[publikasjonen i pdf]

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INN HOLD

Høsten i Norge 1954 71

Meieridriften i 1954 76

Leiebilstatistikk 1953 85

Innreise- og oppholdsstatistikk 1954 109 Register for måneds- og kvartalsstati-

stikken *61

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Page

TABLE DES MATIÈRES

Page

Crop yield in Norway 1954 71 Production agricole en Norvège 1954 71

Dairy production in 1954 76 Industrie laitière en 1954 76

Statistics on lorries operated for hire and reward Statistique sur les camions engagés en transports

in 1952 85 rémunérés en 1953 85

Tourist travel statistics for 1954 109 Statistique sur le tourisme en Norvège 1954.... 109 English translation of the text columns and head- Traduction anglaise des rubriques des statisti-

ings of the tables "58 ques mensuelles et trimestrielles '58

Index of monthly and quarterly statistics .62 Statistiques mensuelles et trimestrielles "62

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn Y2

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M.

Brudd i en serie

Explanation of symbols.

Data not available

— Nil

0 't Less than half the final digit shown 0.01

• Provisional or estimated figures Category not applicable

p Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a series

Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjopes i bokhandelen

Pris pr. irgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

243.7 202.2 235.0 187.5 239.9 227.8 245.1 179.8 231.5 2071.5 4756.2 4 188„.2 3 975.4 5 238.6 542.8 594.8 338.5 332.4 189.8 325.2

3 391 37 800 1 079 431 223 789 160 626 5 623 471 433 210 1 129 670 211 358 355 836 75 390 94 499 57 516 2 748 605 308 630 38 561 17 883 608 553

71

Hosten i Norge 1954.

I Statistiske meldinger 1954, nr. 11 side 415-417, er det tatt inn en fore- løpig oversikt over høsten i Norge etter Landbruksdirektørens meldinger om høstutsiktene. På grunnlag av arealoppgavene fra den representative jordbruks- tellingen i 1954 og meldinger fra jordstyrene om høstutbyttet, har en nå fore- tatt den endelige beregning av avlingene.

Tabellen nedenfor viser høstutbyttet for rikets bygder under ett.

Areal ⁱ 1954

Aviiing i kg

Beregnet avling

1 1954 Pet. av

middels- . Kvalitet' dekar dekarpr. Tonn 1 000 f. ar

Hosthvete .

•

13 913

Vårhvete 186 978

Hostrug . . .. . 4 593

Vårrug. . . . . 2 297

Bygg 932 706

Havre . .. . 704 986

Blandkorn . 22 944

Erter 2 617

Korn og erter i alt . 1 871 034 Potet . .. . . ... . • • . . 545 342

Fôrnepe 44 438

Kålrot . .., 85 045

Fetrbete . . 18 964

Fôrinargk•sii 18 039

Gronnfôr (tort) 105 953 eng på dyrket jord 4 621 329 1

Hoy natureng på inmuark. 911 809 fra seterlokk.er . • . .. .. . 116 001 utslåtter . . . . 94 211

Halm 1 871 034

I alt 1 000 f. e • • •

3 391 37 800 1 079 431 223 789 133 855 5 112 4/1 405 928 251 038 17 613 39 537 8 377 10 500 23 006 1 099 442 123 452 15 424 7 153 148 428 2 149 898

93.3 3.6 90.8 3.3 93.7 3,5 88.7 3.2 94.3 3.5 94.0 3.4 96.0 3.7 85.7 3.2 93.9 91.7 3.7 95.0 3.8 88.9 3.7 79.7 3.9 92.4 4.2 100.0 3.6 106.4 3.5 101.6 3.4 101.7 3.5 98.1 3.1 101.4 3.4 100.6

1. Kvaliteten er betegnet med 5 = særdeles god, 4 meget god, 3 god, 2 mindre god og 1 = dårlig.

Ved omregningen til fôrenheter er brukt følgende forholdstall: 1 f.e. =---- 1

kg hvete, rug, bygg, erter, 1.2 kg havre, 1.1 kg blandkorn, 4.5 kg poteter, 9 kg kålrot, fårbete og fôrmargkål, 12 kg fôrnepe, 2.5 kg høy, 4.1 kg halm, 2.5 kg tørt grønnfôr. I tillegg til den beregnede avlingsmengde etter tabellen ovenfor, kommer utbyttet av beitene beregnet til ca. 850 millioner fôrenheter

Når en skal dømme om de oppgitte prosenter i forhold til middelsar, må en huske på at begrepet middelsår nærmest betegner den avlingsmengden en

6

1955.

72

regner med A, få i jamt gode år, når intet uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengre årrekke kommer opp i omtrent 100 prosent av middelårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosentene for årene etter 1900 mellom 88 og 92, for høstut- byttet i alt 95.

Sommeren 1954 var for det meste for kald og regnfull for åkervekstene, men det var gode vekstforhold for eng og beiter. For hele landet under ett ble høy- avlingen atskillig over middelsåret, mens ingen av åkervekstene kom opp i middelsårsavl. Stort sett ble kvaliteten av avlingen sterkt forringet av dårlig vær under innhøstingen. På grunn av den store høyavlingen, ble det samlede høstutbytte i fôrenheter det nest største en har hatt her i landet med 2 150 millioner fôrenheter, bare ca. 50 millioner fôrenheter mindre enn i rekordåret 1953 og ca. 125 millioner fôrenheter mer enn gjennomsnittet for årene 1949—

1953. Ved omregningen til fôrenheter er det for alle årene nyttet de foran nevnte faste normer uten hensyn til kvaliteten.

I Statistiske meldinger 1955, nr. 1 og 2, er avlingene av høy, poteter og rotvekster nærmere omtalt.

Avlingen av korn og erter ble i alt i 1954 433 210 tonn, bare 26 tonn mindre enn i 1953. Kornarealet var 127 000 dekar større i 1954 enn i 1953, men avlen pr. dekar var mindre. For alle kornslagene under ett var gjennomsnitts- avlen 232 kg pr. dekar i 1954 mot 248 kg i 1953, i prosent av middelsår hen- holdsvis 94 og 102. Av fylkene var det bare Sør- og Nord-Trøndelag og Nord- land som fikk over middelsårsavl av korn. De fleste av de andre fylkene fikk mellom 90 og 96 prosent av middelsårsavl av korn i alt. Hedmark og Agder- fylkene fikk under 90 prosent. Værforholdene sønnafjells førte til sen utvikling av kornet og mye ugras og legde. Det ble derfor en sen og vanskelig skuronn, og kvaliteten av kornet ble atskillig nedsatt. Nordafjells var kvaliteten god.

På grunn av legden og sen utvikling ble noe av kornarealet, særlig i Agder, hostet som grønnfôr.

Vårhveten ga gjennomsnittlig 202 kg pr. dekar eller 91 prosent av mid- delsårsavl, mot 223 kg og 102 prosent i 1953. Østlandsfylkene fikk fra 86 til 94 prosent av middelsårsavl, med de laveste tallene i Hedmark og Vestfold.

Trøndelag fikk over middelsårsavl. Samlet avl i 1954 var 37 800 tonn, 1 100 tonn mer enn i 1953. Økingen skyldes økt areal. Høsthveten ga 244 kg pr. dekar eller 93 prosent av middelsårsavl mot 100 prosent i 1953. Også her har arealet økt. I alt ble avlingen av vår- og høsthvete 41 200 tonn. Dette er ca. 2 300 tonn mer enn i 1953, men likevel langt mindre enn avlingene i 1948-1949 på om- kring 70 000 tonn. Høstrug og vårrug ga henholdsvis 94 og 89 prosent av mid- delsårsavl. Samlet rugavling var 1 500 tonn eller noe mer enn i 1953.

Bygget ga som gjennomsnitt for landet 240 kg pr. dekar eller 94 prosent

av middelsårsavl, mot 254 kg og 101 prosent i 1953. Prosentene var lavest på

Østlandet, særlig i Hedmark og i Agder. Vestlandsfylkene fikk fra 96 til 99

prosent av middelsårsavl og Trøndelag og Nordland fra 102 til 104. Samlet avl

73

3.

ble 223 800 tonn. Dette er vel 17 000 tonn mer enn i 1953, som inntil da var rekordår for byggavling. Byggarealet økte siste år med 120 000 dekar.

Havren ga gjennomsnittlig 228 kg pr. dekar eller 94 prosent av middel- årsavl, mot 248 kg og 103 prosent i 1953. For Østlandet varierte prosentene fylkesvis fra 88 til 97 og på Vestlandet fra 94 i Rogaland til 98 i Møre og Roms- dal. Også her fikk Trondelagsfylkene over middelsårsavl. Samlet avl ble 160 600 tonn, ca. 19 000 tonn.mindre enn i 1953. Havrearealet gikk noe tilbake fra 1953 til 1954.

Blandkorn ga 245 kg pr. dekar eller 96 prosent av middelså'rsavl, og erter til modning 86 prosent. Oppgavene er her få og usikre.

Halmavlingene ble gjennomgående store, men mye av halmen blir brent

eller pløyd 'ned.

3.5

180.0

187.5 1079.5 93.7

100.0 4.0

88.7 3.2 4.1

430.8

1955.

74

,Hostutbyttet.i jordbruket 1954.

Høsthvete Vårhvete

Fylker Beregnet

avl i alt

Pct. av middels-

år

Kvalitet (5-1)

Beregnet avl i alt

Pct. av middels-

år

Kvalitet (5-1) Avl pr.

dekar

Avl pr.

dekar Kg Tonn

244.4 1504.8 92.9 234.0 289.5 95.0 235.0 217.1 • 95.0 235.0 158.2 95.0 268.2 812.4 94.2 202.5 168.1 81.3 210.0 93.2 90.0 220.0 51.3 100.0 220.0 12.3 100.0

270.0 21.6

250.0 62.5

243.7 I 3391.0

Kg Tonn

3.5 2065. 75845 92.5 3.3

3.2 190.2 5 862.7 90.7 3.4 3.5 203.4 5447.9 86.6 3.1 3.5 225.02 920.3 91.3 3.1 3.7 197.7 4 040.8 93.6 3.3 3.5 188.4 5 900.3 86.4 3.1 3.5 1912. 26099 90.6 3.1 3.5 183.1 326.1 88.8 3.1 3.5 191.5 182.7 86.5 2.8

- 266.4 617.8 97.7 3.0

- 230.0 74.1 96.0 3.0

- 225.3 9.0 96.0 3.3

- 246.3 149.8 98.8 3.9

4.5 264.5 641.9 108.2 4.2 4.0 247.1 1 423.0 103.2 3.8

- 200.0 9.0 100.0 4.0

3.6 I 202.2 37 799.8 90.8 3.3 Østfold

Akershus Hedmark ••••

Oppland Buskerud Vestfold . Telemark . . . Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane • Møre og Romsdal . Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

105.0

93.3

Høstrug I Vårrug Østfold

Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder • • Rogaland

Hordaland Sogn og Fjordane . Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag . Nordland Troms Finnmark

Rikets bygder . • • •

222.2 350.4 89.0 3.6 180.0 16.0 85.0 3.3

235.0 8.9 95.0 3.5 180.0 92.0 85.0 3.3

240.0 128.4 100.0 3.0 190.0 42.4 90.0 3.3

- - - - 190.0 28.9 90.0 3.3

240.0 20.9 100.0 3.5 190.0 32.1 90.0 3.0

230.0 416.5 95.0 3.5 200.0 104.6 95.0 3.0

290.0 142.4 95.0 3.5 180.0 83.5 85.0 3.0

225.0 7.4 105.0 3.5 180.0 15.1 85.0 3.0

220.0 4.6 100.0 3.5 180.0 1.4 85.0 3.0

- - - - 210.0 10.7 90.0 3.0

235.0

75 Nr. 3.

Hostutbyttet i jordbruket 1954.

Havre Bygg

Fylker Avl pr. Beregnet dekar avl i alt

Pct. av middels-

år

Kvalitet (5-1)

Avl pr.

dekar

Beregnet avl i alt

Pct. av middels-

år

Kvalitet (5-1)

Kg Tonn Kg

Østfold 240.0 16333.9 93.0 3.4 227.9

Akershus 220.2 20088.6 91.4 3.5 222.2

Hedmark. . • . • • 223.6 429735 86.6 3.3 219.6

Oppland 238.0 36 350.2 91.8 3.2 219.5

Buskerud. 226.8 10716.8 96.4 3.4 225.7

Vestfold . . . . . 261.9 15 715.6 93.9 3.3 226.3

Telemark 228.3 2 914.7 96.8 3.1 213.5

Aust-Agder . . .. 209.0 898.9 85.7 3.4 202.6 Vest-Agder . . . . 215.3 808.0 86.3 3.2 199.0

Rogaland 297.5 11 764.0 97.5 3.4 277.3

Hordaland 247.6 486.5 95.8 3.2 234.0

Sogn og Fjordane . 235.6 459.2 97.7 3.7 252.3 Møre og Romsdal • • 251.6 4 953.2 98.8 3.8 269.0 Sør-Trøndelag 255.9 22 967.3 102.1 3.9 264.0 Nord-Trøndelag . 248.1 34895.8 103.9 3.9 242.9

Nordland 215.3 1383.9 102.1 4.1 216.4

Troms 178.8 79.4 87.5 4.0

Finnmark - - - _

Tonn

35696.2 94.9 3.4

39675.8 94.3 3.6 18 680.7 89.6 3.3 8 177.0 88.2 2.9 13 038.2 96.7 3.4 16054.6 92.1 3.0 3 574.0 94.4 3.1 1287.5 86.9 2.8 1 129.9 82.0 3.1 6840.4 93.5 3.3 204.0 95.8 3.4 301.2 96.2 3.5 1 586.3 98.1 3.6 6095.5 103.6 4.0 7958.1 101.5 3.9 326.3 98.6 3.6

Rikets bygder . , . . . 239.9 223 789.5 94.3

I

I

I

Blandkorn I Erter

Østfold . . 230.0 553.6 90.0 3.5 170.0 122.1 80.0 3.0

Akershus 250.0 810.3 100.0 3.8 170.0 25.5 80.0 3.0

Hedmark 230.0 277.6 90.0 3.8 200.0 70.6 95.0 3.0

Oppland 246.1 3 161.4 96.1 3.3 200.0 74.6 95.0 3.0

Buskerud. 260.0 529.1 100.0 3.5 170.0 28.2 80.0 3.0

Vestfold . . ... . .. . . . 240.0 134.2 95.0 3.5 170.0 52.7 80.0 3.0

Telemark 240.0 38.2 95.0 3.5 170.0 45.9 80.0 3.0

Aust-Agder .. . - - - 185.0 41.4 95.0 3.3

Vest-Agder .. . ... • • - 180.0 2.0 95.0 3.0

Rogaland - - - - . - -;- -

Hordaland ... . . 220.0 5.7 90.0 3.5 --

Sogn og Fjordane . . -

More og Romsdal . . 230.0 18.4 95.0 3.5 -

Sør-Trøndelag . . . 250.0 77.5 100.0 4.5 180.0 3.6 100.0 Nord-Trøndelag . . 250.0 3.5 100.0 4.0 180.0 4.0 100.0

Nordland 220.0 13.2 100.0 4.0 -

Troms - - -

Finnmark . . . ... -

•

4.0 4.0

Rikets bygder 245.1 i 5622.7 96.0 j 3,7 179.8 470.6 85.7 3.2

1955.

76

Meieridriften i 1954.

Denne oversikt er et sammendrag av de månedsoversikter over meieri- driften som har vært utarbeidd i 1954.

Hosten 1953 ble det tidligere arbeid med koordinering av innsamling og bearbeiding av de meieristatistiske oppgaver tatt opp igjen av Landbrukets Sentralforbund. Dette forte til at Statistisk Sentralbyrås månedsstatistikk over meieridriften fra 1. januar 1954 bygger på rapporter innsendt av mjølkesen- tralene istedenfor som for på rapporter innsendt direkte fra hvert enkelt meieri med selvstendig drift. Da innholdet og omfanget av oppgavene stort sett er uforandret, betyr omleggingen i innsamlingen av oppgavene ikke noe vesentlig for sammenlikning av tallene for og etter 1. januar 1954.

Tabell 1. Mjølkemengde og produksjon etter månedsrapportene.

Ar

Geitost og flote-

mysost

Mager mysost og prim Produsert

Smør Magerost Feitost Kasein

1927 1930 1935 1939 1940 1945 1946 1947 1948 1949 . . . 1950 1951 1952 . . 1953 1954

Tonn 309 741 349 459 489 658 766 733 625 285 341 989 562 314 641 927 723 757 875 059 977 454 995 733 988 567 1 058 886 1 052 621

Tonn Tonn

2 761 2 588 3 499 2 483 8 644 2 568 17 557 1 823 13 254 1 932 4 098 783 6 353 942 7 959 1 106 8 875 1 499 10 730 1 620 11 554 1 696 11 171 2 015 10 238 1 409 12 839 1 076 10 387 1 222

Tonn Tonn

4 383 1 331 5 560 1 209 7 439 1 375 8 331 2 609 6 447 1 793

1 128 270

3 440 951 4 330 1 328 5 435 1 585 9 330 2 582 12 483 3 228 13 788 3 182 16 565 3 096 16 275 3 580 16 426 3 733

Tonn Tonn

3 117 2 757 3 472 2 185 4 448 2 235 5 739 1 872 4 680

1

1 440 410

4 337 560

4 692 856

5 003 1 732 8 458 1 504

10 789 513

12 669 531

12 282 429

9 664 236

11 817 326

Fullstendig sammendrag av månedsrapportene ble gjort forste gang i 1928.

Samtidig ble årsoppgavene for 1927 summert for de meierier som hadde levert månedsrapporter for 1928. Tabell 1 viser årlige oppgaver etter månedsrapportene over innveid mjølkemengde og produksjon for årene 1927-1954. Innveid note er omregnet til helmjølk.

Etter månedsrapportene var den innveide mjølkemengde i 1954 1 052 621 tonn mot 1 058 886 tonn i 1953. Nedgangen var altså 6 265 tonn eller 0.6 pct.

På grunn av den foran nevnte omlegging ved innhentingen av månedsrapportene

77

har vi nå fått med all mjølk til kondenseringsindustrien, mens det etter den første ordning var noe av den til kondenseringsindustrien direkte leverte mjølk som ikke kom med i rapportene. Dette kvantum mjølk er noe over 5 300 tonn.

Nedgangen i innveid mjølkemengde fra 1953 til 1954 blir altså ca. 11 600 tonn eller ca. 1.1 pct.

I forhold til 1935 var mjølkemengden steget med 115 pct., og i forhold til 1939 var stigningen 37.3 pct.

En sammenlikning mellom de

mjølkemengder i 1954 og opp- gavene for de samme måneder i 1953 (tabell 2) viser at alle måneder i første halvår har lavere tall i 1954 enn i 1953. I annet halvår derimot er det bare august og oktober som har lavere tall i 1954 enn i 1953.

Tabell 2. Innveid mjølkemengde i tonn, månedsvis 1948-1954.

Måned

I

Januar . . • • Februar • • Mars . .

April

August

November.

Sum

47 357 57 232 70 888 71 868 69 508 77 769 71 296 44 569 56 310 69 027 70 387 68 338 74 020 70 143 53 816 69 726 85 259 82 427 80 695 92 079 91 124 69 289 81 259 91 597 97 246 91 047 105 624 102 784 79 563 95 651 106 125 105 059 107 794 117 287 114 648 81 709 95 055 106 628 109 401 109 476 120 050 119 024 71 413 82 939 95 188 103 238 99 265 103 618 105 544 64 275 78 179 86 924 89 381 84 898 92 970 92 393 57 145 69 433 76 746 74 421 76 828 79 458 81 160 51 522 63 435 65 136 68 539 66 473 67 343 67 153 49 947 60 376 60 186 60 208 62 516 61 574 65 891 53 152 65 463 63 750 63 558 71 729 67 094 71 461 723 757 75 058

I

På grunn av omleggingen ved innhenting av månedsrapportene har man fått endring i materialet for den fylkesvise fordeling av innveid mjølkemengde og produksjon. Av praktiske hensyn måtte man ved innhenting av rapporter direkte fra hvert enkelt selvstendig meieri la oppgavene for de store sentral- meierier omfatte alle deres produksjonsavdelinger og mottakerstasjoner uten hensyn til hvilke fylker de lå i og fikk sin mjølk fra. Ved de rapporter som nå leveres fra mjølkesentralene gis det fylkesvise oppgaver etter innveiningsstedet enten dette er mottakerstasjon eller meieri. Inntil videre har en i tabell 3 bare gitt fordeling av den innveide mjølkemengde etter sentralområder. En vil senere gå tilbake til fylkesvise oppgaver.

Oppgaven over innveid mjølkemengde i de enkelte sentralområder viser

nedgang for sentralområdene på Østlandet og Sørlandet, mens det er stigning

ellers i landet. Nedgangen i innveid mjølkemengde er størst for Østlandets og

Telemarks mjølkesentraler med henholdsvis 5.7 og 6.5 pct. Tar en hensyn til

det før nevnte forhold med direkte levert mjølk til kondenseringsindustrien,

antas det at nedgangen for Østlandet også er ca. 6.5 pct. For Vest-Agder er

nedgangen 4.1 pct. og for Aust-Agder 1.6 pct. Stigningen for Vestlandske mjølke-

1955. 7 8^-

Tabell 3. Innveid mjolleemengde i tonn 1948-1954.

Mjølkesentral 1948 1949 1950 1951 1952

,

1953 1954

, Østlandets 358 445 423 529 470 687 484 371 475 175 491 908 463 645

Telemark 18 778 22 871 27 991 28 576 30 169 31 148 29 137

Aust-Agder. . . .. . . . 6,120 7 939 9 879 9 904 9 732 11 100 10 924 Vest-Agder 14 918 19 311 23 069 23 480 24 102 26 303 25 217 Vestlandske 163 402 195 996 213 131 212 457 215 015 234 156 239 720 Møre og Romsdal. . 44 719 55 777 60 451 59 509 59 980 66 413 69 146 Trøndelag . 83 155 103 373 116 515 122 483 119 584 134 011 145 097 Nord-Norge 34 220 46 263 55 731 54 953 - 54 810 63 847 69 735 Sum 723 757 875 059 977 454 995 733 988 567 1 058 886 1 052 621

sentrals område er 2.4 pct., for Møre og Romsdal 4.1 pct., for Trøndelag 8.3 pct., og for Nord-Norge (Finnmark medregnet) er stigningen 9.4 pct.

Produksjonen av smør gikk ned fra 12 839 tonn i 1953 til 10 387 tonn 1954, en nedgang på 19.1 pct. Smørproduksjonen ble dermed bare ubetydelig høyere enn i 1952, som var den lavest registrerte siden 1948. For alle måneder, unntatt november og desember, var smørproduksjonen i 1954 til dels betydelig lavere enn i 1953. Arets tre forste kvartaler viser således en nedgang i forhold til 1953 på 2 530 tonn eller 21.8 pct. Siste kvartal viser derimot en øking 78 tonn eller 6.4 pct. Bevegelsen i produksjonen fra 1952 til 1953 hadde mot- satt tendens.

Produksjonen av ost viser oppgang for alle sorter fra 1953 til 1954. Mager- osten gikk opp fra 1 076 tonn til 1 222 tonn, hvit feitost fra 16 275 tonn til 16 426 tonn, geitost og fløtemysost fra 9 664 tonn til 11 817 tonn og mager mysost og prim fra 236 tonn til 326 tonn. Nivået fra 1952, som er et foreløpig toppår for osteproduksjonen her i landet, ble imidlertid ikke nådd.

Meierienes lagerbeholdninger ved utgangen av 1954 var 232 tonn smør, 3 525 tonn hvit ost og 497 tonn brun ost, mot henholdsvis 80 tonn, 2 607 tonn og 376 tonn ved utgangen av 1953. Det var størst lagerbeholdning av smør ved meieriene ved utgangen av november, av hvit ost ved utgangen av august og av brun ost ved utgangen av juli måned.

Maksimalpriser på mjølk og mjølkeprodukter ble innført fra 1. oktober 1940.

I hele 1953 gjaldt prisene fra 1. desember 1952, unntatt for helfeit fløtemysost,

som ble satt litt opp fra 20. mai 1953. De någjeldende maksimalpriser både for

mjølk og fløte, smør og ost er fra 1. juli 1954, da alle priser ble satt opp.

Nr.

Fra 1. des. 1952 Fra 1. juli 1954

I II I II

Ore 1 Ore H Ore Ore

Helmjølk

Uskummet kulturmjølk Skummet mjølk

Kjernemjølk og skummet kulturmjølk Fløte med 10 pct. fett

Fløte med 20 pct. fett Krem med 35 pct. fett

45 43

50 48

26 24

31 29

195 190

350 340

595 575

53 51

58 56

27 25

32 30

215 210'

385 375

655 635

• ... • •

Til prisene kan gjøres et tillegg av 5 øre pr. flaske for mjølk og fløte som leveres i flasker.

Tabell 5. Meierienes priser for salg av smør og ost til detaljister og store forbrukere.

Maksimalpriser kr./kg'

1/10 16/10 31/7 I 18/5 1/1 3/7 1/7 1940 1946 1950 I 1951 1952 1952 1954 Kløvermerket meierismør 4.10 5.35 6.60 6.60 6.60 6.60 7.05 Off. godkjent gårds- og fjellsmør2 3.75 5.00 6.35 6.35 6.35 6.35 6.80 Sveitserost, helfeit F. 45 3.35 3.90 3.90 5.20 5.80 6.10 7.20 Edamerost, helfeit F. 45 • • • • • • • • • • • 2.55 3.10 3.10 4.10 4.70 4.95 5.60

- ,feit F. 40 2.45 2.90 2.90 3.90 4.50 4.75 5.40

Gaudaost, helfeit F. 45. ... 2.35 2.90 2.90 3.85 4.35 4.55 5.20 -- , halvfeit H. 36 . 2.05 2.30 2.30 3.00 3.50 3.70 4.35 Nøkkelost, helfeit F. 45 . . . ... •. •• 2.40 2.90 2.90 3.85 4.35 4.55 5.30 , halvfeit H. 30.... .... 2.05 2.30 2.30 3.00 3.50 3.70 4.45 , kvartfeit K. 20 1.80 1.95 1.95 2.60 3.10 3.20 3.95 , mager M. 10 • 1.50 1.75 1.75 2.30 2.75 2.75 3.50 - , mager M. O.

•0

... - 1,45 1.45 1.95 2.35 2.35 2.35 Norxnannaost, helfeit F. •5 4 ... . . . . 2.95 3.35 3.35 4.20 4.70 4.90 5.65 Pultost, gjæret ... .. . . . 1.55 1.60 1.60 1.90 2.30 2.30 2.95

Kjernemjølksost .. - 1.20 1.20 1.50 1.90 1.90 2.55

Gammalost... 2.30 2.30 2.60 3.65 4.20 4.95 5.80 Hvit geitost, helfeit.. - 3.50 3.50 4.35 4.85 5.05 5.70 -»- , halvfeit. . .... - 2.45 2.45 3.00 3.50 3.70 4.35 Ekte geitost, laelfeit F. .33^.4 . . . 3.65 4.80 4.80 5.95 6.45 6.75 7.90 Gudbrandsdalsost, helfeit G. 35, Klø-

vermerket 3.20 4.10 4.40 4.60 5.25

-»- , Annen G. 35 - - 3.10 4.00 4.30 4.50 5.15

Blandet geitost, helfeit B. G. 334. .. 2.50 2.90 2.90 3.80 4.15 4.35 5.00 Fløtemysost, helfeit F. 334 2,35 2.55 2.55 3.20 3.45 33.65 4.25 - , halvfeit H. 20 1.75 1.90 2.05 2.50 2.90 2.90 3.55

Mager mysost 1.10 1.10 1.20 1.45 1.80 1.95 2.65

Prim, vanlig... .. ... • . . • • • • 1.05 1.05 1.10 1.35 1.70 1.70 2.40

Karamellprim 1.40 1.40 1.15 1.40 1.75 1.75 2.40

Fra 18. mai 1951 gjelder prisene kløvermerket vare. 2 31.juli 1950 og senere gjelder smørblomstermerket vare. 3 Gjelder fra 20. mai 1953. ⁴ Inntil 1. juli 1954 gjaldt prisene Normannaost F. 45, ekte geitost F. G. 28, blandet geitost B. G. 28 og fløtemysost

F.

Smør

kg

1 922 2 441 100 15 36 86 900 101 950 528 3 055 802 4 598 787 7 677 222 1 214 546 411 664

15

Ost

kg

98 320 115 352 122 672 195 119 236 122 294 746 117 815 124 819 382 327 441 076 794 046 2 841 546 607 645 254 778 214 834 296 919 94 312 54 037 565 106 234 362 333 557

Kondensert sukret

mjølk

kg

42 17 680 7 127 45 10 4 938 11 240 44 156 985 241 211 758 815 14 917 4 514

Kondensert usukret

mjølk

kg

46 671 61 289 12 387 484 267 4 204 43 774 31 907 18 121 1 920 167 850 1 986 340 2 841 163 296

Mjølke- pulver

kg

26 323 80 923 16 348 40 080 40 032 39 677 8 546 173 132 163 208 238 109 911 909 2 045 168 125 271 91 389 10 049 25 508 9 041 37 050 2 025 7 896 200 1934

1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954

5 000 8 574 700 1 155 291 623 220 4 314 598 2 832 297 1 990 659 5 161 006 1 504 514

1 843 5 263 33 986 63 846 78 771 91 967 108 514 185 993 191 053 226 605

1955. 80

Tabell 6. Innførsel av meieriprodukter 1934-1954.

Tabell 7. Utførsel av meieriprodukter 1934-1954.

Ar

mjølk

Konden- Sterilisert sert

fløte sukret mjølk

Konden- sert usukret

mjølk

Mjølke- pulver

Smør Annen

ost

1934...

1935...

1936...

1937...

1938...

1939...

1940...

1941...

1942...

1943...

1944...

1945...

1946...

1947...

1948...

1949...

1950...

1951...

1952...

1953...

1954...

kg kg

247 978 183 126 188 758 179 994 192 152 193 179 200 786 225 875 815 421 205 152 56 799 226 835 21 820 34 927 1 612 833

kg

1 826 128 1 256 643 1 351 442 1 456 032 1 447 038 1 572 407 612 356 1 293

3 288 12 339 55 029 194 063 510 517 843 233 1 095 035 1 040 928 2 560 887 1 294 315

kg kg kg

887 954 54 403 1 429 151 774 685 55 690 2 056 079 1 037 564 52 740 1 749 659 1 412 277 59 494 2 277 061 1 178 198 64 443 2 788 591 1 249 163 57 081 1 973 671 433 564 12 060 339 304

96 116 719 36 422 29 196 253 718 180 500 36 380

kg kg

49 192 24 80 430 47 63 577 295 29 923 6 653 60 257 14 820 81 978 36 71 499

44 320

73 089 80 9 419 400 41 408 39 926 95 434 9 542 58633 17 516 14 159 11 219 10 691 2 000 21 979 10 500 595 477

147 614 294 5 751

986

150 186 765 40 88 380 158

På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av måneds-

rapportene for 1954.

ce0

cece

81

•c tcf:, N N N 1000 CZ C) CX) CZ CtC,1 00 CtGONC;;)CeZ,14G,1cciC,1 10 -

1-.••c.0(Mrri

p•ri Nr. 3.

Ct Ct e1.1 CZ Ct Ct C('D •410, 'etI r.-4N CZ 0 t-- 00 Ct Cn •CP. r-1 .Q. 00 Cn00 F.-I CZ C.•• Pr ri P C:)00r".t'.NC:)000CO'dit-C,ZNC:›0001010COr-iONr-1

N oc .1.1 1--1--- 1N t- CO ,c1.10=0= NCnCtNMINCO00CO.--1 1c'DN ,--I ”.-1 F.-IN00t-C:›',IN,c14GOr-1COCeDCZCeD

,71.1C:)Gt,-4✓-iCn,--1 c,C) t- 10 C,D Ct ri C() ,,t1 I-- I-- GA t-Ct cn (= 10 Go c) 10 p-1 ct CZ CO GOCO .-.1 ,--1 pr-i c.0 r.-1 ,-..1 NCtc.C) 'cM7..100VI00(:)t".•C'lCIP.Gqr

C\1 Cn N •14 CeD 0 GO ,--1 N 00 ,-4 Nt- CZ 0) GO 0 ,--( 1.0 CX) ,--, 0 Cn 0Cr).--1 r-1 r-ri ri 001-4 rir-I

GnC:)Cqri1.--1C.,Zir001000✓i rrXCZCnN

cc 10 Cn C0 0 C,D 00 ..1.1 10 IN ,t1.1 C,1cc CZ CM IN 0 0 1-- I-- .C::, ,-.1 GO CtCYZ C) rrq rri C. --ccC.,ZGNICZCt.14riGNet!irC:)(:)10 C..., COC,Z

10 C9 GO ,--i CO Ct 10 ,--I Ct 0 ,--1 r-cc CZ Ct GO Ct CZ Gq t- C, t- N. t-N1.0/0r--1 etCCt-ir-1riCMI--GO0C,1 ,--10010,--1COVIt-r-I CM tn CC) CZ 1CD 10 10 0 M CO 10 NC000C,D00,--1000cc ,--1000 ri ri (:, rr ri CZ ri eti rl 1--1

CD'di1000CO00riCX)'41 00CZM✓i 1.0prt".•ri t. t,.. 1,- cc C> ,--i G,1 CC) C,D (::::) CO ....I.--I 0 0 t- ,.-1 .--1 Ct C5z N Cn ,--1 C)r•-1 r-i +-I cr) ...-1 ,-..1 t- 0 ,...1cz,1110cn-.didoccooC)es)7Htc,*,-4i-i

c.CDN• OON Cn 10 t- cc cGOcqcq-11cez

C" ▪

.•'tM

t-NCOON0,440,-100010N00,-1Ct 00=0=00=C) ,--( ,--1 ce'D ,-I C.. 1--4 00

(:)1-1riC:tCDCeD00C.)1rlt".•'14CO✓i 1L'.la00ri Ct Ct .4,11 N 10 I-- GO ,c1.1 r-I N0 ,--I GO Ct 10 CZ r-i c:) co cz'.11 P.-I GO0n--I COC('D,-I7I.1t-CtC,J0Ct4nr-iaq—1INCtN

r-INCeDNNOCZNt-M1.0(M,-1 0 0 C•1 00 CZ cc (--1 r-i M 00 001-- r-1 !--1 p-4 t-- - ccC,D Cn,ctlCO (:)-,hri101000C'eZ

101000rriC)N,--1 rcz_0tO

04t1

to •• tO • • to • • to ••. ,14• . • . •

...• • •

•• Ct• Cc • • C,D • • Cc•• 10 • • 10 • • 10 • • 10••1• •I• .1• •I•Ct• C('J r.-4• CeJ• C,D•to to • to 10 • la )0 • la 10•CZ CZ • CZ CZ • CZ CZ ••pr p.-1 • ri ri • ri rq • ri

: • • • n•••n••,..r,

•-cl "ci - rt -d • "ci rd • -z: -d:«EE : 75 E : "ES E : "25 E•pz• .4• p0• ,c1-4,4 rai cz -4 ti di rt.,. röi ,3 „.t.,, ti rica .4., ...., ca ..,., ce .4..4 ,..., ca .4., ,...,•.•.•.•,i•.-i • r•I -I-. •r-1 •r-i ..,P •.-4 • ,i -P •r. •!..1 -P t* • • to • • to • • to •:

•Ct• • C't• • C't• C'',Z•• 10 • • 10 • • 10• 10•.1• .1• • I • 1•C,Dir •Ctr•••1•C',1 •CeDrr•10 10 • 10 la • la 10 • 10 10•CZ CZ • Ct (M • Ct CZ • Ct CM•ri ri • r-1 r-1 • Pr Pri • ri rri

; -c rd • -cl 73 - -d '-d • -cs rd

- . 75 E : "E5 E : 7E5 E : "E5 E•p0• pz• „g. 44,,6 ..,,p r... „I,--4 0 --i 0 ..--.4 0 —4 0cd...., „..., 03 .7.p.., ,..„

.mq.r4....I.r..r. .p..1 .... ._...1 ,F. .r. .,.., nP .. .,.... ,I.D

,..•••••••,•••n•n,/,••••••,,•••••1•11 1••••••••yn••n,,•••.•,,..•n"