Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2011

(1)

Bioforsk Rapport

Vol. 8 Nr. 99 2013

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Feltrapporter fra programmet i 2011

Bioforsk Jord & miljø

(2)

(3)

Bioforsk Rapport vol. 8 nr. 99 2013

(4)

(5)

Innhold

Innhold ... 3

Forord ... 4

Oversikt over JOVA-felter 2011 ... 5

Mørdrebekken 2011 ... 7

Skuterudbekken 2011 ... 11

Kolstadbekken 2011 ... 15

Hotranelva 2011 ... 19

Volbu 2011 ... 23

Naurstadbekken 2011 ... 27

Skas-Heigre-kanalen 2011 ... 31

Timebekken 2011 ... 35

Vasshaglona 2011 ... 39

Heiabekken 2011 ... 43

(6)

Forord

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Rapporten er utarbeidet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport/faktaark. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på neste side. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon.

Programmet omfattet overvåking av 11 nedbørfelt i 2011. Omfanget av overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av redusert bevilgning til overvåkingen. Dette medførte at Lier og Hobøl, som tidligere var overvåket for avrenning av plantevernmidler, ble tatt ut av programmet, og at plantevernmiddeldelen ble avsluttet for Skas-Heigre.

Rapportene fremstiller overvåkingsdata fra de ulike feltene for 2011/2012. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA- programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt.

JOVA-programmet ledes av Bioforsk Jord og miljø, og gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Plantehelse, Bioforsk Øst avdelingene Kise, Løken og Landvik, Bioforsk Vest, avdeling Særheim, og Bioforsk Nord, avdeling Bodø. Andre samarbeidspartnere er International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Fylkesmannens miljø- og

landbruksavdeling i Nord-Trøndelag. Forskere og fagansatte ved de nevnte samarbeidsinstitusjonene har utført feltarbeid og skrevet enkelte av rapportene fra feltene.

Uttak av data til rapportering og kvalitetssikring er utført av forskere ved Bioforsk Jord og miljø. Marit Hauken har hatt redaktøransvaret for rapporten. Marianne Bechmann har kvalitetssikret de delene av rapporten som omhandler næringsstoffer. Hans Olav Eggestad og Johannes Deelstra har kvalitetssikret de delene som omhandler hydrologi, og Ole Martin Eklo har kvalitetssikret de delene som omhandler plantevernmidler.

For enkelte felt er det noe usikkerhet knyttet til avrenningsmålinger. Det tas derfor forbehold om endringer av de tall som er presentert. Informasjonen om driftspraksis i feltene er basert på opplysninger fra gårdbrukerne, og opplysningene er følgelig beheftet med en viss usikkerhet. For enkelte felt er opplysninger om driftspraksis hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF).

For å vurdere konsekvensene av plantevernmidler i overflatevann i Norge, er det benyttet en grenseverdi for miljøfarlighet (MF) for de forskjellige plantevernmidler.

Takk til alle bidragsytere!

Ås, august 2013

For Bioforsk Jord og miljø

Marianne Bechmann Marit Hauken

(7)

Oversikt over JOVA-felter 2011

(8)

(9)

Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA

JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for

landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet

har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom

innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre

kilder.

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Feltrapport fra JOVA-programmet for Mørdrebekken 2011

Korndyrking i ravinelandskap

Dyrket mark i Mørdrefeltet er dominert av korn. Vinteren 2011/2012 overvintret 70 % av kornarealene i stubb, hvilket er om lag som gjennomsnittet. I 2011 ble det gjødslet med lite fosfor i forhold til tidligere år i overvåkingsperioden. Mørdre- bekken hadde moderate middelkonsentrasjoner av partikler (278 mg SS/l), total- nitrogen (3,9 mg TN /l) og løst fosfat (36 µg PO

4

-P /l) sammenlignet med tidligere år, men høy middelkonsentrasjon av totalfosfor (594 µg TP /l). Fosfortapet fra dyrket mark (370 g/daa jordbruksareal) var på nivå med året før, og det høyeste som noen gang er målt i feltet. Det ble påvist plantevernmidler i 6 av 7 vannprøver, til sammen 28 funn, hvorav ett var over miljøfarlighetsverdien.

Beliggenhet Areal Topografi og jords- Klima Høyde over

monn havet

Nes 6.8 km2 Siltavsetninger over Innlandsklima 130-230 moh.

kommune i 65 % jordbruks- leire, store arealer 665 mm Akershus areal (4440 daa) er bakkeplanert. normalnedbør.

Drift: Korn, noe Ravinedaler. Vekstsesong ca.

potet, eng og 180 vekstdøgn.

beite.

Figur 1. Kornproduksjon i nedbørfeltet til Mørdrebekken.

(10)

METODER

Vannføringen måles ved hjelp av et Crump-overløp. Prøve- takingen er automatisk og vannføringsproporsjonal. Vann- prøvene tas ut ca. hver 14. dag hele året og analyseres for nitrogen (TN NO3-N), fosfor (TP og PO4-P) og partikler i form av suspendert stoff (SS). I sommer- og høstperioden analyseres det også for plantevernmidler (blandprøver fra vannføringsproporsjonal prøvetaking og stikkprøver). Rap- porten er basert på agrohydrologisk år, fra 1. mai til 1. mai hvert år.

Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i feltet. Dataene omfatter jordarbeiding, gjødsling, husdyrtall, såing, sprøyting og høsting/avling mm. Tilførsler av nitrogen og fosfor med husdyrgjødsel beregnes ut fra standardverdier for næringsinnhold i husdyrgjødsel.

DRIFTSPRAKSIS

Vekstfordeling og jordarbeiding

Det dyrkes hovedsakelig korn i feltet, fortrinnsvis vårkorn (bygg og havre). I 2011 var det korn på 82 % av jordbruksarealet. Drøyt 70 % av kornarealet lå i stubb vinteren 2011/ 2012, noe som tilsvarer 60 % av det totale jordbruksarealet (figur 2). Det siste året hadde dermed større andel areal som overvintret i stubb enn de fem foregående årene (gj. snitt 54 % stubb-areal for 2006-2010). 15 % av arealet ble høstpløyd, også dette en større andel enn de fem foregående årene (gj. snitt 10 % ). Pløyingen foregikk stort sett i oktober. Etter 11 år med fangvekster ble det ikke dyrket fangvekster i 2011.

Gjødsling

Det ble i gjennomsnitt tilført 1,9 kg P/daa jordbruksareal i 2011, tilsvarende nivået i de to foregående årene, og lavere enn tidligere (figur 3). De lave fosfortilførslene fra 2009 har først og fremst sammenheng med reduserte gjødslingsnormer for fosfor til korn fra 2007, prisøkning på mineralgjødsel i 2008 og nye NPK-gjødseltyper. For årene 2001 og utover er fosfortilførslene litt lavere enn det som er vist i tidligere rapporter fordi verdiene for næringsinn- hold i blautgjødsel fra gris er nedjustert i samsvar med

resultater fra en ny undersøkelse om næringsinnhold i husdyrgjødsel (Daugstad et. al. Næringsinnhald i husdyr- gjødsel. Bioforsk Rapport 7 nr 24. 2012). Den gjennomsnittlige nitrogengjødslingen var 11,2 kg / daa jordbruksareal i 2011. For overvåkingsperioden fram til 2011 er gjennomsnittet 12,5 kg N/daa.

Figur 3. Tilførsel av totalfosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden 1990-2011. Slam som ble det spredt i feltet i 2001 er regnet som husdyrgjødsel i figuren.

Bruk av plantevernmidler

Det ble i 2011 brukt 30 ulike virksomme stoff (v.s.) av plantevernmidler i feltet, fordelt på 14 ugrasmidler, 11 soppmidler, 1 skadedyrmiddel og 4 vekstregulatorer, samt 2 klebemidler. Ugrasmidler ble sprøytet på over 90 % av jordbruksarealet i 2011 (4043 daa). Sulfonylurea (lavdosemidler) var arealmessig mest utbredt (ca. 3500 daa; >95 % av kornarealet), og da spesielt tribenuronmetyl som ble sprøytet på 2918 daa (1,7 kg v.s.). Av andre mye brukte ugrasmidler kan nevnes glyfosat (1520 daa, 177 kg v.s.) og fluroksypyr (1220 daa, 14 kg v.s.). Det var en stor økning i areal sprøytet med lavdosemidler og glyfosat i 2011 sett i forhold til 2010 (sprøytet hhv. ca. 2500 og 600 daa i 2010).

Økningen i areal som overvintrer i stubb vil ha hatt en inn- virkning på dette, spesielt for glyfosat. Verken lavdosemid- lene eller glyfosat inngår i søkespekteret da de krever spes- ialanalyse. 2462 daa (ca. 65 % av kornarealet) ble behandlet med soppmidler med virkestoffet protiokonazol (40 kg v.s.; brukes bl. a. mot Fusarium spp.) i 2011. Dette er en klar økning fra 2010 da ca. 30 % av kornarealet ble sprøy-

Figur 2. Overflatetilstand på jordbruksarealet pr 31.12. fra 1992 til 2011.

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Tilført P (kg/daa)

Husdyrgjødsel fra lager

Mineralgjødsel

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

høstet poteter sådd (pløyd) sådd (harvet) sådd (direkte) harvet pløyd

Stubb m fangv stubb

eng

(11)

tet med protiokonazol. Fusariumsopper produserer mykotoksiner som forringer kvaliteten på kornet, og dette er et økende problem i korn-produksjon. Areal behandlet med ugras- og soppmidler har vært relativt stabilt gjennom overvåkingsperioden (figur 4), med indikasjoner på en øk- ende bruk av soppmidler de siste par årene. Den observer- te økningen fra 2010 til 2011 i areal sprøytet med soppmidler skyldes i hovedsak økt bruk av protiokonazol (Pro- line), som økte fra 1070 daa i 2010 til 2462 daa i 2011.

Sprøytingen med skadedyrmidler besto i sprøyting av ca.

650 daa med lambdacyhalotrin (Karate).

Figur 4. Utvikling i sprøytet areal med ulike typer plantevernmidler 1996-2011.

VÆR OG AVRENNING

Nedbør og temperatur

Siste års nedbør- og temperaturverdier innhentes fra Land- bruksmeteorologisk tjeneste (LMT) sin stasjon Udnes, omtrent midt i feltet (tabell 1). Normalene er fra Meteoro- logisk institutt sin stasjon på Hvam-Tolvhus.

Tabell 1. Temperatur- og nedbørnormaler (1961-1990) fra Meteo- rologisk institutt, Hvam-Tolvhus, og månedlige temperaturer og nedbør for 2011/12 fra LMT, Udnes.

Temperatur, °C Nedbør, mm Avrenning, mm Måned Normal 11/12 Normal 11/12 Middel

91-11

11/12

Mai 9,7 10,9 47 74 22 3

Juni 14,1 15,1 62 86 6 15

Juli 15,0 16,6 70 96 9 8

August 14,0 14,5 76 158 8 82

Sept. 9,5 11,4 76 126 13 84

Oktober 5,1 5,8 75 59 37 30

Nov. -1,4 2,9 62 28 43 19

Des. -5,3 -2,7 49 69 30 54

Januar -6,9 -5,7 42 39 24 5

Februar -6,8 -6,3 34 18 14 5

Mars -1,8 3,4 37 11 42 67

April 3,2 3,7 35 47 80 18

Middel Sum

4,0 5,8

665 812 327 391

Hele året var varmere enn normalt, og særlig i november, desember og mars var temperaturene høye. Over året kom det nesten 150 mm mer nedbør enn normalt. Nedbøren var ujevnt fordelt, med mye regn i vekstsesongen og tidlig

på høsten og lite nedbør fra oktober og mesteparten av vinteren. Ifølge observasjoner var det et tynt snødekke (10 – 20 cm) i feltet fra midt i desember til først i mars.

Vannbalanse

Avrenningen i 2011/2012 var på 391 mm, 64 mm over gjennomsnittet for tidligere år. Avrenningen var lav i mai og høy i de regnfulle månedene august og september. Med unntak av desember var det lite avrenning i løpet av vinteren. Snøsmeltingen foregikk i mars, og det var unormalt lav avrenning i april. Differansen mellom nedbør og avrenning var 421 mm.

KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN

Middelkonsentrasjonene av partikler (SS) og fosfat (PO4-P) lå under middelet for tidligere år, mens middelkonsentrasjonen av totalfosfor (TP) var høyere enn tidligere (tabell 2). Middelkonsentrasjonene av nitrogen (TN og NO3-N) lå under middelet for tidligere år.

Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), løst fosfat (PO₄-P), totalnitrogen (TN) og nitrat (NO₃-N).

1999-2011 min-maks

1999-2011 middel

2011/12 middel

SS (mg/l) 241 - 786 412 278

TP (µg/l) 271 - 752 456 594 PO4-P (µg/l) 28 - 173 53 36

TN (mg/l) 3,1 - 6,4 4,9 3,9

NO3–N (mg/l) 1,9 - 5,1 3,5 2,3 Det var høye konsentrasjoner av totalfosfor og partikler i juni, juli og september (figur 5). Det var unormalt mye regn i disse månedene. Det var også mye regn i august, men en feil med prøvetakeren førte til at det ikke ble tatt ut prøver under de mest intense nedbørepisodene. De lave konsentrasjonene i august er trolig derfor ikke i samsvar med det som faktisk var tilfelle i august.

Figur 5. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalfosfor (TP) og suspendert stoff (SS) i 2011/2012.

0 1000 2000 3000 4000 5000

1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

Dekar sprøytet

Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

0 200 400 600 800 1000 1200

mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12 apr. 12 Avrenning (mm)

SS (mg/l), TP (ug/l)

SS TP

(12)

Nitrogenkonsentrasjonene var størst i perioden mai – august. Vannprøvene fra Mørdrefeltet har jevnt over høye konsentrasjoner av suspendert stoff og fosfor i forhold til andre JOVA-felt, og høye konsentrasjoner av fosfor i forhold til de klassegrensene som er angitt for totalfosfor i elver i Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann (www.vannportalen.no). Denne klassifiseringen gjelder imidlertid for større vannforekomster, og kan ikke overføres direkte til mindre bekker som Mørdrebekken.

Fosfortapet for 2011/2012 var 370 g/daa (figur 6), noe som er på nivå med året før, men høyere enn gjennomsnit-tet for feltet tidligere år i overvåkingen. Tapet av partikler var 178 kg / daa, litt over gjennomsnittet for perioden. Dette var et moderat partikkeltap i et år med svært mye nedbør og relativt mye høstpløyd areal. At partikkeltapet ikke ble større under slike forhold kan forklares med at mye av nedbøren kom i august og september før kornet var høstet, at det var relativt lite nedbør i perioden etter pløying, og at vannprøvetakingen sviktet i deler av august.

Nitrogentapet var 2,3 kg /daa, omtrent som gjennomsnittet for perioden, men noe lavere enn forventet ut fra størrelsen på avrenningen (figur 7).

Figur 6. Avrenning og tap av totalfosfor (TP) (g) og suspendert stoff (SS) (kg) per dekar jordbruksareal i perioden 1999-2012.

Figur 7. Avrenning og tap av totalnitrogen (TN) i kg per dekar jordbruksareal i perioden 1992-2012.

FUNN AV PLANTEVERNMIDLER

Det ble tatt ut 7 prøver for analyse av plantevernmidler i Mørdrebekken i perioden mai - oktober 2011. Dette var færre prøveuttak enn tidligere år, og blandprøveperiodene ble derfor ikke kontinuerlige gjennom hele sesongen. Det ble påvist plantevernmidler i 6 av prøvene, og det ble til sammen gjort 28 funn.

Totalt 12 midler ble påvist; 7 ugrasmidler og 5 soppmidler (hvorav 2 nedbrytningsprodukter). Fem av disse var ikke oppgitt brukt i feltet, hvorav et nedbrytningsprodukt for et soppmiddel bruk i 2010 samt to ugrasmidler som ble påvist flere ganger og i konsentrasjoner over 0,1 µg/L. Ugrasmid- lene ble påvist i en periode med mye nedbør og stor avrenning (august og september), med høyeste konsentrasjon i en stikkprøve 8. august. Dette viser behovet for prøvetak- ing ved avrenningsepisoder for å påvise konsentrasjons- topper som kan ha akutt toksiske effekter på vannlevende organismer. Høyeste påviste konsentrasjon var av ugrasmiddelet mekoprop (1,8 µg/L, blandprøve tatt ut 15.06).

De fleste stoffene ble påvist 1 - 3 ganger, men gjennom store deler av vekstsesongen ble det gjort funn av ugrasmiddelet mcpa. Nedbrytningsproduktet til protiokonazol (protiokonazol destio) var det eneste som ble påvist i konsentrasjoner over miljøfarlighetsverdien (MF) (funnkonsen- trasjoner 0,046 og 0,18 µg/L hhv. 04.07 og 24.07; MF = 0,034 µg/L). Protiokonazol og nedbrytningsproduktet kom inn i søkespekteret i 2011. Det ble ikke tatt ut prøver fra påfølgende blandprøve-periode, og det er derfor vanskelig å si hvor lenge den høye konsentrasjonen (0,18 µg/L) ved- varte i bekken. Det ble imidlertid ikke gjort funn senere i august og september tross store nedbørmengder og høy avrenning. Det er en indikasjon på økende funnfrekvens for soppmidler, men med en del variasjoner fra år til år (figur 8). Redusert antall prøveuttak og økt søkespekter for analysene i 2011 kan ha bidratt til en forhøyet funnprosent i forhold til tidligere år.

Figur 8. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden 1996-2011. Figuren viser % funn i årets prøver.

Arbeidet med Mørdrefeltet utføres av Bioforsk Jord og miljø. Kontaktperson: Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø.

Se www.bioforsk.no/jova for flere resultater og tidligere rapporter fra overvåkingen av Mørdrebekken og de øvrige JOVA-feltene.

JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet.

050 100150 200250 300350 400450 500

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 Avrenning (mm)

SS (kg/daa), TP (g/daa)

SS TP Avrenning

0 100 200 300 400 500

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4

92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 Avrenning (mm)

TN (kg/daa)

TN Avrenning

0 50 100

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Prosent (%)

(13)

Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA

JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for

landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet

har til hensikt å dokumentere miljøeffek-

ter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre

kilder.

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Feltrapport fra JOVA-programmet for Skuterudfeltet 2011

Korn på marine avsetninger

Skuterudfeltet ligger i Ås kommune og er dominert av korndyrking. I året 2011/2012 var det mye nedbør og mer avrenning enn normalt. Det ble gjødslet med lite fosfor, og en høy andel av arealet lå i stubb over vinteren. Gjennom- snittlige konsentrasjoner av partikler (56 mg SS/l), fosfor (150 µg TP/l) og nitro- gen (4,9 mg/l) var betydelig lavere enn gjennomsnittet for tidligere år. Plante- vernmidler ble påvist i 5 av 7 prøver.

Beliggenhet Areal Topografi og jords- Klima Høyde

monn over havet

Ås og Ski 4,5 km² Marine avsetninger Ustabile vintre 91-146 moh.

kommuner i 62 % jordbruks- og noe morene Varme somre Akershus areal (2770 daa) Siltig mellomleire

Drift: Hovedsakelig

korn Normalnedbør: 755 mm

Vekstsesong: 194 døgn

Figur 1. Kornproduksjon på marine avsetninger i Skuterudfeltet, Ås i Akershus.

(14)

METODER

Vannføringen blir målt ved hjelp av et Crump-overløp.

Volumproporsjonale vannprøver tas ut ca. hver 14. dag og analyseres for partikler (suspendert stoff -SS) og nærings- stoffene nitrogen (N) og fosfor (P). I sommer- og høstse- songen analyseres det også for plantevernmidler. Fra 2000 er det tatt prøver ved innløpet til fangdammen i tillegg til utløpet. Beregningene av avrenning og stofftransport er basert på agrohydrologisk år, fra 1. mai 2011 til 1. mai.

Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i feltet. Opplysningene omfatter jordarbeiding, gjødsling, husdyrtall, såing, sprøyting og høsting/avling m.m. Meteorolo- giske data hentes inn fra IMT (Institutt for matematiske realfag og teknologi ved UMB) sin feltstasjon på Sørås- jordet, samt fra målestasjonen ved utløpet av feltet.

DRIFTSPRAKSIS

Vekstfordeling og jordarbeiding

I 2011 var 23 % av arealet høsthvete, 37 % bygg, 22 % havre, 18 % vårhvete og 0,3 % slåtteeng. På grunn av mye nedbør ble det ikke sådd høstkorn i 2011. Sammenlignet med 2010/2011 var det en stor økning i stubbareal og høstpløyd areal. Det ble ikke høstharvet i 2011 (figur 2).

Figur 2. Arealtilstand pr. 31.desember i perioden 1993 til 2011.

Gjødsling

Siden 1996/1997 har det, med unntak av noen år, vært en nedgang i fosforgjødslingen, og i 2011/1012 var tilførselen 1,5 kg totalfosfor/daa, det laveste registrert så langt i overvåkingen (figur 3). Nitrogengjødslingen var på samme nivå i 2011/2012 som gjennomsnittet av perioden. Det er lite husdyr i feltet og antall storfe i feltet ble i tillegg redu-

Figur 3. Årlig gjennomsnittlig tilførsel av totalfosfor i mineralgjød- sel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden 1993-2011.

sert med nesten 50 % dette året. Derfor ble det tilført svært lite husdyrgjødsel.

Figur 4. Årlig gjennomsnittlig tilførsel av totalnitrogen i mineral- gjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden 1993-2011). (N- tilførsel er korrigert for ammoniakktap fra husdyrgjødsel).

Bruk av plantevernmidler

Det ble brukt 20 ulike plantevernmidler i feltet i 2011; 10 ugrasmidler, 7 soppmidler, 3 vekstregulatorer; samt 2 klebemidler. Av mye brukte ugrasmidler kan nevnes preparater med fluroksypyr (1211 daa, 13,5 kg), glyfosat (1499 daa, 144 kg) og sulfonylurea lavdosemidler (1645 daa, 1,3 kg), hvorav de to sistnevnte ikke kan analyseres i multi- metoder og derfor ikke inngår i søkespekteret.

De mest brukte soppmidlene var preparater med protiokonazol (ca. 1400 daa, 31 kg; Proline, Delaro) og trifloksystrobin (1364 daa, 12,8 kg; Delaro). Protiokonazol ble sprøytet på vel 50 % av kornarealet i 2011 (justert for antall sprøytinger pr. areal), noe som er en stor økning fra 2008 (27 % av kornarealet sprøytet) da protiokonazol ble godkjent for bruk mot aksfusariose. Fusariumsopper som produserer mykotoksiner i kornet er et økende problem innenfor kornproduksjon.

Antall dekar sprøytet med ugrasmidler holder seg relativt stabilt, men det er en del variasjon mellom år i mengde forbrukt (figur 5). Forbruket av soppmidler har holdt seg relativt stabilt gjennom overvåkingsperioden, men med lavt forbruk og lite sprøytet areal i 2009 i forhold til. 2008 og de siste to årene. Dette skyldes i hovedsak sprøyting med Proline EC 250 (protiokonazol) og Comet (pyraklost- robin) i 2008 og Proline EC 250 og Delaro SC 325 (protiokonazol og trifloksystrobin) i 2010.

Figur 5. Utvikling i sprøytet areal med ulike typer plantevernmid- ler i perioden 1994-2011.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

pløyd, sådd harvet, sådd direkte sådd harvet pløyd stubb eng

0 1 2 3

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 P- gjødsling (kg/daa) Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager

0 5 10 15 20

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

N-gjødsling (kg/daa)

Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Dekar sprøytet

(15)

VÆR OG AVRENNING

Årsnedbøren (UMB) var på 1072 mm, 286 mm over normalen (tabell 1). Nedbør i vekstsesongen, fra mai – august, samt i september og desember var betydelig over normalen. Den totale årsnedbøren var cirka 300 mm over normalen. Den store nedbørmengden førte til alvorlige problemer med innhøstingen av kornvekstene. Februar og mars var vesentlig tørrere enn normalen. Den høye årsnedbøren førte til en årlig avrenning på 649 mm for 2011/2012, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittlig årlig avrenning for hele overvåkingsperioden (524 mm). Høyest avrenning forekom i månedene august, september og desember. Nedbøren etter vekstsesongen (november – mars) var på 219 mm mens avrenningen i samme periode var på 227 mm. Differansen mellom nedbør og avrenning for hele året var 423/452 mm (UMB/felt). Årsmiddeltemperaturen for 2011/2012 var betydelig høyere enn normalen. Særlig de høye middeltemperaturene for november, desember og mars, som var 3,5 – 5,5 grader over normalen, bidro til dette.

Tabell 1. Temperatur- og nedbørnormaler (1961-1990) og må- nedstall for målestasjon på Søråsjordet (IMT-UMB), Ås, og avren- nings- og nedbørsmålinger ved målestasjonen i Skuterudfeltet i året 2011/2012.

Temp.(°C) Nedbør (mm) Avrenning

(mm) Måned Norm. 11/12 Norm. 11/12 11/12

11/12 (UMB) (felt)

Mai 10,3 11,9 60 80 80 8

Juni 14,8 16,7 68 137 138 48

Juli 16,1 18,3 81 107 115 19

Aug. 14,9 16,1 83 194 211 104

Sept. 10,6 12,8 90 172 177 144

Okt. 6,2 7,5 100 83 85 59

Nov. 0,4 4,8 79 24 25 29

Des. -3,4 0,1 53 118 106 112

Jan. -4,8 -3,2 49 52 58 32

Feb. -4,8 -3,9 35 11 15 12

Mars -0,7 4,8 48 12 15 42

April 4,1 4,8 39 82 78 42

Middel 5,3 7,6

Sum 786 1072 1101 649

FANGDAMMEN

I perioden 2003 til 2010 har fangdammen tilbakeholdt i gjennomsnitt ca. 41 % av suspendert stoff og ca. 18 % av total fosfor (tabell 2). I 2011/2012 var det derimot en netto utlekking av SS og P fra fangdammen. Det var i perioden juli til desember at SS og TP konsentrasjonene var høyere i utløpet enn i innløpet (figur 6). En årsak kan ha vært ren- singen av fangdammen som ble foretatt i februar 2011 og som førte til en god del løse materialer i fangdammen. Fra januar og utover har fangdammen igjen en reduserende effekt på SS konsentrasjonen. Fangdammen har ikke hatt nevneverdig effekt på nitrogenkonsentrasjonen, hverken i

2011/2012 eller tidligere i overvåkingen. En egen rapport om fangdammen ble ferdigstilt i 2012.

Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), totalnitrogen (TN) ved innløpet og utløpet til fangdammen.

Inn- og utløp fangdam 1/5/03 - 1/5/11 1/5/11 - 1/5/12

Inn Ut Inn Ut

SS (mg/l) 141 83 41 53

TP (µg/l) 278 224 133 194

TN (mg/l) 6,2 6,1 4,5 4,7

Figur 6. Avrenning og vannføringsveide konsentrasjoner av sus- pendert stoff (SS) og nitrogen i innløpet og utløpet av fangdam- men i 2011/2012.

KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN

De høyeste nitrogenkonsentrasjonene forekom i begynnel- sen av vekstsesongen i juni og mot slutten av det agrohyd- rologiske året i april. Den høye konsentrasjonen i juni kan skyldes utvasking av nitrogen tilført som gjødsel, på grunn av høy nedbør og påfølgende avrenning. Den høye konsentrasjonen i april kom sannsynligvis på grunn av mineralise- ring av organisk materiale og påfølgende frigjøring av nitrogen. Det var også høye SS-konsentrasjoner i juni, trolig forårsaket av erosjon på grunn av mye nedbør. Selv med mye avrenning i august og september var SS-konsentrasjonene da lave. En årsak til dette kan være et godt utviklet plantedekke som har en reduserende effekt på løsrivelse av jordpartikler. SS-konsentrasjonene var igjen høye i perioden fra februar – april, sannsynligvis på grunn av fry- se/tine perioder kombinert med nedbør og snøsmelting.

0 50 100 150 200

mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mars april Avrenning (mm)

SS (mg/l)

SS innløp SS utløp Avrenning

0 50 100 150 200

0 2 4 6 8 10 12

TN (mg/l)

TN innløp TN utløp Avrenning

(16)

Tap av fosfor og suspendert stoff var i 2011/2012 lavere enn gjennomsnittet for hele overvåkingsperioden og mye lavere enn fjorårets (figur 7). Tap av nitrogen var omtrent som gjennomsnittet (figur 8).

Figur 7. Avrenning, tap av suspendert stoff (SS) og totalfosfor (TP) pr. daa jordbruksareal i 2011/2012.

Figur 8. Avrenning og tap av nitrogen (TN) pr. daa jordbruksareal i 2011/2012.

Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann (www.vannportalen.no) angir grenseverdier for fosfor (TP) i ulike elvetyper. Skuterudbekken kan best sammenlignes med elvetypen "Moderat kalkrik, humøs" eller ”Leirvass- drag med mer enn 40 % leirdekningsgrad”. Middelkonsen- trasjonen av TP i Skuterudbekken (ca. 150 µg/l, tabell 2) ligger svært høyt i forhold til de eksisterende øvre klassegrensene for begge elvetypene. Klassifikasjonssystemet er imidlertid laget for større vannforekomster og med utgangspunkt i stikkprøver tatt med fast tidsintervall og utenom flom- og tørkeperioder, og bør derfor ikke brukes direkte til klassifisering av mindre bekker med kontinuerlig og vannføringsproporsjonal prøvetaking som i JOVA. Kon- sentrasjonene i tabell 2 er beregnet på grunnlag av kontinuerlige blandprøver, som erfaringsmessig har høyere fosforinnhold enn stikkprøver tatt med fast tidsintervall og som ikke omfatter flom- og tørkeperioder.

FUNN AV PLANTEVERNMIDLER

Det ble analysert for plantevernmidler i 7 av vannprøvene tatt ut i perioden april til september i 2011. Dette er færre prøver enn tidligere år, og analysene dekker derfor ikke hele perioden. Prøvene er imidlertid analysert med et større søkespekter enn tidligere år og omfatter nå 112 forbindelser (plantevernmidler og metabolitter). Ugrasmid- ler av typen sulfonylurea lavdosemidler og glyfosat inngår imidlertid fortsatt ikke i søkespekteret for vannanalyser i JOVA.

Det ble påvist plantevernmidler i 5 av prøvene, og til sammen gjort 15 funn av 7 forskjellige midler. Ingen plantevernmidler ble påvist i første analyserte prøve (uttak 13.05), så påvisninger kom etter bruk av plantevernmidler i feltet (første sprøytedato 29.04). Påvisningene omfattet fem ugrasmidler; fenmedifam, fluroksypyr, klopyralid, mcpa, mekoprop; og to metabolitter av soppmiddel;

protiokonazol-destio og trifloksystrobin metabolitt.

Figur 9. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden 1996-2011. Figuren viser % prøver med funn pr år.

Seks av de syv påviste midlene var rapportert brukt i feltet i 2011. Alle påvisningene var i lave konsentrasjoner som ikke antas å utgjøre noen risiko for vannlevende organismer, og den høyeste påviste konsentrasjonen av et enkelt middel var for ugrasmiddelet fluroksypyr (0,18 µg/L påvist 24.06).

Ugrasmiddelet fenmedifan (Betanal) og en metabolitt av soppmiddelet protiokonazol (protiokonazol-destio; Proli- ne) ble påvist for første gang i feltet, og ble påvist én gang i lav konsentrasjon (hhv. 0,021 og 0,028 µg/L). Førstnevnte middel er ikke rapportert brukt i 2011. Utviklingen i funn av ulike typer plantevernmidler gjennom overvåkingspe- rioden viser store variasjoner i de senere år, spesielt for soppmidler (figur 9). Dette har sammenheng med gjentat- te funn av enkelte midler gjennom sommersesongen (pro- pikonazol (2004-05, 2007) og trifloksystrobin-metabolitten (2008, 2010, 2011)).

Arbeidet med Skuterudbekken utføres av Bioforsk Jord og miljø. Kontaktperson: Johannes Deelstra, Bioforsk Jord og miljø.

Se

www.bioforsk.no/jova

for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Skuterudbekken og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet.

0 200 400 600 800 1000 1200

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

93/94 95/96 97/98 99/00 01/02 03/04 05/06 07/08 09/10 11/12 Avrenning (mm)

SS (kg/daa), TP (g/daa) SS TP Avrenning

0 200 400 600 800 1000 1200

0 1 2 3 4 5 6 7 8

93/94 95/96 97/98 99/00 01/02 03/04 05/06 07/08 09/10 11/12 Avrenning (mm)

TN (kg/daa)

TN Avrenning

0 20 40 60 80 100

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Andel (%)

(17)

Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA

JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for

landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet

har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom

innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre

kilder.

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Feltrapport fra JOVA-programmet for Kolstad 2011

Korn og gras på innlandsmorene

Det ble dyrket korn på 66 % av jordbruksarealet, mens gras og grønnfôr utgjorde 27 % i 2011. Totale gjødseltilførsler i 2011 var betydelig over gjennomsnitt for perioden 1991-2010. Andelen av mineralgjødsel er redusert, mens bruk av husdyrgjødsel har økt betydelig. Nedbør og avrenning var betydelig høyere i

2011/2012 enn perioden 1991-2011. Tap av nitrogen var også betydelig høyere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden.

Beliggenhet Areal Topografi og

jordsmonn Klima Høyde over havet

Ringsaker kommune i Hedmark

3,1 km² 68 %

jordbruksareal (2090 daa) Drift: Korn og husdyr

Hovedsakelig

morenelettleire Innlandsklima 585 mm normalnedbør (LMT Kise) Vekstsesong ca.

160 vekstdøgn

200-318 moh.

Figur 1. Jordbrukslandskap i Kolstadfeltet.

(18)

METODER

Vannføring registreres ved kontinuerlig måling av vann- stand i et V-overløp (figur 2). Prøvetakingen er automatisk og vannføringsproporsjonal. Vannprøver tas ca. hver 14.

dag og analyseres for bl.a. partikler (suspendert stoff -SS) og næringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P). Beregningene er gjort for agrohydrologisk år, fra 1. mai 2011 til 1. mai 2012.

Værdata (nedbør og temperatur) måles både i feltet og på Kise værstasjon (Landbruksmeteorologisk tjeneste) ca. 12 km unna.

Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i feltet.

Disse inneholder opplysninger om bl.a. jordarbeiding, gjødsling, husdyrtall, såing og høsting/avling på hvert skifte i løpet av året.

Figur 2. Nedbørfeltet til Kolstadbekken med målestasjon(●) (Kilde:

Norge digitalt)

DRIFTSPRAKSIS

Vekstfordeling, avlinger og jordarbeiding

Det er ikke store endringer i vekstfordelingen i feltet fra år til år. Korn dekket i 2011 66 % av arealet, mens gras og grønnfôr dekket 27 %.

Avlingene for bygg var i 2011 omlag som gjennomsnitt for overvåkingsperioden. For eng betydelig høyere (170 %).

Arealet som høstpløyes var i 2011 betydelig høyere enn gjennomsnittet for perioden 1991-2010 (figur 3). I 2011 ble 1105 daa høstpløyd, mens gjennomsnittet for årene 1991- 2010 var 777 daa. I 2011 ble 18 daa høstharvet uten pløying etterpå.

Gjødsling

Det har vært en klar endring i gjødseltilførslene de siste år.

Fra 2006 har bruk av husdyrgjødsel økt markert, som igjen skyldes økt antall husdyr (gris) i nedslagsfeltet. Bruk av mineralgjødsel er betydelig redusert siden 2007 (fig. 4 og 5).

Figur 4. Tilførsel av fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden 1991-2011.

Figur 3. Arealtilstand på jordbruksarealet pr. 31.desember fra 1991 til 2011.

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

høstet rotvekster

pløyd

harvet

stubb

eng

(19)

Figur 5. Tilførsel av nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden 1991-2011. Husdyrgjødsla er korrigert for ammoniakktap til luft.

I 2011 ble det i snitt tilført 16 kg N/daa, omlag som gjen- nomsnitt for årene 1991-2010. N-mengden i form av mineralgjødsel var i 2011 redusert med 4,6 kg, mens N i husdyrgjødsel økte med 4,5 kg i forhold til gjennomsnittet for tidligere år. Til tross for redusert bruk av P i form av mineralgjødsel, var den totale tilførselen av P høyere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden. I 2011 ble det tilført 3,2 kg P/daa, mens gjennomsnittet for tidligere år var 2,6 kg P/daa. Totalt utgjorde husdyrgjødsel 8,3 kg N/daa og 2,4 kg P/daa i 2011.

Husdyrgjødsla kommer særlig fra dyrehold med gris og kylling. Husdyrtallet har økt i løpet av overvåkningsperi- oden, og de siste to årene var det på nytt en økning i kyllingproduksjonen.

Figur 6. Antall gjødseldyrenheter (GDE) pr. dekar jordbruksareal.

VÆR OG AVRENNING Nedbør og temperatur

Middeltemperaturen i 2011/2012 var 5,1 °C, som er 1,0

°C høyere enn middelet for perioden 1991-2010 (tabell 1). I det meste av vekstsesongen var det varmere enn normalt. I perioden mai-august var temperaturen 0,7

°

C over normalen.

Total nedbør i 2011/2012 var 841 mm. Det er 107 mm over middelet for perioden 1991-2011. Spesielt i juni, august og september var nedbøren betydelig over middelet for perioden.

Tabell 1. Temperatur-, nedbør- og avrenningsmålinger for 2011/

2012 og middelverdier fra måleperioden 1991-2009, målt i feltet.

Temperatur, °C Nedbør, mm Avrenning, mm Måned Middel 2011/

2012 Middel 2011/

2012

Mai 9,5 10 65 89 40 16

Juni 13,4 14,9 81 136 14 79

Juli 15,7 16,2 87 95 11 24

August 14,3 14,4 91 178 12 87

September 9,4 10,8 64 116 14 122

Oktober 3,8 4,7 71 45 38 34

November -1 1,8 69 13 40 21

Desember -5,4 -3,4 46 42 23 17

Januar -6 -6,9 51 42 10 8

Februar -6,2 - 5,9 34 13 5 4

Mars -1,7 1,7 33 9 20 88

April 3,7 3,3 39 64 121 61

Middel

Sum 4,1 5,1

734 841 346 561

Vannbalanse

Total registrert avrenning var i 2011/2012 561 mm, over 60 % mer enn i den tidligere perioden. Avrenningen var høy i forhold til nedbørsmengden, trolig fordi det ble målt for lite nedbør en periode i august og september da nedbørmåleren var ute av funksjon.

KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN

Avrenningen fra Kolstadfeltet inneholder vanligvis mye nitrogen, og lite partikler og fosfor, sammenlignet med de andre JOVA-feltene. Dette året var gjennomsnitts- konsentrasjonen for nitrogen litt lavere enn middelet for overvåkingsperioden. Dette kan forklares med at det var mye nedbør og avrenning, og at nitrogenkonsentra- sjonen har blitt fortynnet på grunn av nedbøren. Kon- sentrasjonene av partikler (SS) og fosfor (TP og PO

4

-P) var betydelig lavere enn middelet (tabell 2).

Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), løst fosfat (PO₄-P), totalnitrogen (TN) og nitrat (NO₃- N) i 2011/12, høyeste og laveste verdi og gjennomsnitt for

måleperioden frem til 2011.

1991-2011 min-

maks 1991-2011

middel 2011/12 middel

SS (mg/l) 12 105 37 18

Gløderest (mg/l) 7 94 31 14

TP (µg/l) 42 225 105 80

PO4-P (µg/l) 14 127 40 30

TN (mg/l) 7,8 16 11,1 10,0

NO3 (mg/l) 6,7 14,6 9,4 8,7

0 5 10 15 20 25

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Tilført N (kg/daa)

0,00 0,05 0,10 0,15

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

GDE/daa

Mjølkeku Ammeku

Storfé over 12 mnd Storfé under 12 mnd Sau, vinterfôret Avlsgris

Slaktegris Slaktekylling

(20)

Figur 7. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalnitrogen (TN) per måned fra mai 2011 til april 2012.

Figur 8. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalfosfor (TP) og suspendert stoff (SS) per måned fra mai 2011 til april 2012.

Dette har sammenheng med at mye av nedbøren kom i vekstsesongen, fordi plantedekket da har beskyttet jorda mot erosjon slik at regnet ikke har kunnet forår- sake samme løsrivelse og transport av partikler som etter pløying. De største avrenningsepisodene skjedde på sommeren og tidlig høst før høstpløyingen og forårsaket dermed mindre erosjon enn de ville ha gjort i høstpløyd åker.

Tap av nitrogen beregnet for jordbruksarealet var i 2011/2012 7,9 kg/daa (figur 9). Det er betydelig høyere enn middelet for tidligere år, også noe høyere enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Tap av fosfor ble beregnet til 62 g/daa for 2011/2012, noe som er litt høyere enn middelet for overvåkingsperioden. Tap av suspendert stoff var mindre, 15 kg/daa. Middelet for måleperioden er 20 kg/daa. Mye nedbør og avrenning bidrar til store tap.

Figur 9. Avrenning og tap av totalnitrogen (TN) fra 1991 til 2012 beregnet for jordbruksarealet.

Figur 10. Avrenning og tap av totalfosfor (TP) og suspendert stoff fra 1991 til 2012 beregnet for jordbruksarealet.

Tapene av suspendert stoff og fosfor er generelt lave i Kolstadfeltet. Det skyldes hovedsakelig avsetningstypen (morene) som er lite erosjonsutsatt og hvor det meste av vanntransporten skjer gjennom jordmassene og resulterer i lite overflateavrenning.

Figur 11. Måleprofil i Kolstadbekken. Foto: Bioforsk.

Arbeidet med Kolstadfeltet utføres av Svein Selnes, Bioforsk Øst Apelsvoll.

Kontaktpersoner: Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll og Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø.

Se www.bioforsk.no\jova for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Kolstadbekken og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet.

0 20 40 60 80 100 120 140

0 2 4 6 8 10 12 14 16

mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 Avrenning (mm)

TN (mg/l)

TN Avrenning

0 20 40 60 80 100 120 140

0 20 40 60 10080 120 140 160 180

mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 Avrenning (mm)

SS (mg/l), TP (µg/l)

TP SSAvrenning

0 100 200 300 400 500 600 700

0 2 4 6 8 10 12

Avrenning (mm)

TN (kg/daa)

TN Avrenning

0 100 200 300 400 500 600 700

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

91/92 93/94 95/96 97/98 99/00 01/02 03/04 05/06 07/08 09/10 11/12 Avrenning (mm)

SS (kg/daa) TP (g/daa)

SS TP Avrenning

(21)

Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA

JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for

landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet

har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt

og andre kilder.

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 2011

Husdyrproduksjon og korn i Trøndelag

Dyrket areal i nedbørfeltet til Hotran domineres av kornproduksjon, med betydelig innslag av eng og beite. Årsmiddelkonsentrasjonene av fosfor og partikler i 2011/12 var på henholdsvis 663 µg/l og 555 mg/l. Dette er de nest høyeste verdiene av fosfor siden målingene begynte. Det ble påvist

plantevernmidler i 5 av 7 prøver og det ble til sammen gjort 9 funn av 2

forskjellige midler. Dette er færre påvisninger enn foregående år, noe som delvis kan skyldes et lavere antall prøver analysert.

Beliggenhet Areal Topografi og Klima Høyde

jordsmonn over havet

Levanger

kommune i 20 km²

58 % jordbruks-areal Marine avsetninger Kystpåvirket

innlandsklima 10-282 moh.

Nord - (11500 daa) Høydedrag med Normalnedbør: 900 mm Trøndelag Drift: Svin-/melke- morenejord Vekstsesong: 160 døgn

produksjon og korn

Figur 1. Vannstrømmen gjennom Crump-overløpet i Hotranelva. Bioforsk Rapport vol. 8 nr. 99 2013

(22)

METODER

Vannføring i Hotranelva måles ved hjelp av kontinuerlig regi- strering av vannhøyden i et Crump-overløp. Dataloggeren beregner vannføringen på bakgrunn av registrert vannhøyde og en vannføringsformel. På grunnlag av beregnet vannføring blir det tatt vannføringsproporsjonale blandprøver. Ca. hver 14. dag blir en vannprøve tatt ut og sendt til analyse for blant annet suspendert stoff (SS), total nitrogen (TN) og total fosfor (TP). I vekstsesongen analyseres det også for plantevernmidler. I juli 2011 ble det foretatt tetting av en lekkasje ved over- løpet (figur 2).

Figur 2. Tetting av lekkasjen under Crump-overløpet, juli 2011.

Det er fortsatt noe lekkasje under overløpet men det har betydelig mindre effekt på beregnet vannføringen enn tidligere. Målingene framover gir derfor et godt grunnlag for rapporteringen av både avrenning, erosjon og tap av nærings- stoffer. I tillegg til vannføringen blir også værdata (nedbør og temperatur) samlet inn ved målestasjonen i Hotranelva (figur 3) samt at disse data blir hentet fra Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) ved Bioforsk - Kvithamar, ca. 25 km sørvest for Hotranfeltet.

Opplysninger om jordbruksdrift innhentes fra Statistisk sen- tralbyrå (SSB) og er delvis basert på er basert på søknader om miljøtilskudd (Regionalt miljøprogram). Dataene er basert på statistisk informasjon på gårdsnivå (basert på gårds- og bruks- nummer), og dekker derfor ikke eksakt arealet i selve nedbør- feltet.

Figur 3. Hotranelva målestasjon. Foto: Bioforsk.

DRIFTSPRAKSIS

Vekstfordeling

Korn er dominerende driftsform (tabell 1). Bygg har vært den viktigste kornveksten over år og utgjorde i 2011 80 % av det totale kornarealet. Resten var hovedsakelig havre og høst- hvete. Eng/beite utgjorde 35 % av jordbruksarealet, mens det i gjennomsnitt for tidligere år var 23 %. I overvåkingsperioden har det i stor grad blitt større bruksenheter som følge av mer forpaktning og noe nydyrking.

Tabell 1. Fordeling av ulike jordbruksvekster i 2011 og i gjennomsnitt for perioden 1992-2010 (Kilde: SSB, Søknad om produksjonstilskudd).

Gjennomsntt

1992-2010 2011

Korn (%) 62 47

Eng/beite (%) 23 35

Annet (%) 15 18

Jordarbeiding

Andelen av arealet i stubb utgjorde i 2011, ca. 29 % (figur 4), noe som er en nedgang sammenliknet med 2010, ca. 37 %.

Figur 4. Overflatetilstand på jordbruksarealet pr. 31.12 i perioden 2004-2011 (kilde SSB).

Husdyrhold

Antall GDE/dekar i feltet i 2011/12 var 0,21, noe som er opp mot grensen for spredearealkravet for husdyrgjødsel (0,25 GDE/daa; figur 5). En GDE svarer til fosforinnholdet i gjødsel fra en mjølkeku. Gjennomsnittet for hele perioden har vært 0,15 GDE/daa, økningen fra 1992 til 2011 skyldes blant annet økt produksjon av slaktekylling, høns og avlsgris i feltet.

Figur 5. Antall gjødseldyrenheter (GDE) fra ulike dyreslag pr. dekar jordbruksareal (kilde SSB).

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Eng

Høstpløyd Høstharvet

Stubb med fangvekst Stubb

0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

GDE/daa

Mjølkeku Ammeku Andre storfé

Sau, vinterfôret Avlsgris Slaktegris

Høns Slaktekylling

(23)

VÆR OG AVRENNING

Nedbørmengden i 2011/12 var i sum 1384 mm ved Kvit- hamar, noe som er nesten 500 mm mer enn i normalperioden (tabell 2). Det regnet spesielt mye i august, september, februar og mars. Det har vært problemer med nedbørmåleren i Hotranfeltet og resultatene er derfor beheftet med feil.

Gjennomsnittlig årstemperatur for overvåkingsperioden var på 6,8 °C, en del høyere enn middel årstemperatur. Mai, juli og april var spesielt varme. Perioden august til desember hadde derimot lavere temperaturer enn normalt ved Kvithamar.

Tabell 2. Temperatur- og nedbør for 2011/12 fra Kvithamar (LMT) og bekkestasjonen (Hot). Normalverdier for måleperioden 1961-1990 fra Kvithamar.

Temperatur

(°C) Nedbør

(mm) Avrenning

(mm)

Norm 11/12 Norm 11/12 11/12

Måned LMT LMT HOT LMT LMT HOT HOT

Mai 9,1 13,8 11,2 53 73 60 3

Jun. 12,4 15,1 14 68 110 114 17

Jul. 13,7 14,8 16,9 95 75 42 3

Aug. 13,3 12,2 15,6 87 163 156 100

Sep. 9,8 7,5 12 113 175 175 55

Okt. 6,0 4,9 6 104 118 111 72

Nov. 0,6 0,5 3,3 72 61 66 45

Des. -1,9 -2,1 -0,7 85 103 105 98 Jan. -3,6 -0,5 -3,3 65 78 81 42 Feb. -2,8 3,7 -1,1 53 150 92 110 Mar. 0,1 3,1 3,5 55 215 131 302

Apr. 3,6 8,3 4 50 63 32 63

Middel 5,0 6,8

Sum 900 1384 1165 909

Den totale avrenningen for perioden for 2011/12 var på 909 mm, mens nedbøren for samme periode, målt på Kvithamar, var på 1126 mm. Mye nedbør, kombinert med snøsmelting, førte til mye avrenning i februar og mars sammenlignet med den gjennomsnittlige avrenningen for februar og mars på henholdsvis 80 og 94 mm i overvåkingsperioden (ikke vist). På grunn av lekkasjene kan den reelle avrenningen være noe høyere.

KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITORGEN

Konsentrasjoner av fosfor, nitrogen og suspendert stoff Vannføringsveide middelkonsentrasjoner for både fosfor og suspendert stoff var betydelig høyere i 2011/12 enn gjennomsnittet for perioden 1991/11 (tabell 3). Vannføringsveid middelkonsentrasjon for nitrogen var derimot noe lavere enn gjennomsnittet for hele perioden. Det er en god sammenheng mellom årsavrenning og tap av næringsstoff og suspendert stoff.

De høyeste månedlige middelkonsentrasjonene av fosfor og SS ble funnet i februar/mars, på samme tidspunkt var det mye nedbør og høy avrenning (figur 6, tabell 2). For nitrogen

var den høyeste middelkonsentrasjonen i juli (figur 7). Tapet for både nitrogen, fosfor og suspendert stoff varierer mellom år.

Tabell 3. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP) og totalnitrogen (TN) i 2011/12, høyeste og laveste verdi og middel for måleperioden frem til 2011.

1991-2011

min-maks 1991-2011

middel 2011/12 middel

SS (mg/l) 58 - 904 270 501

TP (µg/l) 149 - 699 355 634

TN (mg/l) 3,0 - 6,4 4,5 3,9

Figur 6. Avrenning og vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS) og totalfosfor (TP) i 2011/2012.

Figur 7. Avrenning og vannføringsveide konsentrasjoner av total- nitrogen (TN) i 2011/2012.

Hotranelva er et leirpåvirket vassdrag med stor partikkel- transport. I 2011/12 var middelkonsentrasjonen av TP på 663 µg/l i elva. Dette er langt over God/moderat-grensen i Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann (www.vannportalen.no). Veilederen angir klassegrenser for fosfor (TP) i en del elvetyper. For leirvassdrag er det foreløpig angitt en God/moderat grense på 40-60 µg TP/l. Det er ikke satt klassegrenser for Moderat/dårlig og Dårlig/svært dårlig for leirvassdrag.

Merk at klassifikasjonssystemet er basert på uttak av stikk- prøver (utenom flom- og tørkeperioder), mens verdiene i tabell 3 er beregnet på grunnlag av kontinuerlig og vann- føringsproporsjonal prøvetaking. Hotranelva kan ikke klassi-

0 50 100 150 200 250 300 350

0 200 400 600 800 1000 1200

SS (mg/l), TP (ug/l)

SS TP Avrenning

0 50 100 150 200 250 300 350

0 2 4 6 8 10

TN (mg/l)

TN Avrenning

(24)

fiseres med utgangspunkt i disse verdiene. Erfaringsmessig vil fosforinnholdet være større i blandprøver enn i stikkprøver, særlig når stikkprøvene ikke omfatter flom.

Tap av næringsstoffer og erosjon

Tapet av fosfor, suspendert stoff og nitrogen var i 2011/12 henholdsvis. 0,9, 747 og 5,3, kg/daa (figur 5 og 6). Gjennom- snittlig tap av fosfor og suspendert stoff for hele overvåkings- perioden var 0,2 og 228 kg/daa, mens det for nitrogen var 3,4 kg/daa. Tapet av fosfor, suspendert stoff og nitrogen var betydelig større i 2011/12 enn gjennomsnittet for hele perioden.

Figur 8. Avrenning og tap av suspendert stoff (SS) og total fosfor (TP) for jordbruksarealet i perioden 1991- 2012.

Figur 9. Avrenning og tap av total nitrogen (TN) for jordbruksarealet i perioden 1991 -2012.

FUNN AV PLANTEVERNMIDLER

Funn av ugrasmidler varierer mye fra år til år, men blir gjennomsnittlig påvist i over 55 % av prøvene som analyseres (figur 9). Soppmidler og skadedyrmidler gjenfinnes i mindre grad. Det er en tendens til økende gjenfinning av soppmidler i vannprøvene etter 2004, og denne tendensen kan ha blitt forsterket i 2011 pga det lave antallet prøver som ble analysert sett i forhold til tidligere år. Det ble analysert for plantevernmidler i 7 av 19 vannprøver tatt ut i perioden april til oktober i 2011. Dette er færre prøver enn tidligere år, og analysene dekker derfor ikke hele perioden.

Prøvene er imidlertid analysert med et større søkespekter enn tidligere år og omfatter nå 112 forbindelser (plantevernmidler og metabolitter). Det ble påvist plantevernmidler i 5 av de 7 prøvene, og til sammen ble det gjort 9 funn av 2 forskjellige midler.

Dette er færre påvisninger enn foregående år, noe som delvis kan skyldes det lavere antallet prøver analysert. Ingen plantevernmidler ble påvist i første (uttak 11.05) og siste (uttak 05.10) analyserte prøve, så påvisninger kom i perioden med bruk av plantevernmidler i feltet.

Figur 10. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden 1996-2011. Figuren viser % prøver med funn pr år.

Ugrasmiddelet MCPA, som brukes i ugrasbekjemping i korn, eng og beite, samt inngår i flere hobbypreparater, ble påvist i de fem prøvene som ble analysert i perioden 19.05-02.09.

Middelet var trolig til stede i bekkevannet i hele denne perioden selv om ikke alle prøver ble analysert. Tilsvarende ble en metabolitt av soppmiddelet trifloksystrobin (bl.a.

Stratego, Delaro; bruksområde korn) påvist i de fire prøvene analysert i perioden 29.05-02.09. Alle påvisningene var i lave konsentrasjoner som ikke antas å utgjøre noen risiko for vannlevende organismer.

Arbeidet med Hotran-stasjonen utføres av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Bioforsk Jord og miljø.

Kontaktperson: Johannes Deelstra, Bioforsk Jord og miljø.

Se

www.bioforsk.no/jova

for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Hotranelva og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet

0 200 400 600 800 1000 1200 1400

0 200 400 600 800 1000

91/92 93/94 95/96 97/98 99/00 01/02 03/04 05/06 07/08 09/10 11/12 Avrenning (mm)

SS (kg/daa), TP (g/daa)

SS TP Avrenning

0 200 400 600 800 1000 1200 1400

0 2 4 6 8 10 12

91/92 93/94 95/96 97/98 99/00 01/02 03/04 05/06 07/08 09/10 11/12 Avrenning (mm)

TN (kg/daa)

TN Avrenning

0 20 40 60 80 100

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Andel (%)

(25)

Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA

JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for

landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet

har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom

innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre

kilder.

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Feltrapport fra JOVA-programmet for Volbufeltet 2011

Grasdyrking i dal- og fjellområder

Dyrket mark i nedbørfeltet benyttes hovedsakelig til grasdyrking (84 %), og mjølkeku og sau er de viktigste husdyrslagene. Husdyrtallet er kraftig redusert over den siste 10-årsperioden. Både husdyrgjødselmengder og tilført mineral- gjødsel har gått ned, og i 2011 ble det tilført om lag 30 % mindre av både nitrogen (N) og fosfor (P) enn tidligere.

Feltet er naturlig lite utsatt for erosjon på grunn av grasdyrkingen, men i 2012 hadde bekken høye middelkonsentrasjoner av både partikler og fosfor sammen- lignet med tidligere. Middelkonsentrasjonen av nitrogen var litt lavere enn i tidligere år.

Beliggenhet Areal og drift Topografi og

jordsmonn Klima Høyde over

havet Øystre Slidre

kommune i Oppland

1,7 km² 42 % jordbruksareal

(691 daa) Grovfôrbasert husdyrproduksjon

Siltig mellomsand (morenejord)

Skrånende terreng

Innlandsklima, relativt varme, tørre somre og kalde vintre

Normalnedbør 590 mm Vekstsesong ca. 150

vekstdøgn

440-863 moh.

Figur 1. Grasbakker i Volbufeltet (foto: Bioforsk) Bioforsk Rapport vol. 8 nr. 99 2013

23

(26)

OVERVÅKINGSFELT OG METODER

Jordbruksarealene ligger i den nedre delen av feltet, fra 440 til 675 moh. Nedbørfeltets høyeste punkt ligger på 863 moh. Hellingsgraden varierer mye, og det er brattest i utmarks-arealet øverst i feltet.

Dominerende jordart i feltet er morenejord klassifisert som siltig mellomsand. Dreneringsgraden fordeler seg på godt drenert, moderat godt drenert og ufullstendig drenert jord. Dårlig drenert jord er det lite av.

De to målestasjonene, Eikra for hele feltet og Nyhaga for utmarksarealet, er begge utstyrt med målerenne i betong, vannstandssensor og vannpumpe til målehytte.

Vannføring registreres ved kontinuerlig måling av vannstand i målerenna. Prøvetakingen er automatisk og vannføringsproporsjonal. Vannprøver tas ca. hver 14.

dag og analyseres for bl. a. partikler (suspendert stoff, SS) og næringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P).

Ved beregning av middelkonsentrasjoner blir analyse- resultatene vannføringsveid, det vil si at hvert prøveresultat blir vektet i forhold til vannføringen for den perioden prøven representerer. Beregningene er gjort for agrohydrologisk år, fra 1. juni 2011 til 1. juni 2012.

Gårdsdata innhentes årlig fra bøndene. Opplysningene omfatter bl.a. jordarbeiding, gjødsling, såing, sprøyting og beiting/høsting/avling m.m. for hvert skifte og antall husdyr på gården.

Figur 2. Grøftevann renner ut i bekken nederst i Volbufeltet (foto:

Bioforsk).

DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling

Jordbruksarealet i feltet har vært dominert av eng og beite under hele overvåkingsperioden. Resten av arealet har i hovedsak vært benyttet til grønnfôr- vekster, korn og potet. I 2011 utgjorde eng og beite 84

% av jordbruksarealet, mens 14 % var korn (figur 3).

Figur 3. Vekstfordeling i feltet i perioden 1991-2011.

Husdyrhold

Mjølkeku og sau er de viktigste husdyrslaga i feltet.

Begge dyreslaga har gått mye tilbake i overvåkings- perioden, og det var en liten tilbakegang også i 2011 (figur 4). Det har vært litt mer hest i feltet de siste åra enn tidligere.

Figur 4. Antall gjødseldyrenheter (GDE) per dekar jordbruksareal i perioden 1991 - 2011.

Gjødsling

Tilførte mengder av både nitrogen og fosfor har gått tilbake i løpet av overvåkingsperioden, særlig etter 2004 (figur 5 og 6). I perioden 1991 til 2004 ble det i

gjennomsnitt tilført 13 kg nitrogen og 2,3 kg fosfor pr.

dekar. I årene 2005 – 2011 er det tilført 8,8 kg nitrogen og 1,6 kg fosfor pr. dekar, noe som tilsvarer en

reduksjon på om lag 30 %. Reduksjonen i gjødsling skyldes både at det er færre husdyr i feltet og at det brukes mindre mineralgjødsel.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

Ute av drift Beite Eng Grønnfôr Poteter Helsæd Korn- /oljevekster

0 0,05 0,1 0,15

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

GDE/daa

Mjølkeku Ammeku

Storfé over 12 mnd Storfé under 12 mnd Sau, vinterforet Slaktegris

Høns Hest

(27)

Figur 5. Tilførsel av fosfor (P) i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa jordbruksareal) i perioden 1991-2011.

Figur 6. Tilførsel av nitrogen (N) i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa jordbruksareal) i perioden 1991-2011.

VÆR OG AVRENNING Nedbør og temperatur

Middeltemperaturen for 2011/2012 var 3,6 °C, som er 2,0 °C høyere enn normalen, og årsnedbøren var nesten 50 % over normalen (tabell 1). November og mars skiller seg spesielt ut med høye temperaturer. Det var mye nedbør om sommeren (juni, juli og august), og lite nedbør om høsten (oktober og november).

Tabell 1. Temperatur- og nedbørmålinger 2011/12 og normalverdier for perioden 1961-1990, fra Løken, Volbu (LMT). (LMT:

Landbruksmeteorologisk tjeneste, Bioforsk).

Temperatur, °C Nedbør, mm Avrenning Måned Normal 11/12 Normal 11/12 mm 11/12

Juni 11,7 12,4 64 145 58

Juli 13,1 14,4 74 175 80

August 11,8 12,4 70 155 53

September 7,1 9,6 59 78 47

Oktober 2,7 3,7 66 19 9

November -4,1 0,4 52 32 11

Desember -8,4 -5,8 37 43 5

Januar -9,9 -8,6 43 45 4

Februar -8,4 -5,6 27 13 6

Mars -4,1 3,1 32 25 60

April 0,8 0,5 24 84 35

Mai 6,8 7,3 44 52 37

Middel 1,6 3,6

Sum 590 866 405

Vannbalanse

Det var 405 mm avrenning i 2011/2012. Dette er vesentlig høyere enn middels avrenning tidligere i overvåkingsperioden (280 mm). Den høye avrenningen kan forklares med den høye årsnedbøren. Avrenningen var høy både i store deler av vekstsesongen (juni – september) og i mars (snøsmelting). Nedbørover- skuddet (nedbør - avrenning) for 2011/2012 var på 461 mm.

KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN

I 2011/2012 inneholdt vannprøvene ved hoved- stasjonen (Eikra) mye partikler og fosfor i forhold til tidligere. Den årlige gjennomsnittskonsentrasjonen av suspendert stoff (SS) var 44 mg/l, på nivå med det høyeste som er målt i Volbufeltet. Gjennomsnitts- konsentrasjonen av fosfor (TP) var i 2011/2012 90 µg/l, godt over middelet for feltet (tabell 2a).

Gjennomsnittskonsentrasjonen av fosfat (PO

4

-P) var 24 µg/l og på normalt nivå, mens gjennomsnitts-

konsentrasjonen for nitrogen (TN og NO

3

-N) lå litt under middelet for feltet.

Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), total-fosfor (TP), løst fosfat (PO₄-P), total-nitrogen (TN) og nitrat (NO₃) i 2011/2012, høyeste og laveste verdi og gjennomsnitt for måleperioden frem til 2011. 2a) Hovedstasjonen Eikra

1993-2011

min-maks 1993-2011

middel 2011/2012 middel

SS (mg/l) 5 46 17 44

Gløderest 4 37 14 38

TP (µg/l) 21 153 65 90

PO

4

-P (µg /l) 10 96 29 24 TN (mg/l) 2,5 5,4 3,6 2,7 NO

3

-N

(mg/l) 2,1 4,4 2,9 2,1

2b. Utmarksstasjonen Nyhaga

1993-2011 min-maks

1993- 2011 middel

2011/2012 middel

SS (mg/l) 3 7 4 4

TP (µg /l) 6 34 13 12

PO

4

-P (µg

/l) 2 14 4 5

TN (mg/l) 0,3 1,3 0,6 0,5 NO

3

-N

(mg/l) 0,0 0,7 0,2 0,2

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 5 10 15 20

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Tilført N (kg/daa)