Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere
i nspir a
02 11
Multietniske tiltak på postoperativ
På jobb som
anestesisykepleier
i Sør-Sudan
Smertebehandling ved hjelp av
smertescore?
Leder
Kjære kolleger!
”Nu e det vår her i byen og gatan e bar - Det spire og gror i landet..”
disse tonene gir bud om glede - og kan overføres til mer enn sollyset!
det har vært internasjonal sykepleiedag – 191 år siden Florence stod fram og gjorde en forskjell! Siden er vi tusenvis som gjør en forskjell! det betyr noe det vi holder på med – det er viktig at vi er her!
Jeg har de siste månedene fått tatt del i faglig engasjement på mange områder:
På lokalgruppeledersamlingen i april møttes en flott gjeng med ledere som drar lasset rundt om i fylkene. Faglig engasjerte kolleger som vil være med å gjøre en forskjell for dere som bor og arbeider rundt dem. Som gjerne vil at det skal skje noe positivt for faget og vil dele det med deg.
Jeg har fått følge studenter fra start til slutt av studiet. Sett dyktige kolleger dele sin kunnskap og nye kolleger finne sin plass.
Gjennom deltagelse på nordiske og internasjonale samarbeidsmøter (NOSAM / IFNA) har jeg fått erfare at norske anestesisykepleiere er dyktige, kunnskapsrike og utøver god praksis.
På lokalgruppekurs, der en engasjert forretningsmann og tidligere pasient delte sitt ”T- budskap” med oss: Som sykepleiere hadde vi gitt ham Trygghet når han strevde. det er viktig å hjelpe med å sortere tankene. Tillit – pasienten kunne erfare at vi hadde kunnskap, det gjorde selv en av livets vanskeligste situasjoner til en positiv opplevelse. engasjement og ærlighet hjalp mot tvil. Gav trøst gjennom å se hans behov. Måtte tro på at det de sa var sant – informasjon er viktig!
Sykepleierne er for snille når det gjelder Turnus – for lite smarte og samkjørte, for fragmenterte, og når derfor ikke fram. Ta vare på profesjonsinteressene! Ta vare på det beste som er sagt – legg vekk Tull. Bruk mer tid på pasienten og mindre tid på uvesentligheter.
Noen må ha mot til å si ifra! Jobb for pasienten men ikke glem dere selv!
Nå står sommeren foran oss: slapp av og nyt en velfortjent ferie.
etter det venter kolleger i Hammerfest på å få gi oss det siste av kunnskap, og styrke vårt engasjement på fagfronten.
Noen har sagt at læringsprosessen og personlig utvikling er to sider av samme sak, og består av holdning, innhenting av kunnskap og ferdighetstrening.
det er viktig at du er med og engasjerer deg – engasjement vil prege omgivelsene positivt.
”Å komme sammen er begynnelsen Å holde sammen er framskritt Å arbeide sammen er suksess!”
Henry Ford
Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!!
”Et likeverdig helsetilbud”
Sykepleiernes internasjonale dag, 12.
mai er markert mange steder i Norges land. Temaet i år var ”et likeverdig helsetilbud”.
Vi ser at tilbudet i Norges langstrakte
land ikke er likt, også innen intensivsykepleiernes arbeidsområder.
NSF gjorde nylig en undersøkelse som viser at 6 av 10 spurte tror at ressurssterke i Norge får et bedre helsetilbud enn ressurssvake.
Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper av befolkningen, mellom kjønn, etniske grupper, mellom ulike deler av landet og innad i enkelte kommuner.
Vi har i lengre tid sett og hørt om mangel av plasser på
intensivavdelingene og mangel på intensivsykepleiere flere steder.
dette er ikke blitt noe bedre, da økonomien ved våre sykehus har et hovedfokus og er det viktige i diskusjoner. det er lettere å få ros om man holder seg innen budsjettet, men om man holder pasienten og kvalitet på sykepleie og behandling høyt, gir dette ingen overskrifter.
NSFLIS holder nå på med en ny kartlegging, der vi ser på vår utdanning i dag og hvilke utfordringer vi står ovenfor fremover innen våre avdelinger. I forrige kartlegging ønsker arbeidsgivere flere studieplasser enn de kunne gi praksisplasser til.
I nyhetene var økonomi tilknyttet samhandlingsreformen et tema. Kommunene skal få ekstra midler i forhold til antall eldre i kommunene. Hva med de yngre pasientene? Vi vet i dag at mange blir behandlet på våre intensivavdelinger, og flere har mulighet til å
”overleve” den akutt og kritiske sykdommen. Noen trenger avansert behandling hjemme eller i kommunal tjeneste. Hva kreves det av ressurser, og hvem skal betale denne regningen? er det nødvendig å si nei til behandling, og hvem skal si hvilken behandling de enkelte skal få og hvor?
et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er nødvendig for å gi det beste tilbudet.
Vårens forhandliger av ferdig i de fleste tariffområder. Ved sykehusene er minstelønnssatsene hevet og spesialsykepleiere med 10 års ansiennitet får fra 1. mai kr. 411.000. I kommunene får spesialsykepleiere med 10 års ansiennitet kr. 405.000. Ved sykehusene skal spesialsykepleiere med ansiennitet på 20 år eller mer prioriteres i lokale lønnsforhandlinger.
Hvordan skal man rekruttere spesialsykepleiere til kommunene til de pasienter som krever avansert behandling der, når der er lønnsforskjeller? Lønnskrav ved nyansettelse er viktig.
Til høsten arrangeres tariffkonferanser, så dere oppfordres til å melde dere og bli valgt som delegat til disse konferansene. På tariffkonferansene legges føringer for neste års hovedlønnsoppgjør.
Høstens store begivenhet for intensivsykepleier er våre fagdager i Kristiansand. Vi regner med mange tar seg turen dit for faglig påfyll og mange gode diskusjoner.
de beste ønsker for sommeren. Benytt den til å ”lade batteriene” for høstens mange aktiviteter.
Av Hildegunn Synnevåg, Leder NSFLIS Av Marit Vassbotten Olsen, Leder ALNSF
inspira
Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere Innhold i artikler står for forfatterens egen mening. dette samsvarer ikke nødvendigvis med synet til styrene i ALNSF og NSFLIS eller redaksjonen.
All redaksjonell korrespondanse til ALNSF og NSFLIS sendes til:
Ansvarlig redaktør
Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen Tørkopp 4, 1679 Kråkerøy Mobil: 41668797
Mail: [email protected] /[email protected]
ALNSFs redaksjonsutvalg
redaksjonsmedlem ellen Marie Lunde Mobil: 99699748 Jobb: 69860541 Mail: [email protected]
NSFLISs redaksjonsutvalg
redaksjonsmedlem Anne Mette Nygaard Mobil: 99552152 Jobb: 69860560
Mail: [email protected] redaksjonsmedlem
Gerd Bjørknes Mobil: 97562341 Jobb: 69860560 Mail: [email protected]
Abonnement
Gratis distribuert til medlemmene av NSFLIS og ALNSF.
Andre abonnenter i Norge: 200,- Abonnenter i andre nordiske land: 250,- Bestilling av abonnement:
Annonser
Kjell O. Hauge [email protected] M: +47 932 41 621
design
Akuttjournalen Liv K. Norland
[email protected] T: +47 99 59 16 86
Materiellfrister
Nr 1 1. februar Nr 2 1. mai Nr 3 1. september Nr 4 1. november
Utgivelsesdato
Nr 1 15. mars Nr 2 15. juni Nr 3 15. oktober Nr 4 15. desember
ALNSF på internett
www.alnsf.no
NSFLIS på internett
www.nsflis.no
02 11
Leder Marit Vassbotten Olsen, Leder ALNSF, Hildegunn Synnevåg, Leder NSFLIS
2
Multietniske tiltak på postoperativ Anne Borngy Bøe
4
På jobb som anestesisykepleier i Sør-Sudan Kristin Norberg
10
Utfører sykepleiere på intensiv- og postoperativ avdeling
smertebehandling ved hjelp av smertescore? Oddveig reiersdal
13
Prosjekt- PaSTA: Pasientsikkerhet, Samhandling og Trygg Anestesi Lene Merete Osvik
19
Larynxmaske eller endotrachealtube ved adenotonsillectomi? Simen doksrød, Brith Løfgren og Anita Nordhammer
23
Luftveiskurs Guri Gisnås
26
Bokanmeldelse Lars Aune Svarthaug
28
ALNSF – nytt
30
NSFLIS – nytt
31
NSFLIS-styret
Leder Hildegunn Synnevåg [email protected]
Nestleder Siw Øfstegaard Heimdal [email protected]
Kasserer Stein Å. Teppen [email protected]
Sekretær, Web ansvarlig erik Bonesmo [email protected] Utdanningsansvarlig Tove A. Gulbrandsen [email protected] Internasjonal kontakt elin Steffenak [email protected] 1. varamedlem ellen Granerud [email protected] 2. varamedlem Helene Andreassen [email protected]
ALNSF-styret
Leder Marit Vassbotten Olsen [email protected]
1. nestleder Beate Stock [email protected]
2. nestleder Gunn Glimsdal [email protected]
Styremedlem Carla Migliosi Nilssen [email protected] Styremedlem Stine Thorvaldsen Smith [email protected]
Styremedlem Are Stegane [email protected]
Vararepresentant Bente Lüdeman [email protected]
INNHOLd
MULTIeTNISke TILTAk På
PoSToPerATIv
Av Anne Borngy Bøe. Foto: Trond degnes
A ntall innvandrere i Norge er økende. de kommer fra en rekke land og kommunikasjonsproblemene i sykehus er reelle. det er gjort svært lite på norske sykehus for å avhjelpe problemet. Ved postoperativ avdeling i Fredrikstad har vi satt fokus på denne utfordringen. I et prosjektarbeid er det utarbeidet en språkperm med relevante kliniske spørsmål på 15 ulike språk, samt på norsk.
Spørsmålene er knyttet til enkle forklarende bilder. Språkpermen er supplert med informasjon om de ulike språk, kart over aktuelle land samt informasjon om religion, folkegrupper og enkelte medisinske data. Vi har også tatt for oss bruk av tolk til fremmedspråklige pasienter og laget prosedyrer for å optimalisere bruken av tolk i avdelingen.
Bakgrunn
På avdelingen vår har vi registrert at antall fremmedspråklige pasienter øker. Dette støttes i offisiell statistikk.
Tall fra Fredrikstad: I 2006 var det 586 personer fra Irak mens det i 2010 var
1471 personer. Utenlandsk befolkning i Østfold er i dag 11,4 % (31000) av befolkningen. Dette er det samme som landsgjennomsnittet. Prognosene viser at dette øker til 27 % i 20501. Postoperativ avdeling har regelmessig pasienter med annen språkbakgrunn og ofte medfører dette kommunikasjonsproblem.
Dette kan igjen få konsekvenser for behandling og pleie. Dette er vist i en studie med en mindre gruppe samisktalende pasienter i Finnmark på postoperativ avdeling2. Disse hadde lengre liggetid og flere komplikasjoner pga kommunikasjonsproblemer. Studien viste også at bedret kommunikasjon med fremmedspråklige pasienter fører til redusert liggetid på postoperativ avdeling og således reduserte utgifter.
Dårlig informasjon/ kommunikasjon innebærer fare for brudd på pasientrettighetsloven. Denne sier at alle pasienter har rett til medvirkning og informasjon om de aktuelle
helsetjenestene, uavhengig av sin språklige bakgrunn. Det er også et økende krav om medbestemmelse og innsyn i egen journal3. Mange kvinner snakker dårlig norsk. Flere av disse er fødende som må ta keisersnitt. Flere innlagte barn har foreldre som snakker dårlig norsk. I tillegg er det også flere turister som er innblandet i trafikkulykker pga at E6 går gjennom fylket vårt.
Vanskelig kommunikasjon med pasienter fører også til stress og belastninger for pleiepersonalet. Dette blir forsterket i akutte situasjoner ved postoperativ avdeling. Eirik Dahl Viggen, NAKMI (Nasjonalt Kompetansesenter for Minoritetshelse), sier det slik: “Vanskelig kommunikasjon mellom pasient og helsearbeider kan skape avstand mellom dem”4.
Det er stor mangel på kunnskap om omfanget av problemet. Erfaringer og undersøkelser i SØ viser at det også er
Anne Borgny Bøe
• Intensivsykepleier/
avdelingssykepleier.
• Høgskolelærer rødde Folkehøgskole 1978-81.
• Sykehuset Østfold Sarpsborg, intensiv avdeling1981-1993.
• Videreutdanning intensiv Fredrikstad 1988-1989
• Sykehuset Østfold Sarpsborg, intensiv avdeling.
Avdelingssykepleier 1991.
• Sykehuset Østfold Fredrikstad, intensiv / postoperativ avdeling 1993-2001.
• Sykehuset Østfold Fredrikstad, postoperativ avdeling 2001- dd
mangel på informasjonsmateriell og rutiner for å avhjelpe problemet. Dette gjelder også andre større sykehus i Norge. I rapporten ”Migrasjon og helse”
fra Helsedirektoratet5 står det:
”Språk og god kommunikasjon er en forutsetning for å sikre likeverd i helsetjenestene. Språklig tilrettelegging både skriftlig og på annet vis er derfor nødvendig.
Gode tolketjenester og aktiv lytting er nødvendig for å sikre kvaliteten på helsetjenesten.”
Dagens praksis fører også til økt og feilaktig bruk av pårørende som tolk.
NAKMI skriver i en rapport at halvparten av helsepersonalet bruker pasientens familie eller venner når de har behov for tolk i pasientkommunikasjon. Det er så nært et lovbrudd som det går an å komme6. I Dagens Medisin7 leser vi at barn ofte brukes som tolk i helsevesenet.
De har ikke kompetanse hverken språklig eller faglig, og ansvaret blir for tungt for små skuldre. Dessuten er et familiemedlem aldri upartisk, og vil ofte
”sile” informasjonen.
Postoperativ avdeling ved Sykehuset Østfold, Fredrikstad Postoperativ avdeling ved Sykehuset Østfold, Fredrikstad har en rekke oppgaver ovenfor ulike pasientgrupper.
Vi tar imot nyopererte pasienter etter elektive og akutte operasjoner.
Vi observerer pasienter innlagt som øyeblikkelig hjelp, enten etter traumer eller akutte sykdommer. Pasienter overføres også fra andre avdelinger hvis pasienten er ustabil sirkulatorisk, respiratorisk eller bevissthetsmessig.
Enkelte dårlige pasienter stabiliseres før overflytting sentralt. Slike uforutsette, ikke planlagte situasjoner hos dels ustabile pasienter stiller høye krav til kommunikasjon og informasjon.
Når kommunikasjonen er vanskelig, kan konsekvensene bli alvorlige.
Avdelingen er døgnåpen 7 dager i uken og har 14 sengeplasser. 7000 pasienter observeres og behandles ved postoperativ avdeling i løpet av et år8.
Hva ønsket vi med prosjektet?
I Strategisk fokus 2007-2010 for Sykehuset Østfold står det:
… pasienten skal få god informasjon og være aktiv deltager i egen behandling …
… SØ skal: utarbeide pasientinformasjon på flere språk, i første rekke engelsk …
… kvalitet: samfunnet og pasienten skal oppleve trygghet, tilgjengelighet og kvalitet i behandling og pleie…
Det som her trekkes frem, burde være selvsagt, i og med at det er lovhjemlet i Pasientrettighetsloven:
§3-2: Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.
’
F.v.: Anne Borgny Bøe, Wenche Anfinsen og rigmor Botnen, intensivsykepleiere, postoperativ avdeling, Sykehuset Østfold Fredrikstad.
Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.
§3-5: Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur og språkbakgrunn.
Prosjektet hadde følgende målsetning:
Vi ville sikre fremmedspråklige pasienter ved postoperativ avdeling samme tilgang til
informasjon fra og kommunikasjon med helsepersonell som
norsktalende pasienter. Gjennom bedre kommunikasjon håpet vi at kvaliteten ville bedres. Vi ville redusere stress og utrygghet hos pleiepersonalet som arbeider med slike kommunikasjonsutfordringer.
Vi ville også redusere belastningen for de pårørende som ofte, feilaktig, ble benyttet som tolk.
Gjennom en bedre kommunikasjon med de fremmedspråklige pasientene,
så vi for oss at komplikasjoner og bivirkninger ved behandling og pleie kunne reduseres.
Prosjektets økonomi, ressurser og arbeidsform
Prosjektet kunne gjennomføres grunnet midler fra Organisasjonsutviklings prosjekt (OU-2015) i relasjon til planlegging av ”Nytt Østfoldsykehus 2015”. Vi søkte om penger til frikjøp av stillinger. Det ble bevilget kr 63 000, tilsvarende 27 dagvakter.
Prosjektgruppen besto av Wenche Anfinsen, Rigmor Botnen og prosjektleder Anne Borgny Bøe, samt alle intensivsykepleiere på intensiv / postoperativ avdeling ved Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Prosjektleder, to fra avdelingsledelsen og en fra OU- prosjekt 2015 utgjorde styringsgruppen.
Prosjektet ble fullført i løpet av 6 mnd med ferdigstillelse 1. mars 2011.
Vi hadde som målsetting at fremmedspråklige pasienter skulle få samme informasjon om sin sykdom, undersøkelser og behandling som de norsktalende. Derfor undersøkte vi på Sykehuset Østfold om relevante brosjyrer og informasjonsdokumenter var oversatt til pasientenes språk. Vi fant svært lite. Etter kontakt med en rekke større sykehus måte vi konkludere med at det finnes svært lite oversatt materiale. Dette gjelder både radiologiske avdelinger, anestesi- og operasjonsavdelinger samt intensiv- og postoperative avdelinger.
Det eneste sted man har satt fokus på problemet er innen barselsomsorgen, i primærhelsetjenesten og i psykiatrien (NAKMI).
Hvem er våre fremmedspråklige pasienter?
Vi kartla innvandringen i Norge og fant at den økte fra 10 000 i 1990 til 44 000 i 2009. 42 % kommer som arbeidssøkere, 33 % grunnet familiegjenforening, 10
’
% på grunn av utdanning og 14 % som flyktninger (2009)9. Antall innvandrere i Østfold tilsvarer landsgjennomsnittet (11,4 %), mens det i Fredrikstad er 11,8
% og i Askim 16,5 %.
De fleste kommer fra Irak, Somalia, Polen, Kosovo, Iran, Bosnia Herzegovina, Vietnam og Afghanistan10. Vi tok utgangspunkt i disse landene da vi diskuterte hvilke språk vi skulle oversette spørsmålene til.
Vi innhentet opplysninger fra tolketjenesten på SØ om hvilke språk som ble tolket oftest. Registreringen av fremmedspråklige pasienter på sykehuset er tilfeldig og mangelfull.
Men tallene fra tolketjenesten viser at det var 2558 dokumenterte tolkeoppdrag på sykehuset i 2010. Disse er også registrert på de enkelte språk11. Vi endte opp med 15 ulike språk som dekker de aller fleste grupper av innvandrere. Disse språkene er: Russisk, Tysk, Polsk, Bosnisk/Serbisk / Kroatisk, Albansk, Tyrkisk, Dari, Farsi, Badini, Sorani, Fransk, Vietnamesisk, Arabisk, Somali og Urdu.
Vi ønsket at hver perm med språkoversettelse også skulle inneholde kunnskap om andre viktige forhold:
levealder, barnedødelighet, ulike folkegrupper, religionen og kulturen deres. Vi ville også ta med opplysninger om hvorfor de kommer til Norge. Er de arbeidsøkere, asylsøkere, flyktninger eller er det aktuelt med familiegjenforening?
kommunikasjonspermen blir til Vi utarbeidet 40 ulike spørsmål eller setninger som var relevante for pasientgruppen vår på postoperativ avdeling. Disse ble fordelt gruppevis på 8 ark. Det var spørsmål angående daglig stell, mat og drikke, eliminasjon, smerter og funksjoner. Disse ble suplert med enkle tegninger og bilder som illustrerer de ulike spørsmålene. Noen
av bildene er produsert ved avdelingen, men de fleste er hentet fra et svensk kompetansesenter12. Bildene skal øke forståelsen av spørsmålet til pasienter som er analfabeter eller som fokuserer dårlig på tekst etter narkosen. Et ark er utarbeidet for barselkvinner til bruk etter keisersnitt. Bildene fikk vi bruke etter diskusjon om copyright hos eieren av bildene.
Dyktige personer i sykehusets Fag- og forskningsavdeling, samt ved Utvalget for informasjonsmateriell jobbet sammen med oss for å få laget de 15 permene med ett språk i hver perm (se bilde).
Hele kommunikasjonsmaterialet måtte godkjennes av dette utvalget. Deretter ble det sendt videre til oversettelse hos Hero-Tolk som Sykehuset Østfold har avtale med. Vi ønsket at alle bildene ble printet ut med farger. Arkene med spørsmålene ble laminert i stiv plast slik at de blir enkle å holde i når pasienten ligger til sengs. De er også lette å vaske av etter bruk.
Vi samlet opplysninger om kulturelle forskjeller knyttet til de ulike språkgrupper. Også nonverbal kommunikasjon ble vektlagt. Eide og Eide sier det slik: ”Nonverbale signaler spiller en viktig rolle for selve relasjonen mellom hjelper og pasient, og det kan være en viktig kilde til forståelse av den andre”13.
Vi samlet også kunnskap om religionen til fremmedspråklige pasienter fordi vi vet at religionen blir særlig viktig ved ulykker og akutt sykdom.
I en levekårs undersøkelse graderes religionens betydning på en skala fra 0 til 10 der 10 betyr at religionen er svært viktig for innbyggerne. Religionens betydning varierer fra land til land. I Somalia er den 9,8. Pakistan ligger på 9,1 mens Iran ligger på 4 ( Norge 3,4)14.
Magelssen og Fredheim beskriver viktigheten av pasientenes åndelige dimensjon i Legetidskriftet15:” Det er nå allment akseptert at sykdom bør forstås ut ifra en biopsykososial modell, der også pasientens tanker, følelser og sosiale relasjoner har betydning. Men livet har også en fjerde dimensjon; det åndelige og eksistensielle. Vi mener at enkle, åpne spørsmål om tro ved anamneseopptak og i andre samtalesituasjoner kan bidra til bedre pasientbehandling”.
I tillegg til informasjon om ulike religioner, samlet vi kunnskap om kulturelle og religiøse forhold knyttet til sykehusinnleggelse, død og begravelse16. Rutinene for tolkebruk var tidligere noe kompliserte. Vi utarbeidet enkle retningslinjer for tilkalling av tolk, hvor vi også har med hvilke opplysninger tolken har behov for.
Undervisning
Prosjektgruppen gjennomførte under- visning om kommunikasjonspermen og prosjektet til alle sykepleierne på intensiv- og postoperativ avdeling Det er ca 100 intensivsykepleiere fordelt på 3 undervisningsdager. Vi hadde også to undervisningstimer om tolking:
Hvordan arbeider tolken? Hva skal vi sykepleiere passe på under tolkingen?
Er telefontolking bra for vår avdeling?
Osv. Det var Hero-Tolk som stod for undervisningen.
Vi utarbeidet et spørreskjema til sykepleiere om hvordan de opplever kommunikasjonsproblemene. Opplevde de stress? Hvem brukte de som tolk?
Forstod de hva pasienten ville? Forstod pasienten sykepleieren? Dette ble benyttet før kommunikasjonspermen ble satt ut i livet og vi vil gjenta denne undersøkelsen ca 6 måneder etter innføring. Vi vil da se om det er blitt en forandring til det positive i møtet med fremmedspråklige pasienter.
’
Vi utarbeidet også et utførlig spørreskjema om tolkekunnskapen til sykepleierne ved avdelingen. Svarene på spørreskjemaet før undervisningen skal sammenlignes med resultatene 6 måneder senere.
Eirik Dahl Viggen4 skriver:
”Undersøkelser som er utført i regi av det tidligere Psykososialt senter for flyktninger har vist at behandlere opplever et stort behov for kompetanseheving når det gjelder både flerkulturell kommunikasjon og kulturforståelse mer generelt”
”Helsepersonalet som opplever at de ikke strekker til på dette feltet, har en tendens til å trekke seg unna slik at de ikke får brukt den kompetansen de faktisk har.
Resultatet blir tjenester av dårligere kvalitet”(4).
kommunikasjonsperm, bare for postoperativ avdeling?
Kommunikasjonsrådgiver Trond Degnes har intervjuet prosjektgruppa og laget et innslag for intranett for Sykehuset Østfold.
Det ble godt mottatt av sykepleierne på avdelingene. Mange ønsket å bruke permene i kommunikasjonen med deres fremmedspråklige pasienter.
Avdelingssykepleierne er kontaktet og vi diskuterer nå hvordan permene kan brukes på andre avdelinger.
NRK Østfoldsendingen lagde et innslag om prosjektet og avdelingen vår 23.03.11.
Diskusjon
Kvaliteten på behandling og pleie ved norske sykehus er avhengig av en rekke forhold. I prosjektet som beskrives i artikkelen, har vi satt fokus på motivasjon, informasjon og kommunikasjon. Våre fremmedspråklige pasienter er sårbare når det svikter på disse områdene.
Det viser studien fra Finnmark der samisktalende pasienter fikk dårligere diagnostikk, lenger liggetid og flere komplikasjoner i forbindelse med akutt blindtarmbetennelse.
Hjelpemidler til bruk ved kommunikasjon med fremmedspråklige pasienter er svært lite utbredt ved norske sykehus. I primærhelsetjenesten, i fødselsomsorgen og i psykiatrien har man satt mer fokus på problemet. Utvalget av informasjonsmateriell på ulike språk er der også mer utbredt.
Kvaliteten på sykehusbehandling er avhengig av at både pasient, behandlere og pleiere må delta aktivt. Pasienten må være motivert for, og ha mulighet til å gi/få informasjon. Vi må være motivert for, og ha hjelpemidler til å gi og få nødvendig informasjon.
Kommunikasjonspermen tar primært sikte på å bedre informasjonen til fremmedspråklige, gjennom bilder og oversettelser av noen sentrale kliniske situasjoner på en postoperativ avdeling.
Motivasjon for å gå inn i vanskelige samhandlinger med disse pasientene er også viktig. Kommunikasjonspermen har derfor også informasjon om de ulike aktuelle land, hvilke språk de har, folkegrupper og deres religion. Vi tror at bedre informasjon om pasientenes bakgrunn, vil øke vår motivasjon for å bedre kommunikasjonen.
I norske sykehusjournaler er det ikke satt fokus på språkproblemer. Hvis pasienten ikke kan gjøre seg forstått, eller forstå, bør det komme klart frem i journalen ved innleggelsen. Tolkebehov bør tydelig dokumenteres, slik at det blir tatt hensyn til ved undersøkelser, operative inngrep og overflytting mellom avdelinger.
Man bør vurdere fortløpende hvilke kriterier som skal legges til grunn for om pasienten har behov for tolk.
Slike opplysninger kan i dag legges inn i journalen i DIPS (sykehusets pasientjournalsystem), men dette er ikke vanlig praksis.
I neste omgang bør man avgjøre i hvilke situasjoner under sykehusoppholdet tolken bør innkalles.
Vår språkperm er et forsøk på å bedre kommunikasjonen med fremmedspråklige pasienter. Den foreligger imidlertid i papirutgave og er således bundet til en post eller avdeling. Vi ser for oss at fremtidens kommunikasjonsperm bør foreligge på en lett bærbar PC. Pasientene vil da kunne få en audiovisuell opplevelse av informasjonen. Den vil lett kunne redigeres og oppdateres. Man kan også lage ulike versjoner til avdelinger med ulike behov. Dette arbeides det med ved Sykehuset Østfold, Fredrikstad.
’
referanser
1. Alf Kristian Bjørkly, Sykehuset Østfold. K kurs november 2010. Statistisk sentral- byrå 2010 2. NOU 1995: 6. Plan for helse- og
sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge
3. Pasientrettighetsloven.§3.2 og § 3.5 4. Viggen ed. NAKMIs LEGEKOFFERT,
Teoretiske betraktninger . 2007
5. Helsedirektoratets rapport Migrasjon og helse – utfordringer og utviklingstrekk. 2009 6. NAKMI rapport om tolketjenesten. Vi tar
det vi har. 2006. Fra Sykepleien 2010; 10 7. Bjørnås B. Vil lovfeste rett til tolk i helsevesenet. dagens Medisin 2005; 21 8. dIPS Sykehus-statistikk
9 SSB-2010. Kartlegging av innvandrere til Norge
10. SSB-2009. Innvandrere til Østfold 11. HerO-TOLK oppdrag for Sykehuset
Østfold 2010
12. Blekinge Kompetansesenter, Sverige.
Bilder til permen
13. eide. Kommunikasjoner i relasjoner.
Samhandling, konfliktløsning og etikk.
Gyldendal Akademiske, 2001
14. Levekår blant innvandrere SSB 2005 / 2006. Den europeiske
samfunnsundersøkelsen 2006
15. Magelssen M, Fredheim ONS. En åndelig dimensjon er viktig for mange pasienter.
Legetidskriftet 2011; 2: 138-140 16. ruud IM. Den som dør, får se.
Universitetsbiblioteket, Oslo. 2008 17. Negård G. Religioner, livssyn og gravferd- en håndbok om gravskikker.
Kommuneforbundet. 1999
Fresenius Kabi Norge AS Gjerdrums vei 12 0484 Oslo
Telefon 22 58 80 00 www.fresenius-kabi.no
signatur.no • 100723
TREKAMMERPOSE
På joBB SoM
anestesisykepleier
I SØr-SUDAN
AV Kristin Norberg
H østen 2010 tok jeg permisjon fra jobben på Ullevål sykehus for å jobbe som anestesisykepleier i Sør-Sudan. Mine 3 måneder i felt for Leger Uten Grenser ga meg opplevelser jeg aldri vil glemme.
Sør-Sudan er et av de fattigste og minst utviklede områdene i verden. Hele 75
% av befolkningen har ikke tilgang på helt grunnleggende helsetjenester.
1 av 7 kvinner dør i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hvert åttende barn dør før de fyller 5 år, ofte av sykdommer som med enkle midler kunne vært forebygget
Hverdagen i Sør-Sudan er altså en ganske annen enn den jeg er vant til i jobben ved Ullevål sykehus. Gogrial, landsbyen der jeg jobbet, ble omtrent jevnet med jorden under den siste borgerkrigen. Sakte men sikkert har folk kommet tilbake og i dag bor det ca 30 000 mennesker i landsbyen og 260 000 i de omliggende områdene.
Før Leger Uten Grensers prosjekt ble åpnet i 2009 var det ikke noe helsetilbud i nærheten av Gogrial.
Ble folk syke dro de til tradisjonelle
”healere” som har stor anseelse i befolkningen, men som ofte gjør pasientene sykere. Kvinnene fødte hjemme, eventuelt med hjelp av
”kloke koner”.
Leger Uten Grenser åpnet prosjektet for å være på plass hvis det skulle bli uroligheter i forbindelse med valget i januar 2011. Prosjektet ble lagt til et sted i nærheten av der en fryktet det kunne oppstå uroligheter slik at skadde personer skulle klare å komme seg dit. Samtidig ble det plassert såpass langt unna at man ikke måtte evakuere i tilfelle kamper. Det ble først åpnet en poliklinikk, deretter en sengepost med 20 sengeplasser. I juni åpnet operasjonsstua og i august svangerskapskontroll med føde/barsel.
Pasientenes vaksinasjonsstatus og ernæringstilstand ble sjekket, man hadde egen såravdeling, laboratorie og steriliseringsenhet.
’
Kristin Norberg
• Infeksjonsmedisinsk sengepost fra 2001-2004
• 3 mnd i etiopia fra 2004
• Legevakten i Oslo 2004-2005
• Lovisenberg sykehus-mottak/
overvåking/intensiv 2005-2006
• Akuttmottaket UNN Tromsø 2007
• Anestesiutdanning Høyskolen i Oslo 2007-2008
• Anestesiavd Ullevål 2009- dd
Flere dagers gange for å få behandling
I løpet av de månedene jeg var i Sudan, opplevde vi en gradvis økning i antall pasienter. Etter hvert som ryktet om sykehuset spredte seg kom folk lange avstander for å få hjelp. Det gjorde sterkt inntrykk når en ung mor fortalte at hun hadde gått i flere dager og sovet i veikanten for å få behandling til barnet sitt. Det samme med damer i fødsel som gikk hele dagen for å få hjelp til forløsningen når de skjønte at de ikke kunne føde uten hjelp.
Det var en fantastisk følelse den dagen de kunne forlate sykehuset og ta fatt på hjemveien - et barn som hadde blitt sterkere, eller kvinner som hadde fått utført keisersnitt der både mor og barn klarte seg. Samtidig var det tøft å se all nøden som denne befolkningen lever under. I regntiden er det mye malaria, i tørketiden er underernæring den største trusselen. Hele året står folk i fare for å bli smittet av tuberkulose, stivkrampe, meslinger, meningitt og diaresykdommer.
Anestesimessig var det selvfølgelig veldig annerledes enn hjemme. Ketamin ble brukt på de fleste pasienter, i tillegg til spinal og IVRA. Jeg hadde liten erfaring med bruk av Ketamin fra Norge, men etterhvert som ukene gikk følte jeg at jeg behersket dette bedre og bedre.
Det var lite urolige oppvåkninger og pasientene var stort sett veldig fornøyde.
Tømming av abscesser var helt klart det vi gjorde mest av, men vi hadde også en del keisersnitt og blindtarmsoperasjoner, amputasjoner samt eksplorative laparatomier. Vi hadde også to pasienter som var blitt stukket i magen med spyd.
Av utstyr hadde vi manuelt blodtrykksapparat, pulsoksymeter, oksygenkonsentrator og sug. Jeg måtte ta og føle mer på pasientene enn jeg er vant til hjemme. Jeg føler at jeg fikk et bedre klinisk blikk når jeg ikke hadde så mye teknisk utstyr å støtte meg på.
Møtet med Dinkaene I det området av Sør-Sudan som jeg jobbet tilhører nesten hele befolkningen Dinkaene. Det er et høyreist, stolt og vakkert folk som opp gjennom årene har opplevd mye lidelse og undertrykking.
Likevel er de et av de vennligste menneskeslag jeg har møtt.
For Dinkaene er kyr en veldig viktig del av livsgrunnlaget. De ansatte på sykehuset kjøpte seg en ku hver gang de hadde fått nok lønn. Det ble betalt kyr som medgift ved bryllup eller hvis noen hadde fått en bot. Unge menn diktet sanger til kuene som de imponerte jentene med.
En vanlig fraværsgrunn blant de nasjonalt ansatte var at de måtte ut og lete etter stjålne kuer.
Dinkaene har flere tradisjonelle ritualer;
Når barna blir 10 år fjernes de to midterste tennene i underkjeven.
Senere, når gutter skal bli menn, blir det skåret dype snitt som går som en spiss ned i pannen og rundt hodet helt ned til benet i parallelle snitt. I denne seansen er det viktig at gutten synger høyt og klart og ikke gråter- det ville gjort stor skam på familien.
Det er mennene som tar avgjørelsene hos Dinkaene, og det kunne til tider være frustrerende for oss som ikke var vant til denne kulturen. En kvinne kunne ikke selv bestemme om hun ville opereres.
Det var mannen hennes, evt faren eller en bror som måtte skrive under på et skjema der de ga godkjenning til operasjon.
I de tilfellene det ble vurdert som hast, f.eks. under fødsel eller ved mistanke om ekstrauterin graviditet, kunne det være en tålmodighetsprøve med endeløse diskusjoner om hva som var det beste for pasienten. Noen Dinkaer er svært religiøse og mente at hvis Gud vil at pasienten skal overleve uten operasjon så vil Han sørge for at det går bra.
’
om Sudan
Sudan er det største landet i Afrika og grenser til 9 land. Landet har vært gjennom to blodige og lange borgerkriger, den siste varte fra 1983 til 2005.
Nord- og Sør-Sudan er delt både kulturelt og politisk. Nord-Sudan er i hovedsak muslimsk, mens Sør-Sudan med sine rundt 8 millioner innbyggere er dominert av kristendom og tradisjonelle
religioner. 9. januar 2011 ble det holdt en folke-avstemning i Sør- Sudan. det overveldende flertall gikk inn for deling av landet. det ligger an til at Sør-Sudan blir erklært egen stat 9. juli 2011.
FLOW-i
YTELSE NÅR DU TRENGER DET MEST
Fleksibel til alle inngrep og alle operasjonsstuer
Praktisk, enkel og ergonomisk arbeidsstasjon
Sikker lav-fl ow med Volum-Refl ector™
Besøk vår utstilling på ALNSF fagkongress
i Hammerfest 2 - 4 september
Selv om det kunne være vanskelig, var det viktig å huske at det var jeg som var gjest hos dem i slike situasjoner. De har en kultur som for meg kunne være vanskelig å forstå, hvor døden er en mer naturlig del enn her hjemme. Til syvende og sist ble vi som regel enige, om enn etter lang tid.
På jobb for Leger Uten Grenser I tillegg til alle de nasjonalt ansatte var vi 12 feltarbeidere fra Leger Uten Grenser som fylte ulike posisjoner i prosjektet.
Vi bodde i umiddelbar tilknytning til sykehuset og hadde hvert vårt telt. Vi spiste alle måltider sammen og fikk et veldig godt samhold. Det var folk fra mange forskjellige land, bla Filippinene, Vietnam, Indonesia, USA, Sør-Afrika, Belgia, Italia, Sverige, Danmark og Kenya. Teamet fungerte veldig godt sammen og latteren satt løst de fleste kvelder. Det var dessuten fint å ha noen å lufte stort og smått med hvis det hadde vært en tung dag eller det var noe man trengte å diskutere.
Feltarbeidet for Leger Uten Grenser har gitt meg en opplevelse jeg aldri vil glemme. Mine 3 måneder i Sør- Sudan var både slitsomme og til tider frustrerende, men mest av alt lærerike og veldig givende.
Leger Uten Grenser trenger anestesisykepleiere til oppdrag av 1-6 mnd varighet.
er du interessert , les mer på www.legerutengrenser.no og send motivasjonsbrev + CV til [email protected]
Utfører sykepleiere på intensiv- og postoperativ avdeling
S m e r t e b e h a n d l i n g
ved hjelp av S m e r t e S c o r e ?
Av Oddveig reiersdal
P asienter med ubehandlede, moderate til sterke postoperative smerter er fremdeles et utbredt problem
1,2,3. Aktuelle studier viser at 30-77 % av de undersøkte pasientene opplevde moderat til alvorlig grad av smerte, og at smerten ikke var tilfredsstillende behandlet i mange av tilfellene
4,5,6,7.
Inadekvat postoperativ smertebehandling kan forsinke rekonvalesensen, øke liggetiden på sykehus, føre til reinnleggelse, bidra til økte sykehusutgifter og en reduksjon i pasienttilfredsheten8,9. I tillegg kan dårlig behandlede postoperative smerter føre til kroniske smerter10. På tross av alle tilgjengelige smertebehandlingsmidler og metoder, viser det seg altså at mange pasienter med moderate til alvorlige postoperative smerter opplever en inadekvat smertebehandling.
Smerteforskere mener at en stor del
av årsaken til at pasientene ikke får den hjelp de har rett på, er manglende kompetanse hos helsepersonell1,11. På tross av mange års evidensbaserte anbefalinger om at smertebehandling bør baseres på systematisk smertevurdering, viser forskning at smerteverktøy brukes inkonsekvent av dagens sykepleiere12. I forbindelse med videreutdanning i intensivsykepleie i 2004 utførte vi en undersøkelse ved en intensiv/
postoperativ avdeling, hvor vi så på intensivsykepleieres kompetanse innen postoperativ smertebehandling13. Kompetanse ble definert som hvordan man gjør seg bruk av sine kunnskaper i klinisk praksis, det vil si at kompetansebegrepet omfatter holdninger og ferdigheter i tillegg til kunnskap14. Resultatene den gang viste at sykepleierne hadde gode holdninger: de ønsket en godt smertelindret pasient. Sykepleierne hadde også gode kunnskaper i bruk av multimodal smertebehandling som EDA- behandling, intravenøs opioidbehandling og ”grunnsmøring” med paracetamol og evt NSAIDs. Men når det gjaldt bruk av smerteverktøy som VAS / NRS, viste resultatene at kun 10 % gjorde seg bruk av systematisk smertescore i sitt daglige arbeid.
Det har i ettertid foregått kompetanse- hevende tiltak i form av undervisning om smertevurdering ved den aktuelle avdeling. Ved internundervisningene har resultatene fra forrige undersøkelse blitt gjennomgått. I tillegg har det vært arrangert en temakveld i 2007 og en temadag i 2008 om smertebehandling med fokus på smertevurdering. Man har også fått rubrikk for smertescore i det elektroniske dokumentasjonssystemet ved avdelingens postoperative enhet.
Målet med undervisningen har vært å styrke sykepleiernes kompetanse innen smertebehandling. Det overordnede mål har vært å øke kvaliteten på den postoperative smertebehandlingen.
I forbindelse med min kliniske masterpraksis høsten 2008, foretok vi en ny undersøkelse og gikk ut med følgende problemstilling: Har undervisning ført til en endring i sykepleiernes kompetanse innen smertevurdering? Hensikten med undersøkelsen var å få kunnskap om sykepleiernes kompetanse innen smertevurdering, samt om det var skjedd en endring/forbedring siden forrige undersøkelse.
Oddveig reiersdal
• examen Philosophicum, Agder distriktshøgskole 1993
• Ledelse for helse og sosialsektoren, Agder distriktshøgskole1998
• Videreutdanning i intensivsykepleie, Høgskolen i Agder 2005
• Mastergrad i klinisk sykepleievitenskap, Høgskolen i Oslo 2010
• Vest Agder Sentralsykehus, Akuttmottaket - sykepleier 1993
• Vest Agder Sentralsykehus, Gynekologisk post - sykepleier 1993-1994
• Vest Agder Sentralsykehus, Kirurgisk Intensiv - sykepleier 1994-1996
• Vest Agder Sentralsykehus, Kirurgisk sengepost - avd.
sykepleier 996-2003
• Sørlandet sykehus HF, Akuttmottaket - sykepleier (deltid) 2004
• Sørlandet sykehus HF, Kirurgisk Intensiv - intensivsykepleier 2005
• Aker Universitetssykehus, Intensiv - intensivsykepleier 2005-2006
• Sørlandet sykehus HF, Intensiv - intensivsykepleier 2006- dd.
Smerte og smertevurdering Det finnes flere forskjellige definisjoner på smerte. På grunn av at smerte i så stor grad er en personlig og subjektiv opplevelse, er det Margo McCaffery‘s definisjon fra 1964, som er den beste å jobbe ut fra i klinisk praksis1:
Smerte er hva pasienten sier at det er og er til stede når pasienten sier det og i den grad pasienten selv oppgir.
Ifølge smerteforsker Margo McCaffery, er det pasientens selvrapport som er den eneste gyldige indikator på smerteintensitet. Når det gjelder postoperative smerter anbefales det å måle pasientens smerteintensitet ved hjelp av endimensjonale smerteverktøy.
Det vil si at man måler pasientens egen opplevde smerteintensitet ved hjelp av skala fra 0-101. Fargeskala, som CAS (Colored Analogue Scale) eller ansiktsskalaer kan også brukes1,15. For at pasienten skal få best mulig nytte av NRS, bør det foretas undervisning i bruk av smerteverktøy preoperativt. Det vil gi en økt forståelse hos pasienten og en bedre forberedthet til den postoperative fasen16.
Bruk av smertescore er uavhengig av sykepleierens egen oppfatning av pasientens smerter, samt uavhengig av kultur og etnisitet17. Studier viser at det er en diskrepans mellom pasientens oppgitte smertenivå og sykepleierens estimering av smerten18. Sykepleiere undervurderer pasientens sterke smerter, mens det viser seg at milde smerter ofte overvurderes av sykepleiere2.
Noen har hevdet at pasienten ofte er så omtåket umiddelbart postoperativt, at det er ikke funksjonelt og begynne med smertescore i denne fasen. Forskning viser imidlertid at dette ikke stemmer.
Pasienten er helt i stand til å angi sin smerte med tall også i denne fasen18. Ved at pasienten får instruksjon om å angi sin smerte på denne måten, vet han at han skal si fra når han har vondt samt angi hvor vondt han har, og resultatet av dette
er en bedre smertelindring av den enkelte pasient11, 15.
For at pasienten skal oppleve å få en adekvat smertebehandling, er det av stor betydning at sykepleierne vurderer og
dokumenterer pasientens smerter systematisk, samt evaluerer gitt smertebehandling.
Det hevdes at underestimering av pasienters smerte kan relateres til sykepleiernes underbruk av smertevurderingsverktøy16. Erfaring viser at man har problemer med å få sykepleiere til å gjøre seg bruk av tallmessig smertevurdering selv om de har kunnskapene. Forskning viser at sykepleierne ofte stoler mer på sin egen vurdering av en pasientens smertetilstand, enn å ville gjøre seg bruk av vurderingsverktøy. I studien til Schafheutle, Cantrill, & Noyce (2001) fra sengepost, var det flere sykepleiere som ga uttrykk for at de trodde det var for vanskelig for pasientene å tallfeste sin smerte. En av sykepleierne sa at hun egentlig ikke kunne stole på om pasientenes oppgitte smertescore virkelig var et reelt mål på deres smerter.
Sykepleierne i denne undersøkelsen sa at de eneste gangene de alltid dokumenterte pasientens smerter, var hvis pasienten
hadde epiduralbehandling, for da var det et eget skjema med rubrikk for smertescore, og det måtte fylles ut20.
Vurdering av smerter ved hjelp av endimensjonale smerteverktøy (0-10) bør brukes ved alle typer akutte smerter.
McCaffery & Pasero(1999) beskriver forskjellige ”myter” innen smertebehandling. En av disse er at man som sykepleier skal se etter objektive tegn på smerter som høy puls, grimasering, ynking etc. for å vurdere hvorvidt en pasient har vondt. En pasient med smerter har ikke nødvendigvis verken høy puls eller høyt BT, og det presiseres at oppførsel og vitale tegn ikke bør brukes i stedet for selvrapport1,16. Det har vist seg at vektlegging på non-verbale tegn har vært til hinder for en god smertelindring11. Sjøstrøm et al. konkluderer i sin artikkel fra 2000 med at sykepleier-frasen ”Jeg vet hvordan en pasient med smerter ser ut”, ser ut til å være ensbetydende med en underestimering av pasientens smerter2. Metode
Spørreskjemaet som ble brukt ved forrige undersøkelse var utarbeidet på bakgrunn av McCaffery`s teorier om smertebehandling i tillegg til annen litteratur. Spørreskjemaet var
’
’ ’
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
No pain Moderate
pain Worst
possible pain NrS (Numeric rating Scale)
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
No pain Worst possible pain
NrS (Numeric rating Scale)
utformet med ferdige svaralternativer og med mulighet for avkrysning i rubrikker. Spørsmålene som omhandlet kompetanse om smertevurdering fra det samme spørreskjema ble brukt i denne undersøkelsen. Spørreskjema ble sendt ut til alle(78) sykepleierne ved avdelingen.
56 svarte, det vil si en svarprosent på 72
%. Dataprogrammet SPSS ble brukt i behandlingen av de innkomne svar.
Presentasjon av resultatene Man ser ut fra tabell nr. 1 at majoriteten av de som har deltatt i denne undersøkelsen er erfarne sykepleiere. Så mange som 48
% har vært ansatt i mer enn 10 år ved avdelingen. På spørsmål om hvordan sykepleierne vurderer egne kunnskaper, oppgir 73 % at de har ganske bra kunnskaper. Kun 5-7 % av sykepleierne oppga at de tilegner seg ny kunnskap via internett og/eller fagtidsskrifter, noe som kan tyde på at svært få leser aktuell forskning.
Tabell nr 3 viser en markant forbedring i sykepleiernes kunnskaper, sammenlignet med 2004-resultatene, da ≤ 3 regnes som akseptert smertescore i hvile. Kun 18 % svarte riktig i 2004, og da var det 20 sykepleiere som ikke svarte på spørsmålet i det hele tatt. 52 % svarte korrekt i 2008.
Når det gjaldt hovedspørsmålet, om sykepleierne gjør seg bruk av smertescore i sitt daglige arbeid, var resultatene som følger: 12,5 % svarte at de alltid bruker smertescore, 34 % oppgir at de bruker det ”som oftest”, 45 % sier at de bruker det av og til, mens 9 % sier at de bruker det sjelden/aldri(se tabell nr 2). Ved spørsmål om hva sykepleierne mente var årsak til at de ikke brukte smertescore (n=28), svarte 1 sykepleier at ”det er for travelt på jobb”, 11 % at det er fordi dokumentasjonsskjemaene mangler rubrikk for smertescore, 14 % sa at de trenger mer opplæring, mens 23 % hadde krysset av på ”ikke rutine på avdelingen”
som årsak. Selv om det er innført som rutine ved den aktuelle avdeling. På spørsmål om sykepleierne alltid sjekker effekt av gitt smertestillende, svarte samtlige at de gjør det.
Diskusjon
Sykepleierne har en svært viktig rolle når det gjelder postoperativ smertebehandling. Karlsten, Ström &
Gunningberg(2005) omtaler dem som
”smertekontroll- representantene” 21. Det er sykepleierne pasienten må si fra til når han har vondt, det er sykepleierne som drøfter ordinasjonene med legen, og det er sykepleierne som vurderer pasientens smerter og administrerer smertelindrende behandling. Sykepleierne vil gjerne
gjøre en god jobb overfor pasienten, men forskning viser at ikke alle lykkes med å smertelindre pasientene tilstrekkelig. I artikkelen til Rees3 hvor man observerte 100 pasienter de tre første postoperative dagene, viste det seg at sykepleierne unnlot å gi farmakologisk smertelindring hos 53 % av pasientene som oppgav at de hadde sterke eller uutholdelige smerter.
I 2008-undersøkelsen var det 73
% som oppga at de har ganske bra kunnskaper innen smertebehandling. Ved 2004-undersøkelsen var det 79 % som sa de hadde ”ganske bra” kunnskaper13. Sykepleiernes selvopplevde kompetanse har endret seg lite etter intern- undervisningene. Det kan muligens ha sammenheng med at undervisning kan føre til en bevisstgjøring om at man ikke kan nok, og at man trenger å bli enda dyktigere.
det viser seg at sykepleierne ofte foretar smertevurdering ut fra hva som er kultur og vane på avdelingen, fremfor det som er tilgjengelig forskning og oppdaterte kunnskaper.
I studien til Manias et al 16 hvor 316 smertebehandlingssituasjoner ble observert, fant man at NRS ble brukt i kun 8,9 % av tilfellene. Dette tallet samsvarer
’
vAS / NrS bruk Alltid /som oftest Av og til Sjelden / aldri Missing
2004 n=48 10 % 23 % 67 % 0
2008 n=56 46,5 % 45 % 9 % 0
Tabell nr. 4. Gjør sykepleierne seg bruk av smertescore i det daglige arbeid? 2004-undersøkelsen sammenlignet med 2008-resultatene.
Ansatt i avd. Fra 0 opptil 2 år Fra 2 opptil 5 år Fra 5 og opptil 10 år Mer enn 10 år
n=56 7 % 25 % 20 % 48 %
Tabell 1. Presentasjon av utvalget i forhold til ansettelsestid i avdelingen
kurs Fagbøker Avdelingens leger Fagtidsskrifter Andre sykepleiere Internet Missing
n=56 43 % 21 % 16 % 7 % 7 % 5 % 0
Tabell 2. Hvordan holder sykepleierne seg oppdatert innen smertebehandling Akseptabel
NrS - i hvile
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Missing
2008 n=52 7,5 % 5 % 23 % 52 % 5 % 2 % 4
2004 n=28 43 % 11 % 18 % 10,5 % 3,5 % 3,5 % 7 % 3,5 % 20
Tabell nr 3. Hva er akseptabel smertescore i hvile? 2004-undersøkelsen sammenlignet med 2008- resultatene.
med de funn vi gjorde i det første studiet vårt, forut for internundervisningene(9
%) 13. Det viser seg at sykepleierne ofte foretar smertevurdering ut fra hva som er kultur og vane på avdelingen, fremfor det som er tilgjengelig forskning og oppdaterte kunnskaper11. Dette samsvarer også med funn fra Dihle et al 22 hvor sykepleierne ved ortopedisk sengepost sa at de fokuserte på pasientens smerter, men ved observasjon viste det seg at det ble gjort i liten grad. Selv om sykepleierne har kunnskapene, er kunnskapene nødvendigvis ikke implementert i det kliniske arbeid 11. I en studie hvor man undersøkte sykepleiernes kompetanse innen smertebehandling før og etter et kompetansehevingsprogram(med 2 års mellomrom), fant man følgende: 40 % brukte fortsatt ikke smertevurderingsverktøy selv om de hadde lært at de skulle gjøre det 11. Dette samsvarer ganske bra med våre funn: 46,5 % svarte at de alltid/som oftest bruker smertescore, 4 år etter
første undersøkelse. Det er en bedring fra 2004 hvor andelen var på 10 % 13. Når det gjelder andelen av sykepleiere som sa at de sjelden eller aldri brukte smertescore, var den kun 9 % i 2008 mot 67 % ved forrige undersøkelse13. Altså en forbedring på 58 %.
9 % sa at de sjelden/
aldri bruker smertescore i 2008-undersøkelsen, mot 67 % i 2004 undersøkelsen.
Tidligere studier har hevdet at tidspress og mangel på sykepleiere er en av barrierene for å oppnå en adekvat smertebehandling16,20. På spørsmål om hva sykepleierne mente var årsak til at de eventuelt ikke brukte smertescore i vår undersøkelse, svarte kun èn sykepleier at tidspress var årsaken.
Dette samsvarer også med studien til Ene et al11, hvor det også bare var èn sykepleier som svarte at tid var et problem i forhold til implementering av de nye smertevurderingsrutinene. I vår
undersøkelse var det 11 % som oppgav at årsaken til at de ikke bruker smertecore er at dokumentasjonskjemaene mangler rubrikk for smertescore. Det stemmer delvis, da det på datasamlingstidspunktet ikke fantes rubrikk for smertescore på intensivdøgnkurven. Det er blitt gjort noe med i ettertid. På den elektroniske postoperative overvåkingskurven var det imidlertid rubrikk for smertescore på undersøkelsestidspunktet. 23 % hadde krysset av på ”ikke rutine på avdelingen”
som årsak til at de ikke bruker NRS. Det viser at det tar tid å innføre nye rutiner.
I 2004 var det 78 % som oppgav ”ikke rutine på avdelingen” som årsak 13, en betydelig forbedring tross alt. Kun 14 % sa at de trenger mer opplæring. Dette kan tolkes som at de har kunnskapene, men at de ikke gjør seg bruk av dem, - muligens på grunn av at de ikke er helt overbevist om at det har noe for seg?
Det var kun 52 % som svarte riktig på hva som regnes som akseptabel
’
Vi hjelper deg å lykkes!
Vellykket simuleringstrening krever mer enn en simulator - uansett hvor bra den er. Simulatorbasert opplæring handler først og fremst om å styrke læremiljøet for å gi effektiv undervisning av høy kvalitet.
I starten er det viktigere å identifisere lærebehov og -mål enn å skaffe hypermoderne utstyr.
Vi hjelper deg med å finne den løsningen som vil passe for deg.
SimMan® 3G
SimMan® Essential ALS Simulator
SimBaby® SimNewB™ SimJunior®
smertescore i hvile. Dette til tross for internundervisning og at det står angitt på smerteprosedyrene og på epiduralskjemaene ved avdelingen. Det kan tyde på at det er flere enn 14 % som trenger mer opplæring. Men det var allikevel en stor forbedring siden 2004, da kun 10 % svarte riktig.
46,5 % av sykepleierne i 2008-undersøkelsen oppga at de bruker smertescore alltid/
som oftest i sitt daglige arbeid, mot 10 % i 2004. dette viser en klar forbedring, og tyder på at undervisning og fagutviklingsarbeid nytter.
På spørsmål om sykepleierne alltid sjekker effekt av gitt smertestillende, svarte samtlige at de gjør det. Resultatet var det samme i 200413. I studien til Ene et al 11 svarte alle sykepleierne ved første datasamling at de alltid evaluerte effekten av gitt smertestillende, mens 2 år senere - etter endt kompetansehevingsprogram, var tallet sunket til 73 %. Dette kan høres merkelig ut, men en av forklaringene kan være at etter kompetansehevingen innebar evaluering av effekt bruk av smertescore.
Ronde et al 23 har utviklet et smerte-monitoreringsprogram for sykepleiere(The Pain Monitoring Program – PMP), som har vist seg å være effektivt i arbeid med pasienter med smerter. Undervisningsprogrammet har fokus på smertebehandlingskunnskaper og holdninger. De konkluderer med at bruken av enkle metoder som NRS sammen med kursing/utdanning av sykepleiere er nok til å forbedre pasientens smertebehandling. For å nå målet om en godt smertelindret postoperativ pasient, må bruk av NRS/VAS innføres som en rutine for alle sykepleiere som jobber med postoperative pasienter24,21. I den sammenheng tror jeg det er viktig at sykepleieledelsen og legegruppen er sterkt delaktig i implementeringsprosessen.
Pasientens NRS verdi er også velegnet til kommunikasjon mellom lege og sykepleier for å oppnå adekvat ordinasjon av smertestillende25.
Metodiske overveielser
Det ble ikke brukt et validert spørreskjema i undersøkelsen. Utvalget er lite og man kan ikke generalisere funnene. Men som et pilotstudie er funnene interessante og kan gi verdifull kunnskap til postoperative sykepleieres kompetanseutvikling. Resultatene kan også ha en viss overføringsverdi til andre postoperative avdelinger, samt sengeposter. Det hadde vært spennende å foreta en lignende undersøkelse ved flere sykehus i Norge, slik at man kunne generalisere funnene.
konklusjon
Resultatene fra denne undersøkelsen kan tyde på at det krever tett oppfølging og gjentatt undervisning for å få erfarne sykepleiere til å endre adferd, det vil si å implementere ny kunnskap i sitt pasientarbeid. Oppfølgingsundersøkelsen viste en stor forbedring i bruk av smerteverktøy, men over halvparten av de spurte brukte det fortsatt ikke. Svært få av sykepleierne oppgav at de holdt seg oppdatert ved å lese fagtidskrift og/
eller fagartikler via internett. Jeg tror at sykepleieledelsens krav til den enkelte sykepleiers faglige nivå, samt ledelsens krav om bruk av systematisk smertescore er av stor betydning for en vellykket implementering.
’
referanser:
1. McCaffery M & Pasero C. Pain Clinical manual 1999. Second edition. Mosby
Inc., St. Louis, Missouri.
2. Sjöström B, dahlgren, LO, Haljamäe H. Strategies used in post-operative pain assessment and their clinical accuracy.
Journ of Clin Nurs 2000; 9: 111-118 3. rees NW . Nursing management of postoperative pain: perceived care and actual practice. Curtin University Library 2000 [online] http://espace.library.curtin.
edu.au/r/?func=dbin-jump-full&object_
id=12334&local_base=GeN01-erA02 4. Apfelbaum JL, Chen C, Mehta SS, Gan TJ. Postoperative pain experience: results from a national survey suggest postoperative pain continues to be undermanaged. Anesth Analg 2003; 97:
534–540
5. McGrath B, elgendy H, Chung F, Kamming d, Curti B, King S. Thirty percent of
patients have moderate to severe pain 24 hr after ambulatory surgery: a survey of 5,703 patients. Can J Anaesth 2004; 51:
886 -891
6. Mattila K, Toivonen J, Janhunen L, rosenberg PH, Hynynen M. Postdischarge
symptoms after ambulatory surgery: first- week incidence, intensity, and risk factors.
Anesth Analg 2005; 101: 1643 -1650 7. Sommer M, de rijke JM, van Kleef M, Kessels AG, Peters ML, Geurts JW,
Gramke HF, Marcus MA. The prevalence of postoperative pain in a sample of 1490 surgical inpatients. eur J Anaesthesiol.
2008; 27: 267-274
8. Shang AB, Gan TJ. Optimising postoperative pain management in the ambulatory patient. drugs 2003; 63:
855 -867.
9. Filos KS, Lehmann KA. Current concepts and practice in postoperative
pain management: need for a change?
Eur Surg Res 1999; 31: 97 -107 10. Kehlet H, Aasvang eK. Chronic pain after
groin hernia repair. Ugeskr Laeger. 2011;
3: 45-47
11. ene KW, Nordberg G, Bergh I, Johansson FG, Sjöström B. Postoperative pain
management – the influence of surgical ward nurses. Journal of Clinical Nursing 2008; 17: 2042-2050
12. Carlson CL. Use of three Evidence-based postoperative pain assessment practices by registered nurses. Pain Management Nursing 2009; 10: 174-187
13. reiersdal O, Breland, HP, Helland eS.
Intensivsykepleiere bruker ikke smerte- score. Sykepleien 2007; 95: 50-52 14. Hiim H, og Hippe e. Undervisnings-
planlegging for yrkeslærere. Universitets- forlaget AS 1998, Oslo.
15. McLafferty e & Farley A. Assessing pain in patients. Nursing Standard 2008; 22: 42-46 16. Manias e, Bucknall T, Botti M. Assessment of Patient Pain in the Postoperative Context. Western Journal of Nursing
research 2004; 26: 751-769
17. Sloman r, rosen G, rom M, Shir Y.
Nurses`assessment of pain in surgical patients. Nursing 2005; 52: 125-132 18. Idvall e, Hamrin e, Sjöström B, Unossen M. Patient and nurse asessment of quality of care in postoperative pain management. Qual Saf Health Care 2002; 11: 327-334
19. Chung IS, Sim WS, Kim GS, Park SH, Park YS, Cha KJ, Park YS`, Lim YJ, Lee YS, Kim YC. Nurses`Assessment of Postoperative Pain: Can it be an Alternative to Patients`self-reports? J Korean Med Sc
2001; 16: 784-788
20. Schafheutle eI, Cantrill JA, Noyce Pr. Why is pain management suboptimal on
surgical wards? Jour of Adv Nurs 2001;
33: 728-737
21. Karlsten r, Ström, Gunningberg L.
Improving assessment of postoperative pain in surgical wards by education and training. Qual Saf Health Care 2005; 14:
332-335
22. dihle A, Bjølseth, G, Helseth, S. The gap between saying and doing in postoperative pain management. Journ
of Clin Nurs 2006; 15: 469-479 23. de rond M, de Wit r, van dam F.S.A.M.,
van Campen B, den Hart YM, Klievink r.
A pain monitoring program for nurses:
effect on nurses pain knowledge and attitude. Journ of Pain and Sympt Man 2000; 19: 457-467
24. Ksiazek J, Gaworska-Krzeminska A, Walenska G, Skokowski J. The problem of pain evaluation in the process of nursing care in thoracosurgical patients and in general surgery. roczniki Akademii
Medyznej w Bialymstoku 2005; 50: 1 25. Griffie J. Addressing Inadequate Pain
Releif – Effective communicating among the health care team is essential. The Am Jour of Nurs 2003; 103: 61-63
For mer informasjon, ta kontakt: Medinor AS, Oslo • Tlf: 24 05 66 00 • E-post: [email protected]
Nå med 250 ml kassett!
• Kassettene er fargekodet for å gi deg muligheten til lett å skille på de forskjellige administreringsmetodene.
• Gir sikker infusjon av medikamenter, hvor mengden væske ligger mellom 100 og 250 ml.
• Kan brukes til alle eksisterende CADD Legacy pumper.
CADD Legacy PCA – bærbar
smertepumpe fra Smiths Medical
NYHET!
• Kan brukes intravenøst, subcutant, epiduralt, spinalt og arterielt.
• Engangs kassett med medikament festes til pumpen og låses fast.
• Pumpen kan programmeres i ml, mg og mcg.
• Smertepumpen har luft- og okklusjonsdetektor.
• Tre låsenivåer for å hindre
utilsiktet bruk av pumpen.
www.medinor.no
For mer informasjon, ta kontakt: Medinor AS, Oslo • Tlf: 24 05 66 00 • E-post: [email protected]
Nå med 250 ml kassett!
• Kassettene er fargekodet for å gi deg muligheten til lett å skille på de forskjellige administreringsmetodene.
• Gir sikker infusjon av medikamenter, hvor mengden væske ligger mellom 100 og 250 ml.
• Kan brukes til alle eksisterende CADD Legacy pumper.
CADD Legacy PCA – bærbar
smertepumpe fra Smiths Medical
NYHET!
• Kan brukes intravenøst, subcutant, epiduralt, spinalt og arterielt.
• Engangs kassett med medikament festes til pumpen og låses fast.
• Pumpen kan programmeres i ml, mg og mcg.
• Smertepumpen har luft- og okklusjonsdetektor.
• Tre låsenivåer for å hindre utilsiktet bruk av pumpen.
Pasientsikkerhet, Samhandling og
Trygg Anestesi
Av Lene Merete Osvik, Prosjektleder SØ
r esultater fra samarbeidsprosjektet SPAAS (spesialistgodkjenning av anestesisykepleiere) mellom Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF (ALNSF), Norsk Sykepleierforbund (NSF) og tre pilotsykehus (Haukeland, rikshospitalet og Sykehuset Østfold), viste at det å utvikle systemer for å kvalitetssikre faglighet også er viktig redskap for styrke pasientsikkerhet.
NSF og ALNSF ble invitert til et videre samarbeid med Sykehuset Østfold HF(SØ) for å videreutvikle dette.
Samarbeidet ble igangsatt i 2010.
det overordnede mål for prosjektet er å sikre et helhetlig, effektivt og kvalitativt godt pasientforløp ved en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom anestesileger og
anestesisykepleiere.
Prosjektet søker å beskrive optimal bruk av fagressurser pre- og intrahospitalt, med fokus på anestesisykepleierens spesialkompetanse som en effektiv ressurs.
Gjennom å videreutvikle strategiske og strukturelle kompetanseplaner for anestesisykepleiere og å knytte det opp mot krav fra arbeidsgiver og aktuelle handlingsplaner vektlegges
også problemstillinger i forhold til å administrere og håndtere legemidler innenfor gjeldende lovverk.
Prosjektet gjennomføres i form av fire ulike delprosjekt. Disse skal fange opp ulike problemstillinger, avdekke muligheter for forbedring og beskrive endringer som følge av prosjektet.
Delprosjekt 1
Anestesisykepleieres deltagelse i det prehospitale arbeid:
Prosjektleder: Martin Østensvig – anestesilege, medisinsk ansvarlig for prehospitale tjenester, Sykehuset Østfold I dette prosjektet har man sett på anestesisykepleieres deltagelse i det prehospitalet teamet og ved ulike typer utrykninger. Anestesisykepleierens rolle i tverrfaglig samarbeid er beskrevet, og dokumentasjonsrutiner er gjennomgått og vurdert. I dette arbeidet ligger også en risikovurdering i forhold til anestesisykepleier som del av utrykningsteamet.
Det har vært viktig for SØ at arbeidsgruppens delrapport kan sees i
’
Prosjekt- PaSTA:
Prosjektledere i arbeid med å planlegge videre gjennomføring av prosjektene.
Fra venstre: runar Sæther, Martin Østensvig, Hilde Opsahl, erik Hagestande.