Den språklige utfordringen

Den språklige utfordringen

Else Ryen

Fagsamling Kompetanse for mangfold 17.november 2013

Kompetanse for mangfold

• «Målet er at ansatte i barnehager og skoler

skal være i stand til å støtte barn, elever og

voksne med minoritetsbakgrunn på en slik

måte at disse i størst mulig grad fullfører og

består utdanningsløpet.»

Gode norskferdigheter er avgjørende for å

lykkes i skolen og senere yrkesliv. For barn og unge som har andre førstespråk enn norsk, er det avgjørende at pedagoger i barnehage og skole har kunnskaper om flerspråklighet og om andrespråkstilegnelse. Språklæring og faglæring må dessuten ses i sammenheng i alle fag - alle lærere må ta ansvar for elevenes språkutvikling.

Det er også nødvendig at barnehager og skoler har kartleggingskompetanse - slik at barns og unges kunnskaper i andre språk og tidligere erfaringer kan utnyttes som en ressurs i

opplæringen.

Hva dette skal handle om?

• Hvilke kompetanser skal innlærere oppnå, og hvilken kompetanse er nødvendig blant ansatte i barnehage og skole?

• Andrespråksinnlæring

– prinsipper for god andrespråksinnlæring – språklige og faglige aspekter

• Grunnleggende ferdigheter i alle fag

– alle lærere er språklærere

• Noen språklige kjerneområder

• Flerspråklighet som ressurs

• Kartlegging

– ulike kartleggingsverktøy – kartleggingskompetanse

Å ha øye for eleven

Kunne jeg ikke snakke norsk og ikke engelsk. Alle norske barna snakket med meg men jeg forstod ikke hva dem sa jeg måtte lære å lese bøker. Det kunne jeg. Fordi jeg hadde fransk i Marokko. Da kunne jeg lese norske bøker men jeg forstod ikke hva dem sa.

(16 år gammel arabisktalende elev som hadde vært fem år i Norge)

5

Hvordan fremmer vi språklæring i barnehagen?

• Gode norske språkmodeller

• Men bygge på – og anerkjenne – at mange av barna har et språk (eller flere) fra før

– La barna bruke språkene sine – Snakke om barnas språk

– Bruke litteratur på barnas språk – Synliggjøre språk og kulturer

– Tema morsmål

– http://nafo.hioa.no/barnehage/filmer

/

23.11.2015 6

• Språkstimulerende praksis – Språk læres i samspill

mellom en som skal lære det og en som kan det bedre

Implisitt læring, ikke instruksjon

– Kommunikasjonen handler om noe som er sentralt i barnets livsverden

– Situasjonen er preget av gode følelsesmessige relasjoner og integrering av den som skal tilegne seg språket

• (Jf. Wold 1993, 2008)

– Et godt forhold til pedagogen er viktig

• Se forskning.no april 2015

To ferske bøker, som anbefales

Katrine Giæver 2014: Inkluderende språkfellesskap i barnehagen Nylig avsluttet doktorgradsprosjekt:

Gunhild Tomter Alstad 2014: En kasusstudie av barnehagelæreres andrespråkdidaktiske praksiser

Trekk som fremmer språklæring

– Den voksne tilpasser seg på ulike måter barnets kompetansenivå

– Samhandlingen er gjensidig, men asymmetrisk

• Den voksne må være sensitiv for barnets bidrag

Alle barn må bli sett og hørt

Barnehagen gjør en forskjell

(Charlotte Palludan 2012: Utilsigtet forskelsbehandling af etniske minoritetsbørn)

• Trekk som fremmer språklæring – for alle barn

– Meningsfulle samtaler - med voksne og med andre barn

• Legge til rette for mindre grupper

– Språklæring gjennom lek - men da må man være inkludert i leken

• Hvis voksne deltar i leken, er det lettere å inkludere alle

• Særlig for flerspråklige barn:

– Bruk alle språkene de kan

• Forbered felles aktiviteter på mors- målet i små grupper

• La flerspråklige barn bruke mors- målet også i leken, som brobyggere, og for å utvikle språkfunksjoner,

men ikke hvis det virker ekskluderende

• Om rapporten

Grunnleggende ferdigheter i alle fag

Med Kunnskapsløftet er det tverrfaglege ansvaret for

grunnleggande dugleikar sterkt vektlagt. Dermed er alle lærarar i ein viss forstand blitt

språklærarar, med ansvar for å gi elevane innføring i dei språk og tekstkulturane som er relevante for faget.

Digitaliseringa i skolen fører også til ei skriftleggjering av fag og til nye former for læring. Men dette vil ikkje seie det same som at alle lærarar er blitt

norsklærarar.

• Grunnleggande dugleikar i ulike fag vil dreie seg om medvit om at både læring og presentasjon av kunnskap finst i språkleg

form i det faget det er snakk om. Elevane må for eksempel

kunne lese ulike former for naturfaglege tekstar i naturfaget, og dei må utvikle forståing av naturfaglege omgrep for å oppnå

høg kompetanse i faget.

(Framtidas norskfag s. 27)

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rap/2006/0001/ddd/

pdfv/269917-norskrapporten.pdf

Grunnleggende ferdigheter i alle fag:

Forstå bedre, lære bedre, kommunisere bedre

”Jeg vil kalle denne satsingen for en nasjonal dugnad der alle nivåer og alle fag i grunnopplæringen skal bidra til at elevene blir bedre til å utvikle faglig kunnskap og viten og til å kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger. Dette har altså skjedd ved at det i læreplanen for hvert fag er formulert en tekst om grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til elevens læring i faget.”

Anders Isnes: Grunnleggende ferdigheter. Et felles løft for alle fag. Naturfag nr. 2, 2006 Naturfagsenteret

http://www.naturfagsenteret.no/

Tiltak for å utvikle elevenes kompetanse på tvers av fag

• lærersamarbeid

• anlegge et helhetsorientert perspektiv på innsatsen overfor minoritetsspråklige elever

• vekt på alle faglæreres ansvar for arbeid med de grunnleggende ferdighetene

• Vekt på arbeid med muntlig, lesing, ordforråd, det å bygge på – og bygge opp - elevenes bakgrunnskunnskaper og på læringsstrategier

• Sikre bevissthet omkring flerspråklighet og språkinnlæringens formelle og uformelle side

• Forsterking av noen arbeidsmåter, bl.a. større vekt på

konkretisering og aktivisering, på forarbeid til tekster som skal leses, språkbrukssituasjoner med vekt på utvikling av muntlig kompetanse, etterarbeid

Alle lærere må ha kunnskaper om språktilegnelse og andrespråkslæring

http://nafo.hioa.no/grunnskole/undervisningsopplegg/

10-prinsipper-for-god-andrespraksinnlaering/

Rett til særskilt norskopplæring

– etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller etter en tilpasning av læreplan i norsk

(jf. opplæringsloven § 2-8, 3-12)

Nødvendig tiltak hvis bruk av ordinær norskplan:

tilrettelegging som ivaretar at elevene er

andrespråksinnlærere.

Læreplaner

Grunnleggende norsk for elever fra språklige minoriteter

Hovedområdet lytte og tale dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og

begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige

størrelser som lyder, ord,

uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre

omfatter hovedområdet utvikling av kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige

situasjoner og i arbeid med ulike temaer.

Norsk

Hovedområdet muntlige

tekster dreier seg om muntlig

kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst.

Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med

teksten. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell

kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.

Hvilke kompetanser skal innlæreren oppnå?

Språklig og faglig kompetanse

• Ulike aspekter

– Pragmatisk kompetanse

– Leksikalsk kompetanse

– Semantisk kompetanse

– Grammatisk kompetanse

– Fonologisk kompetanse

– Ortografisk kompetanse

Skriftkyndighet - literacy

Vekt på muntlige ferdigheter

• Det er en krevende prosess å avkode og forstå talt språk.

• Uttaleproblemer har sammenheng med nye

uttalemønstre, men er også knyttet til problemer med å oppfatte lyder og intonasjonsmønstre.

• I andrespråkspedagogikk må derfor lytteforståelse og

uttaletrening få en sentral plass.

Jeg er halv portugisisk, halv fransk, og jeg har

bode i Norge for 8 måned nå. I frytiden liker jeg å gå på strand i sommer, og ski i vinteren. …

Jeg liker kanske mye dette skolen. Folk er snill og lærer er god. …

Jeg tror min beste fagene er fransk, men uansett jeg vil ikke ta litteratur i vederagånne. Men de som jeg like beste er Fisik.

De dårligste er kanske matematik. Sellom jeg liker det, jeg ta ikke så veldig god marker.

…

Jeg synes at norsk er en veldig interessant sprøk.

(Elev i 10. klasse)

Fonologisk kompetanse Grunnleggende norsk

• uttale norske språklyder: vokaler, konsonanter, konsonantforbindelser og diftonger

• sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk

• snakke med tydelig uttale

Lærere trenger kunnskaper

– om det norske språksystemet

– om hva som gir problemer for innlæreren

– om pedagogiske tiltak for å lette språktilegnelsen

Arbeid med muntlighet og kommunikasjon i klasserommet – et forsømt felt?

Kvaliteten og kvantiteten av den muntlige interaksjonen mellom en som kan språket godt og en som holder på å lære det, påvirker hva, hvordan og hvor raskt eleven vil lære språket.

Mangelfull innsikt hos pedagogen kan gi feil fokus i opplæringen

- ”Trollet bodde i vann med fart i”

- ”Amir kan ikke begrepet for foss”

Ordinnlæring - begrepslæring

• Viktig å være klar over om elevene har begreper og kjenner ordene de skal lære på norsk eller om de både mangler ord og begreper innenfor det aktuelle området

• Ordinnlæring=kan ordet på et annet språk, trenger å lære det norske ordet.

• Begrepsinnlæring= læring av et ords innhold, læring av hva et begrep innebærer

Test av vokabular BPVS II (British Picture Vocabulary Scale, second edition (Dunn en al 1997). 979 elever, alder 6 – 12 år

• Langt bedre resultat når ordene presenteres på morsmål, ikke begrepsinnholdet i ordene som er fremmed.

• Problemet er uttrykket på norsk.

• Årsaken kan være sammensatt

– elevene kan ha bedre morfologisk kunnskap på sitt morsmål og kan derfor lettere resonere seg fram til rett bilde på bakgrunn av generell

språkkompetanse.

– Det kan også være at morsmålet brukes mer deskriptivt, slik at begreper som i den norske utgaven av testen defineres med et latinsk fremmedord eller et lavfrekvent norsk ord, på morsmålet beskrives med flere ord, noe som gjør oppgaven lettere.

• Positive eksempler på at dette forekommer i enkelte av språkene: eks. fra somali: lite hjul som går rundt (trinse)

(Thurmann-Moe, Bjerkan, Monsrud 2012)

Ord og terminologi

• Ord: det allmenne ordforrådet

• Terminologi: ordtilfang innenfor et fag eller emne Både ord og termer:

- vann

vann = H2O

- arm, kraft, moment, produkt

”Produktet av kraft og arm kalles kraftens moment.”

Semantisk-assosiativt nettverk

• Et ords referansedimensjon er knyttet til ordets mening

• Assosiasjonene kan være kulturelt betinget

• Assosiasjonene kan avspeile ulike gruppers erfaringsbakgrunn

• Assosiasjonene kan være private

”Vann”

 Å drikke det

Primær assosiering / forklaring hos sju-åtte år gamle barn med pakistansk bakgrunn

 Å fiske i, å bade i, å seile på, saltvann

Assosiering / forklaring blant enspråklige barn med norsk som morsmål

Kim, Yeowol 1983: Begrepsdannelse hos innvandrerbarn.

Hovedoppgave. Universitetet i Oslo: Psykologisk institutt

Mer enn ord

• Dybdeforståelse for fagtermer henger sammen med evnen til å forstå tekstlig sammenheng.

• Forståelse av ord, termer og begreper sentralt

– Et godt ordforråd gjør det mulig å utforske ulike kunnskapsområder.

• Avkoding av den fagspesifikke rammen ordene inngår i.

• Men ikke bare ord

– Ordlæring henger sammen med å lære seg den syntaktiske informasjonen som er knyttet til ordene

– Også grammatiske trekk er betydningsbærende

• elevene – bestemt flertall

• kastet – fortidig handling, huset – bestemt entall

– Syntaksen – plass og funksjon i en setning - viser om dette er verb eller substantiv

Asifs historie

Lærer (leser høyt):

Det var en gang en løve, og så kom det et kubarn, og løven spiste opp kubarnet.

(”Stakkars” legger læreren til) Snipp, snapp, snute.

(Leses med svak og trist stemme.)

Er vi tydelige nok – bruker vi nok ord i undervisningen?

«Kan jeg få ordene dine, lærer?»

Vet vi nok om hva som er kjent for eleven og hva som er nytt for eleven?

Er det lærestoffet eller er det språket opplæringen foregår på som er utenfor rekkevidde?

Dobbeltsidig krav

• De som behersker undervisningsspråket har mulighet til å rette oppmerksomheten først og fremst mot den

faglige komponenten i kommunikasjonen.

• Det stilles dobbelt krav til dem som ikke forstår undervisningsspråket godt nok

– Å forstå den språklige komponenten

• Innholdsord, funksjonsord, grammatiske strukturer

– Å forstå den faglige komponenten

(Kamil Øzerk 1992)

Hvorfor strever elevene med matte – eller med andre fag?

 Er det trolig at problemene skyldes at eleven mangler norske ord for ellers kjente begreper?

 Har eleven ”tenkespråket” som skal til for å forstå?

 Er det trolig at problemene skyldes manglende begrepsapparat for å fatte de matematiske begrepene uansett språk?

(Maria Tindberg, artikkel 10 Ressursperm Oslo kommune)

Matematikk som et fremmedspråk

Når undervisningen er på andrespråket, innebærer dette at eleven skal utvikle to

andrespråk samtidig, både matematikkspråket og undervisningsspråket, hvilket ofte må skje uten mulighet til å oversette ved hjelp av morsmålet.

(Ole H. Johansen, artikkel 11. Ressurspermen)

Noen nyttige lenker

• http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Regning/Prinsi pper-for-god-regneopplaring/regning-for-minoritetsspraklige- elever/

• http://www.morsmal.no/matematikkbegreper/5104- mattebegreper-pa-tolv-sprak

• Språk i alla ämnen

http://skolverket.se/skolutveckling/larande/sprak/sprak-i-alla- amnen/sprak-i-alla-amnen-1.167983

Innholdsforståelse og begreper på morsmålet som grunnlag for tilegnelse av ny kunnskap

Har eleven innholdsforståelse på morsmålet?

• Dersom eleven har kunnskaper om et emne, tjener det som stillas for å forstå nye termer og integrere ny informasjon.

• Dersom andrespråkseleven har gode kunnskaper – og kanskje vet mer om et emne enn de enspråklige medelevene, kan han / hun forstå mye av det de leser og hører på tross av manglende forståelse for spesielle ord og grammatiske strukturer.

Tiltak: kartlegging / samtaler for å kunne utnytte elevens kunnskapspotensial.

Legge til rette slik at eleven få mulighet til å vise noe av hva han / hun kan – selv om norskkunnskapene skulle være svake.

Årsaker til dårlig forståelse

• Faktorer ved språkbrukeren

– Språklige forutsetninger, kunnskap om emnet, beherskelse av tekniske sider ved det å lese

• Faktorer ved teksten

– Sjanger, vanskelighetsgrad, tekstoppbygging

• Faktorer ved situasjonen

– Grad av stress, autentisk / ikke autentisk

• Faktorer ved oppgavetypene

• Lærere

– Våkent blikk for innlærerens forutsetninger

– Reflektert forhold til valg av oppgaver og til formuleringer

Generelle prinsipper som er spesielt viktig for

andrespråksinnlærere i arbeid med lesing og skriving?

• fokus på det muntlige som grunnlag for lesing og skriving

• fokus på ordforrådsutvikling

• lesing og skriving i tilknytning til et tema

• materiellet som benyttes, må gi mulighet for gjenkjenning

• oppgaver som gir lese- og skrivelyst

• For å beherske lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter, må andrespråkselever

– tilegne seg språket som system

– kunne bruke språket i læring av fag

Noen sentrale punkter knyttet til lesing & skriving

• Behov for tilgang på variert lesestoff

• Bevissthet om språklige faktorer ved valg av tekster

• Stor vekt på førlesingsfasen (språklig og innholdsmessig)

• Ekstra vekt på arbeid med å utvikle metakognitiv innsikt

• Hvis eleven kan lese på andre språk, bruke dette som en ressurs i opplæringen

• Regelmessig skriving i norsk og andre fag

• Stor vekt på førskrivingsfase med fokus på ordforråd

• Prosessorientert skriving

• Fokus på utvikling av innhold

• Mulighet for skriving som ikke skal evalueres f. eks. logg

• Utnytte elevens evt.

skriftferdigheter i morsmål og ander språk

Andrespråksinnlærere sliter ofte med:

- Mangelfullt ordforråd på opplæringsspråket

- Vansker med å forstå abstrakte ord (relasjonsbegreper) - Forstår i mindre grad lavfrekvente ord

- Lav lesehastighet selv for mange elever som ikke har vansker med avkodingen

- Vansker med å forstå helheten i en tekst

- Mangler bakgrunnskunnskaper i forhold til tekstens innhold

Norskfaget og andre fag

– Genreforståelse

– Ord og begrepsforståelse

• grei ut

• redegjør for

• referer

• gi et sammendrag

• vurder

• drøft

• beskriv

• forklar

• sammenlikn

• argumenter

Logiske relasjoner

vesentlig for å kunne tilegne seg fag og uttrykke seg faglig adekvat

• Hvordan forstå og uttrykke årsak, virkning, betingelser, motsetninger, innrømmelser, sammenlikninger, følge.

• Store variasjoner fra språk til språk i hvordan slike forhold uttrykkes.

• Norsk komplisert pga mye bruk av leddsetninger og stor variasjon i uttrykk.

Uttrykk for årsak

Årsaken, grunnen til at noe skjer, kan uttrykkes på flere forskjellige måter.

I teksten om hjerneslag har vi preposisjonsuttrykk på grunn av og verbet skyldes.

Hjerneslag er en skade i hjerne på grunn av forstyrrelser i hjernens blodtilførsel.

Ca. 85 prosent av tilfellene skyldes blodpropp, som tilstopper en åre i hjernen. 15 prosent skyldes hjerneblødning ved at en blodåre sprekker.

Årsaksforhold kan også uttrykkes ved hjelp av en leddsetning innledet med fordi.

Fordi pasienten var urolig, tok pleieren seg god tid til å snakke med henne.

En annen måte å uttrykke årsak på er hovedsetninger innledet med derfor.

Pasienten var urolig, derfor tok pleieren seg god tid til å snakke med henne.

Også uttrykk som å være forårsaket av og å komme av forteller om årsaksforhold.

Smertene er forårsaket av vevsirritasjon.

Pasienten har sterke smerter i magen og lurer på hva det kan komme av.

Fra E. Ryen og L. M. Johannesen: Grunnbok i helsenorsk. Læremiddelforlaget 2014

• Fordeler ved å knytte læring av grammatikk / læring av språkets mønstre til særområder:

– Tilknytning til et spesifikt ordforråd

– Tekstlige sammenhenger ordet inngår i – Øvrige kontekstuelle sammenhenger

– Mulighetene det gir for repetisjon av ordforråd

Språkets mønstre – en oppgave for både norsklærere og lærere i andre fag?

• Innholdsorientert læring av språkets mønstre

• Kan lære de samme grammatiske trekkene

innenfor ulike fagområder, er ikke fagspesifikke i og for seg

• Ulik frekvens innen ulike områder

• Ulike kontekster

Literacy i læringskontekster

• Literacy-begrepet står sentralt i samtidens utdanningstenkning. Hvordan kan vi arbeide for at barn og unge skal utvikle den

tekstkyndigheten de trenger for å leve og lære i et komplekst tekstlandskap?

(Skjelbred og Veum (red.) 2013)

Hva er literacy?

• Literacy kopler sammen lesing og skriving

• Men det dreier seg også om å kunne bruke lesing og skriving til ulike formål i ulike situasjoner

(Kulbrandstad 2003)

• Engelsk: literacies: litterasiteter

– Skriftkyndighet / skriftspråklig kompetanse

• ‘literacy event’, ‘lese- og skrivehendinger’

(Kulbrandstad 2003)

• Begrepet bygger på sosiolingvistikkens begrep om

‘speech event’ - utviklet av Hymes (1962) for å studere talespråklig samhandling i en kommunikativ situasjon.

• Sosiale praksiser rundt alle typer tekster

• Tekster – muntlige og skriftlige er forankret i en

kontekst – ulike institusjonelle og faglige situasjoner / ulike sosiale praksiser

• Området for literacy inkluderer alle de

meningsskapende aktivitetene vi inngår i der vi skaper mening i og med tekster, og det

dekker den innflytelsen skriftkyndigheten har på vår måte å tenke på.

• Kunnskapsløftet (K06) – en literacy reform:

fagenes språkkultur er løftet fram og står i fokus.

(Berge 2005)

• Ukjente litterasitetspraksiser for alle som går inn i nye læringskontekster.

• Men utfordringen større jo mindre kjennskap en har til det samfunnet læringskontekstene inngår i.

• En som er født og oppvokst i Norge har f.eks. hatt ulike

(hverdags)erfaringer med norsk helsevesen, for en som er ganske ny i landet mangler disse erfaringene.

• Litterasitetspraksiser er alltid situert i en kontekst, og forskjellige institusjoner vil alltid sette sitt preg på praksisene som eksisterer der.

(Tkachenka 2015)

Content literacy

• The ability to use reading and writing to learn subject matters in a given discipline

• Legger vekt på teknikker som en innlærer – novise - kan bruke for å forstå en fagspesifikk tekst, f.eks. en historiebok, en

naturfagtekst, en matematikkoppgave

• Lærere

– Bevissthet om hva som kjennetegner ulike fagområder og hvordan innlærere kan få hjelp til å tilegne seg

fagspråket og fagkulturen i det enkelte fag

• Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og

analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og

fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter

handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre.

Utvikling av munnlege ferdigheiter i

samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege

ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av

argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.

• Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med

naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere.

Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og

observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner.

Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å

uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner.

Sosiokulturell literacy-tilnærming

• Kjennetegnes av å være praksisorientert,

istedenfor sterkt individ- og ferdighetsorientert

• Translanguaging – tilnærming til språk,

flerspråklighet og språkopplæring som retter oppmerksomhet mot språkpraksiser og mot innlæreres kommunikative repertoar

(Dewilde og Igland 2015)

I arbeid med andrespråksinnlærere, i alle fag

•legge vekt på arbeid med muntlige ferdigheter, lesing, ordforråd

•utnytte elevenes bakgrunnskunnskaper og utvide bakgrunnskunnskapene

•hjelpe elevene til å finne fram til gode læringsstrategier

•ha bevissthet omkring flerspråklighet og språkinnlæringens formelle og uformelle side

•forsterke noen arbeidsmåter, bl.a. større vekt på konkretisering og aktivisering, på forarbeid til tekster som skal leses, ulike

språkbrukssituasjoner med vekt på utvikling av muntlig kompetanse, etterarbeid

• Veier til språk (under utvikling)

http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafos-prosjekter/veier-til-sprak/

Hva er Veier til språk?

• Nettbasert kompetanseheving

• Hele personalet, grupper av lærere

• Hovedmål: Hvordan tilrettelegge for

andrespråksinnlærere i den

ordinære fagundervisningen

Kartlegging

Kartlegging som grunnlag for valg av tiltak overfor den enkelte elev

Hva er viktig å kartlegge?

- botid i Norge og skolefaglig bakgrunn

- hvilket morsmål og kompetanse i morsmål - kompetanse i norsk

- kompetanse i andre språk

- skolefaglige kunnskaper og ferdigheter

Opplæringsloven

§ 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Siste ledd:

Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild

språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

§ 3-8 videregående opplæring

(Trådte i kraft 1 aug 2009)

Ingen føringer for valg av materiale.

58

Vurderingsverktøy tilpasset elever fra

språklige minoriteter - andrespråkselever

Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Bakgrunn:

• Det europeiske rammeverket for språklæring: ”Common European Framework of Reference for Languages”

(Europarådet)

• Den europeiske språkpermen (13-18 år)

• Den europeiske språkpermen for voksne innvandrere

59

Fremmer kartleggingsmateriellet læring?

• Gir bedre progresjon i opplæringen / hjelpemiddel til å tilpasse og differensiere

• Legger opp til systematisk vurdering ut fra et andrespråksperspektiv

• Vektlegger alle ferdighetsområdene

• lytte – tale – lese –skrive

• Vektlegger språklæringsstrategier

• Vektlegger kommunikasjon og språket i bruk

• Øker lærernes kompetanse

(Uttalelser fra lærere og skoleledere, ref. Palm og Ryen 2014)

60

Muligheter med Kartleggingsmateriell.

Språkkompetanse i grunnleggende norsk

• Kartleggingsverktøyet

• gir muligheter til å øke elevenes motivasjon for og bevissthet om læring.

• gir læreren et redskap til å planlegge og holde oversikt.

• er et godt diskusjonsgrunnlag i et fagteam. Hva gjør vi i undervisningen for å oppnå kompetansemålene?

• Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter gir oss klare føringer for innholdet i undervisningen. Dette bidrar til større likhet i undervisningstilbudet.

Borghild Woie Ellingsen, Stinta skole (18.09.08)

http://prosjekt.hia.no/groups/nafo/nafodokumenter/Borghild%20Woie%20Ellingsen.pdf

61

Forslag til ulike kartleggingsverktøy

1: Kartlegging av skolefaglige ferdigheter:

http://www.hio.no/Enheter/NAFO/Kartleggingsmateriell/Kar tleggingsmateriell-nyankomne-minoritetsspraaklige-

ungdommer

• Kartleggingsverktøyet er delt i tre deler: Personlige

opplysninger, skolefaglige ferdigheter (engelsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og IKT) og lese og

skriveferdigheter .

2: Kartlegging av leseferdigheter på 15 språk.

http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/k artleggingsprover-pa-morsmal/

3: Kartleggingsverktøy for norskferdigheter:

Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk

http://www.udir.no/Upload/Kartleggingsprover/5/UDI R_Kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf

Tiltak i skolen

for å utvikle elevenes norskkompetanse på tvers av fag

• Lærersamarbeid

• Anlegge et helhetsorientert perspektiv på innsatsen overfor minoritetsspråklige elever

• Vekt på alle faglæreres ansvar for arbeid med de grunnleggende ferdighetene

• Pedagogisk personale med flerspråklig kompetanse

64

Tospråklig opplæring

• gir elevene muligheter til å få forklaringer på et språk de forstår

• kan bidra til at elevene fortsetter å utvikle sine faglige kunnskaper også i den perioden

norskkunnskapene er for svake til at de kan

tilegne seg fagstoff på norsk

Forslag til diskusjonstemaer

Hvilke muligheter ser dere for at fag som samfunnsfag / naturfag / matematikk / kan utnyttes spesifikt for å

utvikle andrespråkelevers språkkompetanse, både generelt og fagspesifikt?

Hvordan kan lærere utdannes til arbeid med

grunnleggende ferdigheter i eget fag og på tvers av fag?

Hva kan høyskoler og universitet gjøre for at studenter og lærere skal få kunnskaper om flerspråklighet og

andrespråkstilegnelse?

Hvordan kan barnehageansatte støtte barns språkutvikling og arbeide for at barn får trygg språklig forankring både i morsmål og norsk?

Hva kreves av førskolelærerutdanningene?

Referanser

Berge, Kjell Lars 2005: Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve – ideologi og strategier. I Aasen, A. J. og Nome, S. (red.). Det nye norskfaget.

LNU/Fagbokforlaget.

Dewilde, Joke og Mari-Ann Igland 2015: «No problem, janem» En transspråklig tilnærming til flerspråklige elevers skriving. I Golden, Anne og Elisabeth Selj (red.): Skriving på norsk som andrespråk. Cappelen Damm Akademisk.

Golden, Anne 2014: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal Akademisk.

Kjelsås, Irmelin 2009: ”Trollet bodde i vann med fart i” om stimulering av ord- og

begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. I NOA norsk som andrespråk 2-2009.

Isnes, Anders: Grunnleggende ferdigheter. Et felles løft for alle fag. Naturfag nr. 2, 2006 Naturfagsenteret http://www.naturfagsenteret.no/

Kulbrandstad 2003: Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver.

Fagbokforlaget/LNU.

Charlotte Palludan 2012: Utilsigtet forskelsbehandling af etniske minoritetsbørn. Forskning i pædagogisk praksis. København : Akademisk Forlag.

Palm, Kirsten & Ryen, Else 2014: Vurdering av andrespråksinnlærere - en utfordring for skolen. Acta Didactica Norge - tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og

utviklingsarbeid i Norge. 8(1)

Ryen, Else og Lasse Morten Johannesen 2014: Grunnbok i helsenorsk.

Læremiddelforlaget.

Skjelbred, Dagrun og Aslaug Veum (red.) 2013: Literacy i læringskontekster. Cappelen Damm Akademisk.

Thurmann-Moe, Anne Kristine, Kirsten Meyer Bjerkan og May-Britt Monsrud 2012:

Utvikling av ordforståelse for ulike kategorier ord hos flerspråklige elever på morsmål og norsk. I NOA norsk som andrespråk. 2/2012.

Tkachenka, Elena 2015: «Alle lærere er språklærere» – også i høyere utdanning. I Jonsmoen, Kari Mari og Marit Greek (red.): Språkmangfold i utdanningen.

Refleksjoner over pedagogisk praksis. Gyldendal Akademisk.

Wold, Astri Heen 1993: Kommunikasjon i klasserommet og læring av andrespråk. Norsk pedagogisk tidsskrift 77.

Wold, Astri Heen 2008: Utvikling av ordforråd med fokus på norsk som andrespråk. I Selj, Elizabeth og Else Ryen (red.): Med språklige minoriteter i klassen. Cappelen Akademisk forlag.

Øzerk, Kamil 1992: Om tospråklig utvikling. Oris forlag

Oversikt over aktuell faglitteratur

• Alver, Vigdis Rosvold, Harald Berggreen, Kjartan Sørland 2012: God nok i norsk.

Språk og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Cappelen Damm.

• Bjarnø, Vibeke, Mette Elisabeth Nergård og Finn Aarsæther 2013: Språklig

mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. Gyldendal Akademisk.

• Danbolt, A.M. og B.B. Hugo 2012: «Flerspråklighet som ressurs. Interaksjon og samarbeid i flerspråklige elevgrupper». I: Engen, T.O. og P. Haug (red.): I

klasserommet. Studier av skolens praksis. Abstrakt forlag.

• Golden, Anne 2014: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråkspersektiv.

Gyldendal Akademisk.

• Golden, Anne og Elisabeth Selj (red.) 2015: Skriving på norsk som andrespråk.

Cappelen Damm Akademisk.

Artikler av særlig interesse i vår sammenheng:

– Selj, Elisabeth: Skrivekyndighet og de nye skriverne i utdanningssystemet – Selj, Elisabeth: Elevtekster, teksttyper og skriveopplæring i yrkesfag

– Dewilde, Joke og Mari-Ann Igland: «No problem, janem» En transspråklig tilnærming til flerspråklige elevers skriving.

– Fondevik, Birgitte: Kartlegging og vurdering av skriveferdigheter på ungdomstrinnet

– Taugbøl, Stine Brenna: Funksjonell respons på analyserende og drøftende elevtekster

• Jonsmoen, Kari Mari og Marit Greek (red.) 2015: Språkmangfold i utdanningen.

Refleksjoner over pedagogisk praksis. Gyldendal Akademisk.

– Artikler av særlig interesse i vår sammenheng:

– Sjo, Toril: Når flest mogleg skal lære mest mogleg – å lære i grupper

– Tkachenka, Elena: «Alle lærere er språklærere» – også i høyere utdanning.

• Kjelaas, Irmelin 2009: ”Trollet bodde i vann med fart i” om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. I NOA norsk som andrespråk 2- 2009.

• Kulbrandstad, Lise Iversen (2003): Å utvikle gode lesere - utfordringer i den

fortsatte leseundervisningen. NOA-nett, Cappelens nettsted for lærere i norsk som andrespråk. http://noa.cappelen.no/.

• Myklebust, Randi 2006: "¨Så dem ut sånn som meg også?" - begynneropplæring når norsk er andrespråket. I Peder Haug (red.): Begynnaropplæring og tilpassa undervisning. Kva skjer i klasserommet? Caspar forlag.

• Nergård, Mette Elisabeth og Ingebjørg Tonne (red.) 2008: Språkdidaktikk for

norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Universitetsforlaget.

Artikler av særlig interesse i vår sammenheng

– Hilditch, Grete og Finn Aarsæther: Andrespråkseleven og målspråket – Nergård, Mette Elisabeth: Språket som speil for Halims utvikling

– Aarsæther, Finn: Flerspråklighet og flerspråklig praksis

• Palm, Kirsten & Ryen, Else 2014. Vurdering av andrespråksinnlærere - en utfordring for skolen. Acta Didactica Norge - tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og

utviklingsarbeid i Norge. 8(1)

• Selj, Elisabeth og Else Ryen (red.) 2008: Med språklige minoriteter i klassen

• Selj, Elisabeth 2013: «Ikke morsmål, ikke andrespråk, men norsk 3? Fagforståelse og språkutvikling i klasserommet». I Norsklæreren nr. 1.

• Tonne, Ingebjørg, Aase Regine Nordby, Kristine Erika Seljevold, Marianne Simonsen og Silje Ufs 2011: «Poesi og lingvistiske kontraster. Språklig oppmerksomhet i

klasserommet». NOA 2 – 2011.

Litteratur med barnehage / tidlig flerspråklighet som tema

• Alstad, Gunhild Tomter 2014: En kasusstudie av barnehagelæreres andrespråkdidaktiske praksiser

• Giæver, Katrine 2014: Inkluderende språkfellesskap i barnehagen

• Kjelsås, Irmelin 2009: ”Trollet bodde i vann med fart i” om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. I NOA norsk som andrespråk 2-2009.

• Ryen, Else og Hanne Gram Simonsen 2015: Tidlig flerspråklighet – myter og realiteter. I NOA norsk som andrespråk. (Under utgivelse)

• Synteserapport

• Om rapporten

Nyttige nettsider

• http://nafo.hioa.no/nyankomne/nyankomne-16-24/

Grunnskole for voksne

• En nettside med oversikt lovverk, læreplaner, eksempelsamlinger, ressursbank mm i forhold til opplæring av minoritetsspråklige: http://nafo.hioa.no/

• Nettbasert ordbok på norsk og femten ulike språk:

http://lexin.udir.no/lexin.html

• Bildeordbok med lyd på norsk og 21 språk:

http://gandalf.uib.no/lexin/bildetema/

• Tema morsmål: En nettside med nettressurser for bruk i

undervisningssituasjoner rettet mot flerspråklige: http://www.morsmal.no

• Filmer om flerkulturell opplæring: http://www.skoleipraksis.no/flerkulturell-opplering/

• Filmer om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen;

http://nafo.hioa.no/barnehage/filmer/

• Nettsted som kan brukes i lese og skriveopplæring for minoritetsspråklige:

http://minvei.no/read_container/f1e2fd3f-47c9-4e55-a493-b7467306c372

• Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk

http://www.hio.no/Enheter/NAFO/Laereplaner/Veiledning-til-laereplan-i-grunnleggende-norsk- for-spraaklige-minoriteter

• Veier til språk (under utvikling)

http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafos-prosjekter/veier-til-sprak/

• En database for lærere med materiell og læremidler for minoritetsspråklige:

http://mino.udir.no/id/1.0

• Ukeavis på lett norsk. Med podcast/mp3: http://www.klartale.no/

• Bibliotektilbud for minoritetsspråklige med bøker til utlån på mange språk:

http://www.dfb.deichman.no/