Eksempelsamling for livskraftig urbant bomiljø

(1)

Eksempelsamling for livskraftig urbant bomiljø

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

Tina KM Sinclair

Hordaland Fylkeskommune

Regionalavdelinga/ Planseksjonen

(2)

Bokvalitet 1-2-3

(3)

Hva ?

Hvorfor ? Hvordan ?

Bokvalitet 1-2-3

(4)

Hva er ?

Bokvalitet

(5)

Tilgang

Lys

Funksjon

Grønt Utsikt

Privat Trygt

Romslig

Rimelig Materialkvalitet

Takhøyde

Komfort

Arkitektonisk kvalitet God plan

Godt lokalklima

Tilgjengelig Fleksibelt

Sentralt

Vakkert

Møteplasser

Utsikt

Natur

Praktisk

Luft Innovativt

Barnevennlig

Hva er bokvalitet ?

(6)

Tilgang

Lys

Funksjon

Grønt Utsikt

Privat Trygt

Romslig

Rimelig Materialkvalitet

Takhøyde

Komfort

Arkitektonisk kvalitet God plan

Godt lokalklima

Tilgjengelig Fleksibelt

Sentralt

Vakkert

Møteplasser

Utsikt

Natur

Praktisk

Luft Innovativt

Barnevennlig

Hva er bokvalitet ?

(7)

Tilgang

Lys

Funksjon

Grønt Utsikt

Privat Trygt

Romslig

Rimelig Materialkvalitet

Takhøyde

Komfort

Arkitektonisk kvalitet God plan

Godt lokalklima

Tilgjengelig Fleksibelt

Sentralt

Vakkert

Møteplasser

Utsikt

Natur

Praktisk

Luft Innovativt

Barnevennlig

Modernismens bokvalitet

(8)

(9)

Lys

(10)

Lys

Funksjon

(11)

Lys

Funksjon

Grønt

(12)

Lys

Funksjon

Grønt

Tilgang

(13)

Vi operere fortsatt med modernismens idealer

(14)

Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer

• Spredt struktur

(15)

Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer

• Spredt struktur

• Funksjonsdeling

(16)

Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer

• Spredt struktur

• Funksjonsdeling

• Idéen om universelle verdier

(17)

Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer

• Spredt struktur

• Funksjonsdeling

• Idéen om universelle verdier

• Elitistiske prosesser

(18)

Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer

• Spredt struktur

• Funksjonsdeling

• Idéen om universelle verdier

• Elitistiske prosesser

• Ideen om at alt er målbart

(19)

Fortidens svar på fortidens utfordringer?

• Spredt struktur

• Funksjonsdeling

• Idéen om universelle verdier

• Elitistiske prosesser

• Ideen om at alt er målbart

(20)

Av og til fikk ettertiden en sabla reparasjonsjobb

(21)

Rasjonalitet som styringsmekanisme

= dagens markedstyrte byutvikling !

(22)

...av og til skapte vi arvesølv

(23)

Smiberget, Fyllingsdalen 1967

(24)

Smiberget, Fyllingsdalen 1967

“Stupet”

“Rumpetrolldammen”

“Knausen”

“Haugen”

“Under altanen”

“Bakken”

“Plenen”

“Storesteinen”

“Stranden”

“Flaten”

“Buskene”

“Skogen”

Skolen, budd’aen og buss te by’n

(25)

Smiberget, Fyllingsdalen 1967 - 1983

“Bondemarken”

“Bonden”

“Stupet”

“Rumpetrolldammen”

“Dissene”

“Akebakken” “Hoppet”

“Amazonas”

“Knausen”

“Sælenvannet”

“Steinen”

“Naustet”

“Engen”

“Banen”

“Neset”

“Haugen”

“Kassen”

“Under altanen”

“Gresset”

“Barnehagen”

“Midten” “Bakken”

“Hytten”

“Bondeskogen” “Strikket”

“Plenen”

“Storesteinen”

“Parken” “Buskene” “Flaten” “Stranden”

“Røykekroken”

“Skogen”

“Hestene”

“Stranden”

“Gamleveien”

Skolen, budd’aen og buss te by’n

(26)

Smiberget, Fyllingsdalen 1967 - 1983 - 2016

“Bondemarken”

“Bonden”

“Stupet”

“Rumpetrolldammen”

“Dissene”

“Akebakken” “Hoppet”

“Amazonas”

“Knausen”

“Sælenvannet”

“Steinen”

“Naustet”

“Engen”

“Banen”

“Neset”

“Haugen”

“Kassen”

“Under altanen”

“Gresset”

“Barnehagen”

“Midten” “Bakken”

“Hytten”

“Bondeskogen” “Strikket”

“Plenen”

“Storesteinen”

“Parken” “Buskene” “Flaten” “Stranden”

“Røykekroken”

“Skogen”

“Hestene”

“Stranden”

“Gamleveien”

Skolen, budd’aen og buss te by’n

(27)

Tidsbilde av endringene i boligproduksjonen

• Spenninger mellom eksisterende kvaliteter og ny vekst

• Bevissthet rundt klimautfordringer medfører en fortettingspolitikk

• Endret kontekst for byproduksjon

• Endrete forutsetninger for byproduksjon- herunder det offentlige sitt handlingsrom og rolle

(28)

Ny global kontekst for by- og boligproduksjonen

• Urbanismens tidsalder

• Kunnskaps- og opplevelsessøkonomi i vesten

• Neoliberal, markedstyrt ideologi

• Globalisering- der tid og rom komprimeres

• Migrasjoner

• Rovdrift på ressursgrunnlaget gir akutte miljø- og klimautfordringer

(29)

Byene er både ideal og motor

....vi både vil og må bo tettere

....og det å bo tar nye former

(30)

• Rask vekst og stort trykk på areal i vekstsentra (og mangel på trykk utenfor)

• Fra feltutbygging til fortetting og transformasjon

• Kompleks interavhengighet mellom mange aktører- forhandlingsplanlegging

• Grensene mellom offentlig og privat rolle og rasjonalitet viskes ut

• Markedsrasjonalitet er styrende

- hvordan definerer og gjennomfører vi bomiljøkvalitet?

Den nye dynamikken i by- og boligproduksjonen

Vulkan Nord, Oslo

(31)

Statlig politikk

• Baserer seg på et (antatt) fungerende boligmarked

• Arealplanleggingen skal sikre boligpolitiske mål

Endret offentlig politikk for å “byggje, bu og leve”

(32)

• Fra government (styre) til governance (veilede)

• Fra utbyggingspolitikk til fordelingspolitikk

• Fra ‘masterplanlegger’ til ‘samhandlingspilot’

Kommunenes endrete handlingsrom

NIBR-rapport 2014:8

Rolf Barlindhaug Arne Holm Berit Nordahl Helge Renå

Boligbygging i storbyene - virkemidler og

handlingsrom

(33)

Helhetlig bærekraft

(34)

Helhetlig bærekraft

Co2 $

(35)

Helhetlig bærekraft

Co2 $

:)

sosial bærekraft

(36)

Kompaktbyen

• Tetthet- utnyttelse og innbyggere

• Tydelig avgrensning mot en annet omland

• Offentlig infrastruktur

Ras Al Khaimah, Saudi Arabia

(37)

Hvordan sikrer vi den bokvalitet vi vil ha ? Hva er bokvalitet for fremtidens urbanitter?

Ras Al Khaimah, Saudi Arabia

(38)

Kompaktbyens spenninger

(39)

Transformasjonsprosjekt

(40)

LPO arkitekter

PB 7033 Majorstuen Rosenborggata 19C NO-0306 Oslo

T: +47 23 32 71 00 E: [email protected]

www.lpo.no

NO 934 007 514 MVA

Hvaltorget | Kjøpesenter og boliger | Sandefjord

2009

Nordea Liv Norge as v/Aberdeen Property Investors

Tilbygg kjøpesenter og parkeringskjeller ca 14000 m ² , 65 boliger 6400 m² LPO arkitekter

LPO arkitekter, kjøpesenterinnredning AMB arkitekter Gullik Gulliksen as

Kjøpesenter, boliger

Som resultat av en arkitektkonkurranse vunnet i 1995 har LPO prosjektert en utvidelse av

Hvaltorvet Kjøpesenter sentralt i Sandefjord. Oppå kjøpesenterets tak er prosjektert og bygget 65 boliger med felles uteområder og private takterrasser. Hele bygget er utført i hvite materialer.

år oppdragsgiver areal arkitekt interiør landskap funksjon

Fortettingsprosjekt

(41)

LPO arkitekter

PB 7033 Majorstuen Rosenborggata 19C NO-0306 Oslo

T: +47 23 32 71 00 E: [email protected]

www.lpo.no

NO 934 007 514 MVA

Hvaltorget | Kjøpesenter og boliger | Sandefjord

2009

Nordea Liv Norge as v/Aberdeen Property Investors

Tilbygg kjøpesenter og parkeringskjeller ca 14000 m ² , 65 boliger 6400 m² LPO arkitekter

LPO arkitekter, kjøpesenterinnredning AMB arkitekter Gullik Gulliksen as

Kjøpesenter, boliger

Som resultat av en arkitektkonkurranse vunnet i 1995 har LPO prosjektert en utvidelse av

Hvaltorvet Kjøpesenter sentralt i Sandefjord. Oppå kjøpesenterets tak er prosjektert og bygget 65 boliger med felles uteområder og private takterrasser. Hele bygget er utført i hvite materialer.

år oppdragsgiver areal arkitekt interiør landskap funksjon

Plass til å leke ?

(42)

LPO arkitekter

PB 7033 Majorstuen Rosenborggata 19C NO-0306 Oslo

T: +47 23 32 71 00 E: [email protected]

www.lpo.no

NO 934 007 514 MVA

Hvaltorget | Kjøpesenter og boliger | Sandefjord

2009

Nordea Liv Norge as v/Aberdeen Property Investors

Tilbygg kjøpesenter og parkeringskjeller ca 14000 m ² , 65 boliger 6400 m² LPO arkitekter

LPO arkitekter, kjøpesenterinnredning AMB arkitekter Gullik Gulliksen as

Kjøpesenter, boliger

Som resultat av en arkitektkonkurranse vunnet i 1995 har LPO prosjektert en utvidelse av

Hvaltorvet Kjøpesenter sentralt i Sandefjord. Oppå kjøpesenterets tak er prosjektert og bygget 65 boliger med felles uteområder og private takterrasser. Hele bygget er utført i hvite materialer.

år oppdragsgiver areal arkitekt interiør landskap funksjon

Rom å møtes i ?

(43)

Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet ?

(44)

Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet ?

• Tilpasse idealene til dagens byplanvirkelighet

(45)

Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet ?

• Tilpasse idealene til dagens byproduksjonsvirkelighet

• Utvidet faglig tilnærming til kvalitetsbegrepet

(46)

Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet ?

• Tilpasse idealene til dagens byproduksjonsvirkelighet

• Utvidet faglig tilnærming til kvalitetsbegrepet

• Lære av modernismekritikken:

Unngå å gjenta historiens feil !

(47)

Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet ?

• Tilpasse idealene til dagens byproduksjonsvirkelighet

• Utvidet tverrfaglig tilnærming til bokvalitet

• Lære av modernismekritikken:

Unngå å gjenta historiens feil !

Forsvare arvesølvet !

(48)

Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet ?

• Tilpasse idealene til dagens byproduksjonsvirkelighet

• Utvidet tverrfaglig tilnærming til bokvalitet

• Lære av modernismekritikken:

Unngå å gjenta historiens feil ! Forsvare arvesølvet !

....mye kompetanse på bomiljø

(49)

Vi trenger likevel tilpasning og innovasjon

Lange Eng, DK

(50)

Vi trenger en tilpasning til den nye konteksten

• Radikale nye tanker om hva som er et godt ‘HJEM’

Lange Eng, DK

(51)

Vi trenger en tilpasning til den nye konteksten

• Radikale nye tanker om hva som er et godt ‘HJEM’

• Radikale nye tanker om hva som er en god ‘URBANITET’

Lange Eng, DK

(52)

Vi trenger en tilpasning til den nye konteksten

• Radikale nye tanker om hva som er et godt ‘HJEM’

• Radikale nye tanker om hva som er en god ‘URBANITET’

• Radikale nye tanker om hva som er en effektiv ‘PROSESS’

Lange Eng, DK

(53)

Planlegging for bomiljø er en hjørnestein i byplan

...Å bo er fundamentalt

(54)

Gode boforhold er grunnlaget for god oppvekst

(55)

Gode boforhold er grunnlaget for folkehelse

(56)

Bomiljøet er grunnlaget for utvikling av sosiale strukturer

(57)

Boligen har en sentral rolle i utjevning av sosial ulikhet

(58)

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

Hvordan får vi det til ?

Bomiljø

Livskraftige I Urbane

Eksempelsamling

2016

byform byliv

byhjem

(59)

• Hvem har jobbet med dette

• Bakgrunn for eksempelsamlingen

• Konsept

• Begrepsavklaring

• Metode

• Eksempelutvalg

• Gjennomgang av noen eksempler

• Ny kunnskap og behov for forskning ?

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

Eksempelsamling for livskraftig urbant bomiljø

(60)

Arkitektgruppen CUBUS AS Senter for byøkologi + Ideas2Evidence

Tina Kvammen Mjøs Sinclair, arkitekt/ byplanlegger Kari Anne K. Drangsland, samfunnsgeograf Ingvild Nesse, landskapsarkitekt

Liz Eva Tøllefsen, arkitekt

Julia Zaritskaja, arkitekt

Patrick Telzerow, grafisk designer/ arkitekstudent Tord Bukve, arkitektstudent

Eksempelsamling for livskraftig urbant bomiljø

(61)

Arkitektgruppen CUBUS AS

• Vestlandet største uavhengige arkitekt- og planleggingsmiljø- 25 stk

• Alternativ eierstruktur- medarbeidereid med 14 partnere

• Tverrfaglig metode

• Sterkt samfunnsegasjement

• Urbanisme, eiendomsutvikling, stedsutvikling, alle plannivå fra samfunnsplan og KPA til reguleringsplan, arkitektur, landskapsarkitektur, byrom

• Bor i Bergen med arbeider i hele landet- særlig Vestlandet og Nord- Norge

Stedsutvikling og nye byrom, Geilo Arkitektgruppen CUBUS

(62)

Senter for byøkologi

• Miljøvennlig og sosial stedsutvikling

• Jobber i feltet mellom forskning,utredning, kunst, arkitektur

• Tverrfaglig tilnærming

• Stedsbilder

• Energi, transport, migrasjon, inkludering, nærmiljø og urbanitet

• 3 partnere

• Egeninitierte prosjekt samt private, offentlige oppdragsgivere

There is no place like here Migrasjons og kunstprosjekt Senter for Byøkologi

(63)

Ideas2Evidence

• Samfunnsfaglig utrednings- og analysefirma

• Beslutningsstøtte og kunnskapsproduksjon

• Stedsutvikling, samfunnsplanlegging, regional omstilling, integrering og velferd

• 10 medarbeidere

• Private, offentlige oppdragsgivere

Evaluering av introduksjonsprogrammene i storbyene

Linn Synnøve Skutlaberg, Kari Anne K. Drangsland og Asle Høgestøl

ideas2evidence-rapport 09:2014

(64)

Arkitektgruppen CUBUS AS + Senter for byøkologi + Ideas2Evidence

Tverrfaglig kompetent tilnærming, med brukeren i fokus- en hjertesak for oss

(65)

Bakgrunn

• Plansatsingen mot store byer 2013

• Plansamarbeidet- regional plan for Oslo og Akershus

• Verksted om livskraftig urbane bomiljø

• Byer og tettsteder i Akershus

• mm...

HØRINGSFORSLAG 9

Årnes

Kløfta

Frogner Sørumsand

Fetsund

Bjørkelangen

Ytre Enebakk

Vestby Drøbak Heggedal

Nesoddtangen Flateby

Fjerdingby Eidsvoll verk/Råholt

Gardermoen Eidsvoll

Nittedal Nannestad

Hurdal

Ask

Fornebu

ASKER SANDVIKA

OSLO

SKI ÅS

JESSHEIM

LILLESTRØM

Lørensk og

Kolbotn

Regional areal- og transportstruktur Prioriterte vekstområder:

Oslo by

Regionale byer Regionale områder for arbeids- plassintensive virksomheter Særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling Bybåndet Prioriterte lokale byer og tettsteder. Størrelsen indikerer at noen steder prioriteres høyere

Prinsipper for videreutvikling av kollektivsystem:

Knytte Oslo og de regionale byene tettere sammen Regionale kollektivknutepunkt Knytte regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner til regionale kollektivknutepunkt Knytte prioriterte lokale byer og tettsteder til regionale byer Kollektivnettverk i bybåndet som gir mange reisemuligheter

Flyplasser Transportinfrastruktur - jernbane og vei - kun vei Planområdet

Byer og tettsteder i Akershus

utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum

(66)

Konsept for eksempelsamlingen Mennesket i fokus!

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

Tangen Kristiansand

(67)

Konsept for eksempelsamlingen Mennesket i fokus!

Kunnskap i fokus!

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

Tangen Kristiansand

(68)

To brukergrupper:

1. Brukeren av bomiljøet- beboere, nabolag, byboere forøvrig 2. Brukeren av eksempelsamlingen

Vi er tett på begge brukergrupper fordi vi representerer teori + praksis

• Vi ser hvor vanskelig det er å realisere bomiljøkvalitet

• Vi jobber som formgivere + forskere

• Vi er selv storbrukere av veiledere

• Vi ser behovet for mer kunnskap

Brukerperspektiv på hva det betyr å sette ’mennesket i fokus’

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

(69)

Det finnes mye kunnskap om bomiljøkvalitet for bruker!

Vi har gode tradisjoner og kompetanse om dette i Norge Vi tror ikke det er her skoen trykker!

Brukeren av et bomiljø

Sørsida arkitektkonkurranse Ålesund

(70)

Manglende kunnskap om prosess: hvordan realisere bomiljøkvaliteter?

(71)

Prosessen som ga godt boligmiljø for en bred gruppe brukere

...fokus for bomiljøsamlingen

(72)

Det finnes mye litteratur om emnet

Hvordan nå frem til brukeren i en hektisk hverdag?

Brukeren av eksempelsamlingen

Flying Books, Boltanski

(73)

Lett å lese Lett å forstå

Lett å få lyst å bruke

...men ingen lettvekter i innhold

Attraktiv

Konkurransegrunnlaget vektlegger at veilederen med eksempelsamling skal vise hvordan man har klart å realisere gode bomiljøintensjoner i hele prosessen; fra plan, via prosjekt, til drift. Det vektlegges at årsaks-virkning sammen- heng skal identifiseres i eksemplene. Vi mener dette er et godt grep, som kan sikre valide drøftinger og styrke fokuset på hva som faktisk kan bidra til realisering av de gode intensjonene. En reell drøfting av faktorer som bidrar til realisering vil imidlertid beslaglegge en stor del av prosjektets ressurser. Av denne grunn mener vi det er hensikts- messig å la eksemplene få en drivende rolle i veilederen. Vårt løsningsforslag innebærer en integrert rapport der veilederen bygges opp rundt de utval- gte eksempelprosjektene, og der de ulike veiledningstema forankres i og il- lustreres gjennom en drøfting av prosjektene. Vektleggingen av kontekst og prosess og formidlingshensyn taler også for en integrert rapport.

Fra intensjon til realisering:

En integrert rapport Nærhetsbyen

Livskraftige urbane bomiljø

Drøftingen av hva som skaper livskvalitet for beboere, og hvordan livskraftige bomiljø kan realiseres i dagens planleggingskontekst, vil ut- gjøre en viktig del av sluttproduktet. Fokuset på mennesket impliserer et brukerperspektiv på bokvalitet. Brukerperspektivet innebærer en vektlegging av bomiljøets betydning for helse og trivsel for den enkelte person, eller for særlige grupper mennesker. Begrepet «livskraftig» impliserer samtidig at drøftingen av livskvalitet må knyttes til et begrep om økologisk bærekraft.

Videre forstår vi at et livskraftig bomiljø også peker hen mot fremtidige by-boere og bruk gjennom et langsiktig driftsperspektiv, og dette impliserer et fokus på robusthet i boligprosjek- tene.

Sammenhengen mellom bomiljøkvalitet og helse og trivsel kan forstås på ulike måter. Klassiske kvalitetskriterier omfatter den bygde strukturen og en vurdering av tetthet, bygningshøyder, lys, sol, design- og materialkvaliteter og lokalklimatiske forhold, blågrønne strukturer, forbindelser og universalitet.

Videre er det også interessant å se på den fak- tiske bruken og fokusere på samspillet mellom de fysiske rammene og menneskelig adferd. Da er bevegelsesmønstre, brukergruppers aktiviteter og interaksjon mellom mennesker relevante kriterier. En veileder med et mål om å sette mennesket i fokus bør videre fokusere på ulike gruppers egen opplevelse av bomiljøet. Vår tilnærming til bomiljøkvalitet kan oppsummeres i et overgripende konsept og arbeidstittel for veilederen; “Nærhetsbyen”. Konseptet etablerer et verdiperspektiv og fanger opp spennvidden i tema og kvalitetskriterier som skal behan- dles i veilederen. “Nærhetsbyen” står for fysisk tetthet; “kompaktbyen”, ’10 minutters byen’ og

’sykkelbyen’. “Nærhetsbyen” rommer også nær- het i betydningen tilgang til goder og omhandler da universalitet og fordeling av knapphetsres- surser som lys, sol, sjø, grønt og offentlige og privat tjenester. Til slutt vekker ”nærhetsbyen”

assosiasjoner til bomiljøets rolle som sosial are- na og bygger med dette bro mellom de tekniske planleggingsfagene og samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på kvalitet.

3

4

(74)

Er det bruk for ennå en veilede eller eksempelsamling? Ja!

• Eksisterende kunnskap må formidles igjen og igjen

• Ny kunnskap må skapes

• Nye innfallsvinkler gir innovasjon

Konsept for eksempelsamlingen- Kunnskap i fokus!

(75)

Kunnskapstesten

“Hva er viktigst for å realisere gode bomiljø?”

(76)

Kunnskapstesten

“Hva er viktigst for å realisere gode bomiljø?”

Arkitektene: “Arkitektens formgivningskompetanse og pådriverrolle !”

(77)

Kunnskapstesten

“Hva står i veien for å realisere gode bomiljø?”

(78)

Kunnskapstesten

Andre teorier

1 Roller 2 Prosess 3 Faser

4 Formgiving/ designen 5 Kvalitetspolitikk

6 Strukturelle samfunnsmessige forhold

(79)

Brukeren av bomiljøet

Brukeren av eksempelsamlingen Formidle eksisterende kunnskap Skape ny kunnskap

Oppsummert konsept for eksempelsamling

(80)

Interaktiv

Nettverksskapende Prosessfokusert

Konsept for eksempelsamlingen

Bruker

Kunnskap

(81)

Vi gir ikke alle svarene

vi formulerer relevante spørsmål - som starter diskusjonene

- som skaper kunnskap !

Konsept for eksempelsamlingen- en kunnskapsplattform !

(82)

Hva er et livskraftig urbant bomiljø ?

Begrepsavklaring

(83)

Livskraft

Vitalitet og robusthet = resilience= motstandskraft mot sosiale, økologiske og økonomiske utfordringer= bærekraft

Sosial bærekraft - Livskvalitet Helse - kvantitative størrelser, levekårsstatistikk- mye kunnskap

Trivsel - kvalitative størrelser, brukerperspektiv, intervju- mindre kunnskap

Økologisk bærekraft - Co2, naturgrunnlag, matproduksjon, biologisk mangfold...

Økonomisk bærekraft Sosioøkonomiske forhold: Rettferdig fordeling av goder

Lik tilgang til tjenester og felles verdier

Boligsosial politikk

Hva legger vi i begrepet livskraftig ?

(84)

Tetthet (befolkning og bebyggelse)

Tydelig grense mot et mindre tett omland Offentlig transport (og rom)

Hva legger vi i begrepet urban ?

(85)

Urbant

Tetthet (befolkning og bebyggelse)

Tydelig grense mot et mindre tett omland Offentlig transport (og rom)

Flerfunksjonelt

Storskala fysiske strukturer Kosmopolittisk livsstil Sterkt stedsbilde

Stor sosial ulikhet og segregering

Ikke nok med tetthet og grense

(86)

Definere urbanitet i en kontekst- nemlig (Oslo og) Akershus

Kontekstuell urbanitet

(87)

Små + mellomstore tettsteder og byer

• Fra Hurdal til Lillestrøm

• ‘Bygdebyer’

• Prioriterte lokale byer og tettsteder

• Regionale byer/ områder

Urbanitet i strategiplanen for Oslo og Akershus

HØRINGSFORSLAG 29

A2

Ved å åpne for høyere arealutnyttelse kan kommunene stimulere til ønsket fortetting og transformasjon. Transformasjon innebærer en mer omfattende endring av bebyggelsesstrukturen enn fortetting. Strategiske områder for transformasjon vil f.eks. være sentrale industriområder eller områder med lav tetthet tett på kollektivknutepunkt. Transformasjon er særlig aktuelt i bybåndet der det legges opp til høy vekst med begrenset mulighet for å ta i bruk nye utbyggingsområder, men også i byer og tettsteder. I aktuelle transformasjonsområder bør det vurderes ikke å legge til rette for fortetting på kort sikt, fordi mange mindre investeringer i et område kan vanskeliggjøre en større, mer langsiktig transformasjon. Det må tas høyde for at tranformasjonsprosesser, særlig av boligområder, krever modning over tid.

Illustrasjonen viser anbefalte områdeutnyttelser for de prioriterte vekstområdene, samt områdeutnyttelsen (totalt bruksareal i % av områdearealet) slik den var i Akershus i 2014 innenfor 500 m radius fra det sentrale kollektivknutepunktet i hvert sted13. Beregningen er basert på en kvalitetshevet versjon av matrikkelen, med egne beregninger der registreringer mangler.

Kollektivknutepunkt for bymessig fortetting i Oslo Utviklingsområder i indre by i Oslo

Prioriterte stasjonsnære områder i Oslo Utviklingsområder i ytre by i Oslo

Regionale byer og stasjonsnære områder i bybåndet i Akershus

Prioriterte lokale byer og tettsteder i Akershus Sandvika

Grünerløkka

Hamar

Sarpsborg

Moss

Fornebu

90%

80%

70%

60%

130%

120%

110%

100%

50%

40%

30%

20%

10%

0%

Lillestrøm

Eidsvoll Ås Lørenskog

ANBEFALTE OMRÅDEUTNYTTELSER EKSEMPLER PÅ OMRÅDEUTNYTTELSER

Ski

Årnes Jessheim Sørumsand KløftaNittedal Vestby Ask Bjørkelangen

Hurdal Eidsvoll verk Ytre Enebakk Fetsund Nesoddtangen Drøbak

Asker Kolbotn

HØRINGSFORSLAG 9

Årnes

Kløfta

Frogner Sørumsand

Fetsund

Bjørkelangen

Ytre Enebakk

Vestby Drøbak Heggedal

Nesoddtangen Flateby

Fjerdingby Eidsvoll verk/Råholt

Gardermoen Eidsvoll

Nittedal Nannestad

Hurdal

Ask

Fornebu

ASKER SANDVIKA

OSLO

SKI ÅS

JESSHEIM

LILLESTRØM Lørensk

og

Kolbotn

Regional areal- og transportstruktur Prioriterte vekstområder:

Oslo by

Regionale byer Regionale områder for arbeids- plassintensive virksomheter Særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling Bybåndet Prioriterte lokale byer og tettsteder. Størrelsen indikerer at noen steder prioriteres høyere

Prinsipper for videreutvikling av kollektivsystem:

Knytte Oslo og de regionale byene tettere sammen Regionale kollektivknutepunkt Knytte regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner til regionale kollektivknutepunkt Knytte prioriterte lokale byer og tettsteder til regionale byer Kollektivnettverk i bybåndet som gir mange reisemuligheter

Flyplasser Transportinfrastruktur - jernbane og vei - kun vei Planområdet

(88)

Type områder:

LNF

Spredt boligbebyggelse fra garder til villastrøk

Byggefelt

Grender/ landsby (en viss rurbanitet)

Storgatebyen/ Jernbanebyen (f.eks. Jessheim) Småby (f.eks. Lillestrøm)

Storby (Oslo)

Hvilket bakteppe skal eksempelsamlingen brukes mot ?

HØRINGSFORSLAG 29

A2

Grünerløkka

Hamar

Sarpsborg

Moss

Fornebu

90%

80%

70%

60%

130%

120%

110%

100%

50%

40%

30%

20%

10%

0%

Lillestrøm

Ski

Asker Kolbotn

(89)

Hvilke redskaper har man bruk for her?

Jessheim

Vestby

Sørumsand

Tilpasset liten, mellomstor tettsted+ by

(90)

• Boligmiljø- boligens kvaliteter ((nesten) uavhengige av lokalisering)

• Bomiljø- boligområdet- den nærmeste rammen om boligen som uteareal, nærlekeplass mm

• Nærmiljø- nærområdet- rammen inkluderer andre dagligfunksjoner som skole, forretning, kvartalslekeplass mm

Hva legger vi i begrepet bomiljø ?

(91)

• Boligmiljø- boligens kvaliteter ((nesten) uavhengige av lokalisering)

• Bomiljø- boligområdet- den nærmeste rammen om boligen som uteareal, nærlekeplass mm

• Nærmiljø- nærområdet- rammen inkluderer andre dagligfunksjoner som skole, forretning, kvartalslekeplass mm

Økende grad av urbanisering skaper mindre klare skiller mellom disse

Hva legger vi i begrepet bomiljø ?

Formelle og uformelle rom, Berlin

(92)

• Kvalitet er det som tillegges verdi

• Kulturelt betinget

• Kvantifiserbart

• Ikke- kvantifiserbart

• Filosofisk tilnærming- ‘alt eg veit er at eg ingenting veit’

• Krysspeiling som grunnlag for diskusjon

Hva er god kvalitet ?

Svartlamoen rimelige boliger

(93)

Eksempelsamlingen tar i bruk 3 ulike betraktningsmåter for å diskutere dette:

Livskraftig urbant bomiljø

byliv

byform byhjem by

(94)

Byliv

Beskriver samspillet mellom boligprosjektet og byen rundt.

Hvordan bidrar prosjektet til byens strukturer, form og aktiviteter- og

motsatt: Hvordan utnytter prosjektet de kvalitetene den urbane konteksten kan gi til opplevelsen av å bo?

Livskraftig urbant bomiljø

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

(95)

Byliv

Byform

Beskriver samspillet mellom fysisk form og bomiljøkvalitet. Det er snakk om forhold som ofte er forankret i funksjonskrav i lov og

retningslinjer, og som representerer en tradisjonell tilnærming basert på arkitektur- og urban designteori.

Livskraftig urbant bomiljø

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem by

(96)

Byliv

Byform

Beskriver samspillet mellom fysisk form og bomiljøkvalitet. Det er snakk om forhold som ofte er forankret i funksjonskrav i lov og

retningslinjer, og som representerer en tradisjonell tilnærming basert på arkitektur- og urban designteori.

Byhjem

Setter fokus på bomiljøet som struktur for sosial praksis.

Tilrettelegger prosjektet for ulike grupper, samspill mellom brukerne gjennom møteplasser og felles aktiviteter, bredde og stabilitet i beboergruppen og tilbud til svaktstilte grupper?

Livskraftig urbant bomiljø

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

(97)

3 ulike betraktningsmåter danner grunnlag for:

Livskraftig urbant bomiljø

• Utvalget av eksempelprosjekter

• Metodisk tilnærming til arbeidet med samlingen

• Beskrivelse av det enkelte prosjekt

• Vurdering av kvaliteter- barometer

• Sjekkliste som vil ligge ved eksempelsamlingen

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem by

byliv

byform byhjem by

(98)

Valg av eksempler

Type områder:

LNF

Spredt boligbebyggelse (enebolig(felt) - tettere villastrøk)

Grender/ landsby (en viss rurbanitet)

Storgatebyen/ Jernbanebyen (f.eks. Jessheim) Småby (f.eks. Lillestrøm)

Storby (Oslo)

HØRINGSFORSLAG 29

A2

Grünerløkka

Hamar

Sarpsborg

Moss

Fornebu

90%

80%

70%

60%

130%

120%

110%

100%

50%

40%

30%

20%

10%

0%

Lillestrøm

Ski

Asker Kolbotn

(99)

1 Tilpasset det territoriet der vi antar at behovet for eksempelsamlingen er størst:

Skala med flest vekstknutepunkt Svake/ ingen urbane tradisjoner

Størst omgripende endring ift. dagens ‘byggekultur’

Kommuner med mindre planmiljø- størst behov for støtte Handicap i forhold til lav eiendomspris

Valg av eksempler

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

Røa have, Oslo

(100)

Valg av eksempler

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

Svartlamoen, Trondheim

(101)

2 Ikke en glanset og stylet samling arkitektoniske perler!

Samlingen skal fremme en bredde av relevant tematikk for urban vekst i Akershus Hvordan fikk man dette til ? Årsak - virkning står i fokus

Vanskelig å finne gode enkeltprosjekter som scorer på alt !)

Valg av eksempler

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

Bratsberg Brygge, Porsgrund

(102)

3 Vanskelige tomter- lave budsjetter- boligsosial agenda- ikke dyre sjøfrontprosjekter ! Fordi det er her man trenger gode forbilder og eksempler mest

Det er flest av de ‘alminnelige’ prosjektene

Valg av eksempler

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

Jåtten B7, Stavanger

(103)

Det er flest av de ‘alminnelige’ prosjektene 4 Dårlige eksempler?

Nei- fordi vi ikke har budsjett til det

Nesten alle eksempler har imidlertid svakheter

Valg av eksempler

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

Borkeplassen, Trondheim

(104)

Nesten alle eksempler har imidlertid svakheter 5 Eldre gode eksempler?

Nei- vanskelig å påvise årsak- virkningssammenheng for i dag

Valg av eksempler

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

(105)

Nesten alle eksempler har imidlertid svakheter 5 Eldre gode eksempler?

Nei- vanskelig å påvise årsak- virkningssammenheng for i dag 6 Høyhus og signalbygg?

Ja- fordi utbyggere (og av og til politikere) kan være pådrivere for dette

Valg av eksempler

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

Tre Tårn, Sandnes

(106)

• Kjøpesenter- big box

• Eldrebølgen + studentbølgen

• Folkehelseaspektet

• Fremtidens omsorgstjenester

• Migrasjon og mangfold

• Kunst og kultur

• ‘Trender’: Urbant jordbruk, grønne vegger og tak, overvann/ permeabilitet, mobilitet

Tilpasning til fremtidens bruker og ideologi

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

Måken, Bergen

(107)

Oversiktskart

byliv

byform byhjem

by byliv

byform byhjem

by

byliv

byform byhjem

by

Oversiktskart

Eksempelsamling for livskraftige urbane bomiljø 6