40. årg. Bergen, Torsdag 16. desember 1954 Nr. 50

• l

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde ^~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

40. årg. Bergen, Torsdag 16. desember 1954 Nr. 50

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. _Fiskets Gang·s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 11. desember 1954

I uken son1 endte ^11. desember var værforholdene noe bedre i Sør-

!'-~orge

enn i de nænnest forgående uker. Nordpå var værforholdene fortsatt bra, dog med lokale forstyrrelser. Småsildfisket i de tre nord- ligste fylker holdt seg otnlag som uken før. I uken har det foregått endel fiske etter mussa i Nan1dal, mens feltene i indre Trondheitns- fjorden nå er n1indre givende. Brislingfisket ga godt utbytte for flyte- trålerne. I Finnmark var bankfisket godt over hele fylket fra Nord- kappbanken og østover. Troms som hadde litt uvær hadde mindre fiske enn i forrige uke. I Vesterålen ga seifisket med garn bra, tnen ujevnt utbytte. For Vesterålen er det nå også fonnerket skrei. Tilgangen på levende rusetorsk er upåklagelig bra. Møre og Romsdal hadde bra ut- bytte av snurrevadfisket utfor kysten. Måløy hadde påny noe pigghå og distriktene sørover nærmere sine vanlige kvanta av fisk og skalldyr.

Fet- og snutsildfisket:

Fra Harstad n1eldes det on1 san1let ukefangst for Nord-Norge på 75 890 hl 1not 74 390 hl uken fØT.

Det var til dels noe kontrarige fiskeforhold under ukens fiske. Av kvantun1et faller 22 150 hl på Finn- tnark, hvorav fisket på Srarøysund l l 00, Rep par- fjord 14 000, Leirbotn, Alta 4:200, Langfjorcl, Alta 650 og på Nordfjord i Galten 2200 hl. Tron1s hadde 30 250 hL hvorav på Kvenangen 2850, Norcheisa 150, Rotsund 650, Lyngen 2150, Katfjord, Hillesøy 700, Nialangen 300, Senja 1130, Dyrøysund 8200, La vangen 4460, K vernsund 9660 hl. N orclland hadde 23 490 hl, hvorav på Gavlfjord, Vesterålen 1080, Eidsfjord 7790, Barkestad, Øksnes 1750, Ofo- ten 1100, Helgeland 11 750 hl. Både Eidsfjord og Helgelandsfeltene har gitt en del hern1etikkvare, de øvrige distrikter vesentlig sildoljeråstoff.

J Nord-Trøndelag ble det i uken på Eiterfjonl og Arsetfjord fisket on1 lag 13--1"100 hl 1nussa - hennetikkvare.

Bu ho lnz.sråsa-S tad:

Fisket i Indre Trondheitnsfjord 1ninket nå opp- lyses det. Ukefangsten ble 69 hl fetsild og 2496 hl sn1åsild (n1ussa). Av sistnevnte ble 2357 hl anvendt til hern1etikk.

Lenger sør forekon1 det ikke noe sildefiske.

nrislingf is het;

Utbyttet av flytetrålfisket i forløpne uke ble 6700 skj. og av notfisket l 000 skj. Alt ble fisket i Ytre Oslofjord fortrinnsvis mnkring Hvaler. Fangstene ble levert til ansjos.

599

Nr. 50, 16. desember 1954

Fz:sliei i Finnmarh:

Bankfisket i Finn1nark utjeviiet seg i uken og slo godt til på alle banker fra N ordkappbanken og Øst- over. Stubbere hadde fangster på opptil 30 000 kg.

I bakken under land er fisket ikke over n1idclels.

Fylkets ukefangst nådde opp i 3858 tonn n1ot 2712 tonn uken før. Av fangsten nevnes 2521 tonn tonk, llS5 tonn hyse, 15 tonn sei, 2S tonn lwosme, 50,7 tonn kveite, 3, l tonn flyndre, 9,5 tonn steinbit, 26,8 tonn uer og 18,8 tonn blåkveite. Anvendelsen var denne: Iset: ToTSk 471 tonn, hyse 717 tonn, sei 4 tonn, dessuten all kveite, flyndre, steinbit, uer og blåkveite. Frysing: Torsk 129 tonn, hyse 162 tonn. Filet: Torsk 279 tonn, hyse 14

¹

± tonn, sei O, 7 tonn. Hengning: Torsk 921 tonn, hyse 160 tonn, sei l 0,6 tonn, brosn1e 28 tonn. Sal ting: Torsk 715 tonn.

'J'ron1s:

Ukefangsten i kystkon1n1unene oppgis til 307 tonn mot 509 tonn uken ff6r. Av fisken nevnes 1 L17 tonn torsk (iset 7L1, hengt 67, filetert 5 tonn), 25 tonn sei, (filet 24 tonn), 29 tonn hyse (iset 28 tonn), 25 tonn bros1ne (hengt), 5 tonn lange, 39 tonn kveite, 37 tonn uer (filet 27 tonn) og n1indre n1cng- der av andre sorter.

V esterlllen:

Seigarnfisket for Andenes, hvori deltakelsen nå teller 20 båter, ble ujevnt i uken på grunn av sterk strf6n1. Fangstene varierte n1ellmn 200 og 5000 kg.

Ukefangsten ble 132 tonn, hvorav iset 95 og hengt

:w tonn. Fra Bø n1eldes det at seifisket 1ned garn tok seg godt opp og ga ukefangst på 92 tonn.

Sh,J·eifishet:

Under seigarnfisket for Andenes ble elet i for-

l~>pnc

uke også tatt litt veritabel skrei på garna.

Ennviclere opplyses det, at en enkelt linebåt hadde en s kreifa ngs t på l 000 kg.

l,cvendefish:

Det er fortsatt rikelig tilgang på levendetorsk i Levendefisklagets distrikt. I uken ble Trondhein1 tilfr6rt 35 tonn, Bergen 64,5 tonn, Oslo 15 tonn. l inneværende uke 1nottar Oslo den 13. 18 tonn og den 15. 22 tonn (1ninus en del son1 losses i Kr.sand S. og Fredrikstad). Bergen 1nottok i uken dessuten fra HordalanCl 2 tonn lev. torsk og 5,2 tonn lev.

s1nåsei, enn videre fra Sogn og .Fjordane l R tonn lev. sn1åsei og fra Sunn1nøre 5 tonn.

Banhfishet, hyst[ishet:

.L\1Øre og Rornsdal: Frå Alesund 1nelcles elet at

;; kveite båter er innkonnnet fra Færy>yane 1necl 3-t tonn hver. Ellers fiskes det en del under kysten blant annet 1ned snurrevad. Fylkets ukefangst ut- gjorde 276 tonn, hvorav nevnes 24 tonn torsk,

GR

tonn sei, 33 tonn lange, 29 tonn brosn1e, 73 tonn hyse, 5 tonn kveite, Il tonn skate og 18 tonn hå.

Sogn og· Fjordane:

rvfåløy og mnegn hadde ukefangst på 52 tonn, hvorav 40 tonn pigghå. I den senere tid har

elet

vært tatt en del hå under kysten, n1en fisket har vekslet te1nmelig 1neget fra tid til annen.

l T

ordaland:

Ukefangsten ble 13,2 tonn, hvorav

omt.altc

7,'2 tonn lev. fisk, dessuten blant annet ;) tonn

h[\.

U ogalancl:

Ukefangsten oppgis til L!O tonn fisk.

Shagerakkysten:

Av fisk ble det uken tatt 50 tonn - mcsl lyr.

Oslofjorden:

Iler ble det tatt 6,5 tonn fisk og 5-,5 tonn fjord- sild.

Håbrann:

Ukefangsten ble på 5000 kg, hvorav to fangster var på 2300 kg hver. Ellers 1neldes elet at 1nange båter nå er på feltene og at de også får fisle Prisen på håbrann ble fra 1. desember satt opp fra kr.

~3})0

til kr. 4 pr. kg.

Shalldyr:

Av reher hadde Oslofjorden siste uke 500 kg kokte og 400 kg rå, Skagerakk ysten l O tonn kokte og 2-3 tonn rå, Rogaland 10 tonn kokte og 2 tonn rå, lVIøre og Rmnsdal 800 kg. Sistnevnte fylker nlel- cler dessuten on1 3400 kg hummer) hvorav Roga- land hadde l O tonn og Skagerakkysten 3 tonn.

Rogaland n1elder at hun1merfisket har vært godt,

Fetsild- og småsildflsket l /1-1 l l 12 1954.

Finnmark-Buho1mråsa1) Buholmråsa-SiJa.d Stad- Rogaland²) Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

^l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... 92 168 35 289 3 763 10 215 725 45 596 4 656

Saltet ... 16 376 6 402 3 076 75 2161 98 21613 6 575

Hennetikk ... 302 29 294 4 598 64124 3 328 16 827 8 228 110 245 Fabrikksild ....

...

575 418 l 601 346 439 047 91143 76 339 l 29 866 1 090 804 l 722 355

.A~gn •... , ... , . 30 254 5 665 80 783 4 603 12 232 ! ^l 278 123 269 10 546

Fersk innenlands ... 2 241 93 1 218 172 8155 _i 1635 11 614 l 900

I alt 624 683 1642 968

l

^{564 011 163 880 112 430}

l

^{49429 1 301124} l 856 277

1) Lodde til fabrikk 300 918 hl, til agn 3 510 hl. ²) Pr. ²⁸_{/ 8} dessuten 10 458 hl trålsild.

Ut-

landet.

Stormhindring for East Anglia-fisket.

I uken til 4. desember foregikk i henhold til «The Fishing :\fews" sildefisket fra Lowestoft og Yannouth på bankene utfor Cape Griznez, men Yærforholdene var svært dårlige, slik at båtene statlig måtte Sfbke inn enten til Dover eller Calais.

På grunn av de få fangster og små tilførsler har prisene steget betraktelig. I uken til 27. nm·ember var gjennomsnittsprisen pr.

cran i Yarmouth 17·) sh. Prisene i Lowestoft var likedanne.

Internasjonale regler vedk. arbeidsforholdene på fiskefartøyer.

Nedenstående gjengis fra «The Fishing News» for 26.

noyember:

Et forslag om at «barn under en alder av 15 år» ikke skal kunne beskjeftiges eller arbeide ombord i fiskefartØyer, er en av de forslagene 12 fiskerieksperter har fremsatt på et nylig stedfunnet mØte i International Labour Organization, som ble holdt i Geneve angående fiskeres arbeidsforhold. For- slagene, som omfattet 3 utkast til internasjonale regler, ble sendt I. L. O.'s hovedstyre under dettes konferanse i Rom i uken til 26. november.

Forslagene gjelder bare maritimt fiske i saltvann. Det fØrste angående minimumsalder foreslår også at unge personer under 18-årsalder ikke skal kunne beskjeftiges eller arbeide ombord i kullbrendencle fiskefartØyer som fyrbøtere eller lempere. Denne bestemmelse kommer imidlei'tid ikke til anvendelse for «arbeide utfØrt av mindreårige ombord i skoleskip eller øvelsesfartøyer forutsatt at sådant arbeid er godkjent av og overvåket av offentlig myndig-het.»

Andre forslag gjelder legekontroll med nye fiskere, og der- på fØlgende periodiske undersøkelser. Enn videre gjelder de utkast til obligatoriske avtaler som skal tegnes både av eieren av fiskefartØyet eller en av ham befullmektiget representant samt av fiskeren selv.

Denne avtale skal nøyaktig angi betingelsene for ansettelsen, inklusive avlønningen eller fangstlotten, skala for utrustningen, forutsetningen med hvilken fiskeren ble beskjeftiget, og arten av turen eller turene som skal foretas, dersom dette kan be- stemmes når avtalen inngås.

En serie regler vedrørende et mulig internasjonalt organ for ulykkesfmsikring fm fiskere ble også anbefalt av ekspertene, som representerte ni forskjellige land.

Diskusjon i Sverige om bruk av gytemoden brisling til melfabrikasjon.

I novemberutgaven av «Svensk Fiskhandeh kommer bLldets redaksjon inn på en diskusjon om nedgangen i elet svenske Lris- lingfisket, en diskusjon som er blitt innledet av ornbuclsmann Georg Aberg. CentraHorbundet har for å beskytte bestanden for- budt sine medlemmer å fiske brisling og annen småfisk til mel- fabrikasjon i et tidsrom om sommel en.

Bladet skriver:

«l sommer har imidlertid ikke noe sådant generelt forbud forekommet. Man har nøyet seg med Nordsjøkonvensjonens be- stemmelser om &tØrre maskestrirrelse og komplettert med et for- bucl mot å ilandbringe brisling til melfremstilling. Virkningen herav har imidlertid blitt forfeilet, fordi andre lands fiskere og fremforalt danskene, bringer i land fulle båtlaster av sådan

~krapfisk og brisling, som svenskene søker å beskytte. For sin del anser ombudsmann Aberg det son< en hØyaktuell nordisk in- teresse, at snarest bremse denne meningsløse masseutryddelse a\' rognbzLTende brisling."

S\ ensk Fiskhandel er enig med ombudsmannen i at det ikke er på sin plass å ta brisling til melfabrikasjon, når den er gyte- moden.

Om år~akene til brislingsfiskets tilbakegang, skriver bladet, er imidlertid dr. Molander mer forsiktig enn ombudsmannen Aberg med å treffe slutninger på grunnlag nv de fra flr til annet sterkt varierende fangsttall.

·~ /

>t{~FISKEREIDSKAP ,/ X

Fabrikk: Storsandvik, Alverstraumen. Tlf. nr. 19.

Monterte nøter, garn, tråler og vad.

Notlin - Garnstrenger - Tauverk - Wire - Barkestoffer.

Reparaejon av nøter og garn. Elektrisk barkeri og nothenge.

Hovedkontor: Telefon 11224.

BRYGGEN 5111, BERGEN. Telegr.adr.: «FISKEREIDSKAP».

601

Nr. 50, 16. desember

^1~54.

Fisk brakt

i

land i Møre og Romsdal fylke tiden

1. jat~uar

-

4.

desember

^1954.

Anvendelse Fiskesort Mengde Ising l Sal-

l

Her- : Hen-l Fiske- og.fry- ting me-

¹

ging mel

smg tikk

tonn tonn l tonn tonn tonn tonn Torsk ...

^{2 016 l 719 201 85 11} --

Sei ...

¹¹⁰⁶³ 4 362 1486 90 5 105 20

Lyr ...

^{141 123}

-

^{17 l}

-

Lange ...

^{3 452} 146 3 278 l 27 -

Blålange ...

²⁰⁸

-

²⁰⁷

-

^{l -}

Brosme ...

^{1678 221 1248 l 208}

-

Hyse ...

^{1288 l 273 3 12}

- -

Kveite ...

^{978 978}

- - - ^-

Rødspette ...

^{26 26 -}

- -

^-

Mareflyndre ... - ^-

^-

-

^{- -}

Uer ...

^{17 13 4 -}

- -

Skate og rokke

^{218 2181}

- ^-

^{- -}

Annen fisk ....

^{184 170i 8 l 5}

-

Håbrann ...

^{142 142 - - - ·-}

Pigghå ...

^{1110 1107}

- -

^{- 3}

Makrellstørje ..

^{21 21}

- - -

^-

Hummer

^{1 l • • • 90 88}

-

2

- -

Reker ...

^{79 79 -}

- - -

Krabbe

^{, • • l • ~ • 935 123}

-

⁸¹²

- -

- - - -

I alt

^{23 646} 10 809 6 435 1021 5 358 23

Herav til:

Ålesund ...

^{10 652} 4 820 5 459 200 173

-

Kristiansund N.

^{1410 1339 50}

-

²¹

-

Smøla ...

^{l 333 243 45 201 825 19} Bud-Hustad ^{809 378 236 112 83}

- Ona- Bj ørnsund

^{1267 810 280 155 22 -}

Bremsnes ...

^{3 994 802 72 17 3100 4}

Haram ...

^{299 143 7 149}

- -

Søre Sunnmøre

^{l 752 896 285 187 384}

- Grip ...

^{822 528}

- -

²⁹⁴

-

Kornstad ...

^{1308 850 l}

-

⁴⁵⁷

-

Leverkvantum

^{2 200}

hl.

Den nå anførte differensen mellom 1948 og 1953 behøver ikke skyldes den forserte industrifiskfangsten, kommenterer han.

Det er heller så, at den kan skyldes skiftende biologiske og hydro- grafiske forhold, som i høyeste grad påvirker brislingbestanden.

Arsklassenes naturlige variasjoner spenner over en meget bred marginal, hvilket kontinuerlige undersøkelser over 15 år har vist dr. :Molander.

Dr., Molanders forskninger angående brislingfisket på vest- kysten ble avsluttet så sent som i fjor, og resultatene tyder neppe på at brislingen hittil har vært utsatt for noen alvorlig fare.

Dr. Molander medgir imidlertid, at flytetrålen har tilfØrt ekva- sjonen en viss risikofylt ubekjent størrelse, og at det nok kan tenkes at det Økede industrifisket etter brisling kan med- føre ikke Ønskverdige komplikasjoner. Under alle omstendigheter er elet forkastelig· å fiske gyte1noden brisling, ikke minst fordi denne er Økonomisk verdiløs. Det eneste den kan brukes til er fiskemel, men på lang sikt er det jo uendelig meget mer hen- siktsmessig at den fftr bli opphav ^til en ny årgang brisling og dermed underbygger grunnlaget for fisket.

Stor tiltro .til FairtnJ-forsøket.

Under et foredrag for en forsamling som omfattet både repre- sentanter for trålerrederiene og grossistene fremholdt Mr. G.

1vitlne i firmaet John Lewis & Son, Aberdeen, som_ bygget fa- brikktråleren "Fairtry», at skipet blir både en teknisk og kommer- siell suksess.

Han fremholdt at en av de største fordelene med skipet var at fiske kunne drives selv i diirlig vær, og at skipet kunne holde seg på fiskebankene over tre fjerdeparter av turens samlede varighet sammenlignet med bare halvparten for en vanlig tråler. ^l\h.

?viilnes foredrag var rikt illustrert med fotografier.

Prunier-trofeen til skotsk båt.

Prunier-trofeen, som tildeles den håt, som under East Anglia- fisket tar den stØrste drivgarnfangsten gikk også i :h til en skotsk båt, nemlig til den 50 tonn store Lerwick-driver «Jessie SinclJil·", kaptein Bobby \Villiamson og hans mannskap på 9. Båten fisket fra Lowestoft og brakte den 12. oktober inn en fangst på 2i2 crans, og slo dermed samtlige tidligere fangster i årets konkur- ranse og likedan de etterfØlgende. Konkurransen ble avblåst 27.

nov. ved midnatt. I fjor ble prisen \'unnet av den skotske dri-

ven~n «<<'ruitful Bough» med en rekordfangst på 3231;2 crans.

Skotske drivere har nå vunnet trofeen fire år på rad. Presenta- sjonen og tildelingen ay trofeen skjer på lVIadame Pruniers Lon- donrestaurant i St. James Street den 4. desember. Skipper \Vil- liamson vil ved anledningen få overrakt vandrepokalen og· få sitt na,,n innrisset på den. Dertil blir det tildelt ham en per- sonlig erindring, mens fartøyet blir gitt og får rett til å føre en spesiell værfløy i mastetoppen. (The Fishing News 3. desem- ber 1954).

Toll på sildemel i Storbritannia?

I fØlge <<The Fishing News» for .3. desember overveier The Board of Trade et andragende om ^[t fjerne sildemel fra forteg- nelsen over varer som unn tas fra toll i henhold til Import Du ties Act. 1932.

Enhver uttalelse interesserte parter målte ønske å avgi må ,.,endes skriftlig, senest innen 11. desember til Boarcl of Trade, c.;pplyser bladet.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 27. nov. ble det i hollandske havner inn- brakt :~8.845 tnr. fiskepakket saltsild mot i tilsyarende uke i fjor 90 596 tnr. Siden fiskets begynnelse har det vært innbrakt 980 40± tnr., hvomv 327 266 tnr. matjessild, 122 643 tnr. fullsild, 504 718 tm. rundsaltet vare og 25 7'77 tnr. tomsild. I fjor samtidig

·var elet innbrakt i alt 968 220 tnr. Eksporten av saltsilfl oppgis samtidig til 338 294 tru. mot 330 104 tnr. i fjor.

Stor Bjørnøyfangst til Grimsby.

Apningen av BjØrnøysesongen ble for Grimsby den 19. no..,·em- ber markert ved ankomsten av tråleren «Northern Queen>>, som leverte den største fangsten, som er blitt innbrakt til havnen på månedsvis. Den utg·jorde 2737 ^kits (174 tonn) og ble solgt for :E 8214. Praktisk talt tre fjerdedeler av fangsten ble kjØpt av til- virkere til hvis formål fisken var meget velskikket. (Fish Tralles Gazette 27. nov em ber).

Utvidet hjelp til den britiske fiskerinæring.

. Fiskerinæringen ble nevnt i trontalen (the Queen's Speech) tmder åpningen av den nye parlamentssesjon på tirsdag 30. nov., skirver The Fishing News den 3. desember. Hennes :Majestet sa:

«?l-line ministre vil fortsatt fremme fiskerimeringens interesser og , il fremlegge en lov som sikrer videre støtte til sildefiskeriene.»

Tyrkia kjøper fiskeriutstyr i Tyskland.

Det tyrkiske kjØtt- og fiskeprodusentforbund har sendt repre- sentanter til Vest-Tyskland for å kjØpe tråd. til fiskegarn, vinsjer, dieselmotorer og annet utstyr, som den tyrkiske fiskerinæring har behov for. Forbundet vil gjøre bruk av en ordning vedk.

langsiktige krediter, som er blitt aytalt mellom de to lands re- gjeringer. (The Fishing Ne·ws 3. desember).

Syd-Afrikas fiskerinæring.

Virkningen av en australsk importnedskjæring*

Etterfølgende gjengis fra <<The Fishing News» for 3. de- sember:

De sørgelige virkninger av den i 1953 foretatte australske nedskjæring av fiskeimporten beskrives i en rapport, som net- topp er blitt utgitt av South African Di,:ision of Fisheries.

Sambandet hadde eksportert fiskefilet til Australia med opp- til 36 mill. pund om året, hvilket motsvarte om lag halvparten av Australias årlige fiskekonsum. Da sistnevnte skar ned på im- porten med 80 pst. ble de sydafrikanske trålerselskaper nØd:mget til ft innskrenke driften. Ved en anledning ble 9 trålere opp- lagt, hvilket forvoldte arbeidslØshet for ca. 200 trålfiskere og

~00 fabrikkarbeidere.

Etter at de lokale trålerrederier hadde gjort forestillinger lettet Australia betraktelig på innskrenkningen, og i Jøpet av kort tid var trålfisket på ny i full gang.

Det samlede antall fartØyer som tok del i Syclafrikas kyst- fiskerier den 31. mars 1953 utgjorde 2777 eller 298 flere enn ett

~tr tidligere. I beretningstiden (1. januar 1952--31. mars 1953) utgjorde utbyttet av Sydafrikasambandets kystfiskerier 392 782 tonn. Økningen i forhold til foregående korresponderende peri- ode var betraktelig, og forholdsregler til fredning utenom den ftrlige lukkede fiskesesong september-oktober måtte innfy5res for å beskytte bestandene.

Fiskerne og tilvirkerne var villige til kooperasjon i {rednings- spørsmålet gjennom å samtykke i bestemmelsen for 1953: a) En lengre lukket sesong, nemlig tiden l 5. sep t.-31. des. kommer til anvendelse, men forutsatt at hvis det ble en tidlig gyting og eller elet var åpenbart at totalfangsten ville overstige 250 000 tonn ved utgangen av aug·ust, da skulle sesongen -være lukket J'ra l. september til 31. desember. Ytterligere ble elet avtalt, at hvis scsongfangsten under disse forhold frerndelcs i vesentlig utstrekning oversteg 250 000 tonn skulle saken overveies på ny med henblikk på utvidede restriksjoner i 195·1. b) Antallet av pilcharcl- og maasbanker fiskebåter begrenses til de i drift værende pluss fartfJyer under bygning pluss båter for hvilke ordres var blit plasert og godtatt pr. 31. januar 1953.

ilieget jJilchard: Betydelige stimer av pilcharcl og maasbanker ble funnet av fiskerne. Da fisken stod n<l'r land unngikk far- tØyene å arbeide langt fra sine baser.

Linefiskernes totalfangst i Sambandet i beretningsåret ble an- slått til 40 000 tonn. I 1952 utgjorde <<snoek» ca. 14 000 tonn av linefangsten. Med unntakelse av ca. 300 tonn <<Snoeb som ble he:rmetlsert, og 8000 tonn som ble tilvirket (cured), ble hoved-

Nr. 50, 16. desember 1954.

Ilanclbrakt fisk hl A 11 el e 11 es i tiden l. januar- 4. desember ^{1954 .}

Fiskesort

Torsk ... . Sei ... . Lange ... ·}

Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkveite. , . , .. . Uer ... . Steinbit ... . Pigghå ... .

Mengde

tonn 432 l 704 51 58 5 48 30 133 16

Anvendelse Ising

l

og frysing

l

tonn 250 649 37 6 4 48 30 133 16

Salting tonn

35 2

l

Henging tonn

147 l 053 14 52 l

Annen fisk ... , _ _ _ 6 __

1

_ _ _ _ 4_

1

_ _ _ _ _

1 _ _ _ _ _ '2 __ _

I alt 2 483 1177 37 l 269

_______

....;..:...

___

^...;_

___

^...;_

^___

^--'-

^___

^,."

Lever 3 920 hl, tran l 905 hl,

Rogn 245 hl, tset 213 hl, hermet. 7 og saltet 25 hl.

tyngden av den linefangede fisken solgt fersk til konsum-cutcr i Sambandet.

!-'angsten av haier viste litt stigning i forhold til forrige peri- ode. Den økede produksjon av haileverolje utgjorde et kvan tnm molsvarencle 2 500 000 millioner internasjonale enheter vitamin A. På ny var det imidlertid ikke fra fiskernes side satt noe inn på særskilt haifangst, slik at økningen jkke kan tillegges noen betydning. Markedsprisen for hailever og haiskrotter var ikke hØye nok til å stimulere haifisket.

Det fremholdes at Syd- og Sydvestafrika muligens unnlatt Japan, som nå har gjenvunnet sin posisjon som verdens stØrste fiskeprodusent, har gjort hurtigere fremskritt i utbygging av fiskeriene enn noe annet land.

For tiden har Syd- og Sydvestafrika oversteget en samlet års- produksjon på 600 000 tonn ferskfisk. Herav består 500 000 tonn i pilchards.

Når man erindrer at pilcharden før 1943 praktisk talt ikke ble beskattet, er denne økning fra noe omkring 7000 tonn til 500 000 tonn pr. år meget bemerkelsesverdig.

Resten av fangsten består i ca. 65 000 tonn trålfisk, 20 000 tonn <<mullets», «kabeljou>>, «lzingk1ip» etc. (trål- og linefanget).

10 500 tonn snoek og makrell, 2000 tonn hai, skate og rokke.

Sambandets regjering har klokelig begrenset totalfangsten a\' pilchards til 500 000 tonn og sjøkrebs til 10,5 mill. lbs., for å sikre at disse fiskerier også i en anskuelig fremtid vil stå ubc- sk;het til landets forføyning.

På spesialområdene noteres en betraktelig ny-utvikling i trfd- fisket. Det er for eks. bestilt fem nye kraftige trålere fra Europa.

Av disse er to allerede leverte og· ventes å være i drift før årets avslutning.

Disse fartØyene, som er på om lag 500 tonn hver, koster :t 125 000 og er spesialkonstruert for drift i sydafrikanske far- vann. Man venter betydelig Økning i trålfiskeleveransene neste :"tr, og elet muligens fra nye uprøvede banker.

Sydafrikanske fartøyer har aldri va:Tt nØdt til å begi seg uten- for de lokale farvann la1?-gs den 2000 miles lange kystlinjen.

Dersom størjefisket skal bli til noe i denne del av verden,

603

Nr. 50, 16. desember t954.

Fisk brakt i land til 11. desember 1954.

Finnmark tiden l. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og

l

^Sal-

\

Heng- ^l Fiske- frysing ting ing i mel Torsk ...

l

^{47 297 tonn 12 561 tonn 12 870 tonn 1)21 866 tonn}

^l

^tonn

^-

Hyse ... ^{23 115 16103 107 6 880}

l

²⁵

Sei, .. , ... ^{12 656 4 083 348 8 217 8}

Brosme .... ^{708 13 - 695}

-

Kveite ... ^{863 863 - - -}

Blåkveite ... ^l 581 ^l 581

-

^{-- -}

Flyndre .... 416 416

-

^-

-

Uer

...

^{3 038 3 038 - - -}

Steinbit .... 2 266 2 266

l

-

l

- -

I alt 91940 40 924 13 325 37 658 33 Lever 63177 hl. Utvunnet damptran: ^24613hl. Rogn l 899 hl, ]set 689 hl, saltet 1199 hl. ^1} Herav rotskjær 388 tonn.

ud imidlertid fartØyene sannsynligvis søke lenger ut og gjen- nomstreife havet.

Det gjenstår fremdeles ft finne ut av om stØrjefiskeriene ntfor vestkysten kan utbygges i en grad, som kan sammenlignes med pilchardfisket. StØrjen opptrer i store mengder utfor Angola og nordenfor. Portugiserne har fått i gang en blomstrende her- metikkindustri langs kysten, som leverer til europeiske nurke- der. Størjefiskeriene er høyst egenartede og elet trenges utstrakte undersøkelser for å avgjøre, lwordan saken best kan gripes an.

Nytt britisk forskningsfartøy.

«Sir -William Hardy» et fiskeriundersøkelsesfartøy og dessuten deu fØrste dieseldektriske tråler bygget i Storbritannia ble nylig sjøsatt fra Messrs. Hall, Russell and Co., Ltd.'s skipsverft i Aber- deen. Fartøyet er bygget i henhold til ordre fra Director of ^~<wal Con tracls på vegne av Department of Seien tific and Industrial Research, Tony Research Station, Aberdeen.

Tony Research Station og dets Humber-laboratorium i Hull driYer undersøkelser angående presenrering av fisk som fødemid- del med henblikk på å finne frem til forbedrede og nye metoder og utstyr til behandling og tilvirkning av fisk på hvilket som helst trinn mellom fangststadiet og detaljhandelen. Eksperirnen-

BAYER-PERLON

Den gode fiskesene med hO)' bruddstyrke for elv og sjofiske.

Leveres i mange fargenyanser tilpassed ,-aunets spesielle farger, eller i glassklar utforsele. Sagodtsom usynlig i vann.

Bayer-PERLON ratner ikke og trekker ikke vann. - Brudd- styrken er konstant.

:FARBENFABRIKEN BAYER AKTJENGESELLSCHAFT DUSSELDORF

Lene mfl derfor ta sin hcgynnclse på sjøen umiddelbart eller ^al fisken er blit fanget, og forsyninger av fisk behandlet ^pfl spesi- fiserte måLer m[t også skaffes påfØlgende overdking ved land- stasjoner.

Det nye fart~>y som er spesielt bygget med henblikk ^p[l disse krav er l:ll fot langt mellom perpenclikulærene og 300 bnillo- tonn. Det Yil bli utstyrt for tråling ⁱ kommersiell mtdestokk til- likemed for fiske på flere andre alminnelige fangstmåter, c nn- Yidere for prøving av frysing og andre tilvirkingsmåter pft sj~)en

tillikemed for kjemiske, bakteriologiske biprodukts- og andre laboratorieundersøkelser.

Det utstyres med bekvemmeligheter for ^<:! Yitenskapsmenn og et mannskap på 16. Bunkerskapasiteten ^{vil Yære} tilstrekkelig for 2:) dagers gange, slik at samtlige nordatlantiske fi-;kebanker kan besøkes. Fiskerommet, hvori det er installert el hurtigfrysings- anlcgg s<nskilt konstruert av Tony og et mindre fryselager, ^har en beregnet kapasitet på ::!5 tonn fersk iset fisk i tillegg til 7.:1 tunn frossen fisle

"Fairtry"s første to turer.

Herom skrives elet fr6lgenck i «\Vorlcl Fishing»s descmhcru!- gaye:

Fryserifabrikk-tråleren «Fairtrps ^f~lrste to turer har ^y~crt vellykket og berettiget den investering og det arbeid Chr. Salvesen, Leith har satt inn på saken. ·Men elet kan gå et åi· ennå ffbr en avveiet betenkning med hensyn til slike fartpycrs regning's\a- renhet kan treffes. Dette er elet syn ^pft saken rederiet er kommet frem til og som er kommet· til uttrykk gjennom dets represen-

tanter. Det pekes på at de to første turer har v<f'rt vell)•kket, men at ant::JlleL av virkelig gode fiskebanker for et sådant fartf)y er uegrensede. Skipet hadde gjort elet bra på de to første turene.

men elet gjenstod å få syn for om elet ogs~l på de gjenstå·~nck Lo eller tre turer kunne oppnåes et like hØyt fangstnivå.

Pfl sin første tur i nordlige farvann tok og frøs «Fairtrp ^<:l-JO tonn fisk, og på den annen tur. som nylig ble avsluttet, 330 ^t~mn under fiske Ycd Gr~bnlancl c1g ~ewfoundland. P~i siste tur ble elet fanget mer fisk på mindre tid, og behandlingen av skip og reel- skaper \'ar i sine enkeltheter blitt mestret.

Det spring·ende punkt er nft om samme hfJye nivå kan opp- rettholdes i et sammenhengende års drift. I mellomtiden har kj~ipcrne ytret seg meget fordelaktig angående fangstens kvalitet og har antydet at denne sammenligner seg på det beste med alternative forsyninger fra na::re kilder, og tyder således på at lrysing på havet er et teknisk sett sunelt forcha\'ende.

Agent for Norge:

EMIL HARBOE

Al,e•·sgt. 32, Oslo

Mirrlees-dieselmotorer til russiske trålere.

Hølge desemberutgaven av «1\'orlcl Fishing» utstyres de :20 trålerne, som bygges for Sovjetsamwldet ved Brook l\hrine, Ltd., Lowest.oft med motorer fra firmaet :'\Jirrlees, Bickerton ^& Day, Ltd., Stockport. Ordren gjelder 20 hovedmotorer og like nnnge hjelpemotorer. Hoved- eller fremdriftsmotorene er a,. typen KSDM, otte-sylinclrete, direkte omkastbare med trykkinnspr9>yt- ning hver på 1100 akselhestekrefter ved 260 omdreininger pr.

minutt. Hjelpemotorene er av type JS, firesylindrede med trykk- insprØytning, som utvikler 380 BHK ved 7:)0 omdreininger.

Canadas fiskeeksport.

IfØlge Dominion Bureau of Statistics oppgave utgjorde ver- dien av Canadas fiskeeksport i tiden l. jannar-!ll. september i år tilsammen 95,2 mill. dollars mot 86,.~l mill. dollars i kone- sponclerende periode a\· 1953. I eksporten inngår 13±,9 mill.

pund fersk ellers frossen rund eller slØyd fisk til verdi av 22,4 mill. clollms, 82 .. 5 mill. pund frossen fiskefilet eller fersk filet til verdi 19,3 mill. dollars, 84,6 mill. pund saltfisk (klippfisk) til Yerdi 12,6 mill. dollars, 2±.3 mill. pund saltet fisk (pickled fish) lil verdi 2,4 mill. dollars, :>2,1 mill. pund hermetiserte fiske\·arer til verdi 15,6 mill. dollars og 27,:1 mill. pund skalldyr til ·;enli 15,3 mill. kroner.

Newfoundland knyttes nærmere til Canada.

«Fisheries Council of Canada Bulletin» opplyser 12. no\·em- ber, at Newfoundland og fast(andet nå vil bli knyttet nærmere sammen Yecl hjelp av en ny ferjeforbindelse mellom North Sycl-

Har De ventet på et ekkolodd som er like godt egnet for lettbåter, sjarker og skøyter?

~~ ~~

-

^~__,.

Et ATLAS-LODD!

Lite som el lellbål/orid, J..mflig som el stor/odd.

Negel rimelig pris.

~(1,

Ni

or

det på markedet!

NY AT

MONOGRAPH

0-WO meter i inntil 9 om- råder. 2 papirhastigheter Automatisk styrkereguleJ·- ng. (Forsterkningen stiller seg inn på et nivå som gir like god registrering på små og store dyp - uten betjen- ing av styrkekontrollen).

Ingen vibrator ingen sepa- rat omformer.

Strømforbruk kun 40 watt.

Vanntett,

Kr. 6.500,- for skøyter kr. 6.900,- for lettbåter.

(Fritt levert norsk havn, eksklusiv installasjon), FORHANDLERE OVER HE LE L ANDET.

Representant for Norge :

~SJESELSKAPET

NERA- PILESTREDET 7S C -

OSV

Nr. 50, 16. desember 1954.

Ilandbrakt fisk 11. desember 1954.

Troms i tiden l. januar- Anvendelse

Sal-

l

^Henging

l

^Her-

ting metikk

Fiskesort Meng-

de Ising og

l

frysing

- l

^{tonn tonn}

l

^tonn

l

^tonn

^l

^tonn

Torsk ... 3 037 l 210 331 1496 Skrei ¹⁾

....

5 219 1487 3 305 427 Sei ... 4 753 1298 2 3 453

Brosme .... 977 5 l 971

Hyse

...

^l 935 l 758 2 175 Kveite ... ^l 696 1696

Blåkveite .. 70 70 Flyndre .... 74 74

Uer ... 1303 l 253 13 37 Steinbit .... 782 782

Makr.størje. 2 425 2425

Annen ... 41 lO 31

Reker ... 300 94 206

I alt j21 612i 12 162 ³ 654 6 590 206

1) Tran 2339 hl. Lever 292 hl. Rogn 2208 hvorav iset 974 hl, saltet 1234 hl.

ney N. S. og Porl aux BaSlJUes NU. Den vil gjØre turen mer be- hagelig og tiltalende for de reisende·, og etter hvert føre til ^al flere fastlandsboende Yil besøke Newfoundlanll. Det vil ^ogs~t folk fra andre steder gjøre. Stprre trafikk vil fyJre til bedre veier og flere hoteller, servisstasjoner og restauranter. Newfoundland turistn;l"ring står nft gTovt regnet pft samme trinn som :'\ma Scotia's og New Brunswid: . .'s gjorde for 30 år siden. Newfound- land er et ukjent omdde for mesteparten av verden, og venter på å bli oppdaget av Nord-Amerikas millioner av sommer-rci- selldc.

Frankrikes fiskerier.

Fransk fiske ga i 1953 i alt ca. :))00!10 !onn fisk til en \cnli av 800 mill. kroner. Totalfangsten ble noe mindre cnn i l ^(l:)2, opplyser Dansk hskeritidencle.

Færøyanes sildefiske.

Det fzeq6yiske sildefiske, som n~t er a\·sluttet. har gitt en bruttofangst på 230 000 tØnner saltsild mot 150 000 t~>nncr i fjor.

Gjennomsnittsutbyttet er like\'el blitt temmelig· foning·et, idel elet iår har deltatt 140 fartøyer i sildefisket mot ca. 70 i fjor.

Sovjetsam veldet er hovedavtaker av silden, men betydelige par- tiel går også til Sverige og Danmark.

Sjømilens lengde fastlagt.

The National Bureau of Standards ¹ \\'ashington skal i hen- hold til en internasjonal overenskomst ha erktert, at en sjcimil nå skal mftle 1852 meter. Hittil har sjømilen ~·;nt beregnet noe forskjellig i forskjellige land. Den amerikanske sjømil Yar 1853,2l8 meter, den engelske 1853 meter, den franske 18:)'2 og den italienske 1851,85 meter. (Dansk Fiskeriticlende).

60S

Nr. 50, 16. desember i 954.

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter

¹

september 1954 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Sept.J Jan.-sept.

1 - - - , - - - - Vare og land Vare og land

Sept. J an.-sept.

Vare og land

Sept. Jan.-sept.

1 - - - 1

Mengde Mengde · Verdi 111r d M d

l

V d'

-~ l

- - - ; - - - T - - - I - - + - - - \ - - · , e - n g _ e + - - e n _ g _ e - ! - - e - r _ I - : L - - - l . M e n g d e Mengde Verdi

Fersk og iset sild i alt ... . Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..

Vest-Tyskland ..

BelgiaogLuxemb.

Nederland ... . Storbr. og N.-Irl. . Andre land i Eur.

Frossen sild i all: . Finnland

Polen ... . Sovjet-Samveldet Tsjekkoslovakia Øst-Tyskland ..

Vest-Tyskland BelgiaogLuxemb.

Frankrike Nederland ... . Portugal. ... . Strbr. og og N. Irl.

Andre land i Eur.

Israel ... . Andre land ... . Fersk og iset fisk

i alt ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland Belgia ogLuxemb.

Danmark ... . Frankrike Nederland ... . Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Fersk og iset filet i alt ... . Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland Andre land i Eur.

Rundf1'ossen fisk i alt ... . Tsjekkoslovakia . Øst-Tyskland ... . Italia ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Frankrike Storbr. og N.-Irl.

Andre land i Eur.

Andre land ....

Frossen filet i alt Tsjekkoslovakia . Øst-Tyskland ... . Sveits ... . Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Tonn Tonn 1000 kr.

3 47 988 19 688 - 3 929 1653 -11024 4 708 -22 605 8 874

- 721 356

Østerrike Andre land i Eur.

Sambandsstatene Israel ... . Andre land ... . - 979 474y f'k. l - 7 508 3 015 ørr zs "' at · · · ·

3 l 222 608 Italia ... . -39 161 21 408

- 4-59 285 - 2 882 1500 - 4753 2569 - 6 862 3 783 -13 015 6 843 - 4 489 2 395

Vest-Tyskland Belgia ogLuxem.b.

Nederland ... . Andre land i Eur.

Fransk Ekv.-Afr.

Britisk V.-Afrika Sambandsstatene Ar,tdre land ....

=

¹

^{~~~ ~~f}

^{Klippfisk i alt ..}

- 490 263 Spania ... . - 723 477 Italia ... . - 724 419 Portugal. ... . - l 44·5 823 Andre land i Eur.

- 1 499J l 062 Egypt ... . - 26 19 Portug. Afrika

Panamakana lson.

Cuba ... . Mexico ... . 1 397 16 582 34 379 Nederl. V.-India

229 5 342 11 289 Argentina ... . 70 924 5 319 Brasil ... . - 161 480 Venezuela ... . 17 426 772 Andre land ... . 39 191 777

268 2 201! 2 763 Saltet sild i alt

25 237 668 . . .

732 6 777 11 838 Fmnland · · · 17 323 473 Pole.n · · · · Sov) et-Samveldet 6

6 -

192 10 143 37 2

Tsjekkoslovakia . Øst-Tyskland ..

478 Sverige ... . 24 Vest-Tyskland ..

3 8 3 Østerrike . . . 64 Danmark ... .

Frankrike 7 Andre land i Eur.

Sambandsstatene Andre land ....

1 545 10 398 24 270 108 2 977

59 2 450 982 2 370 1 131 133 783 16 126 150 1 022 43 171 53 368

3 357 Saltet fisk i alt

2 085 . . .

5 533 Svenge ... . 526 Andre land i Eur.

1 255 Andre land ....

755

9 887 Fiskehermetikk i alt 417 Øst-Tyskland ..

455 Hellas ... . Italia ... . 9/2

400 75 -

111

9 254 22 452 700 l 738 398 l 079 535 1446 376 l 270 445 939

Sverige ... . Vest-Tyskland ..

Østerrike

Belgia ogLuxemb.

Frankrike ... . Eire ... . Storbr. og N.-Irl.

Tonn Tonn 1000 kr.

128 919 1 781 Andre land i Eur.

6 321 756 Sør-Afr.Samb.

191 3 213 7 979 Fransk Ekv.-Afr.

- 2 346 5 459 Britisk V.-Afrika 1 1 5 Canada ... .

Sambandsstatene 2 786 17 298 80 608 Austral-Samb. · · New Zealand . . . 1 271 3 27 5 20 830 Andre land ....

6 50 249

19 164· 1 1

o

2

s

^'ld

^{l .}

^{k . l}

19 127 606 ~ - og zs em;ø 102 182 841 "' alt · · ·

41 962 4 059 Øst-Tyskland ..

1 220 12 252 51 370 Sveits ... . 71 107 770 Sverige ... . 37 179 781 Vest-Tyskland ..

Østerrike

Belgia ogLuxemb.

2 571 26 781 96 454 Danmark ... . 5 3 202 9 830 Frankrike ... . 75 86 154 Nederland ... . - 2 414 5 790 Storbr. og N.-Irl.

13 99 323 Andre land i Eur.

- 255 827 Sambandsstatene 99 1 232 4 770 Israel ... . 2 · 906 1 933 And;re land ... . 259 3 165 11 630

72 199 1 l54 Dampmedisintran 14 229 943 . l

11 722 3 496 "' a

t · · ·

1 892 13 341 51 659 Finnland · · · 42 429 1 860 Tsjekkoslovakia 87 502 2 085 Italia · · ·

Sveits ... . Sverige ... . 5 879 78 751 59 225 Vest-Tyskland ..

- 70 98 Danmark

- 1 300 887 Nederland ... . -55 864 38 256 Andre land i Eur.

- 1 884 1 433 Canada ... . 2 594 9 084 6 332 Sambandsstatene 2 488 5 458 6 207 Mexico ... . 10 551 451 Argentina ... . 193 557 481 Brasil ... . 174 744 810 Columbia ... . 11 200 169 Indonesia ... . 2 193 152 Andre land ... . 396 2 643 3 680

11 212 269 Annen tran i alt . Jugoslavia . . . 83 256 482 Tsjekkoslovakia 32 58 92 Italia ... .

1 91 211 Sverige ... . 50 107 179 Vest-Tyskland ..

Østerrike

2 085124 162 110929 BelgiaogLuxemb.

Danmark ... . - 1 922 7 095 Frankrike - 1 8 Nederland ... . 29 64 301 Storbr. og N.-Irl.

27 152 1 +59 Andre land i Eur.

36 380 l 504 Sambandsstatene 37 77 293 Mexico ... . 61 489 1 921 Brasil ... . 16 103 442 Colombia 25 341 l 252 Indonesia ... . 310 4 898 27 416 Andre land ... .

Tonn

31 98 lO 73 74 842 137 24 255

Tonn 1000 kr.

203 1195 412 266 885 8 213 2 974 344 1 243

1126 4 926 785 827 5 079 38 725 11368 l 631 4· 771

12482158633159332 388 2 000 2 110 718 3 473 3 201 1 055 8 738 9 404 2 375 31 042 30 695 427 2 418 2 417 629 6 781 6 771 250 6 722 6 965 l 094 5 810 5 851 1048 17453 17728 3 255 37 516 40 423 155 l 535 1 551 - 32 021 28 982 790 1 782 1 881 298 1 342 l 353

926 8 92 14 3 109 16 136 182 13 267 4 27 6 49

3 420 72 165 120 101 42 195 39 555 399 104 835 52 86 249 58 49 299

8 090 186 406 301 256 112 495 98 1 360 l 034 314 2 261 130 227 630 147 122 811 415 5 210 10 354

16 59 85 31 6 1 49 49 25 31 l 21 28 13

202 296 78 115 175 231 376 781 735 907 155 208 52 95 241 451 256 l 4·41 408 924 803 2 111 667 l 026 257 277 199 317 314 520 68 102 105 245 119 307

Nr. 50, 16. desember 1954.

Rapport om tokt med " . O. Sarsn til ^ntshavef 16. september til 3. november 1954.

Av fiskerikonsulenf Gunnar Sæfersdal.

Rute- og arbeidsområder:

Fra Bergen ble det gått direkte til snittet Fugløya-Bjørnøya.

(Snittene femgår av plansje Il[ D). Det ble trålet vest av Bjr4rn- y)ya og ved Kveitehola, og snittet BjØrnØya-Sørkapp ble avhmtt en gang for tråling på Nordflaket.

Ved Vestspitsbergen ble fØlgende snitt tatt: Sørkapp mot vest, Hornsund mot vest og Isfjord mot vest. Det ble trålt- på Sørkappbanken, Hornsundbanken og Isfjordbanken.

ha Sørkapp ble det så gått Østm·er i et snitt forbi Hopen, med påfØlgende tråling i Hopen-omr8det. Etter et snitt Edgeøya mot Øst med tråling på banken her (Kong KaTl-banken), ble den nordligste delen av Vardø-nord snittet tatt ned til hØyde med Bjørnøya. Herfra snitt vestover til Bjørnøya med tråling på Fin- gerbankene og Øst av Øya.

SØRKAPP-W ,., .

.?"

---- ec. 7 IX- 53

o·

- t°C 23-24.1X-54.,

o' 800-·

r'

j

1000-·

1200-·

1400-·

1600-·

1800-·

ISFJORD-W

----t~c. lri&.IK 1953

- f.C. 24.-25. IX 1954

()>' _l

"ffs-:'

394 S09

300-·•

d

4 0 0 - ·

5 0 0 - ·

BJØRNØYA -SØRKAPP

----t~C.

b-: 7 IX 1g53 - ec. 22.-23. IX 1gs4

386 SOl

Etter vannfylling og helg i VardØ tok vi snittet VanlØ mot nmcl til Sentralbanken og Østover Sentralbanken. Det ble trålet forskjellige steder pt1 Sentralbanken og på Thor Iversen-banken med retur til Vardø. F1·a VardØ snitt til Gåsebanken med tråling på en rekke fmskjellige lokaliteter her. Derpå snitt Gåsebanken mot nord lil 76 gr. og igjen Østover til 51 gr. øst (AdmiTality-fel-

tet) hvor det ble tatt et tråltrekk i bakken. Gikk så sørover langs bakken utenfor Nowaja Zemlja-bankene og tok noen spredte tråltrekk nedover mot Gåsebanken. Videre til Prestneset hvor vi arbeidet i to dØgn med tråling i forskjellige dyp.

Snittet mot Sem-Øya på J\iurmanskkysten var neste pmt på programmet. Etter tråling i syddypet satte vi kursen for Østre Skolpenbanken hvor trålerne meldte om fiske. Etter et cWgns arbeide her bar elet så atter mot Finnmark. I Varangecfjocdcn

594 596 509 523 524

SØRKAPP-E.

--- ec 7 rx 1gs3 - t°C 27 IX 1g54

472

364

-,<QQ&

PLANSJE l

BJØRNØYA- E.

----toe 2-SIX 1g53 -ec2'1-30IX1gs4

601

Nr. 50, 16. desember 1954.

2 0 0 - .

JOO-

100-

VARDØ- N.

1---

ec ,_ ^{3 lX 1953}

-re. ^{28-29 IX 4.-5 X 1954}

567

PLANSJE ll

500

SENTRALBANKEN - E 3-4 X 1953

-re ^s-6 x ¹⁹⁵⁴

F

SØRKAPP -E ----CC. 71X 1953

EDGEØYA-7636 33°20'

--- t'e 26 W 1953 EDGEØYA- E

---- t.c. ^23-26 wr ¹⁹⁵³

- ( C 26.1X 1954 - ec ^{27-2s JX. 1g54}

- toe 28.IX 1g54

ble det så tan noen trekk på grunna for :1 skaffe levende hyse 1il merking.

Etter helg i Kirkenes ble den iølgencle uken brukt til ar- beid på Østbanken, Tidcllybanken, Norclbanken og kystbankene Ycd y)stfinnmark ellers. 30. oktober ble Tromsy) anløpt pft sydtur og· !!. 11ovcmber ble toktet anluttet i Bergen.

Hydrog;rafi:

De hychografiskc snittene som ble tatt med «G. O. Sars»

i lidsrmnmet Hi. septemlJer-:l. 11ovcmber 19!),1 er nevnt foran og fremg[tr for øvrig av plansje III D. Det hydrografiske pro- grammet som ble ntf1->rt p:t nevnte tokt faller stort sett sammen med prog1ammet som ble utført med ^<· G. O. Sars» i Barentshavet og ved Spitsbergen høsten 19:13. En skal derfor kort sammenligne 1cmperaturforholdene i Barentshavet og ved Spitsbergen høsten 19:")3 og 1954. Først er det imidlertid nrbdvendig å omtale de vann- typer og strr&mmer en finner i det nevnte unclersøkelsesomrftde.

f'rtnntyjNT og s/ry!JJ!IIIer. I Barentsha\'et og ved Spitsbergen finner en to veldelinerte vanutyper, nemlig rttlrmlish ·i'rtllll og ru1<1isk 'UWIII.

Atlantisk vann har relatiYt hØy tempen1tnr og saltholdighet lik eller større enn 35 promille. Denne Yanntype fØres inn i Barentshavet av NorrlhrtjJjJsir('jJnmen og oyer til vestkysten av

Hjy5rnr·>~·a og V. Spitsbergen av den Atlrmtishc SjJitsbergensto;Jin.

lh~se strØmmene er en direkte fortsettelse 8\' Den Norske Gren mJ Allonterlw·us.l·irØ'II//ICJl som et stykke nnrd av Lofoten deler seg i de to nevnte ~trØmmer.

_·\rktisk \'ann er karakterisert ved Eig lemperatur (O - -;- l,()o

q

og rel;1tivt låg saltholdighet (34,7 promjlle) Denne vanntype dannes i det nordlige Harenlshav, på platået rundt Edgey>ya,

Hopen og ved sycløstkysten av V. Spitsbergen og gir oppha\et til SjJiisbergcns Polarstrøm og BjrhnØy5lrpJmmen.

Spitsbergens Polarstrøm re1mer sydover langs sydostkysten av V. Spitsbergen, høyer rundt Sørkap og fortsetter langs vest- kysten av V. Spitsbergen innenfor den Atlantiske Spitsbergen- strrJm.

BjrJrnrJystrØmmen kommer fra det nordlige Barentshav langs sydskrf111ingen av BjØrnpJybanhcn) langs nordsiden av Djr!mr!y- luutulell og renner ut i Norshc/l(ruel syd av Bj9lrnøya.

l grenseområdene mellom arktisk vann og atlantisk \'ann finner en store horisontale temperaturgradienter. Horisontale lorsk yvninger av grenseområdene forftrsaker derfor store lo ka le te1nperfl tnrvariasjoner.

Tc//lfJemlurforlzoldenc ucd BjrJrnr-!ya hr!slen 1953 og Jl)'i.f fremgå av pl. I C, D og H. Pl. H viser temperaturforholdene y5st av BjØrnØya. En ser at Øst ::tv Bj)1rn9Jya var elet hy>sten 19!1:1 vann av temperatur under

oa

C (arktisk \'ann), mens den til- svarende temperatur hrbsten 1954 \'ar 3-4° C. Av pl. I D og C:

fremgår at også syd og yest av BjyJrnØya 1 ar det betydelig kolderc vann h)Jsten 1953 enn tilfelle \'ar h\>i:>ten 1954. Høsten 1953 ·uar det. en tydelig front (grenseflrtlc meliom holdt arhtish ·uann og atlantisk vann) rundt Bjqmr>ya. En s!ih fmnt fantes ihhc hØsten 195-1.

Ut!Jrcddscn t<li rtrhti.11i "'n/111 i d 'r nordlige Brtrent'iltm' ltr!s/c'z 1953 eg 195-1. Pl. Il "'" viser temperaturfordelingen i et snilt fra Vardø mot !WP!. Det fremgår at utbreclelst:n av det

arktisk~ Yannet (vann av temperatur under

oa

C) nådde lenger sydm·er hØsten 1953 enn tilfelle var hy>sten 19:14. Pl. II D 1 iser len•.peraturforholclenc i snitt ha EdgeØya mot sycly)st (pl. TI 1<').

En ser at det var mere arktisk vann sydr1sl av Eclge).))':l b)astcn

299 581

100

200

300

. .

^·~·

^/

=:----:--o-( . ~

ec. 17-19 w ¹⁹⁵³

ec. ^10-12. x ¹⁹⁵⁴

PLANSJE ill

GA SE BANKEN- N ----t.C 19-23. W 1953

PRESTNESSET- SEMØYA ----t>.C. 7.-8.X 1953

-re ^{19-2ox 1954}

ElG;} enn høsten 1951. De her beli.IJI(llcde observasjoner tyder jJå ot det ble dannet mere arhlisk V(,/l/1 i det nordlige Barents-

/1{/'J -uhzterrn 1952-53 enn tilfelle var vinteren 1953-5-f.

TemjJeraturforholdcne jJå banhenc i det sentrale og vJstlige JJarcntshau hØsten 1953 og 195-f. Pl. Il B viser temperatmfor- dclingen i snitt over Sentralbanken. Snittets beliggenhet fremgår av pl. Il F. Høsten 1933 l~t elet over Sentralbanken et ca. 75 m tykt vannlag av temperatur under -;- l o C. Temperaturen 'ed bunnen var ca. -;- 1,5° C. H~>sten l!J:H ble elet ikke mttlt tem- peratur under W C i nevnte snitt.

Pl. Ill B viser i t:emperaturfordelingen snilt fra Gåsebanken mot norcl. (Se pl. Ill D). Pl. lii A Yiser temperaturforholdne i snitt fra ·vardø til Gåseba11ken og pl. Il A i snitt fra Vardø 111ot nonl. Alle snittene viser at de dypereliggende vannmasser var mye varmere hØsten 1954 enn tilfelle var hØsten 1953. Tellljxm- turcn jJå banhenc i Barentslwvet var betydelig hp;yere llv1'ilen 1954 enn tilfelle va,- hr-1stcn 1953.

Observasjonene fra det behandlede undersøkelsesomr<tdet llrJslen 1953 og 1954 viser at de hydrografiske forhold kan variere mye fra år til annet. Av sammenligningene foran fremgår det at grenseområdene mellom del kolde arktiske vannet og det v~nne

atlantiske vannet var sterkt forskjØvet hs~sten 195"1 sammenlignet med deres beliggenhet høsten 1953.

Hvilken betydning frontområclene i Barentshavet har for tor- skens <'tteforhold vet en ikke. Det er imidlertid hr5yst sannsynlig at det foregår en betydelig planteproduksjon langs grenseom- rådene mellom det vanne atlantisk~ vannet og det arktiske Yan-

- tC 13-14 X 1954

D

net som er relativt rikt på næringssalter. En slik skilnad mellom frontenes utbreclels som en her har påvist har derfor sannsyn- ligvis stor innflytelse på planteproduksjonen.

FislieforehrJIIIstene:

Det ble brukt en Kristiansundstrål av tysk modell med 80 foh headline og 110 mm maskevidde. l\led denne ble elet tatt 57 trekk.

Det var i~n· merkbart mere fisk å få i trålen enn under det til- svarende toktet til omtrent samme tid i fjor. Riktignok fik!( Yi ingen steder noen ~tore fangster, men elet ble sjelden gjort helt svarte hal. Og mind1e fangster på omkring en sekk i halet var vanlig på så vidt forskjellige steder som Vest-Si)itsbergenbankene, Østre- og Vestre Fingerbank, Sentralbanken, Tidcllybanken, NØ- kanten av Gåsebanken, Prestneset, østre Skolpenbanken, Østban- ken og prt Finnmarka ved Syltefjord og· Tanafjord.

St9lne mengder av torsk var å finne i siste halvdel av okto- ber i området Østre Skolpenbanken-Norddypet-Prestneset.

september fisket norske tr[tlere bra på Storbanken Øst av Hopen.

I august var det et trålfit-ke på SØrkapphanken og Hornsund- banken.

I september-oktober m~meder 1953 og 1954 har «Thor Iver- sen>> hatt flere vellykte turer på Gåsebanken med linedrift elter hyse og torsk. Både i fjor og i år foretok vi med «C. O. Sars»

gje11tattc lrålforsøk i samband med dette linefisket, men fang- stelle i trålen var ubetydelige. Denne uoverensstemmelsen kan

Fortsettes s. 612.

609