Kretsløpstenking som forretningsidè

Kretsløpstenking som

forretningsidè

… eller kretsløp som butikk…..

… mye utfordringer/plunder ?……

I en viss grad – JA – og uten lønnsomhet vil det kanskje ende opp som et avgiftsstyrt offentlig ansvar.

Derfor – hva er drivkreftene?

• Lønnsomhet, som baserer seg på samfunnspolitiske krav, ønsker og forventninger.

• Akseptable produkter, teknisk dokumentasjon.

• Byggherresiden kan være den banebrytende markedsaktør.

Bli offensive! Kan tildelingskriterier tilpasses ?

• Vi opplever bølger av politisk interesse. Franzefoss ser det som naturlig å engasjere seg i «kretsløpet», da vi

forretningsmessig opererer ut fra samfunnets aksept.

FPU skal, sammen med datterselskaper, tilstrebe aktiviteter i tråd med nedfelt

miljøparkvisjon;

Franzefoss ønsker på kommersiell basis å motta og gjenvinne samfunnets

avfallsmaterialer, og i størst mulig grad omsette disse i nyttige produkter.

Franzefoss Pukk`s

markedsstrategi (2013) – utdrag.

Hva er Franzefoss Pukk (FPU) involvert i dag vs «kretsløp»

 Jordmasser/egnede gravemasser (Norsk Vekstjord AS), gjerne i kombinasjon med…..

 ……. slam fra renseanlegg – 30.000 tn inn/ut siste 3 år.

 Rivebetong og returbetong fra

ferdigbetongprodusenter – 27.000 tn inn – 124.000 tn ut siste 3 år. Ubalansen dekkes av tidligere

oppbygde lagre. Prisincentiv nødvendig.

 Brukt asfalt – 150.000 tn inn, 120.000 tn ut siste 3- 4 år. Nasjonalt balanserer gjenbruk av asfalt, ref.

KoFA.

 Store steinmengder (tomter og tuneller) – anslag 4

Betydningen for FPU i dag vs «kretsløp»

 Gjenbruk/mottak totalt utgjør de siste 5-6 år ca 10% av

ressursgrunnlaget i FPU, med hovedvekt på stein.

 Andre materialer ca 1,5% av ressursgrunnlaget.

Økende bearbeiding på byggeplass, der det er plass og en viss mengde. Gir transportfordeler. Armeringsjern og

bitumen

har betydelig verdi.

Komplikasjoner ?

• Teknisk skepsis – selv om egnethet

• Uventet forurensning – f.eks. radon, PCB. Vi gikk på en kostbar «PCB-

smell»

• Konkurrerende

forretningskrefter/sedvane

• Kretsløpet stopper – ender med mottak av «avfall».

• I Oslo har vi periodevis stoppet

mottak av betong

Praktisk potensiale ?

• Personlig anslag (ex. stein) – 3-4% av årlig pukk-/grusuttak.

• Øking utover dette må drives av nye incentiver. Maks. 7%?

• Nærhet til PV gir mulighet for god kontroll og «nærgjenbruk».

• Akershus FK i gang med politisk utredning for byggeråstoff, massedeponier og

gjenbruksmuligheter.

• Transportfordeler viktig kostnads- og miljøfaktor.

• Uansett – det viktigste må være å

erstatte «jomfruelig» uttak av naturen