sgkm Fietidirektmns k -I til

Heine"

^"

sgkm Fietidirektmns k ^-I til

d a

Jeg er glad jeg ikke er fisker øst for Lindesnes. I falge massemediene, politikere

og

byråkrater ville jeg i så fall ikke eksistert.

Faktisk eksisterer det ikke noen kyst engang mellom Lindesnes og svenskegrensen

-

i alle fall i falge den såkalte Kystmeldingen som ble lagt fram for Stortinget av Kommunaldepartementet tidligere i år. Det er fortsait et ubesvart spnrsmlil hva vi heretter skal kalle den delen av landet som grenser mot sja i dette omddet.

Ettersom jeg liker å eksistere, og synes det er greit å vite om jeg bor ved kysten, på tjellet eller i skogen. er jeg glad for at jeg ikke er fisker og bor i et ingenmannsland.

I følge massemedier, politikere og byråkrater bor det fiskere bare i Nord-Norge og på Vestlandet. Ved spesiel- le anledninger får fiskerne i Rogaland lov til

B

være med i gruppen vestiandsfiskere. Dermed eksisterer de, i alle fall en gang i blant.

Fiskerne i Trandelags-fylkene er en mer ubestemt mas- se, som ikke helt har fått vite om de tilharer Nord-Norge,

Vestlandet eller en egen gruppe. De er likevel ikke helt ikke-eksisterende. Bare nesten.

Hva får så almenheten å vite om fiskerne i henholdsvis Nord-Norge og pli Vestlandet? Jo, at de bruker det mes- te av tiden og energien sin på å slåss med hverandre.

Fiskerne i Nord-Norge slåss fordi de er fattige og utplynd- rede. Deres yrkesbrødre på Vestlandet slåss fordi de er tike og grådige. Det de slåss om, er de fattigslige og knappe fiskeressursene Norge rår over.

Hva bedriver så fiskerne fra Lindesnes og ostover?

Det kan man selvsagt ikke vite noe om, ettersom de ikke eksisterer. Muligens har de sine gleder og sorger.

Muligens fisker de noen ganger godt, andre ganger dår- lig. Noen av dem slåss kanskje med banken for å behol- de båten. Andre har muligvis problemer med å finne seg plass mellom lystbåteiere og hobbyfiskere. Hårdnakkede rykter vil ha det til at endel fordrives fra havnene sine, mens andre har mistet fiskeplasser fordi store mengder stein er dumpet fra steinlektere.

De mest hardnakkede ryktene går ut på at disse folke- ne til og med er nødt til å leve av inntektene fra fiske, slik fiskere må det i Nord-Norge og på Vestlandet, og at deres økonomi og leveklir dermed svinger i takt med gode og dlirlige sesonger og med større eller mindre hind- ringer lagt i veien for dem av andre grupper eller av myndighetene.

Jon Lauriizen ar informasjonssjel i Norges Fi!skarlag

Slike rykter er som påstander om tilværelsen i det hinsi- dige: Ettersom vi ikke vet, kan vi ikke feste lit til dem.

Det blir et sporsmå1 om tro.

Det beste fiskerne ost for Lindesnes kan håpe på. er at vi andre da bruker den samme definisjon på tro som den ukjente forfatteren av Hebreerbrevet:

-

Tro er full visshet og det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

Dessverre er det nok langt igjen for pressen og politiker- ne er fullt ut overbevist om at det eksisterer fiskeriliv uten- for Nord-Norge og Vestlandet. Derfor lever fiskerne øst for Lindesnes stadig i det som på godt engelsk kalles the Twilight Zone..

-

Tåkelandet.

Der får alle vi andre være glade for at vi ikke er.

Tgskets Gang

!i$ 4%

Utgiti av Fkkai#irektmm

n.

AROANG

Nr. 10. Oktobar 1991 uagk -h

ISSIS 0015-3133

Ann. isdikk:

m

^Lom-

Kontorsief

-:

Per-MmBnius Larsen Dag Paulsen

K i v S ~ T o f t

- -

EkspdbjonlAnmwsi:

Esther-MargretheOlsen LindaBkm

F l s k d s O n g l ~ F-

et

Postbdcs 185, 5002 Bergen T&.: (05) 23 80 00 TrykiioSfset

John Ciikg Produksjon AIS

Abomement kan tegnes ved alle post-

~ v e d m b e t a l i r i g a v e b u n n e m e n t s - belapet pB pos$irokonto 5052857. pB kaito nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kantor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland. Island og Sveri- ge. 0vnge utland kr. 330,- pr. Ar. Ut- land med ily kr.

a.-.

Fiskerifagctudenter kr. 1 W,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900.- 114 kr. 1.500,-

in

kr. 2.400

Eller kr. 7.80 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 1.000,- pr. farge

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

M

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

-cmmtamient

2

^-

RodiiliPIirn-wLwplnilon~-

PRODUKTPRISEN -

ny inspirasjon for fiskeindustrien

Hennetikkindustri-

ra

60

h

dag. Det

seminar,

jubile- -iddag

og ut-

dslkig

av den fum

te PROMIKTPRC SEN-prisensom skal tildelast

Nor-

ses-siemat-

produe

Tanken

prisen

er

melkm

anna

at den skal framheva

del

av norsk

nærings-

. .

middehndusbi. I tillegg

og -@d ra#Je (f-v.):

kwlhilgicf Per Hairik Planbmcdkclic

r & e b m m

-pii#nfw Karnisy- produld

m.

v&lnæenav

--

_-^--M _-

I Ja Lem

w-en-te

ArdaCaningCo.og Patler Haik fra

m--

til

ai

ein h4par den

skalaukeinEeressentorfiskogfiskepm dukt

Den ire mann steda juryen hadde nok ein vanskeieg -ve med ii plukka ut vinnarane. Dei skulle vurdere produkta u t f r i % k o r l e i s p r o d ~ k t e t ~ f m ? r s e g . emballasjeogkorkwidevenlegdeter- og ciehrsagt lukt, konsistensogsmak.

Produkta konkurrerte i fire Idassar: her- metikk, pasteuriserte, -erte og fresne produkt.

I utgangspunktet skal produktprisen k h s t mellom dei fire gruppevinnarane. I

Ar

vart det ved =finvurdering* ikkje slik.

Produktprisen gjekk til Leica Fiskeprodukt for kkkefbMener~ =Roulades de Sau- mon*. Dette er nok ikkje eit produkt som f i m i vanlege dagiegvarebutikker. Det

& f a s t o g f r e m s t t i l ~ e n . Men iekkert og cmaldullt var det! Ein rulhde med mykeiaks til kjem, eit lag mecl smakhill eggerere og mykdaks utan-

@.!%jerdeniskiverogleggdenpAei lita rund kffskive. Ubnerka!

Firda Canning co. AS. fekk diplom for

sin

hernietiske laksefilet. Kamnay Fiske- rna! N S fekk diplom for

sin

Kamieybur- ger; -er som er produseit etter

ga-. god oppskrift-

Arctic Delight Nomay N S fekk diplom for sin Aiidic Caviar i Idassen for kjdebm server.OgNestleNorgefekkdiplomfor Findus fiskesuppe i frosne produkt idas- sen.

Statssekretaer Per Alf Andersen sto for utdelinga av den aller fimte produktpri- sen. Andersen, som sjehr titheyrer Næ- rings- og n y t e l s e s m ~ r i o r b u n - det, gav uttrykk for at dette var ei viktg marketing.

=Eg er stolt av A tilheyre ein nærings- middelindustri

som

s t h for slike kvalitets- produkt.., kommenterte han etter utdelin- ga-

I juryen sat Jann Hdst fri3 Opplysnmgs- utvalet for fisk. Harald Osa frh Norges Hotelfaghagskole og Per Henrik Prante

fr& Nomserv.

Produktprisen skal delast ut kvart Ar un- der Norametvdagane i Stavanger.

NORCONS~RV

Nr. 10

-

1991

w

Statsselaetser

Per Alf Andersen

varsla at

FiskeridepartemenW

no

vurderer

B iegge

fiam

ei

eiga Stor- tingrrmelding om fiskeindusaien

sin situasjon.

Svaret fr& norsk fickeforedlingsindustn m& vere d satse p4 kunnskap om markna- dane. il* minst om kultur og I i l

marknadane.

- _{. .}

^Det

^er

^{viktig ti}

kompetanceutvrkkng pi%

alle

ledd, sa An- dersen og understreka at det berre er næringa cjehr

com

kan utnytte ramrnebe- tingelsane p i ein konsiruktiv mdte.

-

Det er næringa

swn

har ansvar for nætingsuhrikling. statssekre

1

tæren.

Men

han mhna forsamlinga om at omstilling betyr at nok0 nd bort fa nytt ckapast.

I næringsmidddindustrien er det ikkje

I deistoresprangsompregardentekniske

'

u t v i k l i . det er heller dei smi sieg fram- over

som

gir uhrikling. Forskning og utvik- Ingarinfwesetnadforihaeinlevedyk- tig næringsmiddelindustri.

-Myndighetene

ser

dette Idart og har planar. Mm det er indusbien sj&

sinn

P

-

- ^{k r Alf}

sen. glede

over at Norconsenr ser

ut til i

Andersen peika vidare p& kor viktig fis- kerinæringa

er

i v& samkvem

med

andre

andre land. Og utviklinga i fiskerinæringa vert mrka av b&e handelspolitikk.

utanrikspdikk og tryggleikspolikk, un-

dersireka han. kapitalsterke kjedar.

<drommelfisk» - ^{kan det}

bli den nye «fiskematen>>?

Eit nyit produkt er i ferd med å ta fonn på pmdyQkkenet til Norcon- sew. Fileter av torsk og laks vert køyrt i trommelmaskin med tilsetting av stivelse. Deretter vert det stappa i eit ~skinnn og f8r form som ein fiskepudding.

Produktet kan skjerast i skiver og steikast eller kokast. Det har fiske smaken fulit ut i behald og er beinfritt. Fiskekjøttet har struktur og er godt i b i i i.

S& er berre spørsmålet: Finns det produsentar som er villig til i star-

te pruduksjon av nyskapingen? Og

-

korleis skal ein greie å få produk-

tet inn p& marknaden?

Fleire av innleiarane p& Nomnservdagane var innom krava fr& mark- naden. Mellom anna var utanlandsmarknaden sine krav til produkta gjenstand for debatt. Fleire hevda at det vil vere vanskeieg 5 sdje tradi- sjonelle norske fiskemaQmdukt i

utlandet.

Dei meinte at fotbrukarane pB eksporbnarkadane 8ndger eil anna produkt enn det vi i dag pmdusem-

-

Dei 0nskjer grovare struktur, anna krydring og betre t,-y sa Eva Husby Trichkova fril Karm0y Fiskemat Als.

Den nye ~tmmmelfisken- kan kanskje vere det nye produktet som

kan tiihdstilla desse krava. M a c n t V a t b n d e f a v d e l i n g d d i v i ~ o g cu#waikgforuhriklingaavnyepodukHererda~trom

&i Kari 0stenrold Toft m d f k k e n * s o m J < a l s t e i k r # r t o g ~ t l l n y r g j c n l g e

a=--

NORCONS~RV

^{Nr. 10}

-

1991

%i

Administerende direkter

i

Norconsew, Harald Pedetsen

tok

for

seg

hvilke

utfordringer og muligheter som finns for

sm8

og mellomstore bedrifter i et internasjonalt marked under Norconserv-dagene.

Pedersen tegnet et spennende framtidsbilde for de mange tilstedeværende.

Vi gjengir hoveddelen av hans foredrag hvor konklusjon var:

U ^iia

^U

^pa

H v o r d s n k o m m s r d e n t i l ~ e e u t d e n nwdw,sosnvinbbevegerossinni-

-@Ilok, h-isk,

murakk osv.?

Ø f v i f k e u n & u / ~ k r s t t s r v i i f o F mo &!t samfunnet hvor vi sk8i raknrt- t e m ~ m e d e r t r d d s r r , ~ v a -

n# og og ikke minst kmkur

n#ie og disse?

De fleste av de momentene

som

jeg vil peke p4 nedenfor har dere hert far.

-Qet-er~?ralurlig~fwdet-mes(e-av- dette trend-arbeidet utfmav de store internasjonalt kjente instituttene av iypen Yankelovich, Skeily 8 White Inc. Det som jeg imidlertid gjerne vil fB rettet oppmerk- somhet mot er at vi har filtt inn en ny dimensjon

m

nA holder p&

a

ta inner- svingen p&

oss.

Det er den eksponentsi- elt &ende hastigheten

som

endringene og utviklingen p4 en rekke omdider fore-

&r i.

endringene skjer raskere enn fei»

Tar vi imidlertid et skritt tilbake fra dette generelle globale billedet og ser pA vår egen situasjon her i Norge, s i er vi, etter min vurdering, kommet til et kritisk stadi- um i denne utviklingen. Vi m& nB p& en elle; annen mate vekke oss selv opp i til- strekkelig grad til & begynne virkelig &

forsa hva d isignalene betyr. Jeg har ved flere anledninger hevdet at vi er iferd med

6

falle

ut

av rekken av fremtidige industrinasjoner. Vi vil i enda sterre grad enn idag ende opp

som

en levemcbr av dvarer og halvfabrikata. Vi har bare de siste 4 Brene mistet mellom 50.000 og 60.000 indusiriarbeidsplasser. Som dere vet skriver kanskje 3.0004.000 av dette bortfallet seg fra fiske- og herme tikkindustrien, og hvor av 2.0004.000 er havnet i Danmark.

Hovedagenten bak de dramatiske for- andringene som vi gjennomlever idag er

p& godt og vondt en teknologisk endrings- prosess med en styrke og dynamikk

som

fA av oss klarer A gjennomskue og forsa.

Et helt alduelt ekskefnpei pA styrken i dette har vi bl.a seit i forbindeise med det sammenbruddet som vi nB har f& i Øst-Europa. Her stoppet den teknobgiske endringsprosessen opp p& grunn av det p o i i i systemet. Denne endringspro-

sessen

hadde imidlerdid en kraft som s b

En teknologidrevet utvikling

La oss se endel kjente eksempler p&

den tdurdogiirenie utviklingen

som

vi

&r midt oppe i.

Ciar

vi tilbake til v& alles kjente venn fra folkeskolen, dampmaskinen,

d

tok det ca. 50 &r fra denne ble oppfunnet midt pA 1700-tallet, til den var arbeids- dyktig og noeniunde effektii (James Watt). Det var imidlertid ferst pA 1900- tallet at den var i h k verden over. Alt&

over 150 ar.

Tar vi dagens *dampmaskin*, de trykte kretsene som danner grunnlag for dagens informasjonsteknologi, SA kom de tidlig p& 60-tallet, og de var aworid-wide* ilapet av 20 år. Mikroprosessoren, hvor man samlet disse kretsene pb et kort eller en såkalt nchip. pA moderne norsk, kom rundt 197W1971 i PC'ene. Disse var igjen handelsvarer som s&pe og mel verden over 10 &r senere.

Informasjonsteknologien har m.a.0.

eksplodert, og denne utvikling vil fortsette med &ende fart. Vi skal senere se l i p&

hva dette betyr for

oss som

produsenter, markedsfarere og konsumenter.

Et annet hovedomr&ie som vil vere med pA B snu alle tiivandte ting p4 hode er utviklingen i materiaiteknologien. Her forventer man i w t av det neste 10-aiet

6

være istand til

-

ikke bare 6 analysere materialer og mer tiifeldg finne ut hvilken egenskap en katalysator eller en legering

har, men B bygge opp nye materialer helt fra grunnen av (atomstrukturen).

Nye fremstilte materialer som man nB holder p4 & perfeksjonere

-

kompositt- materialer med til nB ukjent styrke, plast- materialer laget av tre og ikke av olje, og ikke minst de nye keramane vil f.eks.

minst kunne doble drivstoffeffektiieteten til en bil, haker vekten og være mer eller mindre uslitelige.

De nye fiberoptiske kablene er nA kom- met-Aed.i-sam*sacn**

og vil ettemvert bli billigere enn d i . Mens en kobber-kabel kan formidle mel- lom 60.000-70.000 bits pr. sekund, klarer den tilsvarende fiber-kabelen flere millio- ner.

I tillegg arbeides det med & a l t e -smarte* materialer. Disse får innebygget en form for intelligens og muskler slik at de reagerer pA omgivelsene og tilpasser seg optimalt, f.eks. i flyvinger. rotorer og biltskrog. Andre filr innebygget

en

form for minne, slik at de kan g& tilbake til sin opprinnelige fasong etter en fysisk p&

kjenning.

Et siste omrhde som jeg vil nevne er den utviklingen som vi ser foran oss innen bioteknologien, vAr eldste og nyeste indu- strielle teknologi. Bioteknologien vil ⁱ de neste par 10-år matche den elektroniske industrien i verdi og kanskje også i sam- funnsmessig betydning. Bioteknologien vil også være kontroversiell i en grad som vil få vare dagers diskusjon om sl-salg p8 Arpeland og Ørsta eller abort-debatt

la Nesca til h blekne.

Her er det ferst og fremst genetisk engi- neering, genemanipulering, som vil skape de utroligste muligheter, men også de største moralske og poliiske problemer.

Bioteknologien muliier allerede eller vil muliggjere f-eks. øket avkastning i jord- bruket, ultra-effektive produksjonsproses- ser og fullstendig rensing av forskjellige giitige avfall. Eksempelvis

arbeides

det idag med B tilfere Spartina-sivet,

som

kan vokse i salivann, produktegenskapene til

1

NORCONSEf?V

^{Nr. 10}

-

¹⁹⁹¹

mais. slik at man & kan dyrke

og

vanne med salivann. Allerede dyrkes det gene- manipulerte tomater i boftimot 50% sait- vann. Samtidig vil geneteknikken +ne opp for B lase en rekke sykdommer. Spe- sieit dette siste vil imidlertid kreve forsk- ning p4

menneskef'i

embryo og et stort antall med noe

som

vil

skape

og allerede skaper enomie moralsk og fnieslesmessige kontroverser.

Andre praktiske ekcempler pi% det

som

l iav muligheter innen +w teknolo-

delses4managernent-ka@iii, til det vi med en dMig omsetteise fra engelsk kan betegne som

en

intellektuell kapitaiis-

me -

en kunriskap&&. Og dette gAr fort

Dette belyr

og&

at

mens

det tidligere var mulig B lage modeller og krebaker i forskjellige drifts- og forretningsformer, si3 er det n& p.g.a. endringstakten ikke

ien-

ger muiig å lage slike oppslaifter utover de mer holdningsmecsige og prinsipielle pian.

Den hoveduffordringen som vBr industri derfor &r overfor er uten Ml etablering og vedlikehold av en kontinuerlig kompet- anseoppbygging i alle 'ledd fra gulvet og opp

-

^og i samiunnet

som

helhet. Dette kan h0res

som

en seMdgeSghet, men det er det ikke, hverken i industrisamrnen- heng eller i samfunnspoiiikkken.

Tenk bare p4 den meldingen

som

gikk i media siste uke: 18.000 kvaliliserte ung- dommer fikk ingen skoleplass og havner istedet p4 sosialtrygd eller andre ytelser.

g&

er i.&. at

gene- -

^Hvilket samfunn er dette

manipulerte mikroorgan-

som

har &d til gi kaste

ismer idag bnikes til B Mak pil en slik mengde

konsentrere opp malmer. med intelkktuell kapitai?

Ser vi I S 2 0 &r fremover

Ser

vi p4 land. f.eks.

SA regner man med at Japan og Tyskland, hvor

man vil P iydi0se produk- man har opplæring

fl

sjonslinjer hvor f.eks. alvor. og da tenker jeg p4

gjær-kuiiurer vil p r o d m -4 fra yrkes- Og

re kjemikaler av

en

ene- lærlingeskolen og opp, Sa

&ende

renhetsgrad. stilles dette i relieff. I Nor-

Man ser @ for seg ge har vi vei ca. 15% av

en

sankjaing av infor- ahe&W&en

som

icl

maslww-m-

hvor vitenskapsmenn vil bruke amputere til å de-

signe

nye enrymer, for

d

30 og i EF

som

helhet i

A

bygge dem opp i labo- hvertfall

over

20%.

ratoriet og fare dem inn i

mikrober som deretter vil

Konsekvenser for

~ s e g w a k a g - '

Osssom

planlagt f.eks. i

en

pro-

duksjonssammenheng.

prodmter og

markedsfarere aVi m& n& vurdere

framtidige

^{BMe p&} landbruks-

og

muligheter og

sjesiden har vi rent tek-

utfordringer*

nisk tilstrekkelg med &-

stoff av h0y kvalitel til v&

Hvor vil jeg nå egentlig forn&. Muligheten for å

hen med dette teknologi- kunne benytie dette M o f f

pratet? til foredling er betinget av

Det jeg gjeme ville for- ^{tkl i b d d for norsk Pcckrsan,} nacingsmkkkllndustrl ^{adm. dk. i}

--,

Ilgger i bevisst satsing ^{at -"len til} kunnskap og ^{M lys frmm} _{andre poliske og}

-

&e

A fa

frem er at det _{kommn-ing i slk}

w.

miske faktorer som vi ikke

aller viktigste for oss idag vil gi^ inn her.

nBr vi skal vurdere fremti-

d i utfordringer

og

muligheter, er at vi Det er m.a.0. bare gjennom tihreiebrin- Personale:

erkjenner at dette er var verden. Det er gelsen av tilstrekkelig kunnskap og kom- Det Wres kanskje rart ut i dagens situa- ikke bare noe vi leser om fra steder langt petansedming i alle le& og en bevisst @on, med det er stor samstemthet om at borte. Vi beveger oss inn i en æra hvor holdning til det faktum av vi st&r i en konti- 1 9 9 0 - h m vil bli preget av mangel @ den teknologiske ulvikling,

som

jeg har nuerlig endringsprosess. at vi vil bli istand kvalisert arbeidskraft. Det vi bli krig

om

fors& B illustrere ovenfor, har en total til

A

fo& hva

som

skjer og demied være de velutdannete unge, derfor vil personal- innvirkning, direkte og indirekte, ph vBre fleksibel og omstillingcdS<tig nok til å kun- politikken og bedriftens kultur komme mer muiigheter og rammebetingelser

som

ar- ne dra nytte av denne uhriklingen. og

mer

i fokus. I motsetning til 1970-

og

beidsgivere, produsenter, markedsfrnere Som nevnt tidligere vil denne endrings- 1980-&ene vil det 10-&et vi

g&

inn i pre- og konsumenter. takten ogsi bare &e p&. Vi har f-eks. ges av oppmerksomhet mot

den

enkeite Vi m& n4 seite oss istand til B forsa idag fiere vitenskapsmenn i arbeide ver- medarbeidei. Det er dyrt og besvaerly 4 og trekke konsekvensene av at vi har den over enn det vi har hatt tilsammen rekruitere og utdanne mye medarbeidere.

beveget oss fra den gamle entrepenar- gjennom alle tider siden de drev som mer Vi vil m& innse at det

-nye*

mennes- kapitalismen, over 70- og 80-årenes le- kvalifiserte trollmenn og heksernestere. ket i 90-Brene og& har moderne krav til

NORCONS&V

^{Nr. 10}

-

¹⁹⁹¹

*

I . .

sin arbeidssituasjon. Vi vil f& behov for et betydelig antall innvandrere og vil mat- te lære & leve med mangekulturelle grup- per.

Vi vil f l en balansegang mellom p l den ene side starre krav til medarbeiderne og betydelig strammere okonomisk styring, og pa den annen side mer motivasjon og mer og mer innfiytelse for den enkelte.

Produksjon:

Informasjonsteknologien har til n& for det meste eksistert i en form for glorifiserte bokholderimaskiner, og er bare i den se- nere tid virkelig begynt & bevege seg inn i industri- og distribusjonsprosessene. I

de

produksjonsenhetene hvor man inter- nasjonalt er kommet lengst, ser vi n i nesten helautomatiske produksjonslinjer.

Denne utviklingen i robot- og styringstek- nikk vil forplante seg i en grad vi har vans- kelig for i forstille oss. Samtidig vil de

operasjonene som fremdeles krever bdarbeide, presses mot de land hvor arbeidskraften er mye billigere. I USA skjer det i stor grad i form av produksjon over grenen i Mexico (USD 2- USD 14).

I Europa ser vi idag at det samme er iferd med å skje i de nylig frigitte øst- europeiske omradene.

Når det gjelder bedre produksjonssty- ring med data, SA forskes det mye på dette omradet. NORCONSERV her igang et prosjekt

-

FABISIT (fabrikkintern sty- ring med informasjonsteknologi) som er kommet ganske langt. I Norge forøvrig har SI arbeidet med kunnskapstiaserte planleggingssystemer i flere &r. Etter en lengre periode med utvikling av denne teknologien begynner den nå & bli rno- den. Vi m i derfor kunne regne med at det p4 dette omrddet vil Mi tilbudt en rek- ke kommersielle systemer de kommende Ar. Dette bekreftes og& av en u n d e m kelse som er av SI og 8 norske

bedrifter, den såkalt Teknologiringen i Produksjonsstyring. Formhg Apnes det idag (1.10) en messe i Oslo som nettopp heter Informasjonsteknologi i industrien.

Et interessant sparsmal er hvor mange av bedriftene i v&r bransje det er som har representanter inne og studerer det som tilbys p& denne messen.

Distribon:

Den siemte pådriveren for de srnh og mellomstore bedriftene mot omstilling og fundamentalt endrede arbeidsbetingelser vil være den utviklingen som n& foreg&

p& diibusjonssiden.

Her blir man samtidig stillet overfor ef- fekten av den samlede virkningen av nye markedsstrukturer, inforrnasjonsteknoio- gien tatt i bruk

som

styrings- og wr- ddngsverktey, logistikk

og.

pakningstek- nologiens m u l i m i n g av b1.a. stime grad av feiskvaresaig og de krav som dette medfarer, og ikke minst presset fra en internasjonal fremvekst av lavprisforetak

og

kjededannelser.

I dette skjæringspunktet mellom produ- sent og detaljledd har informasjonstekno- logien gjennom UPC- eller EAN-kodene f0rt til et veritabelt maktskifte i produsen- tenes disfawr. Uten at vi har tid til & g&

inn p4 dette her, kan vi bare fastsla at detaljistene idag gjennom sin datameng- de ofte vet mer om produktene enn pro- dusentene selv. Samtidig eier de den begrensede hylleplassen. I et typisk

ame-

rikansk supermarked har man idag ca.

30.000 vareenheter. Ifjor var det 13.000 nye produkter som kjempet om å komme inn i de samme hyllene. Denne nye makt- fordelingen m& produsentene forholde seg til.

I dette butikklandskapet er det lavpris- forretningene, som med maksimal utnyt- telse av tilgjengelig teknologi, setter ar- beidsbetingelsene n&r det gjelder pris, kostnader og ressursbruk.

Nir det gjelder standardvarene til det daglige behov, så synes forbrukeren l være interessert i & presse prisene ned så langt som det lar seg gjere. Dette dri- ver frem mot ekstremt rasjonelle distribu- sjonskanaler, som i økende grad vil bli automatisert.

Her foregar det idag utstrakte forsak i mange land med forskjellige teknologiba- serte butikk-konsepter. I Geteborg kjares

Nr. 10

-

¹⁹⁹¹

W

VARUMAT-prosjektet med automatsalg degnet rundt av stablwarer og cehrbetje- ning av lavfrekvente varer og fefskvarer.

Vareinfrnasjon ogleller hjemmekjpip i mange land. f-eks. det franske Minitel, og ilapet av en 4-5 maneder c9. b e b e r ilke Stavanger-folk lenger å gi3 i video-butik- ken. Rogaland Kabelnett vi da ha et opp legg klart, hvor man kan sitte hjemme og plukke frem p& N - e n de filmene man m k e r å leie og betaler

c9.

for det man ser. I Japan kjmes det forsek med vare- Mfyiling

om

natten ved roboter.

*Smart Store m*

Det forseket som vel kanskje i sterst grad har basert seg

pa

fremtidsreitet informa- sjonsteknologi og fngjott seg fra tradisjo- nelle butikkfonnater og distribusjonsy- stemer, er Anderson Consultings =Smart Store 2000- i Chicago. Her arbeider man med konsepter som f-eks. et supermar- ked uten trillevogner. kasser eller varer.

-Man-

p m e r - B

+pLdagiiiarebuWen- på en hel ny måte. Man ser for seg at handling fra hjemstedet og leveranser i hjemmet blir helt vanlg i fremtiden. spesi-

elt

for regulære produkter som hermetikk, papir, vaskemidler, b&, melk 0.1. Istedet- for at man plukker disse produktene på et supermaked kan en konsument sim pelthen bestille disse fra sitt hjem ved hjelp av TV-skjerm, scanning og EAN- koder på en tom pakning eller i en kata- log. Ordren Mir levert pA dwen på det tidspunkt som konsumenten finner for- -tjenlig.

I lengden blir det imidlertid kjedelig bare å handle hjemmefra. Kunden har ogsi behov for å komme seg ut i butikken og vurdere ideer og nye varer. Da er det ikke først og fremst for å se p& de tradisjonel- le stabel-varene, men snarere for å hente inspirasjon og læring.

I -Smart Store 2000% har man derfor muligheten for å bruke sitt Smart-kort for i gjøre innkjøp fra forskjellige ide-sentre, hvor informasjon og forslag til hele målti- der foreligger og blir demonstrert av pro- fesjonelle kokker. I disse ide-sentrene kan du fr3 kjwt et komplett måitid med de rikti- ge salater og grønnsaker, viner og des- serter til den eller de hovedretter som er utvalgt. Etterhvert som konsumenten g@

sine valg i de ulike ide-sentrene, Mir bele- pet automatisk debitert kundens Smart- kort og ordrene biir plukket og pakket di- rekte fra lagre. Kunden kan så hente va- ren ved utgangen eller få hele ordren kjert hjem. Man ser for seg at dagligvarebutik-

ken skal bli et sted hvor man henter in- formasjon, ideer og inspirasjon.

1 La oss nB ikke tro at alle butikker skal bli slik som smart Store 2000- i Chica- go, men la oss for guds skyld ta det ahror- lg

al

denne teknologien finnes, at disse tankene er pA gang og at vi på en eller annen m8te vil mate disse problemstillin-

*ne.

Det jeg er opptatt av her er da hvordan analyserer og handterer vi som industri denne situasjonen? Hvordan skal vi klare å % dre produkter inn de iistene

som

kundene silter hjemme og merker av på dataskjermen? Hvor og hvordan kan vi i det hele tatt komme inn i de nye

systeme-

ne og oppni phirkning mot bade innkje- pere og kunder i den grad at man velger nettopp viire produkter. Her l i r det kollosale oppgaver av &vel markedsmes- sig, kostnadsmessig og ikke minst organi- sasjonsmessig karakter

som

må gjen- nomdrdtes og leses. Dette krever kunn-

,

^skap, kunnskap, kunnskap.

Teknikk og strukturell endringshastig-

-

M h a r # i - s o m . . d W - a t

som er sagt til nå. Nettopp på kjedesiden har vi f&l demonstrert den enorme farten som forandringene foregår med. Ta bare det som har skjedd her i landet med Re- m- og Rimi-buiikkene. En utvikling

som

1 man p& kvalifisert hdd

trodde

ville ta 8-1 0

&r, var plutselig p& plass ibpet av et par sirs tid. Det samme skjer i hele

den

vest- lige verden. hvor 70% av alt varekj0p idag foreg&. I USA sprer de s h l i e Warehou- se Club Stores seg med stor fart fra Cali- fornia og -tover. Plutselig er de hyggeii- ge kundene som du har bes0kt og betjent i en mannsalder ikke lenger dine kunder.

De er gått inn i en kjede, hvor innkjspet foretas på et sentralkontor langt borte, og helst gjennom avtaler på minst ett år, og med nye krav på distribusjonsisiden som en liten eller mellomstor bedrift alene mangler bide volum og produktbredde til å kunne gjennomfere.

Vi må som nevnt tidligere innse at Nor- ge er, og etterhvert ytterligere blir, en del av det internasjonale marked, uansett hva vi W e finne pil av EØu- eller andre avtaler.

HAGEN-gruppen har allerede gått inn i Europas ledende dagiiiaregruppering AMS. Samtidig tar NORGES-kjeden i dis- se dager et initiativ til å få etablert en riks- dekkende fullsorti- med mål- setting å % nordisk tilslutning. 300 danske kjepmenn går fra 1. desember i

L

inn i den europeiske SPAR-kjeden med 20.000 buiikker i 20 land. Samtidig går 304 andre danske kj0pmenn inn i den

tyske EDEKA-kjeden under Edeka-navnet i Danmark.

Vi kunne ha fortsatt, men dette skulle ihverffall illustrere at spesielt v& s d og meilomstore næringsmiddelpradusen- ter må g j m noe, og det

noe

burde vi helst ha gjort i går. Noen bedrifter er da også allerede godt igang. Vi ser sarntidg at de store konsernene tar konsekvensen av denne utviklingen.

Svenske Procordia har f.eks. overtatt Marina og Glynpre i Danmark, og har fiske-engasjementer i Tyskland, Polen, Skotland og Norge i tillegg til sine mange andre virksomheter. Det nye Orkla AIS kjenner vi. Går vil tilbake til Danmark igjen så ser vi noe meget interessant. Meien- giganten MD Foods gir nå tungt inn i fisk gjennom det ambisiøse selskapet Food- mark AIS (Rgbæk Fisk. Tofisk Holding, Kroy Holding, Falco Fiih) sammen med en rekke andre betydelige danske interes- ser

-

herunder to storbanker

-

^og det japanske handelshuset Marubeni.

Dette illustrerer også en del av den ut- fordritgen som vi stik overfor.

. . . . . og muligheter

Det kan kanskje synes som om det vi har snakket om til nå stort

sett

beskriver ut- fordringene for de smi og rneliomstore bedriftene.

Vel, her er vi inne på holdninger igjen.

og spersmålet om det er vi som skal til- passe oss utviklingen i ettertid eller om vi skal være opp i fronten og sehr ta kom- mandoen med å utnytte de muligheter som bhde den nye teknologien og de nye omsetningsstrukturene innebærer. Mulig- heter er bare den andre siden av utford- ringenes medaljong.

Informasjonsteknologien som vi har snakket så mye om til nå bærer i seg et hav av muligheter nettopp for sma og mellomstore bedrifter etterhvert som yte- evnen øker og prisen på utstyret senkes.

Man kan like gjerne gjsre mange arbeids- oppgaver ute i distriktene på små og opti- maliserte enheter som i store sentralfa- brikker.

Men man mCi kanskje velge å gå inn i en annen og større organisasjonsmessig enhet på

markeds side^

for å takle den distribusjonsutviklingen som vi har be- skrevet ovenfor eller for å kase tekniske oppgaver. Her har vi gode eksempler i det uistrakte nettverkssamarbeidet som vi kjenner fra Nord-Italia eller geografisk nærmere til Teknord-opplegget i Dan- mark, hvor 50 mindre bedrifter siden 1988

Nr. 10

-

1991

har deit p& 9 teknologisjefer

og

2 mar- k e d s - I m e f e r .

Saintidig er det med &ende utdannei- se og selvl3evissaret hos konsumentene

en ste&

trend mot spesiallagede produk- ter

-

Customiied Products

-

^dvs. korte

serier som

m u l i i av ny tekndogi, men som og& Apmr opp for nye mulig- heter for mindre produksjonsenheter.

Det mest ekstreme eksempel pil dette.

som

jeg har sett, er Matsushiis fabrikk som produserer Panasonic sykler, hvor kundene idag, gjennom fleksibel databa- sert produksjon. tilbys d velge mellom 1 1 -231.862 varianter av en sykkel tilpas- set dine spesieile d og behov.

k e n til at jeg har vinklet mine kom- mentarer inn i dette temaet pil denne d e n er ikke at jeg tror at vi mangler mulgheter i tiden fremover. Jeg er imid- lerod i &ende grad bekymret for om vi

som

industri og nasjon forst& d sette

oss

seiv istand til nyt@&m oss disse mu- lighetene.

La meg derfor gjenta en gang til at P OG KOMPETANSE.

I tillegg kommer

sB

behovet for en

moralsk

oppnistriing n& det gjelder M d - ningen til

A

yte og ta

ansvar.

Næringsminister Ole Knapp sa i sommer at det rdi var behov for en re-industrialise- ring av Norge.

Jeg slutter meg fullt og helt til dette, men vi mA da

og&

forsa det p& den rette

M,

nemlig at det ikke bare gjel- der spmm&let

om

d skaffe et antcill

ar-

beidsplasser. men

om

hele vdr holdning til det d drive industn.

Winston Churchill sa en gang i en av sine taler at =fremtidens imperier vil vaere Andens og intelligensens imperier (Empi-

res

of the Mind)~.

Ndr vi ser hvordan den nye kunnskaps- fakonomien sprer seg og hvordan makt mer og mer desentraliseres i samfunnet og havner hos mennesker og grupperin- ger

som

sitter pd informasjon og kunn- skap og som behersker det d reagere rask og riktig ut fra dette ressursgrunn- laget,

d

f& Winston Chruchill's uttalelse et a n m av geniets visjon over seg.

Vhe bedrifters muligheter enten de er store eller

s d

l i r i selv d foige opp og trekke konsekvensene av nettopp den- ne obsenrasjonen.

Martin Dahle til minne

R e d e r Martin Dahle i Norges Fiskarlag er

&

knapt

i, 67

Ar

gammel. Daisbudskapet ble mottatt med

dyp

vemod av alle hans kolleger i Fiskarlaget. Med Martin Dahle er en av de mest markante personene i norsk fis- kerinæring borte. Han var en person som ruvet, både i bok- stavelig og i overf~rt betydning.

Dahle begynte i Norges Fis- karlag i

1968

som reda- av -ME'Am og som leder for in- formasjonsvirksomheten. Hans bakgrunn var rik - han var jour- nalist av fag og legning, men hadde ogsd erfaring som politi- mann. Han hadde en svært aktiv krigsinnsats i meget u m M e r bak seg, i h n e

1940-45,

selv

M

han M i g snakket noe særlig om den. Hans arbeidska- pasitet var stor. 1 tillegg til den krevende oppgaven med 4 in- formere internt og ekstemt om Norges Fiskadag, @tok han seg en rekke rene saksbehand- leroppgaver. I alt sitt a M d var

han preget av et meget sterkt

engasjement og en usvikelg lojaitet mot fiskerne og deres fag~rganisasjon~

Han hadde meget store kunnskaper om norsk fiskeri- næring, ikke minst ervervet gjennom personlig vennskap med en rekke av næringens mest markante og betydnings- fulle personer. Disse kunnska- pene bruk-te han til

å

være en sterk og god talsmann for fis- kerne og deres organisasjoner.

Ingen kunne ta -han Martin- i faktiske feil når han med hele sin faglige

iyngde

argumenterte for en sak.

herken medspillere eller

Dahle. Han var alltid rett på sak, og pakket aldri inn sine meninger. Ingen var noensinne i tvil om hvor Martin stod i saker han var engasjert i, eller om hvor hans lojalitet var.

Personlig var han en meget beskjeden mann. Han likte ikke oppmerksomhet rettet mot seg selv. Privatlivet ville han ha i fred for seg og familien.

Vi

som hadde gleden av å kjenne ham og arbeide sammen med ham, visste at han var nesten sje- nert på egne vegne. Denne personlige beskjedenheten vis- te seg helt til det siste - han hadde kort tid f0r sin d& ytret et klart 0nske om at dadsfallet ikke skulle omtales før etter begravelsen.

De siste årene hadde Martin Dahle trappet ned virksomheten av helsemessige grunner. Han var likevel i daglig virke i Fiskar- laget helt til kort tid før han døde. Han medvirket fortsatt innenfor flere av

de

saksfeltene han hadde arbeidet med gjenn- om mange år. Leserne av aME'A= hadde også stadig gle- de av hans skarpe penn og store fiskerihistoriske kunnska- per.

Dødsbudskapet kom brått og smertelig, selv om vi visste at han igjen var rammet av alvor- lig sykdom. VAre tanker gAr f0rst og fremst til familien, som har lidd det mest smertelege tapet av en omsorgsfull ekte- mann og far, men også alle hans venner og kolleger har mistet en god venn og medar- beider.

Vi lyser fred over Martin Dahles minne.

motstandere kunne noen gang

&Ile seg likegyidig til Martin Einar Hepsø

formann Norges Fiskarlag

10

LÅNoGLØYVE

Nr. 9

-

¹⁹⁹¹

%

I

Merkeregisteret Trål

Det opplyses nedenfor hvem

som

har fått ovennevnte konse- sjonstype og hvilke iiskearter den omfatter

Det opplyses nedenfor hvem som har fått erversleyve, farby- ets navn og registreringsnummer, samt hvilke fangstleyve som er tildeit.

Reder BRUKTE FARTBY

Fattay/reg.nr K0nseS;iionstYpe

Magne Ellingsen Kjelsvik Reketrål

Kjdlefjord F-26-LB

1 I

Reder

Jens Th. Pedersen Viking Il

Tromsdalen T-44-T

Reketrål Karstein G&den

Ekkilcey

Magne Ellingsen Kjellefjord

Kjelsvik F-26-LB Landegoværing

F-490-M Stig Olav Odinsen

Hunstad

Marandi KS viEgersund Fiskeriselskap Egersund

Marandi R-55-ES Selskap under stiitelse Bunty

viGeir Danielsen R-1 40-K Flekkefjord

Nordsjdrål

Nordsjdrål PIR Fredriksen ANS Lingbank

vlEind Fredriksen R-51 O-K Vedavågen

Selskap under stiftelse Norliner viArne Bugge M-91 -MD

Nordsjøtrål

Oppdrettskonsesjoner

Det opplyses nedenfor hvem som har fått ovennevnte I w e , lokalisering av anlegg, starrelsen p& produksjonsvolum samt registreringsnummer.

Selskap under stiftelse Icfjord viOlav Lassecen og N-1 00-0 Svein Pedersen

Myre Oppdretter

Torsk

Bredrene Vatne Torskeoppdrett viHelge Vatne Ørnes

Ottar Johansen Bodø 1000 m3

Mistefjorden kommune

Leirhav M-33-VD Tor Aasen

Hovdebygda Meløy

kommune Trond H. Haugland Jan Yngve

Storebø N-469-R

Reke- og torsketdl AIS Kysffiske

v/Roy Sebulonsen Gibostad

Stig Magne T-7-TK

Torfinn Edvardsen Lurøy 1000 m3

Sleneset kommune

Uksnøy M-75430 Trygve Olsen

Fiskebåtrederi A/S Havøysund

Ringnot- lodde

og kolmuletral Tillatelse til bruk av avlastningslokalitet for oppdrett av laks og arret.

Erikstad Fisk Als Lødingen 8000 m3 NIL 1 v1Magnus Ytterstad kommune

Lødingen

Retildeling av konsesjon for oppdrett av laks og arret.

HitraLaks NS STIH 10

Fillan Følgende har fått tilsagn om ervervleyve for nybygging av

fiskefarby

Retildeling av kon-jon for klekking av rogn og produk- sjon av settefisk.

Aquatech Settefisk N S MIHS 8

Valwybotn Reder

Asbjørn Føide Bremanger

Tir erstatning for K o n s e ~ s ~ p e

- -

KONTROLL-

^{Nr. 10}

-

1991

l-

- -I- - - - I fnr fisk som mat r LA ^{cIIlid r r t lav i}

~Pensjoniisttil~ærelsen ? At jeg skulle slutte å være opptatt av p~vblemstillinger i .mringen, ville være utenkelig etter 45 års fjeneste. Men jeg innser jo at muligheten til å n e

innflflelse blir liten.

Ja, alfsi4 enda mindre. .

^.»

Percpektivet er et tidsspenn

som

ganske presist dekker den perioden som nå g&

under betegnelsen etterkrigstiden.

Daværende fiskeridirekbr (1946) heter Ola Brynjelsen. Krigen er slutt, gjenopp- byggingen i sin innledende fase. Besiut- ninger fattes med hurtigtogsfart. For eks- empel fremmes i 1946 forslag til ny orga- nisasjonsmodell for norsk fiskeriforvalt- ning. Modellen vedtas allerede samme hast (!), og blir avgjerende for Fiskeridi- rektoratets videre vekst og utvikling.

En effekt er at den langvarige lokalise- ringsstriden skrinlegges en gang for alle.

Direktoratet skal ligge i Bergen.

Standhaftig karriere

m- m - q - m -

f:LWw. i".."

Heine Blokhus fra Valen i Sunnhord- land er 25 år gammel når han ⁱ 1946 ansettes i det som dengang het Statens Trankontroll. Kanskje ingen stor begiven- het i seg selv. Men likevel: Mannen har tross

alt

virket i norsk fiskerinæring fram til i dag. Visse spor må

en

slik karriere ha satt etter seg, om ikke annet SA ihvert- fall i kraft av sin standhaftighet ?

F m til 1946 har Blokhus i to & vært elev ved Bergen Tekniske Fagskole. De farste krigsårene har han nyttet til å avleg- ge examen artium (reallinjen) i Stavanger i 1942.

Krigen satte preg skolegangen. Inn- satsen ble for usystematisk, mernorerer Bbkhus, ikke uten beklagelse.

-

Tyskerne rekvirerte like godt hele skoien. og mye tid gikk med til å farte Stavanger rundt p4 jakt etter undervis- niwslokaler. I tillegg hadde vi mat*- nering. Det hendte rett som det var at vi prionterte matkaen i stedet for undervis- ning.

I #Jeg har rWret

Etter gymnastiden i Stavanger fulgte en periode med gårdsarbeid og annet forefallende arbeid. Praksis. Sk~ent den unge mannen var p& ingen måte ukjent hva det

innebar

å streve til . l i v e

-

opphold.

Blokhus var en blant mange tusen norske ungdommer som på midten av

Heine Blokhus

En lang kaniere innen norske fiskerier tar slutt når iungerende avdelings- direkbr Heine Biokhus ved Avdelng for Kvalitetskontroll trer inn i pensjo- nistenes rekker fra 1. november i dr, n~yaktg en måned etter zi ha mar- kert siii 70-h jubileum.

Blokhus er fmit i Valen i Kvinnherad i Sunnhordland, og er utdannet kjemi- ingenhr ved Bergen Tekniske Skole i 1946.

Gjennom sin yrkesaktive liv har han arbeidet tilsammen 30 år i Fiskeridi- rektoratet, og 15 dr i Rafisklaget. I Fiskeridirektoratet har han vært innom Statens Trankontroll og Fiskeridirektoratets Kjemisk - Tekniske Forsk- ningsinstitutt, der han var sterkt engasjert i innforing av R.S. W.

-

trans- port av sild og makrell, og i dobbelfrysing av fisk.

Fra 1969 har han arbeidet i Fiskeridirektoratets sentrale administrasjon:

som distriktssjef Stad

-

Svenskegrensen, som sjefsinspekt0r. og nå som fungerende avdelingsdirektm.

Blokhus har deitatt aktivt i det internasjonale arbeidet for

B

etablere vare- standarder i Codex Alirnentarius, som er en underavdeling av FAO. Her har han deltatt i forskjellige komiteer for hurtigfrosne varer, for hygiene, for analyse og pmvetakingsmetoder. I flere år har han vært delegasjonsIe- der for fiskekomiteen Codsx, hwr Norge er vertsland. Videre har han deltatt under de norske medlemskapsforhandlingene med EF i BNSS~I i

1971, og i de for tiden pAg&n& E0S-forhandlingene.

Blokhus har hoidi forelesninger om kvalitetssp~rsmål i lakseoppdrett i inn- og utland. Han har holdt f este forelesninger om tilsvarende spas- mal ved universitetene i Anchorage, Alaska, og i Seattle, USA.

KONTROLLVERKET

^{Nr. 10}

-

1991

TG

KONTROLLVERKET

^{Nr. 10}

^-

¹⁹⁹¹

*

30-tallet takket ja til arbeiidet regjeringen Nygaardsvold satte i gang for ungdom.

Steinarbeid og graiting. DArlig betalt, men .bedre enn å

ga

og slenge*.

Kortvarig rikdom

Litt senere, i 1937, erfarer Blokhus den svimlende falelse av korhrarig rikdom.

Han m s t r e r pii en lokal fiskebat under det viktige brislingfisket i hjemtraktene.

(- Den gang du kunne g& tørrskodd wer sundet !) På kort tid har han tjent 70 kroner. Biokhus investerer i flunkende ny sykkei.

-

Jo. oppsummerer den blivende pen- sjonist.

- ^-en

har satt sitt preg.

Jeg har fatt et mktemt grunnsyn.

I hvilken grad preger den omtalte rwk- ternhet Blokhus' syn p4 utviklingen av offentlig kvalitetskontroll i etterkrigstiden ? 'Uten B behprve å legge noe til kan funge- rende avdelingsdimkbr Blokhus SP fast at omveltningene i næringen har vært for- -midam.

-

^Fram til krigen foregikk fisket lokalt.

Fiskeren leverte nybukkede fangster di- rekte til konsument. og alt var &e vel. I dag er strukturen totalt omlagt. Det er inn- fert en rekke ledd og produksjonsproses- ser. Risikoen for kvalietsfomngelse &er, sier Blokhus.

Industrialiseringen av fisket, med store fangster og fB utmere, har fmi til at mye av omsorgen for fisken p4 f m e h h d er b l i borte. Et annet negativt utvikling-

strekk

er at alle ledd har vært fokusert pA pris og utbytte. Kvaliet er blitt en sal- deringcpost, hevder Blokhus, og frem- hever betydningen av en velutviklet of- fentlig kvalitetskontroll.

-

Jeg er slett ikke sikker. Og dersom vi wisker en ulvikling mot stnrrre bedrifts- ansvar pA bekostning av dagens offent-

siille meg kritisk avventende til

en

slik prosess. Min skepsis har grunnlag i prak- tiske erfaringer. Jeg tenker blant annet p& de motsetninger som desmerre oite o p w i arbeidet med d få bedrifter til å oppfylle de minstekravene vi stiller.

h grunnlag for innffaring av objektive kva- lietskriterier, et spiwsm& Heine Blokhus lenge hadde vært sterkt engagert i.

Sammen med Norvald Losnegard ble han gitt i oppdrag av Fiskeridi* Knui Vartdal d legge forholdene til rette for omleggingen. Oppdraget mnbefattet opp- rettelsen av diktdabomtoriene, krav til teknisk utstyr, og ikke minst viktig:

A sw-

ge for d tibre etaten kvalisert og kompe tent personell.

Kunnskapsfonnidling ble for Blokhus det viktigste middel for B opp& resultater pA personeiisiden. Gjennom en &rrekke ble det gjen-

en

intens kur&&- somhet for & ake kompetansen Mant Kon- trollverkets mange ansatte.

-

Resultatet er at vi i dag har

en

faglig hrayi k v a l i i r t inspekterstab som opptrer p4 grunnlag av innsikt. og ikke instinkt.

Samtidig er jeg overbevist om at denne kunnskapen har hatt en forplantning&- fekt

som og&

er kommet næringen tilgo- de, sier Blokhus.

. v .

heyt kvalifiserte inspektmstab

omtrer

i dsg pB gmnnlag av innsikt, og ikke instinkt.,

-

Det er et faktum at respekten for fisk

som

mat alltid har vært lav i fiskeriene.

Fiskeren er rett nok kresen p4 egne veg- ne, men har fdt liten solidaritet med kon- sumenten. h a k e n er den store avstan- den, på opptil flere ledd, rn8llorn fisker og konsument, fremholder han.

Lite egnet

1 1969 kom Heine B M u s tilbake til Fiskeridirektoratet etter å ha arbeidet fem-

ten & hos Norges Rafisklag. Norsk offent-

lig kvalitetskontroll framsto dengang

som

uoversiktelg og lite egnet til mate de dagsaktuelle utfordringer. Etaten besto av en rekke ulike kontrollenheter som levde sine separate liv, og som manglet evnen til samarbeid.

Planleggingen av ny organisasjons- struktur kom snart i gang, og i 1975 var alle kontrollgrener samordnet, med felles administrasjon i Bergen og i regionene.

Det er denne organisasjonsmodellen som med enkelte juGering& danner utgangs- punktet for Kontrollverket slik vi kjenner etaten i dag.

-

Etteriiden har vist at omorganiserin- gen ga en betydelig effektMseringsge- vinst, sier Blokhus, og viser til den eksplo- sive utviklingen som iulgte i oppdrettsnæ- ringen.

-

^Den fanget vi opp, vel og merke

-

Men har det ikke i rettferdighetens uten & få tilfert flere stillinger.

nawn slgeW en hoidningsendring blant h e t 1975 markerer et skille ogsil p&

næfi-me

d r

det gjem kvalitets- andre omdder enn de rent organisatoris-

s p ~ s m a e t ? ke. Utbyggingen av diiktslaboratoriene

Alt i alt: Norge har i dag et system for offentlig kvalitetssikring

som

vi kan være bekjent av, og& internasjonalt. m i g kvalietssikringsopplegget for oppdretts- fisk. utviklet i et m r t samarbeid med næringen selv, har vært med p& B danne skole internasjonalt. Utviklingen av nye distribusjonssystemer for oppdrettsnærin- gen er bare ett eksempel ph nyvinninger som har fått betydning for spredningen av et bredt spekter fiskeprodukter.

Blokhus legger derimot ikke skjul på at han har kritiske innvendinger mot den retning utviklingen av oppdrettsnæringen har tatt.

-

Næringen har helt klart vært alifor ivrig etter å ta modell av de tradisjonelle fiskeriene, og altså prioritert kvantitet bekostning av kvaliet. Konsekvensene gjenspeiler seg i de @@ende EØS-for- handlingene, der vi n& opplever at fored- lingsindustrien i EF.

som

i stor grad er bygget opp pii norsk &off. wer press

p& de politiske forhandlingene.

-

^{Hvem har sviktet her}

eiter

din me- ning?

-

Alle har sviktet. på hvert enkelt ledd!

Vi har vært for fascinert av store volu- mer, pii bekostning av h0y utnyttelsesver-

Nr. 10

-

1991

saker

Ekspedisjonssjef

di og en gradvis -ing av volum. Slik seti kan man si at vi faktisk har bedt

om

den beskyitelsespdiikken vi nB utsettes for.

Blokhus er og& opptatt av de p d i e rammebetingelser norsk fiskerinæring skal arbeide under. Han mener disse i altfor stor grad er biii fastlagt ut fra kort- siktige, parlamentariske hensyn, helier enn hva som faktisk ville vært til gagn for næringen.

-

1 1958 kom Brofoss-komiibn sin inn- stilling. Den hadde

som

dlsetting at all

-me

^til

innen fem

Ar.

Samme 4r ble næringen s u b s i i i med omlag 50 millioner kroner.

I 70-&gne har stettebelepet ove~kre- det 1 milliard kroner, samtidig

m

antal- let fiskere er redusert fra 100 000 til 20 000. Antallet fiskere som moitar stpitte er

an69

redusert til en femtedel. mens -8- belapet er tjue ganger

sB

stort !

Det er kiart dette gir grunn til ettertan-

-

ke, sier Blokhus. som konstaterer at vi gjennom hele etterkrigstiden har fjernet oss fra den oppiinneiige m&eRing; ^ti skape

en

s e b i e n d e og

Iwinsom

nae- ring.

NB har mannen a W fyit 70 ar. Siste arbeidsdag i Fiskeridirektoratet er torsdag 31. oktober. Den dagen samles gamle og nye kolleger til avskjedslunsj. V i i pla-

nec

har han tross alt lagt for pensjoniil- vaerelsen. Hjemme s t k en nyinnkjm PC.

Den skal nyites til d ta opp igjen en tid- l i r e hobby, nemlig slektsgranskning.

-

Jeg har tjenestegjort under fem fiske- ridirekterer. Skal jeg oppsummere mitt fothold til arbeidsplassen her i direktora- tet, m& jeg si at jeg føler takknemlighet.

Jeg er blitt vist tilli og har fhtt utviklings- muligheter.

Men min sbrste belenning, slik jeg ser det, er at jeg har fAtt bidra til A spre kunn- skap like ned p& grasrota. slik at etaten

I dag har en helt annen plaiiform enn i 1975. Slik sett gjør jeg gjeme Grundvig's ord til mine:

-Hva solen er for den sorte muld er sand opplysning for muldens frende.^

@i FG Dag Paulsen

h

r

Stillingen er tillagt Ressurs- og utredningsavdelingen i departementet. Avde- lingen er tillagt ansvar for fowriltningen

av

de marine ressurser, utredninger1 oppfeiging

av

de 8konomiske sider ved norsk fiskerinæring, og intemasjona- le sarna-

om

ressursfotvailning.

Stillingen stiller krav til

mere

utdanning og ledererfaring.

Sakeren m4 ha

gode

spdkkunnskaper. Dei vil Mi lagt vekt PA personlige -skaper og evne til samarbeid og r e s u b m * .

Kvinner oppfordres til B d e . etter

Departementsiad Gunnar Kjwnny

(M)

34 64 08 eller

s8knaden sendes til:

Postbd<s 8118 Dep.

0032Oslo1

WKNAWFRIST 12 NOVEMBER 1991

KUNNGJØRING

1.

Garantikassen

vil minne

om

at saknad

om

garatilott og rapport til feriefondet for 2. garanti-/rapportperiode 1991,01.05.-31.08.91. rna sendes innen 31.

okto-

ber 1991. Garantikassen vil understreke at fristen

d

overholdes for at sakna- denlrapporten

skal

godkjennes.

2. Dersom fristen ikke

kan

ovemokles av praktiske grunner, kan Garantikassen gi utsettelse med innsendeing av sraknadedrapfmt8n. dersom det gis melding om dette til Garantikassen innen fristens utkap.

- -

G

Nr. 10

-

¹⁹⁹¹

- A rsnbtskerbem

ikke fravær av sunt folkevett=

Erfaring og intuisjon er egenskaper som fortsatt d r i &y hevd i den fomhingsmessige tradisjon.

Men sm W e r e er spekulere offentlig.

Den jobben overllater vi til avisene.

Det er Francisco Rey ved Havforsknings-

. .

-msbMW--r-ir.

wernevnte utblhing. Rey er spesialist i planteplankton-akologi, et forskningsfell som tradisjonelt i iiien grad har p&ah offentlighetens oppmerksomhet. Eller of- fentlige forskningsmidler.

Sg ble algene i havet med ett en takorto- misk trussel mot norsk oppdrettsnæring.

Detmed ble vår kunnskapsmangel

an-

skueliggjort.

Rett skal være rett. I fjor ble det oppret- tet et eget forskningsprogram for skadeli- ge alger. I offentlig regi. Betydelige midler er stilt til disposisjon. Men Francisco Rey avslsrer skepsis. Han frykter at program- met ikke vil vare lenger enn den vedtatte treårs-perioden. Det er alt for kort tid til d oppnå resultater.

-

Det handler tross alt om grunnleggen- de biologiske produksjonsprosesser med enorm betydning for ah liv i havet.

-

en prosess der algene faktisk er hovedaktør, sier Rey.

- Samtidig snakker vi om et forsknings- felt som til n& har vært kraftig forsømt.

Ikke minst her ved Havforskningsinstlut- tet, fremholder han.

Ropet etter klare og entydige svar på kompliserte spørsmål. Det er en viktig faktor når Rey utrykker skepsis til alge- forskningens videre skjebne.

-

Hvor lenge varer tålmodigheten ? spar han seg. Rey etterlyser en starre forst&?lse for at visse typer gninnforsk- ning har en egenverdi, og at resultatene f0rst fremtrer eiter årelang, bevisst sats- ning.

- ^{. , . . L}

Nylg W e s et bredt sammensatt fors- kerpanel i Svolvær for å diskutere Arsake- ne til fremveksten av skadelge alger i Nordland og Troms tidligere i sommer.

Umiddelbart ble forskningens

evne

til

A

trekke klare slutninger eitetiyst i enkelte media

Men

Rey si& gjeme tilbake:

-

La meg slå fast at det er bred enig- het internt i forsknings mil^ nBr det gjelder viktige faktorer som har pAvirket utviklingen. Blant annet basert pil

egen-

skaper

som

sunt folkevett. erfaring og in- tuisjon. kan vi anta at fslgende faktorer har hatt betydning;

1) det hadde vært en mild vinter, 2) det ble registrert

en

unormalt kram

ferskvannsutstmming,

3) vind- og værforholdene var spesielle 4) og særlige forhold tilsa at belastningen

av næringssalter var hayere enn nor- malt.

-

Alle disse faktorene passer godt inn i den oppfatning vi har gjort oss om årsa- ken til situasjonen som oppsto. Det er en utmerket arbeidshypotese. Men vi mang- ler data som kan bevise at det faktisk er slik, sier Rey.

Francisco Rey mener perspektivet pA forskningsinnsatsen som n& rettes inn mot skadelige alger, er for snevert. Som det n& er. kommer vi inn bakveien, hev-

I I

der han. Forskningen motiveres ut fra ^P

I

kortsiktige, skonomiske hensyn.

-

I stedet må vi samordne de ressurse- ne vi har til rådighet. Biologer, fyslologer og kjemikere (som vi har for fA av !), alle m3 de bidra til B reise herrfagli pre blemstillinger. Heller enn å fokusere ensi- dig pil enkelte. sakalte dmdeliige~ alger,

- -. ^1.

må vi &e v&e kunnskaper om mekanis- mene i det viktige samspillet mellom alger og milje.