NYE VILKAR
oer første del i FAFOs rapportserie om nærings- og nytelsesmiddelindustrien i Norge. Rapporten viser at en av Norges viktigste industribransjer vil møte nye konkurranseutfordringer på gO-tallet.
Rapporten tar opp følgende spørsmål:
Blir nærings- og nytelsesmiddelindustrien i Norge mer konsentrert?
Hvilken betydning vil EFs indre marked ha for NN-industrien?
Hva kan Uruguay-runden i GATT bety for norsk NN-industri?
Hvilke endringer skjer i norsk landbruks- og fiskeri pol iti kk?
Hva kan endringene i det internasjonale handels- regimet innebære for norsk fagbevegelse?
Hvilken betydning har det for Norsk Nærings-og Nytelsesmiddelarbeiderforbund at deres
medlemmer i framtida vil arbeide i en konkurranseutsatt sektor?
De to neste rapportene i serien tar opp NN- industriens konkurransemuligheter, bedriftenes strategier og utfordringer for fagbevegelsen.
~~
FAFO-rapport nr. 125ISBN 82-7422-068-4
Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon
~
~ ~
:t
~
l>
.,
a..
I
VI r+
ro ro
::J
z -<
m
<
-
r-
~»0 ::u
"
' l>
Arild H. Steen
o
NYE VIL KAR Nye handlingsbetingelser for norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri
FAFO-rapport nr. 125
.1
© Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon t 991 ISBN 82-7422-068-4
2. opplag 1992
Omslag og trykk: 'C. Falch Hurtigtrykk, Oslo
Innhold
Forord . ........... .... ... ...................... .... ... .. 5
Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
1 Innledning ... . . . . .. 9
1.1 Bakgrunnen for prosjektet ... ... . . . . . .. 9
1.2.Priorileringens dilemma . . . . . . . . . . . . . . . . .. 13
1.3 Rapportens videre innhold . . . . . . . . . 14
2 Nærings- og nytelses- rniddelindustrien i Norge ... 16
2.1 Avgrensing ... 16
2.2 NN-industriens strategiske betydning ... 16
2.3 Fra kjøkken til industri ... 20
2.4 NN-industriens betydning for økonomi og sysselsetting. . . .. 21
2.5 Sysselsettingsutviklingen . . . . .. 23
2.6 Konsentrasjon i NN-industrien ... " 25 2.6.1 Markedsformer . . . .. 26
2.6.2 Konsentrasjon og markedsatferd . . . . . .. 27
2.6.3 Hvordan måle konsentrasjon? . . . .. 29
2.7 Foretakskonsentrasjon . . . .. 3 0 2.8 En ny tendens? . . . .. 3 5 2.9 Bedriftskonsentrasjon ... ... 3 6 3 Konkurransen kommer ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 41
3. 1 Om markedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 4 1 3.2 Det geniale ved markedet ... 42
3.3 Problemer ved markedet . ............. ....... ....... . .. 44
3.4 Den norske modellen i klemme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 46
3.5 Kanskje ikke noe nytt? ... 49
3.6 Endringenes betydning for NN-industrien ... 5 0 3.7 Skjermingens sårbarhet ... 5 2 3.8 Markedets frammarsj på flere områder ... 5 4 3.9 Kort og lang sikt ... ... .. . ... .... 5 6 4 EFs indre marked ... 5 7 4. 1 EF ... ... ... 5 8 4.2 Det indre markedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 5 9 4.3 Cecchini-rapporten ... ... ... 61
4.4 Skalafordeler i NN-industrien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 62
4.5 Handelshindrlnger . . . . . . . . . . . .. 63
4.5.1 Farvel til handelshindrlnger'? ... ... 63
4.5.2 Undersøkelser om handelshindringer . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 65
4.5.3 Gevinstmuligheter ved en fjerning av handelshindringene .... 66
4.5.4 Hvorfor gevinster ved .fjerning av handelshindrlnger? . . . .. 70
4.6 Det indre markedet og NN-industrien . ... 72
4.7 EFs politikk overfor primærnæringene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 73
4.7.1 Landbrukspolitikken . . . . . . . . . . . . . . .. 73
4.7.2 EFs fiskeripolitikk ... 75
4.8 EØ S ... 77
0"
o •
5 Fusjons- og konkurransepolitikk i Norge og EF . . . ... .. . . . ..... .. . 78
5. t Etableringsretlen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
5.1.1 Romatraktaten og etableringsrett. . . . . . . . . . . . . . . . .. 79
5.12 Norsk konsesjonslovgivning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
5.1.3 De diskriminerende bestemmelsene i konsesjonslovene . . . . .. 80
5.2 EFs regulering av omsetningen av selskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 1 5.3 Aksjeklasser o g stemmerettsbegrensinger ......o • o o •••••• o ••o 82 5.4 EFs konkurransepolitikk o o • o: : • •• ••o • •• o • • • • • • • • • • • • • • • 83 5.5 EØS-avtalen og konkurransepolitikken . .. .. ... . .. ...o • • o • o. 87 5.6 Norsk konkurranseregulering .. .....o • o •• o •••• o ••o ••• o • • • 88 5.7 Helhetsvurdering . .... .. ... ................ .. .... ... . 92
6 EF's regulering av NN-industrien .. ... . . . .. .. . ........ o •• •• •• • 95 95 96 6.1 Innledning . ... . . ... . 6.2 Tekniske handelshindre og næringsmiddelindustrien ... . 6.3 Helse, kvalitet og informasjon ... . 6.4 Hvordan berører dette norske næTingsmiddelinteresser? ... . 7 GATT ... . 7. 1 GATT - spilleregler for handelen . ....... ..... . . • . . .. .. .. . 7.2 Uruguay-runden og uenighetens innhold ... . 7.3 Mulige virkninger av en GATT-avtale ... . 7.4 Konklusjon ... . 8 Landbrukspolitikken i endring . . ... . . . . ... . 8.1 Den tradisjonelle landbrukspolitikken ... . 8.2 Bakgrunnen for Alstadheimulvajgel ... . 8.3 Innholdet i AJstadheirnutvalgets innstilling ... . 8.4 Hvordan vurdere NN-industriens interesser ... . 8.5 Konkrete virkninger av Alstadheim-utvalgets innstilling ... . 9 Fiskeripolitikken i endring . .... .. ... .. .. .. . . ... ..... . ... .. .o 9. t Utgangspunket ... ..... . o ••• ••••••••• ••• ••• •••••••••• 9.2 Politikkomlegging . .. . . .. .. .. .. . .. . . .. . . .. . .. .. .. .. . . o 9.3 Ressursforvaltningen . .. .. ...o ••••••••••• ••• •• •••• ••• •• 9.4 Kvotefordeling .. o o • •• • • • ••••••o o •• •••••• ••• •• •• •• • •• 9.5 Regllieringen av omsetningssystemet .. o ••••• •o • ••• • • • •••••• 9.6 Markedsadgang på EF-markedet ... . 10 NNN i mer konkurranseutsatte omgivelser ......... .... o •••••••• 10.1 En ny sysselsettingstrend .. .... . . . . . .. . . . . . . . .. o • • •••• • 10.2 Utfordring for NNN i el mer konkurranseutsatt marked ... . 10.3 Forholdet bønder, foredlingsindustri og fagbevegelse ... . 10.3.1 Landbrukspolitikken og sosialdemokratiet ... . 10.3.2 Allianseforhold i drift ... . 10.3.3 Fra interessefellesskap 1�1. skjebnefellesska\J? ... . 10.3.4 Behov for en ny strategt l Landbrukssamvuket ... . 10.4 Oppsummering o •• •• • •• ••• •• • •••••••• ••• •• ••• • •••• •• 102 108 1 13 1 13 1 1 5 1 19 121 123 124 127 127 129 131 135 1 36 139 138 139 140 1 4 1 1 45 145 146 151 151 153 155 155 157 Litteratur . . . .. .... .. ... .. .. .. .... . .. .. ... .. ............. 158 Vedlegg . . . .. ..... ...... .. ... ....... .. . .. ............... 1 63
4
Forord
FAFO har siden november 1 988 arbeidet med prosjektet Utviklingstrekk i nærings
og nytelsesmiddelindustrien (NN-industrien) på oppdrag fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Tidligere har vi publisert en delrapport En næring i nytelse? (Steen 1989). Høsten 1991 kommer en rapportserie om NN
industrien i Norge. Nye vi/talr er den første rapporten i denne serien om nærings- og nytelsesmiddelindustrien i Norge. Rapporten er skrevet på oppdrag fra NNN.
Rapportserien består av tre deler som kan leses uavhengig av hverandre. Denne første rapporten drøfter endringer i NN-industriens handlingsbetingelser, de øvrige rapportenes innhold går fram av innledningskapittelet. Sammendraget gir en oversikt over hva denne rapporten inneholder. Jeg har forsøkt å bruke enkle begreper og lite fremmedord. Stoffet skulle være tilgjengelig for lesere uten forhåndskunnskaper i samfunnsfag. Vanskelige ord og uttrykk er forklart i fotnoter. Men virkeligheten er ofte komplisert, enkelte deler av rapporten kan allikevel fortone seg vanskelig.
Leseren får "øste seg med at det også er nyttig å lære seg enkelte begreper.
Rapporten er avsluttet i august 1 991. Viktige avklaringer med hensyn til Norges tilknytning til EF er ikke foretatt. Dette berØrer i liten grad hovedkonklusjonene i rapporten. Vi hadde ønsket å avslutte rapportene med en drøfting av en eventuell EØS-avtale, forsinkelsene i disse forhandlingene umuliggjorde dette.
Kapittel 5 i rapporten er skrevet av Torunn Olsen som har vært medarbeider i dette prosjektet og som også er forfatteren av rapportseriens tredje rapport. Kapittel 6 er skrevet av Liv Tørres som tidligere har vært medforfatter til FAFO-rapporten Ny norsk standard? som omhandler nye europeiske reguleringsmodeller for helse,
sikkerhet og miljØ.
Mange har bidratt til at prosjektet har latt seg gjennomføre. Først og fremst NNN som påtok seg finansieringen. Forbundets representanter utgjorde referansegruppen for prosjektet og de fortjener en stor takk. Medlemmene i denne gruppen har slitt seg gjennom lange diskusjoner og mye kommentering. Referansegruppen har beslått av:
Hildbjørg Bjørkaas, redaktør Næringsmiddelarbeideren Torbjørn Dahl, forbundssekretær NNN
Rolf Frøysland, nestleder NNN
Eystein Gaare, forbundsstyremedlem NNN (bryggeri) Bente Løvaas, vararep. landstyret NNN (sjokolade) Arild Oliversen, forbundssekretær NNN
Gunnar Ovell, landstyremedlem NNN (margarin)
Gjennom bedriftsundersøkelsen og regionkonferanser NNN har vi også fått verdifulle innspill fra en rekke lokale tillitsvalgte.
Referansegruppen for det tilgrensende prosjektet NN-industrien i et dpnere marked har også bidratt med kommentarer. I tillegg til Dahl, Frøysland og Oliversen nevnt ovenfor, besto denne gruppen av:
Ulf Bjerkhaug, KjØttindustriens Fellesforening
Leif I. Hansen, Næringsmiddelindustriens Landsforening Steinar Jenssen, Fiskeindustriens Arbeidsgiverforening
En rekke bedriftsledere har gjennom bedriftsundersøkelsen og i andre sammenhenger også bidratt til prosjektet.
På FAFO har Torunn Olsen, Jon Erik Dølvik og Dag Stokland bidratt med kommentarer. Jon S. Lahlum og Jardar E. Flaa har bistått med den tekniske ferdigstillingen av manuskriptet. Takk alle sammen.
Bidragsyterne er ikke ansvarlig for rapportens konklusjoner og vurderinger.
Grunerløkka, september 1991 Arild H. Steen
6
Sammendrag
Rapporten er første del i FAFOs rapportserie om nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Serien består av tre rapporter:
* Rapport l tar for seg endringer i NN-industriens handlings
betingelser og utfordringer for NNN.
* Rapport 2 belyser NN-bransjenes konkurranseposisjon.
* Rapport 3 drøfter NN-bedriftenes strategier og utfordringer for NNN.
NN-industrien utgjør en del av grunnfjellet i norsk industri. Det er viktig å opprettholde et tilstrekkelig produksjonsapparat av bered
skapsmessige og utenriksøkonomiske grunner. Sysselsettingen i NN
industrien var stabil helt fram til 1987, de siste tallene indikerer nå et brudd i denne stabiliteten. Sysselsettingen synker og nedgangen ved inngangen til 9D-tallet er større enn svingningene på 8D-tallet.
Våre undersøkelser viser at NN -industrien er blitt mer konsentrert både når en ser på foretak og bedrifter. Særlig sterk har konsentra
sjonen vært i olje og fett-, drikkevare-, sjokolade- og kornvare
industrien. Konsentrasjonsutviklingen viser at færre foretak har større markedsandeler enn fØr. Bedrifts-konsentrasjonen er også tiltakende, men i et svakere tempo enn foretakskonsentrasjonen.
Rapporten argumenterer for et perspektiv om at konkurransen fra utlandet i det norske NN-markedet vil bli sterkere. Den norske skjermingen av landbruket som også har sørget for en skjerming av foredlingsleddet, står under press og foredlingsindustrien må innstille seg på mer konkurranse.
Årsaken til den økende konkurransen springer ut av endringer i internasjonal økonomi og politikk og indre forhold i Norge.
Rapporten drøfter hvilke virkninger EFs indre marked og en norsk
tilpasning kan få for NN-industrien. Særlig ser vi på bortfall av handelshindre, fri bevegelse av kapital og arbeidet som foregår når det gjelder standardisering på næringsmiddelområdet innenfor EF.
GA TI-forhandlingene er en annen viktig faktor som er med på å skape nye betingelser for norsk jordbruk: - og dermed også fored
lingsindustrien.
Som et resultat av internasjonal utvikling og indre nasjonale politiske endringer foregår det markerte omlegginger både i norsk landbruks- og fiskeripolitikk. Retningen i disse endringene er for landbrukets vedkommende en større vekt på tiltak som ikke er produksjonsdrivende og en nedprioritering av kornproduksjonen.
Samtidig vil det legges større vekt på å oppnå markedsbalanse og større aksept for utfyllende import. Ønske om konkurranse på foredlingsleddet signaliseres av Alstadheimutvalget.
Fiskeripolitikken legges om for å få næringen mindre detalj
regulert og mer følsom for markedets signaler. Fangstleddets dominerende posisjon svekkes. Kvotepolitikken legges om i retning av større vekt på lønnsomhet i fangstleddet. Eksporten liberaliseres.
Samlet finner vi at disse endringer i internasjonale og nasjonale handlings betingelser vil føre til at NNNs medlemmer i langt mindre grad vil arbeide innenfor skjermet sektor. Dette får betydning for NNNs strategi fordi de i større krav må ta hensyn til bedriftenes internasjonale konkurranseevne. Igjen kan dette gi grunnlag for strengere krav til lederskap og eierskap i norsk NN-industri. Behovet for kompetanseheving blant arbeidstakerne og lokale tillitsvalgte for at de skal kunne engasjere seg mer aktivt og kritisk overfor bedrifts
og konsernledelser, blir særlig aktuelt.
NN Ns forhold til bøndene og Landbrukssamvirket kommer også
i nytt lys dersom importvernet svekkes. NNN blir i større grad avhengig av at samvirkebedriftene følger industrielle motiver og ikke råvaremottaker-motiver. Dette stiller ledelsen i Landbrukssamvirket i et dilemma mellom industri- eller leverandørhensyn.
8
[Il Innledning
Denne rapporten er den første i en tre-delt serie om nærings-og nytelsesmiddelindustrien (NN-industrien) i Norge. Vi skal i denne rapporten presentere resultatene fra et prosjekt FAFO har utført på oppdrag fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).
1.1 Bakgrunnen for prosjektet
Utgangspunktet for prosjektet var NNNs ønske om mer kunnskap om NN-industrien, dens handlings betingelser, dens muligheter og framtidsutsikter og dermed også hvilke utfordringer denne utviklin
gen stiller NNN overfor. Oppdraget ble konkretisert underveis i samspill med NNN. Tidligere har vi publisert en FAFO-rapport En næring i nytelse? (Steen 1989) som gir en beskrivelse av endringene i norsk NN-industri på 80-tallet når det gjelder konkurranseforhold, sysselsetting, lønnsomhet og investeringer.
Vi skal i denne rapporten hovedsakelig konsentrere oss om endringer i NN-industriens handlingsbetingelser som har relevans for NNN. Med handlingsbetingelser sikter vi til samfunnsmessige forhold som setter begrensninger og definerer spillerommet for norsk NN-industri og NNN. Handlingsbetingelser er både forhold en passivt må tilpasse seg (f.eks. regler for internasjonal handel) og forhold som en aktivt kan forsøke å påvirke (f.eks. markedets etterspørsel). NN-industrien må arbeide innenfor de bestemmelser, den kultur og den politikk som råder i Norge og har som oppgave å sørge for at samfunnet blir tilført de produkter som forbrukerne til
enhver tid har behov for. Hvis norsk NN-industri ikke klarer denne oppgaven på en måte som samfunnet aksepterer (med hensyn til pris, kvalitet og leveringsikkerhet), har den mistet sin eksistensberettigel
se. Det finnes ingen annen begrunnelse for en norsk NN-industri enn at den skal bidra til det norske samfunns levestandard og livskvalitet i bred forstand. Levestandard refererer seg til de økonomiske sidene ved NN-industrien, mens livskvalitet også tar hensyn til verdier som matvaresikkerhet, avsetning for primærprodusentene, levedyktige lokalsamfunn etc. Det er hvordan NN-industrien skjøtter summen av disse oppgavene som avgjør industriens framtid. Dommeren er dels markedet og dels politikken.
Et siktemål med rapporten er at aktørene i industrien skal få et realistiske bilde av den norske industriens utfordringer for bedre å kunne vurdere industriens muligheter og vanskeligheter. Vi håper å så noen nye tanker, bidra med enkelte nye perspektiver, legge fram nye data og problematisere hevdvunne sannheter som ofte er det farligste og mest villedende som finnes.
Formålet med denne rapporten er:
* Å belyse de handlingsbetingelser dagens NN-industri arbeider under
* Drøfte hvilke endringer som har skjedd og skjer med disse handlingsbetingelsene
* Vurdere virkningene for NN-industrien av disse endringene
* Og drøfte hvilken betydning dette kan få for NNN
Vi skal illustrere disse formålene i en figur som både viser sammen
hengen mellom NN-industriens handlingsbetingelser og som også gir en oversikt over hva denne rapporten omhandler.
Figuren viser hvilke handlingsbetingelser vi behandler og hvordan disse delvis er nasjonalt bestemt og delvis er internasjonalt bestemt.
10
Figur 1.1 Analyseskjema
ENDRINGER I INTERNASJONALE HAN DLIN GSBETINGELSER
Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Kap. 7
EFs indre Fusjons og EFs regulering GATT marked kon ku rranse- av N N -i ndustrien
poli tikk
./ !
PERSPEKTIV N ORSK UTFORDRINGER
N N -INDUSTRI FOR N N N
Kap. 3
� q
Konkurransen Kap. 2 Kap. 10
kommer N N N i mer
konkurranse- utsatte omgivelser
'"
'" ,..l
ENDRINGER I NASJON ALE HANDLIN GSBETINGELSER Kap. 5 Kap. 8 Kap. 9 Fusjons og Landbruks- Fiskeri- konkurranse- politikk politikk politikk
Innledningsvis foregriper vi drøftingen ved å analysere hvordan generelle endringer i det norske samfunnet er med på å endre betingelsene for den norske NN-industrien. Ved denne drøftingen vil
vi ikke dekke alle relevante handlings betingelser for NN-industrien, men de som er av spesiell betydning for NN-industrien.
I neste rapport, rapport 2, vil vi gå nærmere inn på NN
industriens konkurransemuligheter i et åpnere marked. Med bakgrunn i endringer i handlings betingelsene som drøftes i denne rapporten, vil vi vurdere de norske bransjenes konkurransemessige posisjon vis-a
vis tilsvarende bransjer i 4 andre EF-land, Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. I rapport 3 vil vi studere bedriftenes atferd og strategier i Norge for til slutt å vurdere disse i forhold til pågående endringer i handlingsbetingelsene (rapport l) og konkur
ransemulighetene (rapport 2). Sammenhengen i rapportserien er illustrert i figur 1.2. Rapportserien er et resultat av to nært sammen
hengende prosjekter.
Figur 1.2 Sammenhengen mellom rapportene i serien
RAPPORT1
Endringer i NN-industriens handli ngsbetingelser N asjonalt
T
Internasjonal tBetydning for N N N
RAPPORT 2
Norsk NN-i ndustris kunkurranseposisjon vis-a-vis utlandet
BRANSJE
12
MAKRO
RAPPORT 3 Bedri ftenes strategier for å mø te endringene beskrevet i Rapport 1 -markedsstrategier -bedriftsinterne strate gier -N NNs rolle
BEDRIFT
Det ene et felles prosjekt mellom arbeidsgiver- og arbeidstaker
organisasjoner i NN-industrien, det andre et prosjekt kun for NNN.
Dette reflekteres i rapporteringen. Denne rapporten og rapport 3 er primært skrevet for NNN, mens rapport 2 er skrevet for fellespro
sjektet. Denne inndelingen påvirker ikke hva vi skriver, men
redigeringen av stoffet mellom rapportene. Rapportene kan leses som enkeltbidrag, men vi anbefaler at de leses i sammenheng.
1.2 Prioriteringens dilemma
Et generelt utgangspunkt og en sammensatt næringssektor innebærer at vi måtte foreta en rekke prioriteringer; mellom saksfelt, mellom det generelle og det bransjespesifikke og mellom bransjene seg i mellom. Noen vil kanskje bli skuffet for at ikke akkurat den saken eller deres bransje er behandlet grundigere.
Vi har vektlagt stoff og bransjer etter diskusjoner med vår oppdragsgiver. Våre valg har også vært styrt av vår oppfatning om hva som er viktigst for industrien og våre håp om å kunne tilføre leserne noe nytt. I tillegg har også mulighetene til å få fram data vært en begrensing som har påvirket prioriteringen.
Ettersom NN-industrien er mangfoldig og lever under svært varierende omgivelser, er detaljkunnskap viktig for å forstå feltet.
Det er en uoverkommelig oppgave å sette seg inn i alle bransjeav
taler, offentlige reguleringer og politikk, internasjonale avtaler, bran
sjenes historie etc. Bransjekjennere vil ganske sikkert få "gleden" av å arrestere oss på noen punkter. Frykten for å gjøre noen feil i den enorme mengden av detaljkunnskap har allikevel ikke hindret oss fra å kaste oss ut i de mer prinsipielle sidene ved saksfeltet. Vi har prøvd å få kunnskap om de overordnede særtrekk innenfor bransjene og trekke ut det som er felles for hele NN-industrien.
13
1.3 Rapportens videre innhold
Kapittel 2 presenterer NN-industrien i Norge. Hovedfunnene i "En næring i nytelse" refereres og vi plasserer NN-industrien i det norske samfunn og den norske økonomien. Vi drøfter også strukturendrin
gene i NN-industrien og svarer på spørsmålet om NN-industrien blir mer konsentrert.
Kapittel 3 behandler konkurransens betydning og frammarsj som overordnet perspektiv for den norske samfunnsutviklingen. Her vil . . vi trekke opp hvilken særlig innflytelse oppfatningen om markedet
som styringsinstrument har for NN-industrien.
I kapittel 4 vil vi kort presentere grunntrekkene i EF og det indre markedet. Deretter drøftes argumentasjonen som ligger til grunn for realiseringen av markedet. Hvorfor ønsker man å innføre det indre markedet, hvilke fordeler mener EF det vil gi? Vi legger fram hvilke virkninger det indre markedet antas å få for europeisk NN-industri. Videre berører vi kort virkninger av en EØS-avtale ut fra hva vi vet per september 1991.
Kapittel 5 behandler EFs regulering av bedriftene og vurderer dette i forhold til norske bestemmelser. Konsesjonsloven og konkur
ransepolitikk er stikkordene.
I kapittel 6 beskriver vi den særskilte reguleringen av NN
industrien. Vi legger fram de prinsipielle sidene ved standardise
ringsarbeidet og drøfter hvilke virkning dette kan få for norsk NN
industri, norske arbeidstakere og forbrukere.
Kapittel 7 dreier seg om en annen internasjonal handelspolitisk regulering; generalavtalen for toll og handel (GATT). Vi drøfter innholdet i den pågående forhandlingsrunden og hvilke virkninger dette kan få for norsk landbruk og foredlingsindustri.
Kapittel 8 og 9 tar opp endringene i politikken overfor de to sentrale leveransenæringer til NN-industrien - landbruk og fiske. Vi drøfter hvordan de overordnede politiske tendenser (kap. 3) endrer
14
betingelsene for primærnæringene og relaterer det til foredlings
industrien.
I kapittel 10 drøfter vi hvilke utfordringer NNN stilles overfor i framtiden på bakgrunn av de endringstrekk vi har belyst.
N ærings- og nytelses
middelindustrien i Norge
Dette kapittelet presenterer NN-industrien i Norge. Vi drØfter dens strategiske betydning, belyser dens oppgaver og beskriver dens betydning for økonomi og sysselsetting. Avslutningsvis drøfter vi konsentrasjonen i NN-industrien og viser at konsentrasjonen i de fleste NN-bransjer øker.
2.1 Avgrensing
Når vi i fortsettelsen av disse rapportene skriver om NN-industrien, så bruker vi samme definisjon som Statistisk Sentralbyrå bruker av sektoren. Vi opererer med følgende bransjer:
Til høyre for opplistingen har vi satt opp den prosentvise sysselsettingsandel bransjen utgjør av den totale sysselsettingen i NN-industrien. Vår prioritering av bransjene har sammenheng med den relative betydning bransjene har. Vi har lagt ned mest arbeid i bransjene med størst sysselsetting.
2.2 NN-industriens strategiske betydning
I historisk perpektiv har den viktigste oppgaven for et land vært å sikre befolkningens matforsyning. Globalt er dette fortsatt en uløst oppgave og prognosene for verdensproduksjonen av en basisvare som korn viser et synkende antall kilo pr innbygger. I Norge importerer vi en rekke matvarer, først og fremst korn, frukt og
16
grønnsaker. På den annen side har vi også en betydelig eksport av mat gjennom fiskeriene.
I en verden med knapphet på mat er det også et etisk spørsmål hvor høy selvbergingsgrad vi skal ha. Norsk etterspørsel på verdens
markedet er med på å presse prisene oppover og fortrenger mindre kjøpekraftige land fra markedet. Norges betydning er i denne sammenheng svært liten, men det moralske dilemma er allikevel til stede - tar vi maten fra sultende i den 3. verden?
Tabell 2.1 Bransjesammensetning NN-industrien1
Bransje
Slakt og produksjon av kjøttvarer Produksjon av meierivarer
Konservering av frukt og grønnsaker Produksjon av fiskevarer
Produksjon av olje og fett Produksjon av kornvarer Produksjon av bakervarer
Produksjon av sjokolade og sukkervarer Produksjon av næringsmidler ellers Produksjon av drikkevarer og tobakksvarer Sum
Kilde: SSB Industristatistikk 1988
Sysselsettingsandel Prosent 21 12 2 21 3 2 15 5 7 10
I økonomisk sammenheng er mat som enhver annen vare. Prisene bestemmes av tilbudet og etterspØrselen. Politisk spiller matvarene (fra landbruket især) en helt annen og mer fundamental rolle. Fordi alle land betrakter matvaresikkerhet som avgjørende, forsøker de
1 For en nærmere definering av hvilken produksjon som inngår i de ulike bransjene, henvises til vedlegg 1.
2 Sluttsummen summerer seg ikke til 100% fordi vi har utelatt dyrefOr-produksjon.
fleste land å sikre sin landbruksproduksjon gjennom å skjenne den fra utenlandsk konkurranse. Det som frambys for salg på det åpne verdensmarkedet er i stor grad "overskuddsproduksjon" som landene ikke nyttiggjør seg internt. Prisene på verdensmarkedet har derfor en tendens til å ligge under produksjonskostnadene. For Norge med høye produksjonskostnader har det derfor vært lønnsomt å importere landbruksprodukter. Den gode norske kornavlingen i 1990 var svært kostnadskrevende for offentlige budsjetter. For det første måtte myndighetene ut med mer subsidier ettersom disse også bestemmes av produksjonsmengden. For det andre måtte staten kjøpe dyrt norsk kom istedenfor billig kom fra verdensmarkedet. Paradokset er et resultat av ulik produktivitet innenfor kornproduksjonen og nasjonale reguleringer i de fleste land i verden.
På bakgrunn av Norges produksjonsbetingelser har det vært nasjonal enighet om beskyttelse av landbruket. Begrunnelsen for støtten til fiskeriene har vært knyttet til problemene med lønnsomhe
ten for fiskerne. Ettersom de er "ofre" for det internasjonale markedet, har fellesskapet påtatt seg en sikringsoppgave. Dette kommer vi tilbake til i kapitlene 8 og 9. Framtiden vil vise i hvilken .. grad det fortsatt vil være vilje til å beholde et landbruk og eventuelt hvilken type landbruk vi ønsker. Det er ikke sikkert at det er dagens landbruk politikere og skattebetalere vil beholde. For NN-industrien er det avgjØrende at produksjonen opprettholdes. Hvordan og hvor det produseres har stor betydning, men er ikke avgjørende.
Alternativet til en egen NN-industri, vil være import. Import som må finansieres med eksport. I dette ti-året med store olje- og gassinntekter vil dette nasjonaløkonomisk la seg gjøre. Men utover i neste sekel vil en økt import belaste utenriksøkonomien alvorlig.
Andre importvarer som biler og syden-reiser har den fordel at de i større grad påvirkes av nasjonale konjunkturer. Matvareimport utgjør et mer stabilt element som det er vanskelig å påvirke på kort sikt.
Betydningen av å ha et nasjonalt produksjonsapparat for å sikre 1 8
økonomisk handlefrihet er derfor stor. En økt import av NN
industriens produkter vil derfor få ringvirkninger i andre deler av norsk økonomi. Dersom vi ikke skal drive matvareproduksjon i samme utstrekning i Norge, må vi bruke ressursene til annen eksportrettet produksjon. Det er derfor et relevant krav til en argumentasjon for økt matvareimport at den også kan foreslå en alternativ ressursanvendelse.
Et slikt krav er mulig å tilfredsstille hvis en forutsetter en langsom omlegging. Vi vet at våre kostnader til landbruks-produk
sjon ligger langt høyere enn andre land. Dette betyr at landbruket legger beslag på ressurser som alternativt kunne blitt brukt til andre formål som ville gi større avkastning. Kravet er altså ikke at en alternativ ressursanvendelse behøver å være lønnsom, men den må være mindre ulønnsom enn landbruket. Samfunnets samlede velferd ville da øke. Vi vet imidlertid at en slik omlegging vil innebære store samfunnsmessige endringer som vi kanskje ikke ønsker.
Omlegginger som også vil legge beslag på store ressurser. Samtidig verdsetter vi også andre goder som ikke kan måles i penger; spredt bosetting, en landbrukskultur, kulturlandskapet, sikkerhet for matforsyning etc.
Hvilke valg Norge vil foreta med hensyn til landbrukets framtid er usikkert (kfr. kap. 8 om landbrukspolitikken). I dag er det politiske klimaet lite velvillig til store overføringer til landbruket.
Dette betyr ikke det samme som en dramatisk reduksjon i norsk landbruk, men det innebærer økte krav til effektivitet og markeds
retting og dermed også krav til andre produksjonsmåter. Politiske konjunkturer kan imidlertid skifte; svikt i internasjonal matvare
produksjon, økende forurensing i store jordbruksland osv. kan fort endre stemningen i opinion og partier. NN-industrien og NNN må derfor forholde seg til flere utviklingsmuligheter, hvor en dramatisk nedbygging av norsk landbruk er en mulighet, men neppe den mest realistiske.
2.3 Fra kjøkken til industri
Siden vi har et landbruk som skal betjene det norske markedet, må vi også ha en foredlingsindustri for å bringe produktene ut til forbrukerne. Stikkordet her er det norske markedet. Utsagnet er ikke dekkende for fiskeriene nettopp fordi de hovedsakelig betjener et utenlandsk marked. Vi kan like gjeme (fortsette å) eksportere fisken som råvare.
Behovet for en foredlingsindustri har stadig blitt sterkere ettersom matlagingen flyttes ut av hjemmet. Det som før foregikk i kjøkkenet, overlates til fabrikkene. Aktiviteter som foregikk i hjemmet er blitt tjenester som omsettes på et marked:
- brygging av øl - baking
- sylting og safting - slakting
Dette har skapt et grunnlag for en omfattende industri. Bare i løpet av de siste 20 årene har det skjedd store endringer. Halvstekte rundstykker, et stort utvalg av ferdigretter for mikrobølgeovn, en rekke meieriprodukter, potetsalat, dypfrosne kaker, frosne pizzaer er relativt nye produkter. Framveksten av disse produktene har sammenheng med grunnleggende endringer i det norske samfunn.
Stikkord er teknologi, kvinnelig yrkesdeltakelse og nye hushold
ningsfonner. Neste tiår vil sannsynligvis frambringe og alminnelig
gjøre nye produkter. I et slikt perspektiv er utsiktene gode for framtidens NN-industri. Vi har i våre samtaler med folk fra næringen hØrt utsagn som: "Pizzaen er det eneste nye i norske matvaner siste lO-år." Etter vår oppfatning er endringene langt mer fundamentale.
I historisk perspektiv har vel aldri norske matvaner endret seg så mye som siste lO-år? (Med unntak for kriseperioder med forsynings- 20
problemer.) Utfordringene for norsk NN-industri er å utvikle produkter som imøtekommer forbrukernes nye behov.
2.4 NN-industriens betydning for økonomi og sysselsetting
Alle næringer vil ha et behov for å legitimere sin egen virksomhet.
Dette er heller ikke særlig vanskelig. Næringer inngår i samfunnets helhet og vil alltid kunne vise til sin betydning for sysselsetting og verdiskaping. Betyr det at alle næringer eller bransjer er like viktige?
Dels er det spørsmål om størrelse på sysselsetting, verdiskaping, skatteinntekter etc. og dels er det spørsmål om produktene næringen skaper. NN-industrien "scorer" på begge kriteriene. Som vi var inne på tidligere spiller matvareproduksjonen en spesiell, strategisk rolle.
Men dette betyr ikke at alle bransjene i NN-industrien er like viktige. Det er mulig å tenke seg Norge uten en sjokoladeindustri, men vanskelig å tenke seg Norge uten meierier. Dette resonnementet ligger implisitt i politikken overfor disse to bransjene. Mens eierne av meieriene får støtte for sin primærproduksjon, belastes sjokolade
industrien med avgifter på sine produkter. Dette betyr ikke at vi fraskriver sjokoladeindustrien (eller tobakks- og drikkevareindustrien) en nasjonal betydning. Poenget er at hvis en skal argumentere for NN -industriens spesielle strategiske betydning, må en også erkjenne at visse bransjer i NN-industrien ikke "fortjener" denne særskilte karakteristikk.
I "En næring i nytelse?" skrev vi at hver 6. norske industriarbei
der var ansatt i NN-industrien. I 1 989 syssesatte NN-industrien 52.061 personer, dette utgjør 1 7,9% av industrisysselsettingen. I internasjonal sammenheng er dette svært høye tall. Innenfor OECD
området er det kun tradisjonelle landbruks land som New Zealand, Irland, Hellas og Danmark som ligger foran oss i andel NN-
sysselsatte av industrisysselsatte. (Stokholm, 1 990) Årsaken til dette er først og fremst at Norge ikke er noen utpreget industrinasjon3•
Industrisysselsettingens andel av sysselsettingen i Norge var 15,5%
i 1 989 (SSB: Statistisk Årbok 1990).
Følgende nøkkeltall illustrerer NN-industriens betydning:
Tabell 2.2 NN-industriens relative betydning
Bruttonasjonalprodukt4 Faktorinntekt' Nettoinvesteringer6 Kilde: SSB
Andel av industrien
1 988 1 989 1 8,0 1 8,4
15,3 15,9
1 9,2 3 0,6
Andel av alle sektorer 1 988 1 989
2, 8 2,7
2, 9 2,8
2,0 1,2
Ser vi på industriens andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) var den i 1987 på kun 1 5%, tilsvarende tall for Danmark 1 7%, Sverige 21 %, Tyskland 32%, Storbritannia 22%. T.o.m. land som Pakistan og Brasil hentet større deler av sitt BNP fra industrien. (SSB, 1 990) Den lave andelen i Norge har sammenheng med oljevirksomhetens store betydning i norsk økonomi. At Norge som industrinasjon er på retur, betyr imidlertid ikke at NN-industrien er i reduksjon. NN
industriens andel av det norske BNP (ekskl. offentlig sektor og
3 Ettersom vi ser på NN-industriens andel av den totale industrien blir nevneren i brøken relativt liten når Norge ikke er noen utpreget industrinasjon.
4 Bruttonasjonalprodukt gir uttrykk for verdien av alt som produseres til markeds
pris minus kostnader til vareinnsats.
5 Faktorinntekt defineres som avkastningen til produksjonsfaktorene, dvs lønnskostnader og driftsresultat.
6 Nettoinvesteringene defineres som summen av alle investeringer minus verdiforringelsen som skyldes elde og slitasje (kapitalslit). For en nærmere drøfting av nettoinvesteringene i NN-industrien fordelt på bransje, se "En næring i nytelse".
22
korreksjonsposter) økte fra 2% i 1979 til 3,5% i 1989. NN-industri
ens bruttoprodukt er større enn kjemisk industri og treforedling. Det er bare verkstedsindustrien som utgjør en større andel enn NN
industrien. Størrelsen er den beste illustrasjon av NN-industriens betydning. Dagens Næringslivs karakteristikk av NN-industrien som grunnfjellet i norsk industri er dekkende. (DN 27.02.91)
Samlet gir dette en illustrasjon på NN-industriens viktighet for den norske økonomien. Vi ser bruttonasjonalproduktandelen stiger, også vurdert i forhold til 87-tallene vi presenterte i "En Næring i Nytelse" som var på 15%. Det samme gjelder faktorinntekten som historisk har hatt en stigende andel siden 1980. Investeringsandelen er hØY, men denne varierer naturlig nok mer. Den høye andelen i 1989 skyldes lave industriinvesteringer dette året. Investeringene i 1989 var også lave i NN-industrien, noe som går fram av andelen av økonomien totalt (1,2%). For øvrig ser vi at NN-industriens økonomiske virksomhet utgjør i underkant av 3% i forhold til all økonomisk virksomhet i kongeriket. Sysselsettingsandelen ligger også på om lag 3% og står dermed i rimelig forhold til bruttonasjo
nalproduktet og faktorinntekten.
2.5 Sysselsettingsutviklingen
De siste tallene fra SSBs utvalgsundersøkelser på arbeidsmarkedet viser stor variasjon fra kvartal til kvartal. I den grad vi kan registrere noen tendens, er den avtakende.
Ettersom disse tallene baserer seg på utvalgsundersøkelser er de noe usikre. Vi har også sjekket Arbeidstakerstatistikken som baserer
seg på oppgaver fra trygde-etaten. Dette er tall over lønnstakere. De viser en synkende tendens, måletidspunkt er mai hvert år7:
1988: 57.877 lØnnstakere 1989: 55.103 lØnnstakere 1990: 53.986 lØnnstakere
Arbeidstakerstatistikken bekrefter den svakt avtagende tendensen vi så i figur 2.1. Vi kan altså fastslå at sysselsettingen i NN-industrien ved inngangen til 90-tallet går ned, om enn ikke i et dramatisk tempo.
Figur 2.1 Sysselsettingen i NN-industrien
1000 Sysselsatte 80
55
50
45
2/88 3/88 4/88 1/89 2/89 3/89 4/89 1/90 2/90 3/90 4/90 1/91
7 Vi registrerer at tallene over lønnstakere ligger høyere enn sysselsatre. Vi forventet det motsatte ettersom antalJ sysselsatte inkluderer selvstendig næringsdri
vende. Ved SSB kan de ikke gi noen forklaring på fenomenet bortsett fra generel1e feilmarginer ved utvalgsundersøkelser. Tendensen i begge tallsetlene er imidlertid de samme.
24
Samtidig er sysselsettingen i NN-industrien svært spredt regionalt.
Som vi viste i "En næring i nytelse?" betyr NN-industrien svært mye for sysselsettingen i de nordlige fylker, i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.
Generelt er det et trekk ved NN-industrien at den etterspør arbeidskraft i "gunstige" deler av arbeidsmarkedet. Gunstig i den forstand at samfunnet har et stort behov for arbeidstilbud i distrikte
nes, overfor personer med liten formell utdanning og til kvinner.
Hadde NN-industrien først og fremst etterspurt arbeidskraft det var rift om fra før av, ville ikke en reduksjon av arbeidsplasser i NN
industrien vært noe samfunnsproblem. NN-industrien utfyller derimot arbeidsmarkedet meget godt, og for svært mange innenfor sektoren vil ledighet være alternativet.
2.6 Konsentrasjon i NN-industrien
I dette punktet skal vi beskrive den indre strukturen i NN-industrien med spesiell vekt på endringer i strukturen på 80-tallet.
I "En næring i nytelse" drøftet vi konsentrasjonsbegrepets ulike former. Vi drøftet begrepene:
* Fysisk konsentrasjon, dvs konsentrasjon av produksjonsanlegg.
* Eierkonsentrasjon, dvs konsentrasjon av eierandeler.
* Institusjonell konsentrasjon, dvs konsentrasjon av foretak - altså juridisk selvstendige enheter.
I denne omgang skal vi se nærmere på A og C som vi henholdsvis vil kalle bedriftskonsentrasjon og foretakskonsentrasjon.
8 Kfr. "En næring i nytelse" som presenterer sysselsettingstallene fylkesfordelt og drøfter NN-industrien som distriktsnæring.
..
Vår interesse for konsentrasjon i NN-industrien har sitt opphav i en generell antakelse om at aktørene i industrien endrer atferd alt ettersom hvilken posisjon foretaket har i bransjen relatert til andre aktører på samme marked. Allment antar vi at alle aktører innretter seg slik at deres overskudd blir størst mulig9• Aktørenes atferd påvirkes imidlertid av hvor mange det er på samme marked. Som vi kommer inn på i drøftingen av markedsmekanismen, jfr kap. 3, er det mange forutsetninger som skal oppfylles for at den klassiske markedsmekanismen skal fungere "etter boka".
2.6.1 Markedsformer
Frikonkurransemarkedet er ytterpunktet på en skala over grad av markedskonkurranse. Det andre ytterpunktet er monopolet hvor en produsent er enetilbyder av produktet og det ikke finnes erstatnings
muligheter for dette produktet. Mellom disse ytterpunktene finner vi en mengde blandingsformer.
M onopolistisk konkurranse karakteriseres av mange tilbydere som har en begrenset monopolstilling. Hver produsent er ene tilbyder, men produktene kan til en viss grad erstatte hverandre. Graden av erstatningsmulighet (eller produktdifferensiering) bestemmer hvor nært denne blandingsformen ligger henholdsvis frikonkurranse
markedet og det monopolistiske markedet.
Dersom det er få aktører i et marked, kalles det et oligopolistisk marked. Aktørene i dette markedet vil være avhengig av hva andre aktører gjør mht. produksjonsmengde og priser. Dersom et foretak setter ned prisen, vil andre aktører gjøre det samme dersom produk
tene er noenlunde like. Dersom produktene ikke kan erstatte
9 Her er det nødvendig med en nyansering ettersom samvirkebedriftene har noe avvikende bedriftsøkonomiske målsettinger. De vil derfor oppvise en annen markeds atferd enn ikke-leverandøreide bedrifter.
26
hverandre, vil responsen fra de andre i markedet være svakere 10. I mange tilfelle vil det være rasjonelt for aktørene å samarbeide om prissettingen for å oppnå målet om størst mulig overskuddll. Et oligopolistisk marked er en form for ufullstendig konkurranse, dvs at markedsformen medfører et visst samfunnsmessig tap i forhold til frikonkurranse.
Oligopolet er en dominerende markeds form i vestlig økonomi.
Det fmnes imidlertid ingen felles enighet om hvordan et oligopolis
tisk marked virker i praksis. (Clarkson 1982) Bakgrunnen for dette er bl.a. at oligopolformen er svært mangslungen alt etter produktenes innbyrdes likhet og risikoen for nyetableringer i markedet. Vi skal her vise at svært mange av bransjene i NN-industrien opererer innenfor det vi i bred forstand kan kalle for oligopolistiske markeder.
Dette faktum har sannsynligvis innvirkning for foretakenes pris atferd og for deres streben etter å etablere merkevarer. Vi skal videre i kapitlet vise hvordan konsentrasjonen i NN-bransjene har utviklet
seg.
2.6.2 Konsentrasjon og markedsatferd
Det finnes mange reservasjoner mot å avlede markedsatferd ut fra konsentrasjon i en bransje. Dersom en bransje er svært konsentrert, så er dette kun en indikasjon på at aktørene i bransjen kan sette høyere priser og oppnå høyere fortjeneste enn hva som hadde vært tilfellet dersom bransjen ikke hadde vært konsentrert. Det er ingen nødvendig/ubetinget sammenheng mellom konsentrasjon og markeds-
10 Et nærliggende eksempel er oljese.lskapenes prispolitikk på bensinmarkedet. NrtJ
et selskap endrer prisene, følger de andre raskt etter. Bensin er en klassisk homogen vare. Det spiller liten rolle for konsumenten hvilket bensinmerke han kjøper.
11 En allmenn antakelse innenfor oligopol-teorien er at oligopolister tenderer til å inngå "hemmelige forståelser" om prissetting for å maksimere felles overskudd.
(Collusion-teorier) (Stigler 1964)
