Skatt
Re ha bi li te ring av bygg verk – ved li ke holds be gre pet
Den skat te mes si ge hånd te rin gen av re ha bi li te rin ger byr på ut ford rin ger både for skatt yter, råd gi ver, re vi sor og skat te eta ten. Det er der for på høy tid med en opp da tert ar tik kel på om rå det.
Artikkelen er forfattet av:
Ad vo kat MNA Pet ter Dragvold Part ner Arntzenlegal
Ut ford rin ge ne som opp står i for bin del se med den skat te mes si ge hånd te rin gen skyl- des, bl.a. at gren se drag nin gen mel lom ved li ke hold og på kost ning/end ring er kom pli sert, at det skat te mes si ge ved li ke- holds be gre pet ikke er iden tisk med det bygg fag li ge og at klas si fi se rin gen of test for- ut set ter bygg fag lig kom pe tan se.
En av de stør re ut ford rin ge ne en re vi sor kan møte un der re vi sjo nen er den skat te- mes si ge be hand lin gen av fast eien dom som er re ha bi li tert. Skatt yter har nor malt ikke kom pe tan se til å ut fø re den skat te mes si ge klas si fi se rin gen av re ha bi li te rings kost na- de ne, og det er be gren set hva re vi sor kan bi dra med grun net sin uavhen gig het.
Det er vi de re stren ge do ku men ta sjons krav knyt tet til den skat te mes si ge klas si fi se rin- gen av re ha bi li te rings kost na de ne, og mang lende do ku men ta sjon kan åpne for at skat te myn dig he te ne får skjønnsadgang og hjem mel til å an ven de til leggs skatt.
Skat te mes sig klas si fi se res arbei dene som ved li ke hold, på kost ning og/el ler end- rings ar bei der. Di rek te fra drags rett er be tin get av at kost na den an ses som ved li- ke holds kost nad, se skat te lo ven §§ 6–1 og 6–11. Kost na der til rene end rings ar bei der er der for ak ti ve rings plik ti ge selv om ar bei det ikke fø rer til en ver di øk ning på byg nin gen.
Ved li ke holds be gre pet er et av de van ske- lig ste be gre pe ne i skat te ret ten. Det fore-
lig ger in gen le gal de fi ni sjon, og for stå el sen er ut vik let gjen nom lig nings- og retts- prak sis. Det skat te mes si ge ved li ke holds- be gre pet er hver ken iden tisk med det bygg fag li ge el ler det regn skaps mes si ge.
Det kan hel ler ikke set tes lik hets tegn mel lom de skat te- og av gifts mes si ge ved li- ke holds kost na de ne.
I mot set ning til hva som gjel der etter NRS, kan eier kre ve skat te mes sig fra drag også for kost na der som har sin år sak i man gel fullt ved li ke hold på tid li ge re ei ers hånd, se Rt 1940 s. 590 (Utv. V s. 243).
Den skat te mes si ge gren se drag nin gen ved- rø ren de hvil ke kost na der som skal al lo ke- res til tek nis ke in stal la sjo ner og byg nings- krop pen, er kom pli sert, og er hel ler ikke iden tisk med det bygg fag li ge gren se snit tet.
Gren se drag nin gen be hand les ikke nær- me re i den ne ar tik ke len og det vi ses iste- den til Pet ter Dragvold, Regn skap og Re vi- sjon 2009 nr. 7 side 46. Det kan imid ler- tid nev nes at etter merverdiavgiftsregelen vil en ut skift ning av en tek nisk in stal la sjon in ne bæ re en re ha bi li te ring og ikke en ny an skaf fel se, slik det er skat te mes sig.
Det med fø rer at de merverdiavgiftsmessige ved li ke holds kost na de ne nor malt vil ut gjø re et langt høye re be løp enn de skat- te mes si ge ved en gjen nom gå en de re ha bi li- te ring.
Ved li ke holds be gre pet Ved li ke holds be hov – leve tid
I Ot.prp. nr. 86 1997–98 s. 60 frem går det at det gis fra drag for nød ven di ge ved li ke- holds ut gif ter.
«Ret ten til fra drag for ved li ke hold gjel der kost na der som er nød ven dig for å hol de ob jek tet (hus skip el ler an net drifts mid del) i sam me stand som da det var nytt, even- tu elt brin ge det til ba ke til opp rin ne lig stand.»
Nød ven dig hets kri te ri et som her opp set- tes, må for stås i den be tyd nin gen at ut gif ten må inn gå som ledd i å opp fyl le et ved li ke holds be hov. I den an led nin gen kan det vi ses til Rt 1999 s. 1303 (Utv.
1999 s. 1400) hvor først vo te ren de bl.a.
ut ta ler:
«Etter skat te lo ven av 1911 § 44 før s te ledd bok stav b gis di rek te fra drag for ut gif ter til ved li ke hold av hus som be nyt tes i næ ring.
Som ved li ke hold an ses å set te gjen stan den til opp rin ne lig stand. Ar bei det må dek ke et ved li ke holds be hov.»
Hvor vidt det fore lig ger et ved li ke holds - behov, er en ob jek tiv bygg fag lig vur de ring som i ut gangs punk tet er uav hen gig av skatt yters sub jek ti ve hen sikt med arbei- dene. Hvis en byg ning har en fa sa de som er mo den for ut skift ning grun net fuktig- hetsgjennomtrenging, vil det fore lig ge et ved li ke holds be hov som be grun ner fra - drags rett for hva det had de kos tet å ved li- ke hol de ek si ste ren de fa sa de, uav hen gig av om ut skift ning uan sett vil le ha blitt ut ført grun net nye bygningskrav el ler ar ki tek to- ni ske øns ker.
Leve tid
Ved li ke holds be hov vil fore lig ge når en byg nings del har opp nådd sin leve tid, som er den ti den det tar før byg nings de len ikke len ger til freds stil ler git te mi ni mums- krav. Le ve ti den be stem mes av den egen- ska pen som ras kest går un der ak sep ta belt yt el ses ni vå. Be gre pet leve tid har fle re be tyd nin ger, og en skil ler nor malt mel- lom tek nisk, funk sjo nell, es te tisk og øko- no misk leve tid.
I ved li ke holds sam men heng er det den tek nis ke le ve ti den som har størst be tyd- ning for om det fore lig ger et ved li ke holds- be hov. Tek nisk leve tid er den ti den det tar å bry te ned en byg nings del slik at den ikke
56 NR. 5 > 2013
Skatt
vir ker etter hen sik ten/ikke opp fyl ler sin funk sjon, f.eks. at ven ti ler ikke lar seg sten ge.
Es te tisk leve tid er ti den frem til en byg- nings del skif tes ut for di den ikke len ger er es te tisk til freds stil len de. Es te tisk leve tid er ofte re la tert til over fla ter som f.eks. ma ling og gulv be legg. Den tek nis ke funk sjo nen kan fort satt være in takt, selv om den es te tis ke le ve ti den er opp nådd. Arbei dene mis ter ikke av den grunn sin ka rak ter av ved li ke hold.
Øko no misk leve tid er op ti mal tid før ut skift ning er nød ven dig, ba sert ute luk- ken de på øko no mis ke be trakt nin ger. Det kan bety ut set tel se av en ut skift ning, hvis mang lende ut skift ning ikke med fø rer føl ge ska der, dvs. en len gre leve tid enn den tek nis ke. Men det kan også in ne bæ re at øko no mis ke be trakt nin ger frem pro vo se rer en ut skift ning for di det er øko no misk uhen sikts mes sig med fort satt ved li ke hold av byg nings de len.
En byg nings del har nådd sin funk sjo nel le leve tid når den ikke len ger til freds stil ler bl.a. git te funk sjons krav. På li te lig het kan være en slik rele vant fak tor. For vis se byg- nings de ler er be ho vet for på li te lig het me get høyt og kan frem skyn de en ut skift- ning før ob jek tet har opp nådd sin tek- nis ke leve tid, dvs. før det er fy sisk ned- slitt. Kra vet til på li te lig het er sær lig ak tuelt for for hold som gjel der hel se og sik ker het. Hvis en funk sjons svikt kan med fø re sto re føl ge ska der på byg nin gen og for styr rel se av byg nin gens ak ti vi tet, f.eks. vil det te gjel de sa ni tær in stal la sjo ner, vil også det te med fø re en funk sjo nell leve tid som nor malt er kor tere enn den tek nis ke le ve ti den.
Som nevnt oven for vil ved li ke holds be- hovet opp stå når den funk sjo nen som gir den kor tes te le ve ti den er ut løpt. Om det fore lig ger et ved li ke holds be hov, kan være van ske lig å etter prøve, sær lig gjel der det te inn red nin gen hvor es te tiske funk sjo ner kan ha stor be tyd ning. Når det gjel der den for ven te de tek nis ke og funk sjo nel le le ve ti- den for byg nings de ler, fin ner vi god vei- led ning i levetidsstandardtabellene, som er ut ar bei det av uli ke bygg fag li ge mil jø er. Er bygg ver ket gjen stand for en gjen nom gå- en de re ha bi li te ring, må det god tas et vist sling rings monn i den for stand at ut skift- nin ger god tas som ved li ke hold når ut løp av for ven tet leve tid er rundt hjør net/
nær mer seg.
Fore byg gen de ef fekt
Perio disk ved li ke hold vil også kun ne ha en forbyggende ef fekt. Det re gel mes si ge ved li ke- holds ibo en de egen skap med å fore byg ge ska der, bl.a. ved å be skyt te yt ter vegg ved ma ling, og el ler øke den funk sjo nel le le ve- ti den for tek nis ke in stal la sjo ner, må ikke sam men blan des med in ves te rin ger for å etab le re lan ge ved li ke holds in ter val ler med tan ke på spart frem ti di ge ved li ke holds- kost na der. Et ek sem pel på sist nevn te kan være bruk av ved li ke holds frie fa sa de pla ter for å spa re frem ti dige kost na der ved rø- ren de ved li ke hold av opp rin ne lig fa sa de- kled ning. Her vil le ved li ke holds kost na den være be gren set til f.eks. hva det had de kos tet å male fa sa den.
Mang lende ved li ke hold
Hvis det ikke fore tas perio disk ved li ke- hold, vil funksjonalitetene avta, og re du- se re le ve ti den for de en kelte byg nings de- le ne. Unn latt ved li ke hold kan alt så frem- pro vo se re akutt ved li ke hold og ut skift ning.
Arbei dene mis ter imid ler tid ikke av den grunn sin ka rak ter av å være skat te mes sig ved li ke hold.
Ut ford rin ger
Bygg tek nisk for skrift (TEK 10), som kom mer til an ven del se bl.a. ved ho ved- om byg ging (gjen nom gå en de re ha bi li te- ring), set ter krav til både byg nings de ler og til bygg verk. TEK 10 ble inn skjer pet i 2010 og yt ter li ge re inn skjer ping kom mer tro lig i 2015 og der etter i 2020.
Det inne bæ rer at det i stor ut strek ning er TEK 10 som be stem mer hvor le des re ha bi li te rin gen gjennom fø res. Det med- fø rer at det ikke blir fore tatt til strek ke li ge un der sø kel ser av bl.a. byg gets ved li ke- holds be hov, da det te ofte ikke er bygg fag- lig nød ven dig. Fo ku set på TEK 10 har dess ver re hatt den uhel di ge kon sekvens at gam mel bygg fag lig kom pe tan se går i glem me bo ken. Det te fø rer til at skat te- råd gi ve re som ar bei der med re ha bi li te rin- ger må be sit te en om fat ten de bygg fag lig kom pe tan se for å kun ne fore ta en for svar- lig klas si fi se ring av arbei dene. Ofte er ver ken ved li ke holds be ho vet og/el ler hvil ke til tak som må gjennom fø res, syn bart for det blot te øye.
Standardforbedringskriteriet
Ho ved syns punk tet er at ved li ke hold sik ter mot å be va re ob jek tet slik det var før, dvs.
å set te tin gen i den stand den en gang har vært. Et ar beid som ale ne har til for mål å av hjel pe ver di for rin gel se grun net elde, kan ikke klas si fi se res som ved li ke hold. Or det elde be teg ner både al der dom og utids mes-
sig het. Gren sen mel lom elde og slit, og der med et ved li ke holds be hov, kan være uklar. Et ag gre gat vil være øko no misk for el det hvis to tale drifts om kost nin ger ved nytt ag gre gat er la ve re enn de va ri ab le om kost nin ge ne ved fort satt bruk av det gam le, for ek sem pel grun net dy re re ener gi- pris. Kost nad til ut skift ning av ag gre ga tet på det te grunn lag ale ne er der for ikke be grun net i et ved li ke holds be hov. Er der- imot ag gre ga tet så ned slitt at ved li ke holds- kost na de ne blir ufor holds mes sig sto re, vil ut skift ning klas si fi se res som et ved li ke- hold.
Ofte vil et ar bei de som ut fø res både være be grun net i sli ta sje og utids mes sig het, dvs.
i fle re for mål. For må le ne vil her ofte re fe- re re seg til for skjel lige de ler av kost na den.
Etter de ge ne rel le fra drags reg le ne vil skatt- yter i ut gangs punk tet kun ha fra drags rett for den del av kost na den som har til for- mål å av hjel pe sel ve sli ta sjen. Ved li ke- holds be gre pet må imid ler tid for stås slik at når arbei dene først kan klas si fi se res som ved li ke hold åp nes det for at skatt yter, in nen for vis se git te ram mer, får fra drag for for rin gel se som skyl des elde. Kost na der for å av hjel pe for rin gel se som skyl des den tek no lo gis ke ut vik lin gen kan alt så kom me til fra drag med hjem mel i ved li ke holds- rege len, og ikke bare gjen nom av skriv nin ger, og bi drar til at byg nin gen opp rett hol der sin øko no mis ke ver di. I den for bin del se kan det vi ses til Rt 1999 s. 1303 (Utv.
1999 s. 1400 Chris ten sen) hvor først vo te- ren de bl.a. ut ta ler:
«Etter skat te lo ven av 1911 § 44 før s te ledd bok stav b gis di rek te fra drag for ut gif ter til ved li ke hold av hus som be nyt tes i næ ring.
Som ved li ke hold an ses å set te gjen stan den til ba ke i opp rin ne li ge stand. Arbei dene må dek ke et ved li ke holds be hov. I den ut strek ning det i for bin del se med re ha bi li- te ring av et hus fore tas ut bed rin ger som går ut over det te, vil ut gif te ne bli å ak ti ve re som en del av kost pri sen. Det er den stand hu set opp rin ne lig had de, re du sert med slit og elde, som det kan ved li ke hol des til ba ke til. Det te gjel der også der som det – som i det te til fel let – har skjedd et eier skifte, jf. flertallsvotumet i Rt. 1 940 594 (von Koss). Gren sen mel lom ved li ke hold og på kost ning rei ser også fle re and re spørs- mål, som blant an net har sam men heng med den tek nis ke ut vik lin gen ofte gjør det lite na tur lig å brin ge hu set helt ut til ba ke til den tid li ge re til stand.»
Den ne ut vi de de fra drags ret ten, som be nev nes som standardforbedringskriteriet,
Kurs 2013
skatt - avgift - regnskap - økonomi
Les om alle høstens kurs på skatt.no
Fagdager 25.sep Oslo Høyres hus Fagdager 26.sep Oslo Høyres hus
Fagdag 02.okt Stavanger Clarion Hotell Stavanger Arbeid i Utlandet 09.okt Oslo Høyres hus
MVA: Oppdatering 15.okt Bergen Hotell Norge Lønn - utvalgte problemstillinger 17.okt Oslo Høyres hus MVA: Oppdatering 22.okt Oslo Høyres hus
Lønn - utvalgte problemstillinger 22.okt Stavanger Clarion Hotell Stavanger Generasjonsskifte 23.okt Oslo Høyres hus
Stifte og styre
- regnskapsførers rolle 24.okt Oslo Høyres hus
Allmennpraktiserende Advokat 29.okt Stavanger Clarion hotell Stavanger MVA: Oppdatering 30.okt Stavanger Clarion hotell Stavanger Allmennpraktiserende Advokat 30.okt Oslo Høyres hus
MVA: Oppdatering 31.okt Trondheim Royal garden Privatrådgiverdagen 31.okt Oslo Høyres hus
Regnskapsførerdagen 05.nov Stavanger Clarion hotell Stavanger Regnskapsførerdagene 06.nov Oslo Høyres hus
Regnskapsførerdagene 07.nov Oslo Høyres hus
Praktisk skatte- og regnskapskurs arrangeres 38 ganger i 28 byer og tettsteder rundt om i Norge. Kursene holdes i desember og tidlig januar.
Klikk deg inn på skatt.no for å se hvor kurset arrangeres nær deg.
Kurs 2013
skatt - avgift - regnskap - økonomi
Les om alle høstens kurs på skatt.no
Fagdager 25.sep Oslo Høyres hus Fagdager 26.sep Oslo Høyres hus
Fagdag 02.okt Stavanger Clarion Hotell Stavanger Arbeid i Utlandet 09.okt Oslo Høyres hus
MVA: Oppdatering 15.okt Bergen Hotell Norge Lønn - utvalgte problemstillinger 17.okt Oslo Høyres hus MVA: Oppdatering 22.okt Oslo Høyres hus
Lønn - utvalgte problemstillinger 22.okt Stavanger Clarion Hotell Stavanger Generasjonsskifte 23.okt Oslo Høyres hus
Stifte og styre
- regnskapsførers rolle 24.okt Oslo Høyres hus
Allmennpraktiserende Advokat 29.okt Stavanger Clarion hotell Stavanger MVA: Oppdatering 30.okt Stavanger Clarion hotell Stavanger Allmennpraktiserende Advokat 30.okt Oslo Høyres hus
MVA: Oppdatering 31.okt Trondheim Royal garden Privatrådgiverdagen 31.okt Oslo Høyres hus
Regnskapsførerdagen 05.nov Stavanger Clarion hotell Stavanger Regnskapsførerdagene 06.nov Oslo Høyres hus
Regnskapsførerdagene 07.nov Oslo Høyres hus
Praktisk skatte- og regnskapskurs arrangeres 38 ganger i 28 byer og tettsteder rundt om i Norge. Kursene holdes i desember og tidlig januar.
Klikk deg inn på skatt.no for å se hvor kurset arrangeres nær deg.
58 NR. 5 > 2013
Skatt
sy nes bl.a. å være prak tisk be grun net. Det kan i den an led ning vi ses til Kåre H.
Kvisli: Ho ved reg le ne om inn tekts an set tel- sen» (1963) s. 146 hvor han ut ta ler:
«Når det gjel der for bed ring el ler ut vi del se av an leg get for en næ rings drift må det, i lik het med det som gjel der ved er ver vel se av nye, va ri ge drifts mid ler, være plass for en viss prak tisk til lem ping, slik at ikke
«ut vi del ser» som etter næ rin gens art og om fang må reg nes som mind re be ty de li ge, for lan ges ak ti vert.»
Det te har an ta ge lig sin for kla ring i at den tek nis ke ut vik lin gen med fø rer at til- sva rende byg nings del, kom po nent el ler ma lings type ikke len ger er å opp dri ve, at det set tes krav til byg nings de le ne el ler at det er lite na tur lig å brin ge en gjen stand til ba ke til opp rin ne lig stand. Vi de re kan det i sli ke til fel ler også være van ske lig å fast set te «på kost nings ele men tet».
Ob jek tiv vur de ring
Hva som er mo ti vet for det kon kre te ar bei det, vil der for være av stor be tyd ning for fradragsrettens om fang. Frem står ved - like holds be ho vet ob jek tivt sett som ho ved- mo ti vet, vil ar bei der som av hjel per ob jek- tets utids mes sig het kun ne klas si fi se res som ved li ke hold, og det te selv om skatt yter uan sett vil le ha byt tet ut det tek nis ke an leg get, uav hen gig av om det var mo dent for ut skift ning el ler ikke.
Etter gjel den de rett vil et ar beid an ses som ved li ke hold så len ge den re la ti ve stan dar- den ikke er for bed ret. I den for bin del se kan det vi ses til Utv. 1975 s. 586 FIN hvor Fi nans de par te men tet bl.a. ut ta ler:
«De par te men tet er enig at de til fel le hvor et hus blir re pa rert med bed re og dy re re ma te ria ler enn det som opp rin ne lig var brukt, bør fra drag for ut gif ter til ved li ke- hold som ut gangs punkt be gren ses til hva det vil le ha kos tet å re pa re re med sam me slags ma te ria ler som tid li ge re be nyt tet.
Det skal ikke gis fra drag for mer ut gif ter som re fe rer seg til en standardforbedring.
Ved av gjø rel sen om det har skjedd en standardforbedring, må det imid ler tid etter de par te men tets me ning tas et visst hen syn til den ut vik ling som fin ner sted in nen byg nings bran sjen. En an tar så le des at hvor det fore tas nød ven dig ut skif tning av eld re ut styr med nytt som etter da gens nivå til sva rer sam me (lav, mid del el ler høy) stand ard som den opp rin ne li ge, bør hele ut gif ten kun ne reg nes som ved li ke- hold.»
Det inne bæ rer at standardforbedrings- kriteriet har stor be tyd ning når den gam le byg nings de len ikke len ger fin nes på mar ke det grun net den tek nis ke ut vik lin gen.
Men standardforbedringskriteriet rek ker an ta ge lig len ger enn det te. I den for bin- del se kan det vi ses til Utv. 1963 s. 459, hvor skat te di rek tø ren gir en nær me re ut dy ping om hvil ke ar bei der som må klas- si fi se res som ved li ke hold, og i den for bin- del se bl.a. ut ta ler:
«I et se ne re brev, da tert 9. ja nu ar 1954, har skat te di rek tø ren ut talt at det te må an tas å gjel de også om det det til ar bei det blir be nyt tet and re ma te ria ler enn de som opp rin ne lig ble brukt. Det er imid ler tid da for ut satt at de ma te ria ler som an ven des til re pa ra sjons ar bei det, ikke er ve sent lig dy re re enn de opp rin ne li ge ma te ria ler.»
(ut he vet her)
Den ne flek si bi li te ten gjør det enk lere å an ven de re gel ver ket da det ofte er van ske- lig å fast set te ek sakt hva som er pris for- skjel len mel lom to byg nings de ler. Vi de re gir det et lite rom for bruk av nye og bed re byg nings de ler, selv hvor de opp rin- ne li ge kan gjenskaffes og bru kes, uten at det te med fø rer en aktiveringsplikt for en even tuell mer kost nad. Det kan også vi ses til Lig nings-ABC un der ka pit let ved li ke- hold pkt. 5.3 (For bed ring av formuesob- jekt, ge ne relt) der det nev nes at hvis en skif ter ut et kob let vin du (mid dels stan- dard tid li ge re) med et vin du med to lags iso ler glass (mid dels stand ard i dag), gis det fullt ut fra drag for dis se kost na de ne.
Lig nings prak sis har hel ler ikke lagt til grunn ak ti ve rings plikt ved bruk av bed re og dy re re ma ling enn det som tid li ge re er brukt, selv om den gam le ma lin gen fin- nes på mar ke det og pris for skjel len er pro sent vis stor.
Vur de rings kri te ri et
Hvis en kom po nent i en byg nings del, f.eks. en del i et ag gre gat, må skif tes ut grun net ved li ke holds be hov, vil stan dar den på den ne kom po nen ten dan ne grunn lag for om ut skift nin gen inne bæ rer en skat te- mes sig stan dard he ving el ler ikke. Må en byg nings del, f.eks. et ag gre gat, skif tes ut grun net ved li ke holds be hov, vil det i ut gangs punk tet være stan dar den på byg nings de len som dan ner grunn la get for vur de rin gen av om det fore lig ger en stan- dard he ving el ler ikke, og ikke stan dar den på de en kelte kom po nen te ne byg nings de- len be står av. Skjer det en ut skift ning av sys te mer av byg nings de ler, f.eks. alt gulv- be legg, alle vin du ene el ler den elek tris ke
in stal la sjo nen i en eta sje, må det fore tas en hel hets vur de ring av om ut skift nin gen av sys te met av byg nings de ler inne bæ rer en stan dard he ving el ler ikke.
Det er den re la ti ve stan dar den på byg- nings de len/sys te met av byg nings de ler som skif tes ut som dan ner grunn la get for om det fore lig ger en stan dard he ving el ler ikke.
Standardforbedringskriteriet om fat ter for bed re de funk sjo ner på et ag gre gat, f.eks.
at det mer ener gi venn lig, så len ge an leg get har sam me re la ti ve stand ard. Men det om fat ter ikke mer kost na de ne for at ag gre- ga tet skal be tje ne en økt luft meng de, selv om det te er en kon sekvens av nye tek nis ke krav.
Det er ikke an led ning til å mot reg ne en standardforbedring, f.eks. ved rø ren de ut skift ning av gulv be legg, med en stan dard- sen king, f.eks. ved rø ren de re ha bi li te ring av him ling. Det inne bæ rer at det ikke kan fore tas en hel hets vur de ring av om re ha bi li- te rin gen inne bæ rer en stan dard he ving el ler ikke av sel ve bygg ver ket sett un der ett.
Merutgifssynspunktet
Når det fore lig ger et ved li ke holds be hov, er det hva det had de kos tet å ved li ke- hol de den ek si ste ren de byg nings de len som i ut gangs punk tet set ter ram men på ved li ke holds fra dra gets stør rel se. Hvis ved kom men de iste den vel ger å skif te ut byg nings de len, og den nye byg nings de len iso lert sett inne bæ rer en skat te mes sig stan dard he ving, men en mind re kost nad i for hold til å ved li ke hol de den opp rin ne- li ge byg nings de len, vil hele kost na den være fra drags be ret ti get. Det te gjel der også når en ikke skif ter ut byg nings de len, men vel ger å av hjel pe man ge len på en an nen måte, f.eks. ved å kle en vegg med pla ter av høy stand ard iste den for å fore ta et minst like kost bart ved li ke hold på den ek si ste ren de veg gen av mid dels stand ard.
Det te blir i skat te ret ten be teg net som merutgiftssynspunktet. I den for bin del se kan det vi ses til Utv.. 1963 s. 459, hvor det bl.a. he ter:
«Hvor det er ut ført ar beid ut over det som etter byg nings tek nisk vur de ring kan an ses som ved li ke hold – f.eks. an vendt ve sent lig bed re og dy re re ma te ria ler, har det like vel vært van lig prak sis å gi skjønns mes sig fra drag sva ren de til hva det even tu elt had de kos tet å re pa re re ved kom men de byg nings de ler for å brin ge dem til ba ke til den opp rin ne li ge stand.
Det er da for ut satt at de var ned slit te el ler de fek te og måt te skif tes ut. Ved på kost-
Skatt
nin ger som del vis er stat ter det te ved li ke- holds ar beid som el lers måt te ha vært ut ført, er det så le des bare mer ut gif te ne som ikke kom mer til fra drag som ved li ke- hold.»(si tat fra skat te di rek tø rens brev av 9. ja nu ar 1954). For det til fel let hvor det gam le pa nelet var så dår lig at det helt el ler i det ve sent li ge måt te skif tes ut og hvor skatt yte ren i ste det for ut skift ning be nyt ter eternitplater, an tok skat te di rek- tø ren at ut gif te ne i sin hel het bur de kun- ne fra dras inn tek ten som ved li ke hold»
Det fore lig ger selv sagt full fra drags rett selv om ved kom men de vel ger å ved li ke- hol de den ek si ste ren de byg nings de len, f.eks. grun net an tik va ris ke år saker (an tik- va risk leve tid), selv om det te er øko no- misk uhen sikts mes sig.
Prefabrikerte byg nings de ler
Spørs må let er om merutgiftssynspunktet all tid kan på be ro pes når et ved li ke hold vil le ha vært dy re re enn den løs nin gen som er valgt. Merutgiftssynspunktet ble ut vik let i en tid hvor byg get og inn red- nin ge ne var plass bygd. I dag be står byg- get mer og mer av prefabrikerte byg nings- de ler. Det gjel der alt fra him lin ger, in ner- veg ger, baderomsmoduler osv.
Når det gjel der inte riøret, f.eks. en him- ling, har den ofte kva li te ter, bl.a. grun net over fla te be hand lin gen, som gjør det øko- no misk uhen sikts mes sig å ved li ke hol de him lin gen. Det har bl.a. sin år sak i at ved li ke hol det ikke kan skje på ste det, bla.
grun net hvor le des ved li ke hol det må gjennom fø res og/el ler grun net mil jø hen- syn. Kost na den til å få him lin gen til å se ut som ny er så høy at man for sam me pris lett kun ne økt stan dar den fra mid dels/
høy til en helt ny tenkt stand ard, som vi kan kal le eks klu siv. Det er hel ler ikke me nin gen at sli ke him lin ger skal være gjen stand for an net enn lø pen de ved li ke- hold.
Det er der for na tur lig å leg ge til grunn at merutgiftssynspunktet ikke kom mer til an ven del se ved ved li ke hold av prefabri- kerte byg nings de ler som ikke er ment å bli, og som nor malt ikke blir, gjen brukt.
Det er vel hel ler in gen sam funns mes si g gode grun ner til det te.
End rings ar bei der
Hvis det fore tas om byg nin ger, f.eks.
flyt ting av veg ger, snak ker vi om end rings- ar bei der. Kost na der til rene end ring s- arbei der er ak ti ve rings plik ti ge selv om byg get ikke er til ført en ver di øk ning.
Ord ly den i skat te lo ven § 6–1 kan mu li- gens be grun ne fra drags rett, men skat te - loven § 6–11 med fø rer uan sett en inn- skren ken de for tolk ning, da den ne be stem mel sen knyt ter fra drags ret ten til at arbei dene kan klas si fi se res som ved li ke- hold. Det er lite na tur lig og di rek te mis- vi sen de å be teg ne et end rings ar beid som en på kost ning, da den ikke gir byg nin gen en høye re stand ard.
Det er kun når end rings arbei dene inne- bæ rer en mer kost nad at det fore lig ger ak ti ve rings plikt.
Ri ves en vegg grun net ved li ke holds be hov og set tes opp et an net sted, vil det te ikke med fø re noen ak ti ve rings plik ti ge kost - nader, med mind re flyt tin gen inne bæ rer en mer kost nad. Det vil fore lig ge fra drags- rett for ri ve kost na den uav hen gig av om veg gen set tes opp igjen el ler ikke.
Hvis en vegg ri ves og det te ikke har sin år sak i ved li ke holds ar bei der, vil det i ut gangs punk tet fore lig ge ak ti ve rings- plikt for ri ve kost na de ne og kost na de ne til ny vegg. Det inn røm mes imid ler tid fra- drag for tenkt ved li ke hold av den opp rin- ne li ge veg gen un der for ut set ning av at funk sjo nen gjen opp ret tes, dvs. at ny vegg set tes opp et an net sted. Ved li ke holds- kost na den set tes da til hva det even tu elt had de kos tet å ved li ke hol de den veg gen
som ble re vet, f.eks. kost na der til ren over fla te be hand ling.
Di ver se
Det bygg fag li ge be greps ap pa ra tet har ny lig vært gjen stand for eva lue ring. Nye be grep er inn ført og and re har end ret sitt inn hold.
Det kan der for være på sin plass å sam- men lig ne de skat te- og bygg fag li ge be gre- pe ne.
Det skat te mes si ge ved li ke holds be gre pet om fat ter lø pen de ved li ke hold, også kalt akutt ved li ke hold, som er ar bei der som ut fø res for å ret te opp ska der som har sin år sak i bl.a. hær verk. Bygg fag lig klas si fi se- res det te som re pa ra sjo ner og ikke som ved li ke hold.
Vi de re om fat ter perio disk ved li ke hold (plan lagt ved li ke hold), til tak som har til hen sikt å be va re en byg nings del i el ler til ba ke fø re den til en til stand der den kan opp fyl le nød ven di ge funk sjons krav, som f.eks. ma ling og ut skift ning av en kelte de ler av kled nin gen. Det te gjel der også bygg fag lig.
Det skat te retts li ge ved li ke holds be gre pet om fat ter også, i mot set ning til det bygg- fag li ge be gre pet, utskiftninger av byg- nings de ler/sys te mer av byg nings de ler i for bin del se med et perio disk ved li ke hold, f.eks. ut skif tning av tak, gulv be legg, vin- duer, fa sa de kled ning og ag gre gat. Blir den re la ti ve stan dar den for bed ret, vil mer kost- na de ne ved rø ren de det te an ses som en på kost ning, se oven for un der mel lom tit te- len Standardforbedringskriteriet.
Bygg fag lig de fi ne res det te som en ut skif t- ning, så len ge den re la ti ve stand ard ikke er for bed ret, og som en ut vik ling hvis den re la ti ve stan dar den er for bed ret. Bygg fag lig blir også end rings ar bei der de fi nert som ut vik ling.
Det er na tur lig å av gren se ved li ke hold mot det som be teg nes som van lig drift.
I skat te retts lig teo ri er det ikke truk ket noen ek sakt gren se mel lom drifts- og ved li ke holds kost na der. Jeg ser in gen god grunn til ikke å leg ge den bygg fag li ge gren se drag nin gen til grunn også skat te- mes sig, dvs. at drifts kost na der om fat ter til tak og ut skift nin ger som ut fø res hvert år, f.eks. ut skif tning av en lys pæ re. Klas si- fi se res ut skif tin gen som en drifts kost nad, vil det i ut gangs punk tet ikke fore lig ge ak ti ve rings plikt for en even tuell stan dard- he ving.
PERIODISK VEDLIKEHOLD: Det skatterettslige vedlikeholdsbegrepet omfatter, i motsetning til det byggfaglige begrepet, også utskiftninger av bygningsdeler i forbindelse med et periodisk vedlikehold.