NOTAT
OPPDRAG
Konsesjonssøknad med biologisk mangfold rapport for Hennaelva kraftverk
OPPDRAGSLEDER
Åshild Rian Opland
DATO 13.09.2013
OPPDRAGSNUMMER 575831
OPPRETTET AV
Solveig Angell-Petersen
Høringsuttalelser Hennaelva kraftverk – kommentarer i forhold til biologisk mangfold
Konsesjonssøknaden for Hennaelva kraftverk har vært på høring, og det har kommet inn flere høringsuttalelser som gjelder biologisk mangfold. I dette notatet har Sweco kommentert disse uttalelsene i forhold til våre vurderinger.
1 Generelt om naturtyper i influensområdet
Under kommer først en generell vurdering angående de tre naturtypene som Rådgivende Biologer registrerte i Hennaelva i forbindelse med omlegging av E39 (Eilertsen m.fl. 2012):
1.1 Bekkeløft
Rådgivende biologer ved Eilertsen m.fl. (2012) har gitt bekkekløften i Hennaelva B-verdi (viktig).
I deres begrunnelse for verdivurderingen skriver de: "Den avgrensa naturtypen er ikke spesielt dyp og har få vertikale bergvegger, men i øvre deler svært bratte sider med tykke jordlag.
Kløften er relativt frodig og det er registrert enkelte krevende arter. Det er lite variasjon i artssammensening og artsmangfoldet er middels. Det er ikke registrert rødlistearter og lokaliteten er ikke spesielt stor i utstrekning."
Sweco vurderer at dette er en god beskrivelse av lokaliteten, men kan ikke se at dette oppfyller kravene for B-verdi. På grunn av at lokaliteten er relativt grunn og ikke har spesielt gammel skog vurderer vi den ikke som en velutviklet bekkekløft med kontinuitet i tresjiktet. Det er heller ikke mye bergvegger i området og ingen rødlistearter foruten alm (NT, registrert av
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal). Berggrunnen i området tilsier heller ikke spesielt potensial for kalkkrevende rødlistede arter. Lokaliteten må også sies å være godt undersøkt, med to uavhengige feltarbeid gjennomført av Sweco og Rådgivende Biologer, og usikkerheten er dermed relativt liten. I tillegg har Naturvernforbundet i Møre og Romsdal vært på befaring (forbehold om at de kan ha funnet rødlistearter i sitt innsamlede materiale som ikke framgår av deres høringsuttalelse). På bakgrunn av det ovennevnte vurderer Sweco fortsatt at bekkekløften er av C-verdi (lokalt viktig).
1.2 Gråor-heggeskog
Eilertsen m.fl. (2012) har avgrenset nedre del av Hennaelva, nedenfor E 39, som naturtypen gråor-heggeskog (flommarksskog) av C-verdi. Eilertsen m. fl. (2012) skriver at "Lokaliteten er under tvil avgrensa som naturtype, då han er lite utvikla og har preg av beite." Dette er en
vurde natur (C-ve med 1.3 Eilert hegg oppfy være også regist Swec bekke kultur regio artsri denn (man mete begg bakgr C-ver 1.4 Swec natur framg
2 K
Unde 2.1 Fylke event komm Skog gråor enkel
ering Sweco rtype av oss.
erdi), noe so den vurderin Viktig bek tsen m. fl. (20
eskogen. De yller, i nedre gytebekk fo gjennom ku trert i elva."
co er enig i a edrag. Strek rlandskap og
n med spesi kdommen er e sammenhe gler laverelig rne av elves e sider. Elve runn av det o rdi (lokalt vik Verdisettin cos vurdering rtyper i influe går av biolog
Komment
er kommente Fylkesman esmannen øn tuelle kontinu munen eller r
sjiktet i bekk r nedover. De
lte almetrær
er enig i. På Dersom den om ikke endre ngen som er
kedrag 012) registre e har vurdert del, flere av or anadrom fi
lturlandskap
at lokaliteten ningen har e g binder sam elt utbredt el r middels, og eng ikke ette ggende vann trekningen, m etrekningen li
ovennevnte v ktig).
ng av naturt g er at alle de
ensområdet gisk mangfold
tarer til hø
eres de aspek nnen i Møre nsker en bed uitetsverdier regionen.
kekløfta bestå et er også in
(NT). Skoge
å egen befari n skal avgren er verdisettin gjort i biolog
erte naturtype lokaliteten ti kriteriene fo sk, er det reg og har en vi
oppfyller kra en viktig økol men to andr ller intensivt g kun vanlige ersom Henna n av noe stør men ikke opp igger mellom vurderer Swe
typer e registrerte
i henhold til d-rapporten f
øringsuttal
ktene i hørin og Romsda dre skildring a . De ønsker
år i øvre del nslag av and en er i stor gr
ng ble områd nses er vi en ngen av områ gisk mangfold
en viktig bek il B-verdi, og r å klassifise gistrert to an iktig økologis
avene og bør ogisk funksjo re naturtyper
drevet jordb e arter er reg aelva ikke vu rrelse). Anad pstrøms E39 m to naturtype
eco at naturt
naturtypene metodikken, for Hennaelv
lelser
gsuttalelsen al
av bekkekløf også en sam
av bjørk og f dre løvtrær, b rad relativt u
det vurdert, m nig i verdisett
ådet for biolo d-rapporten f
kedrag mello g begrunner d eres som et v ndre naturtyp sk funksjpn.
r avgrenses s on ettersom r. Vassdraget
ruk. Elvestre istrert forute rderes som e drom fisk finn 9, der elva ha
er som begg typelokalitete
e er C-lokalite , og altså sam va kraftverk.
e som går på
ft-lokaliteten, mmenligning
furu, mens d bl.a. bjørk, ro ng, med liten
men ikke avg tingen til Råd ogisk mangfo for kraftverke
om bekkeklø dette slik: "H viktig bekked er i/langs elv Rødlistearte
som naturtyp den er omkr t ligger ikke i ekningen er r n ål (CR). Ål et viktig vass nes på de ned
ar jordbruksla e er vurdert en viktig bekk
eter. Dette gi mme verdi so
å biologisk m
, blant annet med andre v
den i stor gra ogn og hegg.
n andel gaml
grenset som dgivende bio old sammenl et.
øften og gråo ennaelva drag. I tillegg
va. Elva renn en ål (CR) er
pen viktig ranset av
i et område/e relativt kort,
vektlegges sdrag for arte
derste 200 andskap på
å ha C-verd kedrag også
ir liten verdi om den som
mangfold.
t av skogsjikt vassdrag i
ad domineres . Det er også le, grove træ
loger ignet
or- til å ner
også
en i en
i. På å har
for
tet og
s av å ær. det
komm Roms Mørk del lo Halsa Det v 2012 2.2 Natur rødlis rødlis Natur øvre helt ø på elv ravine en sid Natur av an mang ikke l grov poten enn d tilfelle 2012 verdis eksis tidlige terres som t Når d regist en re Areal relativ lavlan bakgr også
munen og reg sdal er det re ketallet er tro okaliteter med
a kommune.
vises ellers ti ), samt kap.
Naturvernf rvernforbund stede naturty stet. Område rvernforbund del av områd øvre del. Figu va (250-300 edalutformin de av elva.
rvernforbund ndre rødlisted gfoldrapporte
ike næringsr og gammel s nsialet er spe det Naturvern et av lengden ). For å si me sette ravined sterte ved vår ere registrert strisk miljø v tidligere, noe det gjelder ra treringer av n elativt ny natu lis) viser at d vt små av stø ndet, hvor ut runn av dette
relativt få av
gionen er de egistrert 75 b
lig relativt sto d lignende ve
l beskrivelse 1.1 i dette no forbundet i det mener ne ypen ravined et ble derfor i det har foresl det de har av ur 1 viser et
m sør for gå g på nedre s
det registrerte de arter noe en. Breelvavs
rikt jordsmon skog, utviklet esielt stort. E nforbundet h n på dalen, o
ed sikkerhet dalen, må om
r tidligere be t bekkekløft m
urderes da s e som samle avinedaler og naturtypen i urtype fra Rø det er spredt
ørrelse (omtr tbygging og j e er det trolig v middels ver
et ikke registr bekkekløfter.
ort for lokalite erdier for nat
e av bekkeklø otatet.
Møre og Ro edre del av be
al. Vår befar kke undersø ått en avgre vgrenset kan
parti av elva ården Hauge strekk de har
e alm (NT) la sammenlign setninger (sli nn som marin
t epifytt-flora Etter vår vurd ar avgrenset og dersom de
om det er ra mrådet befare faring i områ medfører det samlet å bli m
t vil gi liten ti g sammenlign
Møre og Rom ødlista for nat
med løsmas rent på større
orbruk trolig g få ravineda
rdi.
rert andre be Av disse ha eter av C-ve turmangfold
øften gjort av
omsdal ekkekløftloka ring ble gjenn økt i forhold t
nsning av ra n vi ikke se a med berg i d en). Det ser h
r avgrenset,
angs elva, no net med hva
ik det er rund ne avstening a, eller nærin dering er en e
t. Om lokalite en er over 30 avinedal eller es på nytt, et ådet. Dersom t at verdien f middels. Påv il middels ne ning med tils msdal i Natu turtyper som sseavsetning relse med de har medført al-lokaliteter a
ekkekløfter i H ar 17 A-verdi,
rdi, og det vu i regionen o
v Rådgivende
aliteten egen nomført i 200 il metodikken avinedalen i s at det er en s
dagen like op heller ikke ut
ettersom det
oe vi vurdere som er antat dt nedre del
er, og etters gsrik berggru eventuell rav eten får B ell 00 m lang vil r bekkekløft, ttersom meto m det er ravin
for naturtype irkningsgrad egativ konsek
svarende vas urbase. Dette m kom i 2012
ger i kommun en vet Henna
at mange lo av stor verdi
Halsa komm , 41 B-verdi o urdes at det t g det kan og
e biologer (E
ntlig skal regi 09, før denne n for ravined sin uttalelse.
pesielt utpre ppstrøms kra
til å vær noe t her kun er b
er at øker pot tt i biologisk av Hennaelv om det helle unn, kan vi ik vinedal-lokalit ler C-verdi av
den få B-ve og evt. avgr odikken for ra nedal av B-ve
r blir middels en vurderes kvens for terr ssdrag i regio e kommer tro . Løsmassek nen og fylket
elva). Avsetn okaliteter er p
i regionen, o
une. I Møre og 17 C-verd
trolig er en g gså være fle
Eilertsen m.fl.
istreres som e naturtypen
al.
Ut fra bilder eget ravineda app sving mo en typisk
bratt skrånin
tensialet for f va) gir imidle er ikke er spe
kke se at tet trolig kort vgjøres i det erdi (Gaarder
rense og ravinedal ikke
erdi i nedre d s og verdien å bli den sa restrisk miljø onen, er det olig av at det kart (karttjene
. Områdene ningene er i påvirket. På og sannsynli
og di.
god re i
.
den ble r tatt i al i
ot øst g på
funn rtid esielt
tere tte r m. fl.
e del av
for mme ø.
ingen t er esten
er
gvis
Figur berg Natur det i h dessv kløfte må d av rø artsfu 2.3 I høri vassd derfo Oter v redus vannf fortsa
r 1 Bilde fra b i dagen, ikke rvernforbund hovedsak er verre ikke m er, som den p
erforfor ofte dlistearter. M unn.
Svein Helg ngsuttalelse draget. Dette or nærmere u vurderes å b sert vannføri
føring trolig m att vil finne fø
ekkekløft (øv utpreget rav det påbeker a r kanten som
ulig med den på prosjektst
vurderes ut f Metodikken e
ge Henden o n er det besk e er arter som under.
bli noe påvirk ng forventes medføre at fi øde i elva.
vre del av rav vinedal.
at ikke hele k er gått. En g n tid som nor
trekningen, e fra blant ann er også utaar
og Astrid Sk krevet at ote m ikke er nev
ket av karftve s å gå ned so sken blir lett
vinedal avgren
kløfta/dalen e grundig artsi rmalt settes a er også vans net utforming rbeidet slik a
krøvset Hen er (VU), fosse
vnt i vår biolo
erksutbygging om følge av r
tere å fange
nset av Natur
er inventert a nventering o av til befaring skelig og dels
av naturtype at verdi kan s
nden
ekall og stran ogisk mangfo
g. Fisketetth redusert van for oteren. D
rvernforbund
av Sweco på og befaring av
g av slike pro s ikke framko en, heller en
ettes ut fra a
ndsnipe (NT) old-rapport, o
eten på strek nføring. Sam Det forventes
det) hvor det e
å befaring, m av alle områd osjekter. Bra ommelige. Ve
n konkrete fu andre kriterie
) finnes i og de omtale
kningen med mtidig vil redu s derfor at ote er
en at der er atte
erdi unn er enn
es
d usert er
åpen elva b benyt Stran store Stran finne I høri inntak detalj
3 K
Eilert Halsa Rapp Gaar for na Miljøf
om vinteren blir mer utsa ttes av arten ndsnipe (NT) vassdrag i N ndsnipe forve
føde og hek ngsuttalelse ksområdet. D jfasen derso
Kilder
tsen, L., Eile a kommune, port nr. 1503.
rder, G., Erik aturtyper og faglig Utredn
n, og kan væ tt for gjenfrys om vinteren er en av No Norge. Arten entes i liten g kkeplasser næ
n framkomm Disse opplys m prosjektet
ertsen, M., S Møre og Ro .
kstad, L., lar DN-håndbok ning Rapport
re overvintrin sing, og at va n.
orges vanligs er rødlistet p grad å påvirk
ær elva.
mer nye opply sningene bør t får konsesjo
Spikkesland omsdal. Kons rsen, B. H. o k 13. Inklude
2012:26.
ngsplass for assdraget på
ste vadefugl, på grunn av kes av vannk
ysninger om r sjekkes næ
on.
d, O.K. og He sekvensutgre og Mjelde, M ert midlertidig
fossekall. Re å prosjektstre
og hekker i t en bestands raftutbygging
hekkeplasse rmere og i n
ellen, B.A. 2 eiing for natu M. 2012. Sam ge faktaark fo
edusert vann ekningen ikk
tilknytting til d sreduksjon i S g, ettersom d
er for fjellvåk ødvendig gra
2012. E39 Va urmiljø. Rådg mmenhengen or nye verdifu
nføring fører ke lenger kan
de fleste sm Sverige.
den fortsatt v
k og kongeør ad hensyntas
alsøya-Klette givende Biolo n mellom rød ulle naturtype
til at n
å og vil
rn nær s i
elva, oger dlista
er.