Nettverket for

(1)

Nettverket for Framtidens byer

NETTVERKSSAMLING OM HAVNIVÅSTIGNING I

TRONDHEIM 12.-13. JANUAR 2010

Etablering av flomsoner langs sjøen, vurderingstema i kommuneplanen

i Bærum

Ved Pedro Ardila

Utviklingsenheten i Bærum kommune

(2)

1- ROS og klimautfordringer, Arthur Wøhni

2-

”FELLES RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR ASKER OG

BÆRUM KOMMUNER”,

Marianne Wegner Lund-Høie

3- Presentasjon av prosjektet, Pedro Ardila 4- Spørsmålsrunde og eventuelt

Prosjekt: GIS for ROS og klimautfordringer i Bærum kommune

Oppstartsmøte 8.2.08

”Fra undring til handling”

(3)

Prosjekt: GIS for ROS og

klimautfordringer i Bærum kommune

(4)

Bakgrunn

• Klimaendringer er et faktum.

• ”FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av

klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte.” (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet)

• Til og med USA har begynt å endret synspunktet om dette.

Fysiske virkninger(flom, skred, ras, kollaps av konstruksjoner osv.. )

(5)

Prosjektets målsetting

Mål:

• Bidra aktivt til forebygging og bedre ivaretakelse av alle forhold som har noe å gjøre med klimaendringer, risiko og sårbarhet i Bærum kommune.

• Etablere en kunnskapsdatabase (GIS-basert) for håndtering av klimaendringer og ivaretakelse av risiko og sårbarhet i

kommunen. Eksisterende miljødatabase hvor noen temaer er etablert, utvides med alle de temaene som lar seg håndtere grafisk og strategisk. Temaene omhandler konsekvenser for klimaendringer og de 28 hendelsene om risiko og sårbarhet som rådmannen identifiserte i 2007.

• Produsere resultater i form av kart med lenker til oppsummerte rapporter.

• Strukturere en strategi for informasjon og opplæring.

(6)

S a n n s y n l i g e

Sammenbrudd i elektrisitetsforsyningen Ulovlig plassering/ deponering/

spredning av spesialavfall

Svikt og forurensning av drikkevannsforsyningen

Radioaktivt nedfall/ radioaktiv

forurensning som følge av lokale utslipp

Svikt eller brudd i avløpssystemet Eksplosjoner

Større/ farlig skogbrann Terrorhandlinger – Terrormål

Branner med større konsekvenser (bygninger, industri osv.)

Sabotasje/ skadeverk

Sammenrasing av bygninger/

konstruksjoner

Vold eller trussel om vold, rans- og gisselsituasjoner

Større ulykke i sammenheng med bygg- og anleggsvirksomhet

Invasjon av smitteførende dyr

Større trafikkulykker ( land/ sjø/ luft ) bla., -chartertrafikk

Epidemier av smittsomme sykdommer

Snøras, jordras, leirras eller steinskred Næringsmidler, mat og drikkevarer som inneholder gift og/eller smittestoffer

Flom og springflo Brudd på telekommunikasjon

Storm og orkan, ekstremvær Uhell/ skader på kommunens dataanlegg

Dødsfall under opprivende

omstendigheter og/eller større ulykker

Brudd på transportnettet

Oljeutslipp på land og i sjø Bortfall av tjenester i samfunnsviktige funksjoner (ved streik, sykdom osv.)

Gassutslipp på land og i sjø (NB utvikling med lokal gassfyring)

Samfunnssikkerhet og beredskap i sammenheng med arealplanlegging

Kjemikalieutslipp på land og sjø

h

e

n

d

e

l

s

e

r

(7)

Andre temaer/farer for helsen

• Radon

• Støy

• Støv

• Smittekilder

• Forfalne anlegg

• Lokaliteter som er forurensede fra før (sjø og land)

• Lysforurensing

• Osv., osv.

(8)

Prosjektansvar/Bestiller/

Styringsgruppe

• Bestiller: Samfunnsdirektør Eva Solvi og Plansjef Arthur Wøhni

• Styringsgruppe: Samfunnsutvikling, Plan- og

miljøavdelingen og Tekniske tjenester v/ Eva Solvi, Arthur Wøhni og Johan Filseth, med bidrag fra Pedro Ardila som prosjektleder

• Instruks/myndighet:

Godkjenner prosjektorganisasjonens omfang og oppbygging.

Godkjenner prosjektorganisasjonens totale arbeid.

Tar de overordnete avgjørelsene.

Er ansvarlig for innstillingens faglige innhold.

Godkjenner og fremlegger sakene for ledelsen/rådmannen.

(9)

Prosjektorganisering og arbeidsgruppe

Prosjektstøtte og arbeidsgruppe: Bistand fra andre deler av organisasjonen og noen eksterne aktører på følgende måte:

• Eksterne deltakere:

Brannvesenet ved Anne Hjort og Politiet ved Per Arne Torkildsen

• Interne deltakere

1- Hedi Anne Pettersen og Rune Skatt Miljørettet helsevern og andre relaterte tema 2- Leiv Henry Moe Samferdsel på land og vann og andre relaterte

tema

3- Guro Holte Forurensning og renovasjon og andre relaterte

tema

4- Siri Oppheim, eller representert av Tore Moss IKT og andre relaterte tema

5- Odd A. Smedstad representert av Syv Kjeldsen Flom, skred og andre relaterte tema

6- Roar Askeland Plan og regulering og andre relaterte tema 7- Øyvind Ryen og Anne-Mai Eriksen Geodata, fremstilling og organisering av kart

og andre relaterte tema

8- Pedro Ardila (prosjektleder) Plan- og miljøavdelingen, koordinering av arbeidet

• Kvalitetssikring/Faglig støtte Hans Anton Støen PMA faggruppe miljø

Prosjektleder avklarer med styringsgruppen og tjenestestedsledere hvem som til enhver tid skal bidra til prosjektet. Styringsgruppen forholder seg direkte til prosjektleder som nærmeste overordnet i prosjektet.

(10)

Arbeidsgruppens mandat

Forventede resultater:

• Innhente all informasjon som foreligger for de ulike fagtemaene og andre relaterte tema, som den enkelte representant har ansvar for. (Teknisk GIS kompatibilitet mellom systemer er en stor utfordring)

• Dersom informasjonen er ufullstendig, gjøre det som er nødvendig for å

fremskaffe den. Fylkesmannen har en liste over hvor mer informasjon finnes.

• Lage gode kartmanus slik at karttegningene blir så komplette som mulig og lage oppslagsinformasjon av de temaene som ikke lar seg illustrere i form av kart.

• Drøfte behov for en gradering av temaene/informasjonen i arbeidsgruppen.

• Bidra til strukturering av en strategi for informasjon og opplæring.

• Produsere resultater i form av kart med lenker til oppsummerte rapporter som blir gjenstand for en strategi for informasjon og opplæring.

• Holde kartene oppdatert med ny informasjon. Målet er minst hver 6. måned.

(11)

Den nærmeste veien videre

• En nærmere beskrivelse av prosjektsaktiviteter vil snart bli utsendt for drøftelser i arbeidsgruppen. Milepæler og

møtetidspunkter avklares.

• Innsamling av relevante problemstillinger og dokumentasjon relatert til tjenestestedsansvaret fra nå av.

• Begynne å tenke på problemstilling omkring gradering av informasjon.

• Knytting av kontaktnettverk relatert til tjenestestedsansvaret og relaterte tema fra nå av.

• Forsterke samarbeidet med våre nabokommuner og

fylkesmannen.

(12)

Kunnskapsbanken

Foreløpige resultater – Flomfare

• Temakart flomfare i GIS-systemet, men også i Kommuneplanen

– 10-års flom – 200-års flom – Kjellerfri sone

– Flomsone langs sjøen knyttet til stormflo er nå hevet til nivå 2,5. Den nye sjøkote 2,5 vil tilsvare kote 2.71 (NN54) og høyde 3,52 i forhold til

sjøkartnull.

(13)

Foreløpige resultater - Flomfare

(14)

• Temakart skredfare

– Soner med potensiell fare for leirskred med fargekoder etter faregrad og navn. Tegnet (G) betyr at grunnundersøkelser foreligger. Med tre grader av fare for skred.

– Soner med fare for steinsprang med sine utløsningsområder (brattere enn 30 grader) og nedre grense for steinsprang.

– Nedre grense for steinsprang

Kunnskapsbanken

Foreløpige resultater - skredfare

(15)

Foreløpige resultater - Skredfare

(16)

• Dambrudd

• Viktige punkter for brannvesenet

• Ekplosjonssimulering med farlig stoffer

• Viktige punkter i det

kommunale datanettverket

• Radon

• Forurensing på land og i sjø

• Nedgravde oljetanker

• Nettverk med høyspentlinjer

• Vannledninger

• Avløpsledninger

Kunnskapsbanken

Foreløpige resultater – Andre tema

• Anlegg for sosial

infrastruktur (barnehager, skoler, helseanlegg, sosiale anlegg og idrettsanlegg)

• Trygghet/sikkerhet

• Kulturminner

• Kulturmiljøer

• Trafikkintensitet

• Viktig punkter for

trafikksikkerhet

(17)

Energi- og klimaplan for Bærum kommune

vedtatt oktober 2009

(18)

Bærums klimagassutslipp

• Bærumsamfunnets klimagassutslipp i 2006 var 323 832 tonn CO2-ekv.

• Utslipp fra mobile kilder gikk ned i 1998 pga. nedleggelse av Fornebu flyplass, men er nå på vei opp pga. økt

veitransport.

• Utslipp fra stasjonære virksomheter er redusert fra 1991 til 2006; skyldes delvis avfallsforbrenning med

energigjenvinning.

• Uten tiltak forventes 3 % utslippsøkning per år - på grunn

av økning i folketall og økt veitransport.

(19)

Energi- og klimaplan

• Vedtatt juni 2007 av kommunestyret å utarbeide klimahandlingsplan som del av miljøhandlingsplan

• Utkast til klimahandlingsplan utarbeidet av administrasjonen vinter/sommer 2008

• Energiforbruk og klimagassutslipp henger sammen – omdøpt til energi- og klimaplan

• Plan diskutert med klimapanel høst 2008; klimapanel ”overtok” planen

• Planutkast sendt til politisk behandling januar 2009

• Plan behandlet i sektorutvalg levekår, formannskap og kommunestyre – oversendt fra formannskap til rådmann november 2009

(20)

Målsetting

• Overordnet målsetting om 20 prosent reduksjon av

energibruk og klimagassutslipp i Bærum innen 2020 er beholdt

• Klargjør at

– Samme krav stilles til kommunens virksomhet som til resten av samfunnet

– Tiltak skal gjennomføres uansett statlige støtteordninger

(21)

Tiltakstabell

• Tiltakstabell fra utkast til energi- og klimaplan er gjennomgått og justert av

– Sektorutvalg levekår (2 møter) – Formannskap

– Kommunestyre

• Justerte punkter er merket med rødt.

• I tillegg er en del punkter strøket

– begrensninger mht. bruk av privatbil – ingen klimakvotekjøp

– ingen flomsikring Isielva og Sandvikselva – info. og kommunikasjon

(22)

Tiltak kommunal transport

1. Etablere ordning for bruk av elbiler til tjenestekjøring

2. Utskiftning av gamle biler til biler med lav-CO2 eller elbiler 3. Stille miljøkrav til innleiebiler

4. Rådmannen skal vurdere behov for reglement for tjenestekjøring for å redusere bruken av privatbil

5. Tilby økokjøringskurs bare til ansatte som kjører mye i tjenesten 6. Videreføre bonusordning for tjenestesykling

7. Stimulere ansatte til å gå/sykle/kjøre kollektivt til jobben

8. Administrative bestemmelser om at seminarer arrangeres nær god kollektiv transport

9. Etablere ordning for å redusere reisevirksomhet

(23)

Tiltak generell transport

10. Nye gratis elbil-parkeringsplasser 11. Utbedring av innfartsparkering 12. Utarbeide sykkelstrategi

13. Utarbeide plan for sykkelparkering

14. Utarbeide plan for sikring av gang- og sykkelveier til skoler 15. Utarbeide retningslinjer for arealplanlegging mht. redusert

bilbehov/tilgjengelig offentlig kommunikasjon

16. Retningslinjer for utbygging mht. kommunikasjon og parkeringsplasser

17. Utarbeide parkeringsnormer for sykkel i Bærum 18. Tilstrebe god bussfremkommelighet

(24)

Tiltak stasjonær virksomhet

 Kommuneplan

19. Planlegg helhetlig mht. fornybare energikilder

20. Miljøoppfølgingsprogram for større utbyggingsområder

 Reguleringsplan og b yggesak og tilsyn

21. Alle reguleringssaker skal inneholde energiredegjørelse 22. Informere befolkning om miljøgunstige energikilder

23. Vannbåren oppvarming i ny bebyggelse, helst knyttet til fjernvarme/nye fornybare energikilder

24. Planlegge og prosjektere bebyggelse mht. minimering av energibruk over levetid

(25)

Tiltak stasjonær virksomhet

 Nye kommunale byggeprosjekter

25. Krav om lavenergistandard på alle nye bygg 26. Samlokalisere tjenester

27. Vektlegge miljø ved valg av energikilder og materialvalg 28. Fortsette arbeidet med kommunale forbildeprosjekter 29. Klimagassregnskap for nye kommunale bygg

30. Miljøsertifisering av nye kommunale bygg

31. Miljøkrav til bygningsmasse/arealer som leies inn

(26)

Tiltak stasjonær virksomhet

 Eksisterende kommunal bygningsmasse

32. Energireduksjon i eksisterende bygg og konvertering til ikke- fossile brensler

33. Utvide dagens energioppfølging til å omfatte barnehager og omsorgsboliger

34. Vurdere utbygging av varmeanlegg

35. Plan for miljøsertifisering av kommunale virksomheter 36. Aktiv deltakelse i Grønn byggallianse

 Vei-, vann og avløp

37. Prøveprosjekt for ny belysningsteknologi (LED) for veier og uteområder

38. Stille krav til redusert transport i prosjekter innen vei, vann og avløp

39. Gjenoppta prosjekt om helhetlig massehåndtering

(27)

Tiltak klimavennlig innkjøp

41. Fremme forslag til revidert anskaffelsesstrategi 42. Deltakelse på kompetansehevende kurs

43. Inkludere vedtatte miljøkrav i anskaffelsesprosessen 44. Utarbeide miljøkriterier for nye produkter

45. I anbudskonkurranser skal energibruk og klimagassutslipp vektlegges, anbudsstillere skal synliggjøre merkostnader som klimavennlig teknologi medfører

46. Stille krav om at tømmer fra regnskog ikke skal brukes 47. IKT-strategi for redusert energibruk og klimagassutslipp

(28)

Tiltak samspill med næringsliv

56. Møter med utvalgte næringsorganisasjoner

57. Samarbeidsprogram med minst 3 bedrifter per år mht. energi- og klimagunstig innkjøp, tjenestereiser og bygg

58. Pilotprosjekt i 3 skoler mht. integrering av klimakunnskap i samfunnsfag, deretter tilsvarende prosjekt i 3 skoler per år 59. Delta i Framtiden byer

60. Delta i klimasamarbeidet i Vestregionen

61. Utarbeide informasjonsplan for energi- og klimautfordringer

(29)

Tiltak Klimatilpassning

Klimatilpassning

Selv om dagens klimagassutslipp reduseres, forventes

klimaendringer i form av økt temperatur, nedbør, havstigning, skredfare, vind etc. som kan påvirke helse, bygninger, vann og avløp, vei, bane og ledningsnett, samt friluftsliv i Bærum.

Mål for klimatilpassning:

Kommunen skal i plan- og byggesaker forebygge skader som følge av klimaendringer.

Kommunale tjenester i form av vann, avløp, veier etc. skal ta høyde for klimaendringer.

Kommunens beredskap skal tilpasses forventede klimaendringer.

(30)

Foreløpige resultater - Støysoner

(31)

Kan noen bevisste saksbehandlere og fagansvarlige bidra til at disse situasjonene blir minimale eller uaktuelle?