Deglasiasjonsforløpet i Samnanger og Kvam, Hordaland

MARTIN HAMBORG

DEGLASIASJONSFORL0PET I SAMNANGER OG KVAM, HORDALAND

DEL II FIGURER OG KART

HOVEDOPPGAVE I

KVARTkRGEOLOGI OG GEOMORFOLOGI VED GEOLOGISK INSTITUTT AVD, B

UNIVERSITETET I BERGEN

. VAREN 1979

^I

M = ¹ 1 000 000

Fig. 1. Kartet viser feltets beliggenhet i Hordaland mellom Samnanger- og Hardangerfjorden.

M 0rk skravering markerer unders0kt omr~de, lysere skravering

rekognosert omr~de.

Rindaran e

Fig. 2. Bildet er tatt f r a Sto r agr 0et mot dal-enden ved Fossen- bratte. Dalen har glasial form.

F. L. H • .

Fig. 3. Rester av en paleisk dal? Bildet er tatt fra Rabalheii

med Folgefonnshalv 0ya i bakgrunnen. De mellomliggende rygger er

Fossdalsheii (F), Lundan (L ) og Hellafjell (H).

Ei g. 4. Hell a f je ll (630m) og Veso l do (1046) set t fra NV.

The Nappe System

[;;::J

UPPER JOTUN NAPPE

~~~~ip;;IR::;~:::N

^NAPPE

. D A.Lawer Sheet

i ' ~~W~:p:~:~:~~LEN

^NAPPE

I 8. Middle Sheet I A. Lower Sheet

-

~aldres

Sparagmite

p ; ;!}.:\}.}]

^Phyllite with volcanics

• Phytlile

. ·i

The Bergen Arcs

CAM BRO-SI LU RIAN ROCKS

f:·.:.::;":":3

Supracrustal rocks

~ ~Gabbro

~

L±...:....t..:.

Granite

ROCKS OF UNKNOWN AGE

~ ~ Anorthosites and related rocks

~~·~:~"

Gneisses within the arcs

~Western Gneiss Area (including

~granite, gabbro and amphibolite}

r::-/7/1

~ Migmatites

~

Precambrian Basement . (structure partly Caledon1an)

N

\\

II

10 20 30 40kms

Fig.5 ~ . Kart over de tektoniske enheter me ll om Sogn og Hardanger,

etter Kval e (1960).

1-zj

,

^__

^,.

\.n

•

tJ:j

(!) Q"q ~ Q"q

~

5

~

m IU

~

~

c+

•

Haugs-

f j

c0

BERGGRUNNSKART Forenklet etter A.Kvale , 1949.

N

Ill

111

j Kv.sitt,kv.skifer, /I kv. porfyr.

0

Sure,krystal}ine ba.

Gabbro,amfibolitt Anorthositt

Glimmer skifre,hbl. sk.

Migmati tt

5km

2 3 4 5 6 7 8 9

10 11 12

13 14

r, .111;::.,11

::1.1 4r r7i' IS

0 2 J km.

Fig.

1

G.

C::_~ologi<':d

111ap or ^{tl1c pr:n} insula bcLm:c11

U~·stc.sc

and Fykscsund. Scale 1 : .:;11111JO.

1.

Q1iat.crnary dcpusit.s .

'..!.

, \Ji>iLc granite. :L Scrpc11Linc. <L quart:-1 porpl1yry . . :; .

Crv~11

scliisL

Ii.

Crccn co11glo111n:1tc. 7. Quart.zit.(•. R. Li111 cs L011c.

!J.

Lime silicat.c svliist with pnrphy rol.Ja-;ts or garnet and l1ol'llblcnclc.

10.

'Iica schi st '1iL11 . !.!arncts.

11. ~lica

scJi i, t 1Yill1 :ilbiLe pnrpliyroblasts.

l~.

l\lica scliisl'.. l:L Granite. 14 .. Cneissic mctarlJ.1·1)litc.

15. A northosite.

'/~

Fig. 6. Berggrunnskart fra Fyksesund-omr~det, etter Kvale (191X1 ).

9 8 7 6 5 4 3 2 0 -1 -2 -3 -4

1.~---'--~~-'---~---.--~~---,-'----~----.-~--~--,-~~---+---~----.-'----

--

Lakustrine sedimenter

0

85

--

•14

109

aa•

- - ; - - - t - - - - -- - -

6,1

- - + - - - t - - - + - - - 1 4,9

/

•17

- --4l_

•16

.

·_:..:_~_·

,,.·

"~-+----.1;"6""--r--- - - + - - - - _ _ ___,

1, 2.

Fluvialt materiale

· -- ^72• ~\j3

-- ^{- .. - ---}

·- - _{--. - -.}

_~.:

_{.- ....}

0.002 0.02 0.2

Fio-. 7 • Gjennomsni tlig kornst121rrelse Mz, og sor-

1

1 _·

tering S., etter Folk & Ward 1957 er plottet

p~

et diagram fivor noen av Selmer Olsens grenser for norske

jordarter er inntegnet. Tallene refererer til pr121venr. 1

9 8

Lakustrine sed imenter

7

0

6 5 4 3 2

20 rr.m

0 -2 -3 -4

--~---;---;---

G,1

---1f---+---+---j4,9

. ----,--- ---13,7 '

//p

IGlacifluvial t , ii materiale

¹

+--~~~~,e-- ^__ J_ _ _ _ ______. 2, 5

/

g' b.5f---l---+---1---

.· ... ·.

^/ / / /

-r,---- r - - - r - - - -

<I

· - - - <

~ ^1,2

: 1 · - -

0 ' l)q

?J~ ;_;;j\.Jl 0.002

·-.

0.02 0.2

Md= Oso

Fluvialt materiale

20 rr.m

(/]

f-'·

II

(/]

f-'·

II Q

+>-

0\ I Q OJ

_.,.. +

Fig. 8 . fudde l og sortering er for hver pr121ve plottet

b~de

etter Selmer Olsens og Folk & Ward

parametre

p~

samme diagram. Selmer Olsen 1954; :t-'id, So avmerket med ~pne rundinger

Folk & Ward 1957; }iz, Si

¹¹ " ·

fylte

11 •

1 ' 0

,8 + '6

'4

'2 Ski ⁰

' 2 ,4

'6 ,8 1 ' 0

• •

• •

•

a •

^l!I

a •

^II

l!I Ill

4 3 ²

• •

• • •

• • •

•• • _•

• •

- - - -

• •

II

•

1 0 - 1

Mz,ID

• ••

• ,

• _•

- 2 -3

Fig. 9 . Tiiagrammet viser at de unders0kte sedimentene generelt har negativ asymmetri nc'lr gjennomsnittlig kornst 0rrelse er st 0rre enn 1ID . Pa samrne rnaten er asymmetrien positiv n~r gjennomsnittlig kornst0rrelse er mind r e enn 1ID.

Sedimenter hvor forandringen fra M d til M z er fra st0rre til min- dre g jennomsnittlig kornst 0rrelse er m ar k ert med sirkler .

Sedirnenter hvor det omvendte er tilfelle, er avmerket med fir-

kanter.

So 2,5

2p

1 ,5

1,0

0,5

4

3

2

0

. . .

• • I

. . .

·t~/. ..

;.: ;.j •\

/ !'

^;

/

. .

·I_:. . . . . . . . . . . .. .

. .

^~

.. ^::·

·:,

I • •

. .

... . .

•' .~. =·

. .

3

. . . . . . . ..

^~.

..

4 5

^{6 Si}

Fig. 10 og 11. For 210 sedimentpr0ver er sorterings-

--=-~~....- p ~ a - r_ a _ m - etrene So, Sg og Si plottet slik at (fig .1q So er plottet mot Si og (fig .11 ) Sg mot Si.

Middelverdilinjen for plottene i hvert diagram

er beregnet og funksjonen st~r p~ diagrammet.

So 2,5

2,0

1,5

1,0

0,5

0,5

0

. . . . . .

2

..

.3 4

5

Fig. 12 og 13 . Materialet fra fig . 10 er 10st opp.

0verst er So og Si fra glasifluvialt, glasilak- ustrint, glasimarint materiale plottet .

Nederst er So og Si av morenemateriale plottet . Middelverdien for plottene i hvert diagram er be -

regn e t og funksjo nen st~r p~ di agramrnene

'.Jo Z,5

2,0

1,5

1,

0,5

0

Sg

6

5

4

3

2

• I

2

3

. .

"'"'

,O' .0·-.,.

""'

~-

.

5

Fig. 14 og 15. For 42 sedimentpr0ver fra Samnanger

~""-~--- o ~ g .:-K-v ~a - m er sorteringsparametrene So,Sg og Si

plottet slik at (fig .14 ) So er plottet mot Si

og (fig .15 ) Sg mot Si . Middelverdilinjen for

hvert diagram er beregnet og funksjonen star pa

diagrammet.

QJ

"'

^C/l _.:

. ....

rl r l

"'

+' C/l

,.:

»

^QJ

H +'

"'

^QJ

,, "'"

^{H hO} H

"'

^QJ

U) p 0

N 0 ⁰

N 0

.;

+'

...

•r i 0 0 '-<P ,0 .,.., P'-<

m E

0"'

0 N

QJ

"'

^C/l

... ,.:

+' +' QJ ... +' C/l H

+> m

H bO

m H

> ^QJ

;:,.:.: ..0

0 ⁰

QJ 0

lD

-"

QJ C/l

"

... QJ +' +' +'

,,

... m

r l bO r l H

»

QJ r~.o

0

N 0

(,-/,

t - B 06

B

<:

?,- t t - B LB B"'

c,- t

t - B tB

B"'

?,- t

t - B BL

B

<:

?,- t

t~B

LL B

<.

?,-t t - B C,L B "-

?,- t

t - B £L

B"'

c, - t

1'- B u

BL.

?,9

09

~

.:

,.:

0 .:

n

C/l QJ

·" _"'

_H ^>

_"

_H

c;. P-<

Fig. ·16. Bergartsammensetningens variasjon med kornst0rrelse.

Den genere ll e trenden er at st0rrelsen pa gruppene sure kry-

stallinske bergarter og fyllittiske bergarter avtar med avtagende

kornst0rrelse. Gruppene med gabbro, amfibolitt og kvartsittiske

bergarter 0ker med avtagende kornst0rrelse.

_ F _ i..._ g .._ • ....__1_7_·_ ~ RLmdingsgrader etter Russel-~~aylor-Petti john.

For hver sil ~":l.ett er rundingsgraden beregnet.

Pa f iguren er rundingsgraden 0kende fra ven- s tre til h0yre. Hver linje begynner og slutt- er med rundingsgrad som regnet ovenfra og ned- over er henholdsvis 0-0,1 0,15-0,20 0,25- 0,37 o,40 - 0,59 0,63-0,95 .

Figuren er tatt fra Mftller, ( 1964 ).

17 5

150

0 I 25

w

f-

z

~ 100 0

(.)

(f)

w

75

_J

ro ro

Li.I _{Cl_} 50

444<~~...,...,,...'744'~~ S I G N I FI CANT

I

I

ORIENTATION

25

STRENGTH

0

0 10 20 30

OBSERVED FREQUENCY IN THE MODAL CLASS

Fig. 18. Grensen for signifikans-styrke ^p~ 95% som funksjon av antal l telte partikler telt i 20° klasser. Etter Harris (1967:147)

Fig. 19. Terrasser ved Ytre Tysse. Den 0verste fla ten (avmerket)

ligger 74m o.t. Den st0rste flaten ligger i 50m niv~.

CLAY SILT SAND GRAVEL 99

I I ^{I I}

I

I I. ^I

I _i

I

98

95

90

I I

I //

I I I/

/64 62 I / / ⁶⁰

I I I /

80

70 60 50 40

I/

30

I // v

I ^{J~ v}

20

10

/~ ^~

I ^v

2

v

l 5

10 9 8 7 6 5 " ' 3 2 1 0 1

1A12 YJ2 l/10 1~

V. Yi

2

Fig . 20. Kornfordelingskurver fra terrassene ved Ytre Tysse.

Nr. 60: Skralag fra 74m terrassen.

Nr. 62: Overflatelag fra 50m terrassen.

Nr. 64 : Laminert sediment f ra lavere niva .

CLAY SILT SANO GRAVEL

3 8

I J f I

phi

'"'"

99

I !/

98

I _I

/

I

I

/!

/ I ^{//i li}

I ^{j '}

I

^{I .' V~-'I}

49 /

^/

^v -1· ^.·

^I

I

^{/ •' I}

9

^{/ / /}

/ .. I

,...

^/

/ ' I

/ ^/

I

^{I I I}

^{11 L -} .·/ I ^I

l~ ^..

^I

^{·· , , . ,} 481 ^{· 1} I ^{V I}

^I

,'

.( v/ ^v

,'/ I /

,'/

12 / v

/i' I [ /

2 / •

I I

/ 1

95

90

80

70 60 50 40 30 20

10

5

10 9 8 7 6 5 .ol 3 2 I 0 -2 -3

1A12 YJ2 1/10

1/s V. Y'l

"' 8

Fig . 21. Kornfordelingskurver fra avs etningene omkting Fr0landsvannet.

'/

I

phi

'"'"

Nr . 9: Overflatel ag fra Solasterrassen. Nr . 11: N edrast materiale fra Apal- luren.

N r. 12: Topplag fra Apal-luren. Nr. 48: Skralag fra terrasse (III ) ved Tysseland.

Nr. 49: Laminert sediment fra terrasse ( II ) ved Tysseland .

Fig. 22. Vifte i G~sdal med rotpunkt 115m o.t. Bildet er tatt fra rotpunktet mot de lavere ^niv~ene.

Fig. 23. Tysseland. Terrassen ligger 74m o.t. Til h0yre i bildet

sees et erosjonsspor etter en st0rre vannf0ring. Numrene refererer

til pr0vetakingsplassene. Fr0landsvannet i bakgrunnen.

Fi g. 24. NV for m ysseland. Elvesediment under torv p a en st 0rre flate. Sedimentet er trolig avsatt av samme elven som eroder t e terrassen i f i g. 23 .

CLAY SILT SAND GRAVEL

I

i '

I

I 99

98

95

//

90

I

80 70

I

60 50

30 20

10

5

10 9 8 7 6

'A12

~

I

I

/

/

I

1;.

3 I

,

I

I I

v.

2 I I I

7 1/

/,i/

/

36 / 5/

/ I I

i_!- v

I

I

l Y'l

0

I /

/

-1 2

-3 8

Fig. 25. Kornfordelingskurver fra sn itt I i terrassen ved Tysseland.

Nr. 35: Strandsediment.

Nr. 36: Underliggende skrAlag.

I I

I

I I

I

Fig. 26. Snitt II ved Tysseland. Laminert sediment med enkelte lommer av fingrus og grovsand.

Fig. 27. Snitt III ved Tysse- land. Darlig sorterte skra- lag faller ca 30°mot NV (inn- over dalen i fig. 23). Skra- lagene skjreres over a v sige-

j ord.

:-."'·.·

>$-, ... -~ ~

. -~·--",/

·'·

.. /·~ ~

·. -

_{....,.. •.·}

( :~/· ._

..

,

;--.

F i g . 28 . "Sol~s t errassen" se t t m ot SSV . Fr0landsdalen i bakgrunnen

CLAY SILT SAND , GRAVEL

) I

I j ^I _!

1 7 ^I

^{/ I/ I}

.v _-

^{. ; '}

-

- -

99 98

95

90

- --

) L ---'"

I!

1 1/ J

' j

I :

80

70 60 50

I :/

5

14'7

_{I .}

13

I

)

I

I I

..!

I I

I

./

I

30 20

10

I

. ./

I I

I

v

1 2

10 9 8 7 6 5 ~ 3 2 1 0 -1 -2 -3

~12 YJ2 1/10

1/ a V. Yi

~ 8

F i g , 29 . Kornfordel ingsku rver fra Fr0l and og Jarland gArden e , Nr . 7 : Leke plas s v e d Fr 0l and gArd .

Nr. 13 og 14:

Sn~tt,

V i fi g , 37, ved Jarland g Ard.

I I I I I

,hi

,.m

CLAY SILT SAND GRAVEL

99

I I /I

v ^I _{j/ '!}

98

95

I

^{I I I}

I .~

/

^{/ I}

^II

^I

I/

J ^{1 / ;I}

; I

II

: I

44 1

' /

46. '43 42 I/;

J

^{I l}

II

90

80

70 60 50

5

I

^I.'

^'·

^/

^V/,

^I

I

_I ^{I , /} _,'

v/1

I _/, ~ ^;~

^I

_,47

^{I I I}

/1 /

^I

/' ^{! / /}

^{/ I I}

I 11

^{IV.· /}

^/)!

30 20

10

I

^{I . /}

/.)

^/

10 9 8 7 6 5 ~ 3 2 1 0 -1 -2 -3

1A12 YJ2 1/10

1/e V. Y'i

2 ~

a

Fig. 30. Kornfordelingskurver fra ulike lag i Ulland terrassen.

Nr. 42-43, 45-47 er tatt fra forskjell i ge

skr~lag.

Nr. 44: Laminert sediment.

phi

111m

Fig. 31. Terra ssen ved Ulland. Toppflaten pa 78m o.t. sees i 0vre venstre hj0rne. Til h0yre sees sil tpakken som ligger ove r grovt glasifluvium . Over si l ten ligger et t ynnere lag med

darlig sortert materia l e .

Fig. 32. Ulland terrassen. Forkastninger i til venstre i bildet er skj0vet over lagene

silt til

laget.

heiyre.

Lagene

terrassen. To forkastninger i silt laget skjrerer Fig. 33. Ulland

gjennom deformerte iale. Det har bare

lag vrert

i grensen mot det overligende grove mater-

sma bevegelser langs forkastningsplanene.

Planes of maximum tangential stress.

R

p

Q

P lanes of actual faulting.

Fig. 34. Kreftene P og Q virker i horisontalplanet, R er verti- kal. Forholdet mel l om kreftene er at P > Q > R. Ved brudd faes over- skyvning (thrust f ault) langs plan som vis t pa figuren.

Efter Andersen (1951).

Fig. 35. Terrassert flate 143m o.t. i l iten dal syd for

Fr0landsvannet.

Fig. 36. Apl-luren, 80-82m o.t., sees sentralt i bildet. ~ I venstre billedkant skimtes Fr 0landsdalen.

Fig.37. Jarlandsdalen sett sydover fra Apal-luren. Det h 0yeste terrassenivaet,"Hytteterrassen" pa 128-130m o.t., er avmerket.

De beskrevne avsetninger er avmerket med romertall. Jarlandselven

ligger midt i bildet.

Fig. 38. Erosjonsskraning pa syd-siden av "Hytteterrassen"

etter tidligere elvel0p. Den r0de streken markerer omtrentlig h0yden pa terrassen.

Fig. 39. Snitt I i fig. 37. 0verst kryss-sjiktet siltig sand

som ligger med sltarp grense til de

4;

unde rliggende, meget darlig

sorterte skralag. Den avmerkede firkant markerer detaljbilde av

kryss-sjiktningen,fig. 40.

Fig. 40. Utsnitt av fig. 39.

H aterialet har tydelig kryss- sjiktning (desverre darlig billedkvalitet). Enkelte lomrner av grus og stein sees bl.a. til h0yre for kniv- skaftet.

CLAY SILT

99

I I

I

98

95

90

80 70 60

I

50

30

SAND

I

-- ^-

~ / /

I

I I I

I

I~

I

I

v

1 'A

""

'1

I

/,' I /

I

v

}1 ,' /

20

// ^{' /I~ ..}

IJ

^I

I

^{I I I}

I /

^{I I}

10

5

v ^,

^{I I}

GRAVEL

j

- -- -- - _{V :}

-- / /I

17

.. · /

~

v

...

^/ I

if- .... v;

./

/

10 9 8

lA 12

7 6 5 ~ 3 2 1 0 -1 -2 -3

Yl2 ¹/10

V. V.

\.'2 2 ~ 8

Fig. 41. Kornfordelingskurver f ra Jarlandsdal.

Nr. 1: K ryss-sj iktet, siltig sand, I i fig 37.

Nr. 2 og 3 : Skr<'.l.lag sarrune sted . Nr. 4: Skr<'.l.lag fra II i fig . 37 .

~ ;;1

Fig. 42 . Nr. , ·;; : Nr. 6:

Nr. 20:

CLAY SILT SAND GRAVEL

99

l

I

_I

^{I I} I

I I

98

95

v //

90

80

i

^/

v

^{/ /}

v

v /

· _ / ^,v 6 / v _{5 '/20}

/~

v

70 60 50

5

/ v-:;

/ /

^/

v v

^{I /}

/ /

^{/ /}

v v

/ ^/

/ I

^{/ / /}

/ I/

^/

/ /

^{/ /}

v ^,

JO

20

10

/

/

10 9 8 7 6 5 ~ J 2 1 0 -1 -2 -J

'A12 YJ2

1 /1• 1/s V. \12

2 ~

e

Kor nfordelingskurver f ra Jarlandsdal og B0rda l . M orene i hustomt , V I I i fig. 37 .

Skr~lag

i Jarland m assetak, IV i fi g. 37.

Ryggform v ed Ivl0rkh0l en i B0rdalen.

If

I/ l

Fig. 43. Usortert materiale l igger m e d erosjonsgrense mot det

underliggende, s t erkt forstyrrede og tektonis erte sedim ent.

Fig. 44. Detalj av forkastningene i fig. 43. Inverterte forkast- ninger (inverse faults) i vifteform viser at sedimentet har vrert utsatt for en trykkpakjenning fra venstre mot h0yre i bildet.

Fig. 45. Snitt (V Lfig. 37) i-1 hustomt ved Tveiteras. Skralag overskjffires av et topplag. ever dette er det et tynt humushol-

dig lag som ikke sees pa bildet. -.,.=::;;~~~t;~~~~~~~~~

Pa toppen ligger et usortert ~ ~~ ... ~~

materiale, sannsynligvis dannet

ved solifluksjon.

CLAY SILT SAND GRAVEL 99

I ^{, /'y ,'1}

^'1

98

! I ^I v ^{~ ,, ','1}

I

^I

^I

^I

I / I ^/!

95

I /l / \

90

80

I

^{I I I}

^I

^{I I}

I /I

^I

/

I '

,

^I

I I

16/ 19 ,,. --' ^v 15/17/

70 60 50

5

I I

^{, ,}

^,

^,

^{, I}

^I

j// v

^{I I}

I/) v

^{/ / /}

/ ^/

I v

^{, /}

1/ v,

,

_I

v

^,

,

//1

I

h ,

30 20

10

, ^, I ^/"

,

,

10

9

8 7 6 5 ~ 3 2 1 0 -1 -2 -3

~12

Yn

¹

/i o l/s V. 1fl __

1 2 ~ 8

Fig. 46. Kornfordel i ngskurve r fra hust omt, VI i fig. 37, i Jarland sdal.

N r . 15 og 16 : Skralag. Nr 17 : Topplag. Nr 19: Overflatelag.

CLAY SILT SAND GRAVEL

99

/' I

I

^/

^{I I} I

98

95

5

I

/

/ ^/,

v / /, ^[!

^I

^?

/

^I

/ v _{.·/ ~}

v .· ;:>' ^~/

I

^_,,,:.

^,:::--- / ^,

^/

10 /2 ^/.:.·3· 2 2 /

/

, '23 I / . v ^{, ,..}

'/

.·· ^,

~/ ^{, ,}

I/ ^.

^/

~ ;--· v/

I ^{: I} I_.- ' V

/

:/,

/ v

/

· /

90

80

70 60 50

~o

30 20

10

1 ^{/ /.}

~

10 9 8 7 6 5 ~ J 2 1 0 -1 -2 -J

~12

Yn

¹/10

l/ • V.

'fl 2 ~

e

Fi g. 47. Kornfordelingskurver fra Holm ane.

Nr. 8 : Fra bunnmorenen som steinorienterin nr. er tatt fra.

Nr. 10: Fra ryggform i d0di s l andskapet syd for garden.

Nr . 21 - 23 : Fra eros jons rygg ved garden.

phi

"''"

phi

"''"

Fig. 48. Holmane. I forgrunnen sees det flate partiet omkring garden. Pa andre siden av elven ligger d0dislandskapet. Til h 0yre pa bildet sees skraningen mot bunnmoreneavsetningene.

Fig. 50. Ryggformet moreneavsetning ved M0rkh0len sett mot syd.

Ryggen ligger normalt pa fjellsiden.

N N

Nr. 2. Nr. 1.

D ^{< 1%}

^.

^{1 - 2}

⁰

^/o

^.

8 3 - 4 % [ill ^{5 - 6 °lo} >ao;.

N

Nr. 3.

0

^.

D o -1 % 8 4 - 5°/o [ill] ^{6 - 7 °lo} .>8%

Fig. 49 . Retningsanalyser i rnoren er.

Nr. 1: Fra bunnrnorenen vest for Holrnane.

Nr. 2: Fra bunnrnorene i erosjonsrygg ved Holrnane.

Nr. 3: Fra ryggforrnet rnoreneavsetning ved M0 rkh 0len, B0rdal.

Fig. 51. B0rdalsmorenen. To parallelle morenerygger i B0rdalens 0stre dalside. Ryggene ble avsatt av en bre som kom ned B0rdalen, fra venstre mot h0yre i bildet.

Fig. 52. Sidemorenen i B0rdalens vestskr~ning. Til venstre og

parallell med sidemorenen er det en fjellrygg.

TVt: iTfl ^{K. V ITllV} f.i ~N ..

J, ^{HE II BOS".-}

Fig. 53. Morenerygger p~ Heii. Breen har ligget til h0yre i bildet.

Fig. 54. Utsikt over Eikjedalen fra Rabalheii. Eikjedalsmorenen stuper bratt ned p~ h0yre

side av dalen. Tykt morenedekke i nedre del av vestre dalside.

Fig. 55. Nedvasket materiale overlagrer bunnmorene i Eikjedalen. · Henholdsvis kornforde ling 50 og 51 i fig. 56.

CLAY SILT SAND GRAVEL

/ff

I _/ ' '/

I

99 98

I

I II 95

/j

I

rl/

I

I / ,~

I/ I/

I JY ₇

52 ,,/ ~o 51'/

/ /

u

90

80

70 60 50

/ v

/

J v

I }' _/ ^v

I ~

v

JO 20

10

5

10 9 ' 8

1A12

6 5 ~ J 2 1 0 -1 -2 -J

YJ2 1/10

V. V.. \12

2 ~

Fig. 56 . Kornfordelingskurver fra Ei kjedalen.

N r. 50 og 52: Bunnmorene.

Nr . 51: Overliggende materiale.

Fig. 57. Kvamskogen. Haugete morene med myrdrag mellom ryggene.

De diskontinuerlige moreneryggene mellom R0yrli og Steinshaugene er avmerket.

Fig. 58. Neteland massetak sett mot VSV.

Fig. 59. Detalj av fig. 58. I h0yre del av bildet er morenen lagdelt. Midt m bildet ligger en moreneklump. 0verst i venstre hj0rne skimtes utvaskningslag.

CLAY SILT SAND GRAVEL

I It

I

^•'

_JI

..

^I

99 98

95

I

5

I / I

I

^{.• /}

i i

n / ^{88 ... 75,,.--}

^/

^{7y /}

^{/ /}

⁷⁴

I - - ^{,... _.. ,../}

_.." --- /

I

^{;,. .~-,,.}

^///

}.: //'

I . _{/ /}

^/

I • /

/

:

I J

v

^/

I ^/

.) /

^{/ /}

I /

I

~ ! /

^/

I /

/ /

/

/

I / I /

^/

I ^/

I /

I

I

/

I I

90

80

70 60 50 .40 30 20

10

2

10 9. 8 7 6 5 ... J 2 1 0 -1 -2 -3 phi

~12 Yl2 l/\o

Vs V.

112 1 2 .ol 8 111m

Fig, 60. Kornfordelingskurver fra Neteland og Nyb0 ,

Nr. 71: Lagdelt morene i Neteland massetak. Nr . 72: Sortert sediment syd for Teigeelva.

Nr. 74: Topplag i 85m t errassen , Neteland

g~rd.

Nr • . 75: Bunnmorene vest for Neteland. Nr. 88 : Bunnmorene 0st for Nyb0 .

CLAY SILT SAND GRAVEL

I

^.'

j / _{: ii} ^.,

^{.7 ' 1}

^r

^/1

99 98

I I ^.;·i~

95

90 : I

I

^{, . '/}

^,.·,

^{~ I}

80

I

I

,' I

l/f

.' I

.' I

s5 I ^{84. '78}

^I

^;1/ v

i/

^{I I /}

^V,/

1/l

I

70 60 50

I ^/} I

/ ... v // ^{.· ,,-:;} //

/v ^/. v /

87_,

^{/ /}

0 Ao

/ /

^{/ /}

/ ^/

^/~

' /

/ _/ /

/

,.,.

/ ^_,/ /

30 20

10

5

/ /

10 9 8 7 6 5 ~ 3 2 l 0 -1 -2 -3

1A12 YJ2 1/10

Vs V. Yi

2 ~

s

Fig. 6 1 . Kornfordelingskurver fra Ste insdalen.

Nr. 77 : Material e fra erosjonsrest ves t for Netelandshagen.

Nr. '78 :

Skr~lag

fra Beien. Nr. 84: Fra terrasse 0stre Byrkjeland . Nr. 85: M arint sediment ved Symra. Nr. 87: Fra 85m terrasse ved Nyb0.

Nr. 90: Topplag i 17m terrasse ved Steine .

I

-

Fig. 62. Terrasserte lateralavsetninger ved Svartatjern ver

avmerket. De h0yere niv~ ene er tektonisk betinget.

Ottanosi

: 0ykjafjell

Fig. 63. Randmorenestr0ket NV for Botnavatnet. Det innerste settet med rygger bestar av 1-3 parallelle rygger. Breen har beveget seg mot h0yre del av bildet. Botnavatnet sees i bakgrunnen.

Fig. 64. M orenerygg i nord enden av Skaaravatnet. Ryggen demmer

vannet og hindrer drenering mot nord. Isbe· vegelsen har vrert fra

h0yre mot venstre i bildet.

Engelifj .

~

T rrelq.f j e 1 1 . ""»

/

Fig. 65. Morenerygg 0verst i Haugsdalen. Ryggen er avsatt fra nord.

Fig. 66. Morenestr0ket fra N0-siden av Spongatjern.

Fig. 67. To parallelle morenerygger i skaret syd for Skaratjern.

Den laveste ryggen skraner svakt mot S0.

Fig. 68 . Skuringskart over Botnavatn-omrAdet.

Detalj av pl • 1 • Te gnforklaringen er den samme som pa hovedkartet.

MAlestokk: 1: 50 000 • - Endemorener . Ekvidistanse 150m.

N

11

11

~-

<

' _'

'

...

--

'• I

I

I

---

---

I

I I

/ / / / /

'

z

0

0

(Y) (Y)

0

0 GJ N

>

0

0 LO N

0

0

~

N

0

(j)

0 r---. ...-

0

0

(Y)

~

0

0.0 Gr

0

LD 0

0

.0 ...-

Q- oO N co ₀

Fig. 69 · ^{Sku r} ingsm~lingene er delt inn i to grupper

og frekvensen for hver av gruppene er beregnet for

20° sektorer pa grunnlag av materiale i tabell 1

og 2. Frekvensen for skuringsstriper i intervallet

1001-1300-er representert ved den punkterte linjen ;

mens frekvensen for totale malte skuringsstriper

er heltrukken. Frekvenskurven for 1001-1300m inter-

vallet har -to dominerende maksima, et 160-200° og

et mindre240-260°.

Fugla fjell

Fig. 70. Rundsva vest for Myklavatn med grove furer i samme retning (220°). Bevegelse fra h0yre mot venstre.

Fig. 71. Lokalitet 51 NV for Mykl avatn. Retning 149°er e l dre enn 219°. Retning

retning 220°.

149°er igjen yngre enn rundsva og furer med

Fig. 72. Noen av de registrerte skuringsretningene pa Hellafjell,

lokalitet 87.

Fig. 73 • Isbevegelsene i Botnavatn-omradet sorn de er tolket fra skuringskartet fig. 68 • Eldste bevegelse: r0de piler.

Yngre bevegelser: bla, helt r ukne pile r er radiffire beveg- else. Bla, stiplede piler er fjordbr e-bevege lser.

Yngste bevegelse: sorte piler.

Malestokk: 1:50000.

Ekv idistanse 1 50m .

- - - Endemorener.

' - - Rekonstruksjon av br efronter.

N

11

I I

·,.,

·._,

H •

^{(!) (!)}

(!)

H H

l'.J (I)

rd

^b()

~ rl rl

_~

O'. Q)

p...,

.__, Q)

i ~U!

z ^g;

_~

^p.

_Q)

t3

,.0

~ Cl) .

H

Fig. 74 . Isbevegelser i Sarnnanger og Kvam. En tolkning av skuringskart fig. 68 og pl • 1.

E - ·(...,

.p

~

Cl)

b()

~

>

p...,

-"

"'

l

^{0 L() E 0}

...

TT'.:!

~·:·. .t13Td 3. n

~ ~., > ^{·· - ..} :J '·~kJl~~e:c -

\

•' .. '

Fo~~onni

r--J

I J

\

J

N

Fig. 75. Eldste regi strerte is- bevegelse sat t sammen med ti l svarende data for om- radet mellbm Sognefjorden og Hardangervidda.

Omr~der over goom er skra- vert.

Mal estokk: 1:1mill.

... ~···

;~··

.. , d

h ; 3.,r 3.ng e ^l."'-

. :~J?}:·J l er~

Fo l ge f onni

rr

\

' r

- 0 Jr

N

Fig. 76. Yngre isbevegelser i omradet mellom Sognef jorden og Hardanger- f jorden, vesentlig etter R. Aa 197 4' fig. 31 •

Isbevegelsene er antatt a vmre samtidig med isutbredelsen til- svarende Herdla morenene, Yngre Dryas.

Herdla morenene

~ Isskille ved slutten av Yngre Dryas.

/lJ;;:-- Platabre i Aller0d(?) og

Yngre Dryas.

Malestokk: 1: 1 mill.

Omrader over 900m mellom Sogne-

f j orden og Hardangerfjorden er

skravert.

Fig. 77. Guregr0. Detalj av blokkdannelse ved den tektoniske grensen mellom overliggende resistente og underliggende mindre resistente bergarter (fyllitt). Dalen er tektonisk betinget.

Tveitakvitingen

Fig. 78. Kantet rasmateriale langs hele fjellfoten under Gj0na-

kvi tingen. Bildet er tatt fra Guregr 0 (955m) mot N0.

m 1000

800

600

400

200

0

Guregr0

Fig. 79 . Gj0nakvitingen til venstre. Det ligger en tynn kappe av 10smateriale i skraningen til h 0yre . Ma terialet er avsatt som protalus rampart,eventuelt som nivasjonsmateriale i den seks me ter h0ye skraningen.

:;;;,.- :;;;,.- ::;;..-- / '

/ ^_,/

- -- --

/

5 10

-- -

--

- 5

-~4

--2

- ^{- ·}

- ^-

15

Kjente bre profiler Teoretiske breprofiler

20 25km

Fig. 80. Breprofiler som er benyttet i rekonstruksjonen av bre- overflaten. Til sammenligning er inntegnet Lysefjordbreen ( 4 ) (Andersen 1954). 1 7 =0,5 bar. 2 Fusafjordbreen. 3 Fanafjordbreen.

5 7 =1 , 5 bar. 6 Strand vik.

Fig. 81. Rekonstruksjon av breoverflaten i Hordaland i slutten av Yngre Dryas. Rekonstruksjonen S0 for Hardangerfjorden etter Follestad (1972). Rekonstruksjonen i nordlige del av kartet er rent teoretisk. Det er mulig at kotene s kal ligge tettere mot bre kulen i St 0lsheimen enn det som er gjengitt her.

E kvidistanse pa breoverflaten er 200m, tykke k oter.

Ekvidistanse pfl landoverflaten er 500m, tynne koter.

Fjordkonturene er prikket innenfor isranden.

Fig. 82. Terrasse ved Rolvsv~g. De sentrale deler er bygget opp over havniva. Mat'in grense ble be- stemt til ?Om o.t. Ravinen til venstre i bildet har skaret seg ned i fjell. Skralagene sentralt i snittet faller mot NN0.

Fig. 83. Terrasse ved Norb0 bygget opp til havniva. Marin grense 75m o.t.

Fig. 84.Terrasse ved Aldal. Sentralt i bildet , til venstre for terrasseflaten, er overflaten p~ viften antydet. Nordlige del av flaten ble m~lt til 76m o.t.

Fig. 85. Terrasserest ved Fr0land skole. M arin grense 79m . o.t.

(foto M angerud 1966.)

0 0 0

~

~

~

~

2

~

~

~

~ 0 0

0 0 M

0 0

0 0

Fig.86. Indre A lvik. Terrasseflaten som er omtalt av Holtedahl (1975) ligger ved Hedlerstien og er avrnerket med 1. H0yeste reg- istrerte terrasserest 107m o.t. er avmerket med 2.

Fig. 87. Fyksesundfjord. Terrassen ved Kannikenberg, 82,5m.

Fig. 88. Fyksesundfjord. Flatab0terrassen sett fra Kanikkenberg.

Flaten med gardene ligger 89m o.t. H0yere nivaer innover dalen.

Fig. 89. Strandebarm. Terrasserest ved Skogasel. Usortert overflate-

lag over skralagene. H0yden av terrassen ligger mellom 91 o~94m.

'('~·

..

_;

. ::r ~

· ·'"r

I

... _

.. _, r

;

''""

i.m1 /1omE1dlJ.

l"i" - 16C

·.•xj K -o-,lf, l

, ,,

'rfl.,.. E,a/101~--...:.. 16'

i

,,,

'

l_.NGC'-UC,.,.

I

'

Ty sne s

'"

I ] ( ;;c

t !

^~

"'

"'

"'

I I

/ / r:',',

. /

~l~OC

1 ~oc

'JC'C

"(!(\

,.,,,.

J1;(

;oc

ICC

"

^·c

" "

^{r :c}

"

'' " · "'

I - -I

'

, '

; j '

• /0('

' I

i..JPU<f")~ ' ,

I , ~' · JOC

.·, cs,i.rJ · , ' : " L.,· -~, .),:;('

:".:

: . I

-. ~u:r:

.·O 70

"

^{JC -i·SN}

6orr-lot<J• "'•<1rrncmr> 1-·u9lo/'!cmc,,,, /ltfrtonl"l f l 5-'!rpc l ~'""It ~~lvbb'" t

1

V11<1n9nt3,f JonoMHI ; J.1.,1<

HUS"-!:SIJORO

Fig. 90. Lengdeprofil av Hardangerf jorden m ed terskler og

genere ll h0yde pa landskapet pa NV-siden av fjorden. Denne

h0yden synker raskt fra 1300m ved terskelomr~det ved Viking -

neset til ca 800m ved Skorpo. (Etter Hol tedahl 1967.)

Ostcri::iy

Rol\v-sv :~g

\ 1•

\ s

I

\

\

\

\

+34 031 OJ2 . 033

+J

s

Fyksesund-

f jord

OJ6

(--.,

0 45

TEG NFO R KLARIN G

• 23

Q

•

0

- -

0

Terrasser tilh0rer linje E

II

D

c

B A

Yngre Dryas morener

isobase

ekstrapolert.

5 10

15km

Fig. 91. H0yeste marine niva pa hver lokalitet som faller pa samme linje i strandlinjediagrammet, figur 92, er avmerket med samme signatur. Bokstavane refererer til tilsvarende lin-

jer i diagrammet. Terskler i fjordene er skravert.

•

11

28 2? lO 2625 2⁴¹ :.3 _~·

'?

I. 3

,1 1 3

^{]4 ]9 l6 40 11)} _IX

_l!

t ^~ '""'

&--

-

t.5 l?

1--- ^{j_ B}

^t-11om

--- ---

- --- A

- - ----

-

--- - t-100

--- - ^----

c

r --- ^{~ - ~,~ 1 .---- E} - ^{- ---- -}

^{/ "}

^D

/ "

AF

-

^/

_-· I ^{'j'j u~-- :} _--- ^{~ ~ ,--:}

--- - _----~ ^{---- --- -} ---- ^/"6 r- ^____ - --- ~ ^{_J--- --}

-0

_..-+----

--- ---

+ --- - - --- --- --- ^---

"" --

---

"" ---

-

- - ^), ---

--- --

--- -

- ^---

. "" --- -- -- _0-- - ""

"" ---

---

...-- a -

- ~-. _- ^. _{- -} ^{--- --- --- -- ---}

^!::.

_{--- --} ^{--- --- --- --}

--- ---

10

20 30 40

_50km

Fig. 92 . Strandlinjediagrammet er basert pa data fra I. Aarseth (19 71), linje D,E,F og H.Holtedahl (1975), linje A,E. Linje Bog C er med st0tte i terrassemalinger

trukket subparallelt med disse. Marine nivaer som tilnrerme t ligger pa samme strand- linje er avmerket med lik signatur. Opne tr ekant er mar ke rer niva s orn f aller me l lom de t r ukne strandlinj er .

~

90

80

70

60

Rol'vsv:'.\.g _{I , •}

I S

Fyksesund -

f jord

( .,

~.J

1

0

0 45

TEG NFO RKLAR IN G

Terrasser

• 23

t i lh 0rer linje E

D

"

^D

c

•

^B

A

0

Yngre Dryas morener

" ^isobase

ekstrapol ert.

10 · 15km

Fig. 93 . Fase E. Br efronten a nt as A ha ligget innenfor det skravert e feltet. I S0rfjo r den har brefron ten l igget vest for lok. 43 ( Trengereid). 1 Samnanger har brefronten ligget mello m Norb0 (l ok. 2 ) og Tysse ( lok. 5) . I Hardangerfjorden innenfor lok. 40 ( £nes ) og sannsyn l igv i s u t en for Viki ngnese t .

Terskler er antydet med gro v skravur.

Ostcroy

Rol'vsv:'.\

0

a

\ , .

\ s

I

\

\

\

\

Fyksesund-

f jord

v .A

(\

~ \

/") ~\ ^'v

/ '\!'j

\ ,,,_,,-

'-___,

( '/

0

0 4

s

TEGNFORKLARIN G

• 23 0

•

0

Terras ser tilh 0rer l i nje E

II

D

c

B A

Yngre Dryas rnorener

isobase

ekstrapole rt .

10 15krn

Fig. 94 . Fase D. I S0rfjorden og Sarnnanger er det ikke regi- strert forandringer fra foregaende fase, men i Hardangerfjorden li gger brefronten syd for lok. 14 og 16 (Norh e i m sund ) og no r d for lok. 36 ( Strandebarm ). Lokale trinn i avsrnelting en ved lok.

31, 32,33 og 36.

Terskler er antyd e t med g rov skravur.

Ostcroy

?

Rol\rsv:-'.\. a-

\ 01•

I S

I

\ I

I

031

Jl'ykse sund - f j or d

032 . 033

('I

0

0 45

TEGN FORKLAR ING

Ter ra s ser

• 23

tilh0rer l in je E

0

D

c

•

^B

A

0

Yngre Dryas mor ener isobase eks trapol e rt.

10 15krn

Fi g. 95. Fase C. Det er ikke registrert forandringer i S0r - fjorden og Hard ang erfjorden fra foreg aende fas e . Sarnna n ge r- f jorden er blitt i sfri og b re front en ligg er NV for l ok. 3 ,1 0 og 11. Det lokale trinn ligger innenfor lok 34 og 3 5.

Terskler er antydet med grov skravur.

Ostcroy

?

')

s ~1

l'y~~~;c;

Rol'fsvag ,.

\ s

I

\

0 36

\

⁺³

s

+'34

I Tiki n g -

I

^{031 0 32} ₀₃₃

neset

0 45

TEGNFORKLAR ING

Terrasser

• 23

tilh0rer linje E

D

D

c

•

^{" B}

A

( 'I

⁰

Yngre Dryas morener

,:" .J

1

^isobase

ekstrapolert .

0

^{10 15km}

Fig. 96. Fase B. I S0rfjorden ligger brefronten n~ 0 st for lok. 43 (Tr engere id). I Hardangerfjorden ligger brefronten innen- for Samlafjorden, men ae innerste del ene av fjorden er enna ikke isfrie.

Terskler er antydet med grov skravur.

Fig. 97. Flere ars sn0dekke i Tveitakvitingens nord-skraning.

Bildet er tatt 31/8-76.

z

E

0 0 0

-C>

50'19'00"-C>

3)QOOOmE

05'55'00"

3)1

M=1:25 000

Fig. 98. Krokvatnryggen er avmerket pa et utsnitt av kartblad

Kvamskogen.

Fig. 99. Krokvatnryggen sett mot nord. Stiplingen antyder en mindre ryggform innenfor hovedryggen. Det er star vegetasjons- forskjell f ra topp~n av ryggen til lavere partier.

Fig. 100. Fjellet bak ~D okvatnryggen har en sterk foliasjon

og sprekker lett opp.

G~irang

.

er

-.

"i- - •.,

•Lorn

P'

'U staosef--

,..,--,

·-.

--

1 :

1 500 DOD

•_ Domb&s

'

, Ottai ,

\

_I

""'" ·-F'9.sernes

' ,_

-~-\

\ ' - ,

~-

Fj_ r; , , 101. Tallene vj_ser til de samm'. --r lj_ gnede ornrader. 1) Stor- breen. 2)Breutl0pere fra Jostedalsbr een,Nigarsbreen og Tuns1Jerg dalbreen. '3) Breutl0pere fra Jostedalsbreen, Loda lsbreen og Bersetbreen. 4) Mid tdalsbreen.

5) Krokvannsryggen.

{

I

E c

I~}- ----

::~

J _ 1 . I L. I. l_.I

D 0

x

l I XI

+

• ..

j ^::1 _x

o~O

60 ox

co

Q) N (/)

c

Q) L

u

_J I so~

1

40 J

I I

-i

1-o

x

tt-

D x

FIXED POINTS SOURCES

+

^{S1orbreen This study measured 1971}

.

N1gardsbreen

x Bersetbreen Measured 1958

:l~-~o ~~~~-,---,---,~----,---,- ^O

^{1950 x}

^.

^{0 Loda I}

~"ksdalsbreen

^sbrf~en

^l I

Bornfeldt and

x

⁶

f

^D Abrekkebreen Osterberg I 19581

0 St yggeda lsb.reen

"• .

N1gardsbreen

}

^{Measured 1968}

•

M1dtdalsbreen Andersen and Soll1d I 19711

x

Tunsbergdalsbreen Measured 1971. Mottershead and White (19721 I'

'

_t900

' ' '

I'

'

_t850

'

^'

I' '

_t800 ' ' I' ' _t750

50 100 150 200

Date of Oeglac1at1on

Age of Deglaciation ( 1971 base year)

250

Fi g . 102 . (er· tatt fra J.A. M atthews 1974.)

Publj sert:; st0rrelser av Rhizocarpon g eographcum pa rnorener -.::, v kjent alder i f .·0r Norp,e. Hvert symbol representerer et gjennomsnitt av de fem st0rste ihal li (fra hvert sted ) , m e n felt metode veksler nae fra nerson til person. Noen data er mer n 0y- akt j_ ge enn andre.(Oversatt fra J.A... l \ atthews 1974)

Det st0rste eksemplaret av Rhizocarpon sp.

fra Krokvannsryggen er i diagrarnmet markert med

stiplet linje .

M = 1:100 000

Fig. 103. Kartutsnitt av fjelltraktene syd for Fr0landsdal og Kvamskogen. Tallene markerer godt utviklede botner . (se ogs~

tabell 9). Det er bare foran botnen som er avmerket med 11, NV

for Botnavatnet, at det er funnet randmorener. Disse morenene

h0rer sannsynligvis til en fase der breen ikkk er begrenset til

botnen, men har en noe mer regional utbredelse.