NIKU Oppdragsrapport 70/2017 (3.913Mb)

(1)

TA2016/25 MUNKHOLMEN, TRONDHEIM

Arkeologisk overvåking i forbindelse med sikring av kasematter samt

etablering av sti

Chris McLees

(2)

(3)

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no

Tittel

TA2016/25 Munkholmen, Trondheim

Arkeologisk overvåking i forbindelse med sikring av kasematter samt etablering av sti

Rapporttype/nummer

NIKU Oppdragsrapport 70/2017 Publiseringsdato 23.03.2018 Prosjektnummer

1020867 og 1020867-01 Oppdragstidspunkt 05.10.2017 til 13.02.2017 Forsidebilde

Det utgravde områdets østre halvdel. C.McLees.

Da60269 058.

Forfatter(e)

Chris McLees Sider

33 Tilgjengelighet

Åpen Avdeling

Arkeologi

Prosjektleder Chris McLees

Prosjektmedarbeider(e)

Kvalitetssikrer Hanne Ekstrøm Jordahl

Oppdragsgiver(e) Statsbygg Midt-Norge

Sammendrag

Overvåking av gravearbeidet forbundet med istandsetting av nordre og søndre kasemattene samt anleggelse av en sti sør for Vaktboligen ble overvåket stykkevis i perioden fra 05.10.2017 til 13.02.2017. Graving foregikk for det meste i meget omrotede lag, fylt med mye bygningsavfall i form av tegl, mørtel og stein. Dette viser til omfattende bygge- og rivningsarbeid, samt gravearbeid og masseforflytning i tiden etter reformasjonen, og spesielt fra slutten av 1600-tallet og fram til 1940- og 1960-tallet. Det ble imidlertid påvist et område med intakte kulturlag fra middelalderen i to stående profiler like sør og øst for nordre kasematten (profil 2 og 3). Det er mulig at en del intakte vernete kulturlag ble gravd bort like sør for søndre kasematt grunnet en misforståelse under gravearbeid. I tillegg ble det påvist et støpt betongplate over nordre kasemattens hvelv som har utgjort gulvet i en tysk toalettbrakke, samt en støpt betongplate som ble anlagt i 1968 til å dekke trappenedgangen til nordre kasematten. Det ble ellers avdekket en del av en avlang, nedbrutt konstruksjon som er av usikker datering like øst for betonggulvet, og deler av en steinbrolegning i forgården til søndre kasematten.

Emneord

Munkholmen Kasematter Kulturlag Middelalder Nyere tid Kloster

Avdelingsleder

Lise Marie Bye Johansen

(4)

Forord

(5)

Innholdsfortegnelse

1 Administrativ bakgrunn ... 7

2 Historiske, topografiske og arkeologiske opplysninger ... 8

3 Gjennomføring og resultater ... 11

3.1 Tiltak 1: Graving for stien vest for Vaktboligen ... 11

3.2 Tiltak 2 og 3: Graving over hvelvet til nordre kasemattens søndre halvdel samt graving øst og sør og for kasematten. ... 13

3.2.1 Graving over hvelvet og umiddelbar vest for nordre kasematt (tiltak 2) ... 13

3.2.2 Graving øst for nordre kasematt (tiltak 3) ... 16

3.2.3 Graving sør for nordre kasematt (tiltak 3) ... 17

3.3 Utvidet graving i vollen i nord samt vest for nordre kasematt (tiltak 5) ... 22

3.4 Graving i forgården til søndre kasematt (tiltak 4) ... 23

3.5 Sammendrag og konklusjoner ... 25

3.6 Vedlegg ... 28

3.6.1 Vedlegg 1: Fotoliste ... 28

3.6.2 Vedlegg 2: Rapport C14 dateringer (14C Chrono Centre, Queen’s University, Belfast) 31 3.6.3 Vedlegg 3: Tabell over digitale innmålinger ... 32

(6)

(7)

1 Administrativ bakgrunn

Det vises til Riksantikvarens tre vedtak (14/01614-17, 16/011104-8, 16/011104-17) datert til

henholdsvis 01.07., 17.10., og 05.12.2016 angående diverse tiltak og arkeologisk arbeid i forbindelse med undersøkelse og sikring av kasemattene i sør og nord, samt etablering av sti til vaktboligen på Munkholmen.

Kart som viser tiltakenes (1-5) beliggenhet

(8)

Det første vedtaket ga tillatelse for graving for en sti sør for Vaktboligen (herunder kjent som tiltak 1) samt graving umiddelbart over og øst for hvelvet til nordre kasemattens søndre halvdel (tiltak 2). Det andre vedtaket ga tillatelse til utvidet graving øst og sør for nordre kasematten (tiltak 3) samt fjerning av påfylt masse over hvelvet og i forgården til søndre kasematten (tiltak 4). Det tredje ga tillatelse til utvidet gravearbeid i forbindelse med avdekking av yttervegger til nordre kasematten, skaving av toppen av vollen som ligger over kasemattens nordre halvdel (tiltak 5) og utvidet graving over hvelvet og i forgården til søndre kasematt (cf. tiltak 4).

Prosjektarbeidet ble delt mellom to prosjektnumre. Arbeidet dekket av første vedtak inngår i hovedprosjektnummer 1020867, mens arbeidet tilknyttet de andre vedtakene inngår i delprosjekt 1020867-01. Se Riksantikvarens bestillinger og de respektive prosjektbeskrivelsene for administrative detaljer om det arkeologiske arbeidet. Dette arbeidet ble begrenset hovedsakelig til overvåking av maskingraving for en sti vest for Vaktboligen (tiltak 1), maskingraving over og rundt nordre

kasemattens søndre halvpart (tiltak 2, 3 og 5), og graving i forgården til søndre kasematten (tiltak 4) (se kart under). Graving av påfylt masse over søndre kasematt ble ikke overvåket, likeledes massen i vollen umiddelbart over hvelvet til nordre kasemattens nordre halvdel.

Periodisk overvåkning av gravearbeidene i sårbare områder ble gjennomført av Chris McLees, NIKU Trondheim mellom 10.10.2016 og 23.2.2017.

Ved en misforståelse ble det dessverre fjernet et område med intakte vernete kulturlag umiddelbart sør for den nordre kasematten uten at arkeolog var tilstede (tiltak 3). Den eksponerte profilen i sør (profil 1) ble dokumentert i etterkant, og prøver til radiologisk datering ble tatt.

Dokumentasjonsmaterialet (innmålingsdata, foto, tegninger) er lagret digitalt i de relevante NIKU prosjektmappene. I tillegg er bildene overført Vitenskapsmuseets database (se vedlegg 1).

2 Historiske, topografiske og arkeologiske opplysninger

Det omsøkte tiltaket ligger på et sted der det tidligere er påvist forekomst av kulturlag og konstruksjoner fra både middelalderen og nyere tid.

Munkholmens mangfoldige historie er velkjent, og flere arkeologiske spor har kommet fram i løpet av de siste femti årene. Øya har angivelig vært rettersted under vikingtiden. Ifølge engelske kilder grunnla Knut den mektige et kloster her i 1028, mens norsk-islandske kilder tyder på at det var Magnus Barfots lendermann Sigurd Ullstreng som grunnla benediktinerklosteret ca. 1100. Nidarholm kloster sto gjennom hele middelalderen, men har angivelig blitt utsatt for brann i 1210, 1317 og til sist, i 1531. Klosterruinen ble befestet under reformasjonsstridene, og ble beleiret i 1537.

Klosterlevningene forsvant under festningsanleggene som ble bygget her på andre halvdel av 1600- tallet og på 1800-tallet, og i 1940-årene ble øya tatt i bruk av tyskerne som luftvernsstilling.

Samtlige bruksfaser har etterlatt seg spor i grunnen. Utgravninger utført av Øivind Lunde mellom 1967 og 1970 påviste spor etter selve klostergården og graver på klosterets kirkegård som ligger nord for klosteranlegget (se kartet under).

(9)

Lundes utgravningssjakter 1969-1970, med kartlagte graver og murrester tilknyttet klostergården. Etter Lunde 1977, fig. 115.

Lundes utgravninger påviste fragmentariske spor etter grunnmurer til bygninger som har inngått i klostergårdens østre, søndre og vestre fløyer. Murene var nedbrutte og delvis eller fullstendig fjernet av nyere anleggsaktivitet tilknyttet festningsanleggene fra nyere tid. Utgravninger utført av

undertegnende i 1988 og 1989 påviste den østre avslutning av klosterkirkens kor og tilføyet kapell i den nordre fløyen, samt en del av den tilhørende kirkegården nord for dette (se kartet under).

Munkholmen. Kart som viser hovedtiltakenes beliggenhet i forhold til stående bygninger samt klostergården og det eldre stjerneformede forsvarsverk. Rødt: Tiltak 2, 3, og 5. Gult: Tiltak 1.

Historiske kart viser at det fantes minst tre suksessive byggefaser med festningsanlegg bygget i stein som kan dateres til slutten av 1600-tallet (se følgende kart): steinbastioner og tømmerbygninger 1659-1672; det runde tårnet satt inn i det samme anlegget 1672-89; de forbedrete stjerneformete bastionene og nye steinbygninger 1689-90. Utgravninger bak Falkenskjoldsmessen i 1989 påviste

(10)

spor etter en av de eldre festningsvollene som er begravd under vollen fra 1800-tallet (merket med pil på kartene under).

Venstre: Steinbastioner og tømmerbygninger 1659-1672. Høyre: Det runde tårnet satt inn i det samme anlegget 1672-89.

Venstre: De forbedrete stjerneformete bastionene og nye steinbygninger 1689-90. Høyre: Kart fra 1853 som viser sjøfortets polygonale murer med innebygde kasematter i nord, vest og sør.

Munkholmen ble ombygget til et polygonalt sjøfort etter Napoleonskrigene, og sto ferdig i den form den har i dag i 1850. De stjerneformete bastionene ble begravd under nye polygonale murer som var opptil 8–10 meter tykke. Innebygde i disse var 3 kasematter i nord, vest og sør, som ble brukt til oppbevaring av materiell.

(11)

Venstre: Kart av Munkholmen 1801. Friedlieb Rosbach/NTNU UB ID: 130040752. Høyre: Kart av Munkholmen som viser kasemattenes plassering i nord, sør og vest. Munkholms Fæstning: opmaalt 1848.

Carl B. Roosen 1855; kopiert av Henr. Mathiesen, 1905. NTNU UB ID: 130046058.

3 Gjennomføring og resultater

3.1 Tiltak 1: Graving for stien vest for Vaktboligen

Arbeidet ble gjennomført 10.10.2016. En grunn, vinklet fundamenteringsgrøft for en sti ble gravd i skråningen vest for Vaktmesterboligen (se kart under). Grøften var 1,40 m bred og hadde en

gjennomsnittlig dybde på 0,30 m. Det ble kun påvist meget omrotete masser under torvlaget, for det meste brun silt-sand og grus blandet med mørtel, røde og gule teglfragmenter, taktegl- og

steinfragmenter. Fjell ble påtruffet enkelte steder øverst på stiens trasé. Ingen kulturhistoriske gjenstander ble funnet.

Kart som viser stiens (tiltak 1) beliggenhet samt beliggenhet av grøften (tiltak 4) som ble gravd foran søndre kasematten

(12)

Venstre: Øverste del av stiens trasé delvis gravd (torvlaget fjernet) →NV. Da60269_031. Høyre: Stiens øverste trase ferdiggravd, stedvis ned til fjell →NV.Da60269_035.

(13)

3.2 Tiltak 2 og 3: Graving over hvelvet til nordre kasemattens søndre halvdel samt graving øst og sør og for kasematten.

Kart som viser områdene ved nordre kasematten som ble omfattet av tiltak 2 (oransje) og tiltak 3 og 5 (lilla) (uten området på toppen av vollen som ble skavet). Plassering av profilene med intakte kulturlag anvist.

3.2.1 Graving over hvelvet og umiddelbar vest for nordre kasematt (tiltak 2)

Arbeidet ble gjennomført i flere omganger. Maskinarbeidet ble påbegynt 5.10.2016 med graving i vollen like sør og øst for den tyske kanonstillingen, samt i jordmassen som lå over hvelvet til søndre halvparten av kasematten, dvs. like vest, nord og øst for fundamentet til bygningen som ble bygget her i 1968. Dette området ble ferdigavdekket til 11.10.2016. Gravingen påviste to forskjellige støpte betongplater som lå side om side over hvelvet og inngangen til kasematten. Betongplaten i sør ble støpt samtidig med fundamenteringen til bygningen som ble oppført i 1968, og har dannet et lokk over trappenedgangen til kasematten øst for den. Betongplaten som lå delvis under vollen nord for

(14)

dette er eldre, og har utgjordt gulvet til en tysk toalettbrakke som vises på kart fra 1943 og 1955 samt foto fra 1960-tallet (se kap. 3.5.). Gulvets kant i sør var delvis ødelagt, noe som trolig har skjedd i forbindelse med oppføring av det før omtalte bygget i 1968. Gulvet inneholdt diverse furer og renner som trolig har forbindelse med byggets funksjon som toalettbrakke. Begge betongplatene har i etterkant av avdekking blitt tildekket og er bevart in situ. Se vedlegg 3 for relevante innmålinsdata.

De to betongplatene over nordre kasemattens hvelv og trappenedgang: til venstre betongplaten fra 1968 som ligger over trappenedgangen; til høyre det støpte betonggulvet til en tysk toalettbrakke →SV

Da60269_049.

De to betongplatene over nordre kasematten →SØ og N Da60269_044 & Da60269_046.

(15)

De to betongplatene over nordre kasematten →S og V Da60269_041 & Da60269_047.

Detaljbilde av det tyske toalettbrakkegulvet som viser innelagte renner og furer samt avløpshull →S Da60269_052.

Vest for disse ble taket til kasematten avdekket i form av et spisset hvelv, samt sørsiden av den tyske kanonstillingen som ligger for det meste begravd inne i vollen.

Det utgravde området vest for det tyske toalettbrakkegulvet. Kasemattens hvelv (forgrunn), og den tyske kanonstillingen i vollen →V og NV Da60269_019 & Da60269_021.

(16)

Det ble i tillegg gravd delvis i vollen og langs med kasemattens vestre vegg. Profilen i V som ble eksponert her viste at terrenget har blitt forhøyet ved oppfylling av diverse masser gjennom tid.

Øverst lå dagens voll som besto av blandet grus og sand. Massen lå inntil kanonstillingen, og ble trolig deponert på 1960-tallet (et bilde fra 1960-tallet viser at stillingen sto delvis fritt – se under).

Kanonstillingen ble anlagt på en annen masse bestående av grovere sand og stein. Dette er trolig massen som ble deponert over kasematten etter at den ble anlagt på 1800-tallet. I mellom disse lå flere tynnere lag som muligens også hører til aktivitet forbundet med oppføring av kanonstillingen, samt et mørkt brunt humusaktig lag som kan være et eldre torvlag over disse.

Venstre: Profilen i sjakten gjennom vollen vest for kasematten →V Da60269_024.

3.2.2 Graving øst for nordre kasematt (tiltak 3)

Den 25.10.2016 ble det gravd videre utover plenen mot øst. Her ble det gravd minst 2 m ned inntil veggen av kasematten. Lengre ut ble det kun gravd i en dybde på ca. 1 m. Gravingen pågikk i tydelig omrotede masser med et betydelig innhold av steiner og røde tegl, fragmenter av betong kloakkrør, moderne flasker og blikkboks, bildekk osv. Området har tydeligvis blitt omfattende utsjaktet for ledninger i moderne tid (blant annet i 1968). Det ble i tillegg avdekket en delvis nedbrutt

konstruksjon bestående av to parallelle stående vegger som fortsatte innover under vollen. Dette ble ikke undersøkt nærmere, det så ut til å bestå av betong, men dette kan ha vært puss som tildekket teglsteinen. Tolkningen av konstruksjonen er usikker (se 3.5.). Maskinarbeidet ble stanset på dette nivået fram til november da graving på søndre side av kasematten ble gjennomført. Det ble imidlertid ved en misforståelse maskingravd i dette området i november (se 3.2.4.).

(17)

Det utgravde området øst for nordre kasematt. Merk den smale nedbrutte betongkonstruksjonen med parallelle murer i det høyre bildet →SØ og V Da60269_055 & Da60269_056.

3.2.3 Graving sør for nordre kasematt (tiltak 3)

Ved en misforståelse ble det gravd en bred sjakt ned til berggrunnen like sør for kasematten uten overvåking. Dette ble gjort for å gjøre det lettere for gravemaskinen å nå helt til bunnen av

kasemattens søndre mur. Gravingen ble oppdaget av undertegnede på besøk til holmen 15.11.2016.

Sjakten var ca. 3 m bred og ca. 12 m lang (se bilder under). Profilen i sjaktkanten i sør (profil 1, se plantegning under) ble nærmere undersøkt og det ble konstatert at gravingen hadde fjernet intakte in situ vernete kulturlag som lå nederst i profilen i nærmest hele grøftelengden. Disse besto av en ca.

0,50 m tykk mørk grå horisont som lå under en ca. 0,50 - 1 m tykk horisont med påført grus, stein og teglstein. Sjakten ble gravd ned til berggrunn, som hellet gradvis ned mot øst. Sjaktveggen med profilen var ca. 1 m tykk i vest og nærmere 2 m tykk lengst i øst. Det er usikkert hvor langt mot nord horisonten med intakte kulturlag opprinnelig strak seg. Det var indikasjoner at en del kan ha blitt fjernet fra før av en grøft for en øst-vest gående kabel som hadde ligget like nord for profilen. I tillegg har området nærmest kasematten trolig på midten av 1800-tallet blitt berørt av sprenging og graving for hullet som kasematten ligger i. Det er imidlertid grunn til å tro at et ikke ubetydelig volum med intakte vernete lag kan ha gått tapt. Profilen ble renset og dokumentert 21.11.2016. Se vedlegg 3 for relevante innmålingsdata.

Området som ble gravd ut sør og øst for nordre kasematten (tiltak 3) samt profilenes plassering

(18)

Det utsjaktete området sør for nordre kasematt med stående øst-vest profil (profil 1) i sør →V og Ø Da60269_082 & Da60269_089.

Oversikt over profil 1 og de påviste kulturlagene i sjaktveggen mot sør →SØ Da60269_087.

(19)

Profil 1: Stratigrafisk beskrivelse

Nærbildene under viser henholdsvis profilens østre og vestre halvdeler.

Nærbilde av kulturlagene i profil 1 østre del →SDa60269_084.

Nærbilde av kulturlagene i profil 1 vestre del →S Da60269_086.

(20)

Lagbeskrivelser:

1. Berggrunn

2. Gråbrun myk strandsand med mørke brune organiske flekker (spor etter røtter)

3. Mørk grå, smuldrende silt-sand med spredt innhold av mindre steinfragmenter, snegleskjell og blåskjell, enkelte små beinfragmenter (dyrebein?) inkludert 1 komplett ku tibia, enkelte brent leire fragmenter, spredte trekull og enkelte trekullkonsentrasjoner (for eks. C14 #2)

4. Linse med smuldret blåleire

5. En stor stein, ubearbeidet, uten synlig mørtel, fragmentert i underkant

6. Gråbrun, løs konsolidert brun silt-sand blandet med mye bygningsavfall/rivningsmasse, som røde teglfragmenter, mørtel og steiner

7. Moderne nedgravning/kutt. Inneholder redeponert lag 3 samt mye mørtel og røde teglfragmenter 8. Brent oransje leire og ubrent gråleire

9. Gråbrun silt-sand med trekull

10. Moderne nedgravning/kutt fylt med løs grå mørtel, røde teglfragmenter, røde taktegl 11. Nedgravning/kutt fylt med mye trekull, en del oransje brent leire

12. Blandet brun silt, mørtel og røde teglfragmenter – forurenset lag 9?

Like over berggrunnen (1) lå et mykt gråbrunt sandlag med mørke brune organiske flekker (2) som tolkes som sjøavsatt sand. Det eldste kulturlaget (3) var en utbredt mørkt grå silt-sand med et spredt innhold av stein, skjell og dyrebein, samt brent leire og trekull, tydelige spor etter menneskelige aktivitet på stedet. To prøver (#1 og #2) av trekull fra laget ble datert til henholdsvis Cal. AD 1044- 1220 og 1211-1287. I toppen av laget lå en stor ubearbeidet stein (5). Over laget, omtrent midtveis i profilen, lå et lag bestående av brent og ubrent leire (8). Dette laget lå i sin tur under gråbrun silt- sand med trekull (9) som ble datert til Cal. AD 1472-1636 (prøve #3). Dette strakk seg muligens lengre øst (lag 12 var muligens det samme laget). Lengst vest ble lag 3 kuttet av en mulig grop (11), fylt med trekull og brent leire. Trekull fra dette ble datert til Cal. AD 998-1166 (prøve #5). I tillegg ble det funnet et stykke middelalderkeramikk i fyllmassen, nærmere bestemt et skår Engelsk «Shell-

tempered ware» kokepotte (datert til sent 1100-tallet - 1200-tallet)(kassert). De ovennevnte lagene var stedvis kuttet av yngre nedgravninger fylt med tegl og taktegl (7 og 10), samt av grøften som ble gravd i 1968 (lengst øst). Et utbredt tykt lag bestående av påført sand, grus, tegl og stein (6) dekket hele området.

Dateringer: C14 prøver

Det ble gjennomført 5 radiologiske dateringer av trekullprøver tatt fra forskjellige kontekster i profilen (se Vedlegg 2). Prøvenes plassering i profilen vises på de ovenstående fotoene.

Prøve #1: Fra bunnen av lag 3. Cal. AD 1211-1287 (2 sigma).

Prøve #2: Trekull-linse i bunnen av lag 3. Cal. AD 1044-1220 (2 sigma).

Prøve #3: Fra lag 9. Cal. AD 1472-1636 (2 sigma).

Prøve #5: Fra lag 11. Cal. AD 998-1166 (2 sigma).

(21)

Tolkning

Den sjøavsatte sanden i profilbunnen har dannet den naturlige undergrunnen som var til stede forut for at holmen ble bebodd, og ble avsatt trolig da denne delen av den eksponerte bergknausen som danner holmen lå lavere. Laget inneholdt spor etter vekster og røtter. Det eldste kulturlag (3) over sanden inneholdt spor etter menneskelige aktivitet i form av matavfall (dyrebein, skjell), samt spor etter ildrelatert aktivitet. Dateringer av to trekull prøver fra laget omfatter perioden AD 1044-1220 og 1211-1287, mens en grop (11) som kuttet laget ga en datering til AD 998-1166, og inneholdt et skår shell-tempered ware (1100-tallet - 1200-tallet). Dateringer viser til at kontekstene trolig er tilknyttet aktivitet i middelalderen, mest sannsynlig høymiddelalderen. Kontekstene tolkes som spor etter bosetningsaktivitet forbundet med klosteret.

Det ble ikke funnet menneskebein eller kartlagt tydelige spor etter graver i profilen, men en tolkning av laget som kirkegårdsjord kan ikke utelukkes. Lag 9 omfatter trolig overgangen middelalderen- nyere tid (datering til 1472-1636). Stein 5 kan være den nedre delen av et steinfundament av ukjent funksjon og datering, men dette er en usikker tolkning. De øverste nedgravinger og tykke avsetninger blandet med mye bygningsavfall (6, 7, 10, 11, 12) stammer fra de mangfoldige byggearbeidene på området i etterreformatoriske tid.

3.2.4. Utvidet maskingraving øst for kasematten

Det ble i forbindelse med dette arbeidet også foretatt maskingraving like øst for kasematten som heller ikke ble overvåket. Dette gikk hovedsakelig ut på opprensing av tidligere oppgravde løsmasser, men det ble eksponert en nord-sør gående profilvegg (profil 2) som inneholdt brunt silt-sand med trekull, samt en konsentrasjon av hvit-grått mørtel eller kalk som muligens utgjorde del av en

«kalkkule» (pers. medd. murmester Geir Magnussen). Det ble i tillegg renset i profilen lengst i øst ved sjaktkanten (profil 3) der det ble påvist et ca. 0,40 m tykt lysbrunt humusaktig lag som tolkes som et mulig torvlag.

Forgrunn: Profilene i øst (profil 2 og 3) som ble gravd frem uten overvåking. Lengst til høyre vises den hvite

«kalk-kulen». Til venstre for den ligger det mørke brune silt-sandlaget som ble eksponert i snitt (profil 2).

Bakgrunn: Det lysbrunt humusaktige «torvlaget»(?) vises i sjaktkantens profilvegg (profil 3) →Ø.

Da60269_094.

(22)

Venstre: Nærbilde av profil 2. Trekull prøve #4 ble tatt fra dette laget. Da60269_090 →NØ. Høyre: Nærbilde av profil 3 →NØ.Da60269_093.

Profil 2: C14 datering av det mørke brune laget.

Det ble foretatt en C14 datering av trekull som ble tatt fra laget (se vedlegg 2).

Prøve #4: Cal. AD 1416 – 1454 (2 sigma).

Tolkning

Laget som ble påvist i profilen inneholdt trekull som ga en datering til senmiddelalderen. Lagets karakter og innhold liknet noe på lag 3 i profil 1, uten at man kan fastslå at de to lagene er samtidige eller har en bosetningsrelatert sammenheng. Heller ikke her ble det kartlagt spor etter graver. Laget antas å fortsette østover.

«Kalk-kulen» er av ukjent datering, men var kuttet gjennom det mørke laget og er dermed muligens tilknyttet byggearbeid på vollene i etterreformatorisk tid. Det antatte torvlaget i profilen kan ha en sammenheng med et eldre vollanlegg.

3.3 Utvidet graving i vollen i nord samt vest for nordre kasematt (tiltak 5)

I løpet av januar 2017 ble toppen av vollen over kasemattens nordre halvdel fullstendig skavet av med maskin i en dybde på ca. 0,30-0,40 m. Det ble kun fjernet torvlaget samt blandede, påfylte masser under det.

Den 24.1.2017 ble det gravd videre innover vollen mot vest, samt lengre sørover langsmed

kasemattens vestre vegg. Under graving i vollen ble det påvist en samling av stablete steiner i vollen.

Disse kan være tilfeldig stablet, eller kan ha utgjorde en form for tørrmurkonstruksjon. Uten å være helt sikkert, så steinene ut til å ligge i massen som trolig ble påført stedet på 1960-tallet. Like nord for disse mot kanonstillingen fantes et stort stykke betong som stakk ut av profilen.

(23)

Profilen mot vest etter utvidelsen og skaving av vollens øverste 30cm. Merk de stablete steinene og den utstikkende betongklump i vollen →VDa60269_007.

Den ferdiggravde sjakten vest for nordre kasematt →NV og ØNØ Da60269_013 & Da60269_009.

3.4 Graving i forgården til søndre kasematt (tiltak 4)

Gravearbeid fant sted 13.2.2017. En smal sjakt ble maskingravd langsmed og inntil søndre kasemattens mur. Grøften var ca. 50 m lang, 1,20 m bred og maks 0,50m dyp. Det ble kun fjernet brun jord blandet med tegl- og steinfragmenter. I grøftens vestre halvdel ble også den gamle steinbrolegningen under massen fjernet, men dette ble ikke fjernet i grøftens østre halvdel.

(24)

Østre halvdel av grøften foran søndre kasematt, med intakte brolegning synlig i grøftens bunn →Ø Da60269_101 & Da60269_102.

(25)

3.5 Sammendrag og konklusjoner

Overvåking av gravearbeidet forbundet med istandsetting av nordre og søndrekasemattene samt anleggelse av en sti sør for Vaktboligen ble overvåket stykkevis i perioden fra 5.10.2017 til 13.2.2017.

Graving foregikk for det meste i meget omrotede lag, fylt med mye bygningsavfall i form av tegl, mørtel og stein. Dette viser til omfattende bygge- og rivningsarbeid, samt gravearbeid og

masseforflytning i tiden etter reformasjonen, og spesielt fra slutten av 1600-tallet og fram til 1940- og 1960-tallet. Det ble imidlertid påvist et område med intakte kulturlag fra middelalderen like sør for nordre kasematten (tiltak 3). Det ble ellers avdekket en del av en avlang, nedbrutt konstruksjon som er av usikker datering (se under) (tiltak 3), og deler av en steinbrolegning i forgården til søndre kasematten (tiltak 4). I tillegg ble det påvist en støpt betongplate over nordre kasemattens hvelv som har utgjort gulvet i en tysk toalettbrakke, samt en støpt betongplate som ble anlagt i 1968 til å dekke trappenedgangen til nordre kasematten (tiltak 3).

Kulturlag fra klostertiden

Disse ble påvist i profil 1 og profil 2. I profil 1 besto det av et utstrakt mørkt brunt lag med spredt innhold av dyrebein, keramikk, trekull, og brent sand/leire samt en nedgravning. Dateringene tilsier at disse ble dannet i høymiddelalderen. De knyttes til aktivitet ved utkanten av klosterområdet. Det kan ikke utelukkes at det eldste laget var kirkegårdsjord, men det ble ikke funnet menneskebein i profilen under rensing. Området kan heller ha blitt brukt som kjøkkenhage, for eksempel. Det er mulig at laget som ble påvist lengre mot nord-øst i profil 3 er det samme.

Konstruksjon tilhørende 1800-tallets fortifikasjoner eller et tysk anlegg fra andre verdenskrig?

Like øst for nordre kasematten ble det avdekket en del av en smal, nedbrutt konstruksjon med to parallelle murer og en kortere tverrmur i sør (se bildet under). Konstruksjonen besto enten av betong eller murstein dekket med et pusslag. Beliggenheten åpner for en mulig tolkning som

fundamentering for et anlegg som stakk ut fra vollen som ble anlagt på midten av 1800-tallet – muligens en form for kjørerampe? (se kart under).

Venstre: Detalj av kart som viser nordre kasematten og den avlange utstikkende konstruksjon øst for den.¹ Høyre: Den påviste nedbrutte konstruksjon med parallelle murer øst for nordre kasematten →NV

Da60269_056.

1 Munkholms Fæstning: opmaalt 1848. Carl B. Roosen 1855; kopiert av Henr. Mathiesen, 1905. NTNU UB ID:

130046058.

(26)

Tolkningen er imidlertid usikker grunnet et tilsynelatende avvik mellom kartet og de påviste restene med hensyn til konstruksjonens retning i forhold til kasematten. Anlegget har i sin orientering en bedre sammenheng med det tyske brakkeanlegg som er påvist like vest for det.

Gulvet til tysk toalettbrakke

Betongplaten som lå nord for det yngre betongtaket til nordre kasemattens trappenedgang er tolket som rester av et støpt gulv i en toalettbrakke («Abort») anlagt under andre verdenskrig av den tyske luftvernsavdelingen som var stasjonert på holmen. Avdelingen på holmen var på 180 mann. Gulvet inneholdt renner og et rundt hull, muligens for et sluk.

Det påviste betonggulvet til den tyske toalettbrakke →SDa60269_052.

Tolkningen baseres på kart og foto som ble oversendt forfatteren av Knut Sivertsen.² Kartene (under) viser at bygningen ble utvidet mellom 1942 og 1955. Fotoene er trolig tatt tidlig på 60-tallet og viser det gjeldende bygget før det ble revet, trolig i forbindelse med etablering av publikumstoalett i kasematten under i 1968.

Venstre: Tysk kart fa ca. 1942 som viser bygningen benevnt som "Abort" (toalettbygning). Høyre: Kart fra Luftvernartillerigruppe Trøndelag, datert oktober 1951, revidert 1955. Huset står her benevnt som "Hus 7 /

WC". (Kilde: Knut Sivertsen).

(27)

To foto som viser «Hus 7/WC». Trolig tatt på 1960-tallet (før 1968). (Kilde: Knut Sivertsen).

Eldre brolegning i forgården til søndre kasematt

Det ble avdekket en steinbrolegning her, som dessverre ble fjernet i grøftens vestre halvdel. Resten ligger intakt.

(28)

3.6 Vedlegg

3.6.1 Vedlegg 1: Fotoliste

fotokort_id Filnavn Motiv Strukturnr/Objektnr Sett

mot LokalitetsID Fotograf Opptaksdato 352956 Da60269_001.tif Befaring nordre kasematt før

utgravning NØ TA2016/25 Chris McLees 19.05.2016

352957 Da60269_002.tif Befaring nordre kasematt før

utgravning NV TA2016/25 Chris McLees 19.05.2016

352958 Da60269_003.tif Befaring nordre kasematt før

utgravning SV TA2016/25 Chris McLees 19.02.2016

352959 Da60269_004.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV NV TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017 352960 Da60269_005.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV NV TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017 352961 Da60269_006.tif Graving ved nordre kasematt Grøft i vest SØ TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017 352962 Da60269_007.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV NV TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017

352963 Da60269_008.tif Graving ved nordre kasematt NØ TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017

352965 Da60269_010.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV NV TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017 352966 Da60269_011.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV N TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017 352967 Da60269_012.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV NV TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017 352968 Da60269_013.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV N TA2016/25 Chris McLees 24.01.2017

352970 Da60269_015.tif Graving ved nordre kasematt N TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016

352972 Da60269_017.tif Graving ved nordre kasematt Ø TA2016/25 Chris McLees 05.01.2016

352973 Da60269_018.tif Graving ved nordre kasematt SV TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016

352974 Da60269_019.tif Graving ved nordre kasematt V TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016

352975 Da60269_020.tif Graving ved nordre kasematt Tak og vestre kant tysk

brakkegulv N TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016

352976 Da60269_021.tif Graving ved nordre kasematt Tak og luftvernstilling NV TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016 352977 Da60269_022.tif Graving ved nordre kasematt Tak og luftvernstilling NV TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016 352978 Da60269_023.tif Graving ved nordre kasematt Tak og luftvernstilling V TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016 352979 Da60269_024.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV V TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016

352981 Da60269_026.tif Graving ved nordre kasematt Profil i NV N TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016 352982 Da60269_027.tif Graving ved nordre kasematt Under avdekking V TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016 352983 Da60269_028.tif Graving ved nordre kasematt Under avdekking SV TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016 352984 Da60269_029.tif Graving ved nordre kasematt Under avdekking SØ TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016 352985 Da60269_030.tif Graving ved nordre kasematt Under avdekking SØ TA2016/25 Chris McLees 05.10.2016 352986 Da60269_031.tif Graving for sti ved Vaktboligen N TA2016/25 Chris McLees 10.10.2016 352987 Da60269_032.tif Graving for sti ved Vaktboligen NV TA2016/25 Chris McLees 10.10.2016 352988 Da60269_033.tif Graving for sti ved Vaktboligen V TA2016/25 Chris McLees 10.10.2016 352989 Da60269_034.tif Graving for sti ved Vaktboligen V TA2016/25 Chris McLees 10.10.2016 352990 Da60269_035.tif Graving for sti ved Vaktboligen NV TA2016/25 Chris McLees 10.10.2016 352991 Da60269_036.tif Graving for sti ved Vaktboligen V TA2016/25 Chris McLees 10.10.2016 352992 Da60269_037.tif Graving for sti ved Vaktboligen NØ TA2016/25 Chris McLees 10.10.2016 352993 Da60269_038.tif Graving for sti ved Vaktboligen NØ TA2016/25 Chris McLees 10.10.2016

(29)

mot LokalitetsID Fotograf Opptaksdato 352997 Da60269_042.tif Graving ved nordre kasematt Tysk brakkegulv SØ TA2016/25 Chris McLees 11.10.2016 352998 Da60269_043.tif Graving ved nordre kasematt Tysk brakkegulv Ø TA2016/25 Chris McLees 11.10.2016 352999 Da60269_044.tif Graving ved nordre kasematt Tysk brakkegulv Ø TA2016/25 Chris McLees 11.10.2016

353001 Da60269_046.tif Graving ved nordre kasematt Tysk brakkegulv N TA2016/25 Chris McLees 11.10.2016 353002 Da60269_047.tif Graving ved nordre kasematt Tysk brakkegulv V TA2016/25 Chris McLees 11.10.2016 353003 Da60269_048.tif Graving ved nordre kasematt Tysk brakkegulv V TA2016/25 Chris McLees 11.10.2016 353004 Da60269_049.tif Graving ved nordre kasematt Tysk brakkegulv V TA2016/25 Chris McLees 11.10.2016 353005 Da60269_050.tif Graving på taket søndre kasematt N TA2016/25 Chris McLees 25.10.2016 353006 Da60269_051.tif Graving på taket søndre kasematt NØ TA2016/25 Chris McLees 25.10.2016 353007 Da60269_052.tif Graving ved nordre kasematt Tysk brakkegulv S TA2016/25 Chris McLees 25.10.2016

353009 Da60269_054.tif Graving ved nordre kasematt SØ TA2016/25 Chris McLees 25.10.2016

353011 Da60269_056.tif Graving ved nordre kasematt NV TA2016/25 Chris McLees 25.10.2016

353012 Da60269_057.tif Munkholmen N TA2016/25 Chris McLees 25.10.2016

353014 Da60269_059.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - dyrebein i profil S TA2016/25 Chris McLees 15.11.2016 353015 Da60269_060.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 V TA2016/25 Chris McLees 15.11.2016 353016 Da60269_061.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 SV TA2016/25 Chris McLees 15.11.2016 353017 Da60269_062.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 V TA2016/25 Chris McLees 15.11.2016 353018 Da60269_063.tif Graving ved nordre kasematt Profil 2 og 3 NØ TA2016/25 Chris McLees 15.11.2016 353019 Da60269_064.tif Graving ved nordre kasematt Profil 2 og 3 NØ TA2016/25 Chris McLees 15.11.2016

353022 Da60269_067.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - øst S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353023 Da60269_068.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - øst SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353024 Da60269_069.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - øst S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353025 Da60269_070.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - øst S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353026 Da60269_071.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - øst S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353027 Da60269_072.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - øst SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353028 Da60269_073.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - øst S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353029 Da60269_074.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - øst SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353030 Da60269_075.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - vest S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353031 Da60269_076.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - vest SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353032 Da60269_077.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - vest S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353033 Da60269_078.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 - vest SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353034 Da60269_079.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 Ø TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353035 Da60269_080.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 V TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353036 Da60269_081.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 V TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353037 Da60269_082.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 V TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353038 Da60269_083.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353039 Da60269_084.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353040 Da60269_085.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016

(30)

mot LokalitetsID Fotograf Opptaksdato 353041 Da60269_086.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353042 Da60269_087.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 S TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353043 Da60269_088.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353044 Da60269_089.tif Graving ved nordre kasematt Profil 1 SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353045 Da60269_090.tif Graving ved nordre kasematt Profil 2 Ø TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353046 Da60269_091.tif Graving ved nordre kasematt Profil 2 Ø TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353047 Da60269_092.tif Graving ved nordre kasematt Profil 2 Ø TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353048 Da60269_093.tif Graving ved nordre kasematt Profil 3 Ø TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353049 Da60269_094.tif Graving ved nordre kasematt Profil 2 og 3 SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353050 Da60269_095.tif Graving ved nordre kasematt Profil 3 Ø TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016 353051 Da60269_096.tif Graving ved nordre kasematt Profil 2 og 3 SØ TA2016/25 Chris McLees 21.11.2016

353054 Da60269_099.tif Graving foran søndre kasematt SØ TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017

353055 Da60269_100.tif Graving foran søndre kasematt Ø TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017

353056 Da60269_101.tif Graving foran søndre kasematt SØ TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017 353057 Da60269_102.tif Graving foran søndre kasematt Brolegning Ø TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017 353058 Da60269_103.tif Graving foran søndre kasematt Brolegning Ø TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017 353059 Da60269_104.tif Graving foran søndre kasematt Brolegning Ø TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017

353060 Da60269_105.tif Graving foran søndre kasematt V TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017

353061 Da60269_106.tif Graving foran søndre kasematt V TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017

353062 Da60269_107.tif Graving foran søndre kasematt SØ TA2016/25 Chris McLees 13.02.2017

(31)

3.6.2 Vedlegg 2: Rapport C14 dateringer (14C Chrono Centre, Queen’s University, Belfast)

(32)

3.6.3 Vedlegg 3: Tabell over digitale innmålinger

NB. Tabellen viser kun et utvalg av innmålinger, nemlig de som gjelder for profilene og området ved det tyske betonggulvet. Disse og tiltakenes øvrige innmålingsdata er lagret i NIKUs prosjektmappe.

PT_ID NORTHING EASTING ELEVATION DESCRIPTIO

54 7044185,25 269883,803 7,7588 MUR

53 7044185,37 269884,668 7,6877 MUR

52 7044192,3 269879,061 8,3465 BETONGGULV

51 7044193,48 269881,402 8,3418 BETONGGULV

50 7044194,2 269883,106 8,2296 BETONGGULV

49 7044195,14 269882,974 8,23 BETONGGULV

48 7044195,77 269883,541 8,2197 BETONGGULV

47 7044197,43 269882,379 8,3718 BETONGGULV

46 7044194,92 269876,039 8,4608 BETONGGULV

45 7044191,52 269877,28 8,4356 BETONGGULV

44 7044194,12 269889,805 8,0466 PROFIL3

43 7044192,8 269890,223 7,9437 PROFIL3

42 7044181,45 269879,016 8,6166 PROFIL1TOPPKLAG

41 7044181,95 269879,221 8,3203 PROFIL1TOPPKLAG

40 7044183,2 269880,145 8,0291 PROFIL1TOPPKLAG

39 7044184,48 269881,941 8,0927 PROFIL1TOPPKLAG

38 7044185,05 269883,502 7,7849 PROFIL1TOPPKLAG

37 7044185,5 269884,637 7,6733 PROFIL1TOPPKLAG

36 7044186,05 269886,463 7,4106 PROFIL1TOPPKLAG

35 7044186,8 269887,299 7,1223 PROFIL1TOPPKLAG

34 7044191,14 269887,396 7,12 PROFIL2

(33)

30 7044185,77 269886,302 8,0053 PROFIL1

29 7044185,12 269884,156 8,1675 PROFIL1

28 7044184,27 269882,203 8,3633 PROFIL1

27 7044183,5 269880,949 8,6497 PROFIL1

26 7044182,72 269879,806 8,7668 PROFIL1

25 7044180,72 269878,876 8,8886 PROFIL1

24 7044185,96 269871,459 9,0226

23 7044186,27 269872,106 8,9104

22 7044182,9 269873,856 9,0648

21 7044183,64 269875,264 9,0765

20 7044180,58 269878,73 8,897

19 7044182,73 269879,945 8,7979

18 7044184,22 269882,987 8,6894

17 7044185,67 269887,59 8,5717

16 7044187,47 269889,617 8,5202 UTGRAVKANT

15 7044191,06 269891,142 8,5283 UTGRAVKANT

14 7044195,73 269889,488 8,7524 UTGRAVKANT

13 7044196,1 269887,731 8,6947 UTGRAVKANT

12 7044195,71 269886,056 8,6268 UTGRAVKANT

11 7044196,19 269884,892 8,6821 UTGRAVKANT

10 7044196,03 269883,419 8,3215 UTGRAVKANT

9 7044197,59 269882,457 8,3643 UTGRAVKANT

8 7044195,08 269876,237 8,4218 UTGRAVKANT

7 7044193,47 269873,662 8,1545 UTGRAVKANT

6 7044190,22 269868,891 7,9938 UTGRAVKANT

5 7044188,69 269868,14 8,9538 UTGRAVKANT

4 7044186,78 269868,161 9,1104 UTGRAVKANT

3 7044184,94 269869,371 9,3773 UTGRAVKANT

2 7044185,91 269871,37 9,01 UTGRAVKANT

1 7044188,86 269870,395 8,607 UTGRAVKANT

(34)

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner.

Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og

landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.

Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og

kulturminner.

www.niku.no

NIKU Oppdragsrapport 70/2017

NIKU hovedkontor Storgata 2

Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO

NIKU Tønsberg Farmannsveien 30 3111 TØNSBERG Telefon: 23 35 50 00

NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN

NIKU Trondheim Kjøpmannsgata 1b 7013 TRONDHEIM Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tromsø Framsenteret Hjalmar Johansens gt.

14