Fi
Utgitt av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets Gang• tillatt.
39. årg. Bergen, Torsdag l O. september 1953 Nr. 36
A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.
Ann on se p_r is: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. H Fiskets Gang· s telefoner 1 6 932, 1 4 850.
Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .Fiskenytt•.
Fiskerioversikt for uken som endte 5. september 1953
I uken som endte 5. september var der endel ruskevær i flere av fiskedistriktene langs kysten. Sildefisket er fremdeles meget smått over alt. Brislingfisket var heller ikke særlig omfattende. Ved Island har det gått bra med garnfisket unntatt enkelte uværsdager. En ganske stor flåte er hjemkommet med bra fangster. Fisket i Finnmark var godt med særskilt stor fangst av hyse og sei. I Troms og Vesterålen foregikk et mindre kystfiske. Levendefiskomsetningen og fangsten var noe hemmet av været. Kyst- og bankfisket ellers var tildels bra. Det samme kan sies om makrellfisket, som ga størst fangst av revmakrell.
Størjefisket er fortsatt størst i Hordaland, hvor fisket var noe hemmet av været. Dessuten skal fisken være særs vanskelig å fange.
Sildefisl~et:
Nord-Norge ha;clde ukerfangst på ibaPe 2905 hl mort 13 630 hl Uil(ieil1
rtØr.
I Finnma;rk f.oreg~i!kk det iikik·e noels,i1defi~ske, m~ens det ~i Trorrns hle taN 430 hl på .garn i HillesØy og
75
hl på not i Sa:ndtorg -:bils. 505 hl.Dessuten hadde Nortdlancl 2400 hl, hvorav li Ofoten .200 og på HeLgeland 'sa1111t i Salt·en 2200 hl.
D,istrik:ltet Buhol:msråsa-Stalcl hadde spredt fi1ske.
Ukefa111gisten ble 2457 hl 1fets1ild og 1559 hl smålsild,
~so1m i det ve~se11it1iKe tble di1sponert for s~ilcloljdalbrik
kene. Det 'ble .sa.lrtet
275
hl fetJs,ilcl.sør for Sta;cl IVar fti:sl{ierf: likeledes S>lnått, do:g litt :bedre enn uken fØr. I di·striktene nord for Her~gen ble det tatt 3080 ~skj. 1Slt111ålsikl O!g 1sØr :bor Berg·en 3~360 skj. - hls. 1288 hl.
Dert er ai11Jne1dt ti~Sket 655 979 hl fetsilcl og 1 104 052 . :hl S[nåtsli.lcl (1mot i :fjor 452 167- 1 830 820), hvorav henholdsvi1s ,salt~ert 10 0:63 - 1520, til herm.etikk 8501 - 3.1 712, ~s·i.ldolje og md 543 147 - 1 045
771.
Brislingfisket:
På
Ves1Jlau11det foreg1år det for rtiden en del bri,sH111g- fi:sike i Fjædcu1d ~i So1gn og ·i I--Iardange1', Srult1ll!hord- lcu11(l. I uken ~ble ~elet nord f.or Bengen tartt 3900 s!lcj.brisling og ~sØr for Bergen 7100 sikj. 1bris·l1in.g IQ.g 780 1slkj. blanding .
Sildefisket ved Island:
Det har .i uken unta;tt 1på enke1te U!\rær1sdager vær1t taibt .til deils :gode gan1fan.gster på opptil 200 rt:nr. En r~eikke drivere har for 1a:tt i:bdtet 1111ed 1ast, og re1ativt få .er t,i·l:bake. Til Fi1skenidirektoratet er det pr. 8. sep- 'temJber ann1teldt tinn:kla_trert 101 .ekspeclii.sj one:r 1med
.em.
1sa:nvlert fangst på 105 458 tnr.
Fladengrund:
Etf:ter hva det berettes :skal trålsildf,isket på Flaiden ha vær1t bra i ~siste uke .
Nr. 36, 10. september 1953.
Fisket i Finntnark:
Ukefm11g's'ten l(io1m opp i 3 240 tonn f1i,s1k n10t 2984
·torun 'i .forrige UJke og 1481 tonn i Ulken 1il 6. ·septen1:
1ber ,i fjor. A1v Ulkens ÆangJster 111evnes 362 tonn torsk, 933 t01nn !hyse, 1831 <tonn ,sei, 9,5 tonn br.os·m·e, 16,3 tonn kvei1t·e, 29,3 tonn fly:ndr·e, 10,9 monn .stei111bit, 48,.2 tto:nn :uer. Av datm:ptr·an ble det utvunnet 1164 hl.
I ul<:ien ible det hengt 195 tonn torsk, 361 tonn hyse, 1.360 tonn sei, all hrosme. Det ble 1i1set
75
rtolll'n to11sk, 321 tonn !hyse, 91 t·onn sei .O'f?; aH fisk <ilor Øvrig utenom 1brosrrnen. Det 1ble ifross·ertolg anvendt til fvlert 38 ~~onntorsk, 171 tonn hyse o~·
3
54 tonn 1sei.Troms:
I Kar1sy)y, HeLgØy .og Tron11sØysund di.s~trik,t,er be- t"ett·es det oan litt .:fiiske ,si;srte uke med fangst av 9,3 tonn torsk, .23 t01111n ·sei,
5
tonn hyse, litt flyndre erte.Vesterålen:
F:ra Andenes mddes det at 2-3 linebåter har tatt uenf,Cllngster og .Litt ibllålange \Sa:mrt:·idig· på 600 t,il 1500 1klg i ·sis,te Ulke. Andenes ha1r 1i tiden 3. aUJgusrt:--4. sep-
tember hatt samlete fa:11g;s,ter på 253 tonn, hvorav
5
rt:onn 1nr:sk, 191 tonn sei, 9 ,tonn hlåla:111ge, 4,9 tonn
!hro!s,me, 33,8 ·tonn uer, 6 rto111n ikveit·e, .2 tonn blåkveite qg mindre m.e:r1:gider av en de[ andre fi·sk:esol"ter.
Levendeft'sk:
I u1lmn har det vært en del ruslkevær og s:mått n1ed
~rusefi·sket og rt:d1gangen ,på notifanget :sn1å:sei. F·ra Lev·endefitsildag.ets ditStnil(it har det vært t>fa,nstporobert ti1l T~rondhei1111 1.2 tonn .Iev. småsei, 10 tonn tor·sik og til Heng,en 18 1tonn tons:k .G~g 35 tonn pale. Av pale mot,tok Ber~gen dessuten fra Sogn og Fjordane 25 tonn og fra Hordala111d
8
:to111n. ,Bankfisket og kystfisket:
Fra 1\!J ø1~e og Romsdal n1e.lde1s det a1t det nå i noen uker har væ,rt n1a111geJl på fersk :notsild til agn ti,llbank- f,Låten. Fyrlk,ert:s f<iskenilgang i uiken ble på .244 1:om1, hvorav 22 tOJnn to,rsik, 24 tonn sei, 5!1 to111n lang·e, 6.3 tonn blålange, 46 tonn br,osn1e, 11 tonn hyse, 44,5 ton·n 1kveit,e, 2 to111n ly;s1ing etc.
Sogn og Fjordane:
MålØy og· on1egn :hadde :i :uktn 128,5 t01111n fi.sk, hvorav det vese111thg,e, nemlig 120 to:nn bestod i pigghå.
li orda land:
H·er ble ulkefang1s<ten 13,
7
t~onn, hvorav 8000 l(Jg levende :pal,e.Rogalaud:
Det ble t8Jtt 3
5
tonn av vanlige ifiskeso·rter.Skageraldeysten:
Det bile ta,tt 10 tonn fjor.dfisk, 15-20 rt:onn rev- torsk og 4 ~to111n f.jor,dsiLd.
Fjerne farvan,n:
Til ÅlesUI11Jd !kom det .i uken 11 Jinebåter :med 12- 40 1J011Jl1 ISaltttonsk - tils .
.257
tonn 01g deS·SUtieil'l 1,25 tonn f.ersk kveik. F i·sken var :bliH t·Clltt ved Island.JI.!J akrellf'isleet:
Uikefangs·ten av .ma,krdl ble på 279 tou1111, hvorav om lwg 200 :to111n Jble f,~sket 1111ed ,snurpenot på Revet, t;esten på kysten. Av fisken ble 115 tonn 1s.olgt Hl hjel11\111tebruik, 6,5 11:011111 til sartling, 86,8 tonn til fo~tn1el,
70
tonn til herrrnretikk, l()g0,7
to111n rt:i[ ry1:ki:ng.Størjefisket:
Det har vært en noe va111:skelig uk,e ·med 1ruslmvær og vill fisk for ·stØrjef.låten. I~ons,entrasjonen av fisk og Ibruk er forbsatrt 1stØr·st 1i Hordalamd, hvo·r ukefanlg- tsten ble 385 .tonn. D·ernest km111m,er Sogn og Fjor- dan:e med
47,7
tonn, Råfi,siklagets di,striid 1111ed ca. 9 tonn og SunnmØre og Romsdal ·meld V'el 3 tonn.Håbralln:
D.et ~ble innbrakt 6 fang,ster ,på 2000 til
5
500 l<1g - tiLs. på 2.2 000 'kg.Skalld:,w:
Skager.a1<Ikysten h8Jdde i UJl<:ien 10 000 :l<~g kokte rd<:ier qg 8000 kg rå reker, Rog.ailand ca . .2000 k:~g av hver, M.å1Øy 500 :l<:ig lmlkte .og MØr·e og Romsdal
2700
kg.Det va'r ~en del ruskevær 61 hav1s.
H åkjerringfangst:
Fra Str.edet er fØlgende fartØyer h }enl'l<:ion1rrne1t 1Jil Sut1JllmØ,re ~etJt<EJr lm11111bitnert sel- og .håkj:erringfa'111g,st:
«Signalhorn» n1ed .250 dyr og 34 tonn håkjerring- tl;an, «BranJdal» :med
27 5
dyr og 42 tonn t1r·an, «A ar- vak» :tn.ed 50 dyr og 30 tonn tran, «Kv:itu.ng.en» 1n.ed130 dyr og 32 tonn tran, «Ekin1o» med 100 dyr .og 500 hl hålk:jer·ni111Jglever samt «Fur.enak>> n1>ed 50 dyr og 450 hl lever.
Fefsild- og småsildfiskef
1/1-5/9 1953.
Finnmark-Buholmråsa 2) Buholmråsa -Stad Stad-Rogaland1) Samlet fangst Fetsild
l
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsild·---~-
l
Småsild Fetsildl
Småsild..
hl hl hl hl hl hl hl hl
Fersk: eksport ... - - 8 521 81 13 689 3 662 22 210 3 743
Saltet ... , ... l 080 51 7 420 412 l 563 l 057 lO 063 l 520
Hermetikk ... 13 2 801 3 660 5 770 4 828 23141 8 501 31 712
Fabrikksild .... l • • • • • l 265 259 401 230 3) 194 286 224 882 83 602 419 659 543 147 l 045 771
Agn ... 2 901 2 557 57 355 4 965 4 587 5 594 64 843 13116
Fersk innenlands ... 891
-
l 084 582 5 240 7 608 7 215 8190I alt 270 144 406 639 272 326 236 692 113 509 460 721 655 979 1104 052
1 ) Dessuten 6 641 hl trålsild. 2) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.
3 ) Revide1 t på grunn av tidligere feiloppga ver.
Godt laksefiske
i
Fraser River.Ut-
landet.
<<Fisheries Council of Canada Bulletin» for 7. august inneholder bl. a. fØlgende :
<<Den svære .oppgang aY soc.key-bks til Fraser River i juli i år, .som var ,sammensatt av ·stimer, hvis oppbav praktisk talt var utdØdd for åtte år .siden, er nok en tributt til den forstandige ledels·e .sockey-.fisket i denne elv har vært underlagt. Den 26. juli hadde ·totalfangsten passert 2 500 000 sty.kker, hvorav 1amerikanske fiskere hadde tatt l 365 000 og kanadi:ske 1100 000. Offis,ielle meldinger gikk ut p.å at alle tidhgere 1fangs·trekorder var blitt slått deil1 10.
juli, og uten tvil har andre .korresponderende rekorder vært slått siden.
The International Pacific Salmon Fisheries Con1:mission uttalte: <<Fiskerne og !fiskeindustrien i begge land fortjener sin rundelige part av æren for gjenreisingen av Stuart- elvens s.ockey-,forekomster».
:t:J
æring,en setter pris på denne ros, men vitenskapsmennene behØver ikke å være ubeskjedne om de mo.ttar de hjerteligste gratulasjoner med dette slående bevis p.å verdien og nytten av deres ansh··engelser, og 1ogs.å p.å elet bevis dette .gir om nytten av de uttellinger •SOm er bliu gjort for å #i relmnstruert og opprettholdt denne be- tyclnings.fulle na,turherlighet.» ( Stum·t River inneholder viktige g-ytebanker, som Fraser-fisken sØker opp til. Acl-l~omste.n til gytefeltene ble i sin tid stengt på grunn av en naturkatastrofe).
Vesttysk fiskehandel får statsgaranti ved leve- ranser til Østsonen.
Av <<Allgemeine FitSchwirtschaftszeitung» for 22. august bemerker vi Cllt den ves.ttys.ke Bunclesfinanzminister Dr.
Schaffer .fredag 14. august etter direkte intervensjon fra senatets bremiske president hongermester \iVilhelm Kaisen erklærte priil1sipielt å være eni,g i Bremer--kravet om ytelse av en forbuncls(stats)garanti ,f.or ,f,iskelevemnser .til Ø·st- sonen. Ennvidere erklær.te han seg enig i kravet om stats-
stØtte til fornyelse av logger.flåten. Forhandlingene om
~.tats,garanti, som har stå.U stille i n1åJnedsvis, er dermed .lwmmet i ,gang igjen. Enkeltheteil1e .skal bs.tlegges under de fØlgende ,f,orhancllinger.
Av bladets uttaldser .for Øvrig frem~år elet at man leg- .ger særlig vekt på at ,stats-garantien kommer nå, mens trål- silclesesongen er i full ;gjenge. Den er avgjØrende for årets drift for de fleste ,trålere.
Det legges også ~Stor be.tyc1ning i statsstØtten til fornyelse av log·gerflåten, ·501111 anses .som overåri.g med en :gjennom- snittsalder pr. fartØy på 21 år.
Det svenske storsjøfiske i sommer ga 500 tonn spillange.
IfØlge ,augustutgaven av <<Svensk Fiskhandel» har direk- tØr H. Harry Kristensen i StorsjØfiskernes forsiiljnings- forening overfor bladet opplyst at åre.ts sesong har .gitt 500 tann s.pillange mot cfj or årets 382 tonn. En er .fornØyd med resultatet.
Dette kvantum er blitt oppnådd .også takket være •tilgang p.å norsk råvare. Uten dE:n hadde stillingen vært dårlig, ,idet bare 39 S·venske båter deltok unot 58 i ·fjor. Sarntlige 39 clel- t.ok i fØrste tur, 1nens en hel rekJce falt fra på annen. I treclj e tur deltok hare 9 båter. Resultatet av det svenske f,isket ble imidlertid ganske bra, nemli.g 1700 tonn fersk lange og 460 tonn sjØsaltet og lubb. De.Ue ville med et rundt tall gitt 330 .tonn .spillange, slik at ,det ble nØdvendig å itnportere norsk råvare. Normalt bruker n1an å onrsette ca. 600 tonn .spillange.
Også i fjor sØkte man å utfylle mangelen ved import fra Norge, .men prisene stillet seg hindrende. I år stillet de norske priser ,seg fordelaktiger.e og man har derfor fra Norge Jmt1d1et ta hjem 700 tonn fel"sk vare.
I(valiteten av årets spillange skal være pr.ima, heter det.
6øteborgsgrossistene krever importavgiften på islandssild tilbakebetalt.
IfØlge <<Svensk Fiskhanclel» (august) har man innen-- f,or GØteborg-gnos·sistenes eksportseksj on gått >til angrep ii Jordbruksnemnclen mot importavgiften på islands.silcl. Un- der et nylig avholdt mØte i ·seksjon en besluttet man 'enstem- mi·g Lt kreve a.t disse avgifter .skal gå tilbake 61 dem, som erleg1ger avgiftene.
Nr. 36, 10. september 1953.
Fisk brakt i land i M ø r e og R o ms d a l fylke i tiden
l. januar - 29. august 1953.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l Saltetl
H~~e-~Hengtl
Fisk•)·Iset mel
tonn tonn tonn tonn tonn tc..nn Torsk ... l 731 1573 112 5 41 Sei ... 8 472 2 332 1461 4676 3
Lyr ... 181 178 3
Lange ... 2 902 726 2126 50
Blålange ... 381 10 245 26
Brosme ... 1798 142 1491 165
Hyse ... 902 901 1
Kveite ... 590 590 Rødspette ... 10 10
Mareflyndre ... 4 4
Uer ... 3 3
Skate og rokke 125 125
Annen fisk ... 177 167 6 4
Håbrann ... 214 214 Pigghå ... 510 510 Makrellstørje .. 355 355 Hummer • l • ~ 99 99
Reker ...
...
61 60 1Krabbe
- - - -
- -
I alt 18 415 7 999 5 441 7 4 965 3 Herav til:
Ålesund ... 8 677 4 533 4144
Kristiansund N. 670 517 111 39 3
Smøla ... 1372 147 30 1195
Bud-Hustad 452 190 212 1 49
Ona-Bjørnsund 556 537 19
Bremsnes ... 2 698 299 54 1 2 344 Haram ... 194 l69 25
Søre Sunnmøre 2449 1243 798 5 403
Grip ... 422 27 395
Kornstad ... 925 337 48 570
Leverkvantum 10 014 hl.
D·~t understrekes, at denne importavgift får karakteren av en straffeavgift for dem, ,som beskjeftiger seg med å tor- syne husholdninger og industrier i Svedge med dette y.tterst fornemme produkt.
Bdegningen med en avgift for tiden 4 til 6 pst. - bidrar bare .til 1p.å unØdvendig måte å fordyre varen for direkteJmnsun1entene og industrien, som benytter varen til fremsitilling av nØdvendige konserves.
Angolas fiskerier.
Ticlsskrif.tet «N oticias .de Portugal» ·gir i sitt nummer for 25. juli .el. å. f.Ølgende otpplysni.nger angående fisket på Ang;olakysten (portugis.isk Vest-Afrika) i 1952.
Fang.stverdien for den talh·.ike [HskeÆlå.te ·som er tilknyt- tet r{iiskerila:ugene i havnene Luanda, Benguela og Mossa- medes androg til i a1t vel 231 millioner .escudos, elle.r nær 58 millioner kroner.
Eksporten av fisk, hermetikk, fiskemel og fis.keolje er den mest l,Ønns:Omme del av denne næring. Til tross [m'
ndndre salg enn i 1951, eksporterte Benguela alene 323 39/
baller rfisk til en verdi av 38 747 contos (kr. 9 687 000), 13 892 tonn fiskemel til en verdi av 43 656 contos (kr.
10 914 000), 504 tonn ·fiskeolje til en verdi av 1479 contos (kr. 370 000) og 508 tonn fiskehermetikk til en verdi av 5717 rontos (kr. 1429 000).
Fiskerinær.ingen .i Benguela beskjeftiget 928 hvite, 132 assimilerte, 402 kapverdianere og 5515 !innrfØclte og im1brakte lauget i alt 66 176 contos (kr. 16 544 000) i utenlandsk valuta.
Den stØrste avtager av fiskemel var U. S. A. med 13 468 tonn til en verdi av 42 327 contos (kr. 10 582 000).
"Zealands fiskeriers dag."
I anledning av <<Zeelands fiskeriers dag» uttalte for- mannen i Nederlands Fiskeriins.titutt H.
J.
Kievvit de J ange i en tale den 15. august bl. a. at sammen med Belgia spiser N eclerland m~ndre fisk e.nn de Øvrige vest-europeiske land.Konsumet pr. individ i Nederland utgjorde 10,9 kg i 1949, mens !wmumet i 1952 bare utgjorde 9,3 ,kg. Til sa.mmen-
lik11~ng opplyste han at nordmennene spiser mest fisk med et lwnsum på 53 kg pr. individ pr. år.
Den nederlandske ekspor,t av fisk har stadig Økt i de senere år. Verdien a.v .eksporten i 1946, 1949) 1951 og 1952 utgjorde henholdsvis .21,60, 78 og 95 mill. gylden.
Hr. de J ange understreket betydningen av moderniser-ing av fi.skerflåten og anskaffelse av et moderne distribusjons- apparat, som ville resuLtere i et stØrre konsum på hjemme- markedet. Det er beregnet at fisker-SJåten vil tren1ge fl. 45 mill. og omsetni:ngsapparatet fl. 20 mill.
Det at den nederlandske ,fiskerflåte ligger etter de Øvrige vest-europeiske lands fiskePflåter og at meget av fiskerflå- tens utstyr er gammeldag,s g,ir .grunn til alvorlig bekym- ring. Hr. de J.onge roste de vest-,ty.ske bestemmelser om skattelettelser for fiskerflåten, som han karakteriserte som
<<s1terk og mode1me». Nederlands regjering har nektet å fØl1ge dette eksempel.
Belgias fiskeflåte.
Det belgiske skipsfar.tsdirektorat (Administration de la Marine) har sendt ut .et regis.ter over den belgiske fisker- Iflåte i 1953 (a jour pr. 31. desember 1952) og en oversikt over flå.tens utvikling i 1951.
Oppstillingen nedenfor viser en del hovedtall for den belgiske .f,isk:erflåJte 1935-38 og for årene etter krigen.
År Antall :Motor·-HK Br.tonn
farkoster
1952 423 59 083 25 541
1951 427 59 592 25 985
1950 457 60 402 26 341
1949 461 65 443 30 028
1948 481 65 374 29 938
1947 484 61446 27 904
1946 479 51433 22 533
1945 399 27 608 11144
1938 510 59 672 28 037
1937 526 58 075 27 356
1936 533 53 409 26 766
1935 494 47 407 22 980
Fiskerd1åten bestod 31 dese.mber 1952 av 1 alt 423 tfar- Jw,ster, herav 160 mindre fankoster (reketrålere) med motor
p.å under 80 HK, 73 ,tarkoster med 1notor på 80-119 Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar HK, 121 farkoster med n1otor på 120-239 HK, 49 far- til 5. september 1953.
koster n1ed 1notor på 240-349 HK, mens resten, 20 far- koster, hadde 1notor på over 350 HK.
Antall farkoster viser nedgang hvert år siden 1947.
Det er de minste og stØrste farkostene som har .gått til- bake i antall, mens de mellomste gruppene (80-349 HK) til dels har Øket.
Hele den belgiske fiskerflå.te hØrer hjemme i 4 havner, hvorav Ostende og Zeebrugge er de stØrste med henholds- vis 196 og 159 ,farkos.ter ved utgangen av 1952.
Den samlede mannskapsstyrke var 1862 mann ved års- skiftet 1951/52.
Verdien av flåten er anslått til vel 800 millioner bel- giske fr. (ca. 116 mill. n. kr.) ved utgangen av 1951.
Islands sildefiske.
IfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands regnes snur- pefisket ved N ordlandet som .slutt. Den 29. august var det på IsLmd produsert 93 068 tnr. hodes1diret saltsild, 9142 il:nr.
krydret sild, 53 068 tnr. sukkersaltet s.ild og 48 tnr. anner- ledes behandlet vare - tilsammen 155 326 tnr., hvilket er omlag 4 8 5 .ganger mer enn i fjor. Til fabrikkene er det levert 178 917 hl - rfire ga.nger mer enn i ifjor. Det opp- lyses at enkelte bMer fortsetter nred driv,garn ved Nord- landet, s·amt at driv.garnfisket på Faxabukta og utfor Syd- lancld er temmelig godt.
Islands torskefiskerier i første halvår.
Ifølge underre·tnin.g fra Fiskifjelag Islands utgjØr ut- byttet ay Islands torskefisker.ier i ~ilden l. januar-30. juni tilsammen 202 967 tonn .slØyd fisk med hode mot i 1952 i samme .tidsrom 19;- 810 to:nn. Fisken er blitt anvendt på fØlgende mf;te: Til frossen .fiske.f;ilet 63 410 toru1 ( i fjor 89 542 toun), .til ti5rrfisk 71232 :toan (i fjor 14 037 tonn), til hermetikk 171 tonn (i fjor 240 ·tonn), til salting 65 639 tonn (i fjor 71 709 tonn), .til fabrikker 299 tonn (i ifjor 515 tonn), annerledes benyttet 1854 to.nn (i fjor 1231 rtonn). l f; or hadde I sl and dessuten i::: u 20 536 tonn fisk - i år intet.
Hollands sildefiskerier.
I uken ~.om endte 22. august !J1 ~ elet ·~ hollandske hav:~er
ihuclltrakt 29 331 tnr. fiskepakket s<:lt:·ilcl, hvorav 16 861 tnr.
tråbild. Siden :-:esongens begynnelse har det vært iland-
br.al~t 317 572 tnr. n1ot 281 085 i fjor ·samtidig. Silden består i 292 536 tnr. matjes, 7179 .tnr. fullsild, 17 704 tnr. utgy.tt silcl og 153 tnr. rundsaltet vare. Det opplyses a·t saltsild- eksporten nå utgjØr 60 727 tnr. illlo.t 59 166 tnr. i rfjor.
Grimsbykjøpmennene vil opprettholde forbudet mot kjøp av fisk fra islandske fartøyer.
Grimsbygrossis.tene vil opprettholde det ,f,orbud mot kjØP av .fisk fra islandske fartØyer, som ble vedtatt i november i fjor. Beslutning herom ble truff.et på ordinær ,generalf.or- samling i Grimsby Fish Merchants' Association, som ble avholdt i Central Hall, Grimsby den 18. august.
MØtet var privat, men 300 firmaer var representer.t.
Etter mØtet opplyste formannen Mr. A. R. Turner fØlgende ove1"1for pressefolkene : <<På et mØte ·i Grimsby Fish JVIer- chants Association 'i af,ten besluttet medlemn1:ene å fØye 1seg etter bestemmelsen vedtatt 21. ilJJOv.ember i fjor om ikke å
Anvendelse Fiskesort Mengde
Fersk og
l
Filetl
Saltet,HengtiFiske-frosset 1 mel_
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 54 377 2 960 1558
l) 15 613 34-246 - Hyse ... 14 283 5 948 1257 92 6 9861 - Sei ... 11437 754 1430 522 8 486 245
Brosme .... 677 lO - 8 659
-
Kveite ... 599 599 - - - -
BlåkYeite ... 414 414 -
- --
-Flyndre .... 221 221
-
- --
Uer ... 1348 1235 113 --
-
-Steinbit ... 2 529 2 526 2 - l -
- - -- - - -
I alt 85 885 14 667 4 360 16 235 50 378 245 Lever 66 716. Utvunnet damptran: 27 343 hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset l 920. 1)Herav til rotskjær l 665 tonn.
Ilandbrakt fisk 5 september 1953.
Fiskesort Meng- de Iset tonn tonn Torsk 1)
..
l 238 61Sei ... 275
-
Brosme ... 100 3 Hyse
...
638 42 Kveite ... 42 42 Blåkveite .. 38 -F~yndre .... 2 2 Uer ... 98 7 Steinbit .... 570 5 Makr.størje 65 65 Annen ... 17 11 Reker ... 300 181
Tro m s i tiden l. januar-·
·-~
Anvendelse
l
Filetl
Saltet/Hengt' Fiske-l mel mehkHe~-
tonn tonn tonn tonn
l
tonn229 545 403 - -
12 22 241
- -
4 16 77 - -
547 - 49 - -
- - - -·
-
38 - - - -
- - -
-
-91 - -
-
-565
- - - -
-
-- -
-2 - 4 - -
- - - - 119
I alt /3 383
l
419 11488l
583 j 774l - l
1191) Inkluder ikke skrei.
kjØpe fisk fra islands1~e fartØyer fØr tvd·sten mellom British Tra·wler Federation på den ene .side og den islandske regje- ring p.å de,n annen side angående opptrekningen av tfåskeri- ,grensen er blitt bila1gt til begge parters .gjensidige tilfreds- het.»
Beslutningen ble tru]fet et.ter .to voteringer - fØrst ved håndsopprekming, dernest skr.iftlig. Mr. Turner av.slo å gi .detaljer vedr. avstemningen eller mØtet. Det erfares imid- lertid, at mØtet hadde vær•t me~e.t r.oEg til og med muntert fra tid til ·am1en ,og at formannen hadde bestreht seg på å gi medlemmene s:tØrst .mulig ·adgang til å uttrykke seg fritt og fulls,tend1g. Det .ble opplyst at avs:temninge.n hadde resul- tert i 148 stemmer f.or forbudet, 129 :mot.
Etter mØ.tet fortalte kjØpmenn en FTG-r.e,presentant, at det var blitt ,gitt meddelels·e om at kj Øpnrenn ~som kjØpte is-
Nr. 36, l O. september 1953.
Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 29. august 1953.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Saltet/Iset Herme- /Hengt! Fiske·
tikk mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 201 201 - - - -
Sei • ' . . . ' l 1637 330, 877 70 360 - Lange • • l l . 137 51 86 -- - -
Bro~me .... 221 134 87 - - - .
Hyse ... 132 132 - - - --
Kveite .... 25 25 - - - -
Gullflyndre 3 3 - - -·-
Skate ... 9 9 - - - -
Annen fisk. 8 8 - - -
Størje • o • • • 563 563 - - -
-
Håbrann ... 10 10 - - - -
Pigghå
...
6 314 5 794 - - - 520Hummer 12 12 - - - -
Reker ... 11 11 - - - -
Krabbe ... - - - - -
-
- - - -- 1 -- - - --I alt 9 283 7 283 l 050 70 360 520
M
a
k re li f i s k e t.1)1953
1952
Anvendelse Uken
l
l alt I alt
til pr. pr. 6/9
6/9 6/9
kg kg kg
Fersk innenlands 114 922 4 054 799 4 295 565
Fersk eksport ....
-
361 019 588 063Frysing ...
-
3 460 521 5 255 030Salting • • • o • • • • • • 6 500 231 291 380 552 Hermetikk ... 70 048 504 '626 450 695
Filetering ... l
-
24 706 2(}Agn ... - 249 481 117 050
Formel ... 86 825 3 057 458 2 043 024 Røyking • l • • • l • • 720 43 697 18 864 Diverse • o • • • • • ' o .
-
801 6 510I alt 279 015 11 988 399 2) 13 155 373
1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.
2) Dessuten 2 097 skj. gyt hvorav 657 til hermetikk og 1440 hl agn.
kunclsk fisk alclr.i senere v;ille f,å adgang til .å kjØpe fisk fra visse Grinrsby-trålerreclerier, 1og at de1t o.gs.å kunne komme til å Lli vanskehg å få is. Mr. Turner ble .spur.t om slike trusler var blitt fremsatt under mØtet, men han avslo å komme med ytterligere opplysninger eller å ·svare på spØrs- mål. (Fish Trades Gaze.tte 29. august .1953).
Også tyske kombinerte fiske- og fabrikkskip?
FØlgende ·gjengis .f,ra «Die Fischw:irtsohaft» for august 1111ånecl:
Statssekretær Dr. Sonnemann i Bundesministerium .fiir Ernahrung, Landwintschaf.t uncl F.or1sten trer i en skrivelse
til Bundestagsabgeordneten Muller-Hermann (CDU) i skranken for d':t syn at utviklingen av by,gningen av fiske- dan'1pere av den nåværende .type teknisk sett snart er brakt til opphØr. Av denne Krunn blår det anstiHe.t betraktninger om ·en utv1kling av stØrre fangst- og tilvirkingsskip :skulle ha noe for seg. Han erklærte at bearbeidelse og .tilvirking av rfisken umiddelbart et,ter fangsten uten tvil ville kunne .fØre til en betydelig hevning av kvaliteten, hva også .må kreves for å få Økt fiskeforbruket.
Dr. Sonnemann har dessuten animert til, at elet fra tysk side hurtig1st dannes et studieselskap sa.mmensaU av inter- esserte fra fiskeriene, kystavsnittene og departementene fo.r, i likhet me,d .i andre lan.cl, innen anskuelig fremtid og.så Æra tysk side å .~å gjennomfØrt forsØk 111ecl kombinerte fiske- og .tilv,irkingsskip. Forarbeidene hertil er allerede påbegynt.
Dr. Sonnemann har til hensikt i nær fremtid å .sammen- kalle til et mØte, hvor man kan danne seg et bilde av de tekniske problemer, som må lØ,ses og om omfanget av kapi- talbehovet.
Muligbetene for fiskeavsetning i den soyjetokkuperte sone blir ikke bedØmt som .gunstig av Dr. Sonnemann selv 01111
elet i den lØpende intersoneoverenslmmst forutsettes et belØp av 30 mill. DM .for levering av ttisk o.g fiskevarer. Av forrige års samlete .tilfØrsler på 737 000 .tonn (egen fangst og import) ble hare 9000 tonn levert til Østsonen og Øst- Berlin. Som en av de s.tØrste vansker i denne retning be- tegnet han betalingsvanskene. Sammen med forbunclshan- clelsministeren hestrebte han seg på å få i stand en inter- sone,garanti ved hvis hjel p finans1iering av forretninger med sovjetsonen skulle kunn.: muliggjØres, t)gs.å ved de anlecl- ninge,· elet måtte ventes i lengre tid p?t betalingen.
Annen årsrapport fra White Fish Authority.
FØlgende er en gjeng i v.else . i noe innkortet form fra
« \A/orlcl Fishing».s s·e•pte.mberutgave:
«White Fish Authority's annen årsberetning for tiden l.
april 1952-31. mar.s 1953 ble nylig utgitt. Nedenfor gjen- gis i forkor,tet form de deler av rapporte.n som omhandler næringens fiskerimes:::.ige side :
I året frem til 31. mars 1953 ble elet i United Kingdom ilandhrakt fØlgen d.e fiskemengder : England og \li.l ales 706 598 to111n. Skottland 175 995 tonn, N ord-lrlancl 3148 .tonn - tils. 885 7 41 tonn til verdi :E 47 530 796 mot fore- gående år 931 599 tonn til verdi :E 53 037 353. En vil merke seg at kvantumet i 1952--53 l:igger 5 pst. lavere enn i ,fm·e- glåencle år, og at verdien ligger hele 10 pst. lavere.
Av .skalldyr tatt av kystfiskere ble elet ilanclbrakt meng- der 1til verdi av :E l 191 485 i 1952-53 mot :E 1183 852 1951-52.
Av nedenstående tabell vil det fremgå hvordan den i United Kingdom ilandbrakte fisk fordeler seg på brit1isk fangs-t i de forskjellige farvann og på .fisk av utenlandsk oppr:innelse. Av tabellen vil elet også fremgå, at det av bri,tisil<:e fiskere ilanclbrakte kvantum Øket med 8426 tonn i f·orholcl til året fØr, men at verdien av den .samlete fangst tiltwss for dette sank 1necl nesten 2 mill. punclsterling.
Fisket i fjerne farva·mz: Flåten for fjerne farvann, som hovedsakelig oper.erer fra Hull, Grimsby og i mindre utstrekning fra Fleetwoocl, har ila.nclbrakt om hg ha1vpa.rten av ferskfiskmengden. Den 31. clese1nber 1952 hadde man 297 slike fartØyer mot 292 i desember 1951. Det er 1f1ar.tØyer på orver 140 fot .i leng;de o,g nesten alle J.noderne; !Seks nye
Kvantum i .tonn Verdi Pros. av mengden
B ristiske fangster fra : Fjerne farvann . . . . . . . . Nære og .middelsfj erne ,f:arvann Kystfarva1m . . . . . . . . . . . .
Samlet 'briti>sk U tenlanclsk fangst :
Levert fra .fiskefartØyer Andre fartØyer
.. .
. ..
fangst
T.otal utenl. ,f.angst
1952/53
431 963 262 308 92 929 787 200
42 473 56 068 98 541 Samlet ilandbrakt kvantum (britisk og uten!.) 885 7 41
a) 1\II.idlertidige •tall.
a)
ble satt i drift i 1952. De1me flåtes fangs,ter .sank med 2,3 pst. i 1952-53 .sa;nrlnenlignet med ård ,fØr, og fangstver- dien med hele 8 pst.. The Authority har hittil ikke .saml.et opplysninger om dr.iftsomkostninger og inntekter for driÆten i fjerne farvann. :Man mener imdlertid, at elet ville være fordelaktig å ha up to date kjennskap til driftsresultatene for fartØyer innen denne gruppe og ·akter i konsultasjon med rederne å få utarbeidet driftsØk.o:nom-iske under,sØkelser for 1953-54.
Fiskebau!wue: I det forlØpne år var clri,f.ten atskillig restrigert og vanskeliggjort på ,grunn av tiltak fra visse utenlandske staters side. I <<The Autho.r;i,ty»s fØrste .årsberet- ning omtales av.gjØrelsen fra Haa.g-cloms•tolen i desember 1951, .som innskrenket elet område britiske fartØyer kunne driHe på utfor Norge. I mai 1952 avstengte den islandske regjering d stØrre farva.nnsomr.åcle, .som tidligere hadde stått åpent for alle nasjoner, idet den påberopte seg de samme prinsipper som I.å ~til grunn for don1savsigelsen i den norske ,sak. Den henviste t.il behovet for fredning av fiske- bestanden, og tillot bare islandske kystfiskere å drifte på området.
H. 1\II. re.gj er ing nedla protest mot denne egenmektige utvidelse av fiskerigrensen overfor den islandske .re.gjering, og avslo å godkjenne påstanden om a·t de nye grenser s·tod i overensstemmelse med .internasjonal lov og Haagdomsto- lens av.gj Ørelse. lVLens man prinsipielt samtykket angående tiltak til bevaring av fiskebestanden, fant H. M. regje- ring at skritt til å få en ordning i ·stand på dette område burde .tas i samråd med det internasjonale maskineri som var blitt da.nnet for slike formål. Den islandske regjering tilbakeviste protestene, og .skjØnt det fant sted langvarige utvekslinger av synspunkter gjennom .diplomatiske kanaler, ble elet ikke oppnådd noen enighet i t\~isten.
Forbud 111ot ilandbringelse av ·islands/c fisk: Den is- landske regjerings påbud vakte dyp harme .innen den bri- tiske f.isker~næring, især blant dem ;som hadde med ,fisket å gjØre. Da .en islandsk ·tråler lossd i Grimsby i oktober 1952 fØrte dette til at medlemmene .av Trawler Officeros' Guilcl nektet å seile, og den truende utsikten til stans i f,isket ble bare avverget ved at grossistene i Grimsby, Hull og Fleetwoocl enedes om ikke ,å kjØpe fisk fra islandske far- tØyer. Da et lig:nende tiltak ble satt i verk i Aberdeen be- .tyclcle dette en faktisk utestengning av islandsk fisk ,f.ra det britiske marked.
1951/52 1952/53 1951!52 1952/53 1951 j52
:E :E
442 299 18 141 273 19 741 885 48,8 47,5 253 561 16 486 181 17 039 231 29,6 27,2
82 914 4 423 564 4 204 232 10,5 8,9
778 774 39 051 018 40 985 348 88,9 83,6
83 508 2 188 194 4 154 769 4,8 9,0
69 317 6 291 584 7 897 236 6,3 7,4
152 825 8 479 778 12 052 005 11,1 16,4 93.1 599 47 530 796 53 037 353 100 100
Det er vans.kel,ig å vurdere tvistens virkninger på fo.r- syn:i.ngene, fordi faktorene som fra år ·til annet virker inn på f.i.ske.nvengclen ikke kan isoleres. Teoretisk blir det to .slag.s tap; for det ifØrste fisken som kunne vært fanget på de banker hvm·fra britiske fiskere nå er blitt utestengt, og for elet annet den fisk som ville blitt importert fra islandske
.~artpyer. FØr•sh1evnte kan oppveies med fis·k fa.nget andre steder, dog uten tvil n1ecl stØrre vansker o.g med et visst tap i variasjon og kvalitet. Lilmdan kunne uteblåvelsen av import fra Island avdetnpes gjennom Økt import fra andre 1\JiLder. I virkeli,gheten har de samlete tilfØrsler .til de havner elet her gjelder på gr.unn av godt vær .og gode torskefangster siden hØs.ten 1952 ~kke vært vesentlig mindre enn i tilsva- r.ende ti.dsrom av 1951, men prisene har imidlertid vært lavere ,s,om fØlge av avtakende etterspØrsel.
At elet var forbud mot ila.nclbringdse av islandsk fisk i Aberdeen, hvor det .også har vært forbudt å forsyne tyske ,tr.ålere med 1is, er nevnt ovenfor. Dette fØrte til tidvise l<inappe forsyninger, som iJ<:ke var til fordel for grossistene der. The Authority har :imidlertid senerehen merket seg, at det kom en ordning i stand .mellom de foroskjellige grener av :næringen angående Hskeleverin.g fr.a et nærmere be- skrevet antall fremmede fartØyer samt at ,~orbuclet mot is- leveranser til tyske fartØyer ble trukket tilbal<ie. Avtalen, som innledningsvis skulle omfatte de 3 fØrste måneder av 1953, prak,tiseres fortsatt med fleksibil:itet under ledelse av en <<Regulation Committee» oppnevnt av si.gnatarene.
Søking etter 11)'e fislcebanker: The Authority har ikke tatt del i de forhandLinger som her skyldtes ue,nighe.ten med Island, men den har overveid de problemer utvidelsen av ikke bare den islandske n1en også den nor.ske fiskerigrense har ,forvoldt .trålerflåten. En av oppgavene er å finne nye fiskeba.nker. Saken ble diskutert med tr·ålerredere og skip- peroe for .s.tortr:ål.erne og ,nylig tok rederne og The Authori,ty del i mØ·ter, som JVIinistry .of A,gniculture and Fisheries sam- menkalte med henbli,kk på planby:gging av biologi,ske under- sØkelser i fj eme farvann. Man ble •enig om at man fØrst slwlle undersØke den ,prcuktiske mulighet ;f.or å beskjeftige to eller tre trålere i et slags samarbeid med departementets egen stortråler, unclerspkelsesfartØyet <<Ernst Holt».
U tvidclse av den britiske fiskerigrense: I forbindelse n11ed denne del av rapporten faller det beleilig å komme inn p.å forslaget om at dette land skulle gjØre bruk av Haag- domstolens premisser i den norsk-britiske sak til utvidelse
Nr. 36, l O. september 1953.
av fisker-igrensen i britiske rfarvann. Forslagene, som stØt- tes av engelske og ·waLisiske kystfiskere, virker også nreget lrf:iLtalende for kystfiskein.teressene i Skottlcvnd, hvor den ure-
,gelmess~ge kystlinj,e :gi.r god anledning til å anvende de prin- sipper rfor opptrekn:in.g av grunnlinjer, som ble fastsatt i domstolens av.gj Ørelse i den engelsk-morske sak Yt.terHgere har skotske f1iskere i mer enn 60 å~r harmedes over at de gjennom våre egne lover har vært nel{Jtet lovlig adgang til tråling i Moray Firth Qg Fir.th of Clyde, mens utenlandske trålere fremdeles har adgang .til å beskatte disse farvann.
The Author1ty og dens Jmmi·te for Skottland og N orcl- Irland har mottatt mange henvendelser fra fiskerne herom, og har oversendt dem til ;f,iskeridepar.tementet til stat·sråclens overveielse. The Authordty har i bevisstheten om dette spØrsmåls k01npliserte natur som dessuten nå nærmere un- der,sØkes av H. M. re,gjering, avstått fra å forfØl.ge saken videre.
Fisket i nære og 1m:ddelsfjerne fm'vann: The Authori- ty's fØrste årsrappor,t ga en ,nærmere beskrivelse av de al-
m~nnelige :EorhoLcl og vansker under hvilke denne gren av fiskeflåten arbeidet. De.t som fØr.st og .fr.emst ble påpekt var:
a) tiltr.oss for at den ila.ndbrakte f,isJ{Js kvalitet var god o.g oppnådde bedre priser enn fisk fra fjerne farvann ble redernes og fiSikernes fortjeneste lavere på grunn av ,f.iske- l<inappheten i de omtaLte farvann ;
b) NordsjØen og andre av landets tilstØ•tende banker var Soterl<Jt ov.erhe.skattede ;
c) flåten var gammel; nesten 75 pst. av fartØyene var bygget fØr 1921;
d) det fant praktisk .talt ikke sted noen nyby.g.ning og uhsiktene til fmnyelse for nær,ingens e.gme midler ·syntes små;
e) ,flåten drev i .elet IS,tore hele med t·ap og ble hjulpet gjennom en stats.s.tØtte.
AntaUet av fartØye,r på mellom 70 og 140 fot, hv,ilken stØrrdsesgruppe i det store hele danner fLåten :Eor nære o.g middelfjer:ne farvann, utgjorde den 31. desentber 1952 762 stykker mot 817 et .år tidligere. Syv nye fartØyer ble satt i .dfitft i 1952. Skj Øn:t fangstmengden diar denne flåte Øket med 3,5 ps1t. i 1952-53 i forhold til året fØr gikk verdien av fangsten ned .med 3 pst.
Den mankante nedgang i antallet :av fartØyer i drift på nær 7 1pst. er et symptom på de vansker nær- og middels- farvamJ,s,grensen av næ.ningen hadde forrige år. I 1952 Økte flåtens clri.ftstap sterkt tiltross for stcutss:tØtten og antallet av r•entatble far,tØyer innen helheten viste tydeli.g tilbakegang.
Til tross for at gj.e.nnomsnittsantallet av dager i sjØen lå hØyere enn i 1951 sank som d .tydelig .teg111 på overbeskat- ning avkastningen pr. dag. Tapet i 1952 påful,gte mindre men betydelige .tap ,i 1951 og 1950, og sdv om redernes tap på fiskeri.dr1ften i noen tilfeller og i .en viss grad ble opp- ve.i..et gj enno.m annen o.g beslektet virksomhet, er elet et åpent .SJpØrsn1:ål om hvor lenge ski.pene kan holdes i drift med en .slik grad av tap på if,cungs.tvirksomheten.
Overbeskatning: l februar 1953 rati,fiserte Spania Over- beSikatningskonvensjonen av 1946, som .tt··ådte i kraft to måneder senere. H. M. r.egj ering arransjerte i mars 1953 et n1Øte mellom r·epresentanter fra si.gncutar.maktene med hen- blikk på å treffe en ordning ang. ikr.af.tsettelsen av konven- sjonens bestemmelser samt for å opprette en permanent . kommisjon, hvis oppgave s.k.ulle bestå i tå overveie y.tter- ligere forholdsregler til beva.ring av fiskebestanden. 1\!Iptet sams.temte i at bestemmelsene v.edr. n1inimumsmål for
masker og nØter og minsten1ål på Æisk skulle oppfylles fra alle sågnatarn'1al<Jters .side innen 5. april 1954. Den per- manen.te kommisjon mØttes i London i mai 1953.
Selv om ikraftsettelsen .av bestemmelsene i 1946-kon- vensj.onen vil bety meget for fredningspolitikken, er The Authority eni!g med H. M. r.e.gjering :i at y.tterlige.re skritt bØr tas fØr fa.ren,f,or overbeskatning kan hetra1ktes som over- vunnet. Den anbefaler derfor inntn~ngencle at den per- manente kommisj.on anstr.enger s.eg .med •å finne frem ,til og sØke å oppnå enighet cung.ående andre forholdsregler til be- sk:yt.t.else av bestande111e i fre111tiden.
Flåtens gjenoppb·yggi·ng: The Authority ble gjennom Sea Fish Industry Act av 1951 bemyndiget til tå oppta J.ån til anskaffelse, oppnåelse, o1nbygg~ng .eller forbedring av 'fiskefartØyer og redStlmper. I 1952 utga The Authority et .memorandum vedkommende den ordning som ville bli truf- fet angående yttels.e av lån ·til fartØyer beregnet på fiske i nære og mi..ddelsfj.erne farvann. (KystfiskefartØyer ble ute- luk;ket, idet stØtte til slike ville bli ytet i ly av andre be- stemmelser). Lån skulle ytes mot godkjenn ing med opptil 60 pst. av fartØyets kostende eller ombyggingspnisen, og renten ble for nærvææncle fastsatt til 3 pst. for femårslån, 4 pst. fra 5 opp.til 15 år ·Og 47!i pst. på lån med lØpetid over 15 år. FartØyene måtte oppfylle Ministry of Tr·anspor:t's .standardkrav og lån kunne bare ytes britiske bor.gere eller selskaper og til fartØyer som skulle by,gges eller ombygges i United Kingdom. Lån på nye fartØyer n1åtte tilbak.ebetales innen 20 år og på ·ombygde innen kortere tid.
Det var ~ld<:e mange .som retfl.ekterte på The Authority's tilbud, og man hadde igrunnen ikke ventet .noe annet. Man var allerede klar over at lån alene ville være utilstreld<elig til å få i ·s,tand en rekonstruksjon av flåten for nære og n1idclelfj erne farva;nn. Av fØrs.te ,årsberetning .f,remgår det, at de hØye by.gge.omkos.tni111ger for nye trålere vil gjØre elet .nesten umulig for eiere av et eller to fartØyer å tjene nok til fornyelse ,innen et rimelig .antall år. Dette syn på .saken ble fremlagt ifor H. M. regjering, som sammen med an- svar:shavende ledene innen nær.ingen. var enig deri. Den 30. juli 1952 meddelte regjeringen parlamentet at .den aktet å gi en lov for i tillegg til lån også å ,gi bidrag ·til byg.ging o.g utstyr.ing a·v .fiskefartØyer av lengder il~ke over 140 fot.
Senere tok The Author.ity del i de f.orhancll:Lnger med departementene, som fØrte ,til .fr.emleggelsen av lovforslage.t gjennom hvilket regj ermgens hensikt .skulle utfØres, og som senere har vært kjent som \iVhi.te Fish and Hen·ing Indu- stries Act, 1953.
Den nye lov bestemmer aJt The Authori:ty overensstem- mende med et reglement utarbeidet av statsrådene o.g god- kjent av parlamentet kan .gi bidrag til ervervelse av nye far- tØyer på ikke over 140 ,fjots lengde og dertil i visse tilfeller til nye masJ~iner. The Authori.ty har vært ,rådspurt av stats- rådene under utarbeidelsen av planen. For fartØyer, hvis kostende overs.tiger :E 20 000, kan bidraget ut.gj Øre inntil en fj.er.clepart derarv. (StØrre bidmg kan ytes fartØyer, som koster mindre og til maskiner når fartØyets eier selv er aMiv :fisker). Bidrag kan .o,gså ytes for .fartØyer hvis bygge- kontrakt ble .plase.rt .senere enn 31. juli 1952. Det maksi- n:mmbelØp som •stilles til r•ådighe.t .til bidrag ble fastsatt til :E 9 000 000 og hidra,g ttilcleles mot ,sØknad godkj en.t av The Authority .over et tidsroilTI av 10 år fra lovens ikrafttreden . Fo.r å sette The Authority .i stMld ttil å utfØre s:in opp.gave Øker loven dens Lånemy.ndighet fra :E 15 000 000 til :E
25 000 000 og grensen for det som kan lå.nes av statsråcle11e av dette belØp fra :E lO 000 000 til :E 20 000 000.
The Autho.rity stoler på .at disse bestemmelser vil [Øre et stort skritt fremad i gjenoppbyggingen a.v flåten for nære og middelfjerne ,f.arvann, - en sak som har vært altfor forsinket. Bidragene 1\Jommer i tillegig til de lå..n The Autho- r:ity er bemyndiget til å yte i ly av 1951-love.n. I tilfeller hvor fa.r.tØyer oppnår hØyestegirensen for både lån og b:iclrag 1nå bare 15 pst. av kostprisen skaffes til veie av rederne .selv. Allerede under lovens behandling .mottok The Authority et oppmuntrende antall forespØr.sler tfra vordende sØkere.
Hittil har The Author.i.tty ,ikke vært i .stand til å gi noe lØfte om bidrag, men i rf.ebruar 1953 .opplyste den at alle som hadde sØkt om lån i ly av 1951-l.oven V1ille komme i betrakt- ning som biclragsm.ottaker•e når White Fish and Herring Industries Bill ble vedtatt. I .mellomtiden har The Autho.rity gjort administrative forberedelser til å behandle alle .sØk- nader så hurtig som mulig.
Re-organisasjonen av Aberdeen-flåten: I fØrs·te årsrap- port omtaltes McColl komiteens rapport. Komiteen ble opp- nevnt av Scottish Council ( Development and Industry) på amnodning av ministeren ,for Skottland og hadde som for- mål å undersØke ,næringens stilling i nevnte havn. En av de viktigs.te forslag .i .rapporten gikk ut på ti rasjonaliserende )6yemecl å amal.gcumere en del .av fiskeflåtens rederier, som hovedsakelig bes.tocl av ett eller to sk~p, til .stØrre grupper.
Komiteen for Skottland og Nord-Irland stØttet dette for- slag, hvoretter elet ble dis.kutert med a:bercleenske fiskeriin- teresser. Det fremgikk med tydelighet at det ikke ville komme i stand noen .f.riv.illig reorganisasjon, men nå etter at H. M. regjering har o.Hentliggjort enkelthetene angående de finansielle bidrag etc. den vil yte ved bygging av nye fiskefar·tØyer, er scuken blitt gjenopptatt med Aberdeen- rederne.
Fiskeristøtten: Den driftsstØtte, som siden 31. juli 1950 har vært gitt fartØyer som .fisker i nære o.g middelfj erne
:farvwnn, belØp ,seg i budsjettår.et 1952-53 til :E 706 827 i England og Wales .og til :E 454 921 i .Sko.ttlancl. Dette blJir i alt :E 116,1 748 samn1enlig.net med :E l 071 043 i foregående budsjettår.
Da dri..ftsstØ.tten ble innfØrt var det hensikten at den skulle være av midlertidig art, og en forgjenger .for iverk- settelsen av mer lallJg.sik·tig.e tm·holdsreg.ler til reorganisa- sjon av næringen. The Autho.rity !henledet statsråclenes o1ppmerksnmhet på at elet ville ta lang tid å if;å mer lang- siktige botemidler til å virke 10,g at .stØtten derfor tr.os.s ~sine
UJhelcli,ge omstendigheter m.å:tte :bibeholdes ennå i mange år, hvis forsyningene av :fisk ,fra nære og midclelfjerne farvann .skulle kunne .opprettholdes. Siden 1950 ha.clcle stØtteordnin- gen vært forleng,et 111ed perioder på 6 måneder av gangen ,med utredning .som .del av næringsmidclelsubsicli.ene i hen- hold .til de .hvert år vedtatte Appropriation Acts. Da det il<ike syntes muli,g å få brakt s1tØtten til opphØr på e.t tidlig tidspunkt, fant .statsrådene at elet var nØdvendig å gi sær- skilte lovmessige bestemmelser om dens utredning. Dis,se
\lestemmelser er medtatt i den nye White Fish and He.rr;in,g 1ndustry Aot, som bemyndiger fiskeriministeren til å ut- rede driftsstØt.te:n til og med 31. mars 1958 med et total- belØp på inntil :E 7 500 000. Dessuten bestemmes det, at dette belØp kan ø.kes til :E 10 000 000 med Finansdeparte- mentets og Underhusets samtykke. Stortrålerflåten og f,iske- ri.er til hvilket elet i,kke er blitt betalt stØtte kommer ikke i betraktning.
På .grunn av den vanskelige stilling driften i nære og mi.clclelfjerne farvm'ln befinner seg i har s,tatsråclene besluttet midlertidig å Øke stØttegraclen til denne gren av næringen fra l. april1953. Hittil har driftsstØtten til,nær-og micldel.s- ,f,arvcunnsflåten vært utredet på glide-skala på bakgrunn av
resultatene f.or hver enkelt tur. En har bibeholdt dette .system, men i tillegg cler.til blir det nå betalt en ensartet stØtte av 4 pence pr. stone .f.or J.fisk som ilandbri.nges til menneskelig konsum av fartØyer fra omtalte flåte.
Først og fremst et til radio- apparatet, så vi kan følge godt med i meldingene - og så et par pålitelige lommelykt- batterier!
Støtte ti l bygging av ror- og egnebuer
Fiskeridirektøren disponerer en del stats- midler som skal anvendes til lån og ned- skrivningsbidrag ved oppføring av ror- og egnebuer. Satsene for nedskrivningsbidrag er forhøyet med IS 0/ 0•
BATTERIER med lengere brui<Stid.
A verter Fiskets Gang!
Fiskeriinspektørene og samvirkekonsulentene vil stå til tjeneste med de nødvendige opp- lysninger og vil på anmodning utlevere søk- nadsskjema og øvrig materiell.
