MSOMAS Masteroppgave i sosialfag Veien ut av rus med motivasjon fra
Anonyme Narkomane.
En kvalitativ analyse av brukeres erfaringer med å bli rusfri .
Av: Renate Torstensbø Borsheim
DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET
Institutt for sosialfag
Masteroppgave – sosialfag
Institutt for sosialfag – juni 2016
1
MASTERSTUDIUM I SOSIALFAG MASTERGRADSOPPGAVE
SEMESTER:
(vår/høst – årstall): Vår 2016
FORFATTER/MASTERKANDIDAT: Renate Torstensbø Borsheim VEILEDER: Wenche Hovland
TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE:
Norsk tittel: «Veien ut av rus med motivasjon fra Anonyme Narkomane.
En kvalitativ analyse av brukeres erfaringer med å bli rusfri».
EVT. Engelsk tittel:
«A pathway to overcome addiction, motivated by Narcotics Anonymous. A qualitative analysis of users experiences of being abstinent”.
EMNEORD/STIKKORD:
Rusavhengighet, selvhjelp, selvhjelpsgrupper, Anonyme Narkomane, motivasjon.
ANTALL SIDER: 95 sider (inkludert litteraturliste og vedlegg).
STAVANGER 27.05.16 Renate Torstensbø Borsheim DATO/ÅR Kandidatens navn
I forbindelse med elektronisk innlevering, kommer jeg til å reservere med mot å offentliggjøre mastergradsoppgaven på universitetets nettsider
2
Forord
Denne masteroppgaven markerer slutten på en lang og lærerik studietid ved Universitetet i Stavanger. Det har vært en krevende, men spennende tid og jeg sitter igjen med mye kunnskap som jeg gleder meg til å få brukt i arbeidslivet.
Jeg ønsker å takke alle informantene som stilte opp i denne oppgaven. Dere er tre fantastiske mennesker som har mye verdifull informasjon. Jeg er takknemlig for at dere stilte opp til intervju og jeg beundrer deres pågangsmot. Uten dere ville ikke denne oppgave blitt til.
Takk til familien min som alltid har troen på meg, og som motiverer meg til å stå på når jeg trenger det mest. Jeg vil også takke samboeren min, Klaus. Du har vært tålmodig,
omsorgsfull og min viktigste støttespiller i denne utfordrende, men lærerike prosessen. Uten deg hadde jeg ikke klart dette.
Til slutt ønsker jeg å takke veilederen min, Wenche Hovland. Takk for all motivering og for at du hadde troen på oppgaven.
Stavanger, mai 2016.
Renate Torstensbø Borsheim
3
Innhold
Forord ... 2
Sammendrag ... 5
1.0 Innledning ... 6
1.1 Avgrensning i forskningen og definisjoner av begreper ... 7
1.2 Tidligere forskning ... 9
2.0 Teorikapittel ... 11
2.1 Avhengighet ... 11
2.1.1 Hvordan kan avhengighet skapes ... 12
2.2 Selvhjelp ... 13
2.3 Motivasjon ... 14
2.3.1 Deci og Ryans selvbestemmelsesteori (SDT) ... 14
2.3.2 Indre og ytre motivasjon ... 17
2.3.3 Abraham Maslows motivasjonsteori ... 18
2.3.4 Albert Banduras sosial-kognitive læringsteori ... 20
2.3.5 Albert Banduras motivasjonsteori ... 21
2.3.6 Mestringsmotiv og motivasjon ... 22
2.3.7 Aron Antonovskys salutogeneseteori ... 22
2.3.8 Empowerment ... 24
2.4 NA ... 25
2.4.1 Hva kan NA tilby? ... 26
2.4.2 Tradisjoner og trinn ... 27
2.4.3 NAs gruppemøter ... 30
3.0 Metodekapittel ... 31
3.1 Vitenskapsteoretisk tilnærming ... 31
3.2 Mine briller som forsker ... 32
3.3 Etiske overveielser ... 33
3.4 Kvalitativ metode ... 34
3.4.1 Forberedelse ... 35
3.4.2 Rekruttering av informanter ... 35
3.4.3 Informanter ... 36
3.4.4 Prøveintervju ... 37
3.4.5 Semistrukturert intervju ... 38
3.4.6 Datainnsamling ... 38
4
3.5 Strukturering av datamaterialet ... 40
3.5.1 Analysestrategi ... 40
3.6 Metodekritikk ... 43
3.7 Studiens reliabilitet og validitet ... 43
3.8 Overførbarhet ... 45
4.0 Analyse ... 46
4.1 Årsak til utvikling av rusavhengighet ... 46
4.2 Første kontakt ... 49
4.3 Gjenkjennelse ... 53
4.4 Å erkjenne egen rusavhengighet ... 56
4.5 Ærlighet ... 59
4.6 Et nytt nettverk ... 62
4.7 Å bli vist tillit ... 64
4.8 Å gjennomgå en endringsprosess ... 67
4.9 Effekten av sponsorskap ... 70
4.10 Å søke støtte i et gudsbegrep ... 73
4.11 Å oppleve mestring ... 75
4.12 Oppsummering av funn ... 79
5.0 Konklusjon ... 81
Litteraturliste ... 83
Vedlegg 1 ... 89
Vedlegg 2 ... 90
Vedlegg 3 ... 91
Vedlegg 4 ... 92
Vedlegg 5 ... 93
5
Sammendrag
Rusavhengighet er et økende problem. Verdens helseorganisasjon forventer at den største sykdomsbelastningen i 2020 vil være psykiske lidelser som angst og depresjon.
Rusmiddelbruk kan ses i en sammenheng med dette. Det er derfor viktig med forskning som sier noe om hvordan man kan motivere rusavhengige til å bli rusfrie. Problemstillingen min ble derfor:
«Hvordan opplever tidligere rusavhengige at Anonyme Narkomane har gitt dem motivasjon til å bli rusfrie?»
For å finne svar på problemstillingen min har jeg gjennomført en kvalitativ analyse, hvor jeg har intervjuet tre tidligere rusavhengige som har vært rusfrie i 3-8 år. Informantene ble intervjuet med et semistrukturert intervju.
Hovedfunnene i studien viste at de tidligere rusavhengige var ytre motivert da de oppsøkte Anonyme Narkomane. Det var først da de opplevde en gjenkjennelse i andre rusavhengige i tilfriskning at de opplevde en endring i motivasjonen til å fortsette i Anonyme Narkomane.
Ved å jobbe med trinnvise spørsmål på gruppemøtene erkjente de rusavhengigheten sin, noe som var viktig for at de skulle bli motivert til å begynne å jobbe med rusavhengigheten.
Videre viste datamaterialet at de tidligere rusavhengige opplevde det trygt å komme i kontakt med et nytt, rusfritt nettverk som kunne erstatte det gamle rusnettverket. De tidligere
rusavhengige viste til at de utviklet en ærlighet mot seg selv og gruppen. Det å bli vist tillit påvirket også motivasjonen til å fortsette å delta i Anonyme Narkomane i positiv grad. Å få veiledning, samt veilede andre gjennom et sponsorskap har betydd mye for de tidligere rusavhengige. De viser til Anonyme Narkomanes tolvte trinn da de sier at den eneste måten de kan beholde rusfriheten på er å hjelpe andre. De søker også støtte i en «høyere makt».
Dette har motivert dem til å gjøre så godt de kan, for å så overlate sluttresultatet til den
«høyere makten». Til slutt påpekte de tidligere rusavhengige nødvendigheten av å oppleve mestring for å kunne bli motivert til å bli rusfrie. Mestringen økte selvtilliten deres som påvirket troen på at de kunne klare å bli rusfrie. Motivasjonen hos de tidligere rusavhengige har ikke vært en stigende kurve fra ytre- til indre motivasjon, heller en svingende prosess mellom disse typene motivasjon i varierende grad.
6
1.0 Innledning
I 2013 utførte 132 kommuner en landsdekkende undersøkelse for å få oversikt over hvor mange personer som sliter med rusproblematikk i Norge. Undersøkelsen ble gjort gjennom BrukerPlan, som er et verktøy kommunene bruker for å få detaljerte tall på brukere av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene som har rusrelatert problematikk. Undersøkelsen kartla at de kommunale tjenestene kjente til ca. 23 000 brukere med rusproblematikk (Helse Stavanger, 2014). Jeg finner det viktig å understreke at rusproblematikk kan bety både rusmisbruk og rusavhengighet. I denne sammenheng kommer jeg til å fokusere på rusavhengige. Det kan finnes mørketall på mennesker som sliter med rusproblematikk som ikke har blitt registrert og som ikke har blitt tatt med i undersøkelsen. Det er derfor vanskelig å si eksakt hvor mange rusavhengige vi har i Norge.
Helsedirektoratet (2014) påpeker at psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige områder å jobbe med, og at de vil trolig vil bli enda viktigere i årene som kommer. Verdens
helseorganisasjon forventer at den største årsaken til sykdomsbelastning i Vesten i 2020 vil være psykiske lidelser. Helsedirektoratet (2014) sier at i løpet av de kommende årene må hovedfokus være å redusere angst, depresjon og rusmiddelbruk. Dette vil være med på å redusere totalbelastningen for samfunnet, samt gi enkeltmennesket en bedre livskvalitet.
Helse og omsorgsdepartementet (2015) mener at det er viktig å tilrettelegge for den rusavhengige, slik at det finnes bedre tilbud og tjenester i nærmiljøet. Det er viktig å se på innsatsen etter behandling og skape mestring gjennom meningsfulle aktiviteter. Videre nevner de effekten av et trygt sted å bo, et sosialt nettverk og meningsfylte aktiviteter. Rusavhengige nevner fattigdom, ensomhet, isolasjon, mangel på rusfritt nettverk og tilhørighet som de viktigste faktorene som forårsakes av, leder til og forsterker rusavhengighet. Regjeringen viser til at ventetiden på oppstart av behandling har gått fra 75 dager i 2010 til 55 dager i 2014. Men de er fremdeles ikke fornøyd med den høye ventetiden.
Rusavhengige koster staten milliarder i året. I 2010 brukte staten 5 milliarder kroner på rusfeltet, og da var verken sosiale stønader, trygdeytelser eller kostnader i forbindelse med kriminalitet tatt med (Helse- og omsorgsdirektoratet, 2010). Rusavhengigheten er dyr og svært belastende for den rusavhengige og dens pårørende. Denne belastningen disse
menneskene er utsatt for daglig kan ikke måles i kroner. Å hjelpe rusavhengige til et rusfritt liv vil bety mindre kostnader for staten, men det vil også bety økt livskvalitet for den rusavhengige og pårørende. Noe som jeg synes har en verdi i seg selv. Rusavhengige som
7
havner i behandling er ressurssterke mennesker som har mistet kontroll over egen
rusavhengighet. Gjennom behandling vil den rusavhengige få hjelp og støtte til å jobbe med egen avhengighet og for et rusfritt liv. Anonyme Narkomane er en selvhjelpsgruppe som rusavhengige kan benytte seg av før, under og etter behandling. Her kan de rusavhengige treffe andre rusavhengige som ønsker det samme, et rusfritt liv.
Med min forskning ønsker jeg å vite mer om hva som kan motivere rusavhengige til å bli rusfrie. For å finne svar har jeg valgt å intervjue tre tidligere rusavhengige som i dag er rusfrie. De har alle deltatt i selvhjelpsgruppen Anonyme Narkomane. Min problemstilling er derfor: «Hvordan opplever tidligere rusavhengige at Anonyme Narkomane har gitt dem motivasjon til å bli rusfrie?» For å få frem den rusavhengiges egne erfaringer, har jeg benyttet meg av kvalitativ metode. Jeg har intervjuet tre informanter som har gått i Anonyme
Narkomane i 3-8 år og som i dag er rusfrie.
Hensikten med forskningen er å øke kunnskapen om hvordan rusavhengige kan motiveres til å bli rusfri. Tidligere rusavhengiges skal dele egne erfaringer og synspunkter om hva de mener motiverer til å bli rusfri. Å snakke med dem som allerede har erfart hva som skal til for å bli motivert i forbindelse med deltakelse i selvhjelpsgruppen Anonyme Narkomane, er viktig kunnskap. Denne kunnskapen kan få betydning for utviklingen av gode tilbud i
hjelpeapparatet.
1.1 Avgrensning i forskningen og definisjoner av begreper
Problemstillingen min er avgrenset til at jeg skal ha fokus på opplevelser som erfares av tidligere rusavhengige som har deltatt i selvhjelpsgruppen Anonyme Narkomane.
Informantene er «suksessfulle». Med «suksessfulle» informanter mener jeg personer som har klart å komme seg ut av rusavhengigheten og som i dag lever rusfrie liv. Fokuset vil være på informantene sine erfaringer og hvordan de som enkeltindivid har opplevd å bli motivert til å bli rusfri gjennom selvhjelpsgruppen Anonyme Narkomane. Informantene i denne
forskningen har deltatt i gruppemøter 1-4 ganger i uken i 3-8 år.
Med rusavhengige mener jeg personer som har et tvangsmessig og gjentatt inntak eller bruk av rusmidler på tross av negative konsekvenser for egen helse, yrke og sosiale liv (Jellestad, 2012). Jeg kommer til å bruke begrepene avhengig og rusavhengig i denne forskningen.
8
Årsaken til dette er at informantene omtalte seg selv som avhengig, da de påpekte at rusavhengigheten deres bestod av mer enn bare rus.
I følge Fekjær (2011) har Norge ca. 200 stoffer på narkotikalisten som er laget av
Helsetilsynet. I denne forskningen har de tidligere rusavhengige hatt en bakgrunn med ulike rusmidler i sin avhengighet. Jeg kommer til å snakke om rusmidler som et generelt begrep og ikke gjøre forskjell på de ulike typene rusmidler.
Jeg kommer til å bruke begrepet «tilfriskning» om rusavhengige som jobber mot rusfrihet. På Anonyme Narkomane sine egne hjemmesider definerer de tilfriskning som prosessen mellom rusavhengighet og rusfrihet. Anonyme Narkomane påpeker at totalt avhold er det optimale, men for mange rusavhengige tar dette tid.1
Med rusfri menes personer som ikke har ruset seg på verken alkohol eller narkotiske stoffer i løpet av de siste 3-8 år.
Selvhjelp blir definert som det å lære å finne frem til egne ressurser og ta ansvar for eget liv.
Gjennom selvhjelp kan et menneske sette i gang en prosess og styre livet i den retningen vedkommende ønsker. Det handler om å gå fra en passiv mottaker til en aktiv deltaker i eget liv (Hutchinson, 2012).
Med en selvhjelpsgruppe menes en gruppe mennesker med samme eller lignende problemer, for eksempel alkohol eller rusavhengighet, som fokuserer på personlig utvikling sammen med andre i lignende situasjon. I denne forskningen fokuserer jeg på selvhjelpsgruppen Anonyme Narkomane.
Anonyme Narkomane er en selvhjelpsgruppe som definerer seg selv som et fellesskap av kvinner og menn som har utviklet et alvorlig problem med rusmidler. De er et fellesskap av rusavhengige i tilfriskning som møtes jevnlig for å hjelpe hverandre å holde seg rusfri. Den eneste betingelsen for medlemskap er et ønske om et rusfritt liv. Jeg kommer til å presentere Anonyme Narkomane mer grundig i teorikapittelet. Jeg kommer til å bruke forkortelser som NA (narcotics anonymous) om organisasjonen Anonyme Narkomane og AA (alcohol
anonymous) om organisasjonen Anonyme Alkoholikere. Videre kommer jeg også til å omtale de rusavhengige som både medlemmer og deltakere av NA.
1 http://www.na.org/admin/include/spaw2/uploads/pdf/ips/nr/NR3106.pdf
9
Begrepet motivasjon spiller en sentral rolle i denne forskningen. Deci & Ryan (1985) hevder at motivasjon ikke er noe man har eller mangler, men motivasjon er noe som viser seg i ulik grad. Det finnes både god og dårlig motivasjon, samt indre og ytre motivasjon.
Ytre motivasjon blir definert av Deci & Ryan (1985) som faktorer som påvirker et individ utenfra. Ytre motivasjon kan være anerkjennelse, medaljer, penger og lignende.
Indre motivasjon blir definert som faktorer innenfra som påvirker individet og får
vedkommende til å føle seg stolt, nysgjerrig og en genuin glede av å utføre en handling (Deci
& Ryan, 1985).
1.2 Tidligere forskning
I arbeidet med å søke etter tidligere forskning og litteratur på området har jeg benyttet meg av bibliotektjenesten ved Universitetet i Stavanger. Jeg har søkt i ulike databaser som PubMed, Academic Search Premier, Google Scholar, Oria og Idunn. Jeg har brukt søkeordene:
Anonyme Narkomane, Narcotics Anonymous, Anonyme Narkomane motivasjon, Anonyme Alkoholikere, Alcohol Anonymous, Narcotics Anonymous groups, selvhjelp,
selvhjelpsgrupper, rusavhengighet, motivasjon i ulike kombinasjoner.
Jeg har funnet mye relevant forskning i litteratursøket mitt. Da jeg gjorde et søk på «Narcotics Anonymous» i PubMed fikk jeg 217 treff. «Narcotics Anonymous groups» i Academic Search Premier ga 136 treff, «Anonyme Narkomane» i Google Scholar ga 944 treff. Da dette ga et høyt antall treff, snevret jeg søkene ned.
Da jeg søkte på «Anonyme Narkomane» «Motivasjon» i Google Scholar ga dette 25 treff, hvor 2 var aktuelle. «Anonyme Narkomane» ga 5 treff i Oria, hvor 2 studier var aktuelle. «Anonyme Narkomane» ga 32 treff i Idunn, hvor 4 var aktuelle. På Google Scholar ga søkeordet
«Selvhjelpsgrupper» 393 treff, hvor 4 var aktuelle. Jeg søkte på «Rusavhengighet» kombinert med «Selvhjelpsgrupper», noe som ga 96 treff i Google Scholar. 5 av treffene var aktuelle. I forbindelse med disse søkene har jeg trukket frem noen av forskningene som jeg ser på som relevant for forskningen min.
Tidligere forskning på feltet forklarer at effekten av å delta i en selvhjelpsgruppe er stor.
Sannsynligheten for å lykkes med å bli rusfri er større for de som deltar i grupper som Anonyme Narkomane og Anonyme Alkoholikere i tillegg til behandling, enn for de
rusavhengige som ikke deltar (Vederhus & Kristiansen 2008; Jacobsen 2009; Furset 2015). Å
10
delta i selvhjelpsgrupper kan bidra til at flere deltakerne opplever å få tilhørighet, emosjonell styrke og at de opplever å se en sammenheng i livet. Deltakelsen kan også bidra til å endre innstilling og føre til empowerment. Empowerment blir knyttet til å drive egenterapi gjennom å se egne atferdsmønster i andre deltakere, samt utvikle og styrke personlige ressurser.
Gjennom opplevelsen av fellesskap endret deltakerne seg gjennom å mobilisere ressurser og utvikle nye/skjulte sider hos seg selv (Hedlund & Landstad, 2011).
Å treffe andre mennesker i samme situasjon har vist seg å være en stor drivkraft for de rusavhengige. Å bli en del av et fellesskap hvor de treffer andre mennesker som også har en bakgrunn med rusavhengighet, gjør at den rusavhengige føler seg som en del av fellesskapet (McIntosh & McKegany 2002; Christiansen 2009; Skjellet 2009; Furset 2015). Den sosiale støtten rusavhengige får gjennom selvhjelpsgruppen har en positiv effekt for å bli rusfri.
Forskningen poengterer nødvendigheten av å være tilgjengelig for den rusavhengige hele døgnet (Kaskutas, Bond & Humphrey, 2002). Å komme seg ut av gammelt rusnettverk og få nye rusfrie relasjoner og aktiviteter har vist seg å være gunstig for å bli rusfri (McIntosh &
McKegany, 2002). Forskning tyder på at selvhjelpsgruppen Anonyme Narkomane har en positiv effekt på rusavhengige, likevel viser forskning fra 2010 at mindre enn 5 % av
helsepersonell som jobber innen rusbehandling anbefaler selvhjelpsgrupper (Vederhus, 2010).
11
2.0 Teorikapittel
Jeg skal i følgende kapittel gjøre rede for mitt teoretiske perspektiv som ligger til grunn for å svare på problemstillingen. Jeg skal starte med å presentere kunnskap om avhengighet, hvordan avhengighet kan forstås og hvorfor noen blir avhengige. Videre skal jeg presentere hva selvhjelp er og hvordan selvhjelpsgrupper kan hjelpe mennesker som har en avhengighet.
Jeg finner det viktig å presentere både avhengighet og selvhjelpsgrupper da dette definerer konteksten de tidligere rusavhengige befinner seg i. Deretter skal jeg presentere begrepet motivasjon og vise til ulike teorier innenfor motivasjon. Motivasjon er et sentralt begrep, da det er motivasjon til å bli rusfri denne forskningen handler om. Teoretikerne Deci & Ryan og deres selvbestemmelsesteori utgjør i denne sammenheng grunnlaget for motivasjonsteorien som blir brukt. Bandura med sin motivasjonsteori og sosial-kognitive læringsteori og Maslow sin behovspyramide er også aktuelle og vil bli presentert under motivasjon. Jeg kommer også til å presentere begrepet mestring og se på hvordan et mestringsmotiv kan knyttes opp mot motivasjon. Innenfor mestringsmotivet kommer jeg til å vise til Antonovsky og hans
salutogeneseteori. Jeg skal også forklare begrepet empowerment og vise til hvorfor dette kan være viktig å jobbe med i forhold til motivasjon. Til slutt skal jeg presenterer
selvhjelpsgruppen Anonyme Narkomane, heretter omtalt som NA. Jeg finner det relevant å presentere NA slik at det blir lettere for leseren å sette seg inn i hvem NA er for å forstå på hvilken måte de kan påvirke de tidligere rusavhengige med motivasjon til å bli rusfrie.
2.1 Avhengighet
«Nesten alle mennesker har en dyp og iboende trang til å føle lykke og sjelefred, Fra tid til annen i livet vil de fleste av oss oppleve denne fullkommenheten i harmoni og skjønnhet, men så glir opplevelsen unna igjen, for å så komme tilbake ved en ny anledning. Når opplevelsen forlater oss, føler vi oss triste og opplever en viss grad av sorg. Dette er en av livets naturlige syklus, og det er en syklus vi selv ikke kan kontrollere(..)Avhengighet kan bli betraktet som et forsøk på å kontrollere disse ukontrollerbare syklusene» (Nakken, 1996, s. 11).
I følge Fekjær (2011) er det ikke tilfeldig hvem som begynner å bruke ulovlige stoffer. Det er en overvekt av individer som ikke trives så godt i egen livssituasjon. Statens institutt for rusmiddelforskning, heretter omtalt som SIRUS, har siden 1986 gjort årlige undersøkelser blant ungdom fordi bruken var vanligst blant denne aldersgruppen. I løpet av de siste årene har man sett at bruken har spredd seg til en litt høyrere aldersgruppe, fra ungdom til unge voksne. Undersøkelsen skjer derfor nå hos unge voksne i alderen 21-30 år.
12
Nakken (1996) viser til at uavhengig hva avhengigheten består av, innleder den avhengige et forhold til en opplevelse eller et objekt kun for å oppnå en endring i sinnsstemningen. Lund et al. (2014) beskriver at den avhengige vil gjenta en skadende handling selv om vedkommende vet at handlingen på sikt vil være helseskadelig og at handlingen vil påvirke pårørende. Noen eksperter hevder at handlingene til den avhengige ikke er frivillig, men et resultat av å ikke kunne tenke eller velge fornuftig. De hevder at den avhengige handler under en indre tvang og er ute av stand til å handle annerledes enn det vedkommende gjør. Videre sier ekspertene at den avhengige ikke bør belastes med skyld eller skam, da avhengigheten ligger utenfor deres kontroll. Denne definisjonen har mottatt kritikk. Kritikerne hevder at dersom en ser på den avhengige som en passiv deltaker i eget liv uten ansvar for egen avhengighet, fratar man den avhengiges mulighet til å komme ut av avhengigheten (Lund et al., 2014).
Fekjær (2011) viser til at mange kan ha en forestilling om hvordan en rusavhengig ser ut.
Dette bildet er ofte av en person som er utstøtt av samfunnet, og ser ut som en som bor på
«gata». Det finnes noen av disse, men de aller fleste faller utenfor akkurat denne definisjonen.
De offisielle diagnosesystemene har definisjoner på rusavhengighet. Men både «narkoman»,
«alkoholiker» og «å ha et rusproblem» er merkelapper som ofte blir brukt uten å sikte til bestemte diagnoser. I praksis så overlates man ofte til seg selv eller pårørende til å definere rusproblemet (Fekjær, 2011).
2.1.1 Hvordan kan avhengighet skapes
I følge Lund et al. (2014) er ikke misbruk og avhengighet det samme. Misbruk kan ses på som et varselsignal for at faren for avhengighet er stor. Avhengighet er en fysisk tilstand hos brukeren, men den er ikke nødvendigvis i misbruk.
Som vist til tidligere beskriver Nakken (1996) at objekter eller opplevelser som kan skape avhengighet har en evne til å endre sinnsstemningen til å bli mer behagelig. Det er dette som er grunnen for at folk kan bli avhengige av mat, alkohol, narkotika, spill, sex og lignende. En person kan også endre sitt avhengighetsforhold fra objekt til objekt, eller opplevelse til opplevelse. Dette kan være en fin måte å kjøpe seg litt tid på dersom det oppstår et ytre press om å kvitte seg med avhengigheten. Det skaper en illusjon av at problemet har blitt ordnet, eller er under kontroll. I virkeligheten er problemet fremdeles det samme. En rusavhengig som ikke har akseptert sin avhengighet ovenfor rus, kan under rehabilitering utvikle et
13
avhengighetsforhold til for eksempel mat. Han vil fremdeles være like emosjonelt isolert (Nakken, 1996).
Nakken (1996) viser videre til at den avhengige vil kunne se verden i et annet perspektiv enn før avhengighetsforholdet. Avhengighet er en tilstand som endrer folk på permanent basis. En avhengig under behandling må fortsette å gå på møter og følge behandlingsprogrammet etter behandlingen er slutt. At en person er under tilfriskning vil si at personen har akseptert sitt avhengighetsproblem og må jobbe med å kontrollere den avhengige personlighetsdelen.
Avhengighet må oppfattes som en varig tilstand, da den tiltar i ulike grader i livet. Alle er utsatt for å danne et avhengighetsforhold, men i visse perioder i livet kan noen være mer utsatt enn andre. Dette gjelder spesielt etter større tap. Det kan være man har mistet noen man var glad i, at man har tapt status, tapt idealer og drømmer, mistet vennskap, forlater familien eller at man stilles ovenfor nye sosiale utfordringer. Ved å skape et avhengighetsforhold til noe, for eksempel narkotika, så vet de at stoffet kommer til å være der også i morgen (Nakken, 1996).
2.2 Selvhjelp
«Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retningen en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv» (Hutchinson, 2012, s. 107).
I følge Selvhjelp Norge bygger selvhjelp på å styrke den enkelte deltakers iboende ressurser.
Det bygger på at deltakeren har erkjent sitt problem og skal delta aktivt og er motivert til å gjøre en endring. Selvhjelpsgrupper bygger på aktive deltakerroller, at alle skal delta på eget ansvar. Arbeidet bygger på åpenhet men ikke mer enn deltakerne er klar for eller vil. Videre kan selvhjelp defineres som at arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem, vekst innenfra og toleranse, respekt og likemannsprinsippet.2
Sjåfjell & Myhra (2015) viser til at det legges til rette for å snakke om fortrolige temaer i selvhjelpsgruppene. I mange tilfeller kan det oppleves enklere å snakke med mennesker man ikke har en nær relasjon til om egne vanskeligheter. Et sentralt trekk i selvhjelpsgruppene er anonymitetsregelen. Gruppen blir da en trygg plass hvor en kan dele erfaringer og
refleksjoner. Man møter mennesker i lignende situasjon og gruppen blir et sted hvor man kan bearbeide egne problemer, utfordringer og mål gjennom refleksjon og analyse (Sjåfjell &
Myhra, 2015). Bjerke (2011) hevder at selvhjelpsgrupper kan ha mulige fortrinn i forhold til
2 http://www.selvhjelp.no/no/Selvhjelp/Om_selvhjelp/Fellestrekk+i+all+selvhjelp.9UFRDQ07.ips
14
andre hjelpeinstanser. Den som søker hjelp, og den som gir hjelp har samme referansepunkt.
Dette kan føre til gjenkjennelse og identifisering, som igjen kan redusere skyld og skam.
Følelser som likeverd, gjensidighet og fellesskap bidra til å avstigmatisere problemet. Bjerke (2011) sier at selvhjelpsgrupper også har noe annet verdifullt, nemlig erfaringsbasert
kunnskap. Selv om denne typen kunnskap er knyttet til et enkeltindivids subjektive
opplevelser, kan det skape gjenkjennelse hos andre. Gjennom å fortelle egne erfaringer kan man skape nye tanker og forståelser ved et problem. Ved å fortelle sin historie opplever de å bli en betydningsfull meningsbærer i fellesskapet. Dette kan oppleves som motiverende for mange. Navnet «selvhjelp» kan gi assosiasjoner om at man skal hjelpe seg selv. Det engelske begrepet «mutual-aid groups» som på norsk blir gjensidig-hjelp-grupper kan være et mer dekkende ord for selvhjelpsgruppene (Bjerke, 2011).
2.3 Motivasjon
Det sentrale begrepet i denne sammenheng er motivasjon. Jeg ønsker å vite mer om hvordan tidligere rusavhengige har opplevd motivasjon til å bli rusfrie gjennom selvhjelpsgruppen NA.
I følge Lillemyr (2007) tyr vi til begrepet motivasjon når vi skal forklare hvorfor vi har valgt en spesiell handling fremfor andre. Begrepet stammer fra psykologien og er en tilstand hos en person i forhold til en oppførsel eller aktivitet. Motivasjon har å gjøre med de kreftene som er årsaken til en aktivitet hos en person eller en gruppe. Den er også med på å holde aktiviteten eller oppførselen ved like. Når noen sier at de er motivert, kan dette bety at de er svært interessert i, finner mening i og ønsker å involvere seg i en aktivitet eller oppførsel.
Motivasjon er alt som influerer oss som ansvarlige og aktive mennesker. Det skapes en kraft og en retning for det vi foretar oss. Det vil påvirke hvem vi er, hvordan vi forblir i de rollene vi har og at vi stadig videreutvikler oss i den retningen vi ønsker. Motivasjon handler om hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi forstår oss selv (Lillemyr, 2007). Ryan et al. (2000) sier at motivasjon er trolig ikke et enhetlig fenomen. Et individ har ikke bare ulik mengde motivasjon, men også ulik type motivasjon.
2.3.1 Deci og Ryans selvbestemmelsesteori (SDT)
Deci & Ryan (1985) utviklet på 1970-tallet en motivasjonsteori som vektlegger samspillet mellom mennesket og menneskets kontekst til grunn for utvikling. I følge Deci & Ryan (2008) blir selvbestemmelsesteorien, heretter kalt for SDT, brukt på rekke områder som eksempelvis i arbeidslivet, parforhold, sport og helse.
15
Deci (1995) viser til at SDT har et humanistisk menneskesyn. I følge Deci & Ryan (2002) er mennesket opptatt av å utforske, utvikle og oppsøke nye utfordringer i omgivelsene. Videre viser Deci (1995) til at mennesket er aktivt for å inngå i en større sammenheng og for å utvikle seg gjennom å motta impulser fra omverden. Erfaringer og utvikling er et resultat av enkeltmenneskene og den sosiale konteksten. I denne sammenheng vil den sosiale konteksten til den rusavhengige være de andre rusavhengige i NA. Dersom samhandlingen er i
overensstemmelse med individets verdier og valg, kan man si at den er selvbestemt. Men selv om de personlige målene om valg er oppfylt betyr ikke det at mennesket finner dette
tilfredsstillende nok. Kriteriet er først nådd når mennesket har bestemt seg for hvordan målet skal nås. Ved å anerkjenne egne styrker og svakheter, være på vakt mot ytre kontrollerende krefter avgjør om et menneske føler at behovene blir tilfredsstilt. Man må være reflektert for å være selvbestemt (Deci, 1995).
Deci & Ryan (2002) er opptatt av at det ikke ligger en automatikk menneskets utvikling.
Støtte og næring fra den sosiale konteksten må finne sted for å kunne få et effektivt samspill.
De grunnleggende behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet må bli dekket. Dette vil jeg komme tilbake til senere. Deci (1995) viser til at krefter i omgivelsene enten kan fremme eller hemme utviklingen av motivasjon. Dersom de grunnleggende behovene ikke blir tilfredsstilt kan mennesket stagnere og demotiveres.
SDT er en makroteori som baserer seg på fem miniteorier. Deci & Ryan (1985) ønsket å se nærmere på hva som påvirket menneskets indre motivasjon, og for å klare dette behøvde de disse teoriene som til sammen utgjør grunnlaget for SDT.
Jeg har valgt å basere mitt teorigrunnlag på tre av miniteoriene som utgjør SDT.
Basic Needs Theory
I følge Deci & Ryan (2002) identifiserer denne teorien hva i omgivelsene som fremmer eller hemmer menneskets utvikling og velvære. Det finnes tre psykologiske behov som er
essensielle for utvikling av menneskets muligheter for vekst. Disse tre behovene er autonomi, kompetanse og tilhørighet. For at motivasjonen skal øke må alle tre behovene være
tilfredsstilt (Deci & Ryan, 2002).
Deci & Ryan (2002) påpeker at behovet for kompetanse består av følelsen av å mestre samspill i egne omgivelser. Dette kan vedkommende oppleve gjennom å bruke egne iboende ressurser. Kompetanse i denne sammenheng trenger ikke bety evner, men en følelse av
16
mestring og selvtillit. Ved å oppleve å lykkes med utfordringer vil lede individet til å søke nye utfordringer ut i fra egen kapasitet (Deci & Ryan, 2002).
Behovet for autonomi viser til å selv bestemme egne handlinger. Handlingene utføres av fri vilje og en følelse av å ha et valg. Autonomi er det motsatte av kontrollert (Deci & Ryan, 2002).
I følge Deci & Ryan (2002) viser behovet for tilhørighet til å være knyttet til andre mennesker og egne omgivelser. Dette behovet viser til at man bryr seg om andre, men at andre også bryr seg om deg. Ryan & Deci (2000) påpeker at her kommer behovet for å internalisere. Det vil si at vedkommende tar til seg andre sine verdier for å føle seg knyttet til dem.
Cognitive Evaluation Theory
Deci & Ryan (1985) beskriver hvordan den sosiale konteksten bidrar til å påvirke den indre motivasjonen. Deci & Ryan (2002) viser til at en indre motivasjon er noe som kommer innenfra hos et menneske, en naturlig aktivitet. I følge Deci & Ryan (1985) handler mennesker ut i fra en indre motivasjon som er i samsvar med egne valg og verdier. Siden handlingene utføres ut i fra personens egen vilje, kan handlingene oppfattes som belønning i seg selv. I følge Deci & Ryan (2002) vil konsekvensene av å gi en person som er indre
motivert en belønning kunne svekke den indre motivasjonen. Forholdene som kan påvirke den indre motivasjonen er belønninger, tilbakemeldinger og kommunikasjon. Årsaken til dette kan være at følelsen av kontroll og eierskap til egne handlinger svekkes. Det samme gjelder følelsen av kompetanse som er knyttet til mestring. De viser til at reduksjon i disse faktorene svekker opplevelsen av autonomi (Deci & Ryan, 2002).
Organismic Integration Theory
I følge Deci & Ryan (2002) må mennesker forholde seg til og utføre handlinger som ikke er indre motiverte. Ulike roller og sosiale krav vil påvirke motivasjonen. Belønninger i form av penger, godkjennelse eller å unngå straff kan motivere til å utføre en ytre motivert handling (Deci & Ryan, 2008). SDT hevder at ytre motivasjon kan ha variert grad av autonomi (Ryan
& Deci, 2000). I følge Deci & Ryan (2002) kan man gjennom en internaliseringsprosess påvirke autonomien til vedkommende og igjen påvirke den ytre motivasjonen. For at et menneske skal internalisere en ytre interesse må vedkommende forstå interessens relevans og verdien av den for ens eget liv (Ryan & Deci, 2000). I miljøer som støtter behovene autonomi,
17
kompetanse og tilhørighet kan ytre interesser og verdier bli internalisert i integrert i mennesket.
Fokuset i SDT er det aktive mennesket og den sosiale konteksten. SDT viser til hvordan de grunnleggende behovene enten blir oppfylt eller ikke i møte med omgivelsene. Dersom behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet er oppfylt vil et menneske kunne utvikle en autonom motivasjon. En selvbestemt motivasjon henger sammen med en indre motivasjon.
En rusavhengig som opplever at behovene blir oppfylt i møte med NA, kan få en indre motivasjon til å bli rusfri.
2.3.2 Indre og ytre motivasjon
For å kunne danne en forståelse om hva som kan skje med de tidligere rusavhengiges motivasjon i deres prosess mot å bli rusfri, finner jeg det viktig å gi en grundigere presentasjon av forskjellen på indre- og ytre motivasjon.
Deci (1971) utførte eksperimentell forskning på indre motivasjon. Han forsket på en gruppe mennesker som skulle løse en oppgave under varierende forhold (belønning, ikke belønning).
Etter en periode opplyste forskeren deltakerne om at de ikke vil bli bedt å arbeide med oppgaven mer. Deltakerne blir så forlatt i rommet uten forstyrrende elementer. Dette er en måte å se om deltakerne begynner å arbeide med oppgaven når det ikke er noen ytre faktorer som tilsier at de skal det. Deltakerne som begynte å jobbe med oppgaven gjorde dette fordi de ønsket å løse oppgaven, ikke fordi de fikk belønning eller unngikk straff. Annen forskning viser i følge Deci & Ryan (1985) at trusler, deadlines, evalueringer og påkrevde mål minsker den indre motivasjonen, og går på den ytre motivasjonen. Valgfrihet, aksept av følelser, muligheter for selvkontroll er følelser som legger til rette for autonomi og indre motivasjon.
Deci (1975) sier at den indre motivasjonen blir styrt av handlinger som vedkommende ønsker å gjøre fordi det gir dem en innvendig glede. En indre motivasjon kan ha utspring fra to behov. Det første er et behov for stimuli. Deci (1975) påpeker at dersom et menneske ikke opplever å bli stimulert nok kan det få en opplevelse av at livet er kjedelig. Dette gjør at mennesket søker utfordringer og aktiviteter slik at vedkommende kan føle seg kompetent og selvbestemmende. Det andre behovet involverer erobrende utfordringer eller å redusere uoverensstemmelse. Ved å mestre disse utfordringene vil vedkommende oppleve å føle seg kompetent og selvbestemmende. Deci & Ryan (1985) viser til at mennesker som er indre motiverte til en handling er mer kreative, problemløsende, har bedre prestasjon og er mer
18
positive. Indre motivasjon henger sammen med god psykisk og fysisk helse. En indre
motivasjon kan få et menneske til å føle seg stolt, nysgjerrig og gir en genuin glede av å utføre en handling. Videre hever de at den indre motivasjonen er den viktigste motivasjonen et menneske har.
Deci & Ryan (1985) definerer ytre motivasjon en oppførsel som blir kontrollert av ytre press, belønning eller straff. Mennesker som er ytre motivert kan oppleve at de gjør en handling i frykt for å bli straffet, eller i håp om å få en belønning. Felles for mennesker som er ytre motivert er at de velger løsninger som gjør at de oppnår målet raskest mulig.
2.3.3 Abraham Maslows motivasjonsteori
Abraham Maslow (1970) var uenig med eldre behavioristiske motivasjonsteoriene som hevdet at behovstilfredsstillelse og likevekt var målet for motivert atferd. Maslow stilte spørsmål til hva som skulle til for å være et godt menneske, hva et menneske var i stand til og hva som gjorde et menneske lykkelig og tilfredsstilt. Han dedikerte livet sitt til å forske på mennesker som var psykologisk friske. Han hevdet at mennesket hadde kommet såpass langt innenfor den biologiske utviklingen, at mennesket nå hadde ansvaret for egen evolusjon (Maslow, 1970).
Maslow var den første som introduserte en vekstteori om menneskelig motivasjon. Denne teorien stod i sterk kontrast med den tradisjonelle behavioristiske tenkningen (Helgesen, 2008). Utgangspunktet for den humanistiske motivasjonsteorien er at mennesket er født med en rekke medfødte eller lærte behov. Atferden blir motivert av ønske om å oppnå personlig vekst. Dette presenterte Maslow gjennom en hierarkisk behovspyramide som skulle
presentere menneskets behov (Maslow, 1970). Pyramiden ble delt inn i fem ulike behov.
Fysiologiske behov
For at et menneske skal få dekket sitt fysiologiske behov må kroppen være i homeostase.
Vedkommende må få nok mat og drikke, nok søvn og være varm (Maslow, 1970).
Trygghetsbehov
I dagens samfunn er mennesket beskyttet til en viss grad mot ville dyr, kriminalitet, krig, kaos og tyranni. Mennesket søker derfor en annen form for sosial trygghet. Dette kan være i form av religion eller andre verdens filosofier som gir vedkommende en trygghet (Maslow, 1970).
19
Behov for sosial tilhørighet
Mennesket har et behov for å bli elsket og tilhøre et fellesskap. Når dette behovet ikke er til stedet vil vedkommende søke etter relasjoner. Dette kan være religiøse grupper, studiegrupper og til og med kriminelle grupper (Maslow, 1970).
Behov for respekt og aktelse
Med dette behovet menes menneskets behov for selvrespekt og respekt fra andre.
Vedkommende søker etter å føle seg sterk, verdig og nyttig (Malow, 1970).
Selvaktualisering
Maslow hevder at dersom alle behovene under er tilfredsstilt så vil det dukke opp et nytt behov. Dette behovet består av at vedkommende ønsker å gjøre det han eller hun er «skapt»
for å gjøre. Eksempler på dette kan være musikere som lager musikk eller kunstnere som maler (Maslow, 1970). Maslow viser til at selvaktualiserte mennesker verdsetter seg selv, andre og livet høyt. De har en evne til å knytte sterke og nære relasjoner med andre mennesker (Helgesen, 2008).
I følge Helgesen (2008) ble denne pyramiden senere videreutviklet av Maslow, og fikk tre nye behov:
Behov for kunnskap, utforsking og forståelse
Behov for symmetri, orden og skjønnhet
Selvoverskridelse
Av disse tre behovene finner jeg selvoverskridelse som mest relevant i denne sammenheng.
Med selvoverskridelse menes et behov for å kunne søke etter åndelige krefter for å selv kunne vokse som et menneske (Helgesen, 2008).
Maslow sin motivasjonspyramide viser til humanistenes viktigste fokus, nemlig selvet (Helgesen, 2008). Teorien har fått en del kritikk. Flere hevder at selvaktualisering er et vanskelig begrep og at det defineres ved egenskaper som er vanskelig å måle. Kritikken gjelder også hans hierarkiske pyramide, da de mener at rekkefølgen hans virker noe tilfeldig.
Maslow kritiseres for å vektlegge sosiale relasjoner for lite, da nyere forskning innenfor
20
humanistisk tradisjon påpeker at et rikt sosialt nettverk spiller en nødvendig rolle i søken mot selvaktualisering (Helgesen, 2008).
Maslow (1970) viser til en hierarkisk behovspyramide hvor mennesket blir motivert til å tilfredsstille behov for å videre danne nye behov. Denne motivasjonsteorien kan man se nærmere på når det gjelder rusavhengige. Ved å tilfredsstille ulike behov, kan det være interessant å se om nye behovene vokser frem slik som Maslow viser til.
2.3.4 Albert Banduras sosial-kognitive læringsteori
I sin sosial-kognitive læringsteori er Bandura opptatt av at mennesket lærer gjennom
forsterkninger (Imsen, 2000). Jeg forstår denne læringsteorien som en måte rusavhengige kan oppleve mestring på i en sosial kontekst, som igjen kan påvirke motivasjonen til å bli rusfri.
I følge Imsen (2000) hevdet Bandura at det måtte foreligge en forsterkning til grunn for at læring skulle kunne finne sted. Han mente at individet er i stand til å gjenkalle tidligere opplevelser gjennom å ha sett og observert hva andre har gjort. Med andre ord så betyr det at individet lærer også av å observere andres feil, ikke bare egne (Imsen, 2000).
Imsen (2000) skriver videre at Bandura mente det var god læring å imitere andre. Det ligger fire hovedprosesser bak observasjonslæring. Den første er oppmerksomhet. Individet må rette oppmerksomheten sin mot det som virker viktig eller interessant. Det andre er hukommelse.
Individet kan ikke imitere en oppførsel dersom den ikke husker hva som ble gjort. Det tredje er gjennomføring av atferd. I denne delen av læringen trenger personen en indre forestilling om hva som skal etterlignes. Dersom personen sliter med å gjennomføre atferden selv, kan han eller hun få hjelp av en veileder. Mens fjerde og siste er motivasjon- og
forsterkningsprosessen. Personen kan få belønning for arbeidet, eller oppleve at egen atferd var såpass bra at en ikke trenger en vurdering fra andre. Dersom personen har oppnådd et krav eller en standard som er ønsket, kan dette være belønning i seg selv (Imsen, 2000).
Den sosial-kognitive læringsteorien kan være interessant å se på i forbindelse med
mestringsmotiv og motivasjon. Ved å kunne overføre læring til andre ved at de observerer og gjenkjenner atferd, samt får veiledning av andre til å mestre ønsket atferd kan dette føre til at individet opplever mestring, samt økt motivasjon til å jobbe videre mot et hovedmål, som i denne sammenheng er å bli rusfri.
21
2.3.5 Albert Banduras motivasjonsteori
Bandura (1997) har også utviklet motivasjonsteorien «self-efficacy». Denne teorien handler om mennesket og deres tro på egne evner. Denne motivasjonsteorien kan forstås ved å se på de tidligere rusavhengiges selvtillit i forhold til egne evner, og hvordan motivasjonen kan endre seg i takt med troen på at vanskelige utfordringer kan mestres.
Bandura (1997) er opptatt av at det er ulikheter i folks personlighet som forklarer hvorfor mennesker kan reagere ulikt på samme utfordring. Aktiviteten blir styrt av vedkommende sin motivasjon. Mennesker som har høy tro på egen mestring utøver høyere risiko og gir seg selv større og mer utfordrende oppgaver. De guider seg selv gjennom de vanskelige oppgavene ved å visualisere suksess i stedet for nederlag, og konsentrerer seg om selve oppgaven og ikke seg selv. Mennesker med høy tro på egen mestring er mer motstandsdyktige til nederlag og tilbakefall (Bandura, 1997).
I følge Bandura (1997) er det ikke tankene som skaper stress, men en manglende evne til å skru dem av. Folk med høy tro på egen mestring har en større evne til å slappe av, roe seg ned og søke støtte hos venner og familie. Høy tro på seg selv og egen mestring tiltrekker tiltro fra andre, som igjen forsterker egen tro på mestring. Videre hevder Bandura (1997) at mennesker som har lav tro på egen mestring, prøver å unngå aktiviteten. De søker ikke nye utfordringer i frykt for å feile. De har liten tro på suksess og fokuserer på hvor vanskelige oppgavene er og konsekvensene av nederlag. De følte seg ute av stand til å flytte fokuset bort fra negative tanker og opplevde gjentatte episoder med depresjon. Lav tro på egen mestring kan føre til svekket håp, som igjen resulterer i svakere tro på seg selv. Dette er en negativ sirkel som gjøre det vanskelig å bygge opp egen tro på mestring. De møter motgang ved å legge inn minimalt med innsats eller å gi opp, samtidig som de kommer seg mer langsomt fra nederlag. En person med liten tro på egen mestring går ofte i en offerrolle når det gjelder negativt stress (Bandura, 1997).
Rusavhengige kan gi uttrykk for at et rusfritt liv nærmest er umulig. Mange rusavhengige kan ha prøvd å bli rusfri i en årrekke, og mange rusavhengige kan gå inn i behandling uten en indre motivasjon til å bli rusfri. Ved å se på Banduras (1997) motivasjonsteori ser man nødvendigheten av å bygge opp den rusavhengiges tro på seg selv.
22
2.3.6 Mestringsmotiv og motivasjon
Jeg vil nå beskrive hvordan jeg forstår mestringsmotivet i denne sammenheng. Ved å oppleve mestring kan man bli motivert. Mestring og motivasjon kan påvirke hverandre i positiv retning. Rand (1991) beskriver at mestring kan forstås ut i fra de forventningene som har blitt bygget opp i forhold til en vurdering av egne prestasjoner. Rand (1991) påpeker at egne forventinger er viktig i dette begrepet. Ved å ha et motiv om mestring kan man forklare det som å ha et ønske om å gjøre ting så raskt og bra som mulig. Og samtidig klare dette på egenhånd. Det forekommer også ofte et ønske om å vise seg overlegen i forhold til andre dersom det gjelder konkurranser. Ofte så kan en dele motivet for mestring inn i to ulike motiver: et tilnærming- og et unnvikelsesmotiv. Det ene mestringsmotivet blir motivert av suksess, mens det andre blir motivert av å unngå nederlag og mislykkethet (Rand, 1991).
Mange rusavhengige som oppsøker NA kan ha et ønske om å bli rusfri. De kan bli motivert av å kunne oppnå suksess, å bli rusfri. Mens andre rusavhengige kan bli motivert til mestring for å unngå nederlag og mislykkethet. Ved å se på om mestring kan påvirke selvtilliten, samt motivasjonen til de tidligere rusavhengige kan bidra til verdifulle funn.
2.3.7 Aron Antonovskys salutogeneseteori
Renolen (2008) viser til at tidligere forskning som har blitt gjort på helse har hovedsakelig handlet om hvorfor man blir rammet av sykdom og sårbarhet. I den senere tid har det blitt rettet mer fokus på de iboende positive kreftene et menneske har. I stedet for å se på hva som gjør oss syke, har Antonovsky (2012) slik som Maslow (1970), forsket på hva som holder mennesket friskt. Antonovsky utviklet en stressmestringsteori som han kalte en
salutogeneseteori (Renolen, 2008). Salutogeneseteorien kan i denne sammenheng forstås gjennom å se om de tidligere rusavhengige opplever en forståelse av egen livssituasjon.
Aron Antonovsky (2012) sin salutogeneseteori fokusere på hvordan man kan fremme menneskets aktive evne til tilpasning i stressede omgivelser. Salutogeneseteorien gir oss en grunnleggende beskrivelse av hvordan et menneske kan oppleve mestring og motivasjon gjennom det Antonovsky kaller en «opplevelse av sammenheng», heretter omtalt som OAS. I følge Langeland (2014) utviklet Antonovsky salutogeneseteorien som en motvekt til
patogeneseteorien. Patogenese vektlegger risikofaktorer og årsaker til ulike sykdommer, mens salutogeneseteorien fokuserer på hvilke ressurser som bidrar til at noen mennesker
opprettholder og utvikler bedre helse til tross for store utfordringer. I motsetning til
patogenese som beskriver mennesker som friske eller syke, definerer salutogenese helse i ulik
23
grad. Patogenese ser på stress som sykdomsbelastende, mens salutogenese ser på stress som mulig helsefremmende (Langeland, 2014).
Antonovsky (2012) sin salutogeneseteori er mest kjent for begrepet OAS. OAS er en
grunnleggende holdning som uttrykket om vedkommende opplever stimuli fra indre eller ytre omgivelser som forståelig eller som uforståelig støy.
Komponenten begripelighet betyr i hvilken grad man opplever at stimuli som man utsettes for i det indre- eller ytre miljø er kognitivt forståelig. Det er velordnet,
sammenhengende, strukturert og klar informasjon. Det er ikke støy som kan oppleves som kaotisk, uorganisert, uventet, uforståelig. De som opplevde det motsatte, og som har lav OAS, hevdet at de ble utsatt for ting som de ikke skjønte sammenhengen av.
De mente de var ulykkesfugler, og at de kom til å være det resten av livet (Antonovsky, 2012).
Håndterbarhet er den andre komponenten. Denne definerer hvilke grad man opplever at man har tilstrekkelig med ressurser for å kunne takle de kravene som blir stilt. Har man en sterk opplevelse av håndterbarhet føler man seg ikke som et offer for
omstendighetene eller at livet er urettferdig. Livet går opp og ned, men man føler at man er i stand til å takle det og gå videre (Antonovsky, 2012).
Komponenten meningsfullhet handler om man forstår livet rent følelsesmessig, at man føler at noen av problemene er verdt å bruke krefter på og ikke belastninger som man helst ville vært foruten. Meningsfullhet er et uttrykk for begrepets
motivasjonselement. Mennesker med høy OAS vil ha livsområder som er viktige for dem, mens mennesker med lav OAS opplever ikke noe som spesielt viktig. Det betyr ikke at en person med høy OAS vil glede seg om nærstående død, alvorlig operasjon eller oppsigelse. Det betyr at personen ville prøvd å finne en mening med det som skjer, villig til å ta utfordringen og gjøre sitt beste for å komme igjennom det på en anstendig måte (Antonovsky, 2012).
Antonovsky (2012) påpeker at OAS bestemmer hvordan vedkommende mestrer hverdagens stress på en måte som gjør at vedkommende opprettholder og fremmer helsen. Han hevdet at personer med nære bånd til andre, har lettere for å løse opp spenning enn dem som mangler nære relasjoner. Sosial støtte er ofte tilstrekkelig for å kunne være en motstandsressurs.
Antonovsky (2012) viser til at nære emosjonelle bånd er særdeles viktig. Dersom
24
vedkommende vet at et sosialt nettverk er tilgjengelig, kan dette være en motstandsressurs i seg selv.
I følge Langeland (2014) så Antonovsky på egoidentitet som en ressurs på vedkommende sitt emosjonelle nivå og at det handler om måten personen ser på seg selv. Videre er kunnskap og intelligens en kognitiv ressurs. Kunnskap gir personen innsikt, og dermed kommer bevisste valg i fokus. Bevisste valg fremmer en opplevelse av mestring. Kultur er en annen ressurs som kan styrke OAS gjennom å sette mennesker i sosial deltakelse. Kontinuitet, oversikt og kontroll er motstandsressurser som bestemmes av samfunnet og kulturen som personen befinner seg i. Religion og verdier er motstandsressurser som gir retning og mening i livet.
Fysiske motstandsressurser kan være god fysikk og et sterkt immunsystem. Materielle verdier er motstandsressurser i form av mat, klær, penger og bolig. Til slutt nevner Antonovsky gode mestringsstrategier som fleksibilitet og rasjonalitet (Langeland, 2014).
Antonovskys salutogeneseteori bygger på kunnskap om hvordan man kan styrke og bedre helsen. Det skal gis oppmerksomhet til hvordan man opplever egen helse, samt sykdom (Jormfeldt, 2011). Dette betyr at man skal definere helse som det ene ytterpunktet og helsesammenbrudd på det andre ytterpunktet (Langeland & Vinje, 2013). Videre påpeker Antonovsky at man bør fokusere på individets historie i stedet for individets diagnose. Ved å vektlegge individets livssituasjon kan man finne ressurser som kan bidra til mestring og bedring. Å se på et individ som en person og ikke en diagnose kan unngå stigmatisering (Langeland et al., 2007).
2.3.8 Empowerment
Empowerment er et viktig begrep å definere i denne sammenheng fordi det kan være interessant å se om empowerment kan påvirke motivasjonen til de tidligere rusavhengige. I følge Askheim (2007) stammer begrepet fra det engelske ordet «power». Power kan bety både styrke, kraft og makt. Begrepet empowerment betyr med andre ord at personer kan opparbeide egen styrke og tro på at de er gode nok til å komme ut av en vanskelig livssituasjon, som i dette tilfellet rusavhengighet. I dag brukes begrepet om grupper som har havnet i
avmaktssituasjoner. Rusavhengige er en av disse gruppene. Utgangspunktet er å styrke gruppene, samt enkeltindividet til at de kan få kraft og motivasjon til å endre livssituasjonen sin. Et av poengene er å skape bevissthet hos enkeltindividet om sammenheng mellom egen
25
livssituasjon, om samfunnsmessige forhold og om andre i lignende situasjoner som også opplever et avmaktsproblem. Bevisstheten skal skape grobunn for endring (Askheim, 2007).
Sjåfjell & Myhra (2015) påpeker at selvtillit, selvbilde, kunnskap og ferdigheter er noen av de nødvendige elementene som kreves for å kunne realisere prosesser av empowerment.
Selvstyrking og egenkraftsmobilisering er andre begreper man kan knytte opp mot
empowerment. Det handler om noe som kommer fra enkeltindividet, man kan se på dette som motivasjon til å gjøre en endring Man kan ikke få empowerment av andre, det er noe man må skape selv. Det er en individuell prosess som kreves av et enkeltindivid som ønsker å få livet på plass igjen. Selv om man ikke kan få empowerment, kan man få støtte og veiledning gjennom prosessen (Sjåfjell & Myhra, 2015).
I følge Vederhus (2010) kan det å ha en rusavhengig for lenge i offentlig behandling resultere i at vedkommende blir en passiv mottaker som forventer at andre skal ordne ting for dem selv.
I selvhjelpsgrupper blir problemet sett på i et annet lys. Problemet blir sett på som en mulig ressurs, og en mulighet til å hjelpe andre å bli kvitt samme problem. Deltakeren vil vekselvis motta og gi hjelp. Denne hjelperrollen og prinsippet om gjensidighet vil være positivt for selvbildet til den rusavhengige. Alle får en mulighet til å bidra. Selvhjelpsgruppen ønsker at motivasjonen og endringen skal skje hos den enkelte, og når positive endringer begynner å tre frem påvirker dette selvbildet til den enkelte (Vederhus, 2010).
2.4 NA
For å belyse problemstillingen min, finner jeg det relevant å presentere NA i denne
sammenheng. Som jeg beskrev innledningsvis i kapittelet ønsker jeg å vise til hva NA kan tilby rusavhengige.
I følge Bjerke (2011) var det amerikanerne Bill Watson og Bob Smith som var de to første til å oppdage «hjelperterapi-prinsippet». De møttes for første gang i 1935 og begge hadde utallige institusjonsopphold bak seg. Begge ble erklært håpløse tilfeller av alkoholisme av fagfolk. Da de to mennene ble kjent med hverandre oppdaget de at de klarte å holde seg rusfri ved å møtes og utveksle felles erfaringer. Det de ikke visste den gangen var at de hadde kommet på sporet av hvordan å kunne behandle rusavhengighet. Rehabiliteringen var smittsom, på en positiv måte. Ved å delta i sosiale relasjoner og møte mennesker i samme situasjon oppstod det som senere utviklet seg til å bli Anonyme Alkoholikere (Bjerke, 2011).
Anonyme Alkoholikere vil heretter bli kalt AA.
26
I følge NAs hjemmeside er NA en selvhjelpsgruppe som sprang ut av AA på 1940-tallet.
Gruppen blir beskrevet som et fellesskap av kvinner og menn som har rusmidler som
hovedproblem. De rusavhengige i tilfriskning møtes jevnlig for å hjelpe hverandre å holde seg rusfrie. NA mener at nøkkelen til suksess er at rusavhengige arbeider med rusavhengige. Det finnes ingen leger, terapeuter, psykologer eller andre medisinske tjenester i NA. Den primære tjenesten som ytes er gruppemøter. Hvert gruppemøte blir drevet av prinsipper som gjelder for hele organisasjonen. Disse prinsippene kalles de tolv trinn og tolv tradisjoner. Trinnene gjelder for den enkelte og består i å innrømme at rusen er et problem, søke hjelp,
selvransakelse, konfidensiell samtale om bevisstgjøring av trinnene, be om tilgivelse til de en har skadet og såret på veien, samt arbeide med andre som er under tilfriskning. Tradisjonene består i regler for å holde gruppen sunn og balansert.3 Både trinnene og tradisjonene vil bli presentert senere i kapittelet.
Fekjær (2011) viser til at NA er en av verdens største og eldste selvhjelpsgruppe. Gruppen har mer enn 58 000 møter i uken i mer enn 131 land. De første møtene fant sted i California og etter hver til andre større byer i Nord-Amerika. I 1978 kom boken «Basic Text», som er NAs egen litteraturbok. Siden den tid har gruppen vokst raskt. Den finnes nå i til Brasil, Colombia, Tyskland, Irland, Japan, New Zealand og Storbritannia. Antall grupper ble tredoblet etter at boken ble utgitt. NA er i dag godt etablert og vi finner grupper i Europa, Amerika, Australia, New Zealand, Det indiske kontinent, Afrika, Midtøsten og Øst-Europa (Fekjær, 2011).
I følge NAs hjemmesider er deres visjon at ethvert menneske i verden få mulighet til å få oppleve deres budskap på eget språk og i egen verdensdel. NA ønsker at ethvert menneske skal få mulighet til å finne en ny måte å leve på og at mennesker som blir inspirert til tilfriskning skal få oppleve åndelig vekst. De ønsker at NA skal bli respektert som tilfriskningsprogram og få universal anerkjennelse. Videre ønsker de at tillit, ærlighet og velvilje skal være grunnlaget for NA.4
2.4.1 Hva kan NA tilby?
På NAs hjemmesider kan man lese videre at et medlemskap i NA er åpent for alle rusmisbrukere, uansett hvilket rusmiddel som brukes. Det finnes ingen sosiale, religiøse, økonomiske, rasebestemmende, etniske, nasjonale, kjønnsmessige eller statusmessige restriksjoner i gruppen. NA fører ingen medlemsregister og tar heller ingen avgifter. De som
3 http://nanorge.org/om-na/
4 http://nanorge.org/service/
27
ønsker kan bidra med små pengebidrag, men det er ingen forpliktelser bak dette. NA er et fellesskap for menn og kvinner som har rusmidler som et hovedproblem. De møtes jevnlig for å hjelpe hverandre å holde seg rusfri.5
I følge Fekjær (2011) er gruppemøter den primære tjenesten som tilbys av NA. Gruppene drives på like prinsipper som gjelder for hele organisasjonen. Møtelokaler leies ofte av religiøse, offentlige eller frivillige organisasjoner og møtene blir holdt av medlemmene selv.
NA tror selv at nøkkelen til suksess er at rusavhengige arbeider med rusavhengige. Selve kjernen i NA er de tolv trinn som er tilpasset fra AA. Trinnene består av:
å innrømme at en har et problem
søke hjelp
selvransakelse
prate konfidensielt med noen om hva man finner
gjøre opp for seg
å arbeide med andre rusavhengige som ønsker tilfriskning
Det legges også vekt på en «åndelig oppvåkning». Gruppen er ikke religiøs og oppfordrer hvert enkeltmedlem til en individuell forståelse av begrepet. Det som skjer utenom
gruppemøtene er opp til det enkelte medlemmet (Fekjær, 2011).
2.4.2 Tradisjoner og trinn
I følge NA selv er de en selvstyrt gruppe. Dersom to medlemmer ønsker å trekke seg ut av gruppen for å starte sin egen gruppe, kan de gjøre det. Dette er lov så lenge de følger gruppens tolv tradisjoner. De tolv tradisjonene er gruppens «regelverk» på hvordan NA-gruppene skal holdes. Følger gruppen disse tradisjonene vil gruppen være sunn og i balanse. Så lenge båndene som holder medlemmene sammen er sterkere enn de som ønsker å rive seg fra, har gruppen det godt. NAs tradisjoner kan ikke forhandles ved. Likevel skriver NA på sine hjemmesider at problemer i gruppen vil oppstå. Enten det er kommunikasjonsproblemer, problemer med medlemmer i grupper eller ulike meninger. Ved å holde fast på tradisjonene vil NA kunne unngå en del fallgruver, selv om de ikke klarer å holde seg borte fra alle. NA hevder at tradisjonene vil beskytte den enkelte mot indre og ytre krefter som kan ødelegge den enkelte. NA ønsker at de ulike gruppene har ulike personligheter. Dette gir rom for at flere kan føle seg hjemme og finne sin tilhørighet i gruppen. Felles for alle gruppene er å få de
5 http://nanorge.org/om-na/
28
avhengige i tilfriskning. Alle medlemmer kan gå på møter hvor de vil, alt etter når det passer for den enkelte.6
De tolv tradisjoner er:
1. Vår felles velferd bør komme først, personlig tilfriskning avhenger av NA-enhet.
2. For vårt gruppeformål finnes det bare en eneste autoritet, en kjærlig Gud slik Han får uttrykke seg i vår gruppesamvittighet. Våre ledere er bare betrodde tjenere, de styrer ikke.
3. Den eneste betingelse for medlemskap er et ønske om å slutte å bruke rusmidler.
4. Hver gruppe bør være selvstyrt, unntatt i saker som angår andre grupper eller NA som helhet.
5. Hver gruppe har kun et hovedformål – å bringe budskapet til den rusavhengige som fortsatt lider.
6. En NA-gruppe bør aldri gå god for, finansiere eller låne NA navnet til noe beslektet formål eller utenforstående foretak, ellers kan problemer med penger, eiendom eller prestisje skille oss fra vårt hovedformål.
7. Hver NA-gruppe bør være helt selvforsørget og avslå bidrag utenfra.
8. NA bør alltid forbli ikke-profesjonelt, men våre servicesentre kan ansette spesialarbeidere.
9. NA som sådan bør aldri bli organisert, men vi kan opprette serviceråd eller komiteer direkte ansvarlige overfor dem de tjener.
10. NA har ingen mening om utenforliggende spørsmål, derfor bør NA-navnet aldri trekkes inn i offentlig strid.
11. Vår holdning i forhold til offentligheten er basert på tiltrekning heller enn fremhevning.
Vi bør alltid bevare personlig anonymitet på slike nivå som presse, radio og film.
12. Anonymitet er det åndelige grunnlag for alle våre tradisjoner, og minner oss alltid om å sette prinsipper foran personligheter.
NA påpeker at gruppene har de tolv tradisjoner å forholde seg til, mens den avhengige har de tolv trinn. De tolv trinnene, som blir beskrevet under, er prosessen den enkelte skal jobbe med
6 http://www.na.org/?ID=ips-nr-nr-trads
29
gjennom hele tilfriskningsprosessen. Hvert trinn inneholder en rekke spørsmål som den avhengige skal svare på, disse spørsmålene vil ikke bli presentert under. Den avhengige går gjennom disse spørsmålene alene, men kan få hjelp av sponsor dersom vedkommende sliter med å finne svar. De skal jobbe med hvert enkelt trinn, gå tilbake til trinnet dersom behov og lære seg selv å kjenne på en ny måte.7
De tolv trinnene:
1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor vår avhengighet, og at våre liv var blitt umulige å mestre.
2. Vi kom til å tro at en Makt større enn oss selv kunne gi oss forstanden tilbake.
3. Vi tok en beslutning om å overlate vår vilje og våre liv i Guds omsorg, slik vi oppfattet Ham.
4. Vi foretok en grundig og fryktløs moralsk selvransakelse.
5. Vi innrømmet for Gud, for oss selv og for et annet menneske nøyaktig hvordan det forholdt seg med våre feil.
6. Vi var fullstendig rede til å la Gud fjerne alle disse karakterfeil.
7. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil.
8. Vi laget en liste over alle personer vi hadde skadet, og ble villige til å gjøre opp med dem alle.
9. Vi gjorde opp direkte overfor disse mennesker hvor det var mulig, unntatt når det ville skade dem eller andre.
10. Vi fortsatte med å ta selvransakelse, og når vi feilet innrømmet vi det med en gang.
11. Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å forbedre vår bevisste kontakt med Gud, slik vi oppfattet Ham, og ba bare om kjennskap til Hans vilje.
12. Etter å ha hatt en åndelig oppvåkning som følge av disse trinn, forsøkte vi å bringe dette budskapet til rusavhengige og praktisere disse prinsippene i alle våre livsforhold.8
7 https://www.na.org/admin/include/spaw2/uploads/pdf/ips/nr/NR1164.pdf
8 http://www.na.org/admin/include/spaw2/uploads/pdf/ips/nr/NR1600.pdf
30
2.4.3 NAs gruppemøter
På NAs hjemmeside kan man lese at årsaken til at gruppemøtene blir betegnet som primærtjenesten er fordi gruppemøtene utgjør den største delen av det NA tilbyr. Likevel finnes det mer ved NA enn bare gruppemøter. Medlemmene i gruppen arrangerer kino,
byturer, fjellturer og treningsaktiviteter for å nevne noen av tingene som skjer utenfor møtene.
I noen NA fellesskap har de inngått avtaler om å holde seg til egne grupper. De får egne
«hjemmegrupper». Det vil si at de ikke går på andre møter andre steder. Det er ingen regler om at en må gjøre dette, men det kan være med på å gi et trygt grunnlag under tilfriskning. En
«hjemmegruppe» kan forsterke gruppen i form av sterkere bånd mellom medlemmene og gi nykommerne en trygg gruppe å komme til. Selv om det er mange som benytter normen om
«hjemmegrupper», så er det i noen områder helt ukjent. Gruppene og medlemmene kan selv bestemme hva som passer best for dem. Det viktigste er at gruppen følger de tolv tradisjonene og at medlemmene har en god gruppe å komme til.9
I NA anbefaler de at nykommere finner seg en sponsor. Å ha en sponsor betyr at en nykommer får en relasjon med en som er mer erfaren og etablert i NA. Nykommeren, sponsien, må spørre sponsoren om han eller hun ønsker å gå inn i en relasjon. Da kan han få både et ja og et nei. I denne relasjonen hjelper begge hverandre i tilfriskningen. Men en kan si at sponsoren blir en «fadder» for nykommeren. Man kan ringe sponsoren sin når som helst og spørre om råd eller hjelp. En sponsor trenger ikke være en venn, men en person en kan dele ting med som en føler er ukomfortabelt å dele med andre på møtene. Noen trenger hjelp til å jobbe med trinnene, mens andre trenger hjelp til andre ting. En sponsor er ikke en terapeut, men helt enkelt en rusavhengig som ønsker å hjelpe en annen rusavhengig.10
9 http://www.na.org/admin/include/spaw2/uploads/pdf/ips/nr/NR1600.pdf
10 http://www.na.org/admin/include/spaw2/uploads/pdf/ips/nr/NR3111.pdf
31
3.0 Metodekapittel
Hensikten med forskningen er å finne svar på problemstillingen min «Hvordan opplever tidligere rusavhengige at Anonyme Narkomane har gitt dem motivasjon til å bli rusfrie?» For å kunne svare på denne problemstillingen finner jeg det naturlig å undersøke empirisk og la informantene selv fortelle om egne erfaringer med å bli rusfri. Jeg valgte kvalitativ metode fordi jeg ønsker å komme innpå informantene. Jeg ønsker å høre hvordan tidligere
rusavhengige selv sier at de har opplevd motivasjon gjennom NA til å bli rusfrie.
I dette kapittelet kommer jeg til å presentere de valgene jeg har tatt gjennom hele
forskningsprosessen. Jeg kommer først til å presentere min vitenskapsteoretiske tilnærming før jeg går over til selve metoden jeg har brukt.
3.1 Vitenskapsteoretisk tilnærming
I følge Malterud (2004) bygger kvalitativ metode på menneskelige erfaringer og
fortolkninger. Målet for forskningen er å studere sosiale fenomener, som i denne forskningen vil være motivasjonen som har blitt påført de tidligere rusavhengige gjennom NA. Jeg skal først gi en kort innføring i hva en fenomenologisk tilnærming- og et hermeneutisk
vitenskapssyn er, før jeg presenterer hva det har å si for forskningen min.
Thornquist (2012) skriver at fenomenologi betyr «det som viser seg» og «lære».
Grunnleggeren av fenomenologien, Edmund Husserl, var opptatt av å forstå kunnskapen i seg selv, dens natur og vilkår. Husserl ønsket å forske på måten fenomener ble presentert for bevisstheten. Han sa at dersom man ønsket å studere verden måtte man først gå gjennom bevisstheten. Husserl beskrev det slik: «For det første, verden kan aldri bli annet enn verden slik den fremstår i vår bevissthet. Vi kan aldri vite om det fins en verden hinsides vår bevisste erfaring. For det andre: Bevisstheten er nødvendigvis «internasjonal», det vil si det er selve bevissthetens natur at den er bevisst noe eller noen. En kan ikke være bevisst uten å være bevisst noe (Thornquist, 2012, s. 84).
I denne studien ønsker jeg å ta del i de tidligere rusavhengiges «livsverden». Med dette mener jeg den verdenen som de har fortrolighet til og erfaring med. Jeg ønsker å studere deres erfaringer med å oppleve motivasjon gjennom NA. Ved å forske med en fenomenologisk tilnærming legges det vekt på fyldige og erfaringsnære beskrivelser. Dette vitenskapssynet oppfordrer til åpenhet.
