r- Redaksjon: Vidar H0vkkeland Kari Østervold Toft Per Inge Hiertaker Ekspedisjon: Dagmar Mellng

69. ARGANG Ni. 10

-

^{Uke 20}

-

¹⁹⁸³

Ulgls hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redaklar:

Sigbjørn Lomelde Kontorsjel

r-

Redaksjon:

Vidar H 0 v k k e l a n d K a r i Østervold Toft

P e r I n g e Hiertaker Ekspedisjon:

Dagmar M e l l n g Fr~ydis Madsen Flskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 165, 5001 Bergen Tell.: (05) 23 03 00

Trykt i offset A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbelopet pA postgiro- konto 505 2857. p 4 konto nr.

0616.05.70169 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakonlor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogs8 for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

F~skerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

lh kr. 1900 114 kr. 600 112 kr. 1100 116 kr. 450 113 kr. 750 118 kr. 350 Andre annonsealternativer

etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADETOPPGISSOM KILDE

ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

Status og fremlldsutsikter:

Torsk o g annen havfisk som induslrlvare Future prospects for industrial utiiization of

breded cod and other seafish

263

_-

Torskens ferste levetld

-

tema for 100 Brs-markering I Fiedevlgen Flmievigen celebrates its 100 year anniversary

by focusing on cod

270

Bedre organisering skal eke iannsomheten i norsk fiskerlnærlng

The government wanls to reorganize the fishery industry

inorder to make it more orofilabie

371

Flsk og fiskeprodukter som kllde for sporelementer Fish as a good source of trace elements in human nubition,

parlicular regarding to selenium

273

F.G. overslkt over Ilsket Nonvegian fisheries this period Stallstikker

282

Statistim

285

Redaksjonen avsluilet 2/683 Forside: Under Rundebranden (foto: Hallgeir B. Skjelstad)

Fiskets gang

Status og fremtidsutsikter:

TORSK OG ANNEN HAVFISK SOM INDUSTRIVARE

Bjern Braaten, Flskeridlrektoratets Havforsknlngslnstltuii Akvakulturstasjonen Austevoll

Det er i ferd med å skje store endringer i norsk fis- kerinæring. For få år tilbake var akvakultur et fremmed- ord som få kjente til. I dag er norsk oppdrettslaks- og regnbueørret kjent som kvalitetsprodukter over hele den vestlige verden. Men hva med våre andre fiskearter som torsk og sei, eller de mere eksotiske flatfisker som kveite, piggvar og tunge? Selv om utviklingen befinner seg i startfasen kan det raskt skje en liten revolusjon med en eller flere av disse arter om vi selv ønsker det.

La det være helt kart for aile - Norge modning og gyiing må kunne foregå har helt spesielle forutsetninger for å i kultur.

drive akvakultur l stor målestokk. Få 3. De må være lønnsomt å drive opp- land, om i det hele tatt noen, har bedre drett av arten.

muligheter. Vi har en samlet strandlinje på mer enn 53 000 km når vi regner med alle våre 22 000 øyer. Til å ligge så langt nord har vi meget gunstige vanntemperaturer takket være Atlan- terhavsstrømmens varme vannmas- ser. Vi må syd for Jæren før sjevannet når frysepunktet .vintersiid, og selv langt nord er det åpent vann og mu- ligheter for overleving året rundt.

Minst like viktig som rent ferskt hav- vann er tilgang på billige f6rråstoffer.

Intensivt fiskeoppdrett krever store mengder proteiner og fett som forlrinnsvis bar komme fra marine pro- dukter, da dette ligger nær oppdretts- fiskens naturlige f6r.

Hvilke arter utenom laks og regnbue- ørret er aktuelle for oppdrett i dag og l nær fremtid? Selv om dette spørsmål ikke kan besvares fullt ut i dag. har vi så god kunnskap og informasjon både fra inn og ulland, at valget står mellom 4-5 arier. For at en art skal være aktuell i oppdreti må den fylle visse krav som kort kan skisseres:

1. Arten må kunne leve, vokse, utvikle seg og trives under våre miljebetin-

Flatfisk

Av marine arter peker flatfisk seg na- turlig ut i det mange er høyt skaiiede matfisk til høye priser både på innen- lands- og eksportmarkedet. Hvordan passer flatfisken inn i de kriterier som er satt opp?

Rsdspetta er vanlig langs hele kys- ten og trives godt i våre farvann. I Storbritannia har en gjennom mange

&rs forskning kommet fram til en opp- drettsteknoiogi som gjør masseopp- drett mulig. men ulcinnsom. Hos oss er rødspetta lite interessant i Intensivt oppdrett fordi vi spiser lite av den og den har en relativt lav markedsverdi.

seise; FI~. I.

En sammenllgnlng av veksiforsek med plggvar I varmt vann og kaldt vann.

2. Arten må kunne forplante se? i Varmtvannsforsekene er utiert ved Statens biologiske stasjon, Fledevlgen ved fangenskap, Og hele livssyklus In- Arendal, (D. Danilssen), og I varlerende temperatur (5-15°C) ved Akvakulturstasjonen klusive klekking, startf6ring, kjønns- Austevoll, syd for Bergen.

1000

F. G. nr. 10, uka20.1983

263

- i

800

Y l- W

FL0DEVIGEN

1 4 - 1 6 ' ~

-

>

⁶⁰⁰

^-

400

2 00 .

AUSTEVOLL

,.q1' 5 - 1 s 0 c

I I I , l '

200 400 600 800

DAGER

(kiskets Gang

Nor e har helt spesielle forutsetninger for idrive akvakultur i stor mhlestok, og ilsken skulle komme pa lepende bhnd fra landets oppdrettsanlegg om det sb er sel eller torsk.

Den kan imidlertid på sikt være akiueli for utsetting.

Piggvar og tunge er begge høypri- sarter i Europa. Det foregår idag forsøk på kommersielt oppdrett av begge ar- ter både i Storbritannia og Frankrike.

Piggvar finnes spredt langs kysten til Trondheim og blir sjelden lenger nord.

Tungen er mest tallrik i den sørlige del av Nordsjøen, og er sjelden nord for Stavanger. Begge arter krever varmt vann for å bli aktuelle i et intensivt oppdrett. Hos oss er ariene bare aktu- elle ved rimelig tilgang på varmt sjø- vann og helst året rundt. De har begge vært kjent som vanskelige arter å startfore, med egg med diameter på 1-1.3 mm og larver som er ca. 3 mm lange. Larvene trenger levende dyre- plankton i startf4ringsfasen. Tungen kan starifores med nyklekte stadier av saltkrepsen Arfemia og senere av en liten børstemark ler den går over i en awenningsperiode med kunstig for (1).

Tungen vokser bra ved temperaturer ba 14 til 24"C, men foretrekker 20nC, og forskere ved White Fish Aulhority mener det er mulig å produsere en 250 grams fisk på 1 112 år (2).

Piggvaren er meget vanskelig å startfore og krever hjuldyr som startfor sammen med encellealger (3). Etter- hvert går en gradvis over fil nyklekte saltkreps og tilsluil awennlng over en uke til kunstig f6r. I Skottland overferes piggvar på 50 gram til marer i sjøen når temperaturen er 10%. I lepet av ca.

30 mnd vokser de til 500 gram og markedstørrelse (4). En regner videre med at det er mulig å produsere.fisk på '2 kg elter 2-2 112 år ved l&2O"C.

Frankrike syntes

a

satse mest på piggvar og regner foreløpig ikke med .lønnsom kultivering av tunge. I Storbri- tania arbeides det kommersielt med begge arter. Det er ogsa ulforl spredte forsøk l Norge, og ved Statens Biolo- giske Stasjon ved Flødevigen, Arendal, 'var tungen lett å klekke. Best vekst ble

funnet ved 2i°C, men det oppsto pro- blemer med dødlighet. Etter 18 mnd var tungen blitt ca. 100 gr.

Parallelle forsøk i Austevoll og FIø- devigen bekrefter videre at oppdrett av piggvar maforegå ivarmt vann. (fig. 1).

I Flødevigen nådde piggvaren 1.4 kg elter 2 112 år ved 14-16%, mens

samme gruppe var snaue 200 gram ved 64%. Det bar imidlerlid gjøres flere forsøk med piggvar som startfores i varmt vann og deretter overføres til marer i sjøen i mailjuni.

Kveite kan bli den nye oppdrettsfis- ken dersom en lykkes med oppbevar- ing av stamfisk, klekking og startforing.

Den har hurtig vekst og trives godt i våre kalde farvann. 1 1980 greide nors- ke forskere for første gang å føre to larver fram til metamorfose. I år holdes stamfisk i kultur på Askøy ved Bergen der Havforskningsinstituttet sammar- beider med Mowi AIS og Norsk Hydro.

Forsøk med egg og larver skal foregå på Austevoll og Flødevigen. En håper nå for alvor å komme skikkelig i gang med kveite

-

en art vi vet lite om men stiller store forventninger til.

Torsk

Selv om flatfisken representerer de dyreste og mest anerkjente matfisker er det en annen art, nemlig torsken, som har fått størst oppmerksomhet på forskningssiden her hjemme. Dette for- di den er en av Norges viktigste fis- kearter både med hensyn på fiske og i popularitet hos de fleste nordmenn.

Dersom vi mestrer torsken kan vi greie nesten hvilken som helst art. og det er startforingen av larvene som er den kritiske og vanskelige fase. Tors- keiarvene er snaue 4 mm ved klekking og lever normalt av yngre stadier av rauåte, en av de viktigste næringsdyr i sjøen. Disse byttedyrene er vanskelige å skaffe levende i store mengder,

Wiskets Gang

derfor seket en idag ogsd andre veier vad kultivering av hjuldyr, eller ved

introdusere kunstig

t6r.

(16.19).

Ved Akvakultursta5jonen Ausfevoll har en i flere dr arbeidet med to ulike teknikker, for masseproduksjon av tprSk~IaNer. Forsakene stettes av Elf Aquitaine Norge als. Den ene metode glir

ut

p& oppdrett av larver

l

store presenningsposer som tilferes dyrep- lakton. Planktonsamlingen skjer ved at sjwann pumpes giennom store plank- lonhiver ved hjelp av kraitige strom-

flg. 2.

Vekst av kysttorsk fra nfekklngtllgytlng.

Kurven er beregnet ut I fraen rekkeullke forsek

og

m& betraktes spm enavmang*

mulige vekslkurverlortorsksomerdreiiet opp p i tilavarende m8tesomlaksogregn- buearret. TorsksterisennSOmam,erfdret med bdde.

F. G. nr. IO.U~~ZJ, TW

265

aiskets Gang

SØKNAD OM KONSESJON

PA

TORSK Tabell I

Informasjon fra Fiskeridirektoratet

Fylke Volum (søkt) m3 Antall søknader

Aust-Agder

...

⁴⁵⁰

Vest-Agder

...

⁵⁸⁰⁰

Telemark

...

¹⁰⁰⁰

Rogaland

...

8850

Hordaland

...

⁷¹⁰⁰⁰

Sogn og Fiordane

...

⁵²⁶⁰⁰

Mere og Romsdal

...

⁷⁸⁰⁰⁰

Sør-Trøndelag

...

32350

Nord-Trøndelag

...

198000

+

^(350000) Nordland

...

⁴⁰⁷⁹⁰⁰

Troms

...

82000

Totalt

...

973 950

+

^{350 000 110}

+

^5.'

350 000 avstengt område

"

Uspesifiserte søkere med hensyn til volum

egne produksjonsanlegg for settefisk av torsk.

Fra forsøk i Austevoll vet vi at det er mulig produsere torsk på ca. 2 kg etter 22 mnd regnet fra klekking. (fig.

2). i disse forsøkene er vill stamfisk holdt i kultur fram til naturlig gyting.

oppforing. Forsøksfisk er drevet fram marer. I dag er larver fra-1981 blitt

veksthp på Inntil 25%.

I

Eggene ble inkubert på laboratoriet og larvene satt ut i pose eller poll for _l både i tanker på land og i fiiimaskede

kjennsmoden fisk av størrelse 1.5-2.3 kg. Etter gyting må en regne med et

i

Vekstpotensialet er heyt og blant oppdrettere i Maløy og Rørvik er det :

registrert tilvekst fra 0.4-0.6 til 3 kg i løpet av 4-14 måneder. De fleste I torskeoppdrettere starter med fisk nær

,

0.5 kg som fanges vår eller høst og

i

selges far jul samme eller pafølgende 1 seile opp som en ny art i intensivt

oppdrett. Pr. januar 1983 var del kom- met inn 115 konsesjonssøknader på oppdrett av torsk. (tab. 1). Søknadene er fordelt på 11 fylker med hovedvekt i Nordland oa Nord-Trøndelao. Ennå er det ikke lnn;ilg& en eneste konsesion, selv om mange anlegg har startet prøvedrift. Oppdrettere er avhengig av

1%-

å kime rusefanaet småtorsk eller aarn- .XZZ og.notfanget fsk som er levedyktig.

Dette mener mange fiskere represen- terer en trusel mot kysttorskbestanden.

Tiden er inne til en nytenkning av hvordan en best bør utnytte en slik bestand. i kvoteforhandlinger med So- vjetsamveldet har Norge fått tildelt 40000 tonn ekstra for kysttorsk. Om dene er et korrekt estimat for den norske kysttorskbestanden er usikkert.

Havforskningsinstituttet regner med at det fanges dobbelt sa nye kysttorsk fra Stad til Lofoten som l resten av landet.

Bestandene i Sør-Norge er lite under- søkt. Dagens søknader representerer et oppdrettsvolum på over 1 mill m3, men det vil ta lang tid å fylle opp denne kvoten.

For store deler av landet er kysttors- ken lite beskattet og rusefangst av settefisk vil kunne bety en fornuftig utnyttelse av ressursene. For andre deler av kysten med et godt utbygget kystfiske vil en for sterk beskatning kunne påvirke gytebestanden.

Dersom et intensivt torskeoppdrett er kommet for å bli bør det etableres

Oppdrettsfisk p& ^torget

...

266

^{F.G. nr.} lO,uke20,1983

Siskets Gang

år. Kysttorsk blir tidlig kjønnsmoden, og det er funnet førstegangsgytere som er under 0.5 kg.

Torskens spisevaner adskiller seg fra laksen ved at den spiser større måltider og mer sjelden. Erfaringene tyder på at torsk over 300 gram kan fores hver annen dag, og spesiell større torsk synes å ha bedre vekst og f6rutnyttelse ved lengre intervaller mel- lom måltidene enn foring en eller flere ganger pr. dag.

Torsken synes generelt å utnytte foret godt og l kontrollerte forsøk ble det beregnet f6riorbrlik på 2-2.7 kg lodde pr kg tilvekst (vålvekt). Praktiske forsøk av oppdrettere antyder verdier på 4 kg våH6r pr. kg tilvekst. Etter informasjoner fra oppdrettere synes torsken å trives godt i letthet på 40 kg/m3. Ennå har vi for lite grunnlag å bygge på til å anbefale antall fisk pr.

volumenhet.

Av problemer kan nevnes forholds- vis store svinn som en ennå ikke har fullgod forklaring på. Det kan skyldes naturlige årsaker som mangelfull og vanskelig opptelling av fisk ved over- føring fra brønnbåt.

Kannibalisme er et ulpreget feno- men på yngel og O-gruppe stadiet, men er neppe et problem hos stor fisk som

ler og utnyttelse av ledig kapasitet på anlegg som til daglig dretter opp lakse- fisk.

Kvalitet på marin fisk

Fra villlisk og spesiell torsk kjenner en idag de viktiaste kriterier som ohvirker kvaiitet til marin fisk, takker være grun- dig undersøkelse av Dr. Robert Mal- coim Love ved Torry Research Station i Aberdeen. De torskeundersøkelser som Love omtaler i sin bok, 'Chemical biology of fishes. vol. 2. omfatter vill- fisk, fanget i ulike geografiske områder gjennom hele året, samt oppfølgende akvarieforsøk. I tillegg går han grundig og kritisk gjennom et stort antall publi- serte arbeider.

Ved oppdrett av marin fisk vil de erfaringene og konklusjoner som Love er kommet fram li1 være av stor betyd- ning for en best mulig utnyttelse av produktet. I intensiv kultur har oppdret- teren full kontroll over fisken. Han kan tilføre ensket mengde og kvalitet av for.

og slakte fisken på et gunstig tidspunkt, både med hensyn til kjøttkvalitet, års- tid, pris og marked. I det følgende omtales en del av Loves undersøkelser fores regelmessig, Torsk kan få vibrio- og konklusjoner og de konsekvenser se av samme tvoe som oåvisl hos sei. delte har for ooodreltet av marin fisk.

Det har funnet'ited sloie tap av små- fisk i sommertiden som følge av plut- selige vibrioseulbrudd. De vanlige anti- biotika som benyttes til laskefisk syntes ikke å være effektive på torsk.

Utviklingen av torskeoppdrett vil i stor grad være avhengig av salgspri- sen til produktel. I dag er lennsom driil avhengig av tilgang på billige f6rråstof-

Love har vurdert følgende kvalitetskriterier som er bestemmende for å benytte fisk som mat. Fiskemus- kelens smak, lukt, konsistens (i mun- nen elter koking), farge og overilatens beskaffenhet og utseende.

Alle egenskaper kan sies å variere med hensyn til årstid, fangstid, gytetid, strømforhold og lokale variasjoner i

Oppdretistorsk kan bli en stor norsk eksportartikkel med de naturglile for- holdene v1 har for oppdrett av ymse flskeslag.

f6riiigang. Genetiske variasjoner syn- tes sjelden å spille noen rolle, bortsett fra fargevariasjonene i skinnet, og ev- nen til å produsere anlifrysevæske l blodet ved lave temperaturer (7).

Smak og lukt

Når fisk fryses ned vil den i løpet av lagringstiden gradvis utvikle en karak- teristisk smak og lukt som kan minne om papp, kaid te eller fiskemei. Denne harskningsprosess er godt kjent ved lagring av fei fisk som sild og laksefisk, men oaså i maaer fisk. der det nesten ikke efiett, kandet ulvikle seg ubehag- lig lukt og smak.

-Arsaken er oksydasjon av umettede fettsyrer i fosfoiipiddelen. I mager fisk som torsk består nesten alle muskelli- pider av fosfolipider. Ved fetlundersø- kelser er det i følge Love bekreflet at det er fosfolipiddelen som varierer fra sted til sted gjennom året, og Ikke den nøytrale lipiddelen.

Ross og Love (8) giorde et sultforsøk med torsk i 2 mnd og fras ned fisken sammen med en kontrollgruppe som ble foret. Etter tining og koking hadde kontrollgruppen fått en svak kjølesmak og lukt, mens suiigruppen stort sett var fin og god på smak. I følge McGill(9) er det cis-4 heptenal som er årsak til den ubehagelige smak. Love (5) konklude- rer med at lukt og smak l mager fisk som fryses vil være gjenstand for sesongmessige variasjoner alt etter graden av sult som fisken utsettes for.

Love hevder videre at C 22:6 er den viktigste fettsyre og den mest umette- de, og at mengden av den avtar jevnt ved sulting av fisken. Dette er i overs- temmelse med en redusert dannelse av cis-4-heptenal i sultet frossen fisk.

Dette betyr i praksis at oppdrettsfisk som fores jevnt gjennom hele året vil være lite egnet som frossen vare.

Konsistens

Det er en nær sammenheng mellom konsistensen av kokt fiskemuskel og den pH som måles etter at fisken er død (10). 1 følge Love og medarbeidere (1 1) viste konsistensen en høy negativ korrelasjon med pH. (fig. 3). Fiskemus- kelen ble seigere ved tallende pH, og denne effekt var så utpreget at fisk som skulle nyttes til frysing og kjølelagring, F. G. nr. 10. uke 20,1983

267

gishets Gang

Flg. 3.

Virkningen av post mortem pH p i konslstensen av kokttorskemuskel nirden spises.

Muskelens vannlnnhold varierte fra 80 til 89%. Konslstens over 3 betyr faste eller seige praver, under 3 btete. Ener Love, Robertson ei. at (1974).

noe som gjør muskien enda seigere, ikke måtte ha en pH som var lavere enn 6.G6.7 (12).

Sålenge fisken er i live vil pH i fiskemuskel være helt nøytral. Når fis- ken der vil muskeiglykogen brytes ned anaerobt til meikesyre og pH avtar.

Ved 0°C tar det 15 timer før pH har nådd en minimumsverdi (13). Fkk i dårlig kondisjon vil ha lite glycogen i muskel og pH vil forbli nær nøytral etter slakt. O~~drettstorsk, som normalt vil

produktet ved koking. Torskemuskei forventes å være hvit, men fisk har både lys og mørk muskel. Det antas at mørk muskel er mest i bruk ved lave svømmehastigheter, og at fargen blir mer intens ved økt aktivitet (5). Farge- forandringer i muskel varierer med sesongen og fiskens vandring. I opp- drett er det til en viss grad mulig å regulere fiskens aktivitet og denied også pigmenteringen av mørk muskel.

ha en meget god ernæringsmessig

~ ~ vanninnhold ~ k ~ l ~ ~ ~

status hele året, kan derfor lonientes å

ha en lav DH etter slakt, Den vil derfor Når torsk sulter øker vanninnholdet i være lite egnet for frysing og lagring og den hvite muskel, og det årlige maksi- bør omsettes fersk. mum sammenfaller med gytetiden eller kort etter (15). Ved akvarie forsøk, der

Utseende

torsk sultet, ble det påvist en betydelig Fiskens utseende vil alltid ha betydning

for kjøper enten den omsettes levende, sløyet eller i fiietforrn. Den ber ha korrekt fasong, riktige fargetegninger og være uten sår og parasitter.

For oppdrettslaks og regnbueørret har det etterhvert utviklet seg klare kriterier for hvordan produktet bør være. Marine arier som f.eks. torsk og sei vil under oppdrett lett få et atypisk utseende som følge av overforing. Le- veren svulmer opp og fisken virker buksprengt og kjønnsmoden.

Love (5) har også påvist at ved lav pH muskel vil fiskelileten sprekke. Det- te forklares ved fileten som består av muskeiblokker, henger sammen ved hjelp av bindevev. Bindevevet er me- get sensitivt ovenfor små forandringer i pH. Den mekaniske styrke ved pH 7.1 er fire ganger større enn ved pH 6.2

(14). Flg. 4.

Kjøperen vil også vurdere fargen på Vannlnnhold og pH I muskel hos torsk

forsinkelse før vanninnholdet økte (fig.

4) (15). Under slike forhold vil torsken

I

først forbruke fett fra leveren, og deret- ter nyne muskelprotein når fettet nes- ten er brukt opp. Når protein forbrukes kommer vann inn istedet. Love fant at umoden torsk hadde samme vanninn- hold heie tiden, med unntak av en liten topp i mars. Førstegangsgytere viste et økt vanninnhold og brukte lengre tid pa å ta seg opp igjen. De største torskene som hadde gytt tidligere viste høyest vanninnhold ved gyting. (fig. 5).

Når musklene tar opp vann blir det en endring i vann-ione-protein- balansen og den geleaktige muskele~

får en hvitaktig ugjennomskinnelighdt. i

Denne fargeintensiteten varierer gjen- nom året og følger gytesesongen. Van- ligvis vil en foretrekke en muskel som

1

har en normal blåaktig gjennomskinne-

1

Iighet framfor en blek hvit farge. Ved c i

slakte oppdretlstorsken før gyteperio-

1

den kan en unngå torsk med

hm

vanninnhold og med biekhvit muskei.

Hos rødspette påviste Hume og medarbeidere (16) en rekke forskjeller i mindre komponenter i muskel ved å sammenlikne trålfanget fisk med opp-

I

drettslisk. Hos oppdrettsfisken hadde både skinn og muskel en tendens til å bli mørkere, og dette var særlig typisk rundt blodkarene som var blitt svartere på grunn av melanin avleiringer (17).

Vi befinner oss i starifasen med oppdrett av marine fisker, og det er idag vanskelig å vurdere behovet for slike produkter. All produksjon må ha et marked som er villig til å ta imot produktet og til en pris som er lønnsom

---a p" 7.0

e. V A N N

n v

-18 1 6.4 I

o

I

'.

z

z ,.- ^{- -} _-

_6.8

I

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 7 0

SULTPERIODE UKER

som sultea i 9 3 ener Love (1979).

268

F. G. nr. 10, uke 20,1983

,yC/ ur no de^>^

NOV JAN MAR MAI JUL SEP

Fig. 5.

Vanninnhold i muskel hos torsk fra Aberdeenbanken i 1959. (Etter Love 1970).

for ooodrelteren. De orodukter som 4. White Fish Authorllv 1978. Turbot aets dretles opp er forskjellige fra villfisk, og 40000 boost f i n Swttlands Nesl

Cost. Fish Farmer 1 (6).

vi kan i stor grad kvaliteten 5. Love, R.M. 1980. The chemical Bioiogy på produktet. En av de viktigste forul- of fishes Vol. 2.

setninqene vil derfor være å skaffe oss 6. Love. R.M. 1974. Colour stabilitv in w d best mulig kunnskap om oppdrettsfis-

ken, ikke bare biologisk, men også om det produktet kjøperen betaler for.

Storebn 22.2.83.

REFERANSER

1. White Fish Auihorily 1980. Dover sole is ready for the flsh farm. Fish Farmer 3 (2) 1980 323.

2. White Fish Aulhorily 1980. Ali out lo bring Dover sole to the farm. Fish Farmer 3 (3) 2627.

3. Howell, B. 1979. Turbot set to take off as larvae supplies improve. Fish Farmer 2 (3) 2627.

(Gadus morhua L) from different grounds I. Cons. perm. Kil. Explor.

Mer 35 207-209.

Duman, I.G. og De Vries, A.L. 1974.

The efiects of lemperature and pho- loperiod on antilreezeproduciion in wld water lishes. J.ecp.zooi. 190 89-98.

Ross. D.A. og Love, R.M. 1979. Decre- ase in the wld store flavour develop- ed by frozen filiels of slarved w d (Gadus morhua L) J. Food Technol.

i 4 11%122.

McGill, A.S. 1974. An investigation into the chemical cornposition og the wld slorage flavour wrnponenls of d. iFST mini-symposium on freez- ing. institule of Food Science and Technology, U.K.: 24-26.

Cowie. W.P. og Litlle. W.T. 1966. The relationship behveen the toughness og w d stored at -29°C and its rnuscle protein soiubility and pH. J.

Food Technol. 1, :335-343.

Love, R.M., Robertcon, I., Smith, G. og Whinle, K.J. 1974. The texture of w d muscle. J. Texlure Slud. 5:

201-212.

Keily, K.O. 1969. Factors affeding the texture of frozen fish. In "Freezing and irradlalion of Fish (Ed. Kreuzer, R.). pp 33W42. Fishing News (Bo-

-.

.

. . . .

Love, R.M. 1970. "The chemical Biolo- gy o f Fishes". Vol. I Academic Press, London and New York.

Hurne, A.H., Farmer, I.W. og Burt, J.R.

1972. A wmparison of the flavours of farmed and lrawled plaice. J.

Food Technol. 7: 2733.

Love, R.M., og Hume, A.H. 1975. The quality of farmed products. Fish Farm Inl. 2 3 M 7 .

Huse, i. Gokstad, S.L., Grav, T., Jen- sen, P., Kristiansen, A. og Opstad. I.

1982. Present status of an intensive.

wd-rearing experlment at Austevoll, Norway. Coun. Meet. int. Coun. Ex- pior. Sea F:I~:-1-9.

Huse, 1.1981. An anempl to start feed rod larvae wilh artilicial diets. Coun.

Meet. inl. Coun. Explor. Sea. F:14:

1-4.

Huse, I. og Jensen. P.A. 1980. Status of an intensive wd rearing project in Norway Coun. Meel. inl. Coun Ex- pror. Sea. F:23: 1-8.

Øieslad, V. og Kvenseth, P.G. 1981.

Large-scala rearing of w d fty (Ga- dus Morhua) in an inlel. Coun. Meet.

Int. Coun. Explor. Sea F:23: 1-8.

Braalen. B. 1981. Ford~yelselernæring hos torsk Delproslekt B: Enargiom- setning cg vekst. SlUlirappOrt NFFR Prosjekt

-

^NFFR 1 701.23 : 54 pp.

Leie av fartøy til selundersøkelser

Til undersøkelser av grønlandsselens næringsopptak i det nordlige Barentshav i tiden 29. august-25. september 1983 ønsker Fiskeridirektø- rem å leie isgående f a r f q - (selfanger) med mannskap, utstyrt for fangst av sel og fiske med garn. Tre til fire personer fra Havforskningsinstituttef skal delta i toktet.Skriltlig tilbud med opplysninger om farf~yet. besetning, utstyr, navigasjonsinstrumenter, lugarplass, bunkersforbruk og ieieforlang- ende, basert på fri bunkers, sendes Fiskeridirekinren, poslboks 185,5001, Bergen, innen 15. juni 1983.

-

Sveitserne spiser dansk 'fisk

Danmark er det landet som leverer desidert mest saftvannsfisk til Sveits. I alt importerte Sveits fisk til en verdi av 440 mill. d.kr. i 1982 og inntok dermed sjetteplassen blant danske eksport- markeder.

Gjennomsnittssveltseren spiser nå seks kilo fisk i året, mens danskene l gjennomsnitt spiser mellom 19 og 20 kg.

F. G. nr. 10. uke20.1983

269

Torskens første levetid -

tema for 100 års markering i Flødevigen

I tiden 14. til 17. juni er det klart for den store faglige markeringen av Statens Bi- ologiske Stasjon i Flødevi- gen sitt 100 års jubileum.

Som kjent var det i -82 l o o år siden denne «udklæk- ningsanstalten~> ble opp- rettet av G.M. Dannevig, og tema for symposiet som skal markere jubileet er torskens formerina - - ^na-

turligvis.

Da G.M. Dannevig søkte om å få opprette denne -udkiækningsanstal- ten. hadde han særlig torsken i tanke- ne. På den tiden var det nemlig en utbredt oppfatning at fiskebestandene var for nedadgående og mange mente at løsningen på problemene var å forby de nyeste redskapstypene av vad og trål. G.O. Sars hadde på den tiden en ide om å sette ut yngel i beskyttede områder og alierede i 1878 var det et klekkeri igang med dette for øye i USA.

Dannevig ville vise til dette for å unngå ' kritikken som ville komme i forbindelse

med de tekniske vanskelighetene.

Prototype

1 1884 sto sa anlegget i Flødevigen ferdig. På dette tidspunkt hadde ameri- kanerne ikke funnet løsninger på de tekniske problemene, og anstalten i Flødevigen ble en prototype på ver- densbasis.

Men motstanden mot anstalten var stor og i den første perioden dukket del i tillegg opp innflyteisesrike personer som prøvde A konkurrere med Dan- nevig.

Dannevig undersøkte effekten av ut- settingene ved rundspørringer og var lite interessert i å sette igang større forsøk for å måle effekten. Den var nærmest udiskutabel1

Det var ingen faglig enighet om effekten av slik utsetting. G.O. Sars sa så sent som i 1907 at han mente al kunstig utklekking og oppdrett av salt- vannsfisk hadde mye for seg. Mens Johan Hjort og Knut Dahl allerede i

270

F. G. nr. 10, uke 20,1983

1899 kritiserte virksomheten. De sier om virksomheten: ,<Den bør foreløpig betraktes som et studium og ikke som det prakfiske resultat av et saadant..

Uenighet også i dag

Heller ikke i dag er det faglig enighet om effekten av utsetting av torskeyn- gel. Derfor kan en med rette hevde at dette symposiet kommer til å markere 100 Ars jubiibet for uenigheten om lønnsomheten og vitsen i utsetting av torskelarverl

Symposiet er delt i fire temagrupper.

Aldersbestemmelse ved avlesing av otoiitter er den første. Deretter følger genetiske problemer ved oppdrett av marin fisk. energiforbruk og produksjon av f6r til larver (basisforsøk) og prøve- taking og innsamlingsmetoder av orga- nismer i sjøen og av fiskelarver.

Symposiet blir avsluttet med en pa- neldiskusjon der representanter for begge syn blir representert.

Målet med symposiet er å få på bordet all kunnskap om egg og iawer av torsk. Det foregår mye forskning på dette feltet rundt omkring i verden, både eksperimentelt og i felten. Både amerikanske, islandske og norske for- skere arbeider med hver sine bestan- der og det er sjølsagt et mål å få sammenlignet og kansje også samord- net de resultater en er kommet fram til.

På denne måten håper arrangørene å få status internasjonait for den for- skningen som blir drevet på egg og larver.

Stor bredde

Hele 50 innlegg skal del bli plass til de

1

fire dagene symposiet foregår i rådhu-

1

sel i Arendal. Seks foredragholdere er _l spesielt invitert, og den første av dem som skal i ilden er tyskeren H. Rosent- _, hal. Han arbeider med teknikker for &

I

klekke og drette opp larver i laborato- rium.

Fra Universitetet i Moskva kommer V. Makhotin. Han har sitt virkefelt på torsk i Hvitehavet hvor han kun kon- sentrerer seg om egg og larver.

To amerikanere er invitert. R.G.

Lough arbeider med torskebestanden på Gerogebank. Han er spesialist på innsamling av larver og undersøker

i

dem særlig med hensyn til næringsfor- hold og overleving.

i

J. Hunter er ekspert på adferd hos fiskelarver, Han skal spesielt ta for seg

I

predasjonsproblematikken på sympo- ^I siet.

Dessuten kommer to representanter i fra England. A. Jones skal ta for seg

i

det kommersielle aspektet ved opp- drett av torsk, mens J.H.S. Blaxter har

i

fått i oppdrag å summere opp sympo-

1

siet.

Programmet er omfattende og inter- essen for symposiet stor, forteller Per Soiemdal som sitter i arrangementsko-

i

rnitben. I tillegg silter der Einar Dahl.

Didrik S. Danielsen og Erlend Moks- ness, alle fra <'anstalten>> i Flødevigen.

ANNONSER I FISKETS GANG

m

giskets Gang

Stortingsmelding om fiskeriene:

Bedre organiser- ing skal øke Iønn-

. somheten

- Formålet med Stortings- meldingen om retningsli- njer for fiskeripolitikken er å få en bred debatt om sentrale spørsmål i fiskeri- næringen. Særlig er vi opp- tatt av å få en diskusjon om hvordan virkemidlene vi har skal brukes.

Det er fiskeriminister Thor Listau som sier dette i forbindelse med at regje- ringen har lagt fram Stor- tingsmelding nr. 93 (1982- 83) - Om retningslinjer for fiskeripolitikken.

-

Meldingen spenner over et meget vidt felt, fortsetter Listau. Den vil gi Stortinget anledning til å drølie alle sider ved norsk fiskerinæring. Etler det jeg erfarer har Stortinget aldri tidligere fått en melding som dekker så mange felt og som gir en så bred oversikt over fiskerinæringen. Jeg håper derfor at

Fiskeriminister Thor Ltstau vil oppnå en bedre organisert tiskerlnæring og der- med oasi en mer lennsom næring.

Stortingsmeldingen kan bidra til en konstruktiv debatt både om probieme- ne som næringen strir med, om utford- ringene, og om hvordan man best kan sikre næringen en positiv utvikling.

-

Hva ønsker De særskilt å trekke fram fra Stortingsmeldingen?

-

Meldingen viser blant annet at en av de største ulfordringene for Ilskeri- næringen er å få til en fleksibilitet som gjør at næringen bedre kan omstilies og tilpasses til de skiftende forhold som vi opplever. Næringen har store mu- ligheter som i dag ikke er utnyttet. Ved en bedre organisering vil fiskerinærin- gen ha muligheter til å bli en god og lønnsom næring i Norge. Dette er da også et forhold som lenge har vært tilstrebet. Jeg tror at fiskerinæringen fortsatt i flere år til være avhengig av statsstatte. Men statsstøtten må benyt- tes slik at næringen på lengre sikt blir mer lønnsom. Regjeringen mener at målsettingen fortsatt må være at fis- kerinæringen skal bidra til at hoved- trekkene i bosettingsm'nsteret på kys- ten beholdes, at ressursgrunnlaget vernes og at folk sikres trygge og gode arbeidsplasser. Men samtidrg må det være et hovedmål A bedre næringens reelle lønnsevne.

Dette ser jeg som en av de viktigste oppgavene vi står overfor. Uten at lønnsomheten blir bedre vil ikke ar- beidsplassene i næringen være trygge.

For de kystsamfunnene som er avhen- gig av fiskeriene er det derfor avgjør- ende at lønnsomheten økes.

-De har tidligere sagt at De ønsker å bringe optimisme tilbake i fiskerinærin- gen. Er Stortingsmeldingen preget av optimisme?

-Ja, det vil jeg absolutt si. Utsiktene for fiskerinæringen er gode, til tross for vanskene vi har. Selv med problemene på torskesektoren er Norge av de slnrste fiskerinasjoner i verden. Vi har betydelige ressurser å høste. Dersom de tiltak som er satt i verk for å gjenoppbygge torskebestanden lyk- kes, vil vi forhåpentligvis om noen år kunne begynne en forsiklig ekspansjon i fiske etter norsk arktisk torsk. Dette åpner igjen for nye perspektiver. Be- standen av norsk vårgytende sild er også i ferd med å bli bedre, og forvalt- ningen av lodda har vist seg å være riktig. Alt i alt vil vi altså kunne bygge på at bestandene vil bli større og dermed gi økt utbytte i årene framover.

På kort sikt vil vi stå overfor vanskeii- ge oppgaver og utfordringer. Men pA lengre sikt burde det være gode mu- ligheter for å utvikle en sunn og god

næring. Dette vil imidlertid kreve en- dringer og omstillinger i næringen, og det er nødvendig å se nmnnere på hvordan næringen ldag er organisert.

Jeg tror det er særlig viktig å få til et nærmere samarbeid mellom de ulike leddene i næringen. Produksjonen må bli mer markedsrettet enn den er idag.

Dette betyr at vi må få til en nærmere tilknytning mellom produksjon og eks- port. Vi må i det heie tatt bli flinkere til å utnytte markedene. Derfor går vi i meldingen inn for å omorganisere på eksportsektoren. Vi har lagt betydelig vekt på dette i meldingen fordi vi tror at dette er av de forhold som vil kunne gi betydelig positiv gevinst, sier fiskerimi- nister Thor Listau.

Bevaringstiltak må til -

Det trengs bevaring og oppbygg- ing av fiskebestandane snarast.

-

Det står dårlig li1 med bestandene av pelagisk Wsk og skalldyr.

- Forslag om bevaringstiltak er vanskelige å få igjennom i Brussel.

Dette er blant konklusjonene på et seminar om fisket på den engelske sør-vestkysten som ble holdt i Ply- mouth i slutten av april. Seminaret samlet mange deltakere, særlig fra industrisida.

Fisket på denne delen av den britis- ke kysten har økt fra å utgjøre en halv prosent av totalen for 20 år siden, til å utgjøre 10% i ar. Silda ser ut til å ha en fin vekst i bestanden, mens makrell- bestanden økte fram til 1970. Siden har den stabilisert seg. Talsmenn for fis- kerne er imidlertid redde for at de nye EF-kvotene kan føre til en sterk reduk- sjon i bestanden, ja til og med true dens eksistens.

Ser-vest kysten er tradisjonelt også et godt krabbedistrikt. Faktisk ble halv- delen av krabbekjøttet fra Storbritannia produsert i dette området en periode.

Men nå er fangstene på retur.

Byråkratiet i Brussel får en del av skylden fordi de ikkehar gjort noe for å bevare bestanden av krabbe. Forslag om bevaringstiltak ble sendt allerede for flere år siden.

F. G. nr. 10, uke20,1983

271

gishets Gang

DU støtter etablererskole

På tokt

Styret i Distriktenes Ulbyggingsfond (DU) har bevilget 400.000 kroner i 24. mai går flf «Michael Sars* fra arbeid med mlc ~Lance. og det tilskott til statens teknologiske institutt Bergen med kurs for Nordsjøen. I skal gjennomføres i den nordvestli- (STI), oslo, til utvikling av en norsk Nordsjøen skal makrellens gytefelt ge delen av Barentshavet. De hy- etablererskoie. Denne skolen skal gi et dekkes flere ganger for å beregne drografiske snittene går fra Vardø-N utdanningstilbud og n~dvendig kompe- total eggproduksjon og derved gy- og fra Fugløy til Bjørnøya. tanse til personer som er i ferd med tebestandens slarrelse. Forskerne Personell på toktet er Beril En- eller tenker på å starte egen bedrift.

skal også se på sammenhengen dresen. Harald Gjøseter, Arne Has- Samtidig kan en slik skole stimulere li1 mellom hydrografi og makrellegge- sel, Magnus Johannessen, Annlaug {lere nyetableringer i nænngsiivet, nes geografiske fordeling. De skai Nødtvedt og Askjell Raknes. Inslru- UnderVisningen er tenkt tilbudt gjen- undersøke vann og bunnsediment mentpersonell er Birger Brynildsen, nom eksisterende lokale læresteder.

for innhold av olje og klorerte hydro- karboner og de skal samle inn vannprøver for næringssalt- analyser.

Personell på første del av toktel (24. mai til 13. juni) er Jan de Lange, Walter Løtvedt, Svein A.

Iversen, Jarle Klungsøyr, Svein Wil- helmsen og Kjell Westerheim. På siste delen skal Eilert Hermansen, Karen Gjertsen og Rikard Ljøen være med. Harald Senneset, Jan Erik Nygard og Bjarte Kvinge skal være instrumentpersonell på toktet.

6. juni går aG.0. Sars* fra Kirkenes for å karilegge produksjonsfor- holdene og biomassefordelingen av planleplankton av lodde sør for iskanten i forbindelse med prosjek- tet .,loddas næringsforhold ved iskanten,,. Toktet skai foregå i sam-

Erling Molvær og Ingvald Svellin- gen. Dessuten deltar H. Nicolajsen fra Marinbiologisk Stasjon i Tromsø og D. Slagstad fra SINTEF. Toktet avsluttes i Bergen 19. juni.

«Lancev gikk fra Bergen 20. mai og skal være tilbake i Tromse 16. juni.

Personell ombord her er Kjeli Bakkeplass, Magnar Hagebo, Arne Hassel (til 7.6.) Harald Loeng, L.

Omli, Francisco Rey, Kjell Seglem og Hein R. Skjoldal. Ingvar Hoff skal passe instrumentene. Gjestende forskere er U. Båmstedt fra Tjarno Marinbiologiske Laboratorium, S.R.

Erga, Instdutt for Marinbiologi, UiB.

Seim og K. Tande fra Marinbioio- gisk Stasjon i Tromsø, D. Slagstad fra SINTEF (fra 7.6) og Siri Bremdal og Raymo Neergird fra Norsk Polarinstitutt.

Protest mot dansk laksefiske

Utenriksdepartementet har protes- tert mot det laksefisket danske far- tøy driv i Atlanteren. Nyleg vart seks danske og ein færøysk lakseli- nebåt observeri 15 mil utanfor norsk økonom~sk sone vest- nordvest av Andenes.

Danmark underteikna i desember i fjor ein internasjonal konvensjon som set forbod mot fiske av laks i Atlanteren. Konvensjonen har enno ikkie teke til å gjelda, av di Canada har venta med å ralifisera han.

Generelle reglar om mellomfolke- leg samkvem etter underteikning av slike avtaler tilseier likevel at Dan- mark ikkje har rett til &, driva sit slikt fiske, får Fiskets Gang opplyst i UD.

Etterretninger for sjøfarende

(pr. 30. april -83) Danmark, W-kyst. Gormfeltet. Forteyningsbeye flyttet.

1.) Posisjon: 55" 33,OO' N, 4" 46,OO' E.

a ) Fortøyningsbøyen l posisjon: 55" 35,4' N, 4' 48,8' E er flyitel til posisjon 1.).

Kart: 560. 140ZlINT. 1403lINT.

(E.I.S. 61 1. København 1983.)

l

Nederland. Placid Gassfelt NW. Brennhode etablert.

Posisjon: 53" 31,25' N, 3" 59,63' E.

I ovennevnte posisjon påføres et BrennhodeMlell. Straks W-av brønnhodet er det lagt ut en gul kuleformet lysbeye, Fl (4) Y los, PEN 19.

Kart: 560. 301. 14011NT,1403/INT.

(6.a.Z. 826, S-Gravenhage 1983.)

680. Store Fiskebank SW. Argyll oljefelt S. Lysbeye utgtir.

Posesjon: ca. 55" 50' N, 2" 30' E.

/

^{Lysbøyen i} ovennevnte posisjon utgtir.

Kart: 560, 301. t4011NT.

(N.t.M.873. Taunton 1983.)

Ny posisjoner for mobile

boreplattformer og floteller.

Arch Rowan 53" 49,6' N. 'l000,5' E.

Gilbert Rowe 52" 35,l' N, 01" 53,6' E.

Maersk Explorer 55"58,4' N, 03"44,16 E.

Neddrlll 3 5Z032,1' N, 03'46,6' E.

Neddrill 4 55" 24,O' N, 03" 58,7' E.

Platon 54" 39,5' N, 04' 44,5' E (Petroland Field).

Transocean Il

52*

553' N, 04" 05,9'E.

(Helder A).

Transocean VI 53" 24,2' N, 03" 17,3' E.

(K-1 0-G).

Zapata Nordic 52" 00,k N, 03' 39,Z' E.

Dyvi Beta 56" 10,7' N, 04" 10,8' E.

Bideford Dolphin 58"44,4' N, 10" 17.1' E.

Ocean Liberator 58" 21,6' N, 01' 32,3' E.

Pacesetter I Firih of Forth.

Borgny Dolphin 60" 49.5' N, 03' 255' E.

Ocean Benloyal 61°40,1' N, 01" 22,2' E.

272

^{F. G.} nr. 10, uke 20,1983

Fiskets Gang

Fisk og fiskeprodukter som kilde for sporelementer med hovedvekt på selen

Av

Kåre Julsharnn Flskerldirektoratets Ernærlngslnstltun

og Ole Ringdal

Norges Flskerihegskole, avd. ernæring

I tiden 26.4.30.4. i år inviterte Kløverhuset i Bergen Norsildmel til å Dresentere de siste resultater og anven- delsesområder ior Fish Protein Concentrate ( F ~ c ) . Det ble aiort ved en utstillina hvor blant annet en del brukere oriGerte om sine erfaGnger med produktet. Før utstil- lingen ble det den 25. april arrangert et faglig mnrte hvor forskjellige sider av FPC ble belyst.

Sildemelnæringen foredler 70% av all fisk som fanges i Norge, ca. 1.6-1.8 mill. tonn. Det som går til matforsynin- gen er fiskeolje som brukes til produksjon av spisefett, mest margarin, melet går derimot hovedsakelig til dyrefor. Spørsmål som ble drøftet var den verdi produk- tet har som mineralkilde for ulike befolkningsgrupper og hvordan det proteinet som melet representerer kan brukes direkte til mat for mennesker.

Artikkelen nedenfor ble lagt fram på det faglige møte, og belyser fisk og fiskeprodukter som en viktig kilde til å dekke behovet for spormetaller generelt, og selen spesielt.

I kjemien deles grunnstoffene opp i metaller, metalioider og ikke-metaller.

Inndelingen er gjort ut fra stoffenes kjemiske egenskaper. Mange av disse grunnstoffene som også kalles ele- menter, finnes l levende organismer.

Tabell 1 viser hvordan elementene l biologisk materiale deles opp etter vektandelen. Hovedelementene (H, C, O, OSV.) flnnes vanligvis i mengder over en prosent i alt biologisk materia- le. Makroelementene (K, Na. Ca, Mg.

P osv.) forekommer i mengder på under 1110 av innholdet til hovedele- mentene. dvs. lavere enn 1 dka røve.

seg å ha essensielle funksjoner. Disse oppdagelsene er hovedsaklig et resul- tat av forbedrede analyseteknikker, og av bedre biologiske forsøk. Det synes derfor sannsynlig at flere elementer vil bli lagt til denne listen i de kommende år. Den enkleste definisjon på et es- sensiellt element er at organismen vokser dårlig oglelier har nedsatt rep- roduserbarhet når elementet uteblir helt eller delvis fra kosten.

Tabell 1.

Klassiflserlng av grunnstoffer i biol1

Ikke-essensielle sporele- menter

Sporelementene kadmium, kvikksølv og bly har til nå ikke vist essensielle funksjoner l mennesker (figur la). Kad- mium har Imidlertid vist seg essensielt i en mikro-organisme. Det vil Ikke være overraskende om også disse eie- mentene i fremtiden viser seg å ha en essensiell biologisk funksjon, ut fra den kjensgjerning at de finnes l de fleste levende vev. Men selv om det skulle vise seg at de er essensielle, vil det alltid være påkrevet å begrense dem mest mulig l vårt kosthold. Spesielt gjelder det kadmium som har en svært lang biologisk halveringstid. Det lave Innholdet av kadmium i fisk og frske- produkter er et godt argument for å øke andelen av fisk i kosten. Kjøtt fra husdyr inneholdet nemlig 10 til 100 ganger mer kadmium enn det som finnes i fiskeprodukter.

Biologisk funksjon av selen

Figur l a og b viser hvilke biologiske funksjoner sporelementer kan ha i dyr og mennesker. De fleste essensielle elementer går inn l ett eller flere kjente systemer hos levende organismer.

Selen inngår l et enzym som kalles

~ g i s k materiale

- - .

Makroeiementene eller sporelemente- Elementer

ne (Fe, Zn. Cu, Mn, Se, etc.) forekom- ^GNpper

mer i konsentrasjoner mellom 0.001- Hydrogen (H). Karbon (C), Nitrogen (N), Oksygen (O), Svovel (S)

100 mdkq. Innenfor disse grensene

variere; Gementinnholdet eiler type Makreolementer Natrium (Na). Magnesium (Mg), Fosfor (P). Klor

prøve og element. (Cl), Kalium (K), Kalsium (Ca)

Jern (Fe), Jod (I), Kobber (Cu), Mangan (Mn), Sporelementene kan ha en positiv eller Sink (Zn), Kobolt (Co), Molybden (Mo), Selen

Essensielle (Se). Krom (Cr), Tinn (Sn). Vanadium (V), negativ effekt på planter, dyr og men- M,kroelemenler Nikkel (NI), Silisium (Si), Arsen (As). Fluor (F), nesker. Derfor deles disse ytterligere yt pore lemen ter) [Cadmium (Cd)?1

opp i essensielle (livsn~dvendlge) og

ikke-essensielle elementer. Flere nye Ikke Kvikkselv (Hg), Bly (Pb)

. . .

sporelementer har i de senere år vist essensielle

F. G. nr. 10, uke 20.1983

273

Figur l. generelt høyt, med de høyeste verdier Sammenheng mellom biologisk funksjon og vevskonsentrasjon/inntak av hos store rovfisk. Ofiets inneholde ikke-essenslelle (a) og essensielle (b) elementer (Modifisert fra BACCINI & fileten relativt lave konsentrasjoner

ROBERTS. 1976). mens innvollene har hevere _{- , - -} verdier

_{- - -} d

Derfor vil produkter hvor hele fisken Figur l a :

4 Akseptabelt

100%

-

o

d

.n m A C ru 9

Vevskonsentrasjon/inntak

Figur l b :

+ Mangel

i

^Opkimal j ~ o k s i s k j D ~ d l i ~ 100% ^'

d

o

.n m A C ru 9

vevskonsentrasjon/inntak

+

glutation peroksydase. Hittil er det ikke funnet andre systemer hvor selen inn- går hos dyr og mennesker. Enzymets funksjon er å beskytte cellemembraner mot nedbryting fra peroksyder som dannes ved oksydasion b1.a. av fett- stoffer (lipider). Et satrispill mellom vita- min E (hindrer fettoksydasjon) og selen synes å være viktig. Disse forbindei- sene hindrer dermed skader på celler og vev gjennom ukontrollert oksyda- sjon. Denne antioksydant-efiekten har flere viktige konsekvenser, og ved fra- vær av forbindelsene vil enkelte vev svekkes og brytes ned.

Dekningen av seien-behovet er nød- vendig for en optimal biologisk funk- sjon for organismer (figur 1). Men det er sannsynligvis ikke trstrekkeiig å dekke minimumsbehovet for selen lor- di en høy selen-status kan ha positive

virkninger overfor en del alvorlige syk- dommer. I tillegg forbrukes selen til

i

binde opp (avgifis) forskjellige tungme- taller i kroppen. Hvis seleninntaket øker over organismens toleranse vil det gi toksiske virkninger. Kroppens lave toleranse overfor høye seien- doser er et argument for at seien- tabletter til dekning av behovet ikke bør anbefales selv om tillatelse til dette er gitt.

Selen-innhold i fisk og fiskeprodukter

f ar in^

organismer tar opp selen som er løst i vannet, bundet til uorganiske og organiske partikler. Organismer høyere opp i næringskjeden tar i tillegg opp selen gjennom den maten de spiser. Innholdet av selen i fisk er

benyttes være de beste selen-kildene.

Tabell 2 viser innholdet av selen i forskjellige deler av torsk (200 g). Det laveste innholdet i muskel, mens rogn viser et betydelig høyere innhold. Re- sultater fra den senere tid tyder på at seleninnholdet øker med fiskens alder (størrelse) [Juishamn & Ringdal, 19831.

Tabell 2.

Selen-Innhold i forskjellige vev hos torsk (200

g)

Organ Se

Muskel "1 0.14

Lever

mrkg

i

0.20 Nyre (Biodrand)

Milt

Hjerte

y:: 1

0.58

Hjerne 0.25

1

Gjeller 0.79

Rogn 0.74

Melke 0.24

Tarm 1.2

a' Innholdet varierer med fangststed og størrelse.

Tabeli 3 viser selen-innholdet i for-

1

skjeilige liskearter. Den høye verdien i makreilever er interessant og avspeiles i tabellen over forskjellige fiskemel (tabell 4), hvor makrelimel viser det

høyesteselen-innholdet. Videre bør en

i

merke seg den store spredningen i verdiene for FPC (Fish Protein Con- centrate). I fiskemel brukes hele fisken og det meste av fett og vann med et

i

_l

[avl selen-innhold fjernes, følgelig er Tabell 3.

Selen-Innhold I forskjellige flskearter

Art

Torsk Makrell Lange Rødspette Uer Blekksprut Tunfisk

Muskel Lever

Se Se

m r k g

0.29 1.3

0.35 3.8

0.34 0.65 0.44 0.27 0.250.83

Tran 0.14

274

F. G. nr.

lo,

uke20.1983

Kgre Julshamn er en av arilae~Iorlatter-

ne, har

ved et

apparat som pitviser tungmetall.

produkter en svært god selen-kilde.

Innholdet av kalsium, jern og sink er generelt lavt i fiskelildt. I fiskemel Qmi- mot er disse elementene til stede i mye heyere konsentrasjoner.

Selen-inntak fra forskjellige

matvaregrupper

_- . .

Mennesker l& sitt selen-inntak vesent- lig gjennom maten. Fisk utgjør bare 2%

Tabell

4.

Selen-innhold

i

torskjelllge fiskerne1

R&stoff Se

mNkg

Loddea) 1.4

Makrell*) 6.2

Kolmule 1.6-2.7

Benmel, kolmule 2.2

FPC 0.9-3.6

Tangmel 0.04-0.24

@A8RIELSEN

&

OPSTVEDT. 1980

av vart dagilge energi-inntak [Statens Ernæringsråd, 19781, mens tallene fra tabell 5 viser at fisk utgjer hele 2 H 5 % av v8rt daglige selen-Inntak. Fra tabell 5 ber en spesielt merke seg de lave konsentrasjonene i jordbrulcsproduk- ter. blen-innholdet i kornprodukter kan bli akseptabelt ved at norsk og svensk korn blir iblandet korn ha selen- rike omt&d%r i Nord-Amerika. Det lave innhaklet i norske landbruksprodukter kan være et resultat av to faklorer: de

klimatiske farhold og forsuring avjords- monnet. De Wimartlsk forhold f%rer fil en stadig utvaeking av seien, mens en lav pH danner selen-forbindelser som er lite tilgjengelig f o ~ plantene, Bereg- ningene som er foretatt i tabell 5 er svært usikre og vil bli revidert s i snart nye resultater foreligger. En swnsk undersekelse [Abdulla et al.. 19821 viser Inntaket av noen essensleile ele- menter i fors~elllge befolkningsgrup- per i Sverige. Undermsketsen ~iserbl~a.

Tabrill

S.

Selen Innhold i viktlge matvaregrupper oQ samlet Inntak (~~glpersonldag).

KjPnl og innmat 150 0.04-0.3 15

FisP)

80 0,3 25

Kornvarer") <0,03-0,22 20-25

Poteter 220 0.01 2 4

arennsaker 100 0.01 1

F ~ k t 1.5

Melkeprodukter 5

Andre 3.5

Samlet inntak 73-79

a)

2% av det totale energi Inntaket.

b)

3 M 8 % oversjeisk hvete.

F. G. nr. 10, ukezo, 1983

275

Optimalt selen-inntak

Det er sannsynligvis ikke liistrekkelig å dekke minimumsbehovet for selen.

Flere alvorlige sykdommer er i de senere årene satt i forbindelse med et lavt inntak av selen. Sykdommer som er nevnt i denne forbindelsen er b1.a.

infeksjonssykdommer, hjeriekarsyk- dommer og enkelte former for kreft.

Som eksempel kan nevnes den høye hyppigheten av hjerte-karsykdommer som forekommer i den mest selen- fattige delen av Finland. Mangel på elementet fører ikke direkte til slike sykdommer, men selen er en faktor som er med på å forebygge og forhind- re utviklingen av disse.

Selen kan dessuten gjøres util- gjengelig for sin normale biologiske funksjon ved at elementet bindes Ill visse tungmetaller. Denne prosessen er en avglftnings-mekanisme som uker organismens toleranse for både kadmi- um, bly og kvikksølv. Dagens økende tungmetall-innhold i luft, vann og mat kan derfor føre til mangel på organis- mens .tilgjengelige,, selen.

Økt inntak og tilgjengelighet

For å unngå mangel hos husdyr tilset- tes selen i minaralblandingen i f6ret.

at inntaket av sporelementer i flere Ved å øke tilskuddet ytterligere kan innhold av essensielle elementer befolkningsgrupper er nær ved å kom- selen-innholdet i produktet økes fra ~j0Vann.

me i underskudd. Mest utsatt synes [Moksnes, 19821. Total-innholdet av

-

Lavt innhold av kadmium og bly.

pensjonister og vegetarianere å være. selen i kjøtt kan dermed nærme seg - Selen- og jod-inntaket bør økes, og

1

Befolkningens gjennomsnittlige inntak innholdet i fiskeprodukter. Seleninnhol- dette gjøres enklest og mest naturlig ' av selen og jod ligger i underkant og det i oppdrettsfisk kan også økes ved ved å øke andelen av fisk i kosten.

hos enkelte grupper langt under de tilsetning av elementet i foret [Rlngdal anbefalte verdier. Kobber og jern- et al., 1983).

innlaket synes å være tilfredsslillende, Tilgjengeligheten av selen fra marine REFERANSELISTE I

mens inntaket av sink er lavere enn det produkter er ikke godt nok kjent. Ulike ABDULM, M., SVENSSON, S., NORDEN.

som er anbefalt. forskningsrapporter har gitt svært va-

h.

& Ockerrnan, P-A., 1982. Trace Element Metabolism in Man Ani- rierende resultater. Gabrielsen & Ops- mais. Springer-Veriag. s. 14.

Både jod og selen er elementer som er Nedi (1980) fant en tilgjengelighet av BACCINI, P. 8 ROBERTS. P.v., 1976. Beil.

nært Illknyttet det marine miljø. Ved et selen på ca. 40% i forskjellige fiskemel Forsch. Tech. Neue Zurcher Z IS,

I

s. 57.

lavt fiskeforbruk kan derior inntaket av gitt til kyllinger. To viktige faktorer som CAPPON, C,J, SMITH, J,C,, A,ch, disse raskt komme på et for lavt nivå. må vurderes er den kjemiske formen Environm. Contam. Toxiwl. 10,

Dagsbehovet for jod på 130 pgl på elementet [Cappon & Smith, 19811 s. 305.

person kan dekkes ved å spise 100 g og selen-statusen til prøveorganismen. GABRIELSEN. 0.0. OPSNEDT, J., 1980. J. Nutr, 110, s. 1096.

fisk mens noe mer er nødvendig for å Dette er viktige spørsmåt m m det for JULSHAMN, K, 1983, In

1

dekke dagsbehovet for seien. tiden arbeides med ved Fiskeridireklo- rnanuscript.

Rapporten fra Sverige er sværl inter- ratets Ernæringsinslitult. MOKSNES, K, 1982. Dr. scient. avhandl- essant og kan til en viscgrad overføres Til slutt kan følgende grunner gis for ing, Norges Veterinærhogskoie.

til noTske forhold. Hittil er ingen lign- å øke konsumet av fisk og fiskepro-

i

RINGDAL. O., JULSHAMN, K. KAN, O.R., 1983. In rnanuscript. & BREK-

1

ende undersØkelse gjort l Norge. Sla- dukter: STATENS

ERNÆRINGSRAD,

1978. Ars- lens Ernæringsråd har imidlertid ned- - Marine organismer fra uforurenset melding 1977 og rapport om mat- sail en komite for å undersøke for- område avspeiler et velbalansert forsyning i Norge.

holdene i Norge. For

A

vurdere fiske-

276

F. G. nr. 10, uke20.1983

produkters betydning for sporelement- inntaket er også en av forfatterne med i denne komitben.

Tiltaksorganet Helgeland Fiskeriselskap A/S har som mål å styrke, ulvikle og samordne fangst, mottak, foredling, markedsføring og service for fiskerinæringa på Helgeland, Fiskeoppdrett og annen akvakultur er også arbeidsfeit for selskapet.

Dette gir oss tre hovedoppgaver:

- Naringspolitisk flsekrelariat,, for fiskeriregionen Helgeland.

-

Regionale utviklings- og samarbeidsprosjekt.

-

Konsulentoppdrag for fiskere. fiskeoppdrettere og -tilvirkere.

Nordland Fylkeskommune og 9 kystkommuner stifta Helgeland Fiskeri- selskap AIS i 1982. Administrasjonen har kontor i Sandnessjøen. Den består i dag av daglig leder og sekretær.

Helgeland Fiskeriselskap AIS søker

TILTAKSARBEIDERIKONSULENT

Den nye medarbeideren vår bar ha evne og lyst til aktivt tiltaksarbeid.

Hurilhan bør ha hevelig hugere utdanning og gjerne praksis fra aktivt tiltaksarbeid overfor fiskerinæringa, fra fiske, oppdrett, foredling ogleller makedsføring av fisk. Innsikt i offentlige støtte- og finansieringsordninger og kunnskap om fiskerinæringa på Helgeland er en fordel.

Lønn etter kvalifikasjoner fra I.tr. 16 til I.tr. 25 i det off. regulalivet.

For nærmere opplysninger om Helgeland Fiskeriselskap N S og om stillinga, kontakt daglig leder Einar Jetne, tlf. (086) 41 992.

Søknad med vitnemål og attester sendes Helgeland Fiskeriselskap NS, Postboks 91, 8801 Sandnessjøen. innen 20. juni 1983.

.

Stenging av områder i Barentshavet for fiske med trål, inklusive fiske etter reker.

Fiskeridirektaren har mottatt melding om at sovjetiske fiskerimyndigheter i samsvar med vedtak av 12. juli 1982 har Stengt folgende omrader i Barentshavet for tråling og fiske etter reker for å beskytte torsk- Og hysebestandene: 1. I tiden fra 1. januar til 31. desember er det forbudt å fiske etter reker innenfor et område i Barentshavet mellom kysten Og linjer trukket mellom følgende punkt: a) 70'00' n.br. 43" 00' 0.1. b) 71" 00' n.br. 43'30' 0.1. c) 71" 30' n.br. 40"30'0.1. d) 71'30' n.br. 43"30' 0.1. 2. 1 tiden fra 1. januar til 30. juni er det forbudt å fiske etter reker innenfor et omrade i Barentshavet mellom kysten Og linjer trukket mellom følgende punkt a) 38" 00' 0.1. på nordkysten av Kola- halvøya b) 69' 30' n.br. 38"OO' 0.1. C) 69'30' n.br. 44'00' ø.1. d) Mo 00' 0.1. pa nordkysten av Kanin- landet 3. 1 tiden fra 1. januar til 15. april er det forbudt å fiske etter reker innenfor et område i Barentshavet mellom kysten og linjer trukket mellom følgende punkt: a) 70" 00' n.br. 38"30' 0.1. b) 71" 30' n.br. 38'30' 0.1. C) 71'30' N 40-30' 0 d) 71" 00' N 40'30'0 e) 71'00' N 41'30' 0

O

70-00' N 41°30'5

§ 11 Emballasje Emballasje og emballasjemateriale som an- vendes ved pakking av fiskevarer som omfattes av disse forskriiier. må være hygi- enisk og betryggende for varens holdbarhet i normal tid og ved normale oppbevarings- betingelser. Emballasjen m& ikke tilføre varen stoffer som i den aktuelle konsentrasjon kan være helseskadelig. Emballasjen må heller ikke tilfore varen farge, fremmed lukt eller smak. § 12 Merking Ferdigpakkede produkter som går inn under disse forskrifler skal merkes i samsvar med forskrifter for merking av ferdigpakkede fiskevarer fastsatt av Fiskeridepartementet 11. november 1976. Alle produkter (pakninger) skal være på- ført bedriftens registreringsnummer. Farse og farseprodukter som inneholder proteinkonsentrater må dessuten merkes med hvor mye protein i gram pr. 100 gram som kommer fra fisk og fiskeproteinkon- sentrater hver for seg. Halvfabrikata av nevnte farse- og farse- produkter som videreselges for ferdigvare- produksjon, skal også merkes som angitt. Produkter som gar inn under disse for- skrifter. og som utbys uinnpakket til salg. skal ha varebetegnelse som angir fiskeslag på oppslag (plakat) i tilslutning til salget. § 13 Dispensasjon I særlige tilfeller kan Fiskeridiremren dis- pensere fra disse forskrifter.

§ 14 Utfyllende regler Fiskeridirektøren kan fastsene utfyllende regler for bestemte fiskevarer.

5

15 Straffebestemmelse Overtredelse av disse forskrifter eller bes- temmelser gin i medhold av dem er straff- bari. § 16 Ikramreden Disse forskrifter trer i kraft straks.