• No results found

Dokument nr. 8:32 (2000-2001)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Dokument nr. 8:32 (2000-2001)"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Dokument nr. 8:32

(2000-2001)

Forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Magnhild Meltveit Kleppa om snarest å klargjøre de langsiktige virkningene som EFTA-domstolens vedtak av 20. mai

1999 vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk, og forberedelse av arbeidet med en notifikasjon slik at geografisk differensiering og

støttenivå i distriktspolitikken beholdes etter 2003

Til Stortinget

Bakgrunn

EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo fast at den geografisk differensierte arbeidsgiverav- giften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS- avtalen. EØS-avtalen har et generelt forbud mot stat- lig støtte til næringsvirksomhet, og konsekvensen er at hele ordningen med differensiert arbeidsgiverav- gift som statsstøtte samtidig ble kjent ulovlig. Ord- ningen kan midlertidig videreføres etter EFTAs ret- ningslinjer for regional støtte (transportstøtte) fram til 2003 og må heretter forvaltes som en regionalstøt- teordning underlagt EUs statsstøtteregelverk.

Norske EØS-tilhengere har hevdet at differensiert arbeidsgiveravgift var norsk skatte- og avgiftspoli- tikk og dermed unntatt fra EØS-avtalen. Dette var altså feil og Norge er nå forpliktet til å gjennomføre de endringene i arbeidsgiveravgiften som endringer i EUs regelverk for regionalstøtte etter artikkel 61 (3)c. krever. EUs regelverk for støttenivå, innretning og geografisk virkeområde har med dette fått direkte virkning på og styring over norsk politikk på et av de viktigste området i norsk distrikts- og næringsstøtte.

Dommen innebærer fundamentale og prinsipielle endringer som tar ordningen ut av nasjonale hender og overfører beslutningene til EU.

Inntil 2003 kan ca. 95 pst. av ordningen viderefø- res. Hva som skjer etter den dato er usikkert. Norge må fremme ny notifikasjon av hele ordningen til ESA. ESA vil etter det gjennomføre en ny vurdering av om ordningen og de gjeldende satsdifferanser, kan videreføres.

På kort sikt førte endringene til at enkelte sted- bundne og noen andre næringer falt helt ut som støt- teberettiget, i tillegg til at enkelte kommuner fikk en- dret sin soneplassering.

Det er stort behov for å få klargjort de langsiktige virkningene dommen vil få for den differensierte ar-

beidsgiveravgifta og norsk distriktspolitikk. I volum er dette en av de største distrikts- og næringspolitiske virkemidlene vi har. I St.meld. nr. 1 (2000-2001) Na- sjonalbudsjettet år 2000 anslås dette til å beløpe seg til 6,8 mrd. kroner ved at provenytapet for staten ved at avgiften er differensiert anslås til denne summen.

I forbindelse med budsjettbehandlingen i kom- munalkomiteen høsten 2000, sendte Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe brev til kommunal- og regionalminister Brustad og fra svaret går det fram at dette viktige og vanskelige arbeidet ikke har startet ennå:

«Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som Norge har fått godkjent av ESA, er tidsbegrenset.

Ordningen er godkjent fram til 31. desember 2003.

Regjeringen har foreløpig ikke startet arbeidet med å notifisere en ordning som skal gjelde etter dette tids- punktet.»

Norge må forberede grundig hvordan vi kan hol- de oppe former for nærings- og distriktsstøtte under et nytt regime. I volum er dette av de største virke- midlene vi har.

EU arbeider nå med å ta opp ny medlemmer i Øst- Europa. Disse landene har andre typer utfordringer og behov enn det Norge ivaretar med sin distriktspo- litikk. Det er grunn til å anta at regelverket rundt re- gionalstøtteordningene i EU vil endres som følge av utvidelsen. Endringene kan gi som resultat at regel- verket som skal sette rammer for vår politikk, blir enda mindre egnet til å ivareta våre behov, som dreier seg om lange avstander, spredtbygde områder, fra- flytting, klima etc.

Under budsjettbehandlingen for 2000 fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om å få saken utre- det uten å få flertall. I årets budsjettbehandling frem- met Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tilsva- rende forslag:

(2)

2 Dokument nr. 8:32 2000-2001

«Stortinget ber Regjeringen senest i Distrikts- og regionalpolitiske melding våren 2001 klargjøre de langsiktige virkningene EFTA-dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distrikts- politikk.

Stortinget ber Regjeringen forberede arbeidet med en notifikasjon slik at geografisk differensiering og støttenivå i distriktspolitikken beholdes etter 2003.»

Forslaget ble ikke realitetsbehandlet. Spørsmålet har fått så lite fokus både i Storting og Regjering at det er grunn til å tro at en separat behandling er nød- vendig for at temaet blir underlagt en grundigere be- handling.

Norsk distriktspolitikk og bosettingen i distrikte- ne er helt avhengig av gode og stabile virkemidler. Et bortfall eller store endringer i støttenivå og geogra- fisk differensiering vil få dramatiske følger. Vi må ta fatt i det store og vanskelige arbeidet med å finne må- ter å kunne beholde den distriktspolitiske innsatsen, slik den nå virker gjennom den differensierte ar- beidsgiveravgiften, oppe og i tide finne eventuelle al-

ternative måter å gi distrikts- og næringsstøtte som kan fungere like godt eller bedre.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende f o r s l a g :

I

Stortinget ber Regjeringen snarest klargjøre de langsiktige virkningene som EFTA-dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.

II

Stortinget ber Regjeringen forberede arbeidet med en notifikasjon slik at geografisk differensiering og støttenivå i distriktspolitikken beholdes etter 2003.

15. desember 2000

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Stortinget ble orientert om at Kystverkets regnskap for 1999 kunne godkjennes, men det var fremdeles feil og mangler i regnskapet.. Det ble også tatt opp at det forelå svikt

«Offentlig godkjenning av en utdanning gir bl.a. kvalifikasjon for støtte gjennom Statens Lånekasse. Naprapati er en manuell behandlingsform som ble utviklet på begynnelsen av

Riksrevisjonen er enig med Landbruksdepartementet i at statlige tilskudd kan være et positivt bidrag til å få iverksatt miljøtiltak, og ifølge undersøkelsen er tiltakene som skal

Seksten virksomheter (to universiteter, seks store høgskoler og åtte små høgskoler) har foretatt en slik kartlegging, mens en liten høgskole ikke besvarte spørsmålet.. Fem

3 md.. Tabell 2 viser at det er store variasjoner i saks- behandlingstiden mellom embetene. Fylkesmannen i Østfold behandlet 3,2 prosent av sakene innen tre måneder, og

til hva denne saken gjelder, skal gjöre oppmerksom på det dokument som Regjeringen har oversendt til Stortinget. Regjeringen har nöye vurdert hvilken form man her

Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel for at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner som bryter grenseverdiene for luftkvalitet per ti- me. Stortinget ber

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om end- ring av folketrygdloven slik at Arbeids- og velferds- etaten har bevisbyrden i saker om yrkesskade.. Stortinget ber regjeringen