VESTFOLDBANEN (DRAMMEN) – LARVIK Nykirke – Barkåker

(1)

Bane NOR SF

Postboks 4350, NO-2308 Hamar Sentralbord: 05280

[email protected] banenor.no

Org.nr.: NO 917 082 308 MVA

Bankgiro: 1503.74.00573 IBAN-nr.: NO4115037400537 BIC: DNBNOKK

Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076

3103 TØNSBERG

Dato: 11.06.2018 Saksref: 201716699-7 Deres ref.:

Side: 1 / 1

Vår saksbehandler: Torbjørn Landmark Telefon:

Mobil: +47 91552684

E-post: [email protected]

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker. Søknad om anleggskonsesjon, utslipp av vann til resipientene

Bane NOR, Utbygging Vestfoldbanen, søker med dette om anleggskonsesjon for utslipp av vann til resipientene i forbindelse med planlagt utbygging av dobbeltspor mellom Nykirke og Barkåker.

Vi viser til tidligere møter om saken, og oversender som avtalt vedlagte søknad.

Med vennlig hilsen Torbjørn Landmark

Prosjekteringsleder offentlig plan Utbygging Vestfoldbanen

Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Vedlegg:

UVB-60-A-90900_00A_001 Søknad om anleggskonsesjon Nykirke-Barkåker

(2)

VESTFOLDBANEN (DRAMMEN) – LARVIK Nykirke – Barkåker

Søknad om anleggskonsesjon

Utslipp av vann til resipientene

00A 06.05.2018 GKG/RR TL ADA

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel:

VESTFOLDBANEN (DRAMMEN) – LARVIK NYKIRKE - BARKÅKER

Søknad om anleggskonsesjon

Sider:

46

Produsert av:

Prod.dok.nr.: Rev:

Erstatter:

Erstattet av:

Prosjekt: 965002 Dokumentnummer: Revisjon:

Parsell:

Planfase:

34 Nykirke-Barkåker

Detalj- og reguleringsplan

UVB-60-A-90900 00A

Drift dokumentnummer: Drift rev.:

(3)

Endringslogg

Rev. Endring

Terminologi

EPC Engineering, Procurement, Construction

TEN Totalentreprenøren

UNB Utbyggingen Vestfoldbanen, parsell Nykirke - Barkåker

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 SAMMENDRAG ... 6

1.1 INNLEDNING ... 6

1.2 DET FERDIGE ANLEGGET ... 6

1.3 ANLEGGSARBEIDENE OG UTSLIPP ... 6

1.3.1 Kontraktsform ... 6

1.3.2 Generelt ... 6

1.3.3 Strekningsvis oppsummering av de viktigste anleggsaktivitetene ... 6

1.3.4 Anleggsaktivitet og vannforurensning i utvalgte resipienter ... 7

1.3.5 Grenseverdier ... 8

1.4 MÅLEPROGRAM ... 8

1.4.1 Kontinuerlige målinger ... 8

1.4.2 Ukentlige mengdeproposjonale blandprøver ... 9

1.4.3 Månedlige prøver ... 9

1.4.4 Månedlige stikkprøver nedstrøms deponiene ... 9

1.5 RESIPIENTOVERVÅKING ... 9

2 SØKERENS NAVN OG ADRESSE ... 11

2.1 GENERELT ... 11

2.2 KONTAKTPERSON ... 11

3 FORHOLDET TIL OVERSIKTS- OG REGULERINGSPLANER ... 12

3.1 PLANSTATUS ... 12

3.2 RETTIGHETER ... 12

3.3 TILTAKSOMRÅDET ... 12

3.4 DET FERDIGE ANLEGGET ... 13

3.5 GENERELT OM ANLEGGSARBEIDENE ... 15

3.5.1 Kontraktsform, rollefordeling og ansvar ... 15

3.5.2 Generelt ... 15

3.5.3 Strekningsvis oppsummering av de viktigste anleggsaktivitetene ... 16

3.5.4 Riggområder ... 18

3.5.5 Anleggsaktivitet og vannforurensning ... 19

4 MILJØTILSTANDEN I DE AKTUELLE RESIPIENTENE ... 20

4.1 GENERELL OVERSIKT OVER BERØRTE VASSDRAG ... 20

4.2 HELLANDSELVA ... 20

4.2.1 Beskrivelse av vassdraget ... 20

4.2.2 Gjennomførte forundersøkelser ... 21

4.2.3 Anleggsaktivitet som kan påvirke vassdraget ... 22

4.3 SANDEELVA ... 22

4.4 TVEITENELVA ... 24

5 ANLEGGSVANN TIL RESIPIENTENE ... 27

5.1 GENERELT ... 27

5.2 NYKIRKE/KOPSTAD ... 27

5.3 SKAUG ... 29

5.4 SKOTTÅSTUNNELEN OG DEPONI 7 ... 30

5.5 VIULSRØD / STASJONSOMRÅDET ... 32

5.6 SOLERØDVEIEN ... 33

(5)

5.7 GRÅMUNKTUNNELEN/TANGSRØD OG DEPONI 13 ... 33

6 GRENSEVERDIER ... 36

6.1 INNLEDNING ... 36

6.2 UTSLIPP TIL TANGEBEKKEN /HELLANDSELVA ... 36

6.3 UTSLIPP FRA SKAUG TIL PAULIBEKKEN ... 36

6.4 UTSLIPP TIL ADALSBEKKEN ... 36

6.5 UTSLIPP TIL SVERSTADBEKKEN ... 37

7 MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP TIL RESIPIENTENE ... 38

7.1 GENERELT ... 38

7.2 FRA STASJONÆRE RENSEANLEGG FOR TUNNELDRIFT OG ARBEIDER I DAGEN ... 38

7.2.1 Kontinuerlige målinger ... 38

7.2.2 Ukentlige mengdeproposjonale blandprøver ... 38

7.2.3 Månedlige prøver ... 39

7.3 FRA DEPONIOMRÅDER / BYGGEGROPER ... 39

7.3.1 Månedlige stikkprøver ... 39

7.4 OVERVÅKING OG PRØVETAKING AV VANNKVALITET VED MINDRE ANLEGGSARBEIDER UTEN RENSEANLEGG ... 39

7.5 SUPPLERENDE PRØVETAKING VED UHELLSUTSLIPP ... 39

8 RESIPIENTOVERVÅKING ... 40

9 REFERANSELISTE ... 42

FIGURER Figur 3-1 Oversiktskart av tiltaksområdet ... 13

Figur 3-2 Oversiktskart delstrekningen Nykirke – Skoppum ... 14

Figur 3-3 Oversiktskart delstrekningen Skoppum - Barkåker ... 14

Figur 3-4 Planlagte riggområder nord for ny stasjon, markert med rød sirkel. ... 18

Figur 3-5 Planlagte riggområder, sør for ny stasjon, markert med rød sirkel. ... 19

Figur 4-1 Nedbørfelt som kan bli påvirket av anleggsaktivitet UNB. Tveitenelva (mørk grønn) har avrenning til Aulielva. Sandeelva (lys blå) har avrenning til Borrevannet. Hellandselva (brunrød) har avrenning til fjorden nord for Frebergsvik. ... 20

Figur 4-2 Nedbørfeltet til Hellandselva og mot Frebergsvik, med stasjoner. ... 21

Figur 4-3 Nedbørfeltet til Sandeelva, med undersøkte stasjoner i ulike bekker ... 23

Figur 4-4 Nedbørfeltet til Tveitenelva, med undersøkte stasjoner i ulike bekker ... 25

Figur 5-1 Mulig lokalisering av sedimentasjonsbasseng eller annet rensetiltak. ... 28

Figur 5-2 Mulig påslippspunkt i eksisterende bekk ved Skaug ... 30

Figur 5-3 Mulige påslippspunkter fra deponi 7 markert med rød sirkel ved deponi 7 ... 32

Figur 5-4 Mulige påslippspunkter markert med rød sirkel ved Viulsrød ... 33

Figur 5-5 Mulig påslippspunkt markert med rød sirkel på Tangsrød... 34

Figur 5-6 Mulig påslippspunkt ved deponi 18 ... 35

TABELLER Tabell 4-1 Økologisk tilstand for stasjoner i nedbørfeltet til Hellandselva ... 22

Tabell 4-2 Tilstandsvurdering for stasjoner i Hellandselva basert på kjemiske støtteparametere. ... 22

Tabell 4-3 Økologisk tilstand for stasjoner i nedbørfeltet til Sandeelva ... 24

Tabell 4-4 Tilstandsvurdering for stasjoner i Sandeelva basert på kjemiske støtteparametere ... 24

Tabell 4-5 Økologisk tilstand for stasjoner i nedbørfeltet til Tveitenelva ... 25

Tabell 4-6 Tilstandsvurdering for stasjoner i Tveitenelva basert på kjemiske støtteparametere. ... 26

Tabell 4-7 Foreslåtte grenseverdier for utslipp til Tangenbekken / Hellandselva ... 36

(6)

Tabell 4-8 Foreslåtte grenseverdier for utslipp fra byggegrop ved Skaug mot Paulibekken 36 Tabell 4-9 Foreslåtte grenseverdier for utslipp fra tunnel mot Adalsbekken ... 36 Tabell 4-10 Foreslåtte grenseverdier for utslipp fra byggegrop og deponier mot Adalsbekken ... 37 Tabell 4-11 Foreslåtte grenseverdier for utslipp til sidebekker til Sverstadbekken, fra deponier ... 37 Tabell 4-12 Overvåkingsstasjoner i resipientene ... 41 VEDLEGG

Miljørisikovurdering av utslipp

(7)

1 SAMMENDRAG 1.1 Innledning

Bane NOR søker om anleggskonsesjon i forbindelse med bygging av Vestfoldbanen parsell –Nykirke – Barkåker..

Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt avrenning fra rigg- og deponiområder.

1.2 Det ferdige anlegget

Jernbaneanlegget omfatter 13,6 km dobbeltsporet jernbane med tilhørende tekniske installasjoner. Flere og relativt lange jernbanetunneler inngår i anlegget. Arealer for permanent lagring (massemottak) av tunnelsprengstein og øvrige overskuddsmasser er også en del av jernbaneanlegget

I nord kobles traseen til dobbeltspor Holm-Nykirke rett sør for den korte Tangentunnelen.

Deretter går banen i en kort dagsone før den krysser under E18 og Kopstadveien i en betongtunnel på 900 m. Banen krysser et eksisterende landbruksområde før den går inn i Skottåstunnelen med lengde ca. 3 km. Ved rv.19, vest for Skoppum, er det lokalisert en ny stasjon på sørsiden av veien. Banen går videre sørover, gjennom Tangsrødmarka i en ca.

1,1 km lang tunnel. Sør i Tangsrødmarka er det også en kort betongtunnel for viltkryssing og turvei. Den nye banen kobles til eksisterende dobbeltspor ved Barkåker.

1.3 Anleggsarbeidene og utslipp

1.3.1 Kontraktsform

Dobbeltsporet Nykirke – Barkåker vil bli bygget ved bruk av totalentrepriser (EPC-kontrakter, Engineering, Procurement, Construction). Arbeidene er planlagt delt i 2 entrepriser:

1. Grunnarbeider 2. Jernbaneteknikk

Totalentreprise betyr at totalentreprenøren (TEN) har ansvaret både for prosjektering og bygging basert på vedtatte reguleringsplaner for nytt dobbeltspor og deponiområder, forutsetninger satt av Bane NOR og myndighetskrav.

1.3.2 Generelt

Det etableres et eget nett av anleggsveier parallelt med dobbeltsporet på hele strekningen.

En stor del av berg- og løsmassene som tas ut i prosjektet vil benyttes i forbindelse med byggingen. Bergmasser vil bearbeides og benyttes til jernbanetraseen, stasjonsområdet og veier. Løsmasser som leire og jord vil benyttes i forbindelse med arrondering og reetablering av sidearealer og deponier.

For å sikre fremdriften til prosjektet er man avhengig av å ha en sikkerhet for mottak av et stort volum bergmasser i løpet av kort tid. Det er derfor regulert deponier for permanent lagring av overskuddsmasser langs traséen.

1.3.3 Strekningsvis oppsummering av de viktigste anleggsaktivitetene

Arbeidet omfatter rehabilitering av Tangentunnelen; blant annet ny vann- og frostsikring og drenering. Sør for Tangentunnelen skal eksisterende bergskjæring ved Bollerud utvides.

Jernbanen skal gå i en 900 m lang betongtunnel under E 18 nord for Kopstadkrysset. I forbindelse med etablering av betongtunnelen under E18 vil det bli behov for midlertidig omlegging av E18, både sør- og nordgående kjørebaner. Den midlertidige veien legges på østsiden av eksisterende E18.

(8)

Der betongtunnelen på Kopstad krysser under Fv. 310 Kopstadveien legges kjørevei og g/s- vei midlertidig på sørsiden av eksisterende vei.

Deretter går jernbanen i en dagsone over Moskvil-jordene fram til nordre portal på Skottåstunnelen ved Skaug.

Skottåstunnelen er planlagt drevet fra nordre tverrslag. Atkomst til påhuggsområdet ved Skaug og nordre tverrslag skjer fra anleggsvei som starter ved Moskvilveien og føres langs banetraseen forbi Skaug og videre til deponi D7 og tverrslaget. Atkomst for arbeider knyttet til Skottåstunnelens søndre del (betongtunnelen) ivaretas med anleggsvei fra rv.19 liggende langs industriområdet på Viulsrød. Her skal det bygges en betongtunnel som del av Skottåstunnelen, fra søndre bergpåhugg og sørover mot rv.19. Atkomsten til anleggsområdet for betongtunnelen er fra rv.19 på Viulsrød.

Stasjonsområdet kommer rett sør for kryssingen av rv. 19. I dette området skal det bygges jernbanebru for kryssing av rv.19, samt at selve stasjonen skal etableres. På Viulsrød legges rv.19 midlertidig på sørsiden av eksisterende vei for å få bygd jernbanebru over veien.

I dagsonen sør for stasjonen skal banetraseen etableres dels på fylling og dels i skjæring.

Det skal i tillegg etableres en jernbanebru i linjen for kryssing av Solerødveien. Atkomsten til anleggsområdet blir fra rv.19 og stasjonsområdet.

Atkomsten til påhuggsområdene for Gråmunktunnelen skjer fra anleggsveien som starter ved Solerødveien og føres langs tunnelen gjennom Tangsrødmarka. Det er riggområde i hver ende av tunnelen. Tunnelen har en rømningstunnel med anleggsatkomst fra anleggsveien til søndre portalområde.

For atkomst til anleggsområdene i dagsonen sør for Gråmunktunnelen etableres det en midlertidig anleggsvei fra Undrumsveien (gamle E18).

Det er planlagt riggområder i forbindelse med betongtunnelene, bergtunnelen, stasjonsområdet og andre områder med omfattende arbeidsomfang. På disse områdene vil det bl.a. være verkstedtelt, lagring av drivstoff og annet utstyr, egne vaskeplasser mm.

1.3.4 Anleggsaktivitet og vannforurensning i utvalgte resipienter

Anleggsvannets påvirkning i nedstrøms resipient avhenger av hvilke anleggsarbeider som utføres, vannmengde, renseløsning og resipienten.

Resipienter Anleggsaktivitet Påvirkning av vannkvalitet Tangenbekken /

Hellandselva Motfylling/deponi D1

Byggegrop betongtunnel og bane Støping av betongtunnel

Rehabilitering av Tangentunnelen Sprengning av Bollerudskjæringa

Partikler og nitrogen

Partikler, humus og nitrogen Høy pH

Partikler og pH Adalsbekken/

Borrevannet Deponi D7

Tverrslag Skottåstunnelen- driving Betongtunnel svakhetssone Byggegrop Viulsrød

Nitrogen og partikler Nitrogen, partikler og pH Partikler og pH

Partikler Undrumsdalsbekken Byggegrop Skaug (Paulibekken)

(Gråmunktunnelen driving) Partikler

Nitrogen, partikler og pH Sverstadbekken Gråmunktunnelen – driving

Deponi D13 Deponi D18

Nitrogen, partikler og pH Nitrogen og partikler Partikler

(9)

Generelt er faren for utslipp knyttet til:

• Partikkelforurensning

• Tilførsel av nitrogenholdige næringssalt-forbindelser fra sprengstoff

• Høy pH som følge av stort sementforbruk i forbindelse med betongarbeider, injisering og sprøytebetong

• Olje- og kjemikaliespill fra maskiner og utstyr 1.3.5 Grenseverdier

De foreslåtte grenseverdiene er basert på tilstandskartleggingen i resipientene og den gjennomførte miljørisikovurderingen vist i vedlegg. Forslagene til grenseverdier for utslipp til ulike resipienter er vist i Tabell 1-1.

Tabell 1-1 Forslag til grenseverdier for de ulike resipientene

Resipienter

Suspendert stoff*

[mg SS/l]

Hydrokar- boner*

[mg THC/l]

pH* Kommentar

Tangenbekken /

Hellandselva 100 10 6 – 9 Ukeblandprøve, målt i utløp fra renseanlegg.

Paulibekken 200 10 -

Stikkprøvetaking hver måned målt ved utløp fra sedimenterings-basseng / - grøfter, evt. annen representativ prøvetaking

Adalsbekken:

Vann fra tunnel 100 10 6 – 9 Ukeblandprøve, målt i utløp fra renseanlegg.

Vann fra byggegrop

/ deponi 200 10 -

Sverstadbekken: **

Vann fra tunnel 100 10 6 – 9 Ukeblandprøve, målt i utløp fra renseanlegg.

Vann fra deponier 100 10 -

* I 90 % av prøvene **Svartedals-/Undrumsdalsbekken vil motta vann fra tunnel om driving fra nord

1.4 Måleprogram

1.4.1 Kontinuerlige målinger

Der det etableres stasjonære renseanlegg skal det utføres kontinuerlige målinger av følgende parametere:

• pH

• turbiditet

• ledningsevne

• vannmengde ut av renseanlegget

(10)

1.4.2 Ukentlige mengdeproposjonale blandprøver

Det skal tas ukentlige mengdeproposjonale prøver fra utløpet av stasjonære renseanlegg, som analyseres mhp. følgende parametere:

• Suspendert stoff

• Olje (THC)

• pH

• Nitrat (NO3)

• Ammonium (NH⁴)*

• Arsen

• Bly

• Kadmium

• Kobber

• Kvikksølv

• Nikkel

• Sink

• Krom III

• Krom VI

* Måles som totalt ammoniumnitrogen, TAN

1.4.3 Månedlige prøver

I tillegg skal en ukeblandprøve hver måned også analyseres på følgende parametere:

• PAH16

• PCB7

• BTEX 1.4.4 Månedlige stikkprøver nedstrøms deponiene

Det tas ut en stikkprøve ved utløpet av sedimenteringsdam eller annen renseløsning nedstrøms deponiene. Prøvene analyseres mhp. følgende parametere:

• Suspendert stoff

• Olje (THC)

• pH

• Nitrat (NO3)

• Ammonium (NH4)*

* Måles som totalt ammoniumnitrogen, TAN

1.5 Resipientovervåking

Foreslåtte overvåkingsstasjoner i anleggsfasen og for etterundersøkelser er vist i Tabell 1-2 og er en videreføring av forundersøkelsene som pågår. Stasjonene er valgt for å klarlegge effektene i vannforekomster der vannkvaliteten kan bli påvirket under utbygging.

Overvåkingsplanen vil bli justert etter behov.

Tabell 1-2 Overvåkingsstasjoner i resipientene

Vannforekomst: Stasjon Vannkvalitet Fisk Bunndyr / alger

Nedbørfelt Hellandselva:

Kopstadbekken KOP1 Kvartal Bunndyr

Alger

Kopstadbekken KOP2 Kvartal

Hellandselva HEL Kvartal

Aut. måler Vurderes Bunndyr Nedbørfelt Sandeelva:

Adalsbekken ADA Kvartal

Aut. måler Bunndyr

Alger

Føskebekken FØS1 Kvartal Bunndyr

Føskebekken FØS2 Kvartal Elfiske Bunndyr

Augedalsbekken AUG Kvartal Bunndyr

Bondalsbekken BON Kvartal

Aut. måler? Elfiske Bunndyr

Stibekken STI Kvartal Bunndyr

Sandeelva SAN Kvartal Bunndyr

(11)

Vannforekomst: Stasjon Vannkvalitet Fisk Bunndyr / alger Nedbørfelt Tveitenelva

Undrumsdalsbekken UND1 Kvartal Bunndyr

Undrumsdalsbekken UND2 Kvartal

Aut. måler Elfiske Bunndyr

Alger

Sverstadbekken SVEA Kvartal

Aut. måler? Bunndyr

Sverstadbekken SVE1 Kvartal

Aut. måler Elfiske Bunndyr

Sverstadbekken SVE2 Kvartal Elfiske Bunndyr

Alger

Paulibekken PAU1 Kvartal

Paulibekken PAU2 Kvartal Bunndyr

Svartedalsbekken SVA1 Kvartal

Svartedalsbekken SVA2 Kvartal Bunndyr

Tveitenelva TVE Kvartal Vurderes Bunndyr

(Stasjoner i kursiv ble ikke prøvetatt i 2017)

Bunndyr- og algeundersøkelser vil kunne bli gjennomført årlig gjennom anleggsfasen for utvalgte stasjoner, avhengig av resultatene fra overvåking av vannkvalitet og vurdering av økologisk påvirkning.

Resipientovervåkingen, som beskrevet ovenfor, er byggherres kontroll av økologisk tilstand i vannforekomster som kan påvirkes av byggeaktivitet. Totalentreprenøren (TEN) har ansvar for å overholde definerte utslippskrav ved utløpet av ulike renseløsninger for anleggsvann, og dokumentere utslippskvalitet. Dersom grenseverdiene for utslipp fra renseløsningene overskrides, skal TEN straks iverksette avbøtende tiltak samt rapportere avvik og hvordan disse har blitt håndtert. Ved problematiske overskridelser kan byggherre stoppe anleggsarbeidet fram til avviket har blitt håndtert.

(12)

2 SØKERENS NAVN OG ADRESSE 2.1 Generelt

Bane NOR søker om anleggskonsesjon i forbindelse med bygging av Vestfoldbanen parsell Barkåker - Nykirke.

Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt avrenning fra rigg- og deponiområder.

En nærmere beskrivelse av selve anlegget, anleggsarbeidet og utslippspunktene er gitt i hhv.

kap. 3.4, kap. 3.5 og kap. 5.

Når det gjelder avløp fra kontor- og anleggsrigg er ikke dette omtalt i denne søknaden, da dette oftest knyttes til kommunalt VA-anlegg eller tett tank. Disse tillatelsene håndteres av entreprenøren selv.

2.2 Kontaktperson

Bane NOR, Utbygging Vestfoldbanen, Nykirke-Barkåker Adresse: Eckerbergsgate 3, 3111 Tønsberg

Kontaktperson: Torbjørn Landmark Telefon: +47 915 52 684

e-post: [email protected]

(13)

3 FORHOLDET TIL OVERSIKTS- OG REGULERINGSPLANER

3.1 Planstatus

Prosjektet Nykirke-Barkåker inngår i InterCity satsingen på Østlandet og skal bidra til et velfungerende bo- og arbeidsmarked i Østlandsområdet og gi et løft for regionen rundt Vestfoldbanen.

I henhold til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2018-2029 skal det innen utgangen av 2025 være sammenhengende dobbeltspor til Tønsberg. Tiltakene på strekningen, utbygging av dobbeltspor Drammen – Kobbervikdalen og Nykirke – Barkåker, skal gi en reisetid på om lag 1 time mellom Oslo og Tønsberg og inntil fire tog i timen hver vei.

Parsellen Nykirke-Barkåker består av nytt dobbeltspor med stasjon i tilknytning til tettstedet Skoppum. Planområdet omfatter arealer til dobbeltspor inkludert deponering av overskuddsmasser, med tilhørende anlegg for gjennomføring og drift.

Bane NOR sendte sitt reguleringsplanforslag med tilhørende konsekvensutredning for deponiområdene, til Tønsberg, Re og Horten kommune for førstegangsbehandling i november 2017. Etter politisk behandling ble planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn i februar – april 2018. Godkjenning av konsekvensutredningen og vedtak av reguleringsplanen er planlagt sommeren 2018.

3.2 Rettigheter

Tiltaket vil bli gjennomført på arealer regulert til jernbaneformål og på arealer regulert til midlertidig anleggsformål. Førstnevnte arealer erverves av Bane NOR, mens sistnevnte leies. I begge tilfeller vil Bane NOR være ansvarlig for all virksomhet på arealene.

3.3 Tiltaksområdet

Tiltaksområdet strekker seg fra Tangen i nord til Barkåker i sør, og berører kommunene Horten, Re og Tønsberg. Området inkluderer ny banetrasé, stasjon og deponiområder med tilhørende anleggsbelte, riggområder, anleggsveier og atkomster og permanente nye veier.

I nord inkluderes Tangentunnelen i tiltaksområdet, mens det i sør avgrenses av eksisterende overgangsbru over banen rett nord for Barkåker. I øst og vest avgrenses området av traseen for dobbeltspor med tunneler, rømningstunneler og deponiområder.

(14)

Figur 3-1 Oversiktskart av tiltaksområdet

3.4 Det ferdige anlegget

Jernbaneanlegget omfatter 13,6 km dobbeltsporet jernbane med tilhørende tekniske installasjoner. Bruer, tunneler, omformer og tekniske hus eller rom er nødvendige konstruksjoner for etablering av traseen og infrastrukturen som kreves for togframføring;

strømforsyning og signal. Driftsveier etableres for å sikre forsvarlig beredskap ved alle tunneler og tilkomst til tekniske installasjoner.

Flere og relativt lange jernbanetunneler inngår i anlegget. Arealer for permanent lagring (massemottak) av tunnelsprengstein og øvrige overskuddsmasser er også en del av jernbaneanlegget (vist som skraverte områder, benevnt D1 til D18, i Figur 3-2 og Figur 3-3).

(15)

I nord kobles traseen til dobbeltspor Holm-Nykirke som ble åpnet høsten 2016. Eksisterende Tangentunnel benyttes og det nye dobbeltsporet starter rett sør for tunnelen.

Banen går i en kort dagsone før den krysser under E18 og Kopstadveien i en betongtunnel på ca. 900 m. Banen krysser et eksisterende jorde før den går inn i Skottåstunnelen med lengde ca. 3 km.

Figur 3-2 Oversiktskart delstrekningen Nykirke – Skoppum

Figur 3-3 Oversiktskart delstrekningen Skoppum - Barkåker

(16)

Ved rv.19, vest for Skoppum, er det lokalisert en ny stasjon på sørsiden av veien. Banen går videre sørover, gjennom Tangsrødmarka i en ca. 1,1 km lang tunnel, kalt Gråmunktunnelen.

Sør i Tangsrødmarka er det også en kort betongtunnel for viltkryssing og turvei.

Den nye banen kobles til eksisterende dobbeltspor ved Barkåker.

3.5 Generelt om anleggsarbeidene

Bygging av dobbeltspor med tilhørende konstruksjoner, tunneler og stasjonsområde er et stort og omfattende anlegg hvor anleggsområdene skal dekke både anleggsbelte, riggarealer, deponiområder og anleggsveier.

3.5.1 Kontraktsform, rollefordeling og ansvar

Dobbeltsporet Nykirke – Barkåker vil bli bygget ved bruk av totalentrepriser (EPC-kontrakter, Engineering, Procurement, Construction). Arbeidene er planlagt delt i 2 entrepriser:

1. Grunnarbeider 2. Jernbaneteknikk

Totalentreprise betyr at entreprenøren har ansvaret både for prosjektering og bygging basert på vedtatte reguleringsplaner og deponiområder, forutsetninger satt av Bane NOR og myndighetskrav.

Kontraktsformen medfører at byggherren i større grad gir ytelsesbaserte spesifikasjoner enn detaljerte beskrivelser av hvordan de enkelte elementene skal bygges. Entreprenøren får derved større frihet til å velge (teknisk) løsning enn ved byggherrestyrte kontrakter, men strenge krav til å dokumentere at løsningene som velges, tilfredsstiller de krav og har en kvalitet, som funksjonsbeskrivelsene tilsier.

Når det gjelder vannrensing og utslipp, er entreprenøren ansvarlig for at renseanleggene utformes og opereres slik at utslippskravene gitt av myndighetene, overholdes, og at utslippene fra renseanleggene dokumenteres i henhold til de krav som settes av Bane NOR og myndighetene.

Ved uønskede hendelser (uhell, ulykker, funksjonssvikt med mer) er entreprenøren ansvarlig for å iverksette avbøtende tiltak når dette er nødvendig også de som gjennomføres i resipientene.

Bane NOR vil foreta kontroll av entreprenøren og være ansvarlig for all kommunikasjon / kontakt med og rapportering til, miljømyndighetene. Bane NOR vil selv eller ved uavhengig konsulent, foreta overvåking i resipientene.

3.5.2 Generelt

Det etableres et eget nett av anleggsveier parallelt med dobbeltsporet på hele strekningen. I hovedprinsippet er anleggsveier og lokale atkomster atskilt og uten kryssinger. Det legges opp til 2 planskilte kryssinger for anleggstrafikk, hhv. Skaug og Brekke. Ved tilknytting til offentlig vei er det valgt veier med en veistandard som tåler belastningen fra anleggstrafikken.

Anleggstrafikk og offentlig trafikk på atkomstveier/mindre veier skal i størst mulig grad separeres. Egne anleggsveier vil gi god trafikksikkerhet, færre ødeleggelser av eksisterende veier og reduserte støy- og støvplager for omgivelsene.

Anleggstrafikken skal benytte kapasitetssterke hovedveier hvor trafikkøkningen vil gi minimale konsekvenser for den øvrige trafikken forutsatt at ikke store mengder overskuddsmasse kjøres ut av området i stedet for å deponeres i de regulerte deponiene.

Interne anleggsveier skal dekke behovet for framkommelighet langs banen, til tverrslagene og riggområdene mm. Tilknytning til offentlig veinett skjer i prinsippet ved Kopstadkrysset, i egen atkomst nord på Moskvilveien, i rv. 19-krysset på Viulsrød, Solerødveien, og ved kryss til Sverstad gård på fv. 650 Undrumveien.

(17)

For hovedatkomster til rigg- og anleggsområder vil enkelte kryss midlertidig bygges om og/eller utbedres.

En stor del av berg- og løsmassene som tas ut i prosjektet vil benyttes i forbindelse med byggingen. Bergmasser vil bearbeides og benyttes til jernbanetraseen, stasjonsområdet og veier. Løsmasser som leire og jord vil benyttes i forbindelse med arrondering og reetablering av sidearealer.

Mellomlagring og bearbeiding av masser vil skje parallelt med uttak. Samtidig vil framdriften i anleggsgjennomføringen kunne medføre behov for å lagre masser i en periode før de anvendes. Deler av de regulerte deponiområdene vil kunne benyttes til dette. Prosjektet har et stort masseoverskudd av berg og løsmasser. For å sikre fremdriften til prosjektet er man avhengig av å ha en sikkerhet for mottak av et stort volum bergmasser i løpet av kort tid. Det er derfor regulert deponier for permanent lagring av overskuddsmasser langs traseen.

3.5.3 Strekningsvis oppsummering av de viktigste anleggsaktivitetene Tangentunnelen

Rehabilitering av Tangentunnelen; blant annet ny vann- og frostsikring.

Bollerud – Kopstad

Det etableres en anleggsvei fra Kopstadveien som følger E18 på østsiden før kryssing under E18 ved eksisterende banekryssing, som ivaretar atkomst til området sør for Tangentunnelen. Denne atkomsten dekker arbeider sør for Tangentunnelen og arbeider med banefylling nord for kryssingen av E18.

Sør for Tangentunnelen skal eksisterende bergskjæring ved Bollerud utvides. Det etableres en egen anleggsvei for atkomst til topp skjæring, hovedsakelig for atkomst med gravemaskin, dumper og borerigg. Anleggsveien plasseres slik at den gir tilgang for uttak av berg i flere høyder/paller. Det er også skissert en atkomst til nedre del av skjæringen for utlasting av/opprydding av berg som faller ned.

Arbeidet med uttak av bergskjæring utføres med liten avstand til eksisterende spor i drift og det etableres nødvendige sikringstiltak.

Kopstad, kryssing E18 og Kopstadveien

Det skal i dette området etableres en betongtunnel med lengde på ca. 900 m.

Atkomst til byggegropen blir fra Kopstadveien og fra Moskvilveien. I tillegg blir det atkomst fra nord.

I forbindelse med etablering av betongtunnelen under E18 vil det bli behov for midlertidig omlegging av E18, både sør- og nordgående kjørebaner. Den midlertidige veien legges på østsiden av eksisterende E18.

Der betongtunnelen på Kopstad krysser under Fv. 310 Kopstadveien legges kjørevei og g/s- vei midlertidig på sørsiden av eksisterende vei.

Kryssing over E18 med motoriserte kjøretøy må da gå via dagens lokalvei og fv. 680. Gang- og sykkeltrafikk beholder atkomsten over brua med tilknytning til Kopstadkrysset og Cirkle K via eksisterende gangvei.

Dagsone Sletterødåsen – Skaug

Atkomst til området blir fra Moskvilveien, dette er samme atkomst som benyttes til søndre del av Kopstadtunnelen. Det etableres en sammenhengende anleggsvei langs banetraseen på strekningen, denne gir også atkomst til området ved Skaug. Anleggsveien føres videre til deponi D7 og riggområde ved nordre tverrslag for Skottåstunnelen.

(18)

Anleggsvei fra Pauliveien til Skaug brukes i starten av anleggsfasen (ca. 6 mnd.) for bygging av anleggsveier. I hovedsak vil anleggsveien benyttes til innkjøring av maskiner og transport av anleggsarbeidere.

Skottåstunnelen (bergtunneldelen)

Atkomst til påhuggsområdet ved Skaug og nordre tverrslag skjer fra anleggsvei som starter ved Moskvilveien og føres langs banetraseen forbi Skaug og videre til deponi D7 og tverrslaget. Se også forrige avsnitt med beskrivelse av dagsonen Sletterødåsen – Skaug.

Atkomst for arbeider knyttet til Skottåstunnelens søndre del (betongtunnelen) ivaretas med anleggsvei fra rv.19 liggende langs industriområdet på Viulsrød.

Viulsrød

Det skal i dette området bygges to betongtunneler som del av Skottåstunnelen, fra søndre påhugg og sørover mot rv.19. Atkomst til anleggsområdet for betongtunnel er fra rv.19 på Viulsrød.

Ved etablering av betongtunnelen vil eksisterende atkomst til næringsområdet legges om.

Ny permanent atkomst til næringsområdet blir fra rundkjøring vest for banens kryssing med rv.19. Rundkjøring og ny atkomst til næringsvirksomhetene bør anlegges tidlig i byggefasen for å unngå konflikt mellom anleggsvirksomhet og transport til næringsområdet.

Anleggets hovedrigg vil også være i dette området.

Stasjonsområdet, kryssing av rv.19

I dette området skal det bygges jernbanebru for kryssing av rv.19, samt at selve stasjonen skal etableres. Det skal bygges bru for gang- og sykkelvei over rv.19.

På Viulsrød legges rv.19 midlertidig på sørsiden av eksisterende vei for å få bygd jernbanebru over veien.

Det lages en anleggsatkomst fra ny rundkjøring i rv.19 for arbeider i stasjonsområdet.

Dagsone sør for stasjon, Solerødveien

Det skal i dette området etableres banetrasé dels på fylling og dels i skjæring. Det skal i tillegg etableres en jernbanebru i linjen for kryssing av Solerødveien. Atkomst til anleggsområdet blir fra rv.19 og stasjonsområdet. Anleggsveien legges på sørsiden av bebyggelsen i Solerødveien, som krysses i plan. Krysningspunktet anlegges med lysregulering.

Sør for stasjonsområdet vil det komme en omformer.

Fv.665 Solerødveien legges midlertidig om for å få bygd jernbanebru over veien.

Gråmunktunnelen

Atkomst til påhuggsområdene skjer fra anleggsvei som starter ved Solerødveien og føres langs tunnelen gjennom Tangsrødmarka. Det er riggområde i hver ende av tunnelen.

Tunnelen har en rømningstunnel som har anleggsatkomst fra anleggsvei til søndre portalområde.

Dagsone sør, Barkåker

For atkomst til området etableres det en midlertidig anleggsvei fra Undrumveien (gamle E18).

(19)

3.5.4 Riggområder

Følgende områder er aktuelle som større riggområder (vist i Figur 3-4 og Figur 3-5):

• Bollerud (ved deponi 1)

• Ved Kopstadkrysset

• Ved søndre portal til Kopstadtunnelen

• Skaug

• Tverrslag Føskeveien og ved deponi 7

• Viulsrød, området nord for næringsområdet

• Framtidig parkeringsplass ved stasjonen

• Ved Solerødveien

• Ved Tangsrød, søndre portal Gråmunktunnelen

• Ved betongtunnel for viltovergang

• Barkåker, langs anleggsvei fra Undrumsveien

På disse områdene vil det bl.a. kunne være verkstedtelt, lagring av drivstoff og annet utstyr, egne vaskeplasser mm.

Figur 3-4 Planlagte riggområder nord for ny stasjon, markert med rød sirkel.

(20)

Figur 3-5 Planlagte riggområder, sør for ny stasjon, markert med rød sirkel.

3.5.5 Anleggsaktivitet og vannforurensning

Detaljer ang. mengder, vannkvalitet og utslippspunkt er beskrevet i kap. 5.

Anleggsvannets kvalitet avhenger av hvilke anleggsarbeider som utføres.

Generelt er faren for utslipp knyttet til:

• Partikkelforurensning

• Tilførsel av nitrogenholdige næringssalt-forbindelser fra sprengstoff

• Høy pH som følge av stort sementforbruk i forbindelse med betongarbeider, injisering og sprøytebetong

• Olje- og kjemikaliespill fra maskiner og utstyr

(21)

4 MILJØTILSTANDEN I DE AKTUELLE RESIPIENTENE 4.1 Generell oversikt over berørte vassdrag

Utbyggingsaktiviteten for UNB vil berøre tre nedbørfelt (Figur 4-1):

• Hellandselva

• Sandeelva

• Tveitenelva

I tillegg kan det skje noe avrenning mot en mindre bekk til Frebergsvik.

Figur 4-1 Nedbørfelt som kan bli påvirket av anleggsaktivitet UNB. Tveitenelva (mørk grønn) har avrenning til Aulielva. Sandeelva (lys blå) har avrenning til Borrevannet. Hellandselva (brunrød) har avrenning til fjorden nord for Frebergsvik.

4.2 Hellandselva

4.2.1 Beskrivelse av vassdraget

Samlet har Hellandselva et nedbørfelt på 9,1 km² med 49 % dyrka mark, 45 % skog og 6 % andre arealer (veg, jernbane, bolig, næring). Beregnet årlig middelavrenning ved utløpet av Hellandselva er 137 l/s, mens anslått lavvannføring er rundt 3 l/s og middelflom 3400 l/s (NEVINA). Hellandselva (Figur 4-2) er sjøørretførende på en strekning på rundt 1,5 km.

Tidligere fiskeundersøkelser (1) indikerer at elva gir begrenset produksjon av sjøørret, selv om den har brukbare fysiske forhold. Hellandselva dannes av Tangenbekken og Kopstadbekken samt et par andre mindre bekkeløp, som vist i figur 4-2. I noen sammenhenger blir hele vannforekomsten omtalt som Tangenbekken.

Kopstadbekken, som er det sideløpet som berøres av utbyggingsaktiviteten på UNB, har et nedbørfelt på 2,0 km². Arealfordelingen er 47 % dyrka mark, 43 % skog og 10 % andre arealer. Nedstrøms stasjonen KOP1 har Kopstadbekken et nedbørfelt på 0,5 km², en beregnet middelavrenning på 7,3 l/s og en lavvannføring på 0,1 l/s (etter NEVINA).

Middelflom er beregnet til 300 l/s.

Bekkene mot Frebergvik er en mindre vannforekomst i samme avrenningsområde som Hellandselva. Disse bekkene har et samlet nedbørfelt på 5 km² og består av 65 % dyrka mark, 30 % skog og 5 % andre arealer. For 2018 har det blitt etablert stasjoner for overvåking av vannkvalitet for de to største bekkene mot Frebergvik (FRE1 og FRE2).

Fylkesmannen i Vestfold har en fast stasjon (HEL) for undersøkelse av bunndyr, alger og vannkvalitet rett oppstrøms der Hellandselva krysser under E18. På HEL ble det også tatt ut

Borrevannet

Tveitenelva Sandeelva

Frebergsvik

Hellandselva

Utløp

Utløp Utløp

N

(22)

vannprøver fra ferdigstilt jernbaneprosjekt Holm – Nykirke (3). I forbindelse med KU for godsterminal (4) anlagt på fylling over Kopstadbekken, utførte LFI fiskeundersøkelser i Hellandselva (1). Fiskeundersøkelsene dokumenterte at Hellandselva er gyte- og oppvekstområde for sjøørret, men med lav tetthet av ungfisk, selv om de fysiske forholdene er bra. Undersøkelsen avdekket at det mest sannsynlig er et permanent vandringshinder i Kopstadbekken nær utløpet til Tangenbekken/Hellandselva. Det ble ikke påvist fisk oppstrøms vandringshinderet.

4.2.2 Gjennomførte forundersøkelser

Forundersøkelser utført av UNB i 2017 (2) har omfattet to stasjoner i Kopstadbekken (KOP1 og KOP2) og en stasjon i Hellandselva (HEL). Forundersøkelsene har omfattet bunndyr, alger og fisk samt uttak av kvartalsvise vannprøver. Bunndyr og vannprøver ble tatt på alle stasjoner, alger og fisk kun på KOP1. Det ble ikke påvist fisk på KOP1.

Forundersøkelsene utført av UNB i 2017 (2) gir sammen med tidligere undersøkelser grunnlag for en foreløpig vurdering av økologisk tilstand for Kopstadbekken og Hellandselva (Tabell 4-1 og Tabell 4-2).

Figur 4-2 Nedbørfeltet til Hellandselva og mot Frebergsvik, med stasjoner.

N

(23)

Tabell 4-1 Økologisk tilstand for stasjoner i nedbørfeltet til Hellandselva

Nedbørfelt Hellandselva Biologiske kvalitetselementer

Vannforekomst Stasjon Bunndyr ASPT Alger - PIT Alger - AIP Fisk

Kopstadbekken KOP1 6,00 28,97 7,21 Ikke påvist

Kopstadbekken KOP2 6,00

Hellandselva HEL 6,00 Påvist

Tabell 4-2 Tilstandsvurdering for stasjoner i Hellandselva basert på kjemiske støtteparametere.

Nedbørfelt Hellandselva Støtteparametere vannkjemi (µg/l) - vanntype 8

Vannforekomst Stasjon Nitrogen Fosfor Susp. Stoff Turbiditet Tungmetaller Jern

Kopstadbekken KOP1 3400 179 34 34 Middelverdi 47

Kopstadbekken KOP2

Hellandselva HEL 5745 77 30 Middelverdi 683

I en samlet vurdering av biologiske kvalitetsparametere fra forundersøkelser 2017 (2) og tidligere undersøkelser (1) så vurderes Kopstadbekken og Hellandselva å ha god til moderat økologisk tilstand. Økologisk tilstand er vurdert med bakgrunn i retningslinjer gitt i veileder 02:13 (5).

4.2.3 Anleggsaktivitet som kan påvirke vassdraget

Anleggsaktiviteten i regi av UNB vil kun påvirke Kopstadbekken. Det kan bli avrenning mot bekkene til Frebergsvik fra mindre anleggsområder ved Kopstadkrysset.

4.3 Sandeelva

Sandeelva dannes av Adalsbekken og Bondalsbekken (figur 4-3), som renner sammen rett før innløpet til Borrevannet. Ved utløp til Borrevannet har Sandeelva et samlet nedbørfelt på 20,5 km², hvorav dyrka mark utgjør 45 %, skog 48 %, urbane arealer 4 % og andre arealer 3

%. Beregnet årlig middelavrenning ved utløp til Borrevannet er 291 l/s (fra Nevina).

Ved utløpet av Borrevannet er det et vandringshinder for anadrom fisk, og bekkestrekningene oppstrøms er ikke sjøørretførende.

Adalsbekken kommer fra jordbruksområdene ved Adal, der den dannes av flere mindre bekker. Bekken renner nordover mot Borrevannet. Augedalsbekken og Stibekken er sidebekker til Adalsbekken.

Bondalsbekken kommer fra jordbruksområdene øst for Nykirke og renner sørover mot Borrevannet på østsiden av Nykirkeveien og dagens jernbane. Føskebekken er en større sidebekk som kommer inn i Bondalsbekken fra vest. Føskebekken dannes av mindre sidebekker fra jordbruksområdene sør for Sletterødåsen og fra Føske.

Ved fiskeundersøkelser, utført i forbindelse med bygging av Rv19 (6), ble det kun påvist ørekyte i Adalsbekken. Ved den over nevnte undersøkelsen ble bekken vurdert å ha gode fysiske forhold, men ørret ikke ble påvist. For Bondalsbekken var det ikke kjente fiskeundersøkelser fra tidligere. Bondalsbekken ble antatt å ha samme status som Adalsbekken, med greie fysiske forhold og forekomst av ørekyte.

Forundersøkelser utført av UNB i 2017 (2) har omfattet fem stasjoner. En i Adalsbekken (ADA), to i Føskebekken (FØS1 og FØS2), en i Augedalsbekken (AUG) og en i Stibekken (STI). Forundersøkelsene har omfattet bunndyr, alger og fisk samt uttak av kvartalsvise

(24)

vannprøver. Bunndyr ble tatt på alle stasjoner unntatt FØS2. Vannprøver ble tatt på alle stasjoner. Algeundersøkelse ble kun utført på ADA. Undersøkelse av fisk ble utført både ved ADA og FØS2.

Ved FØS2 ble det påvist bekkørret ved fiskeundersøkelsen utført av UNB i 2017 (7).

Bekkørreten ble påvist i den nedre delen av bekken, rett før samløp med Bondalsbekken.

Bekkørreten i Føskebekken må vurderes som en viktig populasjon i forhold til mulighetene for å reetablere ørret i Bondals- og Adalsbekken. Ved ADA ble det ikke påvist fisk.

Forundersøkelsene utført av UNB i 2017 (2) har gitt en innledende beskrivelse av økologisk tilstand for de undersøkte vannforekomstene i dette nedbørfeltet. Resultatene er vist i Tabell 4-3 og Tabell 4-4. Basert på biologiske kvalitetsparametere synes Adalsbekken, Føskebekken og Augedalsbekken å ha moderat økologisk tilstand. For Stibekken indikerer bunndyrprøven dårlig økologisk tilstand.

Beskrivelsene av økologisk tilstand er i sin natur ikke statiske hverken i tid eller rom, og må tolkes med forsiktighet og innsikt.

Figur 4-3 Nedbørfeltet til Sandeelva, med undersøkte stasjoner i ulike bekker

For kjemiske støtteparametere er vurderingen basert på gjennomsnitt av kvartalsprøver, med tre eller fire prøvetakingsomganger gjennom 2017. Resultatene er vurdert ut fra at hele nedbørfeltet er definert som vanntype 8 og i henhold til klassifisering i veiledere (02:2013 (5), M608 (8) og SFT 97:04 (9)). Som vist i Tabell 4-4, viser alle undersøkte stasjoner «Svært dårlig» tilstand for nitrogen, suspendert stoff og turbiditet. For fosfor varierer tilstanden fra «Moderat» i Adalsbekken og Føskebekken via «Dårlig» i Augedalsbekken og til «Svært dårlig» i Stibekken. For de ulike metallene viste middelverdiene i all hovedsak «God»

tilstand. Unntaket var arsen der enkeltprøver tidvis indikerte «Moderat» tilstand. Arsen mobiliseres naturlig fra områder med organisk jord og anaerobe forhold, og viser ofte en samvariasjon med mengde jern tilført resipienten. Analyseresultatene for jern indikerte

«Moderat» tilstand i Adalsbekken og Føskebekken og «God» tilstand for Augedalsbekken og Stibekken.

AUG

STI ADA

FØS1 FØS2

SAN

N

BON

(25)

Tabell 4-3 Økologisk tilstand for stasjoner i nedbørfeltet til Sandeelva

Nedbørfelt Sandeelva Biologiske kvalitetselementer

Vannforekomst Stasjon Bunndyr ASPT Alger - PIT Alger - AIP Fisk

Adalsbekken ADA 5,36 18,22 7,12 Ikke påvist

Føskebekken FØS1 5,94

Føskebekken FØS2 40 fisk/100 m² *

Augedalsbekken AUG 5,23

Stibekken STI 4,46

* Estimert, bare en fiskeomgang

Tabell 4-4 Tilstandsvurdering for stasjoner i Sandeelva basert på kjemiske støtteparametere Nedbørfelt Sandeelva Støtteparametere vannkjemi (µg/l) - vanntype 8

Vannforekomst Stasjon Nitrogen Fosfor Susp. Stoff Turbiditet Metaller Jern

Adalsbekken ADA 3300 40 41 40 Middelverdi 134

Føskebekken FØS1 2800 53 15 25 Middelverdi 213

Føskebekken FØS2 2700 42 27 38 Middelverdi 275

Augedalsbekken AUG 2300 77 13 21 Middelverdi 55

Stibekken STI 1767 130 16 25 Middelverdi 64

Adalsbekken kan bli påvirket av anleggsvirksomhet i forbindelse med Skottåstunnelen, stasjonsområdet og deponi D7 ved Snapsrød. Føskebekken, en sidebekk til Bondalsbekken, kan påvirkes av anleggsaktivitet i områdene sør for Sletterødåsen, samt en mindre del av deponi D7. Stibekken blir neppe påvirket av anlegget, da vannhåndteringen fra driving av Gråmunktunnelen er planlagt med avrenning sørover. Augedalsbekken kan få avrenning fra anleggsaktivitet ved stasjonsområdet og den sørligste delen av Skottåstunnelen.

4.4 Tveitenelva

Tveitenelva dannes av Undrumsdalsbekkens Østre løp, Undrumsdalsbekken Vestre løp samt Sverstadbekken (Figur 4-4). Ved stasjonen TVE har Tveitenelva et oppstrøms nedbørfelt på 32 km², hvorav dyrka mark utgjør 43 %, skog 54 %, urbane arealer 1 % og andre arealer 2 %. Beregnet årlig middelavrenning ved TVE er 460 l/s (fra Nevina).

Tveitenelva renner videre til Storelva og Aulielva, som har utløp til Tønsbergfjorden.

Vassdraget har gode vandringsmuligheter for sjøørret og smålaks. Både Undrumsdalsbekken og Sverstadbekken er viktige gyte- og oppvekstområder for sjøørret.

Paulibekken og Svartedalsbekken har korte anadrome strekninger rett før utløpet til Undrumsdalsbekken. Bratte strekninger nær kryssing under E18 skaper vandringshindre for sjøørret i disse bekkene. Oppstrøms nevnte vandringshindre antas bekkene å være fisketomme, med unntak av påvist forekomst av ørekyt ved Hengsrudvannet. Både Undrumsdalsbekken og Sverstadbekken har strekninger med godt utviklede og verdifulle kantsoner av gråor-heggeskog.

Tidligere undersøkelser utført i forbindelse med utbygging av dobbeltspor Barkåker – Tønsberg (10), dokumenterte at Sverstadbekken var et viktig sjøørretvassdrag, med høye tettheter av ungfisk på undersøkte stasjoner (SVE1 og SVE2). Tilsvarende er Undrumsdalsbekkens østre løp vurdert som svært viktig for sjøørret, med flere viktige gyte- og oppvekststrekninger i områdene nedstrøms utløp av Paulibekken og Svartedalsbekken (11) .

(26)

Forundersøkelsene utført av UNB i 2017 (2) har omfattet 8 stasjoner med uttak av vannprøver kvartalsvis. For 6 av stasjonene ble det utført bunndyrundersøkelser. For 3 stasjoner ble det utført full fiskeundersøkelse. For en av stasjonene der det ikke ble påvist fisk, ble det kun gjennomført enkelt overfiske. Resultatene fra undersøkelsene og en vurdering av økologisk tilstand og tilstand basert på vannkjemiske støtteparametere er vist i Tabell 4-5 og Tabell 4-6.

Figur 4-4 Nedbørfeltet til Tveitenelva, med undersøkte stasjoner i ulike bekker

Basert på bunndyr viste nedre stasjon i Undrumsdalsbekken (UND2) dårlig økologisk tilstand. Øvre stasjon i Undrumsdalsbekken (UND1) og øverste stasjon i Sverstadbekken (SVE1) viste moderat økologisk tilstand. Nedre stasjon i Sverstadbekken (SVE2), nedre stasjon i Paulibekken (PAU2) og nedre stasjon i Svartedalsbekken (SVA2) viste alle god økologisk tilstand.

Fiskeundersøkelser ble utført for begge stasjoner i Undrumsdalsbekken og begge stasjoner i Sverstadbekken. For den øvre stasjonen i Undrumsdalsbekken (UND1) ble det ikke påvist fisk, mest sannsynlig på grunn av vandringshinder skapt av beverdam. For UND2, SVE1 og SVE2 ble det påvist bra tetthet av sjøørretunger, tilsvarende meget god økologisk tilstand (gitt habitatvurdering 2).

En undersøkelse av algesamfunnet ved SVE2 tilsvarte moderat økologisk tilstand vurdert ut fra eutrofieringsindeksen PIT.

Tabell 4-5 Økologisk tilstand for stasjoner i nedbørfeltet til Tveitenelva

Nedbørfelt Tveitenelva Biologiske kvalitetselementer

Vannforekomst Stasjon Bunndyr ASPT Alger - PIT Alger - AIP Fisk

Undrumsdalsbekken UND1 5,71 Ikke påvist

Undrumsdalsbekken UND2 5,09 * * 75 fisk/100 m² **

Sverstadbekken SVE1 5,69 87 fisk/100 m² **

Sverstadbekken SVE2 6,22 16,96 6,90 177 fisk/100 m² **

Paulibekken PAU1

(27)

Nedbørfelt Tveitenelva Biologiske kvalitetselementer

Vannforekomst Stasjon Bunndyr ASPT Alger - PIT Alger - AIP Fisk

Paulibekken PAU2 6,31

Svartedalsbekken SVA1

Svartedalsbekken SVA2 6,06

*Utført, men indekser kunne ikke beregnes. ** Egnet habitat, type 2

For kjemiske støtteparametere viste nesten alle stasjonene i Tveitenelva meget dårlig tilstand for nitrogen. Unntaket var øverste stasjon i Svartedalsbekken (SVA1) som viste dårlig tilstand. Alle stasjonene viste meget dårlig tilstand for turbiditet. Tilsvarende viste de fleste meget dårlig tilstand for suspendert stoff, men Paulibekken (PAU1 og PAU2) viste dårlig og nederste stasjon i Svartedalsbekken moderat. For fosfor viste de fleste stasjonene dårlig tilstand, men stasjonene i Undrumsdalsbekken viste henholdsvis meget dårlig (UND1) og moderat (UND2). For metallene viste alle stasjonene god tilstand. For innhold av jern varierte tilstanden fra meget god til dårlig.

Tabell 4-6 Tilstandsvurdering for stasjoner i Tveitenelva basert på kjemiske støtteparametere.

Nedbørfelt Tveitenelva Støtteparametere vannkjemi (µg/l) - vanntype 8

Vannforekomst Stasjon Nitrogen Fosfor Susp. Stoff Turbiditet Tungmetaller Jern

Undrumsdalsbekken UND1 5167 108 17 13 Middelverdi 209

Undrumsdalsbekken UND2 3325 51 48 38 Middelverdi 109

Sverstadbekken SVE1 4233 65 72 8 Middelverdi 319

Sverstadbekken SVE2 4033 88 13 9 Middelverdi 375

Paulibekken PAU1 3450 63 9,8 10 Middelverdi 67

Paulibekken PAU2 2867 65 6 8 Middelverdi 28

Svartedalsbekken SVA1 995 90 31,7 28 Middelverdi 463

Svartedalsbekken SVA2 2000 80 5 8 Middelverdi 76

Undrumsdalsbekken kan påvirkes av anleggsaktivitet fra flere delområder langs nytt dobbeltspor. Ved Skaug vil renset vann fra skjæring/byggegrop inn mot påslag Skottåstunnelen pumpes til bekkelukking mot Paulibekken. Dagsonen sør for stasjonsområdet fram til nordlig portal for Gråmunktunnelen vil ha avrenning via Hengsrudvannet og Svartedalsbekken. Sverstadbekken vil kunne påvirkes av avrenning av renset anleggsvann fra Skottåstunnelen samt fra deponi D13, med utslipp til små bekker som renner sørover gjennom Tangsrødmarka. I tillegg vil Sverstadbekken kunne påvirkes av dagsonearbeider med nytt dobbeltspor i jordbruksområdene sør for Tangsrødmarka.

(28)

5 ANLEGGSVANN TIL RESIPIENTENE 5.1 Generelt

Forurensninger som kommer fra driving av tunneler og anleggsarbeid i dagsoner følger i hovedsak vannet ut til resipient. Det er derfor nødvendig å ha fokus på vannbehandling.

Forurensningslovens Kap 2 § 7 sier at: «Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig og etter vedtak i medhold av § 11 med mindre det er tillatt gjennom forskrifter til loven eller eget konsesjonsvedtak.»

Loven vil være gjeldende for utslipp av tunnel- og anleggsdrift dersom utslippene er, eller kan være, til skade for miljøet. Til slike utslipp må det søkes konsesjon etter forurensningslovens

§ 11.

Anleggsarbeidene i forbindelse med byggingen av ny jernbane mellom Nykirke og Barkåker vil som nevnt ha avrenning til bekkeresipienter. De viktigste forurensningsparameterene er oppsummert under

I forbindelse med deponier og arbeid i dagsoner kan anleggsvannet inneholde:

• Partikkelforurensning i forbindelse med avrenning

• Utvasking av nitrogenholdige næringssalt i forbindelser fra sprengstoff (mindre enn for tunnel)

Anleggsvann fra tunneldrift med boring og sprengning kan inneholde:

• Partikkelforurensning i forbindelse med avrenning

• Nitrogenholdige næringssalter i forbindelser fra sprengstoff

• Høy pH som følge av stort sementforbruk fra injeksjon og sprøytebetong

5.2 Nykirke/Kopstad

Anleggsarbeidet i dette området vil ha avrenning nordover mot Hellandselva. Hellandselva ligger nord for anleggsområdet og er en sårbar resipient pga. sjøørret og naturverdiene i Tangenbekken naturreservat. Det etableres rensetiltak i nordenden av anleggsområdet.

Mulig plassering av et sedimentasjonsbasseng eller andre rensetiltak er vist på Figur 5-1.

Fra byggegrop ved Kopstad/Moskvil føres vannet nordover via det foreslåtte sedimentasjonsbassenget eller annen renseløsning, før påslipp til Tangenbekken og Hellandselva.

I dette området vil følgende aktiviteter kunne bidra til forurensning gjennom anleggsfasen:

• Avrenning av nitrogenforbindelser og finpartikler fra geoteknisk motfylling (D1)

• Avrenning fra sprengningsaktivitet og anleggsarbeid under etablering av byggegrop betongtunnel Kopstad

• Avrenning fra sprengningsarbeider nedsprengning bratt bergskjæring nord for sedimentasjonsdam

• Utpumpet og renset vann fra byggegrop Kopstadtunnelen og dyp skjæring vest for Sletterødåsen.

Nitrogenmengdene som kan vaskes ut fra sprengsteinsmasser i motfyllinga, kan estimeres ved å anta et utvaskingspotensiale på 12 g N per m3 deponert dagsprengt stein. Med et deponert volum på 190 000 m3 vil det dermed kunne vaskes ut rundt 2,3 tonn nitrogen over en periode på 2 - 5 år etter deponering. Utvaskingshastigheten vil avhenge av opplegging, mektighet, evt. tettelag og topplagsmasser. Utvaskingen av nitrogenforbindelser vil avta gradvis med økende tid etter deponering.

(29)

Figur 5-1 Mulig lokalisering av sedimentasjonsbasseng eller annet rensetiltak.

Renseløsningen (Figur 5-1) skal sedimentere tilførte partikler samt justere pH for avrenning fra arbeider med betongtunnelen.

Nitrogenet fra sprengsteinen vil i utgangspunktet fordele deg likt på fraksjonene NH4-N og NO3-N. Siden NH4-N vil kunne bindes til overflater og partikler i deponi og videre nedstrøms, så vil andelen NO3-N raskt bli den dominerende nitrogenfraksjonen. Avhengig av bindingsforhold vil andelen av NH4-N likevel kunne være så høy at det kan oppstå gifteffekter på vannlevende organismer som følge av dannelse av ammoniakk. Likevekten mellom ammonium og ammoniakk styres av pH og temperatur, der økt pH og økt vanntemperatur gir økt andel ammoniakk. Konsentrasjoner av NH3-N over 20 µg/l kan gi kroniske effekter på laksefisk og andre vannlevende organismer (12) (13).

Basert på erfaringsdata fra andre parseller på Vestfoldbanen, kan en forvente store variasjoner i nitrogenkonsentrasjonene i avrenningen fra deponier og hvor lang tid det tar før alt er vasket ut. Konsentrasjonene av totalnitrogen i utløpet av sedimentasjonsbassenget nedstrøms ett av de største deponiene for tunnelstein, på parsellen Farriseidet – Porsgrunn, var i størrelsesorden 120 mg N/l under deponeringsfasen rett etter regn og 20 – 80 mg N/l ved oppholdsvær. Her var konsentrasjonen av NH4-N sjelden mer enn 10 % av konsentrasjonen av NO3-N.

Renseløsninger nedstrøms motfylling vil tilføres partikler fra erosjon og finpartikulært materiale vasket ut fra motfyllinga og som følge av forberedende arbeider før fylling. Fra byggegrop for betongkulvert vil det tilføres renset vann fra byggegrop og pH-justert vann fra støpearbeider i forbindelse med betongkulvert. Det skal etableres lokale renseløsninger for å håndtere partikkelbelastet vann fra byggegrop og betongpåvirket vann fra støpearbeider.

(30)

5.3 Skaug

Anleggsvannet fra byggegropa ved Skaug behandles før vannet pumpes til bekkelukking mot Paulibekken med avrenning videre til Undrumsdalsbekken. For å ivareta naturverdiene i og langs Undrumsdalsbekken settes det rense- og kontrollkrav til anleggsvannet.

Ved Skaug vil vannmengdene tilført Paulibekken fra byggegropa styres av pumpekapasitet og hydraulisk kapasitet i renseløsning for behandling av vannet før utslipp til bekken.

Foreløpig antas det at det etableres rense- og pumpeløsninger for en maksimal hydraulisk kapasitet på 10 l/s. I løpet av et døgn kan det da pumpes ut og behandles rundt 850 m³ med vann fra byggegropa. Samlet areal av byggegrop er rundt 20 daa. Skissert hydraulisk kapasitet kan da ta unna samlet avrenning fra et regnskyll på 20 mm innenfor et halvt døgn.

Innholdet av jordpartikler i vannet fra byggegropa vil kunne påvirkes mye av hvordan vannet samles, ledes og pumpes fra gropa. Egne områder kan evt. tilrettelegges for retensjon og sedimentasjon før vannet pumpes ut. Samt at vannet ledes til pumpesump i erosjonssikret drenering utenfor kjøresone for maskiner.

Det vil være stor usikkerhet knyttet til estimater av partikler i vann pumpet til renseløsning og også for restinnhold av partikler i renset vann sluppet til Paulibekken via bekkelukking.

Basert på tidligere erfaringer med anleggsvann fra byggegrop er det sannsynlig at vannet pumpet til renseløsning vil kunne ha et partikkelinnhold fra 100 til 1000 mg SS/l. Vannet ut fra renseløsning vil kanskje ha et partikkelinnhold fra 50 til 200 mg SS/l.

I en «worst case» betraktning med en midlere konsentrasjon i utpumpet vann på 200 mg SS/l og en pumpekapasitet på 10 l/s, vil bekkelukkingen til Paulibekken tilføres rundt 170 kg jord på et døgn.

Nedbørfeltet til Paulibekken er 1 km², og bekken har en estimert middelavrenning på 15 l/s, en lavvannføring på 0,3 l/s og en middelflom på 400 l/s (fra NEVINA). Dersom 170 kg jord i utpumpet vann fortynnes i en middelavrenning på 15 l/s, gir det en midlere døgnkonsentrasjon av jord tilført Undrumsdalsbekken på 80 mg SS/l.

Rett nedstrøms utløpet av Paulibekken har Undrumsdalsbekken et nedbørfelt på 7,2 km² og en middelavrenning på 110 l/s. Midlere døgnkonsentrasjon av partikler i Undrumsdalsbekken gitt fortynning av tilførte 170 kg jord fra Paulibekken, blir 18 mg SS/l.

Både Paulibekken og Undrumsdalsbekken har erosjonsutsatte nedbørfelt med stor andel dyrka mark, og bekkevannet har tidvis høye konsentrasjoner av jordpartikler. For kvartalsprøvene i 2017, ble det målt en middelverdi på 38 mg SS/l på stasjon UND2.

(31)

Figur 5-2 Mulig påslippspunkt i eksisterende bekk ved Skaug

5.4 Skottåstunnelen og deponi 7

For Skottåstunnelen er det forutsatt driving fra nordre tverrslag med rensing av tunnelvann ved tverrslaget. Terrenget øst for tverrslaget ved Føskeveien har naturlig fall østover, og anleggsvannet pumpes og føres kontrollert til bekkeløp under deponi 7 og videre under eksisterende jernbane og til Adalsbekken (se Figur 5-3).

Ved gjennomslag på Viulsrød settes det opp en terskel i tunnelen slik at anleggsvannet fortsatt pumpes tilbake til tverrslaget.

Terrengformasjonene i området for deponi 7 fører til at vann drenerer i tre retninger. 1) Sørover mot Jahrelund dam, 2) mot øst og eksisterende Skoppum stasjon 3) samt mot nordøst. Det etableres rensetiltak nedstrøms deponiet ved alle tre bekkeløpene.

Tunnelvann fra Skottåstunnelen slippes til liten bekk med avrenning mot Adalsbekken. Det har blitt utført beregninger av mengde anleggsvann fra tunneldriving fra Skottåstunnelen med tverrslag og rømningstunnel. Beregningene har blitt basert på lengde (Skottåstunnelen 2970 m, tverrslag 255 m og rømning 190 m, tverrsnitt, utdrevet bergvolum, vannforbruk rigg og salver samt innlekkasje og påboret vann). Beregninger basert på forbruk av sprengstoff og sannsynlig utvasking av nitrogen indikerer et potensiale for utvasking av 7,5 tonn nitrogen fra anleggsvann fra tunneldriving. I tillegg kommer utvasking på i størrelsesorden 11 tonn fra utkjørt tunnelstein. Forutsetningene for beregning er forbruk av 1,8 kg slurry per m³ utsprengt

(32)

fast berg, et nitrogeninnhold i sprengstoffet på 26 % og at 10 % av nitrogenet forblir uomsatt og tilgjengelig for utvasking etter sprengning. Ved bedret bruk av sprengstoffet kan andelen uomsatt sprengstoff reduseres. Ved 5 % uomsatt sprengstoff vil mengden N til utvasking fra tunnel og deponi halveres.

Erfaringsdata fra andre parseller på Vestfoldbanen, med tilsvarende tunneltverrsnitt og driftsopplegg tilsvarende det en forventer på denne parsellen (vekseldrift på 2 stuffer), indikerer en gjennomsnittlig vannmengde til resipient i størrelsesorden 700 – 1000 m³/uke.

Utslippsmengden er selvfølgelig avhengig av innlekkasjer og gjenbruk.

Totalnitrogenkonstrasjonen avhenger også av gjenbruk, men ligger ofte i området 100 – 170 mg N/l i perioder med stor sprengningsaktivitet. Totalt utslipp av nitrogen blir derfor i størrelsesorden 100 – 200 kg/uke fra tunneldrivingen.

I praksis vil tilførselen til Sandeelva bli lavere enn beskrevet ovenfor som følge av retensjon av tilført nitrogen under transport. Graden av retensjon er vanskelig å estimere. Etter sprengning vil halvparten av nitrogenet foreligge som nitrat og halvparten som ammonium.

Under transport vil mye ammonium bindes til jord og overflater, samt evt. tas opp av alger, planter og mikroorganismer. Slik sett kan det forventes retensjon av nærmere halvparten av restmengde nitrogen som er tilgjengelig for utvasking, etter sprengning.

Deponi 7 har blitt skissert både med 50 % oppfylling (≈ 300 000 m³) og 100 % oppfylling (≈ 600 000 m³). Beregningene tilsier at Skottåstunnelen vi gi i overkant av 400 000 faste m³ fjell.

Multiplisert med en svellfaktor på 1,7 vil tunnelen maksimalt gi et behov for deponering av 680 000 m³ stein med evt. fradrag for gjenbruk utenfor anlegget

Restinnhold av nitrogen tilgjengelig for utvasking i deponert stein kan estimeres.

Forutsetningene er som nevnt tidligere: 1,8 kg slurry per fast m³, 26 % nitrogen i sprengstoffet og en uomsatt rest på 10 % tilgjengelig for utvasking etter sprengning. I tillegg regnes det med at 40 % av nitrogenet vaskes ut med anleggsvann fra tunnelen, mens 60 % følger sprengsteinen til deponi. Gitt disse forutsetningene vil det kunne vaskes ut 5 tonn nitrogen fra et deponi fylt med 300 000 m³ sprengstein.

Deponiet vil ha avrenning til Adalsbekken og Sandeelva via to mindre bekker. Ved utløpet til Borrevannet har Sandeelva et nedbørfelt på 20,5 km² og en middelavrenning på 290 l/s.

Fortynnes utvaskbart nitrogen i årsavrenningen for Sandeelva, vil det resultere i en midlere økning i konsentrasjon på 0,5 mg N/l. Som nevnt tidligere vil retensjon av ammonium under transport kunne bidra til å halvere denne økningen. I tillegg vil utvaskingen av nitrogen fra deponiet kunne gå over flere år, men med gradvis avtakende konsentrasjoner.

Normalt vil retensjonen av ammonium gå relativt fort. Dersom en tar utgangspunkt i at ammonium-N utgjør 10 % av nitrogenet vil det utgjøre 50 µg NH4-N/l. Ved normale pH-verdier vil det ikke være fare for dannelse av giftig ammoniakk med skadeeffekter på vannlevende organismer.

Hvor fort nitrogen vaskes ut til nedstrøms resipient avhenger av en rekke faktorer, bl.a.

nedbør under og rett etter deponering, hydraulisk ledningsevne (permeabilitet) av de deponerte massene og toppdekket. Erfaringer fra andre sprengsteinsdeponier indikerer at nitrogenkonsentrasjonen nedstrøms er størst de to første årene etter deponering, men at en ser en «hale» på 2 – 3 år til før nedstrøms resipient har en «normal» nitrogenkonsentrasjon.

(33)

Figur 5-3 Mulige påslippspunkter fra deponi 7 markert med rød sirkel ved deponi 7 (Påslippspunkt tunnelvann øst for tverrslag)

5.5 Viulsrød / stasjonsområdet

Anleggsvann fra åpen byggegrop (manglende bergoverdekning) nord for Viulsrød renses før påslipp til eksisterende dam (Reir) ved idrettsplassen (Figur 5-4). Dammen vil gi etterpolering av renset vann fra byggegrop samt annen avrenning fra arbeider med betongkulvert.

Dammen ved Reir har avløp i rør ned mot Adalsbekken.

For arbeidene med betongkulvert sørover mot Rv. 19 samt arbeider ved stasjonsområdet, vil renset vann fra byggegrop og annen avrenning pumpes/ledes til ledningsnettet til Statens vegvesen, for etterpolering i eksisterende sedimentasjonsbasseng langs rv. 19, og videre til utslipp i Adalsbekken.

Arealet av byggegropa ved svakhetssone nord for ved Viulsrød anslås foreløpig til 5 daa.

Vanntilførsel i byggegropa styres av nedbør og tilførsel av grunnvann. Et regnskyll på 20 mm vil grovt sett kunne generere en vannmengde på 100 m³, som må pumpes ut, via en renseløsning. Med forutsetninger som beskrevet for byggegropa ved Skaug, antas det en konsentrasjon ut fra renseløsning på mellom 50 og 200 mg SS/l. Med en pumpekapasitet på 5 l/s vil det ta 6 timer å pumpe ut 100 m³ og 24 timer å pumpe ut 400 m³. En situasjon med pumping av 400 m³ med en konsentrasjon på 200 mg SS/l tilført resipient, utgjør 80 kg partikler på et døgn.

Renset vann føres til utslipp i dammen ved Reir, og føres videre til Adalsbekken via bekkelukking gjennom Skoppum tettsted. Ved utslippspunktet til Adalsbekken har bekken et nedbørfelt på 9,6 km² og en middelvannføring på 138 l/s. Fortynnes tilførte 80 kg partikler i

Tunnelvann