Kortreist vindkraft – Thomas Bjørdal

Kortreist vindkraft – Thomas Bjørdal

.. lal Jr

_.____.

.—

... . ..—

...

%....

--.-..::

..

...

. .um...

Behandlingskapasitete r Lokalt –til enhver tid Nye transportmetoder.

Skånsom og sikker transport av laks

Oksygenproduksjon og ferskvannsproduksjon

av overskuddskraft Energilagring på

batteri

Lokalt produsert vindkraft Drift fra egen vindkraft

reduserer diesel med 90%

100% oppsamling av lus Forebygging av lus

x .

1.4.—

5 J

1"

;

. :! . 'n' .

”<. . ” -

l. '.

.... '!

_l. ' "h "*a.

l att 14 kandidater bte nominert ti1 årets SPlR—pris. PE

av disse er presentert her på Energi 0g Kifma.

Kriteriene for å vinne SPIR—prisen er at man har et prosjekt som fortrenger fossil energi. og som også har et forretningsmessig potensia1e.

I‘

(“aw

,,.

SPRE KUNNSKAP , DEL DENNE ARTIKKELEN!

DELINGER

I Stortingsmelding nm forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk lakse- Dg ørretoppdrett

(Meld. St. 16 (2614-2015)} uttales det i kapittel 2.4 at «[dkfiir tiden største mifjmttfilrdringene HI nppdrettsnæringen fr Inksefus ng generisk påvirkning m! frille fakäfbesmnderfm rmnf nppdretfsfifik.

Andre Irikfigc mft'jupfivirknfnger er ntst'fpp mr næringssm'ter ng nrgam'sk materiale, s_ykdnmmer ug

bruk mrfi’irrfisurser.» Ettersom det i § 23b vises til miljøutfnrdringer «akvakuffurnærfugen Står nvmfur» legger Fiskeridirektnratet til grunn at det primært er miljøutfnrdringene som

fremgår av den siterte Sturtingsmeldingen 50m er omfattet. I tråd med dette vurderer

direktnratet at metnder Sum effektivt hindrer påslag ng Smitte av lus og sykdomvil kunne bidra til å 1915:: en av de HtØrEtE miljøutfurdringene akvakulturnæringen står overfor. Når det gjelder fnrebygging av COz-Utälipp, 50m følge av en energinmytral flåte, vurderer imidlertid dlrektnratet at dette elementet i søknaden ikke omfattes av ordningen med

utviklingstillatelser. Selv om COz-Utälipp er en Stor miljmltfnrdring vurderer

Fiskeridirekturatet at an teknologi sum utelukkende begrenser slikt utslipp ikke vil bidra til å

1959 en av miljøutfwrdringenc sum «xikwakuflurna’ringwr står mwfnr».

—.l

l1-

"::

...?.II "1.1'-

i-

H.

F‘- 11-31: l-Il I.- -

I ' ._.

f

"w. ^{ufl-‘l n°"}

- . "" ' J'a—

"nu"!-

- -,~._‘ ." ?*‘fl'i-r c.":

a

. .- l

¥ ”i r

f. "£: ,

gni

KI

[ca I Jul:‘I ;? " '3:- - a

' r ' P", ," "*,-"f .

"- .‘x

;. 'n

l J

1... l"'-. ...—p

' l §- . . ”.i

H ydrogen fra vin dkraft

• Bakgrunn:

• 150 MW vindkraft på Smøla

• Konsesjon går ut i 2025 (forlenget)

• Kapasitet i kabel til fastlandet fullt utnyttet

• Redusere lokalt karbonavtrykk

• Kan hydrogenproduksjon fra vindkraft gi nye muligheter for repowering/økning av eksisterende vindpark

• Kan vindkraft, tidlig interesse for hydrogen og

plassering ift. skipsleia gi Smøla strategiske fortrinn?

VINDKRAFT TIL HYDROGEN – NYE MULIGHETER FOR SMØLA

NY UTNYTTELSE AV VINDKRAFT TIL NÆRINGSUTVIKLING OG LOKALT GRØNT SKIFTE

NASJONALT VINDENERGISENTER AS – SMØLA KOMMUNESTYRE 30 MARS 2017

Bakgrunn/nåsituasjon

Vindkraft på Smøla etter 2025 Det grønne skiftet

Nasjonal politikk Internasjonal politikk

Utvikling og teknologisprang Problemstillinger

Teknologi

Hva trenger vi?

Finnes det?

Tilbud

Hvor lav strømpris trenger vi?

Investeringskost Etterspørsel

Hvem skal kjøpe?

Sammenheng beliggenhet –etterspørsel Veien videre –konklusjon/anbefaling

Innhold i forstudien:

- «Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.»

- «Stortinget ber regjeringen vurdere bruk av utviklingskontrakter for

hydrogenferger.»

- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal

transportplan 2018–2029 redegjøre for mulighetene for å ta i bruk hydrogen på de jernbanestrekningene som i dag ikke er elektrifisert.»

FIJRH‘I'BAR EIIERGI KLIMA MENINGER KUNNSKAPSBAHH

.ud

-- *" ': = *må—qi.

——;a- 1. I ' _

' i... , lun..—

Her skalder komme hydrogergferge. Foro: Statens Vegvesen

Nå starterjakten på noen som vil bygge hydrogenferge

Statens vegvesen lyser ut en uhfldingskontrakt for I311 ferge med hydrogen-

elektrisk drift.

FORNYBAR ENERGI 09.02.2017 l AV CAMILLA AADLAND

nfifi”.

5-1—

. .""f— . % " “-*--..__ '

Eh)?“ &. I;”;r

.7".- _ f..r ' "

f: ...

=-

a????” —

=’-- . - .-?—.v—

mg: - - h"- -. ' '

' - . No'. ”.::; “-

aw?! ””.—am.., ;n. r

?- sm: rs än Tärnaä D

Kappløp om å bvgge verdens første

hvdrogenferge

Fiskerstrand skal utvikle en ferge med hydrogenbrenselcelle innen utgangen av 2020.

Presse Siste nytt Nyhetsarkiv

Temaoversikt

2012 2010 2015 2014 2013 2012 2011

ZUII] og eldre

NLF Magasinet Hva skjer?

WEB-TV

øk i nyhetsarkivet

!i

. ',

..

_ _ I

/ H.:.. H'th

. -—-——- "1"

I” ..; _________1l__i“ - A

v— faa ---*

h.. _

Ifølge framskn'vninger utført av TØI på bakgrunn av transportetatenes grunnlagsdokument tl'l NTP 2018—2029 vil vi trenge nærmere 7 000 hydrogendrevne lastebiler innen 2030 for å nå

klimamålsetningene. Så langt er det bare amerikanske Nikola One som er aktuell. Flere norske lastebileiere har lagt inn reservasjon på denne. Foto: Nikola Motor

TØI: Norge trenger flere tusen

nun. ' I I Merum sammetema

Av Stein Inge Stølen %

M Hvis regjeringen skal nå sitt klimamål for tungtransporten, m

må det skaffes nærmere 7 000 hydrogendrevne lastebiler teknologi frem mot 2030, viser en fremskrivning utført av TØI. - Dette L01 er slett ingen umulighet, men det krever en tydelig strategi

og støtte fra regjeringen, sier NLF-direktør Geir A. Mo.

J .

Marked - Etterspørsel

• Eksport

• Industri

• Transport

• Bil

• Buss

• Ferge

• Annen skipstrafikk og havbruk

• Balansekraft

Eksport

• Produksjon av hydrogen på Smøla for transport og salg andre steder

• Krever store kvanta

• Krever mer velutviklet marked

Industri

• Klart største forbrukeren av hydrogen i dag

• Største forbruker også i nær framtid

• Norsk industri stort sett selvforsynt

Transportformål

• Hydrogen som alternativ til fossile drivstoff

• Alternativ til batterier

• Lavere vekt

• Mulig å lagre større mengder energi

• Lengre rekkevidde

• Bredere bruksområde

• Lavere effektivitet enn batteridrift (85% vs. 30%*)

• Kostnader til fylleinfrastruktur

* Merk at 30% er cirka det samme som for en bensinbil

Hydrogenbil

• Kun to modeller på markedet i Norge

• Flere ventet de neste årene

• Pris hhv. 600 000 kr og 500 000 kr

• Rekkevidde 500 – 600 km

• Forbruk 0.76 kg/100 km

Hydrogenbuss

• En rekke prøveprosjekter, fortsatt ikke kommersielt

• Ruter har 5 busser i drift i Oslo og Akershus

• Døgnforbruk på Smøla 90 – 120 kg hydrogen

• 190 tonn CO2e per år

Hydrogenferge

• Fordel i stort energiforbruk og liten aksjonsradius

• To prosjekter planlagt realisert innen 2020

• Døgnforbruk Edøya – Sandvika rundt 1 tonn

• 1500 - 2000 tonn CO2 og 15 – 30 tonn NOx per år

Annen skipstrafikk og havbruk

• Arbeidsbåter, brønn/fôrbåter, fôrflåter, fiskebåter

• Trolig eneste alternativ for 100% nullutslipp

• Forbruk avhengig av type

• Rundt 50 kilo/døgn for arbeidsbåt og fiskebåt

• 100-150 kilo/døgn for fôrflåte

• ~1000 kilo/døgn for stor brønn/fôrbåt

• Store muligheter i annen skipstrafikk, men lengre tidshorisont

• Estimert potensiale på Vestlandet 1750 tonn/år

Oppsummering transport

Transportmiddel Forbruk pr. døgn Antall per tonn

Bil 0.4 kg/bil 2 500

Buss 90 – 120 kg* 10*

Ferge Opp til 1000 kg 1 – 2

Arbeids-/ fiskebåt 25-50 kg 20 – 40

Fôrflåte 80 – 120 kg 8 – 12

Fôr/ brønnbåt 200 -1000 kg 1 – 5

* Samlet busskjøring på Smøla

Balansekraft

• Produsere hydrogen ved lav strømpris

• Produsere strøm fra hydrogen ved høy strømpris

• 3.5 ganger prisdifferanse for break-even OPEX

• Økende prisvariasjon ventet mot 2040

• … men lønnsomhet i balansekraft fra hydrogen vil være bedre i for eksempel Tyskland og UK

Lokalisering

• Hovedkriterier for lokalisering (< 5 MW):

• Nærhet til store forbrukere

• (Nærhet til tettsteder)

• Nærhet til knutepunkter

• Tilgjengelig el-infrastruktur

• Mål med lokalisering:

• Minimere transportbehov

• Minimere strømpris (nettleie)

• Utnytte både hydrogen, oksygen og restvarme

• Avhengig av valg av fylleløsning for ferge/skip

Konklusjoner

• Størst potensiale i ferge, havbruk og maritimt

• Stort potensiale i skipstrafikk

• … men usikkert når

• Noe potensiale i landbasert transport

• … men mulig som supplement

• Eksport usikkert og lengre tidshorisont

• Krever mer utviklede markeder

• Avveiing av kostnad transport – produksjon

• Neppe potensiale i hydrogen-balansekraft i Norge

Forel øpige kon kl u sjon er

• Ferge nøkkel på kort sikt

• Sikker kunde til stort volum (~350 tonn/år)

Forel øpige kon kl u sjon er

• Store muligheter innen havbruk

• Erstatte diesel i båter og på flåter

• Kunde til både h2, o2 og varme

Foreløpige konklusjoner

• Annen skipstrafikk lenger tidsperspektiv og avhengig av eksterne faktorer

• Lovgivning/ regelverk

• Markedsutvikling

• Hydrogen som balansekraft/ energilagring neppe aktuelt i Norge

U/E1/\l—’FF

ill.

North Sea Region

Eu ropean Regional Dmlo p ment Fu nd

Green Passenger Transport in Rural Areas (G-PaTRA) (G-PaTRA)

A.1 Master data

Project Type Call 1.1 Project title 1.2 Project acronym 1.3 Lead Beneficiary

1.4 Start Date 1.4 End Date 1.5. Programme Priority

1.6. Specific objective

Full Application

Call 3 December 2016: Full Applications

Green Passenger Transport in Rural Areas {G-PaTRA]

G-PaTRA

Robert Gordon University 121063'2017

311121'2020

Priority 4 Promoting green transport and mobility

4.2 Stimulate the take-up and application of green transport solutions for regional freight and personal transport

'—" "_-“\ 9 ' ' .

f'e. ././'_'\:_‘ ä

cu EUROPEAN UNION

PEPE

\HNDINERGISENTER

G-PaTRA

• G-PaTRA(Green Passenger Transport in Rural Areas), North Sea Region Interreg-prosjekt

• Partner sammen med MR fylke og Smøla kommune

• Ledet av Robert Gordon University, Skottland

• Partnere fra åtte land

• Svar på søknad juni 2017, prosjektperiode 2017 - 2020

Demondmlion ol !!!/dragen technologie/ lør Irland Territoriet

IIYIHIIDTER

Part B — Technical Annex Sections 1-3

I

' . I I ; . .l

l

Academic/Research Institutes

1. National Center for Scientific Research DEMOKRITOS [Coordinator]

2. Instituto Tecnolégico de Canarias

3. Instituto Nacional de Técnica Aeroespaclal 4. National Technical University of Athens Utfliäes/Pubh'cAutharities

5. Møre and Romsdal County Authority 6. Aegean Energy and Environment Agency IndusniaI/Busin ess Partners

?. PPC Renewables SA Public Power Corporation SA 8. National Wind Energi Center AS

9. HZplanet

10. E11rosolP&M GmbH

11. DBC Europe SA

12. Green Grouping Energia S.L.

' Wm- "; :Pl-war.”

fr'WiFGF'VWM

"f” 1*

* 0

n '

aegean energy

& elwifunmcm

. ,.. _ .

‘ I I

NCSRD

ITC INTA NTUA

MRFYLKE AEGEA

PPCR NVES

H2P ESL DBCE

GG

agency

Gree ce

Spain Spain Gree ce

Nonvay Greece

Greece Nonvay

Italy Germany

Belgium Spain

IIIIILIIJ

null null!"

H YLAN DTER

• Demonstration ofhydrogen technologyin island terretories

• Business partner med foretak fra 6 land

• Ledet av National Center for Scientific research i Hellas

• 4 forskningsinstitusjoner fra Hellas og Spania.

Prosjektere demoanlegg på Smøla, Spania og Hellas

• Svar på søknad høst 2017, prosjektperiode 2017 - 2020

N a sjon a l t Vi n d en ergi sen ter AS:

• Prosjekter om lokal utnyttelse av energiressurser

• Testsitefor småskala vindkraft –MR fylke, Britwind

• Vindkraft i havbruksnæringen –Pure Farming(WFF)

• Hydrogen fra vindkraft –Smøla kommune, G-PaTRA

• Nasjonalt Kurs og visningssenter for vindkraft

• Visningsanlegg for Statkraft

• Samarbeid med bl.a. NTNU, NMBU

• Sekretæriat for Norske Vindkraftkommuner LNVK

[email protected]