Mål for økta
• Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen
• Få kunnskap om kollektiv tenkning og det å oversette gode ideer
• Se på likhetstrekk mellom ulike utviklingsprosjekt
• Skape interesse for utviklingsverktøy
• Å få realfagene til å skinne
på din skole.
Profesjonell kompetanse
(Dale 2001; St. meld. 11 (2008-09))
Profesjonell kompetanse betyr å
– reflektere kritisk over egen og skolens praksis, og være bevisst hvordan tradisjon og kultur har påvirket rutiner, tradisjoner og tenkning
– kunne begrunne gyldigheten til avgjørelser og valg som tas og argumentere faglig/pedagogisk for egne synspunkt
– sette seg inn i ny forskning og delta aktivt med å videreutvikle og
fornye egen og skolens praksis
Lærernes profesjonelle arbeid
• Tre kjennetegn ved lærernes profesjon (Mausethagen, 2015):
– Bygger på vitenskapelig kunnskap – Har autonomi i yrkesutøvelsen
– Spesielt ansvar og mandat
• Nye forventninger til lærerprofesjonen tilsier
en sterkere kollektiv tenkning i skolen.
Lærernes kunnskap
• Beskrives ofte som erfaringsbasert og taus enn å være teoretisk (Eraut, 2010; Mausethhagen, 2015)
• Det betyr at lærernes praksis baseres på erfaringer som lærer og mindre på forskning og pedagogiske teorier
• Fagspråket til lærerne må tydeliggjøres
• Oppmerksomhet omkring det å begrunne praksis
• Når lærere behersker både det faglige og
relasjonelle, trives elevene og får gode resultater
(Nordenbo, 2008; Hattie, 2009)
Profesjon og organisasjonskultur
«Det ser ut til å være en svakt utviklet
organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte både den daglige
undervisningen og lærernes kompetanseutvikling
som den enkeltes ansvar.»
Fra mangetydig kompleksitet
til felles forståelse
«UiU, en gavepakke for ungdomstrinnet»
• Lærerne gir et klart uttrykk for at de ønsker å dele erfaringer på grunnlag av observasjoner i
hverandres klasserom.
• Dersom observasjoner og refleksjoner skal bli en del av den hverdagslige praksisen i skolen, kreves det imidlertid at det legges til rette for dette fra
skoleledelsen.
• Studien viser at allerede eksisterende kunnskap i skolene må bevisstgjøres, fremheves
og gjøres eksplisitt.
Udir, 2013
UiNs rolle i utviklingsarbeid
• Faglig støtte for skoler og skoleeiere for å vurdere utviklingsbehov og retning på utviklingsarbeidet
• Tilrettelegge for faglig refleksjon hvor skoleledere og lærere deltar for å forløse kunnskap i
personalet og tilføre relevant forskningsbasert kunnskap innenfor det tema det arbeides med.
• Samhandlingen mellom UiN og skolene skal skape kreativ spenning for å utvikle organisasjonen
videre
Bjørnsrud m.fl (2014)
Figur 10. Læringssituasjoner i hverdagen
Mellom det trygge og velkjente
og det uvanlige og utrygge
Irgens 2008: Figur 11. Komfortable soner, læringssoner, hasardiøse soner og selvutslettende soner
Komfortable soner og læringssoner
• I læringssonene utforsker vi nye muligheter og hvordan vi kan lære, alene og sammen med andre
• I de komfortable sonene holder vi oss til våre
etablerte mønstre
Lærernes dyktighet
«Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige!«
Nils Arne Eggen
Idealog – vi arbeider med utfordringer
• Idealog -hver deltaker skriver ned sin
problemstilling/utfordring i forhold til tema. Etter en gitt tid sender du din lapp til den som sitter ved din høyre side. Selv mottar du en lapp fra den som sitter ved din venstre side. Dette gjentas tre ganger til du sitter med lappen du startet med.
• Idealog er en variant av en metode som kalles
brainwrite. Det finnes flere avarter av denne metoden hvor hovedprinsippet er å bygge videre på andres
ideer, og gjennom dette skape nye forslag til løsninger på utfordringer.
• Praktisk oppgave
Oversettelsesmetaforen
(Lund 2012)• Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer
• Flere og flere ideer treffer skolen , hurtigere og hurtigere
• Translatørkompetansen stadig viktigere
• Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt utviklingsarbeid
Ledernettverk pulje 3 Lofoten/Vesterålen 27.05.2015
Reformer
Røvik mener at vi må tenke nytt når reformer skal iverksettes.
Ledelsen må i tillegg ha grundig kjennskap til og respekt for den kunnskapen som allerede finnes i barnehagen/skolen.
En dyktig oversetter har mot til å trekke litt fra og legge litt til reformideen.
– Vi ser at behovet for
oversetterkompetanse har økt dramatisk.
– Den gode oversetter bør ha inngående kjennskap til reformideen. Personen må også kjenne til konteksten den skal
oversettes til.
– Eiere bør dessuten minne seg selv på at ideer må modnes.
Et forskerblikk på skolen:
Derfor lykkes noen skoler
• «Disse skolene har ledere som vet hvor de vil. Lederne her setter seg ett og ett mål.
Når det er nådd, fortsetter de mot det neste.»
• «De ansatte vet når de skal møtes, det er struktur på møtene deres, og lærerne er tydelige overfor elevene. Slik er det på skolene som lykkes.»
• «Nok et klart trekk ved de gode skolene og de gode lærerne, er at de hele tiden selv analyserer det de holder på med. De reflekterer omkring sitt eget arbeid.»
Ved sju skoler i fylkene Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder
har mange av elevene fått bra resultater på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk.
12 forskergrupper har vært i sving for å se nærmere på dette (2015).
- We do pilot projects - We decleare them a
success
- We stop doing them - We start another
project
Ben Levin (2012)
Varig utviklingsarbeid
Figur 32. Enkelkretslæring (etter Argyris, 1990)
Enkeltkretslæring
• Enkeltkretslæring er en justering av det vil allerede holder på med, for eksempel en tilpasning av det undervisningsprogrammet vi har startet eller den planen vi har begynt å arbeide etter.
• Vi er på rett vei, alt vi trenger å gjøre er å justere kursen litt, endre på
målsettingene i planen vår, sette sammen arbeidsgruppen litt annerledes
eller sørge for at maskinen som produserer feil får en ny del.
Dobbeltkretslæring
Dobbeltkretslæring – en ekstra krets tilbake: Vi undersøker forutsetningene og gjør eventuelt noe med dem.
Dobbeltkretslæring stoppes ofte av forsvarsmekanismer som vi selv tar i bruk (stoppskiltet i figuren) .
Ringstadbekkrysset
Hva var bra?
- Lærerne satte stor pris på blikk utenfra som gav verdifulle tilbakemeldinger
- Det var konkret og profesjonelle tilbakemeldinger
- ‘Akvariemetoden’ ble positivt opplevd på teammøtene. Viktig for å skape positivt engasjement om metoden hos mange!!
Hvorfor?
- Dyktige aktører som alle var positivt innstilt - En naturlig del av skolens utviklingsarbeid
som fokuserer på å styrke undervisninga – elevenes læring
Hva kan bli bedre?
Muligheten for å kunne gjøre dette systematisk Hvordan?
Avtale om årlige besøk..?