• No results found

Jordsmonnkartlegging

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Jordsmonnkartlegging"

Copied!
4
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

VOL 2 - NR. 16 - FEBRUAR 2016

Jordsmonnkartlegging

Hilde Olsen, Siri Svendgård-Stokke og Frauke Hofmeister siri.svendgard-stokke@nibio.no

NIBIO har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jordsmonn på dyrket mark. Hen- sikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper som ressurs. Kartene gjør det mulig å fatte kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi, areal- og miljøplanlegging.

Metodikk

NIBIO kartlegger jordsmonnet etter standardiserte, internasjonale metoder. Årlig kartlegges det rundt 100 km2. Det benyttes to ulike metodikker for hel- dekkende kartlegging: detaljert og forenklet. Detal- jert kartlegging skjer på erosjonsutsatte områder.

Forenklet kartlegging ble implementert i 2013 og har blitt videreutviklet i 2015.

Detaljert kartlegging

I felt identifiseres ulike jordtyper ved hjelp av jordbor. Opphavsmateriale, tekstur (kornstørrelse), innhold av organisk materiale, jordas naturlige dre- neringsgrad, jorddybde og jordsmonnutvikling blir vurdert. Dette er egenskaper som har stor betydning for jordas agronomiske egenskaper og for risiko for avrenning og erosjon. Minste tillatte figurstørrelse er 4 daa, og nyeste grenser fra Arealressurskart (AR5) brukes direkte.

De forskjellige jordtypene dokumenteres ved hjelp av profilbeskrivelser og prøvetaking. Avgrensingen av jordtyper tegnes direkte inn på digitale flybilder i felt, og baseres på en kombinasjon av borstikk ned til en meters dybde, flybildetolking og GPS.

I tillegg til jordtype deles arealene inn på bakgrunn av terrengegenskaper som har vesentlig betydning

for den praktiske bruken av arealene, slik som helling og stein- og blokkinnhold. Fra og med 2013 registreres ikke informasjon om helling under feltarbeidet. Hellingsinformasjon til ordnes ved bruk I felt foregår registreringen av jordtyper på en felt-PC med digitale flybilder. Foto: Siri Svendgård-Stokke / NIBIO

(2)

2

NIBIO POP

2(16) JORDSMONNKARTLEGGING

av en terrengmodell. For områder med tilrettelagte laserdata brukes DTM1x1m basert på laserdata.

For de andre områdene brukes Kartverkets DTED 10x10m. Basert på modeller avledes ny informasjon i form av en rekke temakart for ulike formål

Forenklet kartlegging

Selve feltarbeidet foregår i hovedsak på samme måte som ved detaljert metodikk. Men, dette er en kart- legging med en grovere inndeling av jorda, og det er færre hellingsklasser. Minste tillatte figurstørrelse er 10 daa, og nyeste grenser fra Arealressurskart (AR5) brukes direkte.

Fra forenklet kartlegging får man de fleste karttema som fra detaljert, med unntak av erosjonsrisiko og dyrkingsklassekart. I framtiden vil man også kunne få dyrkingsklassekart for disse områdene.

Utvalgskartlegging

Utvalgskartleggingen er basert på et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0,9 km2 store flater (såkalte AR 9x9-flater), hvor alt jordbruksareal kartleg- ges på samme måte som detaljert jordsmonnkartlegging.

Data fra utvalgskartleggingen gir ikke en fullstendig statistikk for jordsmonnforholdene i den aktuelle kom- munen, men dataene kan brukes til å beregne estimert jordsmonnstatistikk på fylkes- eller regionnivå.

Bruksområder for jordsmonnskart

Jordas egenskaper er, sammen med klima, avgjørende for dyrkingspotensialet, følsomheten for erosjon og utvasking av næringsstoffer og plante vernmidler.

Informasjon om jordas egenskaper kan derfor brukes til areal-, landbruks- og miljøplanlegging. Jordsmonn- databasen inneholder grunnleggende egenskaper om jordsmonnet, så nye problemstillinger kan også belyses uten å foreta ytterligere kartlegging.

Jordsmonnkart finnes for alle kartlagte are aler som er markert med rødt i kartet på neste side. Basert på modeller og bruk av for eksempel meteorologiske data, avledes informasjon fra kartleggingen til en rekke tema- kart for ulike formål. Kartene er tilgjengelige for alle via NIBIOs kartportal Kilden. På www.nibio.no er det også muligheter for å laste ned jordsmonnstatistikk for alle kommuner hvor jordsmonnkartlagt areal er større enn 60 % av fulldyrka jord og overflatedyrka jord i AR5.

Eksempler på temakart:

Jordkvalitet

• Jordressurskart: Jordressursklasser, Drifts tekniske begrensninger, Dreneringsforhold og Begrensende egen- skaper

• Dyrkingsklassekart for gras, korn, potet m.fl.

Erosjonsrisiko

WRB-grupper (jordgrupper)

Kartene finner du på www.kilden.nibio.no.

Ved hjelp av saltsyre testes jorda for høyt kalkinnhold.

Foto: NIBIO

Jordtypene dokumenteres bl.a. ved hjelp av profilbeskrivelser.

Foto: NIBIO

Jordsmonnkartlegging foregår om våren, forsommeren og høsten.

Dårlig vær er som regel ingen hindring.

Foto: Hilde Olsen / NIBIO

(3)

3

NIBIO POP

2(16) JORDSMONNKARTLEGGING

Statuskart for jordsmonnkartlegging per november 2015. Ca. 5200 km2 av Norges jordbruksareal er kartlagt. Kart: NIBIO

(4)

VOL 2 - NR. 16 - FEBRUAR 2016

NIBIO POP 2(16)2016 ISBN 978-82-17-01551-2 ISSN 2464-1170

Forsidefoto: Ringsaker, Hilde Olsen Fagredaktør: Hildegunn Norheim Ansvarlig redaktør: Nils Vagstad

nibio.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Bruk av diskusjonsforum må være basert på frivillig innsats og dekke relevante psykologiske tema som kan være tilgjengelige for samtlige studenter på fakultetet.

Dette er ikkje overraskande, all den tid alle utbetalingane som går frå kapittel 1070 eller 1792 til årsverk under eitt av dei to kapitla no vert rekna som EFT. I figur J.4 er

Denne CD&E-studien (EP1338) har som målsetting å anbefale et konsept for bruk av K2IS for håndtering av medisinsk informasjon på taktisk nivå.. Dette omfatter en vurdering av både

Piler knytter sammen tyngdepunktet på ulike egenskaper (variabler) hos frre grupper av vernepliktige: stridende, medisinsk udyktige, sivilforsvarsmannskaper og

I strålingstabellen er det angitt døgnsummer (MJ/m 2 ) av global stråling, diffus stråling og strålingsbalanse (=nettostråling), samt globalstrålingens spektrale

Dermed kan verdien for diffus stråling overstige verdien for globalstråling (innenfor usikkerhetsmarginen). Verdiene for blå, grønn/gul og rød er derfor slått sammen. august

Overall non-stability corrected functions like PL and LL overestimate in unstable and underestimate in stable conditions the wind speed depending on the input

1) I overskyet vær når verdien fra globalstrålingsinstrumentet og instrumentet som måler diffus stråling er omtrent like, og innstrålingen samtidig er lav, er relativ feil