NORSKTlDSSKRlFT FOR MlSlON 411995 259
-
Bokmeldingel-
Bibelske og afrikanske ordsprik
Fl-ieilm;~nn \V Colka: 7I,? Leopir,rlS @oIs BiDlicni n,rd/lfiicoir lVisclo,ri i r r PW- i.erl~.s, T S T Cl;trk. Eclinl,urgll 1993.
At Det ganile Testamentcs ortlsprik i virkelighcten var intcrnasjoll:~le, og at deler av OrtIsp<~kshoken h;~r slcrlig affinitet ti1 Egypt og IvIeso- potaniia, er goclt kjent. Ikkc ininst kjent er den intercssantc liklieten tuello~n Ord 22,17-23,12 og tlen egyptiske vistlomsllcre~i ti1 Arr~cnc- mope. I'rofessor Friecl~nann Golka (Olclenburg) liar i sin bok 'TI?@
Leopnlzlk Spots pAvist at tler tlessuten er en rekke liklieter og allusjo- ner mellom Bibeletis og szrlig Orclsprikbokens ordsprik og ord- spl-ak fm e n stor tlel av Afrika, noe Iran gjor retle for ved ;i ortlne ortlspl-akene i tematiske kapitler.
Golka sier selv at Inns bok er blitt ti1 over en 25-irsperiotle, at tlen opprinnelig er vokst ut av hans cloktorstudier under Claus \Vestel-- matin i Heidelberg og senere publisert bitvis. \Vestermann liar f o r ~ v - rig sa~illet niye av sin ordspl-akforskning i IVILIZL'IIZ clel~'). Weisheit (Vandenlioeck & R~~preclit, Gottingen 1990), nylig utgitt p i engelsk med tirrelen Koots of IVi.sclo~iz. ?he oldest P~-ouerl?.s o f l s w e l arzd Other Peoples (T & T Clark, Edinburgh 1995).
I bokens to fcorste kapitler, som tidligere l ~ a r vast publisert i Vetus T e . s f c ~ ~ ~ ~ e ~ z t r o ~ ~ (1983 og 1986) tar Frietltiiann Golka for seg The Israe- lite \Vistlom School or ,:l'lie Empen)r's New Clothes.. og 'l'lie Royal ancl Court Sayings and the Origin of Israelite \Vistlorn. I dissc kapitler avviser Golka teorielie om at tlet i det ga~iile lsrael skulle lla vzrt skoler, at skolelzl.erne skulle ha vzrt profesjonclle vismenn og at deres undervisning skal lia hestitt ; ~ v ~iioralsranclarder for offentlig virksomliet. 1)ernest folger fire teniatiske knpitler, h\ror llan ser p2 den pro\~erbielle fremstilling a v Rich and Poor, Law, Cri~iie and J i m tice, Family and Kinship og Creation ancl Wisclonr (i 1990 lioldt soni [oredrag i Society for [lie Study of 'l'l~eology). Til slurt liar Iran ratt med et appenclix 0111 The Biblical Joseph Story ant1 Tliomas M:~nn's Novel, so111 llar vlcrt forelest h2de i SBL Internarional Meeting i R o ~ n
260 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 411995
1991 og et par ganger i England. Dette skulle ikke minst vxre aktuelt fordi Thomas Manns bibelhistorier for tiden er Ute p i det norske bokmarked.
Golka stiller spmrsmil ved hvorvidt de bibelske ordsprik skulle ha vxrt litterxr folkekunst, influert fra Mesopotamia og Egypt. Ved i sammenligne de bibelske ordsprik med afrikanske stammesamfunn, kommer han frem ti1 at de bibelske ordsprik trolig stammer fra det israelittiske stammesamfunn p i dommertiden.
Golkas bok er et interessant eksempel p i hvordan folklore og sosialantropologi, som han selv har studert i Oxford, kan brukes innen bibelforskningen. Den er ogsi interessant fordi den avdekker relasjoner mellom Bibelens ordsprik og store deler av afrikansk kul- tur, noe som tidligere ikke har vxrt szrlig piaktet, s i vidt jeg vet.
Dette bekrefter de mange vitnesbyrd jeg har hmrt om afrikaneres for- holdsvis umiddelbare forhold ti1 GT. Boken The Leopard's Spots burde kanskje ha spesiell interesse for misjonxrer og teologer som arbeider innen e n afrikansk kontekst.
Boken inneholder dessuten e n relativt omfattende bibliografi og index av bibelreferenser, og er i det hele tatt meget godt og oversikt- lig dokumentert. Boken finnes i tysk utgave, begge utgaver skrevet p i tysk og engelsk av forfatteren.
Det har de senere i r v z r t publisert en del omkring Bibelens ord- sprik og -visdomm. Mer er under arbeid, flere forskere jeg kjenner holder p i med prosjekt omkring dette omridet.
Hallvard Hagelia
Religion o g samfum
Robert Wuthnow, Rediscouering the Sacred Perspectives on Religion in Con- tenzporay Sociely, Eerdmans, 1992.
Robert Wuthnow er e n av USAs fremste religionssosiologer, og har i e n rekke bmker tolket d e religiose forandringene som skjer i vir tid.
Hans studier preges selvsagt av den nordamerikanske konteksten, men har ofte relevans for det som skjer i andre deler av den vestlige verden. I Rediscovering the Sacred er han sxrlig opptatt av i forsti den fornyede interesse i det hellige som kommer ti1 uttrykk i mange sammenhenger i de senere irene, stikk i strid med forventningen om at vitenskap og teknologi med sin rasjonalitet ville gjmre det hellige ti1 noe totalt fremmed for moderne mennesker. Noen tolker det som er skjedd i d e senere tiirene som e n indelig vekkelse (revival). Wuth- now foretrekker i kalle det e n gienoppdagelse (re-discovery) av noe
NORSK TlDSSKRlIT FOR MlSJON 411995 261
som har vzert der hele tiden, men som ikke alltid has fremtridt klart, fordi det har kommet ti1 uttrykk i former som varierer fra sted ti1 sted
og fra i r ti1 i r . Det er ikke slik at en 'qsovende guddom. er viknet, -~ - - - - ~-~
hevder Wuthnow, snarere er det ,,den vikne guddom. som er blitt synliggjort p i mange forskjellige miter.
Som samfunnsviter er Wuthnow ikke minst opptatt av hvordan forskningsmetoder og perspektiv pivirker observasjonen. Synsmiter kan gjmre oss blinde for det helliges nzervzr, Inener han, og leter etter forstielsesralnmer som kan hjelpe oss ti1 i gjenoppdage dette.
Derfor utfolder han sin tese i samtale med sentrale personer innen moderne samfunnsvitenskap. Han diskuterer dagliglivets hellighetsdi- tnensjon i tilknytning ti1 Peter Bergers kunnskapssosiologi. Kulturdi- lnensjonen utfoldes i samtale med antropologen Clifford Geertz.
Ellers tar han o p p retorikken (szerlig rned bakgrunn i Northrop Frye), spmrsmilet om religims evolusjon (med bakgrunn i Bellah, Habermas og Luhmann). Ett kapittel er viet Max Weber og hans tema om religi- mse forestillingers betydning for samfunnet. Ved i knytte den tema- tiske bearbeidelsen ti1 diskusjonen av sentrale religionsforskere, fmrst og fremst sosiologer, blir Wuthnows essays en tankevekkende disku- sjon av religionens og det helliges plass i samfunnet, samtidig som han gir e n innfmring i viktige tendenser i samfunnsvitenskapelige til- nzerlninger ti1 religionsstudiet.
Notto R. Thelle
Felicitas D. Goodman, Ercfasy, Rifttnl, and Alie,.natiue Reality, Bloornington:
Indiana University Press, 1992.
Mens religionsforskning og antropologi gjerne har forbundet ekstase og opplevelsen av endrede bevissthetstilstander med primitive kultu- rer, er denne boken opptatt av i vise hvordan slike fenolnener er universelle. De religimse formene kan nok skifte med forskjellige samfunnstyper, ikke lninst avhengig av kulturforln og mkologiske for- hold, men samlnenhengen mellom riter, transe, og den tilhmrende ekstase med opplevelsen av e n "annen,, virkelighet, finner lnan i alle kulturer.
Dette tema utfoldes s i i bokens kapitler som b i d e i de store linjer og i detalj viser hvordan forskjellige kulturnivier og mkologiske betingelser er ~ n e d p i i forme fenomenene: jeger- og samlerkultur, hortikultur, jordbruk, nomadekultur, bykultur. Jeg er ikke i stand ti1 i vurdere holdbarheten i Goodlnans fremstilling, men det hele virker
262 NORSK TlDSSKRlFT FOR MlSJON 4/1995
velbegrunnet. Ikke minst er boken interessant som basis for teolo- gisk refleksjon, bide med hensyn ti1 den svake sansen for ekstase og bevissthetssprengende erfaringer i store deler av kristenheten og med hensyn ti1 de deler av kristenheten som har gitt spesiell opp- merksomhet ti1 ekstatiske opplevelser. Ogsi nir det gjelder moderne alternativ religimsitet har boken mange tankevekkende sideperspekti- ver.
Notto R. Thelle
Esoterisk spiritualitet
Modem fioteric Spirifuulify. Red. Antoine Faivre og Jacob Needleman. Lon- don: SCM Press, 1993.
Dette er en gullgruve for dem som smker gjennomreflektert og veldo- kumentert informasjon om moderne esoterisk/okkult spiritualitet.
Med "moderne. menes i denne sammenheng vestlig esoterikk fra renessansen ti1 vire dager. Antoine Faivres innledning og hans histo- riske oversikt over antikkens og middelalderens kilder for moderne esoteriske bevegelser er forbilledlig i saklig tyngde og klarhet. En rekke andre forskere bidrar med artikler om alkymi, jmdisk og kristen kabbala, Paracelsus, rosenkorstradisjonen, Boehme, frimureriet, romantikkens natursyn, Steiner, teosofien, Guenon, Gurdjieff og Jung. Det er ikke minst franske og tyske spesialister som her gjmres tilgjengelig p i engelsk. Det er sjelden i lese en bok som er s i gjen- nomfmrt sober i sin fremstilling.
Notto R. Thelle
Karl Milton Hameit, De skjulte bradre. Fn'mureriet- myter og virkelighet. Oslo:
Ex Libris Forlag, 1993.
Sverre Dag Mogstad, Fn'muren' - Mysten'er, fellesskap pemnlighetsdannelse.
Oslo: Universitetsforlaget, 1994.
Disse to bmkene om frimureriet er svzrt forskjellig, men er felles i deres anliggende om i tydeliggjmre bevegelsens aktualitet. Begge er enige om at frimureriet er gjennomsyret av okkult tradisjon og stir i konflikt med etablert kristendom. Hartveit tolker dette positivt og onsker at frimureriet skal markere seg som en alternativ kristendom.
Mogstad trekker p i sin side den negative konsekvens at frimureriet er uforenlig med kristendommen og oppfordrer prester ti1 i bryte med bevegelsen.
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/1995 263
Bmkene er s i forskjellige at d e nesten ikke kan sammenliknes, og det er nesten urettferdig i omtale dem i samme anmeldelse. Det f i r likevel s t i sin prove.
- - - - - - -
Hartveit skriver interessant og levende, og leseren fir mye nyttig inforlnasjon b i d e om okkulte tradisjoner generelt og om frimureriets forgreninger spesielt. Jeg har absolutt lest boken med utbytte. Forfat- teren mnsker i v z r e saklig og objektiv, og har ogsi sans for frimure- riets grunntanker. Ikke desto mindre gripes jeg stadig av en usikker- het, og fornemmer at forfatterens eget engasjement ofte blir bestemmende for vinklinger og vurderinger. Ikke lninst merker Inan i kommentarene hans uvilje mot etablert kristendom, som stort sett beskrives med negativt fortegn i forhold ti1 den esoteriske/okkulte tradisjon der han finner igjen det egentlige i kristendommen.
Ett ekselnpel p i ensidighet er hans opptatthet av Kain-skikkelsen i gnostisk tradisjon, som han frelnhever soln prototypen p i det frie og skapende menneske, opprmreren soln gikk sine egne veier. For det fmrste er jeg ikke overbevist om at dette spiller noen rolle i frimure- riet. For det andre ser Hartveit ut ti1 i glelnlne at ogsi i gnostisk tra- disjon er det bare noen ytterliggiende grener, de sikalte kainittene, soln piberoper seg Kain, liksom andre piberoper seg Judas, som ogsi var e n oppferer. Men Kain og Judas representerte tross alt ytter- lighetene: den ene var brodermorder og den andre forrzder. Sividt jeg har obslvert, er det ikke Kain og hans ztlinger, Inen hans bror Set - han som ble satt i stedet - og hans etterkolnmere som var gnostikernes fremste forbilder. Enok, soln vandret lned Herren og ble tatt o p p ti1 hirnmelen, var av Sets ztlinger, likso~n ogsi Kristus var det. Ikke bare frimurerne, men store deler av vestlig okkult tradi- sjon, foretrekker Set og Kristus frernfor Kain og Judas. Ifmlge den engelske okkultisten Arthur Edward Waite var det Kain soln oppfant svart magi og profanerte den sanne vitenskap. Mon ikke Hartveits interesse for protesten mot den etablerte tradisjon har lokket ham ti1 i tolke Kain altfor positivt og i tillegg tvinge ham inn p i frimureriet.
Et annet eksempel p i Hartveits s m i manipulasjoner i vinkling og tilnzrlning er hans direkte og indirekte oppfordringer om at frimure- riet m i legge bak seg de lukkede systemer, lned lydighets- og loyali- tetsprinsipper, og tre frem soln et ipent frimureri, med vekt p i selv- erkjennelse og innsikt. Da vil brmdrene finne igjen det som skjuler seg under skallet av borgerlighet, hevder Hartveit, nelnlig ,,den okkulte tradisjon soln g i r tilbake ti1 det fmrste opprmr mot Gud, og soln har vzrt e n levende impuls helt frem ti1 i dag. Der finner man den okkulte humanisme som kan gi mennesket den innsikten soln er nmdvendig for i skape e n bedre verden,, (s. 277). Dette er ikke e n
264 NORSK ~ D S S K R I F T FOR MISJON 411995
saklig diskusjon om frimureriet, men skjult propaganda for den rosenkorstradisjon som forfatteren selv har oppdaget i antroposofien.
Mogstads presentasjon av frimureriet er av e n helt annen karakter.
Hans fremstilling er langt mer veldokumentert og grundig enn Har- tveits, men befatter seg ogsi med et langt mer avgrenset omride: fri- mureriets svenske system, basert p i dens hemmelige ritualer. Det har v z r t svzert omdiskutert i hvilken grad det er etisk akseptabelt i offentliggjme dokumenter som (ifelge frimurerne selv) er kommet forfatteren i ende p i urettmessig mite. Den diskusjonen skal vi ikke ta o p p her. Mitt inntrykk er at forfatterens historiske skisse og hans redegjmrelse for det svenske system med grader og riter, virker etter- rettelig og gir viktig informasjon for den som vil studere frimureriet.
Det sier seg selv at tekster og skrevne instruksjoner er altfor begren- set ti1 i skape forstielse for dynamikken i frimureriets innvielser og veiledning mot menneskelig modenhet, men det er tross alt e n vesentlig bakgrunn for i forsti frimurernes tankeverden og virksom- het.
Notto R. Thelle
