? Organisk karbon (TOC)
? Næringssalter, også vinterstid
? Modelleringer, f.eks. innlagringsdyp
UNDERSØKELSENS INNHOLD
Fylkesmannen i Telemark
Inkludert i målet om å vurdere endret følsomhetsstatus hører med:
? Beskrivelse / dokumentasjon på tilførselen av næringssalter, samt miljøtilstand.
? Identifisere miljøendringer.
MÅL FOR RESIPIENTUNDERSØKELSER
Fylkesmannen i Telemark
NATURLIGE AVVIK FRA TILSTANDSKLASSENE
Bakgrunnsmateriale i SFTs serie om ”Miljømål for vannforekomstene”fra 1995.
Se SFT-veileder 95:04; forventet naturtilstand
PO4 NO3
NO3
PO4
H2S
Plankton
Fylkesmannen i Telemark
Terskelfjorder: Naturlig O2-mangel med endret bunnfauna, særlig i brakkvannsområder der vertikal- sjiktningen er stor.
Ulike tidevannsnivå mellom landsdelene.
Grunne / dype innsjøer med ulik vertikal vannutskiftning pga. ulik sjiktning.
Innsjøer med marine avsetninger.
Fjorder og ferskvann med bréslam (partikler, siktedyp, etc.).
ÅRSAKER TIL AVVIK
Fylkesmannen i Telemark
NATURLIGE AVVIK – noen eksempler
SFT-veileder 95:04 Hurtigflytende elver
Humuspåvirkning
Varierende alkalitet
Fylkesmannen i Telemark
Sakteflytende elver
Lavlandet, under den marine grense. Erosjon.
Humus og plankton- produksjon
Flomperioder
NATURLIGE AVVIK – noen eksempler
Fylkesmannen i Telemark
Terskelfjorder
Tilførsel fra land og dypvann
Organisk stoff synker til bunnen og
nedbrytes. O2-svinn.
Sterk nedbryting av organisk stoff. O2- svinn.
Preges av O2-svinn og mye org. stoff
O2-mangel
NATURLIGE AVVIK – noen eksempler
Fylkesmannen i Telemark
Åpne fjorder og skjærgård
NATURLIGE AVVIK – noen eksempler
Fylkesmannen i Telemark
Avviksrammer er ellers utarbeidet for
? Dype innsjøer
? Grunne innsjøer
? Myrpåvirkede sjøer
? Indre skjærgård
? Ferskvannspåvirkede sjøområder NATURLIGE AVVIK – noen eksempler
Fylkesmannen i Telemark
? For tidlig å si hvordan eksisterende
overvåking vil påvirkes av vannramme- direktivet (regional samordning)
? Gradvis overgang. Basis i eksisterende overvåking
? Økt vekt på
? biologiske parametere
? eutrofi
? referansedata
? prioriterte stoffer (mange nye)
? praktisk klassifiseringssystem (egnethet for ulikt bruk)
VANNRAMMEDIREKTIVET
Fylkesmannen i Telemark
