Mat og industri 2016. Status og utvikling i norsk matindustri

Mat og industri 2016

Status og utvikling i norsk matindustri

Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye

Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Forskningsrådet, Norsk Landbrukssamvirke, Landbruksdirektoratet, NHO Mat og Drikke Foto: Erling Fløistad (forside), Åsmund Asdal (side 3), Lars Sandved Dalen (side 4), Ragnar Våga Pedersen (side 6)

Layout/ombrekking: Siri Fauske Trykk: Xidé

Publikasjonsnr.: 2(10)2016 Arkivnr.: 2016/546 ISSN 2464-1189 ISBN 978-82-17-01689-2 Oslo, september 2016

Mat og industri 2016

Nøkkeltall for norsk matindustri 2015

Omsetning Bearbeidingsverdi Sysselsetting

214,5 mrd. kroner 49,0 mrd. kroner 48 995

Antall bedrifter Bruttoinvestering Lønnskostnader

2 100 5,9 mrd. kroner 24,7 mrd. kroner

FoU

Totalt konsum

Avgifter minus tilskudd

734,6 mill. kroner 245,5 mrd. kroner 7,4 mrd. kroner

Kostnader til egenutført FoU

1 2014-tall

2 2014-tall

3 Inkl. alkoholholdige drikkevarer

Kilde: SSB (2015-tall beregnet av NIBIO)

3

Mat og industri 2016

Informasjon

Norsk matindustri er Norges største fastlandsindustri målt i omsetning, verdi skaping og antall sysselsatte. I matindustrien bearbeides produkter fra landbruk og fiske til matvarer, dyrefôr og drikkevarer. Matindustrien er sammensatt og består av svært ulike aktører – fra store børsnoterte foretak og samvirkebedrifter med mange tusen ansatte, til enkeltpersonforetak med hjemmeproduksjon. Bedriftene er spredt rundt om i hele landet og produ serer matvarer som i all hovedsak er basert på norske rå- varer. Matindustrien er en sentral del av verdikjeden for mat i Norge og produ serer hovedsakelig varer til hjemmemarkedet. Matindustrien er i kontinuerlig endring.

Nye produk ter og merkevarer lanseres, anleggsstrukturen endres og eierskap skiftes.

Mat og industri er en konjunkturrapport om status og utvikling i matindustrien. Årets utgave er forenklet og viser kun sentrale nøkkeltall og utviklingstrekk det siste året.

Dataene som gjengis i dette heftet er hovedsakelig basert på SSBs indu stri statistikk.

Med unntak av arbeidsmarkedsstatistikk, er dataene bearbeidet av NIBIO slik at samtlige bedrifter med en omsetning under 50 000 kroner er fjernet. Videre er bedrifter med null og i både sysselsatte og ansatte fjernet. En del tall for 2015 er beregnet av NIBIO med utgangspunkt i nasjonal regnskapsstatistikk, og bør anses som foreløpige.

For nærmere beskrivelse av de ulike nøkkeltallene, se rapporten Mat og industri 2015.

4

Mat og industri 2016

industri fra 2014–2015

6 %

Vekst i omsetning i sjømat- bransjen fra 2013–2014

21,8 %

Sentrale nøkkeltall i norsk matindustri. Endringer fra 2014 til 2015 (%)

Ulike bransjer i norsk matindustri. Endringer fra 2013 til 2014 (%)

• Norsk matindustri hadde en positiv utvikling i 2015.

• Nøkkeltall for omsetning, bearbeidingsverdi og sysselsatte viser en økning.

• Det er klare variasjoner mellom foretak og mellom bransjer.

5

6,0 4,8

1,5

5,0

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0

Omsetning Bearbeidingsverdi Sysselsetting Bedrifter

‐10,0 ‐5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

Matindustri Bakervarer Drikkevarer SjømatFôr Kjøtt Konserves Kornvarer MeierivarerOlje og fett Potet Sjokolade og sukkervarer Øvrige næringsmidler

2015 – Utviklingstrekk

Mat og industri 2016

48 995

Andel av sysselsatte i norsk industri

22 %

• Norsk matindustri er lite følsom for konjunktursvingninger.

• Det skjer en kraftig automatisering i matindustrien.

• Antall sysselsatte i matindustrien opprettholdes og er relativt stabilt.

• Bedrifter i matindustrien finnes i alle landsdeler, fra små enkelt- personsforetak til hjørnesteins-

bedrifter i lokalsamfunnene.

Utvikling i antall sysselsatte i matindustrien og øvrig industri, 2003–2015*

Nøkkeltall i matindustrien fordelt på regioner, 2014, %

* Beregnet av NIBIO

6

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015*

Matindustri Øvrig industri

Sysselsetting og struktur

21

15

7

16

13

10

18 29

11

4

19

11 12 14

25

8

2

19

16 15 14

0 5 10 15 20 25 30 35

Oslo, Akershus,

Østfold, Vestfold

Hedmark, Oppland, Buskerud

Telemark,

Agder‐fylkene Rogaland,

Hordaland Sogn og Fjordane,

Møre og Romsdal

Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark

Bedrifter Sysselsatte Produksjonsverdi

Mat og industri 2016

Verdiskaping

Total omsetning i matindustrien i 2015

214,5 mrd. kroner

Andel av omsetningen i norsk industri

26 %

Andel av bearbeidingsverdi* i norsk industri

22 %

Utvikling i omsetning i løpende priser, indeks 2003 = 100

• Verdiskapningen i matindustrien har en stabil positiv utvikling.

• Sterk vekst i omsetning og bearbeidingsverdi de siste årene.

• Sammenlignet med øvrig industri, er matindustrien mindre sårbar for konjunktursvingninger.

7

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015*

Matindustri Øvrig industri

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015*

Matindustri Øvrig industri

* Bearbeidingsverdi defineres som produksjonsverdi minus produktinnsats

Utvikling i bearbeidingsverdi i markedspriser, indeks 2003 = 100

Mat og industri 2016

Små og mellomstore bedrifter i matindustrien

Nøkkeltall om SMB i norsk matindustri:

Omsetning i matindustrien i 2015

106 mrd. kroner

Bearbeidingsverdi

24 mrd. kroner

Sysselsatte

25 662 Bidrag fra SMB og store bedrifter i norsk matindustri, 2014, %

• Med unntak av noen få store, er de fleste bedrifter i matindustrien SMB.*

• De store bedriftene står for om lag halvparten av omsetningen og bearbeidingsverdien.

SMB i matindustrien fordelt på ulike størrelser, 2014

*SMB defineres av NHO som bedrifter med under 100 sysselsatte

8

52 52

95

53

48 48

5

47

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Omsetning Verdiskaping Bedrifter Sysselsatte SMB Store bedrifter

4 %

22 %

74 %

4 % 18 %

78 %

41 %

36 % 23 %

6 %

28 %

66 %

Mikro bedrifter (1‐4) Små bedrifter (5‐19)

Mellomstore bedrifter (20‐99) 6 %

28 %

66 %

Mikro bedrifter (1‐4) Små bedrifter (5‐19) Mellomstore bedrifter (20‐

99)

Sysselsatte Bedrifter

Omsetning Bearbeidingsverdi

Mat og industri 2016

Kompetanse

• Den teknologiske utviklingen bidrar til høyere krav til utdanning og kompetanse i matindustrien.

• Tilgang på kompetent arbeidskraft har betydning for matindustriens verdiskaping og endrings- og omstillingsevne.

• Sammenlignet med øvrig industri, er matindustrien mindre sårbar for konjunktursvingninger.

Utdanningsnivå i matindustrien, 4. kvartal 2015

Andel utenlandsk arbeidskraft, 4. kvartal 2015

Andel av de sysselsatte i matindustrien med universitets- eller høyskole-

utdanning i 2015

20 %

Andel av de sysselsatte i norsk mat- industri som er utenlandske^*

28 %

* Utenlandske sysselsatte/innvandrere defineres av SSB som personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre

9

28 %

51 % 20 %

1 %

2015

Grunnskole Vgs. skole

Universitet, høyskole Uspesifisert

100 2030 4050 6070 8090 100

Matindustri Kjøtt Sjømat Frukt og grønt* Olje og fett Meierivarer Kornvarer Bakervarer Øvrige næringsmidler** Fôr Drikkevarer

Utenlandsk Norsk

* Inngår i potet- og konservesbransjen

** Inngår i sjokolade- og sukkervarer og øvrige næringsmidler

Mat og industri 2016

• Matindustriens bransjer bearbeider råvarer fra landbruk og fiske til et mangfold av produkter innen mat, fôr og drikkevarer.

• Bransjene i matindustrien har behov for ulike råvarer. Tilgangen på råvarer varierer med politiske rammebetingelser.

• De 5 største bransjene målt i verdi- skaping og sysselsetting er kjøtt, sjømat, meierivarer, korn- og bakervarer og drikkevarer.*

Matindustriens bransjer 2014

Andel av sysselsatte i matindustrien som jobber i kjøttbransjen

25 %

Andel av omsetning i matindustrien som kommer fra sjømat

26 %

Andel av bedriftene i matindustrien som finnes i bakerbransjen

33 %

*Andre bransjer er olje og fett, konserves, sjokolade- og sukkervarer og øvrige næringer

Matindustrien består av mange ulike bransjer

Sysselsatte Bedrifter

Omsetning

10

Bearbeidingsverdi

33 %

15 % 21 % 15 %

5 %6 %5 %

Bedrifter

Baker‐ og kornvarer Sjømat

Kjøtt

Andre bransjer Drikkevarer Meieri Fôr 25 %

21 % 17 %

14 % 11 %

7 % 5 %

33 %

15 % 21 % 15 %

5 %6 % 5 %

26 %

21 % 15 %

11 % 10 %

9 % 8 %

Omsetning

24 %

21 % 14 %

13 % 10 %

11 % 7 %

Mat og industri 2016

• Fra 2013 til 2014 økte brutto- investeringer med 28,6 prosent, men falt med 15,6 prosent fra 2014 til 2015.

• Frem til 2010 var det en stabil økende investeringstakt i mat- industrien.

• Siden 2010 skiller sjømat- industrien og meierivare- bransjen seg ut med høyest andel av bruttoinvesteringene.

Totale bruttoinvesteringer i 2015*

5,9 mrd. kroner

Andel av bruttoinvesteringer i norsk industri

29 %

Andel av bruttoinvesteringer i fôrbransjen i 2014

23 %

* Bruttoinvestering defineres som anskaffelser av varige driftsmidler minus salg av varige driftsmidler

Utvikling i bruttoinvestering for utvalgte bransjer, 1 000 kr Utvikling i bruttoinvestering, indeks 2003 = 100

* Beregnet av NIBIO

11

Investering i matindustrien

0 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000 8 000 000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Andre bransjer Drikkevarer Baker‐ og kornvarer Meieri

Kjøtt Sjømat Fôr 0

50 100 150 200 250

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015*

Industri Matindustri

Postadresse: Kontoradresse: Telefon: 03 246 NIBIO, Postboks 115 Storgata 2-4-6 E-post: post@nibio.no

1431 ÅS 0155 OSLO nibio.no