Bacheloroppgave om vånd i grøntanlegg - et problem

(1)

Bacheloroppgave 2017 15 stp.

Fakultet for landskap og samfunn

Bacheloroppgave om vånd i grøntanlegg - et problem

Water voles in green areas – a problem

Ørjan Eggebø

Landskapsingeniør

(2)

1 Sammendrag

Vånd, jordrotter og vannrotte er ulike navn på en gnager som kan gjøre stor skade i grøntanlegg. Den tilbringer store deler av livet i omfattende, underjordiske gangsytemer. Her vil vånd i stor grad være beskyttet fra mennesker og rovdyr og den er derfor svært krevende å bli kvitt. Med stort

formeringspotensiale, og stor appetitt på planterøtter, kan vånd-forårsake betydelige negative estetiske og økonomiske konsekvenser.

Kunnskap om våndens biologi er en forutsetning for å kunne velge gode og effektive tiltak. Ved å gjennomføre befaring til ni ulike grøntanlegg hvor en har problemer med vånd, fikk jeg god innsikt i hvilke utfordringer en står ovenfor. Resultatene er utgangspunktet for diskusjon om skadeomfang og ulike tiltak mot vånd i oppgaven.

Konklusjonen min viser at ikke alle tiltak er like egent til bruk i ulike anlegg. Det er viktig at en ser grøntanlegget i sammenheng med de omkringliggende områdene. En total utryddelse av vånd vi være vanskelig, og en bør derfor vurdere viktigheten av at anlegget er helt fri fra. Det beste tiltaket mot vånd er å holde anlegget ugressfritt og klippe gress regelmessig.

Abstract

Water vole is a rodent that can cause a lot of damage to green areas. It spends most of their life in extensive undergroud passageways. Here, the water vole is protected from humans and predators, and is therefore very difficult to get rid of. With great propagation potential, a huge appetite for plant roots, water voles can cause significant aesthetic and economic consequences.

Biological knowledge of the water vole is a prerequisite for choosing good and effective measures. By doing exploration to nine different green areas where water vole is a problem, I gained insight into the challenges. The results are the starting point for discussion of injury levels and various measures against the problems.

My conclusion shows that not all measures are equally authentic for use in different green areas. It is important that one sees the green area in conjunction with the surrounding areas. A total extermination of water vole is difficult, and one should therefore consider the importance of the green area is free from water voles. The best measure against water voles is to keep the green areas weed-free and cut the grass regularly.

(3)

2

(4)

3 Takk til

Jeg har lyst til å takke veilederen min Ingjerd Solfjeld for all hjelpen med oppgaven.

Takk til Mikael Torberntsson, som var kontaktpersonen min i Statens Vegvesen.

Vil også takke Hege Abrahamsen, Oddny Nordås og Renate Vea Pettesson fra Statens Vegvesen for gode innspill og omvisning på anleggene.

(5)

4

(6)

5

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ... 7

1.2 Formål ... 8

1.3 Problemstilling ... 8

1.4 Oppgavebegrensning ... 8

1.5 Begrepsavklaring ... 9

2 Metode ... 9

3 Kunnskapsgrunnlaget ... 12

3.1 Generell del om vånd ... 12

3.2 Hvilke skader gjør vånd i grøntanlegg? ... 14

3.3 Ulike tiltak mot vånd... 15

4 Resultat ... 18

4.1 Gjennomgang av anleggene ... 18

4.2 Spørreundersøkelse gjort via e-post. ... 37

4.3 Sammendrag av intervju med en representant fra et skadedyrfirma. ... 38

5 Diskusjon ... 39

6 Konklusjon ... 45

7 Litteraturliste ... 46

8 Vedleggsliste ... 47

(7)

6

(8)

7

1 Innledning

Vånd er en gnager som hører til i hamsterfamilien. Den kan minne om en vanlig rotte, men har mer pels, og snuten er butt. Gnageren er også kjent under navn som jordrotte og vannrotte. En finner den i nesten hele Europa, og i Norge er den utbredt over hele landet, med unntak av noen høyereliggende fjellområder. Vånd er en planteeter med stor appetitt, og forsyner seg gjerne grådig av planter i åkre, hager, parker og andre grøntanlegg. Vånden levere store deler av livet i omfattende gangsystemer under jorden. På en sesong kan et par med vånd føde opp mot 40 unger, som igjen kan reproduserer seg etter to måneder.

Vånd skaper utfordringer på flere ulike områder i samfunnet. For bønder som livsnærere seg på jordbruk, kan vånden gi svært store konsekvenser (NRK, 2015). I artikkelen leser vi om at vånden gjør skader for flere hundre tusen kroner.

Artikkel fra NRK

I parker, hager og grøntanlegg gjør vånden stor skade på vegetasjonen. Næringsgrunnlaget til vånden består i hoved sak av plantedeler som røtter, knoller, bark, blader og stengler. Store trær, busker og

beplantinger kan forsvinne helt som følger av vånden.

Ved graving av de underjordiske «tunellene», vil mye av jorden bli liggende løst på overflaten.

Oppgaven er skrevet i samråd med Statens Vegvesen, og jeg vil dermed fokusere på grøntanlegg i tilknytning til vei. Vegvesenet bruker mye ressurser på å beplante og holde grøntanlegg langs veiene de bygger fine. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg sette på ni ulike grøntanlegg hvor en har utfordringer med vånd. I fem av disse anleggene fant jeg at angrep av vånd har økonomiske og estetiske konsekvenser. Økt skjøtsel, igangsetting av tiltak, innkjøp og planting av ny vegetasjon, reparasjon av «tuneller» og huller i jorden er noen av årsakene til dette.

(9)

8

1.2 Formål

Formålet med oppgaven min er å belyse hvilke skader vånd gjør i grøntanlegg, og se på mulige tiltak en har for å forhindre skadeomfanget. For å sikre effektive og riktige valg av tiltak mot vånden, må en ha kunnskap om våndens biologi. Derfor ønsker jeg å gi forvaltere av grøntanlegg et bedre grunnlag til å forstå hvordan vånde lever, og på denne måten kunne velge de tiltakene som gir best resultat.

1.3 Problemstilling

Statens Vegvesen opplever store utfordringer med vånd i noen av grøntanleggene de drifte. De ønsket å få vite mer om vånd, og hvilke muligheter en har for å forhindre at vånden ødelegger vegetasjon og forringer den estetiske verdien i anleggene deres. For å kunne svare på dette endte jeg opp med følgende problemstilling:

Hvilke skader gjør vånd i grøntanlegg, og hvilke tiltak kan benyttes for å forhindre skadene?

1.4 Oppgavebegrensning

Ved å begrense oppgaven min til grøntanlegg, har jeg muligheten til å være mer konkret i hvilke utfordringer, og tiltak som er mest aktuelle. Mange av de utfordringene og muligheten for å gjøre effektive tiltak mot vånd, vil være overførbare til andre områder som landbruket og i privathager.

Alle anleggene jeg har sett på er lokalisert på Østlandet. To av anleggene ligger i Oslo kommune, ett i Bærum kommune, fem i Sarpsborg kommune og ett i Ås kommune. Med tanke på tidsbruk og

størrelse på oppgaven, ble det mest fordelaktig å velge anlegg på Østlandet. Muligheten til å gjøre befaringer til anleggene samme med veiledere i Statens Vegvesen region øst, spilte også inn. Jeg fikk et godt utvalg av anlegg, med variasjoner i plassering, størrelse, bruk og skadeomfang.

Det kunne vært interessant å sett på grøntanlegg andre steder i Norge, hvor en også har utfordringer med vånd. Jeg kontaktet Statens Vegvesen region vest for å høre om muligheter for det. Svaret jeg fikk var at dette ikke var et kjent problem i samme grad som i region øst. Vånd har utbredelse i store deler av landet, men det kan tenkes at det ikke er samme problem. Det kan også tenkes at

utfordringene med vånd ikke er på dags-orden.

Et ønske fra Statens Vegvesen er å ha en fullverdig planteliste med oversikt over planter som ikke er interessante for vånd. Det er gjort lite forskning på vånd i Norge, og særlig på dette området. For å kunne utarbeide en fullverdig planteliste bør en ha samlet data gjennom flere sesongen for å sikre et godt grunnlag. Dette har jeg ikke hatt mulighet til i denne oppgaven, men jeg kommer likevel med en enkel liste. Listen baserer seg på det jeg selv har sett i anleggene, og hva jeg har blitt fortalt av forvaltere i de ulike anleggene. Listen bør ikke vektlegges for mye, og det er ingen garanti for at vånden ikke er interessert i disse plantene. En kan se på listen som en god start til videre arbeid.

(10)

9

1.5 Begrepsavklaring

Grøntanlegg

Grøntanlegg er en samlebetegnelse for grøntarealer arealer. I denne oppgaven vil jeg først og fremst skrive om grøntanlegg langs vei. Disse anleggene er ofte langstrakte, med gress og trær. Ofte ligger disse anleggene i tilknytning til skogs-, industri- og landbruksområder. I noen tilfeller vil de også være omgitt av harde flater, som parkeringsplasser og bebygde områder.

Økonomiske konsekvenser

Skader av vånd som har ført til ekstra utgifter i anleggene. Eksempler på økte kostnader kan være økt skjøtsel, innkjøp og planting av vegetasjon som er borte og kostnadskrevende tiltak.

Estetiske konsekvenser

Skader som vånden har gjort i anlegget som fører til at den estetiske verdien av anlegget er forringet.

Eksempler på dette kan være vegetasjon som har forsvunnet, huller og løs jord som vånden har sparket opp ved graving i jorden.

Rotugress

Rotugress er en betegnelse på ugress som lever over flere år. Det kjennetegnes ved at de har et stort rotsystem, gjerne i form av en rotklump, rotstokk eller rotknoll. Roten inneholder mye næringsstoffer.

Kveke og høymole er eksempler er eksempler på flerårige rotugress.

Ringbarking

Ved ringbarking fjerner en de aktive delene av barken på treet. En vil da hindre transport av vann og næringsstoffer til og fra roten. Det er flere dyr som ringbarker trær ved at de spiser barken, som hare, rådyr og hjort.

2 Metode

For å besvare problemstillingen har jeg brukt flere metoder. Jeg har vært i kontakt med ansatte i Statens Vegvesen for å finne aktuelle anlegg, og deretter vært på befaringer til anleggene.

Skadeomfanget i anleggene er varierende, men alle har skader som kan knyttes direkte til vånd.

Gjennom befaringene til anleggene fikk jeg en god oversikt over hvilke problemer og utfordringer en står ovenfor med vånd i grøntanlegg. Befaringene ble gjort sammen med veileder og ansatte i Statens Vegvesen. Vi brukte bil for komme oss til anleggene. Jeg dokumenterte skadene ved bilder, og noterte ned det jeg så i anleggene. Det ble avholdt et møte med tre representanter fra driftsavdelingen i region øst i forkant av befaringene.

Jeg har brukt bøker jeg har funnet på bibliotek, og annen relevant litteratur jeg har funnet på internettet. En enkel spørreundersøkelse via mail ble sendt til femten tilfeldige planteskoler på Østlandet. Jeg spurte om de hadde utfordringer med vånd i planteskolene, samt erfaringer rundt planter vånden liker/ikke liker.

(11)

10 Jeg har også hatt et intervju over telefon med en representant fra et skadedyrfirma. Skadedyrfirmaet utfører gassing av vånd, og det var i stor grad dette temaet intervjuet dreide seg om.

Dersom ikke annet er oppgitt, har jeg tatt bildene selv.

Anleggene jeg har valgt ut er:

Åsland i Oslo kommune

Skulleruddumpa i Oslo kommune.

Disse to grøntanleggene ligger langs E6. Sammen med meg på befaringene hadde jeg med meg Ingjerd Solfjeld (veileder), Hege Abrahamsen og Oddny H. Nordås, som begge er ansatt i Statens Vegvesen region øst.

Vøyen –Bjørum i Bærum kommune.

Oddny H. Nordås var med meg på befaringen. Anlegget er et kryssområde langs E16.

Tre rundkjøringer i Sarpsborg kommune.

Sammen med Mikael Torberntsson valgte jeg ut tre rundkjøringer hvor vånd er et stort problem. Rundkjøringene ligger ved E6 i Årum- Alvin-krysset.

Jeg har fått tilgang til plateplanen fra rundkjøringene slik de ble beplantet i 2009. Som følge av frost og andre utfordringer, er det ikke mulig å vite med sikkerhet hvilke planter som har forsvunnet som følge av vånd. Plateplanene ligger som vedlegg i oppgaven.

Solberg i Sarpsborg kommune.

Ingedalkrysset i Sarpsborg kommune.

Michael Torberntsson var med meg på befaringene til disse anleggene. Anleggene ligger langs E6, et stykke fra Sarpsborg sentrum.

Parken til NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet)

Befaringen ble gjort i sammenheng med faget PLV210 (Plantevern i grøntanlegg) høsten 2016.

Parken ser i hovedsak ut som planene etter dosenten Olav L Moens planer fra 1924. Den har en nyklassisistisk stil, og brukes til undervisning og rekreasjon. Parken er åpen for publikum, og en finner omtrent 1000 ulike trær, busker og blomster her. (NMBU, 2008)

Tabell til anleggene

Jeg har valgt å lage en tabell med seks underkategorier som jeg bruker til hvert av anleggene. Tabellen er laget ut i fra det jeg synes er viktig for å et helhetlig bilde av anleggene.

Type anlegg

Hvilken funksjon anlegget har. Er grøntanlegget laget i forbindelse med vei, eller er det en park? Har det tilhørende sideareal til vei, park, gang- og sykkelfelt?

(12)

11 Plassering

Hvor ligger anlegget geografisk til.

Omkringliggende områder

Det er viktig å ikke bare se på anlegg i seg selv, men også se på hvordan områdene rundt anlegget ser ut. Er det i tettbebygde strøk, eller er det omringet av dyrket mark og utmark.

Etablert

Sier når anlegget ble bygget.

Planter i anlegget

Jeg noterte ned de plantene som var viktige/dominerende i anlegget. Jeg har nok ikke fått med meg alle plantene i alle anleggene.

Areal

Hvor stort areal er det aktuelle anlegget. Gjelder bare for rundkjøringene.

Ugress/ renhold

Hvordan ser anlegge ut med tanke på ugressinnhold og skjøtsel. Ved mye ugressinnhold og gjengroing har vånden større tilgang på mat og steder hvor den kan gjemme seg bort.

Skadeomfang

Hvilke skader fra vånd så jeg i anlegget. Jeg så etter skader på vegetasjon, hull og «tuneller» i jorden.

Jeg har videre valgt å dele skadeomfanget inn i tre ulike grader av skader vånd har gjort i anleggene.

Dette er for å gi et enkelt inntrykk av hvordan tilstanden på anlegget er. Inndelingen av anleggene er laget på grunnlag av det jeg så under befaringen, og den informasjonen jeg har samlet gjennom

samtaler med representantene fra Statens Vegvesen. Dersom jeg hadde vært på anleggene flere ganger, eller på andre tidspunkt, kunne inndelingen sett annerledes ut.

De tre gradene av skade er:

Mye skade.

Anleggene som havner i denne kategorien har store problemer med vånd. For å havne i denne kategorien må problemet ha vært vedvarende over flere år. Skadene vånd gjør har både økonomiske og estetisk konsekvenser for anlegget.

Noe skade

Det er vånd på anlegget, og at en ser at den skaper utfordringer for vegetasjon. Huller eller jordhauger skal også ha vært observert under befaringen.

Minimal/ liten skade

Det er tegn til at vånd har vært i anlegget, men det er ikke noen skade av særlig betydning.

(Det skal nevnes at selv om et anlegg havner i denne kategorien er det ikke dermed sagt at det ikke kan bli problemer med vånd).

(13)

12

3 Kunnskapsgrunnlaget

3.1 Generell del om vånd

Kjært barn har mange navn sies det. Arvicola amphibius er det latinske navnet, men for de fleste er vånd, jordrotte eller vannrotte mer kjent. Selve navnet jordrotte og vannrotte kan være litt misvisende, da vånd hører til i hamsterfamilien. I hamsterfamilien finner man blant annet lemen og markmus, som er våndens nærmeste slektninger her i Norge. Markmus og vånd har flere likhetstrekk, men vånden er mye større enn markmusen.

Utseende

Vånden skiller seg fra andre rotter på flere punkt. Likevel kan det noen gange være vanskelig å skille de fra hverandre, særlig om en ikke vet hva en skal se etter. Det kan henge sammen med at vånd er sky dyr, og er mest aktiv på nattestid. De lever store deler av livet under bakken, og er derfor uvanlig å få øye på. Våndens snute er kortere og har en butt avslutning, sammenlignet med brunrotten-

Foto: Haarberg, Erlend Ørene er små og forsvinner inn i pelsen. Øynene er smale, og har en mørk farge. Vånd har lengre, og mer pels på kroppen enn det brunrotten har. Pelsens farge variere fra brun til grå og svart. Halen er 5- 10 cm, omtrent halve kroppslengdene. I motsetning til en brunrotte, er våndens hale behåret. En voksen jordrotte veier 200-400 gram, og kroppslengden er 12-20 cm. Det finnes en

bestemmelsesnøkkel på hjemmesidene til Folkehelseinstituttet. (Folkehelseinstituttet, 2007)

Livssyklus

Vånden har en drektighetstid på tre uker. Den føder det første kullet sent på våre, og kan ha 3-5 kull per sesong. I hvert kull er det 4-8 unger. Ungene blir kjønnsmodne etter to måneder, og kan

reprodusere seg samme sesong. Dette vil si at vånden har stort potensial til å bli svært mange individ på kort tid. Dødeligheten blant vånden er stor. Det skyldes blant annet predatorer som rev og grevling, kamp mellom individer, sykdommer, mangel på mat og leveområde. Vånd kan også bære med seg ulike sykdommer som tularemia (harepest) (Walker, 1964).

(14)

13 Bestanden av vånd varier i sykluser på samme måte som de fleste andre smågnagere. Det er usikkert hva som skyldes de betydelige svingningen i bestandene. Forskerne er uenige om hvilke faktorer som er de avgjørende for svingningene, men faktorer som endret arealbruk, færre naturlige fiender, gjengroing og mildere vintre blir tatt frem som mulige grunner. Vånden har sitt utbredelsessted i stort sett hele Norge, utenom i noen høyereliggende fjellområder. (NIBIO, 2015)

Levemåte

Vånd er en planteeter, og

næringsgrunnlaget består av planterøtter, knoller, løker, bark, frukt, frø, blader, stengler og blomster.

I vekstsesongen spiser de helst de grønne og friske delene av planten. Når det nærmer seg høsten begynner de en omfattende innsamling av mat som de gjemmer nede i gangsystemene. Det er hovedsakelig røtter og knoller som de gjemmer bort til mat for vinteren. Noen steder er det funnet flere kilo poteter som vånden har dratt ned i matlagrene sine (Norsk Landbruksrådgivning, 2013).

Vånden går ikke i dvale, men overvintrer nede i gangene.

Vånden lever stor deler av livet nede i gangsystemene.

(Bildet er hentet med tillatelse fra Oslo Veggdyrkontroll sine hjemmesider, (OVK.no, u.d.))

Danskene kaller vånden for ”mosegrise”. Navnet er en god beskrivelse av oppførselen. De største skadene vånden gjør skjer under bygging av gangsystemene. De vil da bli liggende store mengder jord som blir liggende oppå bakken. De lager omfattende gangsystemer i jorden, hvor de har yngelbol og samler mat. Gangsystemene kan strekke seg over store områder, og har ofte flere utganger. Vånd er også svært god til å svømme, og de holder ofte til langs elveleier og nær kysten. Dette er grunnen til at de også kalle for vannrotter. (Store norske leksikon, 2009)

(15)

14 En kan gjenkjenne vånd ved de

vertikale, ovale utgangshullene de lager i jorden. Noen steder vil en også se en jordhaug som ligger utenfor hullet. Dette minne mye om de karakterisktine jordhaugene som moldvarpen lager, men den finnes ikke Norge. Diameteren på hullet varerier noen, men er mellom 10- 20 cm.

Bildet er fra en rundkjøring i Moss, og viser den typisk ovale formen på hullene.

3.2 Hvilke skader gjør vånd i grøntanlegg?

Planterøtter er en viktig del av næringsgrunnlaget til vånd. Røttene er lett tilgjengelige nede i jorden, og på trær er det stort sett røttene som blir angrepet. Når røttene til en plante blir ødelagt, vil dette også gå utover de delene av planten som er over bakken. Det blir færre røtter som kan ta opp næring og vann til planten, og planten mister evnen til å holde seg godt festet til bakken. I noen tilfeller vil skaden være så omfattende at hele plantefelt bli ødelagt, og en blir nødt til å plante på nytt.

Vånd graver mange hull og «tuneller» i jorden. Under gravingen vil mye av jorden legges i hauger på overflaten. På gressflater vil jordhaugen være godt synlig, og det vil ikke se bra ut. Noen steder kan det se ut som en har pløyd jorden. Vånd tiltrekker seg også rovdyr som er interessert i å fange den.

Rev og grevling kan lage dype hull i bakken. En har også sett at hunder kan grave i bed og gressarealer hvor vånd holder til.

Dersom en tråkker over områder hvor det er mye «tunelle», vil en synke litt ned i jorden. Dette gjør det vanskeligere å klippe gresset. Gressklipperen har lettere for å sette seg fast, og i verstefall kan det øke faren for å velte gressklipperen. Når en klipper områder hvor det er mye vånd, hender det at noen av de havner i klipperen. De blir redde for støyen og vibrasjonen fra gressklipperen, og forsøker å komme seg bort. Dette er verken hyggelig for vånd, eller for personen som klipper.

(16)

15 Vånd kan gjøre store skader i jorden enkelte steder.

Bildet er fra anlegget i Ingedal.

Noen steder kan vånd øke faren for erosjon i jordsmonnet, ved vegetasjon som blir ødelagt og roting i jorden. Dette er først og fremst et problem i områder med mye helning og i tilknytning til vann.

(NIBIO.no, 2009)

Det å ha en koloni med vånd kan også være et helseproblem. Vånd kan være bærere av ulike sykdommer, og det er ikke veldig attraktivt å ha vånd løpende rundt i parker og grøntanlegg.

3.3 Ulike tiltak mot vånd

Det finnes flere tiltak en kan gjøre mot vånd. Her vil jeg liste opp noen av tiltakene.

Integrert plantevern

01.06 2015 trådde den nye forskriften om plantevernmidler i kraft. Jf. §26 pålegges brukeren av yrkespreparater å sette seg inn i prinsippene for integrert plantevern.

Integrert plantevern er begrep som ble utarbeidet i USA på 1950-tallet. Da en opplevde at skadedyr utviklet resistens mot plantevernmiddel og de naturlige fiendene fikk mindre påvirkning på de, måtte forskeren tenke nytt. (NIBIO.no, 2010) Integrert plantevern er et langsiktig og helhetlig tiltak hvor en bruker kunnskap om plantens biologiske vekst sammen med skadegjørerens biologi og økologi.

Integrert plantevern vil blant annet si:

At en har kunnskap om plantennes utvikling Kunnskap rundt skadegjørerens biologi

(17)

16 At en overvåker beplantningene regelmessig. Dette gjelder både for skadedyr og de naturlige fiendene.

Total utryddelse av skadedyr er vanskelig, ofte umulig.

Kjenne til forbyggende tiltak mot skadegjøreren.

Alle tiltak skal vurderes før kjemiske tiltak velges.

Velge beslutninger som er til det beste for plantevern, miljøet, helse og økonomi.

Rottegift

Tidligere har en hatt mulighet til å kjøpe ulike typer gift som en kan bruke i kampen mot rotter. De siste årene har kravene til bruken av gift blitt strengere (MIljødirektoratet, 2016). Det skilles mellom private og profesjonelle aktører. I privat sammenheng er det blant annet kun lov å legge ut gift mot mus, og det skal ikke brukes utendørs. Grunnen til dette er at en har sett at giften har uheldige

virkninger på helse- og miljø. Giften har lang levetid, og kan hopes opp i næringskjeden. Det er funnet giftstoffer i flere ulike rovfugler, som hubro (NRK, 2014). Ved å stramme inn på regelverket, ønsker en å redusere skadelige stoffer som havner i naturen.

Muse- og rottegift inneholder Superwarfariner-stoffer som hindrer kroppen i danne K-vitamin. Uten K-vitaminer vil blodet ikke koagulere normalt, som kan føre til blødninger (Helsenorge, 2014). Bruk av gift mot vånd har vist seg å være lite effektivt. Grunnen til dette er at en finne mye K-vitaminer i plantematerialer som vånd spiser. Det er derfor ikke mye nytte i å legge ut rottegift for å bli kvitt vånd.

Gassing

Gassing av vånd et tiltak for å bli kvitt vånd. Mattilsynet har nylig kommet med varsel om at det ikke lenger er lov å bruke gass i kampen mot vånd. (NRK, 2017). Jeg har likevel valgt å ta gassing som et mulig tiltak, da grunnen for endringene er at en stoffene en bruker ikke lenger er godkjent, men det kan komme nye stoffer som blir tillat.

Bruk av gass for å drepe vånd kan gjøre på flere måter. En får kjøpt bokser med kalsiumkarbid i flere butikker. Kalsiumkarbid legges i våndens ganger. Stoffet reagere med fuktighet, og det dannes gass som dreper vånd. En skal være forsiktig når en håndterer kalsiumkarbid, da gassen som dannes både er giftig og brannfarlig. (Felleskjøpet, 2014)

Det er også flere skadedyrselskaper som tilbyr gassing av vånd. Gassingen blir gjennomført ved at en leder gassen ned i «tunellene». Gassen vil spre seg nede i gangsystemene, og vånden vil dø. For å sikre et godt resultat gjentar en gjerne behandlingen flere ganger.

Feller

Det er mange ulike løsninger og varianter av muse- og rottefeller. Klappfeller er den vanligste typen, som er både effektiv og billig. Ved bruk av kassefeller lokkes rotten inn i en lukket kasse, hvor den ikke har mulighet til å komme seg ut igjen. Det er også andre varianter en kan få tak i, som saksefeller og elektriske feller.

Det er vanlig å bruke åte for å lokke rottene i fellen. Vånd spiser det meste, en bruker gjerne en gulerot eller potet som åte. For å sikre at vånden ser fellen, kan en tette alle hullene som vånden har laget i jorden. Etter en dag vil en se hvilke hull som er gravd opp igjen, og fellen plasseres her.

(18)

17 Lavfrekvente lyder/ vibrasjoner

Apparater som gir fra seg lavfrekvente lyder brukes ofte til å holde mus borte fra hus. Hvorvidt metoden har effekt er omdiskuter, da det ikke finnes vitenskapelige undersøkelser som beviser dette.

Det er ikke bevist at lavfrekvente lyder og ultralyd har noen skremmende virkning på vånd.

(Folkehelseinstituttet, 2017)

Netting/ gjerde

Ved hjelp av netting eller gjerde kan en forsøke å holde vånd borte fra områder, eller vegetasjon en ønsker å ta vare på. En kan bruke nettingen i og over jorden for å hindre vånd i å nå vegetasjonen. Det er viktig at en velger netting med små nok masker slik at vånd ikke kan krype gjennom. Vånd er ikke kjent for å være gode klatrere, men ved bruk av gjerde bør en ha en viss høyde for å unngå at de kommer seg over. I privathager er dette et vanlig tiltak for å hindre vånd i å spise av blomster og grønnsaker.

Naturlige fiender

Vånd har flere naturlige fiender, de viktigste er katter, røyskatt, grevling, rever og flere arter rovfugler.

En katt kan gjøre nytte i å holde vånd borte. Bruk av katt som et tiltak mot vånd passer best i privathager.

Kjerringråd

Vånd er et tema som engasjerer mange. Et søk på Google etter tiltak mot vånd, kan føre deg inn i en jungel av ulike nettforum hvor det diskuteres forslag som påstås skal ha god effekt. Mange av forslagene er svært kreative, og en skal lese noe av de med skrå øyne. Drukning ved hjelp av

hageslangen, legge hvitløksfedd i hullene, illeduftende oljer og urter, bensin og henrettelse ved hjelp av elektrisitet kabler er bare et knippe av forslagene.

(19)

18

4 Resultat

I denne delen vil jeg legge frem resultatene mine. Anleggene vil bli presentert hver for seg, med en tilhørende beskrivelse og bilder fra stedet. Det er lagt ved et oversiktsbilde fra Google Maps, hvor området jeg undersøkte er markert i rødt. Resultatene fra spørreundersøkelsen og et sammendrag fra intervjuet vil også bli presentert.

4.1 Gjennomgang av anleggene

Åsland

Åsland ligger ved E6 mellom Lambertseter og Skullerud. Området rund er delvis dekket av bebyggelse og skogsområder. Gresset blir klippet to ganger i året. Det er dårlig vekst på mange av trærne i anlegget, særlig ettersom de plantet for 15 år siden. Området er tungt trafikkert, forurensing fra vei og salting skaper ikke optimale vekstforhold. Likevel tror en at vånd er hovedårsaken til at veksten er dårlig i anlegget. Under befaringen fant vi noen huller i bakken. Tidligere år vært svært mye vånd her, men det siste året har den store våndaktiviteten roet seg noe.

TYPE ANLEGG Grøntanlegg langs vei og sidearealer.

PLASSERING Langs E6, sør for Oslo.

OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER

Naturrester i form av skog og delvis bebygde områder.

ETABLERT 2000-2001.

PLANTER I ANLEGGET

Picea omorica, Pinus sp., Sorbus sp., Quercus sp

UGRESS/ RENHOLD Lite ugress.

SKADEOMFANG Mye skade

Dårlig vekst på trær, huller i bakken

Oversiktsbilde. Åsland ligger ved E6 mellom Lambertseter og skullerud, bilde er hentet fra Google Maps.

(20)

19 Opprinnelig var det plantet flere trær her som nå er fjernet.

I 2015 ble det fjernet en del trær som var skadet, hvor de fleste var Sorbus sp. Trærne hadde dårlig vekst, og hadde lite eller ingen estetisk verdi. Da en fjernet trærne så en at rotsystemet hadde fått hard medfart. Store deler av røttene var spist på, og da særlig de yngste delen. Som følge av manglende rotsystem, stod mange av trærne skeivt, og hadde dårlig feste til bakken.

Det er plantet Picea omrica, disse har hold seg fine, og det virker ikke som de blir plaget av vånd.

Bildet viser en Sorbus sp. hvor vånd har spist på røttene,

og som følge av dette står treet skeivt.

(21)

20 Skulleruddumpa

Trerekken står langs E6 mellom Lambertseter og Skullerud. Trærne er plantet parallelt med hovedveien.

En del av trærne i trerekken har blitt byttet ut fordi de har hatt svært dårlig vekst, eller dødd. De fleste asketrærne (Fraxinus pennsylvanica ‘Cimmzam’) som opprinnelig ble plantet er nå tatt bort grunnet svært dårlig vekst. Jeg observerte mange huller og jordhauger på vollen, og det var ofte samlet rundt rotsonen til trærne. Almetræne (Ulmus sp) hadde god vekst, selv om det også var mye hull i bakken rundt rotsonen.

TYPE ANLEGG Grøntanlegg langs vei og gang- og sykkelfelt.

PLASSERING Langs E6, sør for Oslo.

Naturrester og delvis bebygd område, omgitt av vei og gang- og sykkelfelt.

ETABLERT 2000-2001.

Prunus sp., Ulmus sp., Fraxinus pennsylvanica ‘Cimmzam’, Quercus sp.

UGRESS/ RENHOLD Lite ugress.

SKADEOMFANG Noe skade

Huller og jordhauger, flere døde trær.

Oversiktsbilde fra Google Maps. Anlegget omringes av skog og noe bebyggelse.

(22)

21 Rotsonen til et av Ulmus sp. som er plantet på området. Treet hadde god vekst, og så overraskende bra ut med tanke på alle hullene som var her.

Det var flere store jordhauger. De er godt synlige fra gang- og sykkelfeltet, og gjøre at den estetiske verdien av anlegget blir mindre.

(23)

22 Vøyen- Bjørum

Parsellen ligger langs E16 ved Skui. Anlegget er beplantet med ulike treslag, og har flere spennende landskapsformer. Det er store gressareal, samt masseplantinger av busker langs vei og bekkedrag. Det er et sedimentasjonsbasseng som skal ta avrenning fra veiene rundt. Bassenget er etter planen

beplantet med våtmarksplanter, men som følge av manglende skjøtsel har disse gått ut. Det var en del ugress, og anlegget var preget av gjengroing.

PLASSERING Bærum kommune.

OMKRINGLIGGEND E OMRÅDER

Dyrket mark, noe bebyggelse.

ETABLERT 2008.

Pendula sp., Populus tremula, Sorbus sp., Acer sp., Corylus sp., Physocarpus opulifolius, Betula sp.

UGRESS/ RENHOLD Mye ugress og gjengroing.

SKADEOMFANG Mye skade.

Flere døde trær. Ringbarking og rotgnag på trær og busker. Noen hull i bakken.

Oversiktsbilde fra Google Maps. Store deler av anlegget er omringet av veier og gjerder, noe som hindrer mange av de naturlige fiendene til vånd tilgang til grøntanlegget.

(24)

23 Anlegget var i stor grad preget av gjengroing.

Under befaringen fant vi flere tegn etter vånd. Det var flere hull i bakken, og mange døde trær og busker. Et par av de døde trærne var ringbarket, dette gjaldt Populus tremula og Acer sp. Det er flere dyr som ringbarker trær, som hare og rådyr, men her tror en at det skyldes vånd.

Ringbarkingen har skjedd helt nede ved rothalsen, en måtte grave rundt roten for å se skadene. Dersom ringbarkingen hadde skyltes harer, skulle en trodd at ringbarkingen ville skjedd lenger opp på stammen.

En Populus tremula som var ringbarket. Treet er nå dødt.

(25)

24 Bildet viser sedimentasjonsbassenget, som ikke lenger har mye effekt. Betula sp. har spredt seg, og ser ut til å trives godt i bassenget.

Oddny Nordås som var med meg på befaringen fortalte at anslagvis 40% av trær og buskene som opprinnelig ble plantet, nå er borte. De fleste trærne som ble plantet er norske arter som er herdig nok til å tåle klimaet. Anlegget ligger tett på veien, men en tror ikke forurensning fra veien er hovedgrunnen til at så mye av vegetasjonen er borte. Nordås tror vånd er hovedårsaken til at store deler av vegetasjonen er bort.

Det ligger en gjenvinningsstasjon i nærområdet. Det kan tenke seg at vånd og vanlige rotter kommer fra denne fyllingen.

Ett av våndens mange ofre på anlegget.

.

(26)

25 Tre rundkjøringer i Sarpsborg

Området rundt er en blanding av tettbebyggelse og dyrket mark. Rundkjøringene er besatt med gatestein mellom beplantningen og vegbanen, samt et felt med kantstein. Størrelsen på de tre rundkjøringene varierer. Vi sjekket både rundkjøringene og sidearealene rundt.

I forbindelse med prosjektet ”Planter for norsk klima” ble disse tre rundkjøringene i Sarpsborg beplantet med ulike staudeslag. Målet var å finne gode planter til ulike klima- og bruksområder i Norge. Det ble utarbeidet en rapport som heter ”Landskapsplanter- utvalgsarbeid i norske

grøntanlegg” som skrevet av Eva Vike og John Andersson. Plantingen skjedde sommeren 2009, og rapporten ble utarbeidet våren 2012.

Plantegning av rundkjøringene. (Tilsendt fra Statens Vegvesen)

(27)

26 Oversiktsbilde fra Google Maps. Nordvest siden av rundkjøringene er det store arealer med dyrket mark.

Rundkjøring A

Rundkjøring A er minst påvirket av vånd. Opprinnelig planteplaner viser at stauder i faregene gule og blå ble valgt ut. Rundkjøringen ser frodig og fin ut. Det er noen felter som er bare, men en kan ikke si med sikkerhet at dette skyldes vånd. Det var noen få hull, og litt nedsynking i jorden grunnet gangen vånd lager i bakken.

TYPE ANLEGG Rundkjøring med sidearealer.

PLASSERING Sarpsborg kommune.

Bebyggelse og dyrket mark.

ETABLERT 2008-2009.

Se vedlegg 1.

AREAL 120 m².

UGRESS/ RENHOLD Svært lite ugress.

SKADEOMFANG Minimal /liten skade.

Tegn til at det har vært vånd her. Noen mindre, bare flater i plantefeltet

(28)

27 Noen bare felt hvor plantene har forsvunnet. Geranium x macrorrhizum og Alchemilla mollis ser ut til å klare seg fint.

Rundkjøringen ser fortsatt fin og frodig ut, til tross for noen få huller i jorden.

(29)

28 Rundkjøring B

I rundkjøring B har vånd gjort størst skade. Store områder i plantefeltet er tomme, det er mye hull og

«tuneller» i jorden. Røttene på flere av staudene er borte, og en kan plukke de opp fra jorden. Det er tydelige at vånd foretrekker noen arter fremfor andre, da noen av artene er fullstendig borte. Andre arter får stå i fred, og røres ikke av vånd, for eksempel Geranium x macrorrhizum.

En forsøkte å bli kvitt vånden i rundkjøringen ved hjelp av gassing i 2014.

ETABLERT 2008-2009.

Se vedlegg 2.

AREAL 160 m².

UGRESS/RENHOLD Lite ugress.

SKADEOMFANG Mye skade.

Store tomme felter i beplantingen.

Flere løse stauder uten røtter.

Det som før var en stolthet i Sarpsborg, bærer nå preg av våndens herjinger.

På nordvestsiden av rundkjøringen er det et lite skogholt. Det er høyt gress her, og mange steder hvor vånd kan gjemme seg bort. Det var mye huller og «tuneller» i gresset skogholtet. Trolig er det her vånden holder til, og på kveldstid tar seg over i rundkjøringen.

(30)

29 Skogholtet hvor vånden trolig holder til vises i bakgrunnen.

Opprinnelig skulle

rundkjøringen være prydete av frodige og fargerike stauder i rødt, rosa, oransje og blått. I dag er bar jord som stort sett preger rundkjøringen.

(31)

30 Rundkjøring C

Rundkjøring C har noen skader etter vånd. Det er ikke like tydelige som i rundkjøring B, men også her er det tomme felt i beplantningen. Etter planene som ble laget i 2010 skulle denne rundkjøringen ha fargerike stauder og flere ulike typer prydgress.

På nord- og sørsiden av rundkjøringen er det dyret mark, på vestsiden ligger kjøpesenteret Amfi Borg.

Ved siden av kjøpesenteret er det en vanndam. Med dyrket mark og vann, er det et område hvor vånd kan trives. I rundkjøringen ble det sammen med stauder plantet en del prydgress. Det ble valgt mange høye planter, gjennomsnitthøyden på plantene var 85 cm.

ETABLERT 2008-2009.

Se vedlegg 3

AREAL 230 m².

SKADEOMFANG Noe skade

Noen bare felt i beplantingen. Noen huller i bedet.

Rundkjøring C har også store felt hvor det ikke lenger er planter.

(32)

31 Solberg

Solberg ligger langs E6. Det har blitt fjernet en del større, døde trær fra området. Dette gjelder både Crategus inticata og Populus tremula. Under befaringen satt trærne løst i bakken, en kunne riste trærne frem og tilbake. Dette tyder på et dårlig rotsystem. Det var en del hull i bakken, særlig rundt trærne.

TYPE ANLEGG Grøntanlegg langs vei.

Dyrket mark.

ETABLERT 2006.

Crataegus intricata, Populus tremula, Elaeagnus, Betula sp.

Døde busker og trær. Mye huller i bakken.

Oversiktsbilde fra Google Maps. Utenom noen bygninger, er anlegget omgitt dyrket mark.

(33)

32 I denne skråning var det mye huller og «tuneller» i jorden.

Det er plantet et større felt med Elaegnus i nordre del av anlegget. Det er tydelig at det har vært mye våndaktivitet i området. Store deler av beplantningen er nå borte. Mange av Elaegnus-plantene satt så løst i jorden at en enkelt kunne dra de opp fra jorden. Flere av røttene var gnaget av, særlig de nyeste røttene.

.

Bildet viser buskfeltet som det ikke er mye igjen av.

Det skulle ikke mye kraft til for å dra plantene opp av jorden

(34)

33 Ingedal

Anlegget ligger langs E6 ved Ingedal i Østfold. Området ligger et stykke fra bebyggelse, og er for det meste omringet av dyrket mark. Det er lite vegetasjon på området. Jeg har ikke sett de opprinnelige planene over anlegget, så jeg vet ikke hvordan det så ut før. I dag står det noen Betula sp., samt et buskefelt av Symphoricarpos albus. Det er store gressarealer hvor det vokser en del ugress.

Dyrket mark.

ETABLERT 1992-93.

Betula sp., Symphoricarpos albus, Lupinus sp.

UGRESS/RENHOLD Mye ugress.

Døde trær. En del huller og «tuneller».

Oversiktsbilde fra Google Maps. De omkringliggende områdene er stort sett dyrket mark.

(35)

34 Under befaringen var det tydelig at flere av bjørketrærne Betula sp. slet veldig. En hadde allerede fjernet noen som var døde. Det var mye huller i bakken, særlig rundt rotsonen. Det var også noen huller i jorden rundt buskfeltet med

Symphoricarpus albus, men plantene har klarte seg bra.

En Betula sp. med glissen krone.

Slik så det ut ved rotsonen til mange av trærne.

(36)

35 NMBU-parken (Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet)

I 2016 opplevde en at vånd ble et stort problem i deler av parken. Det var særlig i «Viftebedene», som ligger mellom Drøbaksvegen og gangstien ned til rundkjøringen ved husdyrfag. «Viftebedet» består av fem separate bed, hvor en har hatt skader etter vånd i alle fem bedene. Trolig holder det vånd til i veikantene langs Drøbaksveien. Her kan de holde seg skjult, og ikke bli forstyrret av plenklipping og annet arbeid som forgår i parken. Grøften blir klippet en gang i året. Langs fortauet har en valgt å ikke klippe plenen for å gi rom for et rikere insektliv. I tillegg til skadene vånd gjorde i parken, opplevde en at andre dyr jaktet etter vånd. En har sett hunder som roter og graver i bedene etter vånd. Disse

skadene førte til at en i 2016 lappe noen av bedene med nye planter. Det ene bedet ble en nødt til å tømme fordi alle sommerblomstene var døde.

TYPE ANLEGG Park.

PLASSERING Ås kommune.

ETABLERT Det plantes til årlig med ulike sommerblomster.

Varierende fra år til år.

UGRESS Lite ugress

Mange av røttene på sommerblomstene er spist på

Oversiktsbilde fra Google Maps. Parken strekker seg over stort sett hele campus.

(37)

36 Røttene på flere av sommerblomsten i bedet

var helt borte.

Parkforvalteren håper at dette er et toppår/museår, og at bestanden naturlig vil synke til neste år. I 2016 ble det plantet mye løker for neste års vår og sommersesongen. Her er det mye god mat for vånd, og en kan lure på hvor mye av dette som vil komme opp til våren.

Feller og kalsiumkarbid har blitt bruk for å bli kvitt vånd i bedene, uten særlig effekt.

(38)

37

4.2 Spørreundersøkelse gjort via e-post.

Jeg sende ut mail de femten første planteskolene som dukket opp på Gule Sider. Alle planteskolen var på Østlandet. I mailen spurte jeg følgende spørsmål.

1. Har dere problemer med vånd i planteskolen?

2. Har dere noen råd/erfaringer om planter som vånd liker/ikke liker?

Her er en oversikt over resultatene jeg fikk fra spørreundersøkelsen.

Planteskole Responderte på e-post.

Problemer ved vånd i planteskolen.

Råd/erfaringer rundt planter vånd liker/ikke liker.

#1 Ja Nei Ja

#2 Ja Nei Ja

#3 Ja Nei Nei

#4 Ja Nei Nei

#5 Ja Nei Nei

#6 Ja Nei Nei

#7 Ja Nei Nei

#8 Ja Nei Nei

#9 Ja Nei Nei

#10 Ja Nei Nei

#11 Ja Nei Nei

#12 Nei Nei Nei

#13 Nei Nei Nei

#14 Nei Nei Nei

#15 Nei Nei Nei

(39)

38

4.3 Sammendrag av intervju med en representant fra et skadedyrfirma.

Intervjuet ble tatt over telefon. Jeg har valgt å ikke bruke navn på firmaet jeg var i kontakt med, da dette ikke er relevant. Prislappen for utføring av gassing, vil være avhengig av anlegget og hvor omfattende tiltaket er.

Representanten forklarer at det finnes flere ulike maskiner på markedet. Maskinen de bruker er på størrelse med en gressklipper. Gassen kommer it av et rør som er koblet til maskinen. Røret plasseres over hullet til vånden, og sidene tettes til. Gassen vil da bli ført ned i «tunellen». Det er ofte flere utgangshull i gangsystemet, det er derfor viktig at en tetter disse hullene slik at gassen forblir i

«tunellene». En kan tilsette fargestoffer i gassen, slik at en enkelt vil se hvor hullene er. Hans

erfaringer er at vånd graver gangsystemene sine omtrent 50 cm ned i jorden, og det vil derfor ta litt tid før gassen får spredt seg. Matlagre og ynglebol blir ofte plassert dypere, for å unngå frost om vinteren.

Selv tror han dette er den enkleste og mest effektive måten å bli kvitt vånd.

(40)

39

5 Diskusjon

I dette kapittelet vil jeg diskutere de resultatene jeg har funnet. Jeg vil se på sammenhenger mellom anleggene, og foreslå mulige tiltak en kan bruke i kampen mot vånd.

Noe av det første som slår meg er hvor hemmelighetsfull og mystisk vånden er. Under befaringene fikk jeg et godt innblikk i hvor mye skade vånd kan gjøre, men jeg så aldri noe til selve vånden. Det samme inntrykket har Mikael Torberntsson, som var med meg på befaringene i Sarpsborg. Han har vært i rundkjøringen flere ganger, men har verken sett en levende eller død vånd her. Det er mye trafikk i rundkjøringene, og en skulle tro at sjanse for at noen blir påkjørt er stor. Dette sier noe om hvor sky disse dyrene er. Som nevnt tidligere er vånd mest aktiv på nattestid, men en skulle trodd at en i det minste kunne fått et glimt av den.

Av de 15 planteskolene jeg kontaktet via e-post, va det 11 stykk som responderte. Ingen av de som svarte hadde opplevd utfordringen med vånd i planteskolene. Fem av disse kjente ikke til

problematikken i det hele tatt. To av de foreslo muligheten for å bruke planter som inneholdt giftige stoffer. Dette var ikke noe de selv hadde erfaringer med, men de så for seg at vånd ville holde seg borte fra gifte planter. Det skrev ikke eksempler på planter.

Da vånd er et stort problem i mange grøntanlegg, synes jeg det er merkelig at ingen av planteskolene hadde noen særlig erfaringer rundt denne problematikken. Det kan tenkes at det er lettere å hindre vånd i å gjøre skade i planteskoler, hvor er har god oversikt og kontroll over området. Det vil trolig være mindre ugress og høyt gress, samt mer aktivitet som er skremmende for vånd, enn det er i mange grøntanlegg. At fem av de spurte planteskolene ikke har hørt om problematikken med vånd i det hele tatt, kan vise at det ikke blir satt på dags-orden. Ved fraværende etterspørsel fra kunder om planter som vånd ikke liker, kan en heller ikke forvente at dette skal være et satsingsområde for planteskolene.

Samtidig tror jeg at planteskolene har mye kompetanse og erfaringer, som vil være viktig for å komme frem til planter som vånd holder seg unna.

Å ta i bruk integrert plantevern som en del av bekjempelsesmetoden.

Jeg tror det ligger mye godt i å ha en helhetlig tilnærming til utfordringene en møter. Ved å se på biologien til vånd og plantene, i sammenheng med miljøet, tror jeg en vil få en mer effektiv bekjempelse. Tiltak som i utgangspunktet er effektive, kan ved feil bruk og lite kunnskap, gi dårlig effekt. Et eksempel på dette kan være dersom en forsøker å bli kvitt vånd ved hjelp av rottegift. Som nevnt tidligere har rottegift liten virkning på vånd. En vil da utsette miljøet og andre dyr for

unødvendige giftstoffer.

Regelmessig overvåking av beplantningen trekkes frem som en del av integrert plantevern. Ved å ha god oversikt over anleggene, kan en tidlig oppdage dersom det dukker opp vånd i anlegget. Vånd har et stort formeringspotensial, og det er derfor viktig at en igangsetter tiltak tidlig. På denne måten vil en hindre at bestanden får bygge seg opp, og kan stoppe vånden før den blir et stort problem. Dette kan være både kostnads- og tidsbesparende.

Integrert plantevern sier også at en må akseptere lave bestander av skadegjøreren. En total utryddelse vil noen steder være svært vanskelig. Jeg tør påstå at det er viktigere at noen grøntanlegg er tilnærmet fri fra vånd, enn andre anlegg. Sentrumsnære anlegg, som rundkjøringen i Sarpsborg, kan en påkost mer ressurser for å holde bestanden av vånd nede. Vånd kan bære med seg ulike sykdommer, og det vil være viktigere å hindre dette i områder hvor mennesker oppholder seg i større grad. Anlegg som Solberg og Ingedal, vil en i de fleste tilfeller bare kjøre forbi med bil, og en koloni med vånd vil ikke ha de store konsekvensene for folk flest. Så lenge en får noe av vegetasjonen til å trives, og

gressarealene ikke er fulle av hull og jordhauger, er det kanskje godt nok.

(41)

40 Ulike anlegg krever ulike tiltak

I 2016 førsøkte man i NMBU-parken en rekke ulike tiltak for å bli kvitt vånden. Det ble først satt ut flere rottefeller i og rundt viftebedene. Fordelen med feller er at en ikke bruker kjemiske midler som kan ha uheldig innvirkning på miljøet. Tiltaket et også billig, og en behøver ikke tillatelse eller

sertifisering for å bruke de. En bør tenke over hvor en plasserer fellene, for å unngå at mennesker eller andre dyr kan komme i skade. I NMBU-parken fikk en tatt ut flere vånd ved bruk av feller. Samtidig så en at feller var et tidskrevende tiltak, og opplevde at det stadig kom til nye individ fra områdene rundt. Tiltaket var ikke effektivt nok til å forhindre skader i parken. Dersom feller skal ha noen effekt bør en starte tidlig om våren, mens bestanden av vånd er liten. Feller egner seg nok best til bruk i privat sammenheng, hvor en har mulighet til å være mer til stede og drive kontinuerlig oppfølging.

Senere samme året førsøkte en å bli kvitt vånd i parken ved gassing. Kalsiumkarbid ble plassert nede i gangene, men en så at vånden sparket det ut av gangene. Også nå så en at nye individer kom til parken fra omkringliggende områder. En mulig forklaring på hvorfor vånd at ble et stort problem i parken i 2016, er byggingen av den nye veterinærhøyskolen på Ås. Området hvor veterinærhøyskolen bygges er myrområde, og kan ha vært et egnet tilholdssted for vånd. Mye støy og uro under byggingen har ført til at vånd ikke lenger trivdes i dette området, og forflyttet seg nærmer parken.

I 2015 utførte en skadedyrbekjemper gassing i rundkjøring B. Dette gav ikke gode resultater den gang.

Det var første gang skadedyrbekjemper brukte maskinen, noe som kan ha spilt inn på resultatet. Jeg tror gassing utført av en profesjonell utfører kan gi et godt resultat noen steder. Rundkjøringene i Sarpsborg ligger i et sentrumsnært område hvor våndens leveområde i større grad er begrenset av tette flater og bebyggelse. Får en god oversikt over hvilke områder vånd potensielt kan holde til, har en mulighet til å gjøre gassingen grundig og behandle alle disse områdene.

Skulleruddumpa, Åsland, Solberg og Ingedal er eksempler hvor vånd har tilnærmet ubegrenset med leveområde. Tiltak som gassing vil være vanskeligere å få til her, nettopp fordi områdene hvor vånd kan leve er store. Ved gassing er det viktig at en behandler alle områdene hvor vånd holder til. Klarer en ikke dette vil det bare være et spørsmål om tid før bestanden bygger seg opp igjen, eller komme til fra områder hvor en ikke behandlet, som en så i NMBU-parken. Dette er en av grunnene til at det er viktig å se anleggene i sammenheng med området rundt. I områder som dette bør en vurdere andre tiltak en gassing.

(42)

41 En mulighet for å hindre vånd fra å gjøre mer skade i

rundkjøringene, kunne ved bruk av netting. Vånd holder trolig til i sidearealene til rundkjøringene, og på kveldstid tar de seg over i rundkjøringen. Ved å plassere netting noen cm ned i vekstjorden i rundkjøringen kan en hindre vånd i å grave seg ned. I intervjuet med skadedyrbekjmperen ble jeg fortalt at gangene til vånd vanligvis er en halv meter dype. Det er trolig vanskelig for vånd å grave seg under veien, med tanke på veioppbyggingen. Alternativt kunne en valgt å bruke en kasse av netting som sperrer inne deler av jordvolumet i rundkjøringen, og dermed også hindre tilgang fra undersiden. Nettingen bli ikke synlig, samtidig som en hindrer at vånd får tilgang til planterøttene. For å klare å få nettingskassen ned i jorden, må rundkjøringen tømmes for jord, noe som ville vært dyrt.

Gjøres dette under bygging, behøver ikke dette å være et kostbart tiltak. Røttene vil fremdeles ha mulighet til å vokse fritt, både innenfor og utenfor nettingen. Vånd vil ha tilgang til de

plantedelene som er over jorden, men det er ødelagte røtter som er hovedproblemet til at vegetasjon dør. Å stenge ute vånd på denne måten, vil naturlignok være mer krevende jo større areal en ønsker å sperre inne. Jeg tror dette kan være et godt tiltak for å beskytte mindre plantefelt mot vånd. I anlegg hvor en har store utfordringer med vånd, kunne dette vært en måte å beskytte deler av

vegetasjonen på området.

Plantedelene som er over bakken er ikke rørt av vånd, men røttene er bort. Bildet er fra NMBU- parken.

Gjøre anleggene mindre attraktive for vånd

I områder hvor vånd har tilnærmet ubegrenset med plass, tror jeg en god løsning på utfordringene er å gjøre grøntanlegg mindre attraktivt for vånd. Ved å gjøre anleggene lite gunstige, kan en hindre at de bosetter seg i anlegget.

Det er flere faktorer som skal være tilstede for at vånd skal trives. Gjennom befaringene så jeg at de anleggene som hadde mye vegetasjon, høyt ugressinnhold og sjelden klipping av gressarealene, ofte var de som hadde størst utfordring med vånd. Vånd er sky dyr, og søker derfor etter steder hvor de har mulighet til å holde seg skjult fra mennesker og rovdyr. God tilgang på mat, gjerne gjennom hele sesongen er en annen viktig faktor. Ved å legge bedre til rette for naturlige fiender blir anleggene mindre attraktive for vånd. Det er ofte brukt gjerde og andre sperringer langs veier for å hindre at større dyr oppholder seg der, og havner i konflikt med trafikken. Ved å gjøre dette lager en fristeder hvor vånd lever beskyttet fra rovdyr som rev og grevling. Det er viktig at en hindrer dyr i vegbanen for å unngå trafikkuhell. Som tidligere nevnt er det også flere rovfugler som også jakter på gangere. Har en mulighet til å bevare, og legge bedre til rette for rovfugler, kan dette vurderes. Jeg fikk et tips under

(43)

42 befaringene til Sarpsborg, at en noen steder i Tyskland satte oppvagl for rovfugler langs veiene.

Hvorvidt dette har noen effekt, vet jeg ikke.

Det er også tenkelig at vånde foretrekker løs jord som det er lett å grave i. Jord som inneholder mye stein og sand kan by på større utfordringer ved å grave velfungerende «tuneller» som ikke raser sammen. Dette har jeg ikke har godt grunnlag for å påstå, men vi har alle prøvd å bygge sandslott i sandkassen, de raser lett sammen.

Skjøtsel

Skjøtsel er et nøkkelord for å holde anleggene ryddige, og hindre at vånd har mange steder den kan gjemme seg bort. Parsellen som ligger på Vøyen-Bjørum er et godt eksempel hvor vånd bort imot får leve uforstyrret. Her skal gressflatene klippes to ganger i året, men det er flere områder på anlegget hvor dette ikke gjøres.

I dokumentet Vånd og våndskader (Norsk Landbruksrådgivning, 2013), nevnes rotugress som en viktig matkilde for vånd. Røttene til rotugress er gjerne store og inneholder mye næring som er en viktig matkilde gjennom vinteren. På Vøyen-Bjørum var det en del tistel, høymole og kveke. Ved å holde gresset kort, unngå ugress og kratt vil en fjerne gjemmesteder for vånd, samtidig som en minsker mattilgangen.

De fleste forvaltere er nok enige i at det er ønskelig med anlegg som er velstelt og fri fra ugress. Skjøtsel av anlegg koster penger, og grøntanleggssektoren blir ikke alltid prioritert høyest når budsjettet blir fordelt. Manglende driftsmidler kan derfor være et hinder for å holde anleggene i god stand.

Ugress med stort rotsystem kan være en viktig matkilde for vånd.

Valg av planter

Jeg hadde sett for meg det ville være en tydeligere sammenheng mellom hvilke planter som var utsatt for skader av vånd. Det er stor variasjon i hvilke planter som er brukt i anleggene. Dette gjør

sammenligningen vanskelig, i tillegg til at faktorer som ulike arter og geografisk plassering også spiller inn.

I flere år har staudebeplantingene i rundkjøringene prydet Sarpsborg. Det er brukt en del ressurser på å holde rundkjøringen fine, men de siste årene har vånd skapt store utfordringer. I 2015 ble det plantet inn nye planter i rundkjøringene i Sarpsborg. Plante ble valgt ut på grunnlag av hvilke planter som stod igjen i rundkjøringene, de en trodde vånd ikke spiste. På befaringen så vi at vånd hadde gjort mye skade på de nye plantene. Dette kan tyde på at vånd spiser de plantene den liker best først, og deretter går videre til andre planter.

På anlegget i Ingedal hadde vånd spist på røttene til mange Betula sp. En del av disse trærne var allerede fjernet, og de som stod igjen bar tydelig preg av et dårlig rotsystem. Kronen var glissen, og en

(44)

43 kunne rikse trærne frem og tilbake i bakken. En har derfor valgt å ikke plante nye Betula sp. her fordi en ser at vånd ødelegger de. Oddny Nordås som var med meg på befaringen til Vøyen-Bjørum, har derimot den oppfatningen av at Betula er en art som vånd ikke rører. Her ble trær som Popilus tremula og Acer sp. plaget av vånd. Det er utfordrende å finne en forklaring på hvorfor Betula sp. på Ingedal bli spist, men får stå i fred på Vøyen-Bjørum. Det kan hende en har brukt to ulike sorter av Betula, og den som er brukt på Vøyen er mer motstandsdyktig mot vånd. For å trekke linjer til de en så i

rundkjøringene i Sarpsborg, kan dette tyde på at vånd har sine favoritter som den foretrekker. På Vøyen-Bjørum anlegget har vånd mange ulike trær å forsyne seg av. Ved Ingendal er det i hovedsak Betula sp. som står igjen i anlegget. Betula sp. blir derfor de enste valget vånd har, og spiser derfor av trærne. Dersom denne teorien stemmer, kan Betula sp. ved Vøyen-Bjørum også bli plaget av vånd dersom de blir færre valgmuligheter.

I rundkjøringene var det også flere stauder vånd ikke hadde gjort skade på, blant annet Geranium x magnificum. En så likevel at flere av staudene stod i ytterkant av feltet, hadde dårlig vekst og satt løst i jorden. Selv om vånd ikke spiser alle staudene, kan den gjøre skade ved at den roter i jorden, og dermed ødelegger noe av rotsystemet til planten. Det kan derfor være viktig at en velger planter som er robuste, selv om vånd ikke spiser selve planten.

Giftige planter

På Ingedal så Symphoricarpos albus ikke ut til å være plaget av vånd, selv om det var lite annen vegetasjon i anlegget. Symphoricarpos albus er en giftig plante (Helsenorge, 2013), og dette kan være grunnen til at vånd ikke har gjort vesentlig skade på beplantningen. Lupinus sp. som også er en giftig plante, syntes til å få stå i fred. En skal ikke plante denne planten, da den har voldsomt

spredningspotensial, men det er interessant at den også får stå i fred fra vånd. Ved Skullerud er det plantet flere Quercus sp. Quercus skal også inneholde stoffer som kan gi irritasjoner (Helsenorge, 2013). Quercus sp. har trolig noe redusert vekst som følge av vånd, men sammenlignet med Sorbus sp.

klarer de seg bra. Dette kan igjen vise til at vånd holder seg unna noen planteslag fordi de er giftige.

Dersom disse plantene ikke blir spist av vånd, vil det være et interessant område for videre forskning.

Samtidig skal det nevnes at en må være svært påpasselig ved bruk av giftige planter. Anlegg som er i tilknytning til barnehager og skoler, er dette særdeles viktig å tenke over.

Løvtrær mot bartre

På Åsland ble det plantet både løvtrær og bartrær. En måtte fjerne mange av Sorbus sp. som følge av skadene vånd gjorde. Picea omrica og Pinus sp. har klart seg bra på området, til tross for at de er plantete på samme område. Dette kan muligens vise at vånd foretrekker løvtrær, fremfor bartrær.

(45)

44 Som nevnt tidligere var det et ønske fra Statens Vegvesen om å utarbeide en liste med oversikt over planter som er utsatt for vånd. En komplett liste ville vært tidskrevende, og en burde samlet data gjennom flere sesonger. Tabellen viser de funnene jeg har gjort gjennom arbeidet med oppgaven.

Planter som vånd ikke har gjort

skade på. Planter som vånd har gjort skade på.

Trær

Pinus sp. Sorbus sp.

Picea omrica. Fraxinus excelsior.

Ulmus sp. Crataegus intricata.

Acer sp.

Populus tremula.

Betula sp.* Betula sp.*

Busker

Symphoricarpos albus. Elaeagnus.

Ligustrum vulgare

Stauder

Geranium x macrorrhizum

Alchemilla mollis

Lupinus sp.

* Betula sp. fikk skader ved anlegget i Vøyen-Bjørum, men ikke på Ingedal.

(46)

45

6 Konklusjon

I denne oppgaven har jeg forsøkt å finne ut hvilke skader vånd gjør på grøntanlegg, og hvilke tiltak en kan gjøre for å forhindre skade. Ved å finne informasjon om våndens biologi og levemåte, fikk jeg et godt utgangspunkt for videre diskusjon av mulige tiltak. Gjennom befaringene til de ni anleggene fikk jeg et godt inntrykk av hvilke skade og utfordringer en står ovenfor ved å ha vånd i grøntanlegg.

En bør vurdere hvor viktig det er at et anlegg er fri fra vånd. Et anlegg i sentrumsnære områder hvor mennesker i stor grad oppholder seg, bør prioriteres fremfor anlegg hvor mennesker ikke oppholder seg i samme grad.

Jeg sitter igjen med det inntrykket at vånd spiser den plantene som er det beste alternativet i området, for så å gå videre til andre planter. Dette gjør det vanskelig å plukke ut planter som vånd ikke liker.

Bruken av giftige planter synes å være en måte en kan unngå at vånd ødelegger plantene.

Ved bruken av integrert plantevern som en tilnærming til hvordan en gjør tiltak, vil en i større grad kunne velge rett tiltak på rett sted. Regelmessig overvåking av anleggene, gjør at en kan sette i gang tiltak tidlig. På denne måten vil en hindre at vånd får etablert seg godt i området. Bruk av rottegift har liten effekt på vånd, og er derfor ikke et aktuelt tiltak. Gassing kan gi gode resultater dersom en klarer å behandle hele området hvor vånd holder til. Lykkes en ikke med dette, vil tiltaket bare gi en

kortvarig effekt. Bruk av feller er tidskrevende, og er beste egnet til bruk i privat sammenheng.

Netting og gjerder kan gi gode resultater ved at en stenger ute vånd fra områdåder en ønsker å bevare.

Det vil i hovedsak kunne brukes på mindre arealer, da det vil være krevende å gjøre på store områder.

Anlegget må sees ut i fra hvilke områder som er rundt. Ved å gjøre anleggene lite gunstige for vånd, kan en hindre at de vil slår seg ned. God skjøtsel og godt renhold av anleggene er viktig. Klipp gresset ofte, og hold anleggene fri fra ugress og unngå gjengroing synes å være de mest effektive tiltakene for å holde vånd borte fra grøntanleggene.

(47)

46

7 Litteraturliste

Felleskjøpet. (2014, 12 29). Sikkerhetsdatablad. Hentet 05 01, 2017 fra

https://app.ecoonline.com/ecosuite/applic/shoplink/shoplink.php?msdsCid=1001468&

msdsIntL=574184&viewForm=html&

Folkehelseinstituttet. (2007). Rotter og mus. Hentet 04 13, 2017 fra

https://fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/rotter-og-mus-2007.pdf Folkehelseinstituttet. (2017, 01 27).

https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/gnagere/vand/. Hentet 04 25, 2017 Helsenorge. (2013, 06 01). Helsenorge.no. Hentet 05 02, 2017 fra

https://helsenorge.no/Giftinformasjon/planter-og-bar/snobar Helsenorge. (2013, 06 01). Helsenorge.no. Hentet 05 02, 2017 fra

https://helsenorge.no/Giftinformasjon/planter-og-bar/eik Helsenorge. (2014, 03 11). Rottegift. Hentet 05 05, 2017 fra

https://helsenorge.no/Giftinformasjon/Produkter-og-kjemikalier/rottegift MIljødirektoratet. (2016).

MIljødirektoratet. (2016). Salg og bruk av muse- og rottegift. Hentet 04 30, 2017 fra http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M619/M619.pdf NIBIO. (2015, 10 16). Vånderfullt på Helgeland. Hentet 04 20, 2017 fra

http://www.nibio.no/nyheter/vnderfullt-p-helgeland

NIBIO.no. (2009). Vegetasjonskartlegging av Muddvær. Hentet 04 20, 2017 fra

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/52665/Vegetasjonskartlegging%20Muddv

%C3%A6r%20BIO%20RAPPORT.pdf

NIBIO.no. (2010, 09). Integrert plantevern. Hentet 05 06, 2017 fra

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/75510/TEMA_5-12_IPV.pdf NMBU. (2008, 09 19). Mer om parken. Hentet fra

https://www.nmbu.no/om/adm/ta/eiendomsinformasjon/park-bygninger/parken/om- parken: ttps://www.nmbu.no/om/adm/ta/eiendomsinformasjon/park-

bygninger/parken/om-parken

Norsk Landbruksrådgivning. (2013, 02). Hentet 04 22, 2017 fra Folldal kommune:

www.folldal.kommune.no/file=7560 NRK. (u.d.).

NRK. (2014, 02 23). Nå får du ikke legge ut rottegift lenger. Hentet 04 10, 2017 fra https://www.nrk.no/mr/na-far-du-ikke-legge-ut-rottegift-1.11563229

NRK. (2015, 07 27). Skal forske på gnageren som ødelegger for flere hundre tusen kroner.

Hentet 05 10, 2017 fra https://www.nrk.no/nordland/skal-forske-pa-gnageren-som- odelegger-for-flere-hundre-tusen-kroner-1.12471604

NRK. (2017, 04 11). Hentet 05 05, 2017 fra https://www.nrk.no/vestfold/mattilsynet-har- forbudt-a-gasse-jordrotter-1.13466913

NRK. (2017, 04 11). Mattilsynet.no. Hentet 05 05, 2017 fra

https://www.nrk.no/vestfold/mattilsynet-har-forbudt-a-gasse-jordrotter-1.13466913 OVK.no. (u.d.). Hentet fra http://ovk.no/skadedyr/rotter-mus-og-vand/vand-arvicola-terrestis.

Store norske leksikon. (2009, 02 15). Stor Norske Leksikon. Hentet 03 08, 2017 fra https://snl.no/v%C3%A5nd

Walker, E. P. (1964). Mammals of the world. Baltimore: The Johns Hopkins Press.

(48)

47

8 Vedleggsliste

Planteplanene er tilsendt fra Statens Vevesen.

Vedlegg 1. Planteplan: Rundkjøring A, Stauder og løker. Tegningsnummer: 0 501 Vedlegg 2. Planteplan: Rundkjøring B, Stauder og løker. Tegningsnummer: 0 503 Vedlegg 3: Planteplan: C, Rundkjøring ved Borg Amfi, Stauder. Tegningsnummer: 0 505

(49)