Insidens og overlevelse av maligne lymfomer i Norge 2002-2013

Insidens og overlevelse av maligne lymfomer i Norge

2002-2013

Daniel A. Olsen Harvei

Prosjektoppgave ved Det Medisinske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO

22.04.2015

© Forfatter: Daniel A. Olsen Harvei År: 2015

Tittel: Insidens og overlevelse av maligne lymfomer i Norge - 2002-2013 Forfatter: Daniel A. Olsen Harvei, stud. med., Universitetet i Oslo

Veileder: Tom Børge Johannesen, overlege, dr. med., Kreftregisteret

I I I N N N S S S I ID I D D E E E N N N S S S O O O G G G O O OV V VE E E R R R L LE L E EV V VE E E L LS L S SE E E A A AV V V M M MA A AL L LI I I G GN G N N E E E L L LY Y YM M MF F FO O O M ME M E ER R R I I I N N N O O O R R R G G G E E E

2 2 2 0 0 0 0 0 0 2 2 2 - -2 - 2 20 0 0 1 1 1 3 3 3

Innholdsfortegnelse

1 Forside

2 Abstract (engelsk)

3 Innledning

4 Metode

4.1 Metodebeskrivelse ………... 9

4.2 Dokumentasjon av variabler ………...………... 12

5 Maligne lymfomer

6 Resultater

6.1 Tekniske begreper og forkortelser ………...………... 28

6.2 Insidens ………...………... 29

6.2.1 Insidens 2002-2013 ………...………... 29

6.2.2 Insidens fordelt på nodale/primært ekstranodale lymfomer ………... 37

6.2.3 Insidens fordelt på aldersgrupper ………...……... 46

6.2.4 Insidens fordelt på helseregion ………...………... 53

6.3 Basis for diagnosen ………...………... 59

6.4 B-symptomer ……….………...………... 62

6.5 Stadium ………...………... 68

6.6 Terapi ………..………... 71

6.7 Overlevelse ……….………..………... 77

7 Diskusjon

8 Tabeller og figurer

9 Kildehenvisninger

2 A BSTRACT

Background. The survival of malignant lymphomas has greatly improved the latest years. At the same time the incidence is increasing globally. Reporting all cancer cases in Norway to the Norwegian Cancer Registry is compulsory by law. In 2013, 30401 new cases of cancer found place in Norway, of which 4,3% were malignant lymphomas or chronic lymphocytic leukaemias.

New classification of malignant lymphomas is performed according to the WHO standard (2001).

Materials and method. This report presents numbers of malignant lymphomas/chronic

lymphocytic leukaemias for the period of 2002-2013 in Norway, primarily overviews of incidence and survival. All incidence is based on extracts from the incidence database of the Cancer

Registry of Norway in February 2015. These are anonymous clinical data, complete and updated up to the 31th of December 2014.

Results. Malignant lymphoma and chronic lymphocytic leukemia represent 4.3% of all cancer cases in Norway in 2013. Of these, 59.2% were males and 40.8% females. The three greatest groups of malignant lymphomas in Norway are large B-cell lymphoma (27,5%), follicular lymphoma (15,2%) and Hodgkin lymphoma (10,3%). The incidence of malignant lymphomas increases with age. This corresponds with the international trend. 30-days mortality in 2013 for all types of lymphomas (excluding CLL) is 2.8%. 30-days mortality for the period of 2002-2013 is 4.1%. In 2013, the 1-year survival was 84.7%, and the 5-year survival was 72,2%. There are no obvious differences in survival between regions in Norway.

Discussion. Norwegian figures confirm what we see in the global perspective, showing both increasing incidence and survival. The overall national reporting of histological diagnosis to the Norwegian Cancer Registry is good. However, the clinical reporting of specific information, such as constitutional symptoms and prognostical factors, can be low and fluctuating, giving limited and perhaps less representative numbers in some of the analyses. From 01.01.2015, all clinical

reports to the Cancer Registry are posted electronically, which hopefully will help increase the overall clinical reporting.

3 I NNLEDNING

I 2013 ble det registrert 30401 nye krefttilfeller i Norge, 54,2% menn og 45,8% kvinner(1). 1320 av disse var malignt lymfom eller kronisk lymfatisk leukemi. Dette utgjør 4,3% av alle krefttilfeller i Norge i 2013. Av disse var 59,2% menn og 40,8% kvinner (Tabell 2).

Klassifikasjonssystemene for maligne lymfomer har vært under stadig endring gjennom det 20.

århundret og frem til i dag. Dette er et resultat av en kompleks og konsensusbasert diagnostikk.

De enkelte sykdommene defineres ut fra kombinerte kriterier fra morfologi, immunfenotype, genetiske forandringer og klinikk. Sammenlikning av epidemiologiske data over tid har vært vanskelig. Moderne lymfom-klassifikasjon følger imidlertid WHO-klassifikasjonen av 2001(2), noe som gjør det mulig å fremstille sammenliknbare analyser for perioden for min analyse, årene 2002-2013.

Nasjonalt kvalitetsregister for lymfekreft og kronisk lymfatisk leukemi fikk nasjonal status i 2013 og samler inn detaljerte opplysninger om utredning, behandling og oppfølging av disse pasientgruppene.

Kvalitetsregisteransvarlig er Lise Enerstvedt, spesialkonsulent ved Kreftregisteret. Kvalitetsregisteret registrerer ca. 1200 nye tilfeller av disse sykdommene hvert år. Det foreligger et nasjonalt

handlingsprogram for lymfomer (5) og det er mitt håp at tallene fra denne oppgaven kan brukes til å

kunne gi bedre detaljeringsgrad innenfor kapittelet om epidemiologi. Det er også en tilknyttet referansegruppe for maligne lymfomer og lymfatiske leukemier. Leder for denne er Harald Holte, onkolog, Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet. Kreftregisterets Årsrapport for lymfomer 2014 ble publisert 06.10.2014. Denne inneholder tall fra 2012, og presenterte oversikter over bl.a.

forekomst/insidens, stadium, laktat dehydrogenase, B-symptomer (se s. 11) og WHO-status.

Min presentasjon representerer en overlapping/utvidelse av kvalitetsregisteret for

lymfomer/kronisk lymfatisk leukemi sitt arbeid med epidemiologiske data. Jeg har vært ansatt ved Kreftregisteret siden 2005, og har gjennom disse årene blitt kjent med virksomhetens rutiner for innsamling, bearbeidelse og publikasjon av kliniske data. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg fått muligheten til å gå inn i denne prosessen på et mer detaljert nivå. Kreftregisteret rapporterer tall på overordnet nivå med grove histologiske grupper, men det har vært et stort behov for gode og oppdaterte populasjonbaserte tall på detaljnivå, for å kaste lys over insidens og overlevelse for de enkelte histologiske grupper. Det har tidligere vært utført liknende studier på nasjonalt nivå for Hodgkin lymfom (18), men det er behov for nye tall og å rapportere også for de andre gruppene av lymfomer.

Presentasjonen inneholder 47 tabeller og 69 figurer. Mitt mål har vært å presentere materialet på en tydelig, strukturert og oversiktlig måte. Jeg ønsker å gi mulighet til å studere tallmaterialet fra ulike perspektiver, der en selektivt kan finne frem til de analysene som er av interesse. I denne rapporten tar jeg spesielt for meg oversikter over insidens og overlevelse for pasienter som er diagnostisert frem til og med 2013. Ut over dette rettes fokus mot basis for diagnosen, B- symptomer, stadium og terapi. Tom Børge Johannesen, overlege og nestleder ved

Registeravdelingen i Kreftregisteret, har vært min veileder for prosjektet og gitt meg viktige innspill for fremdriften og fokusområde for arbeidet.

4 M ETODE

4.1

M

Alle insidenstall er basert på uttrekk fra Kreftregisterets insidensdatabase februar 2015. Jeg har fått utlevert anonymiserte kliniske data fra Lymfom/KLL-kvalitetsregisterets database, med et tallmateriale som er komplett til og med 31. desember 2014. Filspesifikasjonen lyder:

"Det er tatt utgangspunkt i sykdomstilfeller av lymfom; lok. 206.x (med unntak av

morfologiene: 9731/xx, 9733/xx, 9734/xx og 9735/xx) og KLL; morfologi 9823/xx på lok 207.x. Det er kun sykdomstilfeller diagnostisert i perioden 2002-2013 og med DS 2-5* som er inkludert. Filen inneholder 14 490 pasienter med 14 836 kreftdiagnoser."

Stata/MP v.13 (StataCorp LP, USA) er brukt som statistisk programvare for analyse av data, og for grafisk fremstilling av data. Microsoft Office Excel er brukt ved beregning av aldersjusterte data, og for grafiske fremstillinger. Microsoft Office Word er brukt for tekstbehandling. Det utleverte

datasettet foreligger opprinnelig med ulike variabler, som jeg behandlet og klargjorde i Stata/MP for statistisk fremstilling. I tillegg opprettet jeg en rekke nye variabler ut over de opprinnelige.

Variablene gir forskjellige måter å studere/måle tallmaterialet på. Dokumentasjon på de ulike variablene som danner grunnlaget for fremstillingene er presentert under "Dokumentasjon av variabler" (s. 12).

Småcellet lymfocyttært lymfom (SLL) er i oppgaven slått sammen med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) siden de er ulike kliniske presentasjoner av samme sykdom. 42 sykdomstilfeller med

benigne eller ikke-lymfom-morfologikoder ble droppet ut av materialet (6999/99, 8000/39, 8001/39, 9590/19, 9700/19, 9752/19 og 9764/39). Tilsvarende for 142 sykdomstilfeller med ikke histologisk verifisert basis for diagnosen (kun klinisk undersøkelse/billeddiagnostikk el.l.). Dette gjaldt

basiskodene 00, 10, 20, 90 og 99 (se s. 13 for detaljer). Der flere sykdomstilfeller forelå knyttet til samme person, ble kun sykdomstilfellet med tidligste diagnosedato for hver person bevart. Dette medførte at ytterligere 346 sykdomstilfeller ble ekskludert. Etter eksklusjon av uaktuelle

sykdomstilfeller fra datamaterialet, gjenstod 14 306 pasienter/kreftdiagnoser totalt for perioden 2002-2013.

Det er gjort analyser av utvikling i insidens over tid. I aldersanalyser brukes det 5-årige

aldersgrupper (0-4, 5-9 , ... , 85+), eller større aldersgrupper (aldersblokker) (0-18, 19-64, 65-79, 80+). Crude rater og aldersspesifikke insidensrater er beregnet som antall nye tilfeller per 100 000 personår for hvert kalenderår. Aldersstandardiserte rater beregnes ved direkte metode;

aldersspesifikke insidensrater vektes basert på aldersfordelingen i verdens standardbefolkning (Figur 2). I mine fremstillinger presenterer jeg total insidens og insidensrater fordelt på kjønn, hovedgrupper av lymfomer, nodale/primært ekstranodale, aldersgrupper og helseregioner for perioden 2002-2013. Hovedgruppene av lymfomer som jeg benytter (8 grupper til sammen - se

"hovedgruppe" under "Dokumentasjon av variabler"), skiller seg fra den grovere inndelingen som ble presentert i Kreftregisterets årsrapport (HL, NHL, SLL-KLL, Annet - se "stor_hovedgruppe"

under "Dokumentasjon av variabler"). Bakgrunnen for ny inndeling stammer fra ny konsensus under møte av 10.03.15 i Referansegruppen for lymfomer og lymfatiske leukemier.

Figur 1: Sammensetningen av Norges befolkning per 31. desember 2014, fordelt på kjønn og

aldersgrupper. Figuren viser at populasjonsandelen for hver enkelt 5-årige aldersgruppe holder seg rundt 6-7% for begge kjønn inntil omkring 60-årsalder. Aldersgruppene 40-44 år og 45-49 år har de største populasjonsandelene hos begge kjønn. Populasjonsandelen av kvinner er særlig større enn menn for de eldste aldersgruppene.

Figur 2: Sammensetningen av Norges befolkning 2014 sammenliknet med verdens

standardbefolkning. Populasjonsandelene i verdens standardbefolkning viser en tilnærmet lineær

reduksjon fra fødsel. Populasjonsandelene i Norges befolkning ligger jevnt til omkring 60-årsalder, med en påfølgende tilnærmet lineær reduksjon, og kan karakteriseres som en "eldre befolkning". Disse forskjellene utjevnes gjennom aldersjustering, som åpner for muligheten til internasjonalt sammenliknbare analyser.

Denne presentasjonen er i utgangspunktet av ren deskriptiv natur, som innebærer at jeg kun i begrenset grad har tatt stilling til tolkningen av figurene. Figurene mine viser for det meste samlete tall for begge kjønn. I mange av analysene vil forskjellen mellom kjønnene være liten, imidlertid er det en overordnet mannlig predominans i forekomst. I de figurene der det er fordelt på kjønn, vil dette stå spesifikt på hver enkelt figur. Samtlige 14306 sykdomstilfeller for 2002-2013 kan inndeles med hensyn på diagnosedato/-år, kjønn, hovedgruppe, aldersgruppe/-blokker, basis/-gruppe, annen behandling, kirurgi og topografi. 4 mangler oppgitt fylke, og dermed også helseregion. 2795 mangler oppgitt kategori for B-symptomer, noe som gir 11511 sykdomstilfeller totalt for disse analysene. 7380 sykdomstilfeller danner grunnlaget for analyser med Ann Arbor stadium. Når det gjelder terapi, mangler 3148 kategori for kjemoterapi ( 11158 totalt), mens 2961 mangler for stråleterapi ( 11345 totalt). For B-symptomer, stadium og terapi: Med "Ukjent" menes kun tilfeller der dette er spesifikt oppgitt i klinisk melding. Uoppgitte/ manglende opplysninger om B-

symptomer/stadium/terapi er ikke inkludert her. Gruppen av "Ukjent" for variablen basisgruppe (totalt 9 observasjoner for 2002-2013) er utelatt fra fremstillingene.

Overlevelse presenteres i alle analysene som relativ overlevelsesratio (Ederer II-metode). Av totalt 14306 er 154 ekskludert pga. at observasjonsslutt for den enkelte er tidligere enn eller samtidig med start for inklusjonsperiode. Pasientene er fulgt opp t.o.m. desember 2014. Relativ overlevelse estimeres ved å sammenlikne overlevelsen i den observerte pasientpopulasjonen med forventet overlevelse. Med den forventete overlevelsen menes den i en sammenliknbar frisk populasjon.

Ulike analysemetoder kan brukes for å predikere relativ overlevelse. For predikert 1 års

overlevelse per år 2002-2013 har jeg brukt en kohort-analyse, mens for 5 års overlevelse per år har jeg brukt kohort-analyse for 2002-2008 og periodeanalyse for 2009-2013. Videre

spesifiseringer rundt dette er oppgitt under den enkelte figur. Usikkerheten rundt de enkelte overlevelsestall kan variere og er derfor spesifisert, gjennom 95% konfidensintervall, for de aktuelle analysene. Usikkerheten er gjennomgående minst for de største gruppene. Signifikante trender er kommentert i tilknytning til figurene.

4.2

D

(3)

Kjernevariabler pid

Prosjektspesifikk ID for hver person.

foedt

Fødselsdato. Angitt som dd.mm.åååå.

alder

Pasientens alder på diagnosetidspunktet.

kjoenn

M = Mann, K = Kvinne.

sid

Prosjektspesifikk ID for hvert sykdomstilfelle. En pasient kan ha flere sykdomstilfeller.

diag_dato

Dato og årstall for diagnosetidspunktet. Som sykdommens diagnosedato regnes tidspunktet sykdommen ble bekreftet etter utredning. Diagnosedato er i databasen satt lik den tidligste av følgende datoer: Diagnosedato opplyst av kliniker på klinisk melding, dato for tidligste histologiske verifikasjon (dato for prøvetaking) og dødsdato. Angitt som dd.mm.åååå.

Alfabetisk oversikt abl

Aldersblokker, basert på "alder".

Kode Aldersblokker

1 00-18

2 19-64

3 65-79

4 80+

agr

Aldersgruppe, basert på "alder".

Kode Aldersgruppe

1 00-04

2 05-09

3 10-14

4 15-19

5 20-24

6 25-29

7 30-34

8 35-39

9 40-44

10 45-49

11 50-54

12 55-59

13 60-64

14 65-69

15 70-74

16 75-79

17 80-84

18 85+

ann_arbor_stadium

Ann Arbor-skalaen benyttes for stadieinndeling av Hodgkin lymfom og nodalt non-Hodgkin lymfom. For nærmere beskrivelse av stadieinndelingen, se "stadium".

Kode Ann Arbor stadium

1 I

2 II

3 III

4 IV

5 Ukjent

annen_behandling

Angir om pasienten har fått annen behandling (f.eks. benmargstransplatasjon, HMAS, hypertermibehandling, immunmodulerende behandling).

Kode Definisjon 2 Nei 3 Ja 4 Ukjent

b_symptomer

Kode Definisjon 1 Nei 2 Ja 3 Ukjent

Baseres på opplyst stadium (se under): En pasient regnes for å ha konstitusjonelle symptomer - og får B tillagt sitt stadium - dersom to av de tre følgende tilstandene er til stede:

 Uforklarlig vekttap som utgjør mer enn 10 % av den vanlige kroppsvekten i løpet av de siste 6 månedene forut for første legesøkning.

 Uforklarlig feber med temperatur over 38 (bortsett fra forbigående feber i forbindelse med kjent infeksjon).

 Nattesvette.

basis

Basis for diagnosen. Angir mest pålitelige diagnostiske metode som ligger til grunn for diagnosen.

Kode Definisjon

00 Klinisk undersøkelse uten tilleggsundersøkelser utenfor sykehus 10 Klinisk undersøkelse uten tilleggsundersøkelser i sykehus 20 Bildediagnostikk (røntgen, UL, CT, MR)

22 Klinisk melding når det vites at det er gjort cytologisk undersøkelse av primærsvulst eller metastase som bekrefter diagnosen

30 Biokjemisk undersøkelse, elektroforese

31 Endoskopisk undersøkelse (uansett organ, inkl. ERCP)

32 Cytologisk undersøkelse (inkl. celleblokk), punksjonscytologi, Frantzens biopsi fra primærsvulst

33 Blodutstryk (cytologisk undersøkelse av perifert blod under mikroskop) 34 Benmargsutstryk (benmargsaspirat, sternalpunksjon, sternalmarg) 35 Spinalvæskeundersøkelse

36 Cytologisk undersøkelse av metastase

37 Cytologisk undersøkelse av lokalt residiv (tilbakefall av sykdommen i samme kroppsområde som primærsvulsten satt)

38 Cytologisk undersøkelse med immunfenotyping, immuncytokjemi eller cytogenetikk

39 Cytologisk undersøkelse, usikkert om fra primærsvulst eller metastase (Benyttes selv om cytologiske spesialundersøkelser er utført)

40 Operativt inngrep (eksplorativt eller terapeutisk) uten morfologisk undersøkelse

41 Obduksjon uten histologisk undersøkelse

45 Ploiditetsanalyse, flowcytometri eller billedanalyse [uten histologisk undersøkelse besvart på aktuelle remisse]

46 Hormonreceptoranalyse

47 Molekylærgenetisk undesrsøkelse, PCR

57 Histologisk undersøkelse av lokalt residiv (tilbakefall av sykdommen i samme kroppsområde som primærsvulsten satt)

60 Histologisk undersøkelse av metastase (68)

(kodes ikke på noen melding)

Histologisk undersøkelse av metastase og obduksjon

BASIS 68 genereres automatisk i SYKDOMSTILFELLE på grunnlag av BASIS 60 og BASIS

80 eller 82 enten disse kodekombinasjoner forekommer på forskjellige meldinger, mellom SYKDOMSTILFELLE og ny melding eller mellom obduksjons- journalens to basis-koder. Benyttes kun for solide svulster.

70 Histologisk undersøkelse av primær solid svulst og alle non-solide svulster som ikke kodes

BASIS 74, 75 eller 76. Benyttes også på residiv av non-solide svulster.

(71) Dersom, etter ordinær oppdatering av SYKDOMSTILFELLE, DS BASIS

33, 34, 35, 39, 70, 74, 75, 76}, settes automatisk BASIS=71 i sykdomstilfelle.

72 Klinisk melding når det vites at det er gjort histologisk undersøkelse av primærsvulst eller metastase som bekrefter diagnosen (uansett om histologi- remissen er registrert eller ikke)

74 Histologisk undersøkelse med elektronmikroskopi (ultrastrukturell diagnostikk) av non-solid svulst (fra 01.01.93) og solid primærsvulst (fra 01.01.94).

75 Histologisk undersøkelse med immunfenotyping (immunhistokjemi,

immunfluorescens, væskestrømcytometri) av non-solid svulst (fra 01.01.93) og solid primærsvulst (fra 01.01.94).

76 Histologisk undersøkelse med cytogenetisk/molekylærgenetisk undersøkelse / billedanalyse (D score, MNA-10, MAI) av non-solid svulst (fra 01.01.93) og solid primærsvulst (fra 01.01.94).

(78) (kodes ikke på noen melding)

Histologisk undersøkelse av primærsvulst og obduksjon

basis 78 genereres automatisk i sykdomstilfelle på grunnlag av basis 70 og basis 68, 80 eller 82 enten disse kodekombinasjoner forekommer på forskjellige meldinger, mellom sykdomstilfelle og ny melding eller mellom obduksjons-journalens to basis-koder. Benyttes kun for solide svulster.

79 Histologisk undersøkelse, ukjent om vevsprøven er fra primærsvulst eller metastase

80 Obduksjon med histologisk undersøkelse, obduksjon med forutgående histologisk undersøkelse

81 Tilfeldig funn ved obduksjon med histologisk undersøkelse 82 Partiell obduksjon

83 På klinisk melding anføres, i tillegg til ordinær BASIS, /83 når det vites at det er utført obduksjon (uansett obduksjonens omfang, om krefttilfellet er et tilfeldig funn ved obduksjon eller om obduksjons-rapporten er registrert eller ikke).

(84) Historisk, benyttes ikke etter 01.01.93: Obduksjon uten restsvulst

90 Dødsmelding

98 Vevsprøve (histologisk eller cytologisk) uten svulstvev 99 Diagnosebasis ukjent

basisgruppe

Grupper basert på "basis".

Basisgruppe Basis

Klinisk undersøkelse 00

Bildediagnostikk (Rtg., UL, CT, MR) 10

Stråleterapidata 20

Biokjemisk undersøkelse, elektroforese 30

Cytologisk undersøkelse 32, 33, 34, 35, 38

Ploiditetsanalyse, flowcytometri eller billedanalyse 45

Histologisk undersøkelse 70, 75, 76

Obduksjon 80, 81

Dødsmelding 90

Ukjent 99

diagnoseaar

Årstall for diagnosetidspunktet. Basert på "diagnosedato". Angitt som åååå.

ds

Diagnosens sikkerhet. Informasjon om to forskjellige variabler: svulstens malignitetsgrad (malignitetspotensiale) og grad av sikkerhet svulstens utgangspunkt er bestemt med.

Kode Definisjon

0 Det foreligger SVULST MEDUSIKKER MALIGNITET og USIKKER TOPOGRAFI

1 Det foreligger SVULST UTEN PÅVIST MALIGNITET og SIKKER TOPOGRAFI

i. Det foreligger benign svulst og sikker topografi. Gjelder sentralnervesystemet og visse andre organer.

ii. Det foreligger atypi i epitel/carcinoma in situ og sikker topografi.

iii. Det foreligger usikker malignitetsgrad (usikkert benign/premalign/malign svulst) og sikker topografi.

2 Det foreligger SVULST MED SIKKER MALIGNITET og USIKKER TOPOGRAFI (benyttes bare

4 Der foreligger SVULST MED SIKKER MALIGNITET hos pasient som er registrert med premalign tilstand i samme organ mer enn fire hele måneder forut for diagnosemåneden til aktuelle krefttilfelle og SIKKER TOPOGRAFI.

5 Det foreligger KLINISK SIKKER KREFT og SIKKER TOPOGRAFI.

6 Det foreligger SOLID SVULST MED SIKKER MALIGNITET men USIKKERHET OMKRING SVULSTENS OPPHAV i følgende situasjoner

i. Når det er usikkert om det foreligger

METASTASE FRA ANNEN SVULST (TIDLIGERE ERKJENT ELLER IKKE)eller

NY PRIMÆRSVULST

ii. Når det foreligger METASTASE med opphav i

METASTASEMED OPPHAV I ÉN AV TO ELLER FLERE TIDLIGERE REGISTRERTE PRIMÆRSVULSTER

(uten at det vites fra hvilken) eller

METASTASEMED OPPHAV I ANNEN ENNÅ IKKE ERKJENT PRIMÆRSVULST

7 Det foreligger histologi/cytologi-melding eller dødsattest om SVULST MED USIKKER MALIGNITETSGRAD (usikkert benign/premalign/malign svulst) og SIKKER TOPOGRAFI før klinisk melding er registrert.

ekstralok

Dersom Lok-ICD7 er 206.5 (som angir at det er et lymfom), vil ekstralok-feltet inneholde en ICD-7-kode som angir hvilket organ lymfomet har oppstått i.

fylke

Pasientens bostedsfylke på diagnosetidspunktet.

Kode Fylke 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12, 13 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark

helseregion

Helseregionen pasienten tilhører på diagnosetidspunktet.

Kode Helseregion Fylke

1 Helse Sør-Øst

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

2 Helse Vest

Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 3 Helse Midt-Norge

Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag

4 Helse Nord

Nordland Troms Finnmark

hormonterapi

Angir om pasienten har fått hormonterapi.

Kode Definisjon

0 Nei

1 Ja

9 Ukjent

hovedgruppe

Hovedgrupper av lymfomer, basert på morfologigrupper.

Hovedgruppe Morfologigruppe Hodgkin lymfom

(Forkortelse: HL) Hodgkin lymfom (Forkortelse: HL) Storcellet B-cellelymfom

(Forkortelse: LBCL) Storcellet B-cellelymfom (Forkortelse: LBCL) Follikulært lymfom

(Forkortelse: FL) Follikulært lymfom (Forkortelse: FL)

(Forkortelse: MSL) T-cellelymfom (Forkortelse: TCL)

Kutant T-cellelymfom (Forkortelse: KT-NHL) Andre T-cellelymfom (Forkortelse: T-NHL) Mantelcellelymfom

(Forkortelse: MCL) Mantelcellelymfom (Forkortelse: MCL) Småcellet lymfocyttært

lymfom og Kronisk lymfatisk leukemi.

(Forkortelse: SLL&KLL)

Småcellet lymfocyttært lymfom og Kronisk lymfatisk leukemi (Forkortelse: SLL&KLL)

Annet

Lymfom UNS (Forkortelse: L-UNS)

Non-Hodgkins lymfom UNS (Forkortelse: NHL-UNS) Lymfoplasmacyttisk lymfom (Forkortelse: LPL)

Lymfoblastisk lymfom og Burkitt lymfom (Forkortelse: LBL&BL) Annet (Forkortelse: A)

intention

Behandlingsintensjon. Formål med strålebehandlingen.

A = Annet F = Profylaktisk K = Kurativt L = Lokal kontroll P = Palliativt U = Ukjent

kirurgi

Kirurgi trekkes opp i sykdomstilfellet dersom operasjonsdato er innenfor ett år (<365 dager) fra diagnosedato. De kirurgikodene jeg har brukt i mitt materiale er gitt i tabellen under:

Kode Diagnostiske inngrep

00 Intet inngrep (gammel kode).

01 Biopsi uten kirurgisk inngrep/eksplorasjon (basis 70, 72, 74, 75 eller 76) Solide svulster: Biopsi rettet mot primærsvulst uten kirurgisk eksplorasjon.

Non-solide svulster: Biopsi av enhver type (lymfeknutebiopsi, ekstirpasjon av overfladisk lymfeknute i diagnostisk øyemed, benmargsbiopsi, annen

organbiopsi).

02 Kirurgisk åpning/eksplorasjon (f.eks. kraniotomi, torakotomi, laparotomi, osteotomi) med eller uten biopsi.

96 Cytologisk prøve (celleundersøkelse ved aspirasjon av svulstceller, blodutstryk, benmargsutstryk og kroppsvæskeundersøkelser).

[I bruk f.o.m. 01.02.2002].

99 Mangelfulle opplysninger om kirurgisk inngrep.

Kode Terapeutiske inngrep

10 Kirurgisk fjernelse av primærsvulst sammen med deler av eller hele organet (evt. med lymfadenektomi)

C61: Radikal prostatektomi C44: Fjernelse av svulst i hud

C50: Benyttes for kvinner ikke etter 01.01.1993 C53: Trakelektomi

11 Kirurgisk fjernelse av primærsvulst (evt. med lymfadenektomi)

For C50-svulster benyttes KIRURGI 11 for kvinner bare for aberrant brystkjertel (C50.9/170.8) etter 01.01.1993

12 Lymfadenektomi (systematisk dissikering av lymfeknuter) (partielt eller totalt) 20 Transurethral reseksjon (TUR) (transurethral biopsi kodes KIRURGI 01)

Konisering (inkl. laser) og amputasjon av livmorhals

Tidligere har også kirurgi 20 blitt brukt for bronkoskopi+laser ved lungecancer (brukt på DNR-meldinger)

kjemoterapi

Angir om pasienten har fått kjemoterapi.

Kode Definisjon

0 Nei

1 Ja

9 Ukjent

landsdel

Landsdel der pasienten er bosatt på diagnosetidspunktet.

Landsdel Fylke

Østlandet

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sørlandet (Agder) Aust-Agder

Vest-Agder Vestlandet

Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag Nord-Norge

Nordland Troms Finnmark

lok_icd7

Informasjon om svulstens utgangspunkt kodet etter ICD-7 med noen modifikasjoner.

Lok_ICD7 er i forskningsfilen angitt som en firesifret kode, der punktum mellom 3. og 4.

siffer er fjernet.

morf_gr

Morfologigruppe, basert på morfologikoder av ICD-O (3. revisjon).

Morfologikode

ICD-O (3. revisjon) Morfologigruppe

Lymfom UNS. (Forkortelse: L-UNS) 9590/39 Malignt lymfom UNS

Non-Hodgkins lymfom UNS (Forkortelse: NHL-UNS) 9591/36 B-cellelymfom UNS

9591/35 T-cellelymfom UNS

9591/39 Non-Hodgkins lymfom UNS

9596/39 Sammensatt Hodgkin og non-Hodgkin lymfom Hodgkin lymfom. (Forkortelse: HL)

9650/39 [Klassisk] Hodgkin lymfom UNS (CHL)

9651/39 [Klassisk] Hodgkin lymfom, lymfocyttrikt (LRCHL)

9652/39 [Klassisk] Hodgkin lymfom, blandet cellularitet/cellebilde (MCHL) 9653/39 [Klassisk] Hodgkin lymfom, lymfocyttfattig (LDHL)

9663/39 [Klassisk] Hodgkin lymfom, nodulær sklerose (NSHL) UNS 9665/39 [Klassisk] Hodgkin lymfom, nodulær sklerose (NSHL) - Grad 1 9667/39 [Klassisk] Hodgkin lymfom, nodulær sklerose (NSHL) - Grad 2 9659/39 Hodgkin lymfom, nodulært lymfocyttrikt (NLPHL)

Småcellet lymfocyttært lymfom og Kronisk lymfatisk leukemi.

(Forkortelse: SLL&KLL)

9670/39 Småcellet lymfocyttært lymfom 9823/39 Kronisk lymfatisk leukemi

Lymfoplasmacyttisk lymfom. (Forkortelse: LPL) 9671/39 Lymfoplasmacyttisk lymfom

Mantelcellelymfom. (Forkortelse: MCL) 9673/39 Mantelcellelymfom

Follikulære lymfom. (Forkortelse: FL) 9690/39 Follikulært lymfom UNS

9691/39 Follikulært lymfom grad 1 (0-5 centroblaster pr. synsfelt) 9695/39 Follikulært lymfom grad 2 (6-15 centroblaster pr. synsfelt) 9698/39 Follikulært lymfom grad 3 (>15 centroblaster pr. synsfelt)

Storcellet B-cellelymfom. (Forkortelse: LBCL) 3222/39 Intravaskulært storcellet B-cellelymfom

3224/39 Diffust storcellet B-cellelymfom, centroblastisk variant

3225/39 Diffust storcellet B-cellelymfom, immunoblastisk variant 3226/39 Diffust storcellet B-cellelymfom, T-celle/histiocytt-rik variant 3227/39 Diffust storcellet B-cellelymfom, anaplastisk variant

3228/39 Diffust storcellet B-cellelymfom, plasmablastisk variant 9597/39 Primær kutan follikkelsenter lymfom

9678/39 Primært effusjonslymfom (pleura-, pericard- og peritonealhulene) 9679/39 Mediastinalt (tymisk) storcellet B-cellelymfom

9680/39 Diffust storcellet B-cellelymfom

9712/3 Storcellet intravaskulært B-cellelymfom 9737/39 ALK+ storcellet B-cellelymfom

9738/3

Storcellet B-cellelymfom oppstått i HHV8-assosiert Castlemans disease

Lymfoblastisk lymfom og Burkitt lymfom (Forkortelse: LBL&BL) 9728/39 B-lymfoblastisk lymfom

9729/39 T-lymfoblastisk lymfom 9727/39 Lymfoblastisk lymfom UNS 9687/39 Burkitt lymfom

Marginalsonelymfom (Forkortelse: MSL) 9689/39 Splenisk marginalsonelymfom

9699/39 Marginalsone B-cellelymfom (MALT-lymfom) Kutant T-cellelymfom. (Forkortelse: KT-NHL) 3232/39 Lymfomatoid papulose

3233/39

Primært kutant anaplastisk storcellet lymfom/lymfomatoid papulose (Borderline-lesjon)

9700/39 Mycosis fungoides 9701/39 Sezary syndrom

9709/39 Kutant T-cellelymfom UNS

9718/39 Primært kutant anaplastisk storcellet lymfom 9708/39 Subkutant pannikulitt-lignende T-cellelymfom

Andre T-cellelymfom. (Forkortelse: T-NHL) 9702/39 Perifert (modent) T-cellelymfom, uspesifisert 9705/39 Angioimmunoblastisk T-cellelymfom (AILT) 9714/39 Anaplastisk storcellet lymfom

9716/39

Hepatosplenisk gamma delta celle lymfom, hepatosplenisk T- cellelymfom

9717/39 Enteropati-type T-cellelymfom

9719/39 Ekstranodalt NK/T-cellelymfom, nasal type Annet (Forkortelse: A)

9723/3

Blastisk plasmacytoid dendrittcelle neoplasme, blastisk NK- cellelymfom

3252/39 Blastisk NK-cellelymfom

9970/39 Malign lymfoproliferativ sykdom UNS

3262/39 Dendrittcellesarkom uten annen spesifikasjon

9751/39 Langerhanscellehistiocytose UNS

9752/39 Unifokal langerhanscelle-histiocytose, solitært eosinofilt granulom 9754/39

Disseminert/generalisert langerhanscellehistiocytose, multifokal multisystem langerhanscellehistiocytose, Letterer-Siwes sykdom 9756/39 Langerhanscellesarkom

Makrofag/histiocytt-svulster

9750/39 Malign histiocytose (histiocyttisk medullær retikulose) 9755/39 Histiocyttært sarkom

9971/3 Polymorft PTLD

morfologi

Svulsttype, for maligne tilstander kodes differensiering i 6. siffer (benyttet fra og med 1993).

Hovedsakelig angitt som ICD-O (2. revisjon).

morfologi_icdo3

Svulsttype, for maligne tilstander kodes differensiering i 6. siffer. Hovedsakelig angitt som ICD-O (3. revisjon).

nor14

Fordelingen av Norges befolkning i 2014 inndelt i femårige aldersgrupper.

o_tid_dager

Tiden mellom diagnosedato og statusdato i dager. Tiden kan være negativ dersom pasienten har emigrert før diagnosetidspunktet.

o_tid_aar

Tiden mellom diagnosedato og statusdato i år. Tiden kan være negativ dersom pasienten har emigrert før diagnosetidspunktet.

stadium

Sykdommens progresjon deles inn i stadier. Variabelen gir opplysninger om utbredelse på diagnosetidspunktet for disse kreftformene. Ved Hodgkin lymfom og nodalt non-Hodgkin lymfom benytter en Ann Arbor-skalaen.

Ann Arbor-stadium

I Lymfom i èn lymfeknuteregion over eller under diafragma

II Lymfom i to eller flere lymfeknuteregioner på samme side av diafragma

II E Lymfom i èn eller flere lymfeknuteregioner på samme side av diafragma med innvekst i ekstranodalt organ/vev

II1 Affeksjon av to naboregioner som naturlig inngår i et strålefelt

III Lymfom i èn eller flere lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma

III E Lymfom i lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma med innvekst i ekstranodalt organ/vev

IV Diffus eller disseminert sykdom i et eller flere ekstralymfatiske organ/vev med eller uten affeksjon av lymfeknuter

Kode Ann Arbor- stadium

Lymfomets utbredelse Konst.

sympt.1

100 I Stadium I uns Ukjent

110 IA Affeksjon av én enkel lymfeknuteregion. Nei 111 IEA Lokalisert affeksjon av én ekstralymfatisk lokalisasjon. Nei

120 IB Affeksjon av én enkel lymfeknuteregion. Ja

121 IEB Lokalisert affeksjon av én ekstralymfatisk lokalisasjon. Ja

200 II Stadium II uns Ukjent

210 IIA Affeksjon av to eller flere lymfeknuteområder på én side av diaphragma.

Nei

211 IIEA Lokalisert affeksjon av én ekstralymfatisk lokalisasjon og dennes regionale lymfeknuter - med eller uten affeksjon av andre lymfeknuteregioner på samme side av diaphragma.

Nei

220 IIB Affeksjon av to eller flere lymfeknuteområder på én side av diaphragma.

Ja

221 IIEB Lokalisert affeksjon av én ekstralymfatisk lokalisasjon og dennes regionale lymfeknuter - med eller uten affeksjon av andre lymfeknuteregioner på samme side av diaphragma.

Ja

300 III Stadium III uns Ukjent

310 IIIA Affeksjon av lymfeknuteregioner på begge sider av diaphragma. Nei

311 IIIEA Lokalisert affeksjon av én ekstralymfatisk lokalisasjon og dennes regionale lymfeknuter samt affeksjon av lymfeknuteregion(er) på andre siden av diaphragma.

Nei

312 IIISA Affeksjon av milt og lymfeknuteregioner på begge sider av diaphragma.

Nei

313 IIIESA Lokalisert affeksjon av én ekstralymfatisk lokalisasjon og dennes regionale lymfeknuter samt affeksjon av lymfeknuteregion(er) på andre siden av diaphragma og milt.

Nei

320 IIIB Affeksjon av lymfeknuteregioner på begge sider av diaphragma. Ja

321 IIIEB Lokalisert affeksjon av én ekstralymfatisk lokalisasjon og dennes regionale lymfeknuter samt affeksjon av lymfeknuteregion(er) på andre siden av diaphragma.

Ja

322 IIISB Affeksjon av milt og lymfeknuteregioner på begge sider av diaphragma.

Ja

323 IIIESB Lokalisert affeksjon av én ekstralymfatisk lokalisasjon og dennes regionale lymfeknuter samt affeksjon av lymfeknuteregion(er) på andre siden av diaphragma og milt.

Ja

410 IVA Disseminert sykdom (med eller uten lymfeknuteaffeksjon). Nei 420 IVB Disseminert sykdom (med eller uten lymfeknuteaffeksjon). Ja

900 Stadium ukjent. Ukjent

999 Stadium uoppgitt.

Ved primære ekstranodale non-Hodgkin lymfom benyttes Musshoff-skalaen.

Musshoff-stadium

PeI Primært engasjement av ekstranodalt organ/vev

PeII E Primært engasjement av ekstranodalt organ/vev med overvekst på annet organ/vev PeII1 Primært engasjement av ekstranodalt organ med spredning til regionale lymfeknuter PeII1 E Primært engasjement av ekstranodalt organ med spredning til regionale lymfeknuter

og med overvekst på annet organ/vev

PeII2 Primært engasjement av ekstranodalt organ med spredning til lymfeknuter utenom de regionale, men på samme side av diafragma

PeII2 E Primært engasjement av ekstranodalt organ med spredning til lymfeknuter utenom de regionale, men på samme side av diafragma samt overvekst på annet

ekstranodalt organ/vev

status

Status ved oppfølgingsslutt. Oppfølging t.o.m. desember 2014.

Kode Definisjon

B I live og bosatt i Norge E Emigrert

D Død

statusdato

Dato for emigrasjon eller død. Angitt som dd.mm.åååå. Oppfølging t.o.m. desember 2014.

stdweights

Fordelingen av verdens standardbefolkning inndelt i femårige aldersgrupper.

stor_hovedgruppe

Store hovedgrupper av lymfomer, basert på morfologigrupper ("morf_gr").

Stor hovedgruppe Morfologigruppe Hodgkin lymfom.

(Forkortelse: HL) Hodgkin lymfom. (Forkortelse: HL) Non-Hodgkin lymfom Lymfom UNS. (Forkortelse: L-UNS)

(Forkortelse: NHL) Non-Hodgkins lymfom UNS (Forkortelse: NHL-UNS) Lymfoplasmacyttisk lymfom. (Forkortelse: LPL) Mantelcellelymfom. (Forkortelse: MCL)

Follikulære lymfom. (Forkortelse: FL)

Storcellet B-cellelymfom. (Forkortelse: LBCL)

Lymfoblastisk lymfom og Burkitt lymfom (Forkortelse: LBL&BL) Marginalsonelymfom (Forkortelse: MSL)

Kutant T-cellelymfom. (Forkortelse: KT-NHL) Andre T-cellelymfom. (Forkortelse: T-NHL) Småcellet lymfocyttært

lymfom og Kronisk lymfatisk leukemi.

(Forkortelse: SLL&KLL)

Småcellet lymfocyttært lymfom og Kronisk lymfatisk leukemi.

(Forkortelse: SLL&KLL) Annet Annet (Forkortelse: A)

straalebehandling

Informasjon om strålebehandling er primært hentet fra klinisk meldeskjema. Kreftregisteret har stråledata fra alle strålemaskinene fra 1998, og dersom det ikke er gitt informasjon om stråleterapi i klinisk meldeskjema oppdateres dette feltet til ”Ja” gitt at pasienten er bestrålt innen en periode på 12 måneder etter diagnosedato. De stråledata-kombinasjonene jeg har brukt i mitt materiale er gitt i tabellen under:

Kode Definisjon

0 Nei

1 Ja

9 Ukjent

topografi_icdo3

Informasjon om svulstens utgangspunkt kodet etter ICD-O (3. revisjon). Automatisk konvertert med utgangspunkt i Lok_ICD7 eller Topografi.

5 M ALIGNE LYMFOMER

Introduksjon

Maligne lymfomer (lymfekreft) er ondartete sykdommer som utgår fra immunforsvarets celler (lymfocytter). Lymfomer er delt inn i undergrupper i henhold til WHO-klassifiseringen, med betydning for behandling og prognose. Det finnes to hovedtyper av lymfom, non-Hodgkin og Hodgkin lymfom. Non-Hodgkin lymfom er videre delt inn i to hovedgrupper, B-celle- og T-celle- lymfomer, avhengig av om de er utgått fra B- eller T-lymfocytter.

Etiologi og patogenese

Årsaken til lymfekreft er ukjent, men en rekke predisponerende faktorer mistenkes å bidra. Det er en økt hyppighet av lymfom hos pasienter med svekket og / eller aktivert immunsystem, for eksempel etter organtransplantasjon, hos HIV-pasienter og pasienter med inflammatoriske

bindevevssykdommer (reumatoid artritt, mb. Sjøgren) (4). Noen subtyper av lymfomer er relatert til en kronisk infeksjon, f.eks. henger MALT-lymfom i magesekken sammen med Helicobacter pylori- infeksjon, og Epstein-Barr-virus er påvist i lymfomceller (HRS-celler ved Hodgkin lymfom).

Symptomer, funn og behandling

Lymfomer presenterer seg ofte gjennom forstørrede lymfeknuter. Generelle symptomer som feber, nattesvette, vekttap (B-symptomer), så vel som trøtthet og hudkløe kan forekomme. Lymfomer kan ha ekstranodalt engasjement (involvere andre organer utover lymfeknutene), alene eller sammen med involvering av lymfeknuter. Utredning av lymfom omfatter vevsprøver, som kan utfylles av flowcytometriske eller andre tilleggsundersøkelser. Hvilke undersøkelser som er

indisert/nødvendige for de ulike diagnoser varierer. Staging utføres ved hjelp av CT eller PET/CT- scan og benmargsundersøkelse.

Prognose

Overlevelsen er omtrent den samme for kvinner som for menn og er i betydelig grad avhengig av stadium, histologi og alder (5). En særlig ugunstig lokalisering er forekomsten av lymfom i CNS, der vanlig kjemoterapi har vanskeligheter med å nå frem og tilbakefallshyppigheten er betydelig.

Anvendelse av intensive leukemi-regimer har ført til en utmerket overlevelse hos barn. Moderne behandling, spesielt introduksjonen av rituximab, har forbedret prognosen for alle risikogrupper (5). Rituximab er et monoklonalt antistoff som bindes spesifikt til det transmembrane antigenet CD20 på B-celler, og medierer B-cellelysering.

Hodgkin lymfom

Hodgkin lymfom (HL) karakteriseres histologisk av et relativt lite antall tumorceller (Hodgkin og Reed-Sternberg celler – HRS) i et vev som domineres av ikke-neoplastiske celler. Hodgkin lymfom består av to entiteter; klassisk HL og nodulært lymfocyttrikt HL (tidligere paragranulom). Det er aldersmessig to topper i forekomst, en rundt 20-30 år og etter 50 års alder. Ekstranodalt

engasjement er sjeldent. Klassisk Hodgkin lymfom er delt inn i undergrupper: Nodulær sklerose, blandet cellularitet, lymfocyttrikt og lymfocytt-fattig. Stadium er en viktig prognostisk indikator. I de tidligere stadier (stadium I og II) er øvrige risikofaktorer antall involverte lymfeknuteregioner, stor tumor og forhøyet senkningsreaksjon (blodprøve) (4). Ved avansert stadium (stadium III og IV) er det funnet prognostisk betydning av alder (> 45 år), kjønn (risiko for menn > kvinner), plasma albumin (≤ 40 g/L), hemoglobin (< 10,5 g/dL), antall hvite blodceller (leukocytose ≥ 16 x 10⁹/L) og antall lymfocytter i perifert blod (lymfopeni < 0,6 x 10⁹/L). Sykdommen kan behandles med

kjemoterapi, eventuelt sammen med rituximab, og stråleterapi. Prognosen for Hodgkin lymfom er bra med en 5-års overlevelse på over 80% (4). Søsken av pasienter med Hodgkin lymfom har en tredoblet risiko for selv å utvikle Hodgkin lymfom, mens risikoen for å utvikle andre

lymfoproliferative sykdommer ikke er statistisk signifikant forskjellig fra risikoen i normalbefolkningen (6).

Non-Hodgkin lymfom

Non-Hodgkin lymfom (NHL) er en heterogen gruppe sykdommer med mange forskjellige undergrupper som har varierende epidemiologi, årsaksfaktorer, kliniske manifestasjoner og

prognose. For NHL er histologisk type viktigere enn klinisk stadium (med unntak av stadium I) med tanke på prognose og valg av behandling. Dette skyldes dels at ca. 2 av 3 pasienter har utbredt sykdom (stadium III eller IV), men også at kjemoterapi her spiller en viktigere rolle enn stråleterapi (5). NHL er den 11. mest vanlige kreftformen i Europa, med 93 500 nye tilfeller i 2012 (3% av totalen) (7). De høyeste europeiske aldersjusterte insidensratene var i 2012 for menn i Italia og i Nederland for kvinner. De laveste tallene for både menn og kvinner var i Albania. Det er generelt en doblet risiko for søsken av pasienter med NHL til å utvikle NHL, mens risikoen for å utvikle samme typer av NHL er høyere (6).

Den vanligste subtypen av NHL er diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL), som representerer ca. 40% av NHL, med markant økende insidens. Den forekommer i alle

aldersgrupper, med median debutalder på ca. 65 år (5). DLBCL presenterer seg typisk ved en eller flere hurtigvoksende lymfeknuter, men opptil 30-40% av pasientene har ekstranodal

involvering. Prognostisering av pasienter med aggressive NHL gjøres ved hjelp av International Prognostic Index, IPI, med de følgende fem uavhengige risikofaktorer: Alder > 60, Ann Arbor stadium III-IV, flere ekstranodale lokalisasjoner, forhøyet laktat dehydrogenase og WHO funksjonsscore > 1. DLBCL behandles med kombinasjonskjemoterapi og antistoffterapi.

Prognosen er relativt god, med best overlevelse ved lav IPI (4).

Follikulære lymfomer (FL) representerer 22% av NHL, og har også økende insidens. FL og andre saktevoksende (indolente) lymfomer, som marginalsonelymfom og småcellet lymfocytært lymfom, manifesterer seg hyppigst ved forstørrede lymfeknuter. Prognostiseres ved hjelp av en såkalt FLIPI2 (8). Lokaliserte tilfeller kan behandles med tilsiktet kurativ (helbredende)

strålebehandling, men de fleste pasienter har utbredt sykdom ved diagnose. Symptomatiske pasienter med utbredt sykdom behandles med antistoff og kjemoterapi. Ikke-lokalisert FL

oppfattes som en uhelbredelig sykdom med et typisk gradvis progredierende forløp. Lavmaligne follikulære lymfomer kan transformere til DLBCL, med dårlig prognose.

T-cellelymfom er sjeldent i den vestlige verden, mens de utgjør de vanligste subtypene i Asia. T-cellelymfomer har en dårligere prognose enn B-cellelymfomer. Standard behandling er kombinasjonskjemoterapi, eventuelt etterfulgt av høydose kjemoterapi med stamcellestøtte (4). De svært aggressive subgruppene, som Lymfoblastisk lymfom og Burkitt lymfom, utvikler seg raskt og kan presentere seg ved livstruende tilstander med innsnevring av de store blodkarene (vena cava superior syndrom). Derimot responderer disse raskt på kombinasjonskjemoterapi supplert med antistoff.

Kronisk lymfatisk leukemi

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) er en sykdom som i likhet med lymfom er utgått fra lymfocyttene.

Småcellet lymfocytært lymfom (SLL) og KLL er ulike presentasjoner av samme sykdom. KLL rammer eldre mennesker, gjennomsnittsalderen ved diagnose er omkring 70 år (4). Årsaken er ukjent, men førstegradsslektninger av pasienter med KLL har ca. 7 ganger økt risiko for utvikling av sykdommen. KLL viser seg ved vedvarende lymfocytose i blodet og kan bli oppdaget ved en tilfeldighet etter en blodprøve. Noen av pasientene kan ha symptomer på blodmangel, økt infeksjonstendens eller B-symptomer. En del av pasientene har hovne lymfeknuter og/eller forstørret milt. KLL kan være ledsaget av autoimmune sykdommer med hemolyse og

trombocytopeni. Stadieinndelingen av pasientene baseres på funn ved palpasjon av lymfeknuter og milt, fysisk undersøkelse samt hemoglobin og antall blodplater i blodet (Binet stadieinndeling).

KLL-pasienter er ofte asymptomatiske ved diagnose og kan følges uten behandling. Pasienter med generelle symptomer eller progressiv benmargssvikt, behandles med kjemoterapi kombinert med antistoff. Utvalgte pasienter med tilbakefall av lymfom og KLL kan bli tilbudt allogen

transplantasjon.

6 R ESULTATER

6.1

T

Aldersjustert rate Insidensrater som ville blitt observert i en populasjon med lik alderskomposisjon som en gitt standardpopulasjon

Aldersspesifikk rate Rate kalkulert for ulike aldersgrupper

Crude rate Estimert rate for hele populasjonen, uten stratifisering gjennom f.eks. aldersgrupper DLBCL Diffust storcellet B-celle-lymfom

Ekstranodal Utgangspunkt utenfor lymfeknute

FL Follikulært lymfom

HL Hodgkin lymfom

Insidens Antall nye tilfeller i en populasjon i en gitt periode

Insidensrate Antall nye tilfeller i en populasjon i en gitt periode, dividert med antall personer under risiko i den samme perioden

LBCL Storcellet B-celle-lymfom Mortalitet Antall dødsfall i en gitt periode MCL Mantelcellelymfom

MSL Marginalsonelymfom Nodal Utgangspunkt i lymfeknute

Overlevelse Sannsynligheten for å overleve sykdom

Prevalens Antall/andel av en populasjon som er syk ved et gitt tidspunkt

Relativ overlevelse Sannsynlighet for at en pasient overlever et gitt antall år etter diagnosen hvis man sammenlikner med overlevelsen hos en gruppe friske personer med tilsvarende alderssammensetning

SLL-KLL Småcellet lymfocytært lymfom - Kronisk lymfatisk leukemi TCL T-celle-lymfom

UNS Uten nærmere spesifikasjon

Tabell 1: Insidens og prosentvis fordeling 2002- 2013 samlet, fordelt på kjønn og hovedgrupper.

De tre største hovedgruppene er LBCL, SLL-KLL og FL, alle med mer enn 2000 nye tilfeller over 12- årsperioden. MCL er den minste gruppen med 519 tilfeller. Fordelingen kvinner-menn varierer mellom de ulike gruppene. MCL har den skjeveste

fordelingen med 79% menn.

6.2

I

6.2.1 Insidens 2002-2013

I 2013 ble det registrert 1320 sykdomstilfeller med malignt lymfom eller kronisk lymfatisk leukemi.

Av disse var det 781 menn (59,2%) og 539 kvinner (40,8%) (Tabell 2). Samlete tall for 2002-2013 viser en fordeling med 55,8% menn og 44,2% kvinner (Tabell 1).

Tabell 2: Insidens og prosentvis fordeling 2013, fordelt på kjønn og hovedgrupper. De tre

hovedgruppene med størst insidens er LBCL, SLL-KLL og FL, alle med mer enn 200 nye tilfeller i 2013. MCL er stadig den minste gruppen, med 42 nye tilfeller. Den prosentvise fordelingen i forekomsten menn-kvinner viser en noe høyere andel menn for 2013, enn den samlete tabellen for 2002-2013 skulle tilsi.

2002-2013

Hovedgruppe M K Totalt

HL 861 616 1477

58 % 42 % 100 %

LBCL 2187 1743 3930

56 % 44 % 100 %

FL 1012 1158 2170

47 % 53 % 100 %

MSL 374 491 865

43 % 57 % 100 %

TCL 474 364 838

57 % 43 % 100 %

MCL 409 110 519

79 % 21 % 100 %

SLL-KLL 1802 1250 3052

59 % 41 % 100 %

Annet 862 593 1455

59 % 41 % 100 %

Totalt 7981 6325 14306

56 % 44 % 100 %

2013

Hovedgruppe M K Total

HL 70 53 123

57 % 43 % 100 %

LBCL 201 149 350

57 % 43 % 100 %

FL 109 110 219

50 % 50 % 100 %

MSL 42 56 98

43 % 57 % 100 %

TCL 49 25 74

66 % 34 % 100 %

MCL 33 9 42

79 % 21 % 100 %

SLL-KLL 174 89 263

66 % 34 % 100 %

Annet 103 48 151

68 % 32 % 100 %

Total 781 539 1320

59 % 41 % 100 %

Figur 3-8: Kakediagrammer over absolutt og prosentvis insidens 2002-2013 samlet, fordelt på kjønn og hovedgrupper. Viser de samme tallene som i Tabell 1.

HL; 1477

LBCL; 3930

FL; 2170 MSL; 865

TCL; 838 MCL; 519

SLL-KLL; 3052 Annet;

1455

Totalt 2002-2013

HL; 10,3 %

LBCL; 27,5 %

FL; 15,2 % MSL; 6,1 %

TCL; 5,9 % MCL; 3,6 %

SLL-KLL;

21,3 % Annet;

10 %

Totalt 2002-2013

HL; 861

LBCL; 2187

FL; 1012 MSL;

374 TCL; 474 MCL; 409

SLL-KLL; 1802 Annet; 862

Menn 2002-2013

HL; 10,8 %

LBCL; 27,4 %

FL; 12,7 % MSL; 4,7 %

TCL; 5,9 % MCL; 5,1 %

SLL-KLL; 22,6 % Annet; 10,8 %

Menn 2002-2013

HL; 616

LBCL; 1743

FL; 1158 MSL; 491

TCL; 364 MCL; 110

SLL-KLL; 1250 Annet;

593

Kvinner 2002-2013

HL; 9,7 %

LBCL; 27,6 %

FL; 18,3 % MSL; 7,8 %

TCL; 5,8 % MCL; 1,7 %

SLL-KLL; 19,8 % Annet;

9,4 %

Kvinner 2002-2013

Figur 9-14: Kakediagrammer over absolutt og prosentvis insidens 2013, fordelt på kjønn og hovedgrupper. Viser de samme tallene som i Tabell 2.

HL; 123

LBCL; 350

FL; 219 MSL; 98

TCL; 74 MCL; 42

SLL-KLL; 263 Annet; 151

Totalt 2013

HL 9 %

LBCL 27 %

FL MSL 17 %

TCL 7 % 6 % MCL

3 %

SLL-KLL 20 %

Annet 11 %

Totalt 2013

HL; 70

LBCL; 201

FL; 109 MSL;

TCL; 49 42 MCL; 33

SLL-KLL; 174 Annet; 103

Menn 2013

HL 9 %

LBCL 26 %

FL MSL 14 %

6 % TCL MCL 6 %

4 % SLL-KLL

22 % Annet

13 %

Menn 2013

HL; 53

LBCL; 149

FL; 110 MSL; 56

TCL; 25 MCL; 9

SLL-KLL; 89 Annet;

48

Kvinner 2013

HL 10 %

LBCL 28 %

FL MSL 20 %

10 % TCL 5 % MCL

2 %

SLL-KLL 16 %

Annet;

48

Kvinner 2013