Vurdering av ornitologiske verneverdier og skadevirkninger i forbindelse med planene om tilleggsreguleringer i Neavassdraget, Tydal kommune

kommune. ^{sommaten f879}

I

K. n o r s k e V i d e n s k . S e l s k . Mus. R a p p o r t Z o o l . Ser. 1981-8

ORNITOLOGISKE

UNDERSØKINGAR

I

VESTRE

GRØDALEN, SUNNDAL

KOMMUNE,

SOMMAREN

1979

A v

N i l s R6v

U n i v e r s i t e t e t i Trondheim

D e t Kgl. Norske V i d e n s k a b e r s S e l s k a b , Museet Trondheim, mai 1981

ISBN 82-7126-254-8 ISSN 0332-8538

Rav, N i l s . 1981. O r n i t o l o g i s k e undersdkingar i v e s t r e GrØdalen,

Sunndal kommune, sommaren 1979. K. norske Vidmsk. SeZsk. Mus. Rapport 2002. Ser. 1981-8: 1-29.

Undersakingane v a r t g j o r t i 1979 a v DKNVS, Museet e t t e r oppdrag f r a K r i s t i a n s u n d E l e k t r i s i t e t s v e r k .

Dei v i k t i g a s t e områda e r d e i r i k e l a u v s k o g s l i e n e , s æ r l e g GrØlia og områda ved D a l a v a t n e t . mglesamfunna i l a u v s k o g s l i e n e hadde s t o r t e t t - l e i k a v artsmangfald. Våtmarksområda nede i d a l e n og i f j e l l o m r å d a v a r g e n e r e l t a r t s f a t t i g e , men t r u l e g r e p r e s e n t a t i v e f o r v e s t l e g e f j e l l s t r Ø k .

GrØdalen u t g j e r e i n n a t u r l e g d e l a v d e t f j e l l o m r å d e t som l i g g på sØrsida. a v Øvre Sunndalen. Verneverdiane må v u r d e r a s t u t f r å d e t t e .

E i utbygging a v Gr0a-vassdraget v i l t r u l e g g e n e r e l t h a små skadeverknader f o r fuglefaunaen i GrBdalen, men e i t veganlegg gjennom GrØlia v i l v e r a u h e l d i g s i d a n e i n h e r f i n n s æ r l e g v e r d i f u l l e f u g l e - b i o t o p a r .

Nils R@v, Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk, ViZtforskningen.

EZgesetergt. 10, N-7000 Trondheim.

REFERAT

INNLEIING ...

METODAR ...

RESULTAT A V TAKSERINGANE OG VURDERINGAR A V

FUGLESANFUNNA ...

GrØlia

...

Jokran

...

...

Nordsida av Dalavatnet

Dalavatnet

.

Prestsetra

...

SØr-sida av GrØdalen mellom Grynna og

...

Dalavatnet

SØr-vendt li mellom Prestsetra og Åkersetra

...

...

Nordvendt li mellom Storsetra og Sandremå

Langs stien mellom Prestsetra og Åkersetra

....

...

Våtmark mellom Åkersetra og Hovensetra

Svartsnytvatnet

...

s ei nåda len

.

^Stoplan

...

Grynningsdalen

...

ANDRE FUGLEOBSERVAS JONAR ...

ROVDYR ...

SMÅVILT ...

STORVILT ...

DISKUSJON ...

BIOLOGISKE VERNEVERDIAR

I

GRØDALEN ...

Funksjon

...

...

Mangfald og produktivitet

Andre vernekriteriar

...

...

VERKNADER AV E

I

E V E N T U E L L KRAFTUTBYGGING

SAMANDRAG OG KONKLUS JON ...

LITTERATUR ...

E t t e r oppdrag f r å K r i s t i a n s u n d E l e k t r i s i t e t s v e r k g j e n n o m f a r t e DKNVS, Museet i 1979 undersØkingar a v den hekkande f u g l e f a u n a e n i nedbdr- f e l t e t til G r a a v a s s d r a g e t . Zoologisk k o n s u l e n t K j e t i l Bevanger ved

DKNVS, Museet h a r h a t t d e t a d m i n i s t r a t i v e a n s v a r e t f o r a r b e i d e t og v a r med på s y n f a r i n g og r e g i s t r e r i n g a r i mai. Ole T o f t e og Hans VermØy h a r g j e v e v e r d i f u l l e o p p l y s n i n g a r om t i l h Ø v a i GrØdalen.

GrØdalen e r e i n d e l a v e i t s t o r t f j e l l - og dalområde på sØr- s i d a a v Sunndalen. ~ å d e f a u n a , f l o r a og g e o l o g i e r g o d t u n d e r s Ø k t , og d e t e r dokumentert s t o r e v e r n e v e r d i a r i området. J o r d a l e t a l . (1974 og 1975) h a r g j e v e e i f r a m s t i l l i n g a v d y r e l i v e t i GrØvu-området, og R e i t a n & Kjos-Hansen (1980) h a r v u r d e r t v i l t - t i l h a v a i GrØdalen. Aune

& Holten (1980) h a r g j o r t b o t a n i s k e undersØkingar og l a g a v e g e t a s j o n s k a r t

o v e r GrØdalen. år d e t g j e l d n a t u r t i l h Ø v a g e n e r e l t i GrØdalen og i områda omkring, v i s e r eg til d e i o v a n f o r nemnte a r b e i d a , og til Holten

(1979)

.

Vegetasjonen i n e d b Ø r f e l t e t e r d o m i n e r t a v l i e r med lauvskog og f j e l l v e g e t a s j o n . I d a l b o t n e n e r d e t noko myr og åpne område. S i d a n e i n f i n n f å b i o t o p - t y p a r i GrØdalen, kan e i n og v e n t e a t f u g l e f a u n a e n kan d e l a s t i n n i e i t f å t a l fuglesamfunn. Det f e l t a r b e i d e t som e r g j o r t

g j e v i k k j e g r u n n l a g f o r å s e t j a opp e i d e t a l j e r t l i s t e o v e r faunaen.

Som g r u n n l a g f o r v u r d e r i n g a a v området v i l e g g j e e i f r a m s t i l l i n g a v d e i v a n l e g a s t e fuglesamfunna i GrØdalen.

Det e r grunn til å t r u a t fuglesamfunna i GrØdalen e r l i k d e t e i n f i n n i l a u v s k o g s l i e n e e l l e r s i Sunndalen. Eg k j e n n e r i k k j e til a t d e t e r p u b l i s e r t noko om s a m a n s e t t n i n g og t e t t l e i k i fuglesamfunn a n d r e s t a d e r i Sunndalen. UndersØkingane i G r ~ v u o m r å d e t ( J o r d a l e t a l . 1974 og 1975) t e k i k k j e u t g a n g s p u n k t i f u g l e s a m f u n n e t som e i n i n g . Særleg n å r d e t g j e l d f j e l l b j Ø r k e s k o g e n , h a r d e t i d e i s e i n a r e å r a v o r t e g j o r t mange undersØkingar, både i Trollheimsområdet (RØv 1972, 1980 og u p u b l . ) , på SunnmØre ( Y t t r e b e r g 1972) og i f l e i r e område l e n g e r nord (Moksnes

1973, 1977, Moksnes & Vie 1974, 1977, Nygård e t a l . 1976, Hogstad 1969, 1 9 7 5 ) .

I GrØdalen g å r d e t e i n g r a d i e n t f r a e d e l l a u v s k o g e n , gjennom b j Ø r k e b e l t e t og den l å g a l p i n e sona t i l mellom- og hØgalpine område.

Forandringane i t e t t l e i k og a r t s - s a m a n s e t t n i n g i d e i u l i k e skogstypane l a n g s e i n s l i k g r a d i e n t e r g j o r t g r e i e f o r a v RØv ( 1 9 7 5 ) . Desse under- sakingane v i s e r a t både a r t s r i k d o m og t e t t l e i k e r stØrst i d e i l å g a r e - l i g g a n d e varmekjære lauvskogane og m i n s t i f j e l l b j @ r k e s k o g e n .

T a k s e r i n g a n e a v srpåfugl i d e i v a n l e g a s t e skogstypane v a r t g j o r t

e t t e r den s å k a l l a "punkttakseringsmetoden". E i n v e l s e g da u t e i n s e r i e punkt i t e r r e n g e t i den v e g e t a s j o n s t y p e n som e r a k t u e l l . Punkta bØr l i g g e m i n s t 200 m f r å k v a r a n d r e . på k v a r t punkt n o t e r e r e i n a l l e i n d i v i d a v d e i u l i k e a r t a n e som b l i r h o y r t e l l e r s e t t i l Ø p e t av fem m i n u t t . Ein bØr h e l s t ha 10 punkt i e i n b i o t o p , men o f t e må e i n nØye s e g med f æ r r e f o r d i områda e r små. Metoden hØver b e s t f o r mindre s p o r v e f u g l a r i h e k k e t i d a , og e r g o d t utprØva. E i n f å r e i t r e l a t i v t mål f o r t e t t l e i k e n a v d e i u l i k e a r t a n e og t o t a l t e t t l e i k e n i e i n v i s s b i o t o p .

D e t v a r t og g j o r t e i n d e l l i n j e t a k s e r a n g a r . E i n g å r da gjennom området og n o t e r a r a l l e o b s e r v a s j o n a n e . S æ r l e g i mindre område og d e r n a t u r t y p a n e v e k s l a r om k v a r a n d r e , e r d e t t e den e i n a s t e b r u k b a r e metoden n å r e i n h a r a v g r e n s a t i d til d i s p o s i s j o n . L e i t i n g a v s p o r og s p o r t e i k n

( f j ~ r f u n n , ekskrement 0.1.) e r v i k t i g f o r e n k e l t e a r t a r , m . a . s k o g s f u g l .

RESULTAT A V TAKSERINGANE

OG

VURDERINGAR A V FUGLESAMFUNNA

Det v a r t g j o r t l i n j e t a k s e r i n g a r l a n g s s t i e n gjennom GrØlia t i l J o k r a n . T a k s e r i n g a n e v a r t g j o r t om kvelden 30. mai og midt på dagen 12.

j u n i . R e s u l t a t a e r v i s t i t a b e l l 1. Maksimaltala f o r d e i t o t a k s e r i n g a n e e r n y t t a .

Ved v u r d e r i n g a n e må e i n t a k a omsyn t i l a t t a k s e r i n g a n e i k k j e v a r t g j o r t p å den b e s t e t i d a a v dØgnet, som e r om morgonen. For nokre a r t a r v a r t t a k s e r i n g a n e g j o r t f o r s e i n t på å r e t . D e t t e g j e l d s æ r l e g r a u d s t r u p e og m å l t r a s t . Ein må d i f o r r e k n a med a t d e s s e a r t a n e e r v a n l e g a r e enn t a k s e r i n g s r e s u l t a t a s k u l l e t y d e på.

Knapt 40% a v o b s e r v a s j o n a n e v a r a v l a u v s k o n g a r . BjØrkefink v a r og t a l r i k . Desse t o a r t a n e e r v a n l e g v i s t a l r i k i f j e l l b j Ø r k e s k o g e n . E l l e r s v a r samfunnet d o m i n e r t a t t y p i s k e l å g l a n d s a r t a r . s å l e i s v a r

Tabell 1. Linjetakseringar i lauvskog i den nedre delen av Gradalen.

Tal på registreringar

Dalavatnet, Dalavatnet-

GrØlia Jokran nordsida prestsetra Sum

Lauvsongar 3 8 2 0 19 ca. 30 107

Gråtrast 7 8 6 18 3 9

B jØrkefink 11 8 4 15 3 8

Raudveng jetrast 1 4 5 11 2 1

Måltrast Ringtrast Gulsongar Bokfink Munk

Trepiplerke 4 1 4

Sivsporv

-

- 2

Strandsnipe

-

- ⁶ 3 9

Svarttrast Jarnsporv

Raudstrupe 5

- -

^{1 6}

Svartkvit GrØnsisik

Buskskvett

-

- 3 par - 3 par

Gråflugesnappar 2 1 -

-

3

Linerle

-

- 1 2 3

Steinskvett

- -

^{1 2 3}

Fossekall

-

- 1 1 2

Bergirisk

-

- 2 - 2

Blåstrupe

-

- 1 - 1

BØksongar 1 - - 1

...

Tal på registre-

ringar totalt 100 59 74 113 346

Tal på artar 15 12 19 17 2 5

b o k f i n k , r a u d s t r u p e , munk og s v a r t t r a s t t a l r i k . Dei t r e s i s t n e m d e f a r e - kjem d e r d e t e r mykje b u s k a r og k r a t t i b i o t o p e n . Observasjonane a v s v a r t k v i t v i s e r a t d e t må v e r a e i n d e l h o l e t r e i l i a . Ole T o f t e

( p e r s . medd.) h a r f u n n e hekkande k a t t u g l e i l i a . Denne a r t e n e r t y p i s k f o r l a u v s k o g s l i e r i l å g l a n d e t med garnmel almeskog.

Fuglesamfunnet l i k n a r p5 d e t som v a r t funne i almeskog

og sØrvendt engbjØrkeskog i S u r n a d a l (Rav 1 9 7 2 ) . Det e r e i t overgangs- samfunn mellom d e t som f i n s t i r i k lauvskog i l å g l a n d e t og i engbjØrkeskog i den s u b a l p i n e sona. Meir g r u n d i g e t a k s e r i n g a r v i l l e t r u l e g ha g j e v e e i l a n g t s t Ø r r e a r t s l i s t e . L i a e r s a n n s y n l e g v i s e i n god b i o t o p f o r k v i t r y g g s p e t t . Denne a r t e n e r v a n s k e l e g å oppdage sommars t i d . Utanom t a k s e r i n g a n e v a r t b l å m e i s og k j Ø t t m e i s o b s e r v e r t e .

J o k r a n

Det v a r t t a k s e r t mellom D u r s t e i n e n og J o k e r d a l e n ( u r t e r i k b j a r k e s k o g , d e l s a v h Ø g s t a u d e t y p e ) . I t a b e l l 1 e r m a k s i m a l t a l a f o r t a k s e r i n g a n e 30. mai og 12. j u n i s e t t opp.

Denne l i a e r e i n Apen b j Ø r k e s k o g s t y p e . På d e l e r a v s t r e k n i n g a e r d e t b r a t t e b e r g og s t e i n u r e r .

Fuglesamfunnet e r e i t t y p i s k s u b a l p i n t engbjØrkeskogssamfunn.

Det som e r særmerkt er d e t s t e r k e i n n s l a g e t a v r i n g t r a s t , som e r e i n f j e l l f u g l . A r t e n er v a n l e g i b r a t t e f j e l l s i d e r ved s k o g g r e n s a , s æ r l e g p å s t a d e r med n æ r i n g s r i k t s i g e v a t n og r i k u r t e v e g e t a s j o n . R i n g t r a s t e n e r mest v a n l e g i v e s t l e g e f j e l l s t r o k ( H a f t o r n 1 9 7 1 ) .

~ å d e m å l t r a s t og g u l s o n g a r v a r v a n l e g e a r t a r . D e t t e e r t y p i s k f o r v e s t l e g e e n g b j o r k e s k o g a r i den n e d r e d e l e n a v den s u b a l p i n e sona

( s m l . RØv 1972 og Y t t r e b e r g 1 9 7 2 ) .

På J o k r a n v a r d e t o b s e r v e r t e i n s y n g j a n d e bØksongar. Denne a r t e n e r s v æ r t s j e l d a n p å NordmØre ( H a f t o r n 1 9 7 1 ) . I S u r n a d a l h a r han v o r e

funne hekkande i same s l a g s b i o t o p (RØv 1 9 7 7 ) . Baksongaren e r t r u l e g på framgang i l a n d e t v å r t .

Det v a r s æ r s mykje t r a s t i denne l i a . D e t t e e r e i t t e i k n på a t jordsmonnet må v e r a a v b e s t e s o r t . T i d l e g a r e h a r d e t v o r e f a s t b u s e t n a d på J o k r a n . D e l e r a v l i a e r d i f o r a t t v a k s e s l å t t e m a r k .

Nordsida av D a l a v a t n e t

Vegetasjonen e r e i b l a n d i n g a v åpne engsamfunn og r i k e lauvskogar (mosaikkvegetasjon av r i k e e n g t y p a r ) . Aune og Holten (1980) som h a r l a g a v e g e t a s j o n s k a r t over området, h a r s k i l t e i n d e l av bjarkeskogen u t som e i g e n t y p e , varmekjær hØgstaudebjØrkeskog.

R e s u l t a t a a v t a k s e r i n g a n e e r v i s t i t a b e l l 1. Dei e r f o r d e t meste b a s e r t på t a k s e r i n g l a n g s s t i e n 12. j u n i . I a l t v a r t 18 sporve- f u g l a r t a r o b s e r v e r t e . F'uglesamfunnet e r , som e i n kunne v e n t a , samansett a v a r t a r som e r k n y t t e til f l e i r e u l i k e b i o t o p a r . I n n s l a g e t av t y p i s k e b j g r k e s k o g s a r t a r e r særleg markert. Omlag h a l v p a r t e n a v a r t a n e e r k n y t t e til åpne område e l l e r v a t n . Ein k a r a k t e r a r t f o r denne landskapstypen e r b u s k s k v e t t . R i n g t r a s t og b e r g i r i s k l i k a r b r a t t l e n d t t e r r e n g , medan

s i v s p o r v og b l å s t r u p e e r t y p i s k f o r område med v i e r k r a t t og våtmark.

B l å s t r u p e n fØrekjem r e g e l m e s s i g i engbjgrkeskogar i k o n t i n e n t a l e s t r o k av l a n d e t . I t y p i s k e v e s t n o r s k e bjØrkeskogar f i n s t han i k k j e . FØre- komsten a v gulsongar og munk v i s e r a t samfunnet l i k e v e l h a r e i t v e s t - norsk preg. F l e i r e a v a r t a n e som munk, g u l s o n g a r og bokfink e r t y p i s k e l å g l a n d s a r t a r som g'år opp i r i k e f j e l l b jØrkeskogar på V e s t l a n d e t .

G e n e r e l t e r d e t t e e i t a r t s r i k t fuglesamfunn som e r f a u n i s t i s k i n t e r e s s a n t , og som i n d i k e r e r e i n hØgproduktiv b i o t o p .

D a l a v a t n e t

-

P r e s t s e t r a

Det v a r t g j o r t l i n j e t a k s e r i n g a r l a n g s s t i e n 1. j u n i og 14. j u n i , t i d l e g om morgonen. S t i e n g å r gjennom g r a s - og u r t e r i k e bjØrkeskogar.

Noko s m å b r e g n e b j ~ r k e s k o g f i n s t og. Ovafor s t i e n er d e t h e i l e vegen e i t b e l t e a v r i k a r e b j a r k e s k o g a r , d e l s a v hØgstaudetype og d e l s fuktbjØrke- skog. Området l i g g 450-500 m 0.h. Enkelte s t a d e r v a r d e t s å k r a f t i g sØg f r å e l v a a t d e t v a r vanskeleg å hØyra f u g l a r som song l a n g t unna.

Maksimaltala f o r d e i t o t a k s e r i n g a n e e r v i s t i t a b e l l 1.

Samfunnet e r dominert a v a r t a n e l a u v s o n g a r , b j g r k e f i n k , g r å t r a s t og r a u g v e n g j e t r a s t . D e t t e e r t y p i s k f o r s u b a l p i n e engbjØrke- skogar. Men også d e t t e samfunnet h a r e i t t y d e l e g l å g l a n d s p r e g , noko farekomsten av a r t a n e g u l s o n g a r , s v a r t t r a s t , b o k f i n k , r a u d s t r u p e og munk v i s e r . I a l t s j u o b s e r v a s j o n a r a v g u l s o n g a r på denne s t r e k n i n g a

( i g j e n n o m s n i t t e i n syngande hann p r . 200 m) v i s e r a t t e t t l e i k e n a v denne a r t e n e r s j e l d a n s t o r . Gulsongaren f i n s t b e r r e i særs r i k e l a u v s k o g a r , og e r n o r m a l t f å t a l i g i f j e l l b j Ø r k e s k o g e n . Samfunnet e r e i t t y p i s k bjØrkeskogssamfunn, men den s t o r e t e t t l e i k e n a v g u l s o n g a r og s i v s p o r v

g j e r a t samansetninga e r noko s p e s i e l l . Artsrikdomen e r s t o r . FØrekomsten a v l i n e r l e , f o s s e k a l l og s t r a n d s n i p e kjem a v a t t a k s e r i n g a n e v a r t g j o r t l a n g s e i t v a s s d r a g .

SØr-sida a v GrØdalen mellom Grynna og D a l a v a t n e t

Det v a r t g j o r t p u n k t - t a k s e r i n g a r i den nordvendte l i a framover mot

~ i t l - v a t n e t om morgonen 27. j u n i . Vegetasjonen e r e i b l a n d i n g av u l i k e b j a r k e s k o g s t y p a r , h o v e d s a k l e g a v h a g s t a u d e - og småbregnetype (Aune &

Moen 1980). Innimellom e r d e t e i n d e l rasmark. H e i l e l i a b e r p r e g a v a t d e t o f t e g å r snØskred ned £ r a f j e l l e t . F l e i r e s t a d e r v a r b j a r k e s k o g e n n e d b r o t e , noko som h a r f Ø r t til t e t t u n d e r v e g e t a s j o n . Mange s t a d e r v a r d e t o m t r e n t uframkomeleg p å g r u n n a v t e t t b j g r k e k r a t t . Nokre s t a d e r p å e l d r e rasmark v a r b j a r k e s k o g e n s t o r v a k s e n . Biotopen e r e i n mosaikk a v u l i k e s u k s e s j o n s s t a d i e r a v bjØrkeskog. Skogbotnen e r f r i s k , f l e i r e

s t a d e r med f u k t i g s i g e v a t n f r å f j e l l e t . Ovafor D a l a v a t n e t p å n o r d s i d a , e r d e t t r e l a u s e område med s t e i n u r og e n g v e g e t a s j o n ( a v l å g u r t - og h a g s t a u d e t y p e

.

R e s u l t a t a f r å p u n k t t a k s e r i n g a n e e r v i s t i t a b e l l 2 . Det v a r noko v a n s k e l e g å f å gode t a l ved t a k s e r i n g a n e på grunn a v e l v e s o g e n . T a l a m å d i f o r t a k a s t som minimumstal. P& s Ø r s i d a av L i t l - v a t n e t v a r t d e s s u t a n d e s s e o b s e r v a s j o n a n e g j o r t c a . k l . 07 same dag: g r å t r a s t 8 , s i v - s p o r v 8 , r i n g t r a s t 3 , s t r a n d s n i p e 3 , m å l t r a s t 2 , j a r n s p o r v 2 , b u s k s k v e t t 2 , munk.2, l i n e r l e 2 , r a u d v e n g j e t r a s t 1 , t r e p i p l e r k e 1 , h e g r e 1. F o r u t a n d e s s e v a r t l a u v s o n g a r og b j a r k e f i n k n o t e r t som dominerande.

I s j Ø l v e l i a e r d e t s æ r s mykje l a u v s o n g a r som saman med

b j Ø r k e f i n k dominerar samfunnet. Hovedinntrykket e r e i t t y p i s k s u b a l p i n t engbjØrkeskogssamfunn. Det som s æ r p r e g e r samansetninga e r d e t s t e r k e i n n s l a g e t a v munk. D e t t e e r e i n l å g l a n d s a r t , men som i nokon g r a d g å r opp i r i k e f j e l l b j Ø r k e s k o g a r , s æ r l e g i v e s t l e g e s t r o k a v l a n d e t . Raud- s t r u p e e r e i n annan l å g l a n d s a r t som v a r v a n l e g i denne l i a . ~ å d e munk og r a u d s t r u p e (saman med j a r n s p o r v , s i v s p o r v og b l å s t r u p e ) l i k a r s e g i

Tabell 2. Punkt-talseringar i eng-lauvskog, på sØrsida av GrØdalen mellom Grynna og Dalavatnet. Sum registreringar, prosent- verdi og tal på registreringar i gjennomsnitt ) (;

.

^Det

vart taksert 8 punkt i alt

Ar t Sum %

Lauvsongar B jgrkefink Trepiplerke Gråtrast Munk Jarnsporv

Raudvengjetrast Måltrast

Raudstrupe Bokfink Sivsporv Blåstrupe

Registreringar i alt 8 8 99 11,O

Tal på artar i alt 12

område med rikt busksjikt. ~ettleiken ligg i overkant av det som er vanleg i subalpine engbjØrkeskogar. Ved Litl-vatnet var småfuglfaunaen rik og særprega. Karakterartar var sivsporv, ringtrast og buskskvett.

I område med steinur går ringtrasten heilt ned til vatnet. Samfunnet her er samansett av artar med tildels svært ulike biotopkrav, noko ein

kunne vente ut frå at området er ein variert naturtype. Faunaen er

kystprega med eit svakt kontinentalt preg (blåstrupe). Området er tydeleg ei overgangssone mellom edellauvskogen i GrØlia og dei typiske subalpine miljØa lenger inne i Gradalen.

SØr-vendt li mellom P r e s t s e t r a og Å k e r s e t r a

Skogen (engbjarkeskog) e r r i k på u r t e r og hØgstauder. HØgda over h a v e t d e r t a k s e r i n g a n e v a r t g j o r t e r omlag 700 m.

Det v a r t g j o r t p u n k t t a k s e r i n g a r 1. j u n i og r e s u l t a t a e r v i s t i t a b e l l 3. Utanom punkta v a r t m-a. d e s s e r e g i s t r e r i n g a n e g j o r t : 4 r a u d s t r u p e , 2 s i v s p o r v , 1 g r å s i s i k og 1 l i n e r l e . Samfunnet e r dominert av a r t a r som e r vanlege og t y p i s k e f o r f j e l l b j Ø r k e s k o g e n . Dominansen av lauvsongar og bjØrkefink e r s t o r , og i n n s l a g e t a v l å g l a n d s a r t a r e r l a n g t mindre h e r enn i d e i l å g a r e l i g g a n d e bjØrkeskogane. Samansetninga v i s e r l i k e v e l a t d e t t e e r e i n r i k b i o t o p til å v e r a f j e l l b j Ø r k e s k o g . M å l t r a s t v a r vanleg og både munk, g u l s o n g a r , s v a r t k v i t og r a u d s t r u p e

£Ørekom. Både t a l på a r t a r og t e t t l e i k e n l i g g på n i v å med d e t som e r vanleg i s l i k e s k o g s t y p a r . Også d e t t e samfunnet h a r e i t v e s t l e g preg.

T a b e l l 3. P u n k t - t a k s e r i n g a r i eng-lauvskog i sØr-vendt li mellom P r e s t s e t r a 0% Å k e r s e t r a . Sum r e g i s t r e r i n g a r , p r o s e n t - v e r d i og t a l på r e g i s t r e r i n g a r i g j e n n o m s n i t t ) (;

.

^Det

v a r t t a k s e r t 8 punkt i a l t

A r t Sum %

-

X

Lauvsongar 2 8 3 9 3 , s

BjØrkefink 12 17 1 , 5

M å l t r a s t 6 8 0 , 8

T r e p i p l e r k e 5 7 0 , 6

J a r n s p o r v 5 7 016

Raudvengjetrast 4 6 0 , 5

G r å t r a s t 3 4 0 14

S v a r t k v i t 2 3 0 1 3

Munk 2 3 0 , 3

G u l songar 1 1 o l l

G r å s i s i k 1 1 0 , 1

Gråflugesnappar 1 1 0 , l

R i n g t r a s t 1 1 0 , 1

...

R e g i s t r e r i n g a r i a l t 7 l 9 8 8,9

Tal på a r t a r i a l t 13

Nordvendt li mellom S t o r s e t r a o a sandremå

Det e r l i t e u n d e r v e g e t a s j o n i denne bjØrkeskogen (småbregne- bjØrkeskog) og han e r t y d e l e g p å v e r k a av b e i t i n g . F e l t s j i k t e t domineres a v blåbærlyng og småbregner. ^på e n k e l t e s t a d e r l a n g s b e k k e r og mindre dalsØkk, e r d e t e i n d e l hØgstauder. T a k s e r i n g a n e v a r t g j o r t 13. j u n i k l . 0900-1030. R e s u l t a t a e r v i s t i t a b e l l 4.

Fuglesamfunnet e r t y p i s k f o r s u b a l p i n e h e i b j Ø r k e s k o g a r . S i v s p o r v e n v a r t o b s e r v e r t i myrkantane mot d a l b o t n e n og l a n g s b e k k e r . Dominansen av l a u v s o n g a r , b j Ø r k e f i n k og t r e p i p l e r k e e r s t o r . Samanlikna med f u g l e s a m f u n n e t i d e i n e d r e d e l a n e a v GrØdalen, e r d e t t y d e l e g a t b i o t o p e n h e r h a r s t e r k a r e p r e g a v f j e l l b j Ø r k e s k o g . E l l e r s e r m a t e r i a l e t

f o r l i t e til å t r e k k e v i d a r e k o n k l u s j o n a r .

Langs s t i e n mellom P r e s t s e t r a og Å k e r s e t r a

S t a r s t e d e l e n a v t a k s e r i n g a n e v a r t g j o r t i s m å b r e g n e b j ~ r k e s k o g . Innimellom v a r d e t e i n d e l åpne p a r t i e r ( m y r ) . L i a o v a f o r s t i e n e r sØr-vendt med r i k engbjarkeskog. Ein d e l a v o b s e r v a s j o n a n e e r d e r f o r g j o r t i overgangssona mellom eng- og h e i b j a r k e s k o g e n . Langs myrkantane og e l v a v a r d e t e i n d e l b j Ø r k e k r a t t og v i e r . Det v a r t t a k s e r t 31. m a i k l . 0830-0940.

Lauvsongar, b j ~ r k e f i n k og r a u d v e n g j e t r a s t v a r dominerande ( t a b e l l 4 ) , noko som e r v a n l e g i å f i n n e i s u b a l p i n e h e i b j a r k e s k o g a r . A t

s i v s p o r v e n v a r s å v a n l e g h e r , kjem a v d e t myrlendte l a n d s k a p e t med b j Ø r k e k r a t t og v i e r . Denne a r t e n l i k a r s e g g o d t d e r r i k e myrar v e k s l a r med bjØrkeskog og k r a t t . I d e t t e samfunnet i n n g å r d e t og e i n d e l a r t a r som e r k n y t t e til v a t n og åpne område ( f o s s e k a l l , s t r a n d s n i p e , h e i p i p - l e r k e og l i n e r l e ) .

T a b e l l 4. L i n j e t a k s e r i n g a r i d e n Øvre d e l e n a v Gradalen. T a l på r e g i s t r e r i n g a r

A r t

- P

S t o r s e t r a - P r e s t s e t r a Åkersetra- S v a r t s n y t -

Sandremå Åker s e t r a Hoven s e t r a v a t n e t Sum

P

Lauvsongar BjØrkefink

S i v s p o r v 6

S t r a n d s n i p e

-

H e i p i p l e r k e

-

R a u d v e n g j e t r a s t 1 7 -

-

8

råt trast 4

T r e p i p l e r k e 7

Gauk 1

L i n e r l e R a u d s t i l k

2 1 4

1 3 p a r 4

~ å l t r a s t Krikkand Munk

S t e i n s k v e t t Kråke

S v a r t k v i t

-

1 -

-

¹

Raudstrupe

G r å f l u g e s n a p p a r

-

. F o s s e k a l l Vipe

-

-

₁

1 p a r

-

1

E n k e l t b e k k a s i n

- -

1

-

¹

GrØnsisik 1

- - -

¹

...

T a l på registre- :.

r i n g a r i a l t 59 70 48 2 2 199

T a l p å a r t a r 9 17 14 10 24

våtmark mellom Å k e r s e t r a og Hovensetra

Det undersØkte området l i g g nede i d a l e n i n n a f o r Å k e r s e t r a . Her f i n s t e i b l a n d i n g a v f l a t m y r a r ( m e s t f a t t i g e t y p a r ) , bakkemyrar med noko bjØrkeskog, og heiområde, d e l s f a t t i g e f u k t h e i a r og d e l s t r e l a u s e f a s t m a r k s h e i a r ( f j e l l h e i ) (Aune & Holten 1 9 8 0 ) . Området l i g g i overgangen til a l p i n t område. Den bjØrkeskogen som f i n s t e r f o r d e t meste a v h e i t y p e . Dei f l e s t e o b s e r v a s j o n a n e v a r t g j o r t 31. mai. R e s u l t a t a e r v i s t i t a b e l l 4 . Samfunnet e r s a m a n s e t t både a v v å t m a r k s a r t a r og a r t a r som n o r m a l t dominerer i v i e r r e g i o n e n i d e t l å g a l p i n e området ( l a u v s o n g a r , b l å s t r u p e og s i v s p o r v ) . A r t a n e h e i p i p l e r k e og s t e i n s k v e t t e r t y p i s k e f o r t r e l a u s e h e i a r . Det hage t a l e t på b l å s t r u p e o b s e r v a s j o n a r v i s e r a t f a u n a e n h a r e i t v i s s t k o n t i n e n t a l t l å g a l p i n t p r e g . Våtmarksfaunaen e r f a t t i g .

S v a r t s n v t v a t n e t

Området ( l å g a l p i n h e i og våtmark) e r s t o r t s e t t t r e l a u s t , men e n k e l t e bjØrkeklynger og e i n d e l v i e r k r a t t f i n s t . Observasjonane v a r t g j o r t 13. j u n i k l . 1830. S j å t a b e l l 4 .

Faunaen e r t y p i s k f o r overgangen mellom s u b a l p i n t og l å g a l p i n t miljØ. Området ved v a t n e t e r e i n ganske god b i o t o p f o r r a u d s t i l k , e l l e r s e r våtmarksfaunaen f a t t i g .

ei nåda len

-

S t o p l a n

Det v a r t g j o r t l i n j e t a k s e r i n g a r i u l i k e v e g e t a s j o n s t y p a r f r å f j e l l b j Ø r k e s k o g e n og opp mot m e l l o m a l p i n t område, 2 8 . j u n i . Skogen i den sØrvendte l i a oppover mot ei nåda len e r e i n l å g v a k s e b l å b æ r b j ~ r k e s k o g med e n k e l t e f r o d i g e p a r t i e r innimellom. B u s k s j i k t e t e r g o d t u t v i k l a og mange s t a d e r e r skogen som e i t h a g t b j Ø r k e k r a t t . L i a e r i k k j e s p e s i e l t b r a t t og f l e i r e s t a d e r e r d e t myrdrag (minerogen, i k k j e s æ r l e g r i k bakkemyr).

R e s u l t a t a av t a k s e r i n g a n e e r v i s t i t a b e l l 5.

Observasjonane a v f u g l i b j Ø r k e l i a t y d e r på a t samfunnet e r e i t t y p i s k lauvsongar-sivsporvsamfunn (Bevanger 1 9 7 7 ) . Ein s k u l l e t r u a t d e t t e v a r e i n god b l å s t r u p e b i o t o p , men t a k s e r i n g a n e v a r t g j o r t f o r s e i n t på å r e t f o r å r e g i s t r e r e denne a r t e n . Samfunnet l i k n a r m e s t d e t e i n f i n n i v i e r b e l t e t på f j e l l e t .

T a b e l l 5. O b s e r v a s j o n a r i s u b a l p i n t og a l p i n t område i R e i n å d a l e n

-

S t o p l a n . T a l på r e g i s t r e r i n g a r

S u b a l p i n ~ å g - Mellom- ~ å g a l p i n t

b jØrke- a l p i n a l p i n t område med Skog-

A r t skog h e i område v i e r k r a t t g r e n s a

Lauvsongar 13

- -

³

-

S i v s p o r v 5

- -

1 1

G r å s i s i k 1 p a r

- - -

¹

T r e p i p l e r k e 1

- -

Gauk _1- 1 1

H e i p i p l e r k e

-

8 1 p a r

- -

S t e i n s k v e t t

-

³ 1

Tårnf a l k

-

¹

-

F j e l l r y p e

- -

¹

- -

SnØsporv

- -

¹

- -

R i n g t r a s t

- - -

^{1 2 p a r}

B e r g i r i s k

- - -

2

S v a r t t r a s t

- - -

¹

J a r n s p o r v

- - - -

¹

I d e n l å g a l p i n e sona i l ei nåda len v a r d e t e i t h e i p i p l e r k e - s t e i n s k v e t t s a m f u n n (Østby 1974) som h a r v i d u t b r e i i n g i a l p i n e heiområde.

I den mellomalpine sona v a r t k a r a k t e r a r t a n e f j e l l r y p e og snØsporv o b s e r v e r t e . Samfunnet h a r v o r t e o m t a l e som e i t snvjsporv-fjellrypesamfunn (Bevanger 1977, Østby 1974) og e r v a n l e g i h a g f j e l l e t , s æ r l e g d e r d e t f i n s t s n Ø l e i e r . I d e t b r a t t l e n d t e t e r r e n g e t ned mot GrØdalen f i n n e i n s t o r e område med ras- mark saman med e i n d e l f r o d i g a r e p a r t i e r med v i e r k r a t t . R i n g t r a s t e n e r

s a n n s y n l e g v i s e i n k a r a k t e r a r t h e r . Det same g j e l d i s k o g g r e n s a , d e r d e t og v a r t o b s e r v e r t b e r g i r i s k . Dei f å o b s e r v a s j o n a n e som v a r t g j o r t i s k o g g r e n s a , t y d e r på a t b i o t o p e n e r r i k . E i n syngande s v a r t t r a s t - h a n n v a r t o b s e r v e r t i e i hØgd a v 8-900 m 0.h. S v a r t t r a s t e n e r e i n t y p i s k

l å g l a n d s - a r t som s j e l d a n g å r opp i f j e l l b j Ø r k e s k o g e n . A r t e n e r funne i same hØgd o v e r h a v e t også i ~ r ~ v u o m r å d e t , ved H o l s e t r a i G e i t å d a l e n

( J o r d a l e t a l . 1 9 7 5 ) . Vegetasjonen i den Øvre d e l e n a v denne l i a e r e i b l a n d i n g a v r i k e f u k t - og hØgstaudebjØrkeskogar og r i k e e n g a r ( f u k t - og hØgstaudeeng). F l e i r e s t a d e r v a r d e t e i n mannshØg "skog" a v t u r t og

andre hØgstauder. Spor og sporteikn viste at området var fast tilhaldsstad for hjort.

Generelt var det lite interessant å finne i dei alpine områda ved ei nåda len og Stoplan. Fattige vegetasjonstypar dominerte og faunaen

var artsfattig og fåtallig.

Grynningsdalen

Det vart gjort linjetakseringar i den lågalpine sona i ulike deler av dalen 12. og 26. juni (tabell 6). Vegetasjonen er dominert av tØrre fjellheiar. Langs Grynna i den framre delen av dalen og i

fjellskråningane på sØr-sida var det partier med rik vierkratt-vegetasjon.

I heiområda var det eit vanleg heipiplerke-steinskvettsamfunn.

Heipiplerka var og den dominerande arten langs Grynna. I dei rikare fjellskråningane var det eit lauvsongar-sivsporvcamfunn. Her var og blåstrupe og steinskvett vanleg. Dei rikaste områda i Grynningsdalen finn ein langs Grynna framme i dalen og i vierkrattområda i fjellsidene.

Grynningsdalen har tidlegare vore kalvingsområde for villrein og blir rekna som eit godt beiteområde for sau (Ole Tofte pers. medd.).

Tabell 6. Observasjonar i Grynningsdalen. Tal på registreringar

Art Registreringar

Heipiplerke Lauvsongar Steinskvett Blåstrupe Sivsporv Gauk Fjellrype He i10

Strandsnipe 1

...

Sum

Tal på artar

ANDRE FUGLEOBSERVASJONAR

Hegre. E n k e l t i n d i v i d v a r t s e t t ved D a l a v a t n e t 30. mai og 2 7 . j u n i .

Krikkand. Det v a r t s e t t hannar a v k r i k k a n d t o gonger i e l v a ved Mælesetra, i a l t 4 i n d i v i d . Det e r t r u l e g a t a r t e n h e k k e r i GrØdalen.

KongeØrn. Ein u n g f u g l v a r t s e t t mellom D a l a v a t n e t og Jokran 8 mai. Det e r i n g e n k j e n t e h e k k e p l a s s a r f o r kongeØrn i GrØdalen, men a r t e n h e l l e r f l e i r e s t a d e r i d e i n æ r l i g g a n d e f j e l l o m r å d a .

Spurvehauk. E i t t i n d i v i d v a r t s e t t 8 . mai, t r u l e g på t r e k k . J a k t f a l k . E i n j a k t f a l k som v a r s l a v a r t o b s e r v e r t i GrØdalen 8. mai. D e t e r t r u l e g a t a r t e n h e k k e r i området.

T å r n f a l k . Det v a r t s e t t t å r n f a l k t r e gonger på u l i k e s t a d e r i GrØdalen. A r t e n hekker s a n n s y n l e g v i s i GrØdalen.

Gauk. Denne a r t e n v a r v a n l e g i h e i l e GrØdalen, s æ r l e g i d e i Øvre d a l a n e og i f j e l l o m r å d a omkring. E i t b l å s t r u p e r e i r med gaukunge v a r t funne i Grynningsdalen.

E n k e l t b e k k a s i n . Det v a r t g j o r t e i n o b s e r v a s j o n ved D a l a v a t n e t 12. mai.

Rugde. I b j a r k e l i e n e p å b å e s i d e n e a v GrØdalen v a r t d e t o b s e r v e r t r u g d e t r e k k .

Hubro. Ole T o f t e hadde e i f j Ø r a v h u b r o som v a r t funne i Gradalen f o r nokre å r s i d a n .

K a t t u g l e . A r t e n h e k k e r i GrØlia ( O l e T o f t e p e r s . medd.).

Ramn. A r t e n e r f å t a l l i g , men h e k k e r t r u l e g i GrØdalen.

Kråke. Vanleg, men i k k j e t a l r i k h e k k e f u g l .

Granmeis. E i t p a r v a r t s e t t ved S t o r s e t r a 8 . mai, og i b j Ø r k e l i a i n n a f o r P r e s t s e t r a v a r t e i t k u l l med vaksne ungar o b s e r v e r t 29. j u n i .

F o s s e k a l l . A r t e n e r v a n l e g l a n g s h e i l e GrØavassdraget og i Grynningsdalen.

B e r g i r i s k . Denne a r t e n f a r e k j e m e n k e l t e s t a d e r i s k o g g r e n s a i den sØrvendte l i a a v GrØdalen.

Det h a r t r u l e g a l l t i d vore e i n f a s t jervstamrne i S u n n d a l s f j e l l a , særleg i Gr~vuområdet ( J o r d a l e t a l . 1 9 7 4 ) . I 1969 v a r t d e t s e t t j e r v s p o r på e i snØfonn i Grynningsdalen 5. j u n i (Ole T o f t e p e r s . medd.). Det e r grunn til å t r u a t ~ r ~ d a l s o m r å d e t e r e i n d e l a v leveområdet f o r den jerv- stammen som h e l d til i S n a h e t t a - O p p d a l s f j e l l a (Kvam 1979).

Ole T o f t e s å g e i gaupe i skoggrensa framme i Grynningsdalen f o r nokre å r s i d a n .

D e t v a r t s e t t s p o r e t t e r v i l l m i n k på e l v a i s e n i GrØdalen 8. mai.

Arten s k a l v e r a vanleg i området.

Lirype. Under e i s y n f a r i n g 8. mai v a r t d e t s e t t e i n god d e l spor e t t e r l i r y p e i dalbotnen og i den nordvendte l i a mellom S t o r s e t r a og ~ å h a m r a n e . Under f e l t a r b e i d e t v a r t d e t s e t t spor og o b s e r v e r t l i r y p e også i d e i i n d r e d e l a n e av GrØdalen. F l e i r e s t a d e r i l i e n e e r bjØrkeskogen f o r t e t t og hØgvaksen til å egna seg som l i r y p e b i o t o p . T i d l e g a r e da d e t v a r t d r i v e s e t e r d x i f t i GrØdalen, v a r d e t mykje mindre skog o g , t e r r e n g e t v a r g e n e r e l t meir å p e n t . I dag e r l i e n e i f e r d med å veksa a t t av ungskog. Småviltbiotopane i GrØdalen e r d i f o r i

e n d r i n g som f Ø l g j e a v a t t b e i t i n g a a v husdyr h a r v o r t e mindre. I skog- g r e n s a , særleg på sØrsida a v GrØdalen og i Grynningsdalen e r d e t f l e i r e s t a d e r gode l i r y p e - b i o t o p a r . Her e r d e t s t o r e områder med b j Ø r k e k r a t t og v i e r . Ein h a r i k k j e grunnlag f o r å v u r d e r e om ~ r ~ d a l s o w å d e t t o t a l t s e t t h a r v o r t e d å r l e g a r e e l l e r b e t r e e t t e r a t s e t e r d r i f t a h a r s l u t t a .

F j e l l r y p e . Fjellområda i og omkring Grynningsdalen e r rekna som e i t g o d t f j e l l r y p e t e r r e n g (Ole T o f t e p e r s . medd.). I ei nåda len og på Stoplan v a r t d e t f l e i r e s t a d e r funne spor og ekskrement a v f j e l l r y p e . SnØleiesamfunna i f j e l l s k r å n i n g a n e s å g u t til å v e r a gode hekkebiotopar f o r a r t e n .

O r r f u g l . Det v a r t funne spor og ekskrement a v o r r f u g l l a n g s h e i l e den sØrvendte l i a f r a GrØlia og innover til Å k e r s e t r a .

Hare. Under s y n f a r i n g a f Ø r s t i mai v a r t d e t s e t t h a r e s p o r f l e i r e s t a d e r i d a l b o t n e n i GrØdalen i n n o v e r mot S t o r t æ l a .

Under e i s y n f a r i n g til GrØdalen 7.-10. mai v a r d e t s e t t s p o r og s p o r t e i k n e t t e r h j o r t f l e i r e s t a d e r i GrØlia. Det e r t y d e l e g a t denne l i a både e r v i n t e r o p p h a l d s s t a d o g v å r b e i t e f o r h j o r t . L i a b l i r t i d l e g b e r r om v å r e n , og h j o r t e n kan b e i t a på g r o e n a l t i f Ø r s t e d e l a v mai.

S e i n a r e p å v å r e n og sommaren v a r t d e t s e t t s p o r e t t e r h j o r t d e i f l e s t e s t a d e n e i GrØdalen. Den 1 2 . j u n i v a r t d e t s e t t 3 h j o r t a r nede i d a l e n på n o r d s i d a i n n a f o r P r e s t s e t r a . E i t a v d e i r i k a s t e h j o r t e b e i t e n e i GrØdalen s å g u t til å v e r a den sØrvendte l i a o v a f o r D a l a v a t n e t og i n n o v e r mot h e r s e t r a . Særleg hØgstaude- og f u k t e n g a n e i bjØrkeskogen og p å d e i åpne glennene mot skoggrensa v a r s t e r k t b e i t a a v h j o r t . T u r t v a r e i n h a g t p r e f e r e r t b e i t e a r t . Engvegetasjonen i denne l i a v a r g o d t u t v i k l a a l t i d e i f d r s t e dagane a v j u n i . Som v å r - og sommarbeite f o r h j o r t h a r GrØlia og GrØdalen t r u l e g s t o r v e r d i . E i n v i l og t r u a t blåbær- bjØrkeskogen i l i e n e på s Ø r s i d a e r v i k t i g som h a u s t b e i t e .

R e i t a n & Kjos-Hansen (1980) nemner GrØlia som o p p h a l d s s t a d f o r r å d y r . Eg s å g s p o r e t t e r r å d y r i s t r a n d k a n t e n Ø v e r s t i D a l a v a t n e t 27.

j u n i . D e t t e v i s e r a t d y r a kan n y t t a d e l e r a v GrØdalen som somrnarbeite.

I f Ø l g j e Ole T o f t e e r Grynningsdalen e i t t r a d i s j o n e l t k a l v i n g s - område og v å r b e i t e f o r v i l l r e i n . Men e t t e r a t stammen i d e i s e i n a r e åra h a r v o r t e s t e r k t r e d u s e r t , e r området no b e r r e i l i t e n g r a d n y t t a .

S p o r a d i s k e k a l v i n g a r £Ørekjem f r a m l e i s . I 1979 f a n t e s d e t e i t f å t a l k a l v i n g s s i m l e r i Grynningsdalen. R e i n å d a l e n h a r t i d l e g a r e v o r t e n y t t a som somrnerbeite f o r bukkar. Her e r d e t f l e i r e s t a d e r r i k e snØleiesamfunn som b u r d e g j e v a gode b e i t e t i l h a v e .

Det e r e i v a n l e g o p p f a t n i n g b l a n t b i o l o g a r a t f j e l l b j Ø r k e s k o g e n e r a v s t o r v e r d i f o r faunaen. I s æ r l e g g r a d g j e l d d e t t e d e i r i k e eng- bjØrkeskogane. B j Ø r k e l i e n e i f j e l l d a l a n e b l i r o f t e n y t t a som sommarbeite

f o r a r t a r som e l l e r s h e l d til i l å g a r e l i g g a n d e område ( t . d . e l g , h j o r t , r å d y r ) . Andre a r t a r som r e i n n y t t a r o f t e f j e l l b j Ø r k e s k o g e n som v å r b e i t e , medan d e i e l l e r s i å r e t f i n s t på h Ø g f j e l l e t . E n k e l t e s m å v i l t a r t a r som l i r y p e , o r r f u g l og h a r e e r o f t e å f i n n e i b j Ø r k e l i e n e om v i n t e r e n . Som b e i t e l a n d far h u s d y r e r og b j Ø r k e l i e n e i f j e l l e t a v s t o r b e t y d n i n g , noko d e i mange s e t r e n e i denne r e g i o n e n v i t n a r om. For f u g l e f a u n a e n e r

f j e l l b j g r k e s k o g e n a v s æ r l e g v e r d i som hekkeområde f o r mindre s p u r v e f u g l a r . D e i f l e s t e a v a r t a n e t r e k k e r u t a v l a n d e t om h a u s t e n . E i t p a r a r t a r , g r å s i s i k og g r a n m e i s , kan e i n t r e f f e på h e i l e å r e t .

GrØdalen e r e i n n a t u r l e g d e l a v d e i s t o r e d a l - og f j e l l o m r å d a i og omkring GrØvuområdet. S t o r e områder e r h e r d e k t a v f j e l l b j Ø r k e s k o g . Verneverdien a v d e t t e f j e l l o m r å d e t e r g o d t dokumentert ( J o r d a l e t a l .

1974 og 1975, H o l t e n 1979, Aune & Holten 1 9 8 0 ) . GrØdalen s k i l s e g neppe u t som s p e s i e l t v i k t i g n å r e i n s a m a n l i k n a r han med G r ~ v u d a l s o m r å d e t .

Særleg g j e l d d e t t e v a r i a s j o n e n og rikdomen i faunaen. Men d e i r i k e b j Ø r k e l i e n e e r t r u l e g a v same k v a l i t e t som d e i b e s t e l i e n e i GrØvudals- område t.

T a k s e r i n g a n e v i s e r a t d e i r i k a s t e fuglesamfunna f i n s t i d e i f r o d i g e eng- og hØgstaudeskogane i G r Ø l i a , J o k r a n , omkring D a l a v a t n e t og i d e i sØrvest-vendte engbjØrkeskogane i den Øvre d e l e n a v l i a i n n o v e r mot h e r s e t r a . Dei f a t t i g a r e blåbær- og småbregneskogane i den nordvendte l i a i n n a f o r S t o r s e t r a og i n n e r s t i d a l e n mot skoggrensa h a r mindre

a r t s r i k e fuglesamfunn. D e t t e kjem både a v b o n i t e t e n og a v a t d e s s e

l i e n e h a r s t e r k a r e p r e g a v f j e l l b j Ø r k e s k o g ( d e i l i g g hØgare o v e r h a v e t og i n o r d v e n d t e s k r å n i n g a r ) . R e s u l t a t a e r i samsvar med d e t e i n h a r funne u t ved a n d r e s t u d i a r a v f u g l e f a u n a e n i l a u v s k o g , a t t e t t l e i k og a r t s r i k d o m a u k a r l a n g s e i n g r a d i e n t f r å l i e n e i l å g l a n d e t opp mot f j e l l b j Ø r k e s k o g e n

(RØv 1972)

.

Ein kan g r o v t d e l e d e i u n d e r s a k t e l a u v s k o g s b i o t o p a n e i n n i t r e g r u p p e r : 1) oreskog og hØgstaude-almeskog, 2) varmekjær h a g s t a u d e -

bjØrkeskog, hØgstaudebjØrkeskog og r i k f u k t b j Ø r k e s k o g , 3 ) småbregne- bjØrkeskog og b l å b æ r b j ~ r k e s k o g .

I gruppe 1 f i n n e i n samfunn som i n n e h e l d 1000-1500 hekkende p a r p r . km 2 (Rav 1972, Moksnes 1 9 7 4 ) . E i n v i l tru a t GrØlia hØyrer til i

denne gruppa som o m f a t t a r d e i r i k a s t e småfuglbiotopane v i k j e n n e r . Gruppe 2 inneheld lauvsongar- og bjØrkefinkdominerte samfunn med t e t t l e i k på omlag 400-500 p a r p r . km 2

.

Men v a r i a s j o n e n i denne gruppa e r s t o r ( f r å ca. 350 til 1000 par/km 2 ) . EngbjØrkeskogane e r e i n dominerande v e g e t a s j o n s -

t y p e i GrØdalen (Aune & Holten 1980). Gruppe 3 o m f a t t a r d e i f a t t i g a s t e bjØrkeskogane i GrØdalen, s å k a l l a h e i s k o g a r . T e t t l e i k e n l i g g normalt på 200-300 p a r p r . km 2

.

Svært o f t e f i n n e i n e i b l a n d i n g a v r i k e og

f a t t i g e bjØrkeskogstypar. S l i k e h a r o f t a s t hØgare t e t t l e i k e i n n r e i n e heibjØrkeskogar. Dei hØgareliggande bjarkeskogane e r o f t a s t f a t t i g a r e enn d e i som l i g g nede i dalane og i l å g l a n d e t . Det e r normalt b e r r e e i t

f å t a l a r t a r som g å r opp d e i Øvre d e l a n e a v bjdrkeskogen.

Der d a l e n v i d a r s e g u t innover mot S v a r t s n y t a , f i n n e i n e i blanding a v våtmark og f a t t i g e b j a r k e s k o g a r med p r e g a v f j e l l s k o g . Faunaen h e r e r e t t e r måten f a t t i g . F u g l e r i k e våtmarksområde s e r u t til å mangle. Faunaen e r e i b l a n d i n g a v b j Ø r k e s k o g s a r t a r og f j e l l - a r t a r . FØrekomsten a v b l å s t r u p e v i s e r a t faunaen h a r e i t s t e r k a r e k o n t i n e n t a l t p r e g enn l e n g e r framme i d a l e n .

Dei a l p i n e områda v a r t i k k j e g r u n d i g undersØkt. S t o r t s e t t s å g d e t u t til å v e r a f a t t i g e fuglesamfunn som dominerer. Nokre s t a d e r i den l å g a l p i n e sona e r d e t r i k v i e r k r a t t v e g e t a s j o n . D e t t e e r g e n e r e l t gode småfugl- og s m å v i l t b i o t o p a r . S l i k e område f i n s t i Grynningsdalen og i d e i b r a t t e h e l l i n g a n e på sØr-sida av d a l e n .

BIOLOGISKE

VERNEVERDIAR I

GRØDALEN

a

Bevanger (1979) g j e v e i f r a m s t i l l i n g a v k o r l e i s e i n kan v u r d e r e verneverdiane i e i t område u t f r a ymse k r i t e r i a r som t i l dØmes f u n k s j o n , mangfald og p r o d u k t i v i t e t . E i f u l l g o d v u r d e r i n g a v d e i o r n i t o l o g i s k e verneverdiane i GrØdalen kan b e r r e g j e r a s t i samband med e i t o t a l - v u r d e r i n g av h e i l e n e d s l a g s f e l t e t til D r i v a v a s s d r a g e t , noko som b a r g j e r a s t når g r u n n l a g s m a t e r i a l e t £ Ø r e l i g g . Eg v i l h e r nemne nokre

f o r h o l d som e i n b a r t a k a omsyn til ved e i e n d e l e g v u r d e r i n g a v v a s s d r a g e t . Dei v a n l e g a s t e n a t u r t y p a n e i GrØdalen e r bjarkeskogane.

I n n s l a g e t av våtmark utanom e l v a r og v a t n e r l i t e . Barskog f i n n s t ikkje i området. Naturen e r e i n s a r t a og fuglefaunaen inneheld d i f o r t o t a i t s e t t få a r t a r . Sidan lauvskogane e r e i t dominerande n a t u r e l e m e n t i GrØdalen,

v i l e i v u r d e r i n g a v d e s s e v e r a v e s e n t l e g .

Den b i o l o g i s k e produksjonen i lauvskogane i , n o r d l i g e områder b l i r u t n y t t a a v e i rekke f u g l e a r t a r i h e k k e t i d a . Rike engskogar a v den typen som f i n n s t i GrØdalen er b l a n d t d e i v i k t i g a s t e hekkeområda f o r mindre s p o r v e f u g l a r i l a n d e t v å r t . I Sunndalen og k a n s k j e s æ r l e g i G~ØVU-området f i n n s t d e t s t o r e a r e a l av s l i k e r i k e l a u v s k o g s t y p a r

(Holten 1979). Ein v i l l i k e v e l vurdere englauvskogane i GrØdalen, og særleg GrØlia, til å v e r a a v g j o r t v e r d i f u l l e som hekkeområde f o r mindre s p o r v e f u g l a r . Ein v i l og p e i k e på a t d e i same områda e r v i k t i g e b e i t e - område f o r h j o r t ( R e i t a n & Kjos-Hansen 1980).

Manafald oa ro duk ti vitet

Takseringane v i s e r a t d e i u l i k e lauvskogssamfunna inneheld s t Ø r s t e d e l e n a v d e i a r t a n e som e i n kan v e n t e å f i n n e i s l i k e b i o t o p a r . Særleg e r sporvefuglsamfunnet i den s u b a l p i n e bjØrkeskogen nær komplett

( j f r . Hogstad 1975, Bevanger 1979). Mangfaldet (artsrikdomen) i

l a u v s k o g s l i e n e må d i f o r s e i a s t å v e r a hØgt, i s æ r l e g g r a d n å r d e t g j e l d s p o r v e f u g l a r . Våtmarksområda og d e i a l p i n e områda e r d e r i m o t a r t s - f a t t i g e , men e r s a n n s y n l e g v i s r e p r e s e n t a t i v e f o r v e s t l e g e f j e l l o m r å d e i denne d e l e n av l a n d e t .

R e s u l t a t a a v punkttakseringane t y d e r på a t englauvskogane e r hØgproduktive b i o t o p a r med s t o r t e t t l e i k a v hekkande s p o r v e f u g l a r .

D e t t e e r i samsvar med d e t e i n s k u l l e v e n t e å f i n n e u t f r å e i v u r d e r i n g av v e g e t a s j o n s k a r t a .

Andre v e r n e k r i t e r i a r

Ein v i l s æ r l e g p e i k e på a t GrØdalen er e i n a v d e i m e s t u r Ø r t e f j e l l d a l a n e i området. Likevel e r n a t u r e n ( s æ r l e g b j Ø r k e l i e n e ) p r e g a av r a s k s u k s e s j o n e t t e r a t e i n s l u t t a med s e t e r d r i f t . Men d e t t e e r noko som e i n f i n n i a l l e t i d l e g a r e s e t e r d a l a r . Utanom b e i t i n g a v sau e r n a t u r e n i dag l i t e u t n y t t a i GrØdalen. D e t e r e l l e r s vanskeleg å

vurdere GrØdalen u t a n a t e i n v e i t kva s t a t u s d e i nærliggande s i d e v a s s d r a g a til Driva v i l f å i f r a m t i d a . Verdien a v GrØdalen som r e f e r a n s e - og

typeområde v i l avhenge a v d e t t e .

Den v i t s k a p e l e g e v e r d i e n a v n e d s l a g s f e l t e t til GrØavassdraget h a r samanheng med a t området e r e i n n a t u r l e g d e l av e i t s t Ø r r e d a l - og f j e l l o m r å d e som t o t a l t s e t t i n n e h e l d s t o r e v e r n e v e r d i a r . Klima,

v e g e t a s j o n og fauna i GrØdalen e r mesr k y s t p r e g a enn områda l e n g e r a u s t , noko som e r e i t i n t e r e s s a n t a s p e k t ved e i t o t a l v u r d e r i n g a v h e i l e d e t t e naturområdet.

VERKNADER A V EI E V E N T U E L L K R A F T U T B Y G G I N G

E t t e r d e i planane som £ Ø r e l i g g , med e i moderat r e g u l e r i n g a v Dalavatnet som i n n t a k s b a s s e n g , v i l verknadene på f u g l e l i v e t g e n e r e l t i GrØdalen b l i små. S t o r s t e d e l e n a v d a l e n b l i r i k k j e påverka a v utbygginga d i r e k t e . Ved D a l a v a t n e t f i n n e i n r i k e b i o t o p a r f o r hekkande småfugl.

Men verknadene a v d e i p l a n l a g t e n a t u r i n n g r e p a ved e i e v t . utbygging v i l i s e g s j Ø l v neppe b l i s t o r . Derimot v i l e i i n t e n s i v annleggsverk- semd i samband med utbygginga kunne verka u h e l d i g . I særleg g r a d v i l e i n t r u d e t t e v i l g j e l d e h j o r t e n , f o r d i l i e n e i og ved D a l a v a t n e t e r v i k t i g e vår- og sommarbeite f o r denne a r t e n .

Dersom d e t b l i r bygd anleggsveg gjennom den b r a t t e GrØlia, v i l d e t t e v e r a til skade f o r d e i f u g l e r i k e b i o t o p a n e i denne l i a . Ein v e i t f r å t i d l e g a r e rØynsle a t vegbygging i s å b r a t t e l i e r o f t e medfarer u t r a s i n g og dermed d e l v i s Øydeleggjing a v områda k r i n g vegen. SjØlv om s å r a i n a t u r e n e t t e r e i t i d v i l kunne g r o a t t , v i l u t e n t v i l v e r d i e n av l i a som typeområde f o r varmekjær lauvskog b l i b e t y d e l e g r e d u s e r t . Ein k j e n n e r til a t d e r f a r e l i g g f r e d n i n g s p l a n e r f o r GrØlia på grunnlag

av b o t a n i s k e v e r n e v e r d i a r . E i t r e s e r v a t h e r v i l og h a v e r d i som l e v e - område f o r f u g l og p a t t e d y r (m.a. f o r h j o r t og r å d y r ) . Det v i l l e der-

f o r ha vore e i n f o r d e l om e i n kunne ha v u r d e r t andre lØysingar enn å byggje veg gjennom GrØlia ved e i e v e n t u e l l u t b y g g j i n g . D e t t e b l i r og påpeika av Aune & Holten (1980)

.

SAMANDRAG

^OG

KONKLUSJON

Det v a r t g j o r t punkt- og l i n j e t a k s e r i n g a r i deil v i k t i g a s t e n a t u r t y p a n e i 1979. Fuglesamfunnet i GrØlia og ved D a l a v a t n e t hadde p r e g av låglandssamfunn og overgang til s u b a l p i n e samfunn. A r t s r i k d o m e n i den s u b a l p i n e bjØrkeskogen'var s t o r . I dalbotnen v a r d e t e i n d e l våtmark.

Fuglefaunaen h e r v a r r e l a t i v t f a t t i g . Også i f j e l l o m r å d a v a r d e t a r t s - f a t t i g e fuglesamfunn, men områder med v i e r k r a t t ( s æ r l e g i skoggrensa) v a r gode småfuglbiotopar og leveområde f o r l i r y p e . Fuglesamfunna i d e i r i k e engskogane hadde s t o r t e t t l e i k og mangfald, og t i l s v a r a r d e t som e l l e r s e r funne i suboceaniske englauvskogar. GrØdalen f u n g e r e r som e i t v i k t i g hekkeområde f o r mindre s p o r v e f u g l a r . Ein meiner d e s s u t a n a t området ( i n k l . GrØlia) e r v i k t i g som vår- og sommarbeite f o r h j o r t .

Verneverdiane e r s æ r l e g k n y t t e til d e i hØgproduktive vegeta- s j o n s t y p a n e i GrØlia og omkring Dalavatnet. E i endeleg v u r d e r i n g a v verne- v e r d i a n e bØr g j e r a s t på grunnlag a v v i t e n om faunaen i h e i l e nedslags- f e l t e t til Driva. GrØdalen u t g j e r e i n n a t u r l e g d e l av e i t s t Ø r r e d a l - og f j e l l o m r å d e d e r s t o r e b i o l o g i s k e v e r n e v e r d i a r e r dokumenterte, men n a t u r f o r h o l d a i GrØdalen e r noko meir k y s t p r e g a enn i områda l e n g e r a u s t . D e t t e må e i n t a k a omsyn til ved v u r d e r i n g a r a v verneverdiane.

Dei n a t u r i n n g r e p a som v i l b l i g j o r t i samband med e i e v e n t u e l l v a s s k r a f t u t b y g g i n g v i l v e n t e l e g ha l i t e n verkand på fuglefaunaen i området.

E i t unntak e r e i n e v e n t u e l l veg gjennom GrØlia. E i t veganlegg h e r v i l kunne f å b e t y d e l e g verknad på d e i f u g l e r i k e biotopane i denne l i a . Anleggsarbeid ved Dalavatnet v i l d e s s u t a n kunne u r o e h j o r t e n i b e i t e - områda i l i e n e omkring.

L

ITTERATUR

Aune, E. I. og J. I. Holten, 1980. Flora og vegetasjon i vestre Gradalen, Sunndal kommune, Mare og Romsdal.

K. n o r s k e V i d e n s k . SeZsk. Mus. Rapport Bot. S e r . 1980-6:

1-40.

Bevanger, K., 1977. Proposal for a new classification of Norwegian bird communities.

B i o l . Consarv. 12

: 67-78.

1979. Fuglefauna og ornitologiske verneverdier i Hellemo- området, Tysfjord kommune, Nordland.

K. n o r s k e V i d e n s k . SeZsk.

Mus.

Rapport 2002. S e r . 1979-8:

1-122.

Haftorn, S., 1971.

Norges Fugler.

Universitetsforlaget, Oslo-Bergen- Troms@. 862 s.

Hogstad, O., 1969. Breeding bird populations in two subalpine habitats in the middle of Norway during the years 1966-68.

l y t t Mag. 2002. 17:

81-91.

1975. Structure of small passerine communities in subalpine birch forests in Fennoscandia. I: Wielgolaski, F. (red):

EcoZogical S t u d i e s . A n a l y s i s aizd S y n t h e s i s 1 7 :

94-104.

Holten, J. I., 1979. Botaniske undersakelser i Øvre Sunndalen, Lindalen og nærliggende fjellstrak.

K. n o r s k e V i d e n s k . S e l s k . Mus.

Rapp. Bot. S e r . 1979-7:

1-32.

Jordal, J. B. et al., 1974. Ornitologiske undersakelser i Gr~vuområdet.

Stensilert rapport.

1975. Ornitologiske undersgkelser i Gr~vuområdet. Stensilert rapport.

Kvam, T., 1979. Jernsporing i Snahetta

-

Rondane våren 1979.

V i l t r a p p o r t 7 :

1-28.

Moksnes, A., 1973. Quantitative surveys of the breeding bird populations in some subalpine and alpine habitats in the Nedal area in Central Norway (1967-71)

. N o m .

J . 2002. 2 1 : 113-1 18.

1974. Litt om hekkfuglbestandens tetthet og sarnmensetning i oreskog.

Fauna

27: 139-148.

1977. Fuglefaunaen i Forraområdet i Nord-Trandelag. Slutt- rapport £ra undersakelsene 1970-72.

K. n o r s k e V i d e n s k . SeZsk.

Mus. Rapport

2002.

S e r . 1977-3:

1-56.

Moksnes, A. og G. E. Vie, 1975. Ornitologiske undersØkelser i regulerings- området for de planlagte Vefsna-verkene 1974.

I b i d . 1975-9:

1-31.

Moksnes, A. og G. E. Vie, 1977. Ornitologiske undersØkelser i de deler av saltfjell-/svartisområdet som blir berØrt ved en eventuell kraftutbygging.

K.

norske Vidensk. SeZsk. Mus. Rapport ZooZ.

Ser. 1977-14: 1-78.

~ y g å r d , T. et al., 1976. Ornitologiske undersØkelser i fjellområdet fra Vera til SØrli, Nord-Trdndelag. Ibid. 1976-3: 1-91.

Reitan, 0. og 0. Kjos-Hanssen, 1980. ViltundersØkelser i forbindelse med plan om kraftutbygging i GrØavassdraget, Sunndal kommune.

DK? -

ReguZeringsunders#keZsene rapport 5-1980. 60 s.

+

^vedl.

RØv, N., 1972. Stasjonær hekkebestand av spurvefugler (Passeriformes) i tre 1Øvskogshabitater i Surnadal på NordmØre, 1970-71.

Universitetet i Oslo. Upubl. hovedfagsoppgave.

- . 1975. Breeding bird community structure and species diversity along an ecological gradient in decidous forest in western Norway. Orn. Scand. 6 : 1-14.

1977. BØksongar i Surnadal. RaZZus

7:

107-109.

1980. UndersØkingar av fuglefaunaen i VindØldalen og Folldalen 1979. Upublisert rapport til Trollheimsutvalget.

Ytreberg, N.-J., 1972. The stationary passerine populations in the breeding season, 1968-1970, in two mountain forest habitats on the west coast of southern Norway. Norn.

J.

2002. 20: 61-89.

Østby, E., 1974. ForsØk på kartlegging av visse faunaelementer innen potensielle magasinområder for Dagali Kraftverk. Rapport

NaLV-5

for Buskerud Kraftverkers plan for Dagali-utbyggingen.