St.meld. nr. 20: Vilje til forskning

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning

NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005

Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Vurderinger og veivalg

• Et godt utgangspunkt

• Heldekkende melding, men avgrensninger

• Prioriteringer gjennom vekst

• Internasjonalisering på alvor

• Kvalitet i bredden

• Styrking av realfag

3

Et reelt tidsskille etter St.meld. nr. 39

• Vekst i samlet FoU-innsats

• Offentlig vekst på 4,6 mrd. siden 1999

• Vekst på 3 mrd. under Bondevik II

• Skattefunn: Årlig provenyeffekt på 1,8 mrd. (2004)

• Flere tegn til kvalitetsheving

• Nytenkning og ambisjoner i forskningsmiljøene

• Befolkningen er mer positiv til forskning og teknologi

Realvekst i offentlige forskningsbevilgninger

5

Tiltredelseserklæringen

”Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når internasjonalt når det gjelder ny teknologi,

kompetanse og kunnskap”.

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning

• Norge skal bli en ledende forskningsnasjon

• Samlet FoU-innsats til 3 pst. av BNP innen 2010.

• 1 pst. av BNP fra offentlige kilder

• Forskningsfondet økes til 50 mrd. i januar 2006

0,6 1,0

1,3

1,8 1,9 1,9

2,2 2,2

2,5 2,5

3,5

4,3

1,75

0 1 2 3 4 5

Polen Ungarn Tsjekkia Norge EU (gj.snitt) Nederland Østerrike Belgia Frankrike Danmark Tyskland Finland Sverige

FoU-innsats i prosent av BNP Nasjonale målsettinger

Fortsatt over 4 pst.

Høyere enn 3,5 pst. fra 2002 3 pst. innen 2010

3 pst. innen 2010 3 pst. innen 2010 3 pst. innen 2010

2,5 pst. i 2006, 3 pst innen 2010 Ledende EU-land innen 2010 3 prosent innen 2010

3 prosent innen 2010 2 prosent innen 2010 1,9 prosent innen 2006 1,5 prosent innen 2006

Offentlig opptrapping

• Samlet vekstbehov på 5,8 mrd. kroner (faste priser)

• Samlet realvekst på 41 pst.

13 000 14 000 15 000 16 000 17 000 18 000 19 000 20 000 21 000 22 000

2005 2006 2007 2008 2009 2010

1 pst./BNP

0,76 pst./BNP

9

Fondet for forskning og nyskaping

• Målsetting i Sem: 15 mrd. i fondet innen 2005

• Status 2006: 50 mrd. (36 mrd. ekskl. tippemidler)

0 5 10 15 20 25 30 35 40

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

mrd. kroner

"Ordinært" fond Tippemidler

Er 2 pst. fra næringslivet mulig og nødvendig?

• Behov for et mer kunnskapsbasert næringsliv

• Næringslivet ønsker ambisiøse mål

• Andre land har greid det:

– Finsk næringsliv 1995-2002: fra 1,4 pst. til 2,4 pst.

– Dansk næringsliv 1995-2002: fra 0,83 pst. til 1,6 pst.

• Også andre kilder skal bidra (utlandet, donasjoner)

• Meldingen fremmer og styrker mange tiltak som vil bidra til å utløse private FoU-investeringer

11

Er det kapasitet til mer forskning?

• 80-90 pst. av støtteverdige prosjektsøknader avvises

• 2/3 av høyt kvalifiserte miljøer fikk ikke SFF-status

• Av 217 innstilte YFF-kandidater ble 26 innvilget

• Innspill om utstyr (under 100 mill. )= 2,6 mrd.

• Innspill om storutstyr (over 100 mill.) = 2,9 mrd.

• Behov for bedre vilkår per forsker

• Behov for mer forskning i realfag (som krever bl.a. utstyr)

Prioriteringer

INTERNASJONALISERING

GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet)

FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON

Verdenskart over forskningsinnsats

INTERNASJONALISERING

• Aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer

• Gradvis åpning av nasjonale programmer

• Styrket deltakelse i øvrig europeisk forskningssamarbeid

• Bilateralt samarbeid: Nord-Amerika, Kina og Japan

• Norge som attraktivt vertsland for forskning

• Forenkle familiegjenforening for forskere på UDIs spesialistkvote spesialistkvote

• Økt vekt på forskning i utviklingspolitikken

Fra gode til ledende vilkår i UoH-sektoren

GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet)

• Oppfølging av fagevalueringene

• Mer midler til fri forskning

• Styrking av faglig ledelse

• Én finansieringsmodell for universiteter og høyskoler høyskoler

• Utvide eksisterende kvalitetstiltak (SFF, YFF)

• Ny modell for privat finansiering av grunnforskning

• En attraktiv forskerkarriere

• Særlig styrking av realfaglig grunnforskning…

Behov for prioritering av realfag

Prioritering av realfag

• Gjennom Norges forskningsråd

• Gjennom strategisk forskningsbevilgning til UoH

• Investeringer i vitenskapelig utstyr

• Sentralt i tematiske områder:

– Energi og miljø, Hav, Mat og Helse

• Sentralt i teknologiområdene:

– Bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi

• Økte basisbevilgninger til NT- og miljøinstituttene

• Nasjonal strategi for grunnforskning i realfag

• Tiltak for å sikre økt utdanning til realfag

Behov for økt privat FoU-innsats

Faktorer som påvirker bedriftenes forskningsinnsats

• Kostnader

• Kvalitet/relevans

• Kompetanse

– kunnskap om området – absorberingsevne

21

FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON 1

Et mer kunnskapsbasert næringsliv:

• Ny ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon

• Styrking av brukerstyrt forskning

• Økte bevilgninger til IFU/OFU-kontrakter

• Ny ordning med nærings-phd.

• Regionale innovasjonssentre (Centre of Expertise)

FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON 2

Et mer kunnskapsbasert næringsliv:

• Styrking av kommersialisering, bl.a. gjennom FORNY

• Ny ordning med etablererstipend for forskere

• Styrke norske bedrifters deltakelse i EU og EUREKA

• Utrede tiltak som kan øke internasjonale forskningsinvesteringer i Norge

Sentrale samfunnsutfordringer

Gjennomgang av instituttsektoren

Instituttene utgjør en styrke for norsk forskning:

• De er ikke ”barrierer for samarbeid”

• De bidrar ikke til lav FoU-aktivitet i bedriftene

• Sektoren er ikke for stor

Men instituttene har utfordringer:

• Langsiktig kompetanseoppbygging

• Internasjonal konkurransekraft

• Samarbeid med universiteter og høyskoler

25

En sterk og levedyktig instituttsektor

• Økte basisbevilgninger til miljøinstituttene og teknisk- industrielle institutter

• Styrking av forskningsprogrammer rettet mot regionale institutter og forskning ved høyskolene

• Tilrettelegge for samarbeid mellom institutter og universiteter og høyskoler

• Styrke Forskningsrådets strategiske rolle

• Ny resultatbasert basisfinansiering

• Egen gjennomgang av arbeids- og sosialpolitiske og utenriks- og sikkerhetspolitiske institutter