1947
Nr.4-6
STATISTISKE MEDDELELSER
UTGITT AV
STATISTISK SENTRALBYRÅ
Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway
Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège
REDAKTØR:
BYRÅSJEF KAARE PETERSEN
INNHOLD
Side
Konjunkturoversikt 159
Økonomiske månedstall 171
Spesialartikler:
Den norske befolkningsstatistikk. Av byråsjef dr. Julie Backer 190 Meldinger:
Statistisk Sentralbyrås husholdningsundersøkelse 1947-48 205
Statistikk over byggevirksomheten 206
Aktuell statistikk:
Lønningene i jordbruket 1946-47 207
Høsten i Norge 1946 217
Pelsdyroppdrettet pr. 1. september 1946 220
Kj ottkontrollen 223
Meieridriften i 1946 224 Meieridriften i februar, mars og april 1947 238 Kulturhistoriske museer og samlinger 1946 241
Verjerådene i 1946. 252
Drukkenskapsforseelser i 1. kvartal 1947 254
Omsetning av aksjer og verdipapirer ved meglere i 1946 255
Engrosprisindeks 255
Leveomkostninger og detaljpriser 257
Detalj omsetningen 263
Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 265
Salg av øl 265
Salg av brennevin, gjær- og sulfitsprit og etylleter 265 Sammendrag av månedsoppgaver fra:
a. Private norske aksjebanker 266
b. Sparebanker 267
Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter„.. 268
Statistisk Sentralbyrås bibliotek 270
Nye publikasjoner:
Kriminalstatistikk 1943 og 1944 279
Norges private aksjebanker og sparebanker 1945 279
Veterinærvesenet 1945. 280-
Forsikringsselskaper 1945 281
Arbeidslønninger 1945 .. 281
OSLO
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
1947
Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0,60 65. årgang
CONTENTS TABLE DES MATIÈRES Page
Business conditions , 159
Monthly statistics 171
Special Articles:
Population statistics of Norway. A historical review By dr. Julie Backer. . 190
Announcements:
Central Bureau of Statistics' Budget inquiry
1947-48 205
Statistics covering the construction industry 206 New Statistics:
Wages in agriculture 1946-47 207 Agricultural production 1946 217 Fur farms 1. September 1946 220
The Meat control 223
Dairy production 1946 224
Dairy production in February, March and
April 1947 . 238
Cultural and historical muséums and collec-
tions 1946 241
Child welfare offices 252
Number of persons arrested for intoxication
in 1. quarter 1947 . 254
Sales of stocks and bonds 1946 255
Wholesale price index 255
Cost of living index and retail prices 257
Retail trade 263
Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph- and Post offices 265
Sale of beer 265
Sale of brandy, alcohol and ethyleter 265 Extract of monthly reports to the office of
inspectors for Banks and Savings Banks:
a. Private joint stock banks 266
b. Savings banks . 267
Public finance: Monthly figures for certain
state income items 268
The library of the Central Bureau of Stati-
stics . 270
New Publications:
Criminal statistics 1943 and 1944 279 Norway's private joint stock banks and
savings banks 1945 279
Veterinary statistics 1945 280 Insurance companies 1945 . 281 Wages 1945 . 281
Page
Aperçu des conjonctures 159
Tableaux mensuels 171
Articles spéciaux:
Statistique démographique de la Norvège.
Aperçu historique 190
Avis:
Recherches du Bureau Central de Statistique sur les budgets du ménage 1947-48. . 205 Statistique sur l'activité constructive 206
Statistique actuelle:
Salaires des ouvriers agricoles 1946-47 207
Récolte en Norvège 1946 217
Rendement de l'élevage d'animaux h four-
rure au 1. sept. 1946. 220
Viandes contrôlées 223
Industrie laitière en 1946 224 Industrie laitière en février, mars, avril 1947 238 Musées et collections 1946 241 Enfants moralement abandonnés en 1946. 252 Délits d'ivresse en 1. trim. 1947 254 Transactions de valeurs en 1946 ... . . . 255
Indice des prix de gros 255
Coat de la vie et prix de détail 257 Mouvement d'affaires du commerce de détail 263 Télégraphes, telephones et postes de l'Etat:
Traffic et recettes 265
Vente de la bière 265
Vente de l'eau de vie etc 265 Résumé des données mensuelles:
a. Banques privées par actions 266 b. Caisses d'épargne (les plus grandes). 267 Recettes de l'Etat (les plus grandes) par mois 268 La Bibliothèque du Bureau Central de
Statistique . 270
Publications nouvelles:
Statistique de la criminalité pour les années
1943 et 1944 . 279
Statistique des banques privées par actions 279 et des caisses d'épargne 1945
Service vétérinaire 1945 . 280 Sociétés d'assurances 1945 . 281 Salaires des ouvriers 1945 281
159 Nr. 4-6.
Konjunkturoversikt.
Den økonomiske utvikling ute i verden har i de siste måneder fått et nytt preg. Mens en særlig siste halvdel av 1946 var vitne til en stadig stigning i prisene på de fleste varer, synes det nå som om pristoppen er nådd. Så lenge de fleste viktige stapelartikler ble omsatt under kontroll av The Combined Boards og andre interallierte organisasjoner, ble som kjent prisene på varene holdt nede, i mange tilfelle faktisk på førkrigsnivået. Etter hvert som pris- kontrollen ble opphevd, steg disse prisene betydelig. Det gjaldt f.eks. slike varer som linolje, hvalolje, korn, lær og de fleste metaller.
For en rekke av de råvarer som omsettes i den internasjonale handel, kan det være vanskelig å dømme om prisutviklingen. Det gjelder f. eks. for en typisk sesongbetonet vare som hvaloljen som i år ble omsatt til priser som lå om lag en tredjedel høyere enn tilsvarende priser i fjor. En må, vente til neste års fangst blir solgt, før en kan dømme om pristoppen nå er nådd. For andre varer som lettere kan følges fra dag til dag, har det imidlertid vist seg et tydelig omslag i prisene. Det mest bemerkelsesverdige er kanskje det prisfall som har funnet sted for rågummiens vedkommende. Etter at rågummibørsen i New York ble åpnet 1 mai, har det vært en nedgang i prisene på om lag 30 %. Utviklingen på Londonmarkedet har vært liknende, også med vel 30 c/o nedgang i prisene.
Det kan være av interesse å søke årsakene til dette omslag. Først og fremst må en da ta i betraktning den relativt gunstige forsyningssituasjon for rågummi.
Før krigen var konsumsjonen av rå',gummi i underkant av 1 mill tomi om året.
Under krigen bygde amerikanerne opp en syntetisk gummiindustri med en kapasitet på mellom 800 og 900 000 tonn. For 1947 regner en med at amen- kanerne vil produsere om lag 1/2 mill. tonn syntetisk rågummi. Kapasiteten for rågummi i Osten er ennå ikke fullt gjenoppbygd. Særlig er produksjonen fremdeles ujevn i Nederlandsk Ostindia, men sammenlagt regner en med at det i år vil bli produsert mellom 1.2 og 1.5 mill. tonn rågummi. Sammen med kunstgummien skulle derfor produksjonen i år være mer enn tilstrekkelig til å dekke selv et betydelig økt forbruk sammenliknet med førkrigsforbruket.
Det var alminnelig ventet at etterspørselen etter rågummi skulle øke så snart gummibørsen i New York ble åpnet. I påvente av denne begivenhet hadde da også produsentene i Osten samlet opp betydelige lagre. Verdens kjente lagre var ved utgangen av februar måned 1947 915 000 tonn, tilsvarende 1 års førkrigsforbruk. Omsetningen de første ukene ble imidlertid en skuffelse for produsentene med den følge at flere av dem som i lengden ikke hadde råd til å sitte med sine store lagre, ble nødt til å selge unna, noe som fikk prisene til å synke raskt. Det har selvsagt også spilt en rolle at det amerikanske Recon- struction Finance Corporation har sluttet å kjøpe naturgummi, men tvert imot har begynt å selge unna av sine lagre på over 200 000 tonn til en pris som ligger 23/4 cent under markedets.
1947. 160
Bakgrunnen for den sviktende etterspørsel i De Forente Stater må kanskje først og fremst søkes i forventningen om et snarlig tilbakeslag i den amerikanske økonomi. Som det vil fremgå av et senere avsnitt av denne oversikten, er det mange tegn som tyder på at toppen er nådd i De Forente Stater. Et omslag vil virke inn forskjellig på de ulike bransjer, men det er naturlig å anta at gummi- industrien vil bli forholdsvis sterkt rammet. En av de viktigste avtagere av rh- gummi, bilringfabrikantene, har allerede økt sin produksjon enormt. Mens det i 1940, som var det beste produksjonsår før krigen, ble produsert 51 mill. bil- ringer av alle slag, ble det i 1946 produsert 66 mill., og i 1947 venter en at det vil bli produsert 81 mill. ringer. Med dette store tilbud regner en at det opp- samlede replaseringsbehov fra krigsårene vil være dekket. Forventningen om lavere priser vil derfor lett kunne fore til en betydelig reduksjon i etterspørselen etter nye ringer, noe som igjen naturlig nok vil innvirke på råvare-etterspørselen og på prisene.
Rågummimarkedet gir et godt eksempel på hva som vil hende når tilbudet av en vare begynner å overstige etterspørselen. En liknende situasjon vil vi etter hvert få for en rekke av de viktigste stapelartikler. Det som er betydnings- fullt i denne forbindelse er at prisene på råproduktene i de fleste tilfelle er steget uforholdsmessig sterkt i forhold til prisene på ferdig-varene, slik at råvareprodu- sentene foruten å få dekket sine omkostninger også skaffer seg en betydelig mer-fortjeneste. En må vente at denne merfortjenesten vil falle bort så snart det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel, og prisene på råvarene igjen innstiller seg omtrent i samme forhold til prisene på ferdig-varer som før krigen.
Det er imidlertid meget mulig at de forskjellige varene vil nå dette stadium på ulike tidspunkter, slik at en ikke får en generell nedgang i alle råvareprisene, men heller et omslag snart for én råvares snart for en annen råvares vedkommende.
En slik overgang til et mer normalt råvaremarked vil være langt å foretrekke fremfor et plutselig krakk.
Kullsituasjonen er fremdeles meget vanskelig nesten over hele verden.
Kullmangelen skyldes ikke først og fremst nedgang i verdensproduksjonen sammenliknet med førkrigstiden, men heller at behovet for kull er steget sterkere enn produksjonen er økt. Utviklingen har også vært slik etter krigen at pro- duksjonen i De Forente Stater og noen få andre kullproduserende land er økt sterkt, mens produksjonen i en rekke europeiske land som er blant de største kullkonsumenter er gått tilbake. Denne skjevheten i produksjonsforholdene har ført til en fullstendig omlegging av verdens kullhandel og har skapt en rekke valuta- og transportproblemer som bare delvis har kunnet løses.
De produksjonstallene som foreligger, viser på en utmerket måte den kull- situasjon verden er oppe i i dag. I De Forente Stater hvor kullproduksjonen i 1938 utgjorde gjennomsnittlig 29.8 mill. tonn pr. måned, ble det i 1946 produsert gjennomsnittlig 44.6 mill. tonn pr. måned. Det er en stigning av 50 %. Tallet for 1946 var i høy grad påvirket av urolighetene på arbeidsmarkedet og av kullstreikene. I 1947 viser derfor tallene en ytterligere betydelig stigning. I
161 Nr. 4-6.
mars måned ble det således produsert 54.4 mill. tonn kull, en stigning fra før- krigsnivået på om lag 80 %.
I enkelte europeiske land har det også vært stigning i kullproduksjonen.
Det gjelder f. eks. Polen, hvor gjennomsnittsproduksjonen pr. måned i 1938 var 3.2 mill. og i 1946 3.9 mill. tonn. For mars i år, den siste måned som en har oppgaver for, var produksjonen hele 4.8 mill. tonn. Frankrike kan også oppvise en stigende kullproduksjon fra 3.88 mill. tonn i 1938 til 3.93 mill. tonn i 1946. I mars i år var produksjonen 4.45 mill. tonn.
I de mest betydningsfulle kullproduserende land i Europa har imidlertid etterkrigsproduksjonen vist lavere tall enn produksjonen i årene umiddelbart før krigen. I England, hvor gjennomsnittsproduksjonen pr. måned i 1938 var 19.2 mill. tonn, var den i 1946 bare 16.0 mill. tom. Tallene hittil i år viser en bedring, men på grunn av det alvorlige vinterværet og den produksjonskrise dette skapte, er det umulig å dømme om resultatene i de siste måneder.
I de forskjellige soner i Tyskland ligger kullproduksjonen meget betydelig under førkrigsnivået. I den vestlige sone som før krigen gjennomsnittlig produ- serte 12.7 mill. tonn pr. måned, var produksjonen i 1946 gjennomsnittlig 5.3 mill. tonn. I den østlige sone gikk derimot produksjonen ned bare fra 288 000 tonn i 1938 til gjennomsnittlig 210 000 tonn i 1946. Produksjonen her er imid- lertid så ubetydelig at resultatet ikke betyr noe særlig for totalen. Både i Hol- land og Belgia som før krigen i betydelig grad var selvforsynt når det gjaldt kull, lå produksjonen i 1946 lavere enn i 1938. I alle de europeiske land har det vært en bedring å spore i produksjonsresultatene i den senere tid, men opp- gangen er så pass langsom at økingene ikke vil få særlig betydning for for- syningssituasjonen på lang tid.
Kullproduksjonen i De Forente Stater er i dag høyere enn det som tilsvarer innenlandsk forbruk. Produksjonen kan derfor bare vedlikeholdes på sitt nå- værende nivå så lenge eksporten til Europa og andre markeder kan foregå i samme tempo. Siden sommeren 1946 har utførselen ligget mellom 4 og 6 mill.
tonn pr. måned. Selve transportene er for en stor del blitt formidlet ved den amerikanske handelflåtes hjelp. I en viss grad har også amerikanske liberty- skip, solgt til utlandet, vært satt inn i kulltran.sporten. på Europa.
Selv om de amerikanske transportene har kunnet avbøte de verste følger av kullkrisen i Europa, skaper mangelen på brensel til industrien alvorlige pro- blemer i en rekke land. Vanskeligst er kanskje forholdene i Storbritannia. Eng- land produserte som kjent før krigen så meget kull at det ved siden av å dekke sitt eget behov kunne forsyne Europa med mesteparten av det de forskjellige land trengte, foruten at engelske kull ble sendt til bunkersstasjoner verden over. I etterkrigstiden er kullproduksjonen sunket så sterkt at England bare har kunnet dekke det mest påtrengende innenlandske behov ved en relativt streng rasjonering av de forhåndenværende resurser. Mens det i 1938 ble produsert 231 mill. tonn, ble det i 1946 produsert bare 189 mill. tonn. Årsaken til ned- gangen tilskrives på den ene side nedgang i antall arbeidere. Det har også vært
1947. 162
en betydelig nedgang i effektiviteten i de britiske gruver. Denne effektivitets- nedgangen har en rekke årsaker. For det første kan den tilskrives det nedslitte maskineri. Dessuten var det slik under krigen at de yngste og mest arbeids- dyktige gruvearbeidere forlot gruvene, dels for å gå inn i de vepnede styrker, dels for å overta bedre lønte eller behageligere jobber i andre industrier. Det ble derfor vesentlig de eldre minearbeidere, hvis effektivitet var synkende, som ble igjen i gruvene. Nyrekrutteringen av ung arbeidskraft foregikk delvis på en tvangsmessig basis gjennom lovbestemmelsen om arbeidsplikt. En har nå gått tilbake til frivillig rekruttering i gruveindustrien, og samtidig har en bedret lønns- og arbeidsvilkårene i så betydelig grad at det har vært mulig å trekke ny arbeidskraft til gruvene, og samtidig få tilbake en del av de tidligere trenede minearbeidere som var gått over i andre industrier. Disse bedrede forhold har gitt seg uttrykk i tilgangen på arbeidskraft til kullgruvene i de siste måneder.
Denne økte tilgangen vil imidlertid ikke umiddelbart resultere i øking i pro- duksjonen. De nye folkene skal trenes opp, før de kan yte fullgodt arbeid.
Viktigere er det kanskje at en fra begynnelsen av mai gikk over til 5 dagers uke i kullgruvene. Denne overgangen til kortere arbeidsuke er blitt betraktet som noe av et eksperiment. En av årsakene til nedgangen i produksjonen var be- tydelig skoft fra gruvearbeidernes side. I realiteten arbeidde de gjennomsnittlig mindre enn fem skift i uken, mens de etter timeplanen skulle arbeide seks. Fra arbeiderorganisasjonenes side ble det hevdet at denne usedvanlig store skoft- prosent skyldtes det tunge arbeidet. En nedsettelse av arbeidstiden med til- svarende kompensasjon i lønn ville derfor resultere i en relativt like stor eller kanskje større arbeidsinnsats pr. mann, slik at produksjonen ikke ville bli mindre, men heller større. Det er umulig å dømme om holdbarheten av denne teori før en har produksjonsoppgavene i alle fall for en del måneder. Resultatene for de første ukene tyder på at produksjonen har kunnet holdes rela- tivt godt oppe på tross av nedgangen i arbeidstid. Det er alminnelig å regne at den gjennomsnittlige ukeproduksjon må were 4 mill. tonn om det mål som er satt, 200 mill. tonn for 1947, skal nåes. Hittil i år har produksjonen ligget under dette tallet, delvis på grunn av de meget vanskelige værforholdene. I den første uken med 5 dagers arbeidstid var produksjonen om lag 3.7 mill. tonn, men tallet lå lavere enn normalt, dels på grunn av enkelte streiker i forbindelse med overgangen til 5-dagers uke, dels fordi Skottland hadde en 2-dagers ferie den uken. For de to etterfølgende uker har produksjonen vært litt over 4 mill.
tonn. Skoftprosenten som i siste uke med seks skift var 13.7 %, sank til 8.1 % i første uke med fem skift.
På tross av den bedrede produksjon i England har de britiske myndigheter bedt den internasjonale kullorganisasjon om en allokering av utenlandsk kull.
Dette skritt skulle tyde på at engelskmennene ikke venter å kunne balansere sitt kullbudsjett i alle fall i kommende år. Det vil sannsynligvis bety at også de øvrige europeiske land i den tiden som kommer, vil måtte regne med knappe kulltildelinger. Nå tyder erfaringene i England, Polen og de andre kullprodu-
1 63 Nr. 4-6.
serende land i Europa på at produksjonen er stigende. Den økte tilgang på kull fra europeiske felter vil imidlertid sannsynligvis ikke føre til noen vesentlig reell bedring i kullsituasjonen, fordi det er naturlig at de fleste land etter hvert som de får større tilgang på kull fra det europeiske marked, av valutamessige grun- ner vil innskrenke sine kjøp av dyre amerikanske kull. Nå er innførselen av kull fra De Forente Stater, som tidligere nevnt, om lag 4-6 mill. tonn pr. måned.
Det vil derfor sannsynligvis gå meget lang tid under de nåværende konjunktur- forhold før den europeiske produksjon vil kunne stige så meget. Noen varig bedring i kullsituasjonen i Europa får en derfor neppe før etterspørselen etter kull reduseres, eller en med andre ord får et tilbakeslag i den industrielle virk- somhet.
Når en diskuterer kullsituasjonen, må en ikke se bort fra den innflytelse overgangen til brenselolje og elektrisitet har. Tilgangen på brenselsolje er som kjent rikelig, og en stadig større og større del av den kullkonsumerende industri går nå over til bruk av olje. En har ikke eksakte tall for reduksjonen i kull- forbruket av den grunn, men en må regne med at den er ganske betydelig. Det som foregår er en tilpasning mellom disse to energikilder. Mens kullprisene etter krigen steg meget sterkt, holdt oljeprisene seg på et relativt lavt nivå helt til langt ut i 1946. Ikke bare var det derfor fordelaktig å gå over til olje- fyring fordi oljen kunne skaffes, mens det var umulig å få kull, men det var også økonomisk meget lønnsomt fordi oljefyring falt billigere. Den sterke øking i etterspørselen etter brenseloljer og dieseloljer har vært en av årsakene til den betydelige prisoppgang som har funnet sted for dette brensels vedkommende i den senere tid. Det er naturlig å vente at oljeprisene vil gå så pass i været at det igjen inntrer en balanse mellom de to varer, slik at omkostningene blir om- trent de samme enten man bruker den ene eller den annen energikilde.
Overgangen til elektrisitet spiller relativt liten rolle for brenselssituasjonen, fordi en i de fleste europeiske landområder som i England, store deler av Frank- rike, Holland, Belgia og Danmark har termoelektriske anlegg, hvor spørsmålet blir overgang til olje eller fortsatt bruk av kull. Bare i fjellrike egner som i Norge kan det bli spørsmål om substitusjon av kull med elektrisk energi i noen særlig stor skala, og en omlegning her vil i beste tilfelle ta atskillige år.
DE FORENTE STATER
Prisutviklingen i De Forente Stater er i den siste tid blitt fulgt med spent oppmerksomhet over hele verden. Det har som kjent vært et omslag i prisene siden toppen i mars i år, og dette omslaget er blitt publisert som begynnelsen til en nedgangsperiode i den amerikanske økonomi. Det er fjerde gang siden krigens slutt at en slik nedgangsperiode er blitt forutsagt i De Forente Stater.
De tre første varslene har vist seg ugrunnet. Forste gang en snakket om alvorlig omslag i det økons omiske liv i De Forente Stater var umiddelbart etter Japans uventede sammenbrudd. Det var alminnelig antatt den gangen at en
1947. 164
hurtig overgang fra krigs- til fredsproduksjon og demobiliseringen av millioner av soldater og arbeidere i krigsindustrien ville skape en krise av betydelige dimen- sjoner. En var fullt klar over at det var store udekkede behov av varer av alle slag, og en regnet derfor ikke med noen langvarig depresjon, men det var al- minnelig antatt at omstillingen av produksjonsapparatet fra krigs- til freds- produksjon ville ta så pass lang tid at det ville bli en betydelig arbeidsledighet før produksjonslivet igjen kom i gang for full fart. De amerikanske økonomer regnet med en mulig arbeidsledighet på 6 mill. arbeidere våren 1946.
Som kjent gikk det ikke slik. Det var riktignok et tilbakeslag i beskjeftigelsen i høstmånedene 1945. Mens det i juli 1945 var beskjeftiget 54.3 mill. i nærings- livet og 950 000 var ledige, var de tilsvarende tall for januar 1946 51.4 mill.
beskjeftigede og 2.3 mill. ledige. En del av nedgangen i beskjeftigelsen skyldtes sesongmessige faktorer. Den relativt beskjedne stigning i antall av arbeidsledige kan først og fremst tilskrives det faktum at en rekke av dem som forlot krigs- industrien eller ble demobilisert, ikke umiddelbart søkte ny jobb. En kan gjerne si det slik at en her stod overfor den amerikanske versjon av feriementaliteten.
Den viktigste årsak til at virksomheten holdt seg så pass godt oppe, var at folk i mangel av varige konsumsjonsgjenstander som bil og kjøleskap, økte sitt forbruk av tilgjengelige konsumgoder som mat og klær så pass meget at nasjonalinntekten hele tiden holdt seg oppe på et høyt nivå. •
Annen gang det ble spådd omslag i De Forente Stater var høsten 1946.
Det var denne gang utviklingen på aksjemarkedet som ga støtet til de pessi- mistiske prognoser. Dow Jones' industriaksjeindeks, som 13 august 1946 lå på 204,52 poeng, begynte i slutten av august å gå nedover med faretruende fart.
Den 30 august i fjor var tallet nede i 190,47 poeng, og nedgangen fortsatte til 23 september, da indekstallet lå på 166.56 eller nesten 20 % under toppnivået.
Denne sterke nedgangen ble tatt som et varsel om et alminnelig omslag. Dette omslaget kom imidlertid heller ikke. Tvert imot steg prisene høsten 1946 som følge av opphevelsen av priskontrollen, mens produksjonen hele tiden holdt seg på et meget høyt nivå. Den 8 februar i år var Dow Jones' industriaksjeindeks igjen kommet opp i 184.49 poeng. Siden den tid har utviklingen på borsen igjen vært noe svakere med en langsomt synkende tendens for kursene.
Tredje gang det var snakk om omslag var ved juletider i fjor. Det var tegn på stadig stigende lagerbeholdninger i detaljhandelen, og julehandelen var ikke så god som ventet. Resultatet var at en rekke detaljister ble sittende inne med for store lagre, særlig av luksusbetonte varer og varer som kvalitetsmessig ikke stod på hoyden med etterkrigsproduktene. Restatatet var en bølge av
«salg» bl. a. av slike ting som pelsverk og dyrere tekstiler. Disse tiltakene ble utlagt som begynnelsen til et prisomslag. Salgene fikk imidlertid ikke lang varighet, og detaljistene tilpasset seg den nye situasjon uten noen vesentlig innskrenking i sine lagerbeholdninger eller i sine bestillinger hos produsentene.
I løpet av februar var prisene igjen for full fart oppover.
Den siste diskusjon om omslaget i De Forente Stater kom i forbindelse med
165 Nr. 4-6.
prisomslaget i mars måned. Både i februar og første halvdel av mars var det en til dels meget sterk oppgang i en rekke priser. Oppgangen stoppet imidlertid opp midt i mars måned, og det har siden den tid vært en relativt jevn nedgang i de fleste varepriser. For enkelte børsnoterte varer som korn har prisfallet vært ganske betydelig, og det er også bemerkelsesverdig at en slik stapelartikkel som gummi, som tidligere nevnt, er falt i pris siden gummimarkedet ble åpnet i New York i begynnelsen av mai. Men stort sett har prisfallet ennå vært relativt beskjedent, og det har vært størst fall for de priser hvor oppgangen var sterkest i februar og mars. Tar en for seg en så følsom råvareindeks som Journal of Commerce's daglige indeks for råvarer, var nedgangen fra 17 mars, da topp- punktet ble nådd, og til 21 mai, den siste dag som en har oppgaver for, 6.7 '3/0. Nedgangen i kornprisene i samme tidsrom utgjorde 3 % og for matvarer 9.7 %.
For en så viktig gruppe som metaller var det imidlertid en ubetydelig oppgang i indeksen fra 17 mars til 21 mai. Noen ensidig nedadgående bevegelse har det derfor ikke vært. Tallene viser også at tendensen nå er fast.
Den utvikling som har vært i den siste tiden er utvilsomt meget betydnings- full, fordi den i alle fall viser at prisene i De Forente Stater nå må ligge temmelig nær toppen. Det fall en hittil har hatt er imidlertid ikke tilstrekkelig til at en kan si omslaget er kommet. En må her huske på at de priser som har gått sterkest ned er slike som har ligget usedvanlig høyt, og hvor det i øyeblikket er en meget stor fortjenestemargin. Produsentene kan derfor ta et betydelig prisfall uten at det behøver å innvirke på deres produksjon. Et annet viktig moment er at industrien i de siste måneder har gitt et lønnstillegg på 10-15 % på timelønningene. En av årsakene til prisomslaget i mars var at inntektene ikke hadde fulgt tilstrekkelig med prisutviklingen, slik at den aktuelle kjøpekraft ikke var tilstrekkelig stor til å omsette de forhåndenværende varer. En 10 %- øking i lønningene vil fore til større kjøpeevne hos publikum og derved hjelpe til å holde prisene oppe.
Det er praktisk talt umulig på det nåværende tidspunkt å dømme noe nær- mere om tendensen i det amerikanske prisnivå i de kommende måneder og om mulighetene for at det omslaget som alle mener må komme, vil inntre i nær fremtid. Det er fremdeles svært mange faktorer som peker i retning av en fort- satt høy virksomhet og høyt prisnivå. På den annen side må en ikke legge for stor vekt på at økonomene og politikerne allerede tre ganger tidligere siden krigens slutt har forutsagt omslag og tatt feil. Fremdeles er det slik at det ikke er spørsmål o m omslaget kommer, men n å r det kommer.
Mens pristendensen har vært svak i De Forente Stater i de siste par må- neder, er det ennå få tegn på noe omslag i produksjonen. Stålproduksjonen ligger fremdeles nær full kapasitetsutnyttelse, og det er viktig å merke seg her at kapasiteten er betydelig større nå enn den var før krigen. Tross dette er bil- produksjonen ennå fra tid til annen hemmet av mangelen på råmaterialer og deler. Men ukeproduksjonen har i den senere tid ligget på 100 000 biler, og det er ikke noe som tyder på at etterspørselen er på retur her. En må derfor
1947. 166
regne med full utnyttelse av produksjonsapparatet i lang tid fremover. Selv ikke i konsumvareindustrien er det noe tydelig tegn på', omslag, selv om lager- beholdningene nå begynner å bli ubehagelig store i enkelte bransjer. Produk- sjonsindeksen for konsumvareindustrien viste 171 poeng i mars i år, mot 162 poeng i mars 1946 (1935-39 = 100). Blir prisnedgangen derimot av varig natur, må en regne med en viss tilpasning av lagerbeholdningene til den nye situasjon, noe som vil kunne få betydning for konsumsjonsvareproduksjonen.
På ett felt er det imidlertid tydeligvis mindre virksomhet i år enn det var i fjor.
Det gjelder byggevirksomheten. Avsluttede kontrakter for forretningsbygg i første kvartal 1946 utgjorde i alt 32 milliarder dollar. I første kvartal 1947 ble det avsluttet kontrakter for 27 milliarder dollar. Tar man hensyn til prisstigningen i det siste året, skulle disse tall representere en nedgang i det fysiske volum på om lag 30 %. Det er imidlertid ikke sikkert at disse tallene gir noe fullgodt bilde av selve byggevirksomheten. I fjor ble det sikkert avsluttet en rekke kontrakter som ikke kunne komme til utførelse fordi en manglet materialer og arbeidskraft. Tallene for 1947 er derfor muligens mer realistiske enn de tilsvarende tall for 1946, da det er større sjangse for at det som blir besluttet bygd i 1947 også faktisk b 1 i r reist. Det er derfor for tidlig å dømme om disse tallene før en ser virkningene av det reduserte antall kontrakter på arbeidsmarkedet og i form av redusert etterspørsel etter byggeartikler.
En detaljert gjennomgåelse av det amerikanske næringsliv vil vise at etter- spørselen ennå er så stor på en rekke områder at det er liten fare for at produk- sjonen skal bryte sammen. Ved bedømmelse av de amerikanske oppgavene må en imidlertid huske på at det nåværende produksjons- og beskjeftigelsesnivå forutsetter en meget betydelig overskuddseksport. I følge de siste beregninger fra Department of Commerce tilsvarer overskuddseksporten nå et årlig utførsels- overskudd i handelsbalansen på 9 milliarder dollar. Dette er et fantastisk beløp, 3 ganger større enn den samlede utførsel i 1930-årene. Denne overskuddseksporten kan bare opprettholdes så lenge den ensidige handelen kan bli finansiert. For øyeblikket blir en utførsel som tilsvarer 5 millarder dollar om året finansiert ved utlendingers salg av gull, valuta og amerikanske verdipapirer. Det betyr altså en tapping av utlendingenes tilgodehavender i De Forente Stater. Fire milliarder dollars av overskuddseksporten finansieres gjennom lån og gaver. Det er nå lånene som spiller den alt overveiende rolle, og en kan med temmelig st or sikkerhet forutsi når disse vil bli oppbrukt. De engelske lån på 3.750 mill. kr. vil i følge beregningene være halvveis oppbrukt allerede i juli i år, et år etter at kreditten ble åpnet, mens en rekke andre land allerede har brukt opp mesteparten av sine dollarlån. Eksport- og importbankens lånekapasitet er fullt utnyttet, og en vet ikke i hvilken grad den internasjonale banken vil kunne opptre som långiver av dollar-valuta i stor stil.
En vet ennå ikke hva forhandlingene i Genève vil fore til, men man vil ikke bli betraktet som unødig pessimistisk om man forutsier at det i de kom-
167 ,•••••■■••,....■•■■••■■dNr. 4-6.
mende år er relativt liten sjangse til utvidelse av den amerikanske innførselen i noen vesentlig grad. Det høye eksportnivå som igjen har betydning for det høye beskjeftigelsesnivå i De Forente Stater vil derfor være avhengig av om en kan finne en måte å fortsette finansieringen av den amerikanske eksport på ennå i noen tid. Det må imidlertid være klart for enhver at en fortsettelse av lånepolitikken bare vil utsette den dag da varestrømmen må snu seg, for Europa kan bare tilbakebetale sine lån ved en overskuddseksport av varer og tjenester til De Forente Stater. Noen utsikter til en slik overskuddseksport er det fore- løpig ikke.
FRANKRIKE
Utviklingen i Frankrike er fremdeles preget av inflasjon. De to tvungne prisnedsettelser som var resultatet av regjeringen Blums politikk, forte til en ubetydelig nedgang i engrosprisene fra 851 i februar til 821 i mars. Indeksen for leveomkostningene har imidlertid fortsatt å stige. Mens tallet for matvarer i Paris i januar 1947 var 791 om en setter perioden januar til juni 1939 lik 100, var tallet i mars kommet opp i 833. I løpet av det siste året var det en stigning på om lag 85 %. Den videre utvikling av prisene vil bl. a. være avhengig av i hvilken grad myndighetene kan greie å holde lønningene nede.
Den økonomiske og politiske utviklingen i de nærmeste måneder vil også bli bestemmende for hvorvidt 4-års planen, den såkalte Monnet-planen, vil bli gjennomført. Som tidligere opplyst i Statistiske Meddelelser går planen ut på å øke produksjonsutstyret, særlig da for de grunnleggende industrier, kull- og stålindustrien og elektrisitetsfremstillingen, meget betydelig. På grunnlag av Monnet-planen har nå Commissariat Général du Plan de Modernisation et d'Equipement foretatt et overslag over nasjonalinntekten i Frankrike i 1946 med beregninger for nasjonalinntekten i 1947 og 1950. Disse tallene gir et ganske godt bilde av Frankrikes økonomiske stilling, og det kan derfor være nyttig å referere hovedresultatene av beregningene. Alle tall i det følgende er beregnet til 1938-franc. Den stadig synkende pengeverdi vil selvsagt gjøre det vanskelig å regne om tallene i nasjonalbudsjettet til løpende pengeverdi.
Mens det nasjonale produkt plus innførselsoverskuddet i 1938 var 433 mil- liarder 1938-franc, regner en at det tilsvarende talli 1946 var 382 milliarder franc.
Det var altså en nedgang på om lag 12 %, sammenliknet med de siste fredsår før krigen. I 1946 utgjorde imidlertid importoverskuddet en relativt meget større del av totalen enn i 1938. Allerede i 1947 regner en med at den disponible nasjonalinntekt vil stige til 422 millarder franc, bare om lag 21/2 % under 1938, mens den disponible inntekt i 1950 vil være steget til et nivå som ligger 25 % over 1938-nivået. Denne utviklingen forutsetter at de tiltak som er foreslått i Monnet-planen blir gjennomført. For å kunne gjennomføre planen vil det bli nødvendig med et meget betydelig investeringsprogram. Etter planen vil ny- byggingen av produksjonsutstyr som i alt i 1938 var 68 milliarder franc og i 1946 70 milliarder franc, stige til 81 milliarder i 1947, og 129 milliarder franc
1947. 168
i 1950, alt regnet i 1938-franc. Den større investering vil bli gjennomført bekostning av den løpende konsumsjon. Mens produksjonen av konsumsjons- goder i 1938 utgjorde 340 milliarder franc og i 1946 276 milliarder franc, vil den i 1947 nå opp i 308 og i 1950 i 384 milliarder franc.
NORGE
Det har vært en jevn utvikling på det økonomiske område i Norge i de siste måneder. Den finansielle situasjon er stort sett uforandret. Stigningen i seddelomløpet synes å være stoppet opp, i alle fall midlertidig. Mens seddelom- løpet i tiden fra september 1945, umiddelbart etter seddelinnløsningen, og fram til januar 1947 steg med vel 800 mill. kr., har det siden nyttår bare vært relativt små endringer. Det siste ukeoppgjøret for 22 mai viste et seddelomløp på, 1 835 mill. kr. Bankenes innskuddstall viser derimot tydelig at pengerikelig- heten vedvarer. Fra nyttår og fram til utgangen av april var det en stigning i de samlede bankinnskudd i alle banker fra 7 268 mill. kr. til 7 875 mill. kr.
ved utgangen av april. Desembertallet 1946 gir ikke noe godt sammenliknings- grunnlag, fordi innskuddene denne måned lå eksepsjonelt lavt på grunn av midlertidige uttak. I november 1946 var innskuddene 7 460 mill. kr. og i januar i år 7 564 mill. kr. Sammenliknet med januar, har det hittil i år vært en stigning i bankinnskuddene på 311 mill. kr. I løpet av siste år var det en stigning i inn- skuddene på vel en halv milliard kroner.
Et annet bemerkelsesverdig trekk er stigningen i bankenes utlån som i løpet av det siste året utgjorde 671 mill. kr.
Prisutviklingen viser ikke store endringer i de måneder som er gått av 1947. Det har vært en svak, nesten ubetydelig oppgang både i leveomkost- ningsindeksen og i engrosprisene. Indekstallet for leveomkostningene lå 15 mai på 161.6 poeng mot 161.2 i april. Prispresset utenfra er fremdeles like stort.
Som nevnt annet sted i denne oversikten kan en spore et omslag til lavere priser i De Forente Stater, og også en svakere tendens for enkelte viktige stapelartikler som f. eks. rågummi. Dette omslaget har ennå ikke gjenspeilet seg i de norske tallene. Med det prisnivå en har i dag, er det også tvilsomt om omslaget i det hele tatt vil komme til å få innvirkning på de norske prisindekser. Som kjent har prispolitikken i Norge gått ut på holde et relativt konstant nivå for leve- omkostningene. Differansen mellom prisene ute og hjemme er blitt absorbert ved prissubsidier. Den første virkning av et omslag i prisene ute vil derfor være at behovet for subsidier reduseres. Men med de veldige pristilskudd en nå har, må det bli en kraftig nedgang i prisene ute før subsidiene vil kunne elimineres.
Noen direkte innflytelse på det norske prisnivå kan en derfor neppe gjøre seg noen forventning om som følge av et prisfall ute, før nedgangen eventuelt er nådd så langt at prissubsidiene forsvinner.
Det mest interessante i forbindelse med et eventuelt prisfall ute, vil derfor være størrelsen av omslaget. Opprinnelig var den norske subsidiepolitikk som kjent ment å skulle holde prisene nede midlertidig, slik at en kunne eliminere
169 Nr. 4-6.
virkningene av den som man trodde, kortvarige boom på verdensmarkedet. De høye prisene ute har holdt seg lenger enn noen hadde ventet høsten 1945 og har truet med å velte hele subsidieprogrammet. Spørsmålet er nå, om prisomslaget ute kommer hurtig nok til at man kan unngå å heve prisnivået i Norge. Et annet viktig spørsmål er hvor langt ned prisene ute vil gå når omslaget engang kommer. Skulle prisfallet bare være tilstrekkelig til f. eks. å eliminere halvparten av subsidiene, ville myndighetene komme til å stå overfor det problem enten å fortsette subsidie- politikken i det uendelige, noe som ville være en meget uheldig løsning, eller å foreta en tilpasning av pris- og omkostningsnivået i Norge til det nye prisnivå ute i verden.
Så lenge en ikke har noe kjennskap til hvor sterkt det eventuelle omslag ute vil bli, kan en bare diskutere disse problemer teoretisk. En må imidlertid være klar over at det kan bli nødvendig å endre subsidiepolitikken ved å tillate en oppgang i prisnivået, enten hvis de nåværende høye priser mot formodning skulle fortsette i lange tider fremover eller, og dette er atskillig mer sannsynlig, at prisnedgangen ute i allfall i første omgang ikke blir tilstrekkelig sterk til å eliminere subsidiene fullstendig.
industriproduksionen i 'Jorge Ig44- 1947
— Total = 100
Is°--
1 —Eksfoortindustri Hiemmemarkedinc ustri
46,•
140 130 120 110 100 go BO 70 60
40 50
120 20
J F MAMJ J A SONDJ FMAMJ J ASONDJ FMAMJ J ASONDJ FM
1944 1945 1946 1947
Som figur 1 viser, har industriproduksjonen tatt seg godt opp siden fri- gjøringen, og nivået ligger nå gjennomsnittlig på førkrigsnivået for hele indu-, strien under ett. Fremdeles er det slik at eksportindustrien ligger atskillig dår- ligere an enn hjemmeindustrien. Dette skyldes som kjent delvis den relativt beskjedne tilgang på råstoff til treforedlingsindustrien. En viktig faktor er også reduksjonen i malm- og metallutvinningen bl. a. fordi Syd-Varangers virksom- het ligger helt nede som følge av krigsødeleggelsene.
150 140 130 120 110 100 go 80 70 50 40 50
1947. 170
Produksjonstallene for de næringer som ikke går inn under industristatistikken viser i år til dels utmerkede resultater. Fisket i vinter og i våres ble som kjent et av de beste vi noensinne har hatt med en oppfisket sildemengdepå 5.2 mill. hl.
vinter- og vårsild mot 3.8 mill. hl. i fjor, og en torskefangst pr. 24 mai på i alt 226 503 tonn, også et rekordtall. Sammenliknet med 1946 var det en stigning på 27 %.
For tømmerdriften er resultatene blitt noe dårligere enn man opprinnelig hadde regnet med da man satte målet til 6.5 mill. m3. Pr. 15 april var produk- sjonen i følge de oppgitte oppgaver 5.6 mill. m3 mot 4.8 mill. den 15 april 1946.
Mens hogsten ble avsluttet i midten av april 1946, var det 15 april i år ennå om lag 13 000 hoggere i virksomhet. Man regner derfor med at det totale hogst- kvantumet vil bli temmelig nær 6 mill. m3. Dette kvantum skal etter planene deles omtrent likt mellom sagbrukene og treforedlingsindustrien. Mens cellulose- fabrikkene i fjor fikk 1.8 mill. m3, skulle de altså i hr få om lag 3 mill. m3, hvilket tilsvarer en stigning på 60 %. Mesteparten av det tømmeret som er hogd, er kommet fram til hovedvassdrag, men vannmengden i magasinene er nå så små at det er fare for store vansker med å få tømmeret fram til fabrikkene i løpet av sommeren og høsten om en ikke får betydelig nedbør i løpet av sommeren.
En annen næring som har gitt glimrende resultater i år er hvalfangsten.
Som kjent deltok Norge i år med 8 ekspedisjoner med 7 kokerier og en land- stasjon. Totalkvantumet ble i følge de foreliggende oppgaver 933 800 fat hvalolje for de 7 kokerier og 43 050 fat for landstasjonen, tilsammen ca. 977 000 fat.
Mesteparten av det som omsettes, går til en pris på om lag 100 E pr. tonn.
Hvaloljesalgene regnes å ville innbringe om lag 250 mill. kr. i utenlandsk valuta.
Meieridriften viser også gunstige resultater. I april måned ble det ved meieriene innveid 58 325 500 kg melk. Det er 22 % mer enn i fjor, og 92 43/0 av gjennomsnittsproduksjonen for perioden 1937-39.
Som kjent har i etterkrigstiden en relativt større del av den innveide melke- mengden gått til direkte konsum. Dette forhold gjenspeiler seg i tallene for smør- og osteproduksjonen. Smørproduksjonen lå i april bare på 62 % sammen- liknet med de tilsvarende måneder i årene 1937-39, mens produksjonen av hvit ost utgjorde 66 % og av brun ost 86 % av produksjonen i førkrigsperioden.
Sammenliknet med produksjonen i fjor, har det imidlertid vært en øking i både smør- og osteproduksjonen. Smørproduksjonen ligger således 45 % over april i fjor, produksjonen av hvit ost 61 % over, mens produksjonen av brun ost lå bare 18 % over april 1946.
Det foreligger ikke A, jour-førte tall for melkekonsumet, men de oppgaver en har tyder på en meget sterk stigning i forbruket sammenliknet med f ørkrigs- tiden. Det er for tidlig å dømme om en her står overfor en varig endring i for- bruksvanene, eller om den store etterspørsel er et resultat av pengerikeligheten på den ene siden og knappheten på mange matvarer på den annen. Svaret på dette spørsmål vil bli av betydning for jordbrukspolitikken i de kommende år.
(Redaksjonen avsluttet 5 juni 1947.)
Pst. Mill. kr.
1. Norges Bank'
Ar og måneder
D.
Konto- tilgode- haven- der og kort- siktige
inve- sterin- ger i ut-
landet'
E. F. G. H.
A.
Dis- konto
B.
Gull- behold-
ni ng2
C.
Midler- tidige anbrin- gelser i gull'
Folioinnskudd
Seddel- omløp
a) I alt
b) Staten
c) Andre offeat- li ge konti4
d) Innen- landske banker
e) Andre
Riks- inn- skudd
Utlån og diskon-
tering
27 7 41 38 7 93 1 096 1 576 2 075 2 885 4 832 44321 613 2 916
3 023 2 968 2 960 2 999 3 021 2 939 2 611 2 253 1 581 1 018 1 137 1 294 1 478 1 430 1 447 1 532 1 567 1 589 1 665 1 695 1 736 1 765 1 798 1 819 1 933 1 834 1 814 1 864 1 850 1 837
4 583 4 645 4 844 4 997 5 094 5 264 5 738 6 082 6 241 6 926 7 010 6 883 6 621 6 470 6 556 6 512 6 462 6 591 6 117 6 005 6 095 6 002 5 885 5 879 5 843 6 217 6 317 6 239 604 5 606 5 537
2 949 2 885 3 032 3 482 3 611 3 718 3 673 3 810 4 107 4 792 4 970 4 972 5 064 4 832 4 858 4 666 4 634 4 617 4 505 4 388 4 177 4 184 4 069 4 125 4 244 4 432 4 600 4 422 4 157 3 613 3 334
^I_
686 700 623 613 683 689 766 720 817 318
314 449 477 575 1 040 1 528 2 137 2 578 3 023 1 478 1 933
88 74 102 130 94 601 2 132 2 778 3 891 4 645 6 470 6 217
147 59
118 26 30
135 45 193 153 54 191
120 87 86
241 116 94 240 166 641
■••••
241 116 241 116 241 115 241 • 115 241 115 240 116 240 117 240 145 240 150 240 156 240 156 240 155 240 166
95 142 164 191 191 193 178 204 139 148 219 151 641 240 163 661 185 156 636 185 151 507 185 154 506 185 154 410
61 • 67 62 92 87 508 623 413 640 556 1 070 747 1 205 554 679 959 742 431 1 080 1 205 1 243 977 1 008 1 064 1 202 1 189 1 226 1 215 1 136 932 629 679 725 893 846 900 538 545 810 731 705 647 565 742 633 685 727 873 974
401 443 435 401 412 554 554 569 538 475 481 863 1 083 908 919 904 979 929 959 974 953 981 1 074 1 074 1 072 1 108 1 087 424 407 406 431
171 Nr. 4-6.
Økonomiske månedstall.
English translation see page 188. — Traduction française voir page 189.
929 5
932... 4
937 4
938 939
940 32
941 3
942 3
943 3
944 3
945 3
946 1944
Toy 3
)es 3
1945
an 3
reb. . 3
lars 3
Lpril 3
lai 3
. .
3
'uli 3
Lug 3
,ept. 3
!kt 3
Toy 3
)es 3
1946 an
212
lars 21.
Lpril 21
lai 21
uni 22
uli 22
Lug. 2i
ept 21,
1kt. ... • •
rov. 211
>es 1947 an
'eb 2+
tars 2A
Lpril
Tai 21
237 252 123 117 308 92 42 28 19 24
490 21
941 81
15 24 13 12 12 10 9 9 8 8
54 11
274 11
472 17
490 21
519 14
563 15
549 21
535 26
1 037 56 1 029 34 1 022 27 1 016 23 1 005 15
949 19
944 56
941 81
939 67
933 57
930 58
928 49
CO2 127 Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: —: oppgave mangler. 0: null eller mindre enn '/2. f : beregnet tall.
: foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek.
ultimotall. 2 I tiden april 1940—mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London av Staten. I ti den mai—november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. Under ikupasjonen er tyske folionakiler ikke tatt med. T. o. m. august 1946 regnet sammen med kontoen <Andre') (kolonne e.).
