NYTT FRA NFA
Siste frist for early birds - Nordisk kongress i allmennmedisin
Kongressen som avholdes i Stavanger 21.-23.
juni 2022 har early bird-frist 1.april! Kongressen samler forskere fra Norden og verden og er godkjent som 20 timer emnekurs i forskning.
Det arrangeres en egen prekongress 20.juni for unge allmennleger.
Nesten 300 abstracts settes nå sammen til endelig detaljert program under disse hovedtemaene: Klinisk praksis, Utdanning, Ulikhet i helse, Forebyggende medisin, Helsetjenester, Teknologi og innovasjon, Epidemiologi og folkehelsepolitikk.
I tillegg holdes disse hovedforedragene:
1. On the edge - jumping off and flying high (åpningsforedrag)
2. The future general practitioner - from solo player to conductor of the ’primary care orchestra’
3. Mental health problems – a core challenge in general practice?
4. How new technologies could be used to reduce inequalities (but usually are not).
5. Education for future generations of GPs – what are the challenges?
6. The Usual Suspects: Patients' perceptions of health inequity in general practice 7. When 1 + 1 equals more than 2 - primary care teams to meet future demands
8. Continuity of care as a core value in general practice; rock solid or on the edge of the cliff?
9. The technological reshaping of general practice – hype and reality 10. On the edge – landing in the digital future (avslutningsforedrag)
Meld deg på kongressen i dag!
Kongressens hjemmeside har mer informasjon og mulighet for nyhetsbrev.
Kongressens facebookprofil
En vanskelig tid i Europa
Krigen i Ukraina har nådd frem til Norge – ikke bare i mediebildet, men i økende grad også i form av flyktninger som skal ivaretas. NFA registrerer at medlemmene over hele landet mobiliserer nok en gang – både i egen tjeneste og som bidragsytere på andre måter.
Legeforeningen og NFA arbeider opp mot helsemyndighetene for å bidra både ute og hjemme. Vi ønsker å synliggjøre behov og bidra til løsninger og tiltak som gjør det mulig å hjelpe flyktningene på en god måte. For mer
informasjon om legeforeningens engasjement henviser vi til medlemsbrev fra presidenten og legeforeningens hjemmesider.
NFA bidrar blant annet ved å formidle og utarbeide forskjellige anbefalinger og verktøy for å ivareta flyktninger i Norge. Ivaretakelse og forebygging av sykdom handler mye om mottak, integrering og mobilisering av lokalsamfunnet. For helsetjenesten blir behovskartlegging viktig.
Ukraina er et land med høy forekomst av enkelte smittsomme sykdommer som tuberkulose og hiv, samt en vesentlig sykdomsbyrde av blant annet hjerte-/ karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom i en aldrende befolkning. I tillegg kommer akutte traumer, inkludert psykisk helse og skader.
Her er noen aktuelle lenker
• Hdir: Helseutfordringer blant ukrainske flyktninger og helserettigheter (seminar med presentasjoner)
• FHI: Nyttig informasjon og helse og smittevernhensyn
• FHI: Pasientinformasjon, oversettes fortløpende til Ukrainsk
• Psychology tools: Pasientinformasjon om traumer på ukrainsk, polsk og russisk
• Hdir: Helseundersøkelser av asylsøkere, flyktninger og familieforente
Råd relatert til pandemien – tidligere sendt i Covid19-brev 15/3:
• FHI anbefaler ikke generell testing (screening) for covid-19 ved ankomst til Norge, uansett type innkvartering
• Koronavaksine bør tilbys etter gjeldene anbefalinger i Norge til personer med manglende eller ufullstendig vaksinasjon
Snart er det Våruka – tiden for påmelding er nå!
Etternølere har siste mulighet til å melde seg på – kast deg rundt!
• NFA årsmøte (torsdag)
• Grunnkurs A (mandag – torsdag)
• Klinisk emnekurs om spiseforstyrrelser i idretten (onsdag – fredag)
• Klinisk emnekurs i egenomsorg og stressmestring (onsdag – fredag)
• Normaltariffen (mandag 9. mai) (også mulig å delta digitalt)
• Kurs i helsepolitikk (tirsdag 10. mai)
Følgende kurs er dessverre fulle:
• Grunnkurs D
• Klinisk emnekurs i gynekologi
Faglig og sosialt program med påmelding finner du på Våruka 2022!
Større fare for dataangrep mot små helsevirksomheter
Løsepengevirus er den vanligste trusselen:
hackere bryter seg inn i virksomhetens
datasystemer, krypterer all informasjon og låser alle brukere ute. Deretter presses virksomheten for penger. Konsekvensene for alle som
rammes kan være katastrofale. I tillegg har helsevirksomheter store mengder sensitiv pasientinformasjon som hackere kan stjele og misbruke. TRINNVIS har anbefalinger for hva helsevirksomheter bør gjøre for å sikre seg mot angrep, og hva som må gjøres for å begrense konsekvensene i tilfelle en skulle blir offer for hackere og løsepengevirus.
Ny kvalitetspakke fra SKIL – vanedannende legemidler
SKIL lanserte i januar en ny kvalitetspakke i bruk av vanedannende legemidler.
Innhold i kurset: Tre gruppemøter à 3 timer + e- læringsmodul før hvert møte. Varighet: 7-8 måneder.
Godkjenninger: 18 poeng til videreutdanning i samfunnsmedisin og etter- og videreutdanning i allmennmedisin. Du får refundert kursavgift og praksiskompensasjon gjennom
refusjonsordningen til Legeforeningens Fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Les mer hos SKIL
GJØR KLOKE VALG
Gjør kloke valg er en internasjonal kampanje som tar sikte på å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade. Mange
fagmedisinske foreninger har kommet med faglige anbefalinger på sitt felt, les NFAs anbefalinger her.
I denne spalten vil vi presentere anbefalinger som er særlig relevante for allmennmedisin, tilrettelagt av kommunikasjonsrådgiver Tor Martin Nilsen i Legeforeningen.
Unngå beroligende midler og sovemidler ved søvnproblemer hos eldre
Studier har vist at risikoen for fall og hoftebrudd er mer enn doblet hos eldre som behandles med benzodiazepiner eller andre sedativa. Fall og hoftebrudd er forbundet med risiko for
sykehusinnleggelse og død. Dette må tas med i betraktningen når man behandler søvnproblemer hos eldre, og ikke- medikamentelle tiltak bør derfor foretrekkes.
Norsk forening for geriatri anbefaler at man bør unngå å gi beroligende midler og sovemidler ved søvnproblemer til eldre. Foreningens leder sier at det er flere grunner til det.
– Eldre har nedsatt toleranse med økt tendens for interaksjoner ved bruk av beroligende midler og sovemidler som øker faren for sedasjon og fall. I tillegg er det fare for tilvenning ved bruk av denne type medikamenter. Mange eldre må også opp om natten av ulike grunner, med
ytterligere økt fallfare. Den økte falltendensen gir høyere risiko for ulike fallskader. Mange eldre klarer ikke å komme seg opp selv om de ikke er skadet. Det gjør at en del kan bli liggende lenge med de konsekvenser det kan gi, sier Paal Naalsund, leder i Norsk forening for geriatri. Han mener det er viktig å sette søkelyset på uhensiktsmessig og vanedannende medisinering av søvnvansker. Samtidig trekker Naalsund frem at det finnes tilfeller der sovemedisin til eldre (i kontrollerte former) er det foretrukne alternativet, ettersom dårlig søvnfunksjon går utover funksjon på dagtid. Ikke minst gjelder dette hjemmeboende demenspasienter.
– Mange eldre er dessverre noe mindre tilgjengelig for behandling med søvnhygieniske tiltak eller behandling ved søvnsenter, men det bør vurderes. Vanskeligst er det for eldre med kognitiv svikt, og eldre som av ulike helsemessige grunner sover mye på dagtid. Mange er i tillegg passive i hverdagen, og økt fysisk og sosial aktivitet, for eksempel ved et aktivitetssenter, kan bedre søvnfunksjonen, avslutter Naalsund.
Her finner du gjør kloke valg-anbefalingene fra Norsk forening for geriatri
FORSKNINGSNYTT
Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) Fondet deler to ganger i året ut stipendier til ph.d. prosjekter i allmennmedisin. Fondet har eksistert siden 2007, og har støttet over 120 prosjekter. I denne spalten presenterer journalist Lisbeth Nilsen et utvalg av disse og andre studier og doktorgrader fra norsk allmennpraksis. Les mer om AMFF her.
Foto: Vidar Sandnes
Staten må finansiere PraksisNett videre
NFA arrangerte 17.februar et seminar om forskning i allmennmedisin. Et av temaene var PraksisNett, som nå fungerer som infrastruktur for forskning på nær en halv million pasienter hos fastlegene. PraksisNett er direktefinansiert gjennom statsbudsjettet ut 2022, og
departementet uttrykte skepsis til å videreføre finansieringen.
Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og styreleder i
Allmennmedisinsk forskningsfond, reagerer på uttalelsen fra statssekretæren.
– Det er bekymringsfullt om HOD ikke ser det ansvaret de har for hele helsetjenesten. HOD bevilger gjennom statsbudsjettet mange
millioner til forskning og forskningsinfrastruktur i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor tar ikke HOD ansvar for det samme i primærhelsetjenesten?
Les mer om debatten her
Foto: Esten Borgos
Statssekretæren ber fastlegene selv forhandle om mer
forskningsmidler
– Hvis Legeforeningen og KS mener det er viktigere å prioritere penger til forskning enn til basistilskudd og takster til fastlegene, må det spilles inn i forhandlingene om Normaltariffen, sa statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i en debatt om allmennmedisinsk forskning. Det er mulig å vri på den prioriteringen innenfor de beløpene man har, sa statssekretæren, som deltok i debatten som digital deltager.
Allmennlegeforeningens leder Nils Kristian Klev omtaler det som en grov ansvarsfraskrivelse fra regjeringen å legge ansvaret for finansiering av forskning over på legene selv.
Normaltarifforhandlingene dreier seg om rammen til fastlegeordningen og
avtalespesialister.
Professor emeritus Jørund Straand var også deltager i paneldebatten og mente at økte midler må komme som et tillegg til og ikke som en del av normaltariff-forhandlingene. Straand etterlyser politisk kløkt og ansvar for å skjære igjennom fragmenteringen og pulveriseringen av ansvar som vi ser i dag.
Les mer om debatten her
Foto: Vidar Sandnes
Yngre og uerfarne leger var mer biologisk orientert
Fastleger i norsk allmennpraksis har i en kvalitativ studie delt sine erfaringer fra konsultasjoner med pasienter der
samlivsproblemer var tema. Gjennom intervjuer med fastlegene så førsteforfatter/fastlege Siri Dalsmo Berge og de andre forskerne en tendens til at de mindre erfarne legene i større grad inntok et mer biomedisinsk utgangspunkt, mens de eldre og mer erfarne fastlegene så ut til å ha et mer helhetlig syn – og var opptatt av relasjonelle og eksistensielle forhold og samspillet mellom psyke og soma.
Ler mer her om artikkelen som ble publisert i Family Practice i mars
Foto: Colourbox
Knapt 1 av 10 nådde kolesterolmålet
Tre av fire personer med hjertesykdom sa at de tok statiner som forskrevet, men et fåtall av dem nådde behandlingsmålet for LDL-kolesterol. Det viser data fra Tromsø-studien.
Andelen med tidligere infarkt som nådde LDL- målet, utgjorde elleve prosent. For
anginapasienter var andelen på bare tre prosent. I artikkelen gir også hjertespesialist og seniorforsker John Munkhaugen råd til fastleger om lipidsenkende behandling.
Les hele artikkelen som stod på trykk i Utposten utgave 1 i år.
Foto: Privat
Slik jobbet fastleger for å si «nei»
til unødig bildediagnostikk
Karina Ellingsen Walderhaug, Marie Kaltenborn Nyquist og Bente Prytz Mjølstad har gjort en observasjons- og intervjustudie i fastlegepraksis der de analyserer hvordan fastlegene håndterte krav eller ønske fra pasienten om henvisning til bildediagnostikk som medisinsk sett ikke er nødvendig.
Legene benyttet forskjellige allmennmedisinske teknikker. Fem strategier pekte seg ut, og eksempler beskrives i artikkelen som i februar ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.
Les mer om artikkelen her
ALLMENNYTT
Alexander Wahl, fastlege og redaktør for primærhelsetjenestedelen i Helsebiblioteket, skriver for oss i denne spalten. Han presenterer utvalgte fagnyheter for allmennmedisin fra internasjonale kilder.
Her er nr 3/22.
Bivirkningssøket - et nytt verktøy for raskere oversikt
Dersom du har en pasient med en mistenkt bivirkning og en lang legemiddelliste, kan det være tidkrevende å gjøre ett og ett oppslag i Felleskatalogen. Felleskatalogen og
Helsebiblioteket har derfor utviklet et søk hvor én bivirkning kan kombineres med flere legemidler.
Bivirkningssøket finner du på Felleskatalogens forside øverst til høyre. Du kan skrive inn bivirkningen i det øverste gule feltet. Mens du skriver, kommer det opp forslag til
bivirkningstermer under søkefeltet. Du kan velge flere bivirkningstermer hvis ønskelig. Så kan du begynne å skrive inn et legemiddel og velge form og styrke. Slik bygger du opp hele legemiddellisten.
Trefflisten er organisert slik at legemidler med høyest frekvens av bivirkninger dukker opp øverst.
Dermed kan du starte å vurdere dosereduksjon, prøveseponering eller skifte av legemiddel.
Bivirkningssøket, som er særlig nyttig ved multifarmasi hos eldre, er under utvikling, og med tiden håper vi at søket kan integreres med interaksjonssøket som allerede finnes. Det er også et håp om at dette kan integreres i journalsystemene vi bruker.
NYTT FRA HELSEMYNDIGHETENE
Nødvendig førerkortfornyelse for diabetikere på
blodsukkersenkende
Det har kommet nye krav om begrenset varighet på førerkort for personer med diabetes som bruker blodsukkersenkende legemidler. Fra 1.
januar 2023 skal disse ha maksimalt fem års gyldighet på førerkort i førerkortgruppe 1 (inkl.
klasse B).
Det innebærer at alle som har diabetes og bruker blodsukkersenkende legemidler, og som har et førerkort der det er mer enn fem år mellom utstedelsesdatoen og gyldig-til datoen, må fornye førerkortet med helseattest i løpet av 2022.
Praktiske råd fra direktoratet:
Mange innbyggere vil få behov for ny helseattest, det er lurt å oppmuntre pasientene til å være tidlig ute.
• Pasient med kostregulert diabetes: Omfattes ikke av kravet, helseattest kan gis med vanlig varighet.
• Pasient som bruker metformin eller andre blodsukkersenkende legemidler: Helseattest kan gis med maksimal varighet på fem år for førerkortgruppe 1, og tre år for
førerkortgruppe 2 og 3. I konklusjonen skal det krysses av for "begrenset varighet" og antall år oppgis.
• Pasient som bruker insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi: Skal ha begrenset gyldighet i tråd med helsekrav i førerkortforskriften vedlegg 1 §§ 30-32. I konklusjonen skal det krysses av for "begrenset varighet" og antall år oppgis.
• Les mer i avsnitt 12 i førerkortveilederen
• Aktuelle medikamenter: ATC-gruppe A10 (midler til diabetesbehandling)
Helsedirektoratet er klar over at mange allmennleger har høy arbeidsbelastning i forbindelse med pandemien og at kapasiteten generelt er utfordrende nå. Det er mange oppgaver i primærhelsetjenesten som i perioder vil ha høyere prioritet enn å utstede attester. Vi viser til
Helsedirektoratets prioriteringsveileder ved kapasitetsbrist i allmennlegetjenesten.
Helsedirektoratet vil også bidra til at befolkningen informeres best mulig.
Webinar om pakkeforløp hjerneslag og rehabilitering
Helsedirektoratet gjennomfører to webinarer for ledere og helsearbeidere.
• Helsedirektør Bjørn Guldvog innleder
• Pasientintervju
• Bent Indredavik, leder av redaksjonskomiteen for nasjonal retningslinje for hjerneslag, faglig leder av pakkeforløp hjerneslag, og professor em., Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
• Inger Johansen PhD, tidligere fastlege, medlem i redaksjonsgruppen for pakkeforløpet, Avd. for allmennmedisin, UiO
• Hild Fjærtoft, daglig leder Norsk hjerneslagregister, medlem i arbeidsgruppen for
nasjonal retningslinje for hjerneslag, førsteamanuensis PhD, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Webinarene varer halvannen time og blir liggende på nettsiden
• 18/3 for den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• 21/3 for spesialisthelsetjenesten
Spørsmål og svar om bruk av Jod ved atomuhell
Direktoratet for stråling og atomsikkerhet har samlet mange spørsmål og svar om bruk av Jod ved en eventuell atomulykke. Blant annet er rådene til personer med thyreoideasykdom justert:
Hvem skal ta jodtabletter?
• Barn og unge under 18 år, gravide og ammende.
• I spesielle situasjoner kan det bli aktuelt med jodtabletter også for voksne mellom 18 og 40 år.
• Bruk ikke jodtabletter dersom du er allergisk overfor kaliumjodid eller noen av de andre innholdsstoffene i legemidlet (listet opp i pakningsvedlegget).
• De med betennelse i skjoldbruskkjertelen (thyreoiditt), forstyrrelser i
skjoldbruskkjertelfunksjonen eller dermatitis herpetiformis (Duhrings sykdom) skal ta jodtabletter, men kontrollere stoffskiftet hos lege i ettertid (les mer i vedlegg 2).
• De som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger ikke ta jodtabletter, det de evt puster inn av radioaktivt jod vil skilles ut helt naturlig.
Les oppdatert informasjon til hhv helsepersonell, kommuner og publikum
KURS OG KONFERANSER
Ill: Colourbox
Godkjente kurs for allmennleger
I medlemsbrevet annonserer vi enkelte sentrale kurs og konferanser foreningen er involvert i, for øvrig henviser vi til legeforeningens oversikt over godkjente kurs for allmennleger.
Trafikksikkerhetskonferansen har
fått godkjenning
Trafikksikkerhetskonferansen 27. april 2022 har fått godkjenning som 6 valgfrie timer i videre- /etterutdanning i allmennmedisin. I år er medisinske forhold og legenes rolle et sentralt tema.
• Hvor går grensen mellom individenes frihet til å bestemme over egen mobilitet og samfunnets ansvar for å beskytte medtrafikanter?
• Kan smartteknologi som alkolås og
"fotlenke" i bil føre til endringer i helsekravene?
På programmet finner du blant annet fastlege Kavid Rashidi, NFA-leder Marte Kvittum Tangen og overlegene Anne Brækhus ved senter for aldring og helse og Gudrun Høiseth ved avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus. Dertil kommer politiet og en rekke andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet.
Redaksjon: Jon Ørstavik
