BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER
STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
Arealressurser i Ringsaker
• Total areal 1 280 km2
• 192 000 daa jordbruksareal
• 164 000 daa fulldyrket
• 29 000 daa innmarksbeiter
• Ca. 1500 eiendommer over 5 daa. Gj.snitt 120 daa
• 615 000 daa prod. Skog
• 580 km2 fellesbeite
Skog Jordbr 56 %
uk 15 % Fjell
6 % Vann
12 %
Myr 9 %
Annet 2 %
Arealfordeling innen ulike vekster
50%
48%
2 % 0 % 0 %
1 %
Arealfordeling av vekster i 0412 RINGSAKER i
2015 Vekstgruppe
grovfôr Vekstgruppe korn
Vekstgruppe potet
Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe frukt
Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd
Arealfordeling av vekster i 0412 RINGSAKER i 2015
Vekstgruppe Andel Dekar
Vekstgruppe grovfôr 50 % 88 029 Vekstgruppe korn 48 % 84 687 Vekstgruppe potet 1,7 % 3 004 Vekstgruppe grønnsaker 0,3 % 545 Vekstgruppe frukt 0,1 % 135 Vekstgruppe bær 0,6 % 1 148
Sum 100 % 177 548
Arealfordeling av vekster i 0412 RINGSAKER i 2000
Vekstgruppe Andel Dekar
Vekstgruppe grovfôr 41 % 73 953 Vekstgruppe korn 56 % 101 191 Vekstgruppe potet 2,3 % 4 150 Vekstgruppe grønnsaker 0,5 % 822 Vekstgruppe frukt 0,1 % 187 Vekstgruppe bær 0,8 % 1 367
Sum 100 % 181 670
41%
56%
2 % 0 % 0 %
1 %
Arealfordeling av vekster i 0412 RINGSAKER i 2000
Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn
Vekstgruppe potet
Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe frukt
Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd
-100% -50% 0% 50% 100%
Ender, kalkuner og gjess Slaktekyllinger Verpehøner Slaktegris Purker Slakta lam Søyer Mjølkegeiter Ammekyr Mjølkekyr
Endring i antall foretak og dyr i 0412 RINGSAKER fra 2004 til 2014
Antall foretak Antall dyr Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd
Husdyrproduksjon i 0412 RINGSAKER i 2015
Antall foretak Antall dyr
Mjølkekyr 93 3275
Ammekyr 94 2836
Mjølkegeiter 0 0
Søyer 127 7784
Slakta lam 0 0
Purker 46 4584
Slaktegris 0 0
Verpehøner 32 134716
Slaktekyllinger 0 0
Slakta ender, kalkuner og gjess 0 0
Konklusjon
• Det grovforbaserte husdyrholdet står sterkt i Ringsaker.
• Arealressursene er grunnlaget for all matproduksjon og den viktigste kapitalen vi har
• Det er ikke alltid denne kapitalen forvaltes som den burde
• Optimal utnyttelse av grasarealene er avgjørende for å styrke både det grovforbaserte husdyrholdet og den totale planteproduksjonen i
kommunen.
• Trenden er klar kornarealene reduseres, husdyrproduksjonen øker og intensiveres.
– Mye av grasarealene i kommunen kunne vært langt bedre utnyttet(tankekors).
– For å styrke legitimiteten til norsk husdyrhold så er det avgjørende at grasressursene utnyttes på en langt bedre måte.
– Det er en betenkelig at det som er økonomisk lønnsomt i mange tilfeller innebærer en intensivering av husdyrproduksjonenproduksjon som utnytter mindre av norske fôrressurser.
– Tilskuddstilpasning/kraftforpriser. Kommunen får ikke gjort stort med dette, men noe kan vi gjøre
Tre pågående prosjekter
• Beitebruksplan for Ringsakerfjellet
• Bygdenære beiter som ressurs for økt produksjon
• «Biffkjøtt fra Mjøsområdet»
Alle prosjektene har mål om økt produksjon, økt verdiskaping, bedre
utnyttelse av lokale ressurser. Stimulere til økt produktivitet på grasarealene.
Redusere kraftforforbruket/opprettholde korn og grøntarealer. ++++++
Planteproduksjon og god agronomi er det grunnleggende innen all matproduksjon, får man ikke til det bør man kanskje droppe resten!
Ser en klar tendens til at husdyrholdet blir mer og mer løsrevet det lokale ressursgrunnlaget. Det er som å pisse i buksa!
Beitebruksplan for Ringsakerfjellet
• Nøkkeltall for fjellet:
– Om lag 580 km2 utmarksbeiter i fjellet fordelt på 5 almenninger og Phil AS
– 468 km2 vegetasjonskartlagt i perioden 2002 – 07.
– Varierende vegetasjonstyper, men hovedsakelig blåbærgranskog, middels beitekvalitet.
– Utarbeidet et anslag på beitekapasitet for småfe og storfe for alt areal i fjellet.
– Total beitekapasiteten er anslått til et sted mellom 25 100 og 27 500 saueenheter.
– Det ble i 2015 sluppet 16 683 (95)sau og 1 624 (40)storfe. Dette utgjør om lag 23 196 saueenheter
– Høstes veldig anslagsvis forressurser for om lag 6 mill. årlig i fjellet + utmarksbeitetilskudd.
• God utnyttelse av beiteressursene i fjellet er avgjørende for store deler av det grovforbaserte husdyrholdet i Ringsaker
• http://webhotel3.gisline.no/WebInnsyn_Hed marken/Klient/Vis/intranett0412-
Hedmarkenkart
Bakgrunn/behov for beitebruksplan
• Beiteressursen er ikke ubegrenset
• Beitebruken har endret seg, mer storfe i fjellet, gått fra NRF til tynge kjøttferaser, større besetninger og endret beitemønster
• Interessekonflikter/fellesinteresser i fjellet.
– Beiteinteresser
• Et ønske om en mest mulig optimal utnyttelse av beiteressursene.
• Beiteressursene kan utnyttes bedre
• Varierende tilvekst/vekter
– Skogbruk, 300 000 daa produktiv skog i beiteområdet
• Beite skal skje uten vesentlig ulempe for skogbruket
• «Storfe og sau på skogsbeite i Ringsaker – effekter på granforyngelse og elgbeite, bioforsk rapport vol.7 nr. 144, 2012».
Konklusjon: «Dyretettheten tilsier at det samlede beitetrykket ligger noe høyere enn den beitemessige bæreevnen, først og fremst pga. antall storfe.
Skadeandelen øker med tetthet av storfe på flata(men ikke av sau). Dagens tetthet av storfe vanskeliggjør derfor foryngelsen av skogen».
Forts.
– Turisme/friluftsliv
• 6000 hytter
• Omfattende friluftsliv
• Åpent kulturlandskap – Hjortevilt/Rovvilt
• Taksering av elgbeite – Ringsaker kommune 2015, NIBIO rapport vol.: 1, NR.:25, 2015. «Beiteproduksjonen er svært lav. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i hele det taksert området, og for sommerbeite innenfor
fellesbeite for husdyr. I lys av at beitetrykket trolig er over plantenes
tålegrense, anbefaler vi at tetthet av både elg og husdyr vurderes nøye».
• Reduserte slaktevekter på elg i fjellet.
• Rovvilt
• Eksisterende beitebruksregler for Ringsaker er ikke tilstrekkelig for å styre beitebruken på et godt vis. Det er behov for en helhetlig plan som tar innover seg både beitekapasiteten, endringer i beitebruken og andre interesser i fjellet. Det vil i årene som kommer bli viktigere å få mer ut av hver enkelt enhet enn å bli størst mulig, også i fjellet.
Mål og delmål
• Hovedmål
– «Beitebruksplanen skal legge til rette for optimal utnyttelse av beiteressursene i fjellet samtidig som andre interesser i området ivaretas»
• Delmål
– Planen skal beskrive omfanget og verdien av beitebruken i dag – Planen skal være et styringsverktøy for god beitebruk
– Planen skal definere hvordan beitebruken skal reguleres på kort og lang sikt
– Planen skal ta hensyn til skogbruk, hjortevilt, kulturlandskap og friluftsinteresser i området
– Planen skal komme med konkrete tiltak for å ivareta nevnte mål. Tiltakene skal fremkomme i egen tiltaksplan med klar ansvarsfordeling, frist for gjennomføring og hvordan tiltakene skal finansieres.
Viktige momenter som avklares
• Antall dyr må bedre tilpasses beitekapasiteten og andre interesser i fjellet
• Bedre styring av slipptidspunkt og sanketidspunkt
• Slippe riktige dyr/rase/riktig område
• Skjerme viktige interesser som f.eks plantefelt
• Prioritere enkelte områder for beite
• Rydde setervanger for å bedre beitekapasiteten
• Saltplasser, sankekveer, kvileområder
Organisering av arbeidet med beitebruksplanen
• Samarbeidsutvalget for Ringsakerallmenningene og Phil AS, saubeitelaget og kvigbeitelaget er eiere av planen
• Styringsgruppe:
– 1 rep fra samarbeidsutvalget for almenningene og Phil AS – 1 rep fra kvigbeitelaget
– 1 rep fra saubeitelaget
– 2 representanter fra landbrukskontoret
• Rune Granås, Landbruksrådgivningen innlandet er prosjektleder.
• Kvigbeitelaget og beitelaget danner arbeidsgrupper/referansegrupper
• Beitebruksplanen vedtas i beitelagene og samarbeidsutvalget
• Politisk orienteringssak
• Del finansiert av Fylkesmannens i Hedmark, UT-midler
• Planen skal være ferdig til 1.mars 2017
God forankring og felles forståelse hos alle parter for hva en beitebruksplan er og hvorfor det skal utarbeides en er avgjørende for et godt resultat
Følges opp med fagdager/ fellesmøter for innspill og diskusjon
Bygdenære beiter som ressurs for økt produksjon
• Bakgrunn for prosjektet:
– Økt grovforbasert husdyrhold – Press på beiteressursene i fjellet
– Mistanke om et uforløst potensiale i disse beitene
• Valgte ut Furnes og Veldre, området mellom E6 og sperregjerdet, grasområder
• Se på muligheten for å avlaste utmarksbeitene i fjellet, samt grunnlag for økt husdyrproduksjon på lokale ressurser
• Hovedmål: Øke tilgang til beitearealer for storfe nede i bygda, som et ledd i å nå målet om 20 % økning i kjøttproduksjonen innen 2020, samt øke produksjonen på eksisterende beitearealer
– Resultatmål:
• Oversiktskart hvor innmarksbeiter klassifiseres etter god, middels og dårlig tilstand
• Oversiktskart over områder der det vil kunne være mulighet ut i fra ressursgrunnlaget å etablere nye, større sammenhengende beiter
• Gjennomføre en markdag, med fokus på etablering og god skjøtsel av innmarksbeiter for økt produksjon.
• Utarbeide kort rapport med resultater og anbefalinger for videre arbeid, samt vurdering av behov for å utarbeide beiteskjøtselplaner for eiendommer/områder.
• Organisering
– Prosjekteiere er landbrukskontoret sammen med beitelagene i Ringsaker – Prosjektansvarlig er landbrukskontoret
– Styringsgruppe bestående av rep. fra beitelagene og landbrukskontoret – Student fra NMBU hyret inn i 2 mnd som prosjektmedarbeider.
– Delfinansiert av Fylkesmannen i Hedmark, UT-midler
• Utfordringer
– Gjerdekostnader, penger og arbeid
– Kunnskap om god skjøtsel av beiter gjennom hele vekstsesongen – Mangel på egnet areal på egen eiendom
– Krevende å etablere beiter på leid areal, krever gode avtaler eller langsiktig og godt vennskap.
– «Enkelt» å sende dyr til fjells en periode
– Færre foretak med husdyr og større besetninger
– Betydelige innmarksbeitearealer har dårlig arrondering og ligger til eiendommer som ikke lenger har beitedyr
– Arealer gror igjen og slettes ikke alle arealer blir like godt utnyttet – Bedre utnyttelse ved sambeite
• Neste skritt
– Ferdigstille rapporten og presentere/diskutere resultatene, og veien videre med styringsgruppa/beitebrukere
«Biffkjøtt fra Mjøsregionen»
Presentasjon Oktober 2016
«Biff fra Mjøsområdet» - samarbeidsprosjektet
• Samarbeidsprosjekt mellom Nortura, Strand Unikorn, Ringsaker Kommune og Innovasjon Norge
• Et felles initiativ for å utvikle en ny merkevare med lokal forankring knyttet til produksjon av storfekjøtt
• Kombinasjonen av lokalt forankrede industriaktører og
offentlige bidragsytere har gjort det mulig å realisere oppstarten av prosjektet
• En viktig faktor for å lykkes med prosjektet er å få til et
godt samspill mellom aktørene i verdikjeden ift. å utvikle et godt konsept som treffer ift. markedet og som er praktisk gjennomførbart
«Biffkjøtt fra Mjøs- regionen»
• Forbrukerne er i økende grad opptatt av helse, klima/miljø og «helnorsk»/lokal produsert
• Markedet for lokalmat og merkevarer med lokal forankring er i sterk vekst
• Et unødvendig høyt kraftforforbruk basert på import (underkant av 40% av kraftfór-innholdet er importert)
• Soya som kraftfóringrediens er omdiskutert ift.
klima og miljø
• Gras/grovfór har flere gode helse-effekter (mer omega3 vs omega6, etc)
• Importandelen av storfekjøtt øker pga nasjonal underdekning
• Storfekjøtt er av ulike grunner under press samtidig som økt norsk produksjon har et stort potensial
• Et behov for å øke verdiskapningen i produsentleddet
• «Hedmarken» er den regionen i landet som har størst produksjon av storfekjøtt
• Regionen har betydelige gras- og beiteressurser som kan utnyttes bedre
• Et behov for å styrke «Hedmarken» som matregion – har få/ingen lokale og sterke merkevarer a la Lofotlam, Stangekylling, etc
Forbrukerne… Storfekjøttproduksjon i Norge…
Fór som benyttes i dagens produksjon.. Innlandsregionen….
Bakgrunn og overordnede «triggere» for ideen
Prosjektet har tatt utgangspunkt i en felles idé om å utvikle en ny merkevare og et nytt konsept for storfekjøttproduksjon som bla. ble trigget av:
«Biff fra Mjøsområdet» - ideen og konseptet
Et konsept for storfekjøttproduksjon basert på;
Høy andel grovfór og utnyttelse av lokale grasressurser
Kraftfór-blanding basert på norske råvarer
Merkevare/profilering knyttet til Mjøsområdet:
«Dyr som nyter utelivet ved Mjøsa»
…produksjon med lokal forankring og av lokale produsenter….
«Biff fra Mjøsområdet» - ambisjoner med ideen
Økt norsk storfekjøttproduksjon på norske råvarer («redusere importbehov»)
Tilføre en merverdi til norsk storfekjøttproduksjon
En mer klima- og miljøvennlig kjøttproduksjon
Styrke Innlandet sitt omdømme og posisjon som en viktig region innen norsk matproduksjon
Økt utnyttelse av gode norske råvarer
Kroner
«Biffkjøtt fra Mjøsregionen» - forprosjektet
Hovedmål med forprosjekt:
• Utvikle en fór-løsning med kombinasjon av grovfór og kraftfór basert på norske råvarer
• Avklare løsning for produsenter mht. driftsform, krav/kriterier ift. fremfóring og produksjon, økonomiske konsekvenser, mm
• Skissere «forretningsplan» og avklare samarbeidsform mellom aktørene i verdikjeden
Gjennomføring av forprosjektet:
• Oppstart i august og planlagt ferdigstillelse i desember 2016
• Involvere fagressurser fra Strand Unikorn ift. å utvikle kraftfór-løsning
• Involvere produsenter for å avklare løsning for fremfóring, produksjon, driftsform, mm
«Biff fra Mjøsområdet» - status i prosjektet
• For Nortura, Strand Unikorn og lokale interessenter er dette en viktig satsning som treffer trendene
– «Nybrottsarbeid» både ift. produkt, verdikjede og samarbeid
• Hovedfokus fremover er bla. å;
– Utvikle en kraftfórløsning på norske råvarer
– Involvere produsentene i å utvikle et konsept tilpasset lokal driftsform
– Sikre framdrift for å kunne lansere produktene i markedet
• En viktig suksessfaktor er å få til et godt samspill mellom de ulike aktørene i verdikjeden, samt skape et lokalt
engasjement for å realisere ideen
