Fisken Hav., 1978 (Seernummer 2): 99
-
189.INNHOLD
FYSISK OSEANOGRAFI Innledning
S k a g e r r a k og N o r d s j ø e n H y d r o g r a f i ske r e g i o n e r V a n n m a s s e r
S t r ø m f o r h o l d
Noen f y s i s k e p r o s e s s e r T i - å r s m i d d e l
F o r h o l d e n e i 1977 N o r s k e k y s t e n
M i d l e r e o s e a n o g r a f i s k e f o r h o l d F o r h o l d e n e i 1977
T e m p e r a t u r Saltholdighe t N o r s k e h a v e t
V a n n m a s s e r S t r ø m f o r h o l d V a r i a s j o n e r
F o r h o l d e n e i 1977 B a r e n t s h a v e t
T o p o g r a f i S t r ø m f o r h o l d Vannma s s e r
V a r i a s j o n e r i de h y d r o g r a f i s k e f u r h o l d o g d e r e s å r s a k e r
Side 1 0 3 103
I s f o r h o l d
F o r h o l d e n e i 1977
BIOLOGISK OSEANOGRAFI
P l a n t e p l a n k t o n og p r i m æ r p r o d u k s j o n Innledning
U n d e r s ø k e l s e r ved H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t V i r k s o m h e t f o r 1978
Dyreplankton
F i s k e e g g o g f i s k e y n g e l
FORURENSNINGER O l j e h y d r o k a r b o n e r P A H
P a r t i k u l æ r o l j e f o r u r en sning S k a g e r r a k
NordsjØen B a r e n t s h a v e t K o m m e n t a r e r
O l j e v i r k s o m h e t e n s f o r sgpling
P e s t i s i d e r og P C B ( p o l y k l o r e r t e b i l e n y l e r ) T u n g m e t a l l e r
B i o t e s t e r
Side 149 149
I n t e r n a s j o n a i t s a m a r b e i d
FYSISK OSEANOGRAFI
F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t d r i v e r e t s t Ø r r e p r o g r a m f o r å holde o p p s i k t m e d d e t f y s i s k e h a v m i l j ~ e t i n o r s k e f i s k e r i o m r å d e r . Denne o v e r v å k i n g e n e r b a s e r t p å l ~ p e n d e d a t a i n n s a m l i n g f r a e n r e k k e f a s t e s t a -
s j o n e r og s n i t t s o m t a e s r e g e l m e s s i g a v v å r e f o r s k n i n g s f a r t ~ y e r e l l e r a v l o k a l e o b s e r v a t ø r e r p å k y s t e n . E n r e k k e r u t e b å t e r u t f ø r e r o g s å m å l i n g e r l a n g s s i n e r u t e r .
I t i l l e g g t i l o v e r v å k n i n g s p r o g r a m m e t , u t f ~ r e s å r l i g en r e k k e f o r s k j e l l i g e s p e s i a l u n . d e r s ~ k e l s e r .
H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t h a r t i l h e n s i k t å gi e n å r l i g r a p p o r t o m den a k t u e l l e k l i m a t i l s t a n d e n i d e h a v o m r å d e r s o m e r a v i n t e r e s s e f o r v å r e f i s k e r i e r . Å r e t s o v e r s i k t , s o m e r d,en f ~ r s t e , e s g j o r t noe o m f a t t e n d e f o r d i den o g s å i n n e h o l d e r e n b e s k r i v e l s e a v viktige g e n e r e l l e t r e k k i d e t h y d r o g r a f i s k e r e g i m e .
V å r e f i s k e r i o m r å d e r o m f a t t e r N o r d s & e n , N o r s k e k y s t e n , N o r s k e h a v e t og B a r e n t s h a v e t . A t l a n t e r h a v s s t r ~ m m e n s o m k o m m e r i n n i N o r s k e h a v e t f r a sØr m e l l o m S h e t l a n d o g Fcierøyene, s p i l l e r e n d o m i r e r e n d e r o l l e f o r d e h y d r o g r a f i s k e t r e k k i h e l e o m r å d e t . Saltholdigheten e r m e l l o m 35, 3 og 35,4
O o
/oo, m e n v e k s l e r noe f r a år t i l a n n e t , t e m p e r a t u r e n e r 7-10 C n e d t i l 400 m e t e r . T r a n s p o r t e n e r b e r e g n e t t i l o m k r i n g 3 m i l l i o n e r m / s e k . Det 3 e r e n e n o r m v a r m e m e n g d e s o m på denne m å t e t i l f ø r e s N o r d - E u r o p a , n e t t o v a r m e t i l f ø r s e l d r e i e r s e g o m 30 m i l l i a r d e r k i l o k a l o r i e r p r . s e k u n d . H v i s vi t e n k e r o s s a t denne v a r m e m e n g d e s k u l l e s k a f f e s ved f o r b r e n n i n g a v o l j e
s o m f r a k t e s m e d s u p e r t a n k e r e , m å t t e d e t k o m m e en h u n d r e t u s e n t o n n e r h v e r t m i n u t t . I n o r d p å v i r k e s o m r å d e t a v k a l d e s t r ø m m e r f r a P o l h a v e t s o m r e - s u l t e r e r i P o l a r f r o n t e n , s o m d a n n e r g r e n s e o m r å d e t m e l l o m d e v a r m e a t - l a n t i s k e v a n n m a s s e n e og de k a l d e a r k t i s k e v a n n m a s s e n e . D i s s e to f a k t o r e n e e r d e v i k t i g s t e n å r d e t g j e l d e r p å v i r k n i n g u t e n f r a . I t i l l e g g t i l d e t t e ,
k o m m e r e n r e k k e f a k t o r e r s o m h a r m e r l o k a l betydning. F e r s k v a n n s t i l r e n - ningen s p i l l e r f . e k s . e n viktig r o l l e f o r de h y d r o g r a f i s k e t r e k k l a n g s k y s t e n .
A t l a n t e r h a v s s t r Ø m m e n m e d s i n e f o r g r e n i n g e r t i l d e f o r s k j e l l i g e h a v o m r å d e r h a r , s o m e n s k j ø n n e r , s t o r i n n f l y t e l s e p å h a v k l i m a e t , f ø r s t og f r e m s t ved a t t e m p e r a t u r e n i v a n n m a s s e n e h o l d e s p å e t høyt n i v å , den høye g e o g r a f i s k e b r e d d e t a t t i b e t r a k t n i n g . S m å f o r a n d r i n g e r i s i r k u l a s j o n s a k t i v i t e t e n k a n f å
s t o r e f ø l g e r f o r k l i m a e t i d i s s e f a r v a n n . Det e r f l e r e k r e f t e r s o m d r i v e r s t r Ø m m e n e . I e t k o m p l i s e r t s a m s p i l l v i r k e r o p p v a r m i n g , avkjøling, f o r
-
d a m p n i n g og f r e m f o r a l t , v i n d a k t i v i t e t e n . Det e r e n oppgave å skaffe m e r v i t e n o m l o v m e s s i g h e t e n e i m a s k i n e r i e t , o v e r v å k e v a r i a s j o n e n e og de kon-
s e k v e n s e r d i s s e v e k s l i n g e n e f ø r e r t i l i h a v m i l j ø e t og f o r d e b i o l o g i s k e p r o - s e s s e n e i d i s s e viktige f a r v a n n .
S a m m e n h e n g e n m e l l o m d e f y s i s k e f a k t o r e r o g de b i o l o g i s k e p r o s e s s e r e r dog ikke b e h a n d l e t n a r r m e r e i denne r a p p o r t e n s e l v o m d e t u n n t a g e l s e s v i s e r n e v n t n o e n e k s e m p l e r p å s l i k e f o r h o l d .
S k a g e r r a k og N o r d s j ø e n
N o r d s j ø e n e r e t t y p i s k r a n d h a v og t o p o g r a f i s k kan d e t s a m m e n l i g n e s m e d e n h ø y s l e t t e . I denne s k j ~ r e r N o r s k e r e n n a s e g inn i f o r m a v e n d a l m e d s t ø r s t dyp, o v e r 6 0 0 m , i n n e i S k a g e r r a k . S3deldypet f i n n e s u t e n f o r Jarren og e r o m l a g 2 7 0 m ( F i g . 1 ) . I n o r d - s y d r e t n i n g e n e r p l a t å e t d e l t i t r e dybde- o m r å d e r a v g r e n s e t v e d c a . 58' og 5 5 ' ~ . Dybden e r o v e r a l t p å p l a t å e t m i n - d r e enn 2OOm og ø k e r f r a syd t i l n o r d . I n o r d e r d e t b r å o v e r g a n g t i l d e t dype N o r s k e h a v e t .
H y d r o g r a f i s k e r e g i o n e r
Det k o m m e r to t i d e v a n n s b ø l g e r inn i N o r d s j ø e n : e n g j e n n o m den b r e d e å p - n i n g e n t i l N o r s k e h a v e t o g e n g j e n n o m Den e n g e l s k e k a n a l e n . T i d e v a n n e t e r i h o v e d t r e k k e n e p r e g e t a v svingningen s o m p å t v i n g e s b a s s e n g e t n o r d f r a . J o r d r o t a s jonen o m f o r m e r denne svingning en t i l t r e a m f i d r o m i s k e s y s t e m h v o r a v to e r v i s t i F i g . 2. F r a h v e r t knutepunkt g å r e t s e t t l i n j e r s o m m a r k e r e r f o r s a m t i d i g høyvann. F o r s k j e l l e n m e l l o m m i d d e l høyvann og m i d d e l lavvann e r o g s å v i s t p å f i g u r e n og e r s t ø r s t ved den e n g e l s k e k y s t e n og v e d den s y d l i g s t e d e l e n a v k o n t i n e n t k y s t e n . Den e r m i n i m a l i de a m f i d r o - m i s k e p u n k t e n e . T i d e v a n n s s t r ø m m e n e r s t e r k e s t i o m r å d e r m e d s t ø r s t
amp1itt.de.
F i g . 1 . Dybdeforhold i NordsjØen og S k a g e r r a k . 1) S n i t t F e i e - Shetland, 11) Snitt l a n g s 5 9 ° 2 0 1 ~ , 111) Snitt T o r u n g e n - H i r t s h a l s .
F i g . 2 . T i l v e n s t r e ) t i d e v a n n , t i l h ø y r e ) h y d r o g r a f i s k e s o n e r . ( O m a r b e i d e t e t t e r G . D i e t r i c h und K. Kalle 1957).
S t ø r s t e d e l e n a v v a n n m a s s e n e i N o r d s j ø e n k o m m e r f r a N o r s k e h a v e t og A t l a n t e r h a v e t gjennom åpningen i n o r d . Det e r szerlig fine p r o s e s s e r s o m b e s t e m m e r d e h y d r o g r a f i s k e f o r h o l d s o m e r s p e s i e l l e f o r N o r d s j ø e n .
S a m m e n m e d de t o p o g r a f i s k e f o r h o l d og a t m o s f a r r e n s avkjøling og o p p v a r m - ing v i r k e r de l o k a l e t i d e v a n n s f a r s k j e l l e r og k y s t v a n n e t s l a t e r a l e b e v e g e l s e r . A l l e f a k t o r e n e h a r e n s t e r k i n n f l y t e l s e p å den v e r t i k a l e s j i k t n i n g .
P å
d e t t eg r u n n l a g k a n N o r d s j ø e n d e l e s i f ø l g e n d e h y d r o g r a f i s k e r e g i o n e r ( F i g . 2 ) : A : H e l e å r e t h o m o h a l i n t , m e n t e r m i s k s j i k t e t .
B : He1.e å r e t h o m o g e n e v a n n m a s s e r ,
C : S e s o n g m e s s i g e l l e r h e l e å r e t h a l i n t s j i k t e t . O m s o m m e r e n t e r m i s k s j i k t e t .
D : H e l e å r e t b å d e h a l i n t og t e r m i s k s j i k t e t .
I o m r å d e A og d e l v i s C f i n n e r m a n o m s o m m e r e n e n m e g e t s t e r k t e r m o k l i n i 10-40 m dyp m e d r e l a t i v t h o m o g e n e v a n n m a s s e r o v e r og u n d e r . Denne l a g - d e l i n g f r e m k o m m e r v e d a t vind og b ø l g e r b l a n d e r t o p p l a g e t m e n s t i d e v a n n s -
s t r g m m e n e og a n d r e b e v e g e l s e r b l a n d e r bunnlaget. T y k k e l s e n a v o v e r f l a t e -
l a g e t e r avhengig a v vindens s t y r k e og v a r i g h e t .
Det h y d r o g r a f i s k e o m r å d e t
B
f a l l e r s a m m e n m e d b e l t e t m e d s t e r k e s t t i d e - v a n n s s t r ø m og s p e s i e l t grunne f a r v a n n . Blandingen e r h e r k r a f t i g nok t i l å h i n d r e den s jiktning s o m s o m m e r o p p v a r m i n g og f e r s k v a n n s t i l f ø r s e l e l l e r s m å t t e f r e m k a l l e .Vannma s s e r
Den e n k l e s t e inndeling a v v a n n m a s s e n e i S k a g e r r a k og N o r d s j ø e n e r knyttet t i l o p p r i n n e l s e n . F i r e hovedkomponenter e r vanligvis b e s k r e v e t :
1. B a l t i s k vann h a r saltholdighet u n d e r 32 O/oo.
2. Bankvann d a n n e s p å bankene utenfor Holland, T y s k l a n d og D a n m a r k og h a r saltholdighet 32-34 '/oo.
3. Vann m e d saltholdighet 34-35 O/oo benevnes N o r d s j ~ v a n n f o r d i denne v a n n m a s s e n e r d o m i n e r e n d e o v e r s t o r e d e l e r a v p l a t å e t .
4. O s e a n i s k e v a n n m a s s e r , e l l e r o g s å k a l t a t l a n t i s k e v a n n m a s s e r , h a r saltholdighet o v e r 35 O/oo.
S t r ø m f o r h o l d
U n d e r s Ø k e l s e r h a r v i s t a t s t r ø m m e n e e r m e g e t avhengig a v l o k a l vind. Saer- l i g e r d e t t e tydelig i o m r å d e r hvor s t r Ø m m e n ikke e r d i r e k t e påtvunget
u t e n f r a . F o r den n o r d l i g e del a v N o r d s j ~ e n s vedkommende e r s t r ~ m f o r h o l d - ene s k j e m a t i s k v i s t i F i g . 3 . Hovedtrekkene v i s e r e n i n n s t r ø m n i n g a v
atlaritiske v a n n m a s s e r o v e r T a m p e n og l a n g s v e s t k a n t e n a v N o r s k e r e n n a inn i S k a g e r r a k . I d e t n o r d l i g s t e o m r å d e t s p o r e s denne i o v e r f l a t e n h e l e å r e t . K j e r n e n i s t r Ø m m e n dukker e t t e r h v e r t ned s l i k a t den inne i S k a g e r r a k f i n - n e s i 150-350 m . Den a v t a r i m e k t i g h e t og saltholdighet p å grunn a v bland- ing m e d t i l s t ø t e n d e v a n n m a s s e r . Om v i n t e r e n , n å r k y s t v a n n e t h a r s i n m i n s t e u t b r e d e l s e , k a n k j e r n e n s p o r e s i o v e r f l a t e n s å l a n g t syd s o m t i l inalØpet t i l S k a g e r r a k .
E n annen s t r ø m s o m fØrer a t l a n t i s k vann m e d noe l a v e r e saltholdighet k o m m e r inn i N o r d s j ~ e n m e l l o m d e t s k o t s k e f a s t l a n d e t og Shetland. Vann- m a s s e n e k o m m e r f r a sokkelen utenfor De b r i t i s k e ø y e r , og g r e n e n f o r t s e t t e r
F i g . 3 . S t r ø m f o r h o l d i den n o r d l i g e d e l e n a v N o r d s j ø e n ( E t t e r Dooley)
.
1 : O v e r f l a t e s t r ø m , 2 : I n t e r m e d i e r s t r ø m .ø s t o v e r i NordsjØen l a n g s r y g g e n p å c a . 58 O N. Denne s t r ø m m e n e r i m e k - t i g h e t a t s k i l l i g m i n d r e enn den f o r a n n e v n t e , m e n h a r en a v g j ø r e n d e betydning f o r m i l j ø e t i d e n n o r d l i g e d e l e n a v N o r d s j ø e n . L a n g s h e l e k o n t i n e n t k y s t e n o p p t r e r e n k y s t s t r ø m . M e l l o m d i s s e p e r m a n e n t e s t r ø m m e n e e r b e v e g e l s e n p å p l a t å e t h o v e d s a k e l i g v i n d d r e v e t .
Noen f y s i s k e p r o s e s s e r
O m v i n t e r e n a v k j ø l e s og g j e n n o m b l a n d e s v a n n m a s s e n e p å m e s t e p a r t e n a v p l a t å e t . U n d e r s o m m e r o p p v a r m i n g e n b l i r s t o r e d e l e r a v N o r d s j ø e n s a m t i d i g
t i l f ø r t s a l t f a t t i g e r e vann. D i s s e to f a k t o r e n e s a m m e n b e v i r k e r a t d e t d a n n e s e t l e t t o v e r f l a t e l a g s o m b r e m s e r p å t r a n s p o r t e n a v v a r m e t i l d e d y p e r e v a n n l a g , u n n t a t t i o m r å d e t B. F o r den n o r d l i g e d e l e n a v N o r d s j ø e n s v e d - k o m m e n d e e r denne p r o s e s s e n v i s t v e d e t s n i t t l a n g s 59 O ZO'N ( F i g . 4 ) . S n i t t e t e r t a t t v i n t e r e n , s o m m e r e n og s e n h ø s t e n 1974 og v i s e r t e m p e r a t u r o g s a l t h o l d i g h e t . K a r a k t e r e n a v v a n n m a s s e n e u n d e r t e r m o k l i n e n e b e v a r e s
s å l e d e s h e l e s o m m e r e n og hØsten t i l n e s t e gjennomblanding. Den ~ s t g å e n d e s t r ø m m e n l a n g s 58 o N, s o m f ø r e r h ø y e r e t e m p e r a t u r enn de v i n t e r a v k j ø l t e d y p v a n n s m a s s e n e , d e l e r d i s s e i to a t s k i l t e k a l d e k j e r n e r . D i s s e k j e r n e n e e r d e m o n s t r e r t j. F i g . 5 s o m v i s e r en n o r d - s y d p r o f i l a v t e m p e r a t u r i juni- juli 1959. Den s y d l i g s t e k j e r n e n e r s p l i t t e t o v e r D o g g e r b a n k s o m e r en d e l a v r e g i o n e n B (Fig. 2 ) .
D e r e r l i t e n n e t t o h o r i s o n t a l t r a n s p o r t a v v a n n m a s s e r f r a k a l d t v a n n s k j e r n e n e og d e t i l g r e n s e n d e o m r å d e n e . Dette f ø r e r t i l a t egg og yngel og O-gruppe a v noen a r t e r t o r s k e f i s k s o m r e k r u t t e r e s på F l a d e n - B r e s s e y f e l t e n e o m v å r e n b l i r s t å e n d e k o n s e n t r e r t i e t b e g r e n s e t o m r å d e i l e n g r e t i d . Den v e r t i k a l e f o r d e l i n g a v e n k e l t e O-grupper s y n e s o g s å å vzere k o n s e n t r e r t i e l l e r u m i d - d e l b a r t u n d e r t e r m o k l i n e n .
B å d e v i n t e r - og s o m m e r t e m p e r a t u r e n i o v e r f l a t e n e r m e s t e k s t r e m p å de g r u n n e s t e o m r å d e n e og i o m r å d e r m e d s t e r k s j i k t n i n g , f . e k s . S k a g e r r a k . I T y s k e b u k t a e r g j e n n o m s n i t t l i g f o r s k j e l l m e l l o m m a k s i m u m og m i n i m u m p å o v e r 1 5 ' ~ . Den a v t a r i r e t n i n g m o t S h e t l a n d h v o r d e n e r u n d e r 6 o C. F o r -
s k j e l l e n i b u n n t e m p e r a t u r e n b l i r o g s å s t ø r s t p å d e g r u n n e g j e n n o m b l a n d e d e o m r å d e n e l a n g s k y s t e n e f r a K a n a l e n t i l S k a g e r r a k o m r å d e t ( B ) . T e m p e r a t u r
-
f o r s k j e l l e n e r m i n s t d e r h v o r v a n n m a s s e n e b l i r k o n s e r v e r t a v t e r m o k l i n e n . P å F l a d e n g r u n n e r f o r s k j e l l e n i g j e n n o m s n i t t o m l a g 2 o C .
I e k s t r e m t k a l d e v i n t r e kan avkjølingen i g r u n n e o m r å d e r bli s å s t e r k a t t e m p e r a t u r e n i v a n n m a s s e n e n å r t å l e g r e n s e n t i l e n d e l a v de f i s k e a r t e r
s o m v a n l i g v i s f i n n e s p å d i s s e f e l t e n e .
De s t o r s t i l t e f o r a n d r i n g e n e i k l i m a e t p å d e n n o r d l i g e halvkulen g i r h o v e d - t r e k k e n e i l a n g t i d s f o r a n d r i n g e r i d e t m a r i n e m i l j ø o g s å i N o r d s j ø e n . L o k a l e f a k t o r e r , b å d e m e t e o r o l o g i s k e og a k v a t i s k e , i n n v i r k e r i m i d l e r t i d t i l e n v i s s g r a d på effekten a v d i s s e . F ø l g e n e r a t m a n i k k e uten v i d e r e k a n e k s t r a - p o l e r e f o r a n d r i n g e r i t i l s t a n d e n i d e t n o r ~ s t l i g e A t l a n t e r h a v t i l N o r d s j ø e n .
F i g . 4. T e m p e r a t u r , t C, og s a l t h o l d i g h e t , S O/oo, o i s n i t t e t l a n g s 590201 NZ. 15. j a n u a r
-
4. f e b r u a r , 12. juni-
6. juli og 16.-
21. n o v e m b e r 1974.N o r d l i g b r e d d e
F i g . 5. T e m p e r a t u r i e t n o r d - s y d s n i t t juni
-
juli 1959. ( E t t e r F . R . H a r d e n J o n e s 1968).D e r h a r v z r t en g e n e r e l l stigning i d e n å r l i g e m i d d e l t e m p e r a t u r i o v e r - f l a t e l a g e n e d e n f ø r s t e h a l v p a r t a v d e t t e å r h u n d r e . Stigningen h a r v e r t stØr s t i d e n n o r d l i g e o g Østlige d e l e n a v N o r d s j ø e n , s z r l i g p å e t t e r s o m m e r e n . M i n i m u m o p p t r å d t e o m k r i n g 1920 o g m a k s i m u m o m k r i n g 1948.
1
S k a g e r r a k v a r t e m p e r a t u r f o r s k j e l l e n o m k r i n g 3 C. E t t e r 1950 h a r d e t v æ r t l i t e n f o r - Oa n d r i n g i m i d d e l t e m p e r a t u r e n i den s y d l i g e d e l e n m e n s den g r a d v i s h a r a v - t a t t t i l m i d t e n a v s e k s t i å r e n e i d e n o r d l i g e og s e n t r a l e o m r å d e n e .
T i - å r s m i d d e l
F i g . 6 v i s e r f o r d e l i n g a v t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t i t r e dyp: o v e r f l a t e n , u n d e r t e r m o k l i n e n og ved bunnen. O b s e r v a s j o n e n e e r f o r e t a t t i p e r i o d e n
s l u t t e n a v m a i
-
b e g y n n e l s e n a v juli og f i g u r e n r e p r e s e n t e r e r g j e n n o l n s n i t t s - s i t u a s j o n i p e r i o d e n 1967-
1976.F o r d e l i n g i o v e r f l a t e n v i s e r a t b a l t i s k vann, s o m f ø r e s a v Den n o r s k e k y s t - s t r ø m m e n , d e k k e r s t o r t s e t t h e l e N o r s k e r e n n a . E t f r e m t r e d e n d e t r e k k e r a t s t r ø m m e n s y n e s å d e l e s e g , e l l e r i a l l e f a l l få e n k o m p l i s e r t f o r m i o m r å d e t L i n d e s n e s - K a r m ~ y . T e m p e r a t u r m i n i m u m e t i n n e v e d l a n d i n d i k e r e r e n oppstrØmning u t e n f o r denne k y s t s t r e k n i n g e n . Dette s k y l d e s t r o l i g n o r d l i g vind o m s o m m e r e n i d e t t e o m r å d e t . A t l a n t i s k vann f i n n e s b a r e p å d e n v e s t - l i g e d e l e n a v p l a t å e t . T e m p e r a t u r e n e r hmyest, o v e r 1 3 O ~ , i d e t s j i k t e d e S k a g e r r a k og p å d e g r u n n e bankene u t e n f o r J y l l a n d , Den e r l a v e s t , u n d e r
1 l o C , i de g jennomblandede o m r å d e n e u t e n f o r S t o r b r i t a n n i a
F i g . 6 . T i - å r s m i d d e l f o r t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t o m s o m m e r e n i O m , 5 0 m og v e d bunn.
d e l e n og l a n g s v e s t - og sydkanten a v N o r s k e r e n n a h v o r d e t o g s å e r r e l a t i v t høy t e m p e r a t u r , 7
-
8 o C. Denne f o r d e l i n g e n a v a t l a n t i s k e v a n n m a s s e r v i s e r i n n s t r ø m n i n g l a n g s v e s t k a n t e n av N o r s k e r e n n a m o t S k a g e r r a k . E f f e k t e n a v den ø s t g å e n d e s t r ø m l a n g s 58 O N k o m m e r o g s å f r a m i k a r t e n e . Den r e l a t i v t l a v e t e m p e r a t u r e n o v e r N o r s k e r e n n a s k y l d e s v i n t e r a v k j ø l i n g e n i k y s t v a n n e t og v i s k e s ut i l ø p e t a v s o m m e r e n .Ved bunnen v i s e r t e m p e r a t u r - og s a l . t h o l d i g h e t s f o r d e l i n g e n a t i n n s t r ø m n i n g e n a v a t l a n t i s k vann m e d høy t e m p e r a t u r e r signifikant o g s å h e r . Det s a m i n e g j e l d e r strØmrnen n æ r 58 N. Den l a v e s t e t e m p e r a t u r e n , u n d e r b O c , f i n n e s o v e d bunnen a v N o r s k e r e n n a .
D e s i s t e å r s u n d e r s ø k e l s e r h a r v i s t a t O-gruppe k o l m u l e f ø r e s inn i den n o r d l i g e d e l e n a v N o r d s j ø e n og S k a g e r r a k f r a g y t e f e l t e n e v e s t a v I r l a n d m e d
s t r ø m m e n l a n g s e g g a k a n t e n . Voksen k o l m u l e f i n n e s h o v e d s a k e l i g i d e t b e - s k r e v n e b u n n m i l j ~ e t i N o r s k e r e n n a m e d s t ø r s t k o n s e n t r a s j o n m o t den ve s t - l i g e bakkekanten u m i d d e l b a r t u n d e r k j e r n e n i s t r ø m m e n .
F o r h o l d e n e i 1977
E n o p p s u m m e r i n g a v v a r i a s j o n e r i v a r m e i n n h o l d e t f r a h e n h o l d s v i s o v e r f l a t e - og bunnlaget de e n k e l t e s o m r e n e p å begge s i d e r a v d e n ø s t g å e n d e s t r ø m m e r i l a n g s 58 o N e r d e m o n s t r e r t i F i g . 7 .
t ~ B 5 9 ~ 2 0 OL 0 ' - 2 ' 13 - 4 - + -
+ P - I- --T
t- l
BUNN
O c) 1 x - - - x 2
F i g . 7 . S o m m e r t e m p e r a t u r ved o v e r f l a t e n og bunnen p å 5 9 ° 2 ~ ' ~ ~ og 5 7 ' ~ ~ .
E n n o r m a l bygget p å o b s e r v a s j o n e r f r a 4 m e t e r s dyp o v e r 34 å r v i s e r a t t e m p e r a t u r e n g j e n n o m s n i t t l i g s t i g e r 2, 7 C O p r . m å n e d i d i s s e l o k a l i t e t e n e i d e n p e r i o d e n de a k t u e l l e o b s e r v a s j o n e n e e r f o r e t a t t . O v e r f l a t e t e m p e r a t u r e n ,
s o m e r l i k d e n i 4 m , e r d e r f o r j u s t e r t t i l v e r d i e n den v i l l e h a t t den 2 0 . juni. B å d e d e n j u s t e r t e og den o b s e r v e r t e t e m p e r a t u r e n e r v i s t i F i g . 8.
F i g . 8. t - S r e l a s j o n i k j e r n e n a v a t l a n t i s k vann s y d - v e s t a v E g e r ø y .
D e r e r ikke nok m a t e r i a l e t i l g j e n g e l i g f o r e n t i l s v a r e n d e j u s t e r i n g a v t e m p - e r a t u r e n v e d bunnen. E n s e r i e o b s e r v a s j o n e r , s o m b l e f o r e t a t t i f o r b i n d e l s e m e d "B r a v 0 - u t b l å s n i n g e n l ' i 1977, a n t y d e r i m i d l e r t i d en stigning p å o m k r i n g 0 , 2 o C p r . m å n e d i den a k t u e l l e o b s e r v a s j o n s p e r i o d e n . Denne e n d r i n g e n v i l i k k e f o r a n d r e h o v e d t r e k k e n e a v v a r i a s j o n e n i b u n n v a n n e t s v a r m e i n n h o l d .
o O
P å 59 2 0 ' N og 57 o o ' N e r de j u s t e r t e m i d d e l t e m p e r a t u r e n e f o r p e r i o d e n
1967- 1976 i o v e r f l a t e n h e n h o l d s v i s 11, 25O og 1 2 , 0 9 0 6 . De t i l s v a r e n d e t e m - p e r a t u r e n e i b u n n s j i k t e t e r 6 , 37 o og 6 , 2 9 O ~ . U n d e r s ~ k e l s e r h a r v i s t a t
t e m p e r a t u r f o r s k j e l l e n f r a en s o m m e r t i l en a n n e n i bunnvannet h o v e d s a k e - l i g s k y l d e s f o r s k j e l l e r i avkjØlingen.
T a b e l l 1 v i s e r t e m p e r a t u r f o r h o l d e n r i 1977 i r e l a s j o n t i l d e t n e v n t e 10 å r s n-liddel og t i l de to å r e n e m e d e k s t r e m t e m p e r a t u r i bunnlaget, 1969 og
1973, i de to l o k a l i t e t e n e . I o v e r f l a t e n v a r t e m p e r a t u r e n l a v e r e i 1977 e n n g j e n n o m s n i t t e t og i f o r h o l d t i l 1969 og 1973. D e t s a m m e e r t i l f e l l e f o r b u n n s j i k t e t u n n t a t t i f o r h o l d t i l 1969 da t e m p e r a t u r e n v a r t i l d e l s m e g e t l a v e r e enn i 1977. T e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t i k j e r n e n a v d e t i n n s t r ø r r l - m e n d e a t l a n t i s k e vann e r v i s t i e t t - S d i a g r a m f r a e n s t a s j o n s y d v e s t a v E g e r ø y ( F i g . 8 ) .
T a b e l l 1 . D ~ f f e r a n s e n m e l l o n i t e m p e r a t u r I 1977 o g h e i i h o l d s v l s t i - å r s m i d d e l , t e m p e r a t u r i l 9 6 9 o g i 1973.
L o k a l i t e t
B N 5 9 0 2 0 1 , o v e r f l a t e r i
b u n n e n
-
O , 1 9 t O , 67 - 0 , 8 2B N 5 7 ° 0 0 ' , o v e r f l a t e n - O, 4 - 1 , 2
b u n n e n - 0 , 3 9 t 0 , 9 5 - 1 , 0 6
L--
Det e r s t o r f o r s k j e l l i v a r m e - og s a l t i n n h o l d f r a e n s o m m e r t i l i i e s t e , m e n d e t e r en p o s i t i v k o r r e l a s j o n m e l l o m d i s s e p a r a m e t r e n e , H o v e d å r s a k e n t i l d e n n e v a r i a s j o n e n e r f o r s k j e l l i a k t i v i t e t e n a v i n n s t r g m n i n g e n .
S o m r e n e 1970 og 1977 s k i l l e r s e g k l a r t u t m e d l a v e s t t e m p e r a t u r og s a l t - h o l d i g h e t , 5,
9
- 6, 1 ° c og 35, 10-
35, 15 O/oo. T i l s a m m e n l i g n i n g v a r v e r d i e n e a v de t i l s v a r e n d e p a r a m e t r e i 1959 9,O o C og 35, 38 O/oo.P r o s e s s e n e , s o m f o r å r s a k e r v a r i a s j o n i v a r m e i n r i h o l d e t a v dypvannet i S k a g e r r a k , e r a n d r e e n n d e s o m g i r t i l s v a r e n d e effekt p å p l a t å e t og i k y s t s t r ~ m m e n . F o r l ø p e t og f r e k v e n s e n a v t e m p e r a t u r svingningene e r d e r
-
f o r o g s å a n n e r l e d e s .
U n d e r sserlig s t r e n g e v i n t r e a v k j ~ l e s v a n n m a s s e n e p å J y d s k e R e v , S t o r e og L i l l e f i s k e h a n k og o m k r i n g EKOFISK s å m e g e t a t de b l i r t y n g r e e n n v a n n e t u n d e r 300 m i N o r s k e r e n n a . De f ø r s t n e v n t e v a n n m a s s e n e r e n n e r d e r f o r n e d i S k a g e r r a k - d y p e t og f o r å r s a k e r d r a s t i s k t e m p e r a t u r f a l l h e r . E t f a l l p å Z O C
k a n s k j e i l ø p e t a v n o e n f å u k e r m e n s o p p v a r m i n g t i l hØyeste t e m p e r a t u r , o m l a g ~ O C , k r e v e r 2 - 3 å r . O p p v a r m i n g s k j e r ved t u r b u l e n t t i l i g r s e l a v v a r m e f r a de i n n s t r ~ m m e n d e a t l a n t i s k e v a n n m a s s e n e .
E t t e r a t d e s y s t e m a t i s k e u n d e r s ø k e l s e n e i s n i t t e t T o r u n g e n - H i r t s h a l s b e - gynte i 1958 h a r d e t v æ r t s l i k e d r a s t i s k e t e m p e r a t u r f a l l i 1963, 1966 og 1970 ( F i g . 9 ) . E n t i l s v a r e n d e s i t u a s j o n o p p t r å d t e i 1946, og lignende f o r - hold e r s p o r a d i s k o b s e r v e r t f r a s i s t e å r h u n d r e s k i f t e .
E t t e r u t s k i f t n i n g e n i 1970 s t e g t e m p e r a t u r e n t i l 6 , 0
-
6 , 5 o C i s k i k t e t m e l - l o m 400 m o g bunn i 1973. Dette t e m p e r a t u r m a k s i m u m e t h a r v æ r t u e n d r e t d e s i s t e f i r e å r e n e og h a r g i t t d e n l e n g s t e p e r i o d e n m e d r e l a t i v t hØyt v a r m e - innhold i S k a g e r r a k d y p e t s i d e n 1946.D e t e r v i s t a t d i s s e t e m p e r a t u r f a l l e n e kan f l y t t e d e b e s t e r e k e f o r e k o m s t e n e u t a v S k a g e r r a k s a m t i d i g s o m u t b y t t e t r e d u s e r e s i o m r å d e t . Det e r o g s å a n t a t t a t k j ø n n s m o d n i n g e n f o r s k y v e s og a t v e k s t h a s t i g h e t e n m i n s k e s . H v o r - vidt d i s s e d r a s t i s k e t e m p e r a t u r e n d r i n g e n e i e t a v g r e n s e t b a s s e n g h a r s y n b a r e f f e k t p å a n d r e d e l e r a v bunnfaunaen e r ikke u n d e r s ø k t .
N o r s k e k y s t e n
K y s t f a r v a n n e n e s p i l l e r e n a v g j ~ r e n d e r o l l e n å r d e t g j e l d e r r e k r u t t e r i n g e n til v å r e v i k t i g s t e f i s k e b e s t a n d e r . U t n y t t e l s e a v n a t u r r e s s u r s e n e p å k o n t i n e n t a l - s o k k e l e n k r e v e r g r u n d i g k j e n n s k a p t i l de f y s i s k e f o r h o l d l a n g s k y s t e n . Den n o r s k e k y s t s t r ø m v i r k e r v i d e r e s o m e n s p r e d n i n g s v e i f o r f o r u r e n s n i n g e n . L i k e l e d e s e r m a n i d e s i s t e å r b l i t t k l a r o v e r de s t o r e m u l i g h e t e r v å r e k y s t f a r v a n n h a r n å r d e t g j e l d e r k u l t u r og o p p d r e t t a v m a r i n e o r g a n i s m e r .
Siden m i d t e n a v t r e d v e å r e n e e r d e t r e g e l m e s s i g o b s e r v e r t t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t l a n g s n o r s k e k y s t e n . F i g . 10 g i r e n o v e r s i k t o v e r de l o k a l i t e t e r h v o r s l i k e o b s e r v a s j o n e r t a e s . I en r e k k e f a s t e p u n k t e r p å k y s t e n t a r k y s t - r u t e b å t e n e m å l i n g e r f o r b e s t e m m e l s e a v o v e r f l a t e t e m p e r a t u r og
-
s a l t h o l d i g - h e t . I t i l l e g g t i l d i s s e t a r l o k a l e o b s e r v a t ø r e r i s e k s p o s i s j o n e r m å l i n g e r i h e l e vannsØylen f r a o v e r f l a t e t i l bunn. S t a s j o n e n O n a p å k a r t e t i F i g . 10 b l e i 1971 e r s t a t t e t a v s t a s j o n e n Bud i o m t r e n t s a m m e p o s i s j o n . O v e r f l a t e m å l -i n g e r f å r en og s å l a n g s e n d e l s k i p s r u t e r i N0rd.s jøen. H a v f o r s k n i n g s i n s t i - t u t t e t h a r d e s s u t e n e n d e l f a s t e h y d r o g r a f i s k e s n i t t h v o r t e m p e r a t u r og s a l t -
holdighet m å l e s f r a o v e r f l a t e t i l bunn, D i s s e t a e s 4
-
10 g a n g e r p r , å r .M i d l e r e o s e a n o g r a f i s k e f o r h o l d
L a n g s n o r s k e k y s t e n e r d e t to v a n n m a s s e r s o m d o m i n e r e r , n e m l i g a t l a n t i s k vann og k y s t v a n n . Som t i d l i g e r e d e f i n e r t e r vann m e d s a l t h o l d i g h e t h ø y e r e enn 35 o /oo a t l a n t i s k vann. Vann m e d s a l t i ~ o l d i g h e t l a v e r e enn d e t t e e r k y s t -
vann. F i g . l 1 v i s e r de s t r ø m - s y s t e m e r s o m h a r betydning l a n g s v å r k y s t . De k r a f t i g s t e p i l e n e i n d i k e r e r k y s t v a n n og de
s v a k e r e a t l a n t i s k vann. Vi s e r a t hovedmengden a v a t l a n t i s k vann k o m m e r inn i N o r s k e h a v e t m e l l o m Faerøyene og S h e t l a n d . Noe a v d e t t e v a r m e og s a l t e v a n n e t g å r inn i N o r d s j ø e n , m e n
s t ø r s t e d e l e n f o r t s e t t e r n o r d o v e r u t e n f o r n o r s k e k y s t e n . Ut f r a Ø s t e r s j ø e n f ø r e s i m i d d e l e t o v e r s k u d d a v f e r s k v a n n på o m - k r i n g 500 k m p r . å r . 3 D e t t e v a n n e t b l a n d e r s e g m e d sjØvann og f ø r e s ut gjennom B e l t e n e s o m Den b a l t i s k e s t r Ø m . D e r e t t e r f o r t s e t t e r denne l a n g s n o r s k e - k y s t e n og f å r da n a v n e t Den n o r s k e k y s t s t r ø r n e l l e r b a r e K y s t s t r ø m m e n . I n n e r s t i S k a g e r - r a k m o t t a r s t r ø m m e n t i l s k u d d
S O G N E S J O E ~ f r a J y l i a n d s s t r ø m m e n s o m k o m -
m e r opp f r a N o r d s j ø e n l a n g s v e s t k y s t e n a v J y l l a n d . K y s t s t r Ø m - m e n i å r o g s å t i l f ø r t o m k r i n g 400 k m 3 f e r s k v a n n p r . å r f r a N o r g e .
F i g . 10. K a r t o v e r k y s t s t a s j o n e n e . P å v e i e n n o r d o v e r v i l k y s t v a n n e t
blande s e g m e d d e t s a l t e r e a t l a n t i s k e vann s o m l i g g e r utenfor og u n d e r K y s t s t r ~ m m e n . Saltholdigheten i K y s t s t r ~ m m e n v i l d e r f o r s t i g e jo l e n g r e n o r d vi k o m m e r . Blandingen r e s u l t e r e r o g s å i a t f o r s k j e l l e n i t e m p e r a t u r og saltholdighet m e l l o m o v e r f l a t e l a g e t og de d y p e r e lag b l i r m i n d r e jo len- g r e n o r d en k o m m e r . Denne r e d u k s j o n i s t a b i l i t e t e n av v a n n m a s s e n e r e d u -
F i g . 11. S t r ~ m k a r t . 1) Kystvann. 2) A t l a n t i s k vann.
3) P o l a r v a n n .
s e r e r m u l i g h e t e n f o r i s d a n n e l s e i N o r d - N o r g e .
S t r ø m h a s t i g h e t e n e u t e n f o r k y s t e n k a n b l i g a n s k e s t o r . H a s t i g h e t e r o v e r 100 c m / s e l l e r c a . 2 knop o b s e r v e r e s hyppig. Den m i d l e r e s t r ø m e l l e r r e s t - s t r ø m m e n v a r i e r e r m e l l o m 15 c m / s og 40 c m / s . De s t ø r s t e s t r ø m h a s t i g h e t - e n e f i n n e s v a n l i g v i s i o v e r f l a t e n . S t r ø m m e n e r s o m r e g e l s t e r k e s t e t s t y k k e f r a l a n d , g j e r n e l i k e o v e r eggakanten.
De h y d r o g r a f i s k e f o r h o l d i K y s t s t r ø m m e n e r g j e n s t a n d f o r v a r i a s j o n e r . D i s s e kan vi d e l e i to h o v e d t y p e r
1. G e o g r a f i s k e v a r i a s j o n e r 2. T i d s v a r i a s jo n e r
T i d s v a r i a s jonene kan igjen d e l e s opp i
a ) K o r t t i d s v a r i a s joner (Innenfor c a . 1 m å n e d ) b) Å r l i g e v a r i a s j o n e r
c) L a n g t i d s v a r i a s j o n e r ( O v e r f l e r e å r )
Den g e o g r a f i s k e v a r i a s j o n e r i l l u s t r e r t i F i g . 1 2 s o m v i s e r h v o r l e d e s d e m i d l e r e å r l i g e m a k s i m u m s - og m i n i m u m s v e r d i e r i t e m p e r a t u r o g s a l t h o l d i g -
h e t v a r i e r e r i o v e r f l a t e l a g e t l a n g s k y s t e n . M a k s i m u m s t e m p e r a t u r e n a v t a r jo l e n g e r n o r d vi k o m m e r . M i n i m u m s v e r d i e n , e l l e r v i n t e r t e m p e r a t u r e n , h a r s i n s t ø r s t e v e r d i m e l l o m S t a d og F o l l a . D e t t e s k y l d e s d e n f ø r s t e k o n - t a k t m e l l o m K y s t s t r ø m m e n og Den n o r s k e a t l a n t e r h a v s s t r ø m . M a k s i m u m s a l t h o l d i g h e t ø k e r m o t n o r d . N å r d e t g j e l d e r s a l t h o l d i g h e t s m i n i m u m , e r d e t s t o r e g e o g r a f i s k e f o r s k j e l l e r . Dette m i n i m u m i n n t r e r o m s o m m e r e n , e n t i d m e d s t o r f e r s k v a n n s t i l f ø r s e l t i l v å r e f j o r d e r . S t a s joner s o m l i g g e r s k j e r m e t t i l e l l e r i f j o r d m u n n i n g e r , v i l d e r f o r f å v e s e n t l i g l a v e r e s a l t h o l d i g h e t e n n s t a s j o n e r i åpne f a r v a n n .
K o r t t i d s v a r i a s j o n e n e g i r s e g u t s l a g i r a s k e og s t o r e e n d r i n g e r i t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t , i s t r ø m h a s t i g h e t og - r e t n i n g og i d e n h o r i s o n t a l e og v e r t i - k a l e u t b r e d e l s e a v k y s t v a n n e t . Den v i k t i g s t e å r s a k e n t i l d i s s e v a r i a s j o n e n e e r m e t e o r o l o g i s k e f a k t o r e r , f ø r s t og f r e m s t vind.
K y s t v a n n e t l i g z e r s o m e n k i l e o v e r d e t s a l t e r e og t y n g r e a t l a n t i s k e v a n n .
F i g . 12. G e o g r a f i s k v a r i a s j o n i m i d l e r e m a k s i m u m - og og m i n i m u m s v e r d i e r av t e m p e r a t u r og saltholdighet i o v e r f l a t e n .
Dette e r v i s t p å F i g . 13. O m s o m m e r e n v i l Kystvannet bli o p p v a r m e t . D e r - v e d b l i r d e t l e t t e r e og f l y t e r l e n g r e u t o v e r . De d o m i n e r e n d e v i n d r e t n i n g e r v i l o g s å b i d r a t i l denne p r o s e s s e n . S å l e d e s d a n n e r k y s t v a n n e t om s o m m e r e n
ATLANTISK
F i g . 13. "Kystvannskilen".
en b r e d og g r u n n Icile, o m v i n t e r e n en s m a l og dyp. Høyeste t e m p e r a t u r i o v e r f l a t e l a g e t 1 a n . g ~ k y s t e n i n n t r e r n o r m a l t i p e r i o d e n 25. juli t i l 5. s e p t e m - b e r . L a v e s t e t e m p e r a t u r f a l l e r innenfor p e r i o d e n 15. f e b r u a r t i l 5. a p r i l . H ø y e s t e saltholdighet f i n n e s o m v i n t e r e n i tiden f r a d e s e m b e r t i l a p r i l og l a v e s t e i tiden m a i t i l o k t o b e r . Dette h e n g e r s a m m e n m e d v a r i a s j o n e r i f e r s k v a n n s t i l f ~ r s e l e n ti l K y s t s t r ~ m m e n . P å s t e d e r hvor forbindelsen m e d d e t åpne h a v e r god, v i l m a k s i m u m s - og m i n i m u m s v e r d i e n e o p p t r e s e n e r e enn d e r hvor f o r b i n d e l s e n e r m e r e lukket. L i k e l e d e s e r d e t en t e n d e n s t i l a t m a k s i m u m s - og m i n i m u m s v e r d i e n e k o m m e r s e n e r e jo l e n g r e n o r d en k o m m e r .
P å s a m m e m å t e s o m i a t m o s f æ r e n e r d e t o g s å i h a v e t u t p r e g e t e k a l d e e l l e r v a r m e å r . F i g . 14 v i s e r l a n g t i d s v a r i a s j o n e r i o v e r f l a t e l a g e t o b s e r v e r t ved Stad.
1936 19LO 1950 1960
I 1970
l I I
S T A D
F i g . 14. M i d l e r e å r s t e m p e r a t u r v e d Stad 1936
-
1970.
F o r h o l d e n e i 1977
S o m g r u n n l a g f o r b e s k r i v e l s e n a v d e " k l i m a t i s k e " f o r h o l d e n e l a n g s k y s t e n i 1977 e r d e t v a l g t u t e n k e l t e t e r m o g r a f s t a s j o n e r ( F Æ R D E R , JÆREN,
STAD, F O L L A , V E S T F J O R D E N , L O P P H A V E T og V A R D g ) . F i g . 1 5 v i s e r a v v i k e t f r a n o r m a l e n 1936
-
1970 f o r t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t i 4 m dyp. I t i l l e g g t i l d i s s e t e r r n o g r a f s t a s j o n e n e e r o g s å v a l g t u t de f a s t e h y - d r o g r a f i s k e s t a s jonene ( L I S T A , Y T R E UTSIRA, SOGNES J Ø E N , SKROVA og EGG'IJM). F i g . 1 6 a , b og c v i s e r s å l e d e s a v v i k e t f r a n o r m a l e n 1957-
1966f o r t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t i 0-50 m dyp, 50 - 100 m dyp og 100
-
200 m .Før d i s s e r e s u l t a t e n e k o m m e n t e r e s , e r d e t p å s i n p l a s s å s i l i t t o m h v i l k e o m r å d e r de e n k e l t e s t a s j o n e n e e r r e p r e s e n t a t i v e f o r . K y s t v a n n e t e r jo i n - g e n e n h e t l i g v a n n m a s s e , m e n e r p å v i r k e t a v b å d e t i l r e n n i n g e n f r a l a n d og b e v e g e l s e n e i h a v o m r å d e n e u t e n f o r . S å l e d e s k a n v a r i a s j o n e n e i s a l t h o l d i g h e t og t e m p e r a t u r på s t a s j o n e n e F Æ R D E R og LISTA g j e n s p e i l e f o r h o l d i S k a g e r - r a k . JÆREN og Y T R Z UTSIRA e r p å v i r k e t a v N o r d s j ~ b a s s e n g e t . COGNE- S J Q E N e r r e p r e s e n t a t i v f o r f o r h o l d e n e i y t r e S o g n e f j o r d e n . S t a s jonene STAD, F O L L A , V E S T F J O R D E N , SKROVA o g EGGUM e r m e r p r e g e t a v k y s t v a n n e t s k o n t a k t m e d A t l a n t e r h a v s s t r ø m m e n m e n s L O P P A og
VARDØ
g j e n s p e i l e r f o r h o l d sorn e r m e r k a r a k t e r i s t i s k f o r B a r e n t s h a v e t .
T e m p e r a t u r
S e r e n b o r t i f r a den s ø r l i g s t e s t a s j o n e n , LISTA, og de to n o r d l i g s t e s t a - s jonene, L O P P H A V E T og
VARDO,
e r utviklingen i t e m p e r a t u r forhold.svis e n s i 1977: I d e f ~ r s t e k v a r t a l e r t e m p e r a t u r e n o m t r e n t s o m n o r m a l t e l l e r n o e o v e r (opptil 1 o C ) . F r a m t i l d e s e m b e r e r t e m p e r a t u r e n l a n g t u n d e r d e t n o r m a l e , f r a c a . 0 , 5 t i l 3 , 0 o C. I d e s e m b e r e r i g j e n t e m p e r a t u r e n o m t r e n ts o m n o r m a l t e l l e r n o e o v e r . Å r e t s e t t u n d e r e t t e r a l t s å k a l d e r e enn d e t n o r m a l e , b å d e i o v e r f l a t e l a g e n e f r a O - 5 0 m og n e d m o t d e a t l a n t i s k e v a n n - m a s s e n e f r a 100
-
200 m .N å r d e t g j e l d e r S k a g e r r a k k y s t e n , e r t e m p e r a t u r f o r h o l d e n e v a r i a b l e i o v e r f l a t e l a g e n e ( 0 - 5 0 m ) , m e n i d y p e t f r a 50 t i l Z o o m , v i s e r t e m p e r a t u r e n d e n s a m m e t e n d e n s e n s o m f o r o m r å d e t b e s k r e v e t i a v s n i t t e t o v e r .
L M DYP
TERMOGRAF TJENESTEN 1977 AVVIK F R A NORMALEN 1936 - 1970
F i g . 15.. Avvik f r a n o r m a l e n 1936-1970 f o r å r e t 1977. T e m p e r a t u r og s a l t - holdighet 4 m dyp.
F A S T E STASJONER 1 9 7 7 0 - 5 0 M AVVIK F R A N O R M A L E N 1 9 5 7 - 1 9 6 6
I J I F I M I A I M I J I J I A I S I O N / D J J J l F / M I A / M / J / J / A I S / O l N j D j
F i g . 1 6 a . A v v i k f r a n o r m a l e n 1957 - 1966 f o r å r e t 1 9 7 7 . T e m p e r a t u r o g s a l t h o l d i g h e t . M i d l e r e v e r d i 0
-
5 0 m .F A S T E STASJONER 1977 AVVIK FRA NORMALEN 1 9 5 7 - 1 9 6 6
F i g . 116b. Avvik f r a n o r m a l e n 1957
-
1966 f o r å r e t 1977. T e m p e r a t u r o g s a l t h o l d i g h e t . M i d l e r e v e r d i 50-
100 m .F A S T E STASJONER 1977
100 - 2 0 0 M A V V I K F R A N O R M A L E N 1957 - 1966
, J i F I M I A ( M l J 1 J / A / S j O i N l D l J J I F 1 M l A i M I J J A S 1 O l N i D l
z
W 1
e
+ + o1%. , -
v ' ~ ' / / , u ' ' mW 0
zC3
-
-L
"'C
2 l l LF i g . 1 1 6 c . A v v i k f r a n o r m a l e n 1 9 5 7
-
1 9 6 6 f o r å r e t 1 9 7 7 . T e m p e r a t u r o g s a l t h o l d i g h e t . M i d l e r e v e r d i 100-
200 m ,L e n g s t i n o r d f r a L O P P H A V E T t i l VARDØ e r t e m p e r a t u r u t v i k l i n g e n g j e n n o m å r e t noe f o r s k j e l l i g f r a k y s t e n e l l e r s . Som vanlig e r a v v i k e n e f r a n o r m a l e n m i n d r e i n o r d , m e n o g s å h e r e r t e m p e r a t u r e n u n d e r d e t n o r m a l e .
Saltholdighe t
S a l t h o l d i g h e t e n h a r v æ r t f r a 0 , 2 t i l 1,O /oo o v e r d e t n o r m a l e i d e Øvre l a g o (0 -50 m ) m e n s den i d e d y p e r e l a g (100
-
200 m ) h a r v æ r t 0 , 1 - 0, 3 '/o0u n d e r d e t n o r m a l e . Unntak e r i g j e n S k a g e r r a k k y s t e n r e p r e s e n t e r t v e d s t a s j o n LISTA. H e r e r d e t s t o r e v a r i a s j o n e r i a v v i k e t f r a n o r m a l e n i d e Øvre l a g ( O
-
50 m ) , m e n i d y p e t f r a 100-
200 m e r s a l t h o l d i g h e t e n s o m f o r k y s t e n f o r - Øvrig, u n d e r d e t n o r m a l e .F o r d e l i n g e n a v s a l t h o l d i g h e t og t e m p e r a t u r m e d g j e n n o m g å e n d e k a l d e r e og s a l t e r e vann i d e t ø v r e l a g og f e r s k e r e v a n n e n n n o r m a l t i d y p e t , h a r b e - v i r k e t a t l a g d e l i n g e n e l l e r t e t t h e t s s j i k t n i n g e n i k y s t v a n n e t h a r v æ r t l a v . D e t t e b e t y r i g j e n a t e n e r g i u t v e k s l i n g e n m e l l o m a t m o s f æ r e og h a v n å r d y p e r e n e d i v a n n m a s s e n e .
I n e s t e k a p i t t e l b l i r d e t v i s t a t den l a v e t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t i d e d y p e r e vannlag s k y l d e s s v a k i n n s t r ø m f i i n g a v a t l a n t i s k vann t i l de n o r d l i g e h a v o m r å d e r . S a m t i d i g b e t y r den høye s a l t h o l d i g h e t i o v e r f l a t e l a g e n e a t f e r s k - v a n n s t i l f ø r s e l e n f r a l a n d h a r v ~ r t l a v i 1 9 7 7 .
N o r s k e h a v e t
F i g . 1 7 v i s e r i g r o v e t r e k k d y b d e f o r h o l d e n e i h a v o m r å d e t m e l l o m G r ø n l a n d og N o r g e . Mot sØr e r o m r å d e t a v g r e n s e t a v S k o t t l a n d - G r ø n l a n d s r y g g e n . Denne r y g g e n d a n n e r s o k k e l f o r F æ r ø y e n e og I s l a n d , og m e l l o m d i s s e l a n d - o m r å d e n e e r d e r f o r d e t m e s t e m i n d r e enn 500 m dyp. S t ~ r r e dyp e r d e t b a r e i e n r e n n e i D a n m a r k s s t r e d e t , og e n v e d F æ r ~ y b a n k e n d e r d e t e r dyp
r u n d t h e n h o l d s v i s 600 og 8 0 0 m .
E n r y g g s t r e k k e r s e g f r a Ø s t - I s l a n d m o t J a n M a y e n . D e r f r a f o r t s e t t e r den u n d e r n a v n e t Mohns r y g g m o t n o r d ~ s t og n o r d . P å b e g g e s i d e r a v r y g g e n e r d e t dype b a s s e n g e r m e d dyp på n e s t e n 4000 m . D i s s e b a s s e n g e n e b e n e v n e s G r ø n l a n d b a s s e n g e t , s o m l i g g e r v e s t a v r y g g e n , og Det n o r s k e b a s s e n g e t m e l l o m Mohns r y g g og N o r g e . O m r å d e t m e l l o m I s l a n d , J a n M a y e n og G r ø n -
l a n d h a r n a v n e t I s l a n d h a v e t . I d e t t e o r r i r å d e t e r d e t e t l i t e b a s s e n g sØr f o r J a n $,layen s o m e r o v e r 2 0 0 0 m dyp.
F i g . 1 7 . D y b d e f o r h o l d i N o r s k e h a v e t og t i l g r e n s e d e o m r å d e r . ( F o r e n k l e t e t t e r E g g v i n , K i s m u l og L y g r e n 1 9 6 3 ) . I) S n i t t S v i n ~ y - N V , 11) S n i t t G i m s ~ y - N V .
V a n n m a s s e r
De v i k t i g s t e v a n n m a s s e n e i de Øvre l a g h a r f o r b i n d e l s e m e d de v i k t i g s t e s t r ø m s y s t e m e n e , A t l a n t e r h a v s s t r ø m m e n og @ s t - G r ø n l a n d s t r ø m m e n , og k o m - m e r inn i N o r s k e h a v e t f r a a n d r e h a v o m r å d e r .
Vann m e d s a l t h o l d i g h e t o v e r 35 /oo e r s o m k j e n t d e f i n e r t s o m a t l a n t i s k o vann u a n s e t t t e m p e r a t u r . Denne v a n n m a s s e n e r d o m i n e r e n d e i d e ø v r e l a g a v Det n o r s k e b a s s e n g e t .
A r k t i s k vann d a n n e s i @ s t - G r ø n l a n d s t r ø m m e n og f o r g r e n i n g e n e a v d e n n e . D e t e r en blanding a v p o l a r v a n n , s o m Ø s t - G r ø n l a n d s t r ~ m m e n tr a n s p o r t e r e r f r a P o l h a v e t , og d e a n d r e v a n n m a s s e n e i N o r s k e h a v e t . O p p r i n n e l i g h a r d e t t e
v a n n e t t e m p e r a t u r u n d e r O C og l a v s a l t h o l d i g h e t . T e m p e r a t u r e n v a r i e r e r o m e d å r s t i d og u t b r e d e l s e , og v e d Ø s t - I s l a n d e r den m e l l o m 2 og 3 C. S a l t - O
h o l d i g h e t e n e r l a v e r e enn i a t l a n t e r h a v s v a n n e t , m e l l o m 34, 8 og 35, oO/oo.
Den t r e d j e v i k t i g e v a n n m a s s e n i N o r s k e h a v e t , N o r s k e h a v e t s dypvann, d a n n e s h o v e d s a k e l i g i G r Ø n l a n d b a s s e n g e t m e l l o m 72 o og 7 5 O ~ , n o r d og n o r d ø s t a v
J a n M a y e n . H e r b l a n d e s a t l a n t i s k og a r k t i s k v a n n , og n å r d e t t e u t s e t t e s f o r k r a f t i g v i n t e r avkjøling t i l t e m p e r a t u r e r n æ r f r y s e p u n k t e t ( - 1 , 7 o t i l
-
1, ~ O C ) ,b l i r d e t s å tungt a t d e t s y n k e r t i l s t o r e dyp. P r o d u k t e t b l i r e n k a r a k t e r i s t i s k v a n n m a s s e m e d k o n s t a n t s a l t h o l d i g h e t p å 34, 9'/00 og t e m p e r a t u r m e l l o m
-
1,O og-
1, 3 C. F r a d e t t e o m r å d e t s p r e r dypvannet s e g u t o v e r og f y l l e r o a l l e d y p e r e l a g i h e l e o m r å d e t m e l l o m N o r g e og G r ø n l a n d . F o r b i n d e l s e n t i l D e t n o r s k e b a s s e n g e t g å r g j e n n o m de d y p e s t e p a s s e n e i M o h n s r y g g so-m f o r d e t m e s t e e r g r u n n e r e enn 2 5 0 0 m . D e t t e g j ø r a t t e m p e r a t u r e n i D e t N o r s k e b a s s e n g e t e r l i t t h ø y e r e enn i G r ø n l a n d s b a s s e n g e t og k o m m e r ikke u n d e r-
1 , 0 o C .Dypvannet u t g j ø r c a . 2/3 a v d e t t o t a l e v a n n v o l u m e t i h a v o m r å d e t . Den ø v r e g r e n s e n a v dypvannet l i g g e r d y p e s t i Det n o r s k e b a s s e n g e t u n d e r A t l a n t e r - h a v s s t r ~ m m e n , og u t e n f o r L o f o t e n f i n n e s d e n p å 900 t i l 1000 m dyp. Mot s ø r og v e s t l i g g e r o v e r g a n g s l a g e t m o t dypvannet g r u n n e r e , m e l l o m 600 og 8 0 0 m dyp u t e n f o r M ø r e og m e l l o m 400 og 6 0 0 m ø s t a v I s l a n d og J a n M a y e n . I G r ø n l a n d b a s s e n g e t n E r m e r o v e r g a n g s l a g e t s e g o v e r f l a t e n , s p e s i e l t s e n - v i n t e r s og o m v å r e n da bunnvanriet d a n n e s .
Dypvannet i s o l e r e s f r a A t l a n t e r h a v e t a v S k o t t l a n d - G r a n l a n d r y g g e n . B a r e o v e r de d y p e s t e p a s s a s j e n e g j e n n o m r y g g e n e r d e t o v e r s t r Ø m m i n g , m e s t i den d y p e s t e d e l e n a v D a n m a r k s t r e d e t og i d e n c a . 800 m dype r e n n a v e d F ser Øybanken.
S t r ø m f o r h o l d
F i g . 18 g i r e t b i l d e a v s t r ~ m f o r h o l d e n e i N o r s k e h a v e t og de t i l g r e n s e n d e o m r å d e n e . De to v i k t i g s t e s t r Ø m s y s t e m e n e , A t l a n t e r h a v s s t r Ø m m e n og @ s t - G r ~ n l a n d s t r ~ m m e n f ~ r e r b e g g e v a n n m a s s e r f r a a n d r e h a v o n i r å d e r inn i N o r s k e h a v e t .
F i g . 18. 0 v e r f l ; s t e s t r ø m i n e r i N o r s k e h a v e t og t i l g r e n s e d e o m r å d e r . 1) V a r m t vann, 2) K a l d t v a n n , 3) B l a n d i n g s v a n n , 4) K y s t - vann ( E t t e r A l e k s e e v og I s t o s h i n 1956).
A t l a n t e r h a v s s t r ø m m e n k o m m e r i n n i N o r s k e h a v e t h o v e d s a k e l i g g j e n n o m F a e r ø y - S h e t l a n d r e n n a og t r a n s p o r t e r e r v a r m t a t l a n t i s k vann n o r d o v e r , . S o m v i s t i F i g . 18 e r denne s t r ø m m e n d o m i n e r e n d e i D e t n o r s k e b a s s e n g e t . N o r d ø s t a v F a e r ~ y - S h e t l a n d r e n n a s p r e r s t r ø m m e n s e g u t o v e r og d a n n e r f l e r e g r e n e r og h v i r v e l o i m r å d e r . I v e s t g å r e n g r e n n o r d v e s t o v e r t i l o m r å d e t v e d J a n M a y e n d e r den b ø y e r a v og f ø l g e r Mohns r y g g m o t B j ø r n ø y a og V e s t - S p i t s b e r g e n . H o v e d g r e n e n , Den n o r s k e a t l a n t e r h a v s s t r ø m m e n , g å r l a n g s e g g a f r a M ø r e k y s t e n og n o r d o v e r f o r b i V e s t - S p i t s b e r g e n . Ved T r o m s ø f l a k e t g å r en g r e n inn i B a r e n t s h a v e t og e r a v s t o r betydning f o r de o s e a n o g r a f i s k e f o r h o l d e n e d e r .
Ø s t - G r ø n l a n d s t r ~ m m e n f ~ r e r k a l d e v a n n m a s s e r f r a P o l h a v e t s ø r o v e r l a n g s Østkysten a v G r ø n l a n d . V e s t a v J a n M a y e n b ø y e r en g r e n , Ø s t - I s 1 a n d s t r ø i m ~ - m e n , m o t s ø r ø s t og f ø r e r a r k t i s k vann inn i de s ø r l i g e d e l e n e a v N o r s k e - h a v e t , N o r d a v Faerøyene s y n k e r d e t a r k t i s k e v a n n e t u n d e r d e t a t l a n t i s k e v a n n e t , m e n m e l l o m d e t t e og d y p v a n n e t k a n d e t s p o r e s s o m e t m e l l o m l i g - - g e n d e l a g h e l t i n n m o t e g g a l a n g s k y s t e n n o r d o v e r f r a M ø r e .
Vann f r a Ø s t - ~ r ø n l a n d s s t r ø m m e n / Ø
st- sl and strømmen
b ø y e r o g s å a v m o t n o r d ø s t og d a n n e r e n s t r ø m g r e i l p å v e s t s i d e n a v J a n M a y e n og v i d e r e l a n g s M o h n s r y g g . Denne e r a v betydning f o r d a n n e l s e n a v i s o d d e n i V e s t e r i s e n .V a r i a s j o n e r
I n n s t r ø m n i f i g e n a v v z n n m a s s e r f r a d e o m l i g g e n d e h a v o m r å d e n e kan v a r i e r e m y e m e d t i d e n . Dette s k a p e r t i l s v a r e n d e v a r i a s j o n e r i u t b r e d e l s e og m e k - t i g h e t a v v a n n m a s s e n e i N o r s k e h a v e t . V i d e r e k a n s v i n g n i n g e r i de m e t e o r o -
l o g i s k e f o r h o l d e n e p å v i r k e t e m p e r a t u r f o r d e l i n g e n . H e r e r de s e s o n g r n e s s i g e e n d r i n g e n e m e s t f r e m t r e d e n d e , m e n s v i n g n i n g e r m e d a n n e n v a r i g h e t f o r e - k o m m e r o g s å . F o r f i s k e r i e n e e r d e t s v i n g n i n g e r s o m s t r e k k e r s e g o v e r e t å r og m e r , s o m h a r s t ø r s t b e t y d n i n g .
I N o r s k e h a v e t e r v a r i a s j o n e n e i m e k t i g h e t e n a v A t l a n t e r h a v s s t r ø m m e n og o s t - I s l a n d s t r ~ m m e n a v s t ø r s t b e t y d n i n g . V a r i a s j o n e r i Ø s t - I s l a n d s t r ø m m e n v i r k e r p å u t b r e d e l s e n a v o m r å d e t m e d a r k t i s k vann ø s t a v I s l a n d o g n o r d a v F a e r ø y e n e . B e l i g g e n h e t e n og s k a r p h e t e n a v f r o n t e n ( m e l l o m a r k t i s k og a t l a n t i s k vann) p å sØr og ø s t s i d e n a v d e t t e o m r å d e t v a r i e r e r t i l s v a r e n d e . D e t t e f o r h o l d e t h a r betydning f o r u t b r e d e l s e n a v f i s k e f o r e k o m s t e n e i o m r å d e t .
N å h a r d e t betydning f o r u t b r e d e l s e n a v k o l m u l e . S p e s i e l t i m a i - j u n i , m e n s k o l m u l e n e r p å v a n d r i n g n o r d o v e r e t t e r g y t e s e s o n g e n , o p p t r e r den ofte i k o n s e n t r a s joner i d e t t e f r o n t o m r å d e t . T i d l i g e r e v a r d e t o g s å e t viktig b e i t e
-
o m r å d e f o r d e n A t l a n t o - s k a n d i s k e s i l d e s t a m m e n . E t t e r a t s i l d e f i s k e t v e d N o r d ø s t - I s l a n d tok s l u t t , h a r den n o r s k e f o r skning s v i r k s o m h e t e n i o m r å d e t v ~ r t l i t e n , og u n d e r s ø k e l s e r a v de o s e a n o g r a f i s k e f o r h o l d e n e f o r e t a s n å f o r d e t m e s t e a v i s l a n d s k e og r u s s i s k e f a r t ~ y e r .
O b s e r v a s j o n e r i Den n o r s k e a t l a n t e r h a v s s t r ~ m m e n f o r e t a s o f t e s t i s n i t t n o r d v e s t o v e r f r a S v i n ~ y ved S t a d og f r a G i m s ~ y i Lofoten. D e t h a r o g s å h e r v z r t v a n s k e l i g å k o m b i n e r e r e g e l m e s s i g o b s e r v e r i n g m e d p r o g r a m m e t f o r i n s t i t u t t e t s Øvrige t o k t v i r k s o m h e t . D e r f o r m a n g l e r l a n g e s e r i e r a v o b - s e r v a s j o n e r t a t t på s a m m e å r s t i d . Siden f o r h o l d e n e i B a r e n t s h a v e t e r b e s t b e s k r e v e t i a u g u s t - s e p t e m b e r , b e s k r i v e s h e r s i t u a s j o n e n i G i m s ~ y s n i t t e t f o r
s a m m e år s t i d e n .
F o r h o l d e n e i 1977
F i g . 19 v i s e r e t s n i t t f r a GimsØy m o t n o r d v e s t t a t t i s e p t e m b e r 1973. D e t t e r e p r e s e n t e r e r e t å r m e d f o r h o l d s v i s s t o r a t l a n t i s k i n n s t r Ø m n i n g . S a l t h o l d i g - h e t e n i k j e r n e n a v d e t a t l a n t i s k e v a n n e t l å o v e r 3 5 , 2 O/oo og den tilhØrende t e m p e r a t u r e n m e l l o m 7, 5 o g 8 C . o
F i g . 20 v i s e r e t t i l s v a r e n d e s n i t t t a t t i a u g u s t 1977. K j e r n e n a v d e t a t l a n - t i s k e v a n n e t v a r d a a d s k i l l i g m i n d r e m a r k e r t , og s a l t h o l d i g h e t e r o v e r 35, 1 o /oo v a r b a r e o b s e r v e r t r u n d t 1 0 0 m dyp på en s t a s j o n like u t e n f o r e g g a . Den t i l h ~ r e n d e t e m p e r a t u r e n v a r 6, 5 o C . D e t t e s n i t t e t v i s e r s å l e d e s b e t r a k t e - l i g m i n d r e a t l a n t i s k k a r a k t e r i Den n o r s k e a t l a n t e r h a v s s t r Ømmen e n n s n i t t e t f r a 1973. Snitt s o m e r t a t t p å a n d r e t i d e r a v å r e t v i s e r den s a m m e t e n d e n -
s e n .
M i d d e l v e r d i e r f o r t e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t m e l l o m 50 og 100 m og m e l - l o m 100 og 200 m dyp i o m r å d e t u t e n f o r e g g a e r f o r de to s n i t t e n e :
A u g u s t 1973 A u g u s t 1977
S%
PT. 1 9 7 3
F i g . 1 9 . T e m p e r a t u r og s a l t h o l d i g h e t i s n i t t f r a G i m s ø y m o t n o r d v e s t , s e p t e m b e r 197 3.
C1
ril
%
3 cd'Q
(I]
C1 C>
.ri c
(I]
Dette v i s e r e n k l a r nedgang i t e m p e r a t u r o g s a l t h o l d i g h e t f r a 1973 t i l 1977, noe s o m s t e m m e r godt o v e r e n s mel: v a r i a s j o n e n e s o m e r o b s e r v e r t i
B a r e n t s h a v e t .
V a r i a s j o n e n e s o m e r o b s e r v e r t i S v i n ø y s n i t t e t ( F i g . 21 og 2 2 ) , v i s e r i s t o r e t r e k k s a m m e t e n d e n s s o m G i m s ø y s n i e t e t . Snitt s o m e r t a t t i 1977, v i s e r l i t e n a t l a n t i s k k a r a k t e r . M a k s i m a l v e r d i e n e i s a l t h o l d i g h e t e n l i g g e r r u n d t
o O
35, 10 /oo m e d t i l s v a r e n d e t e m p e r a t u r n E r 8, 5 C . I å r m e d s t o r a t l a n t i s k a k t i v i t e t , s o m f . e k s . 1971, k a n s a l t h o l d i g h e t e n o v e r s k r i d e 35, 35 O/oo m e d t e m p e r a t u r e r godt o v e r 9 o C .
O b s e r v a s jonene i Den n o r s k e a t l a n t e r h a v s s t r ø m m e n t y d e r d e r f o r p å a t i n t e n - s i t e t s n a v den a t l a n t i s k e i n n s t r ø m n i n g e n n å e r l a v .
B a r e n t s h a v e t
-- --
T o p o g r a f i
I B a r e n t s h a v e t h a r t o p o g r a f i e n s t o r i n n f l y t e l s e p å de f y s i s k e o s e a n o g r a f i s k e f o r h o l d . D e t t e s k y l d e s a t B a r e n t s h a v e t e r e t g r u n t h a v m e d f l e r e m a r k e r t e t r e k k i bunntopografien ( F i g , 23). H a v e t l i g g e r i s i n h e l h e t p å k o n t i n e n t a l - s o k k e l e n og h a r e t m i d d e l d y p s o m e r m i n d r e enn 3 0 0 m . De s t Ø r s t e dypene (500 rn) f i n n e r m a n v e s t i B j ø r n ø y r e n n a s o m s t r e k k e r s e g f r a N o r s k e h a v e t t i l c a . 30 o
@.
Dyp o v e r 3 0 0 m f i n n e r m a n o g s å i S t o r f j o r d r e n n a m e l l o mB j ø r n ø y a og V e s t - S p t i s b e r g e n og i e n n o r d g å e n d e r e n n e ø s t f o r S e n t r a l b a n k e n . De g r u n n e s t e o m r å d e n e m e d dyp u n d e r 100 m f i n n e r m a n i o m r å d e t r u n d t S v a l b a r d o g s ø r o v e r f o r b i Hopen t i l B j ø r n ø y a , D e s s u t e n e r d y p e t m i n d r e enn 200 m p å e n d e l s t ø r r e b a n k e r s o m S t o r b a n k e n , S e n t r a l b a n k e n , Skolpenbanken, G å s e b a n k e n , i o m r å d e t l a n g s v e s t k y s t e n a v Novaja Z e m l j a og o m r å d e t r u n d t F r a n z J o s e f s L a n d .
S t r ø m f o r h o l d
F i g . 24 v i s e r h o v e d t r e k k e n e i s t r ø m f o r h o l d e n e i B a r e n t s h a v e t . Utenfor k y s t e n a v T r o m s s p l i t t e s Den n o r s k e a t l a n t e r h a v s s t r ø m i to ( s e a v s n i t t e t o m N o r s k e h a v e t ) . E n g r e n f o r t s e t t e r v i d e r e n o r d o v e r l a n g s egga f o r b i v e s t
s i d e n a v B j ø r n ø y a og V e s t - , S p i t s b e r g e n s o m Vest-Spitsbergenstr~mmen. E n l i t e n d e l a v denne s t r ø m m e n t r e n g e r s e g inn l a n g s s ø r s k r å n i n g e n a v S t o r -
