«Når heltene blir trette!»

«Når heltene blir trette!»

ivaretagelse av hjelperrollen

1992

Empati

Hjelperens hovedinstrument i møtet med klienten = seg selv Empati:

- Evnen til å ta inn og kjenne andres følelser.

- ”Å se en situasjon gjennom andres øyne”.

- Forutsetning: Å se den andre må være i balanse med evne og kunnskap til å kunne ivareta seg selv.

«Er vi ikke betalt for å tåle dette?»

• Arbeidsgivers forventninger

• Kollegaers forventninger

• Klienters forventninger

• Forventninger til meg selv

Hva er det verste?

«Det verste er likevel den ansattes indre krav og forventninger til seg selv.»

- Susanne Bang (2003)

Alminnelig dagligdags kontakttretthet

• En profesjonell hjelperrolle krever stort menneskelig nærvær

• De fleste hjelpere har perioder da de er tynget av det de ser eller hører

• Tilbake til ”normalen” etter avkobling og hvile

Belastningsgrader

• Rørt; å bli berørt, beveget. Her fungerer empatien

• Rammet; Man er i voldsomme følelser, har faglige dilemmaer og blir overveldet.

• Rystet; styrken i klientens smerte… Man når her en grense der evnen til å være i

kontakt med sine egne kroppslige reaksjoner opphører. Systemet blir

overbelastet. Å bli rystet oppleves svært

fysisk. Hode og kropp fungerer ikke lenger

sammen. Alarmberedskapen ”arbeider”

16 tegn på at man er påvirket av

jobben sin (van Dernoot Lipsky 2009)

• Følelse av hjelpeløshet og håpløshet

• Følelse av at man alltid kunne ha gjort mer

• Er på vakt hele tiden

• Minsket evne til å tenke kreativt

• Manglende evne til å godta kompleksitet

• Minimalisering (”Dette er jo ingenting i forhold til hva jeg har opplevd ellers!”)

• Kronisk utmattelse/ fysiske plager

• Manglende evne til å lytte/bevisst unngåelse

16 tegn på at man er påvirket av jobben sin (van Dernoot Lipsky 2009 fortsatt)

• Dissosiative øyeblikk

• Følelse av å være hjelpeløs

• Skyldfølelse

• Frykt

• Sinne og kynisme

• Manglende evne til å føle empati/nummenhet

• Avhengighet

• Grandiositet i forhold til ens egen jobb

Hjernen

Gabriele Frøen

Som pattedyr, så søker vi…

Tilknytning

Kjærlighet, å bli elsket Mat , drikke og hvile Lek, utforsking

Glede

Hjelpe andre

Som pattedyr gjør hjelpere også følgende:

• Flykte

• Kjempe

• Krangle

• Underkaste seg

• Dominere andre

• Styre og kontrollere

Overlevelseshjernen Hjernestammen

Emosjonshjernen Det limbiske system

Logikkhjernen Cortex

Tenke, tale, se høre skape Instinktive funksjoner

Overlevelsesfunksjoner

Sosiale relasjoner

Hormoner, seksuelle følelser Positive og negative følelser Oppfatning av sant og usant Uttrykksevne,langtidshukommelse

Verdier: rett og galt

Aktivering

Rasjonell

Overgivelse Freeze

Flight Fight

Hjelperen har for høy aktivering – gir seg utslag i: Angst, sinne, uro, søvnløshet, impulsivitet, tankekjør, m.m.

Hjelperen har for lav aktivering – gir seg utslag i: Nedstemthet, tomhet, fjernhet, utmattelse.

TOLERANSEVINDUET

Reaksjonsmåter

• Trekke seg bort fra brukeren; ikke engasjere seg så intenst som tidligere

• Irritere seg over brukere; snakke stygt om dem og til dem

• Skyld og selvfordømmelse

Eksempler distansering

Trekker seg fra ubehaget, bagatelliserer eller benekter:

• ”Hva jeg enn gjør er det ikke godt nok; alle mine forsøk på å hjelpe blir avvist”

• ”Denne brukeren er så krevende, det tar all min tid og energi, og tar ikke ansvar for seg selv”

• ”Jeg holder ikke ut med denne personen og dette håpløse tilfellet.»

• ”Jeg er en katastrofe som hjelper. Jeg er like håpløs som brukeren og jeg skammer meg over det”

Eksempler overinvolvering

Terapeuten blir full av følelser, kjenner seg sårbar og labil:

• ”Denne brukeren er et veldig spesielt tilfelle og har lidd mye. Jeg må hjelpe og vil om nødvendig gjøre mer enn det som er ”anbefalt”, nettopp fordi det er et spesielt tilfelle”.

• ”I denne spesielle situasjonen kan jeg gi fra meg mitt privatnr fordi ingen andre vil kunne forstå eller hjelpe denne brukeren.”

… og ingen av mine kollegaer vil forstå, så dette snakker jeg ikke om med noen”.

Hvordan reagerer du når det blir for mye

for deg?

Hva trenger vi i møte med mennesker i krise?

Hvem ser meg som hjelper?

Klarer jeg å skille mellom hjelperrolle og privatliv?

Bra ! Jeg har gjort…….

Belastninger

Eksempler på belastninger:

• Brukere med utagerende atferd

• Sterke historier fra brukere pga. sykdom, rus, flykt fra krig, traumer, psykiatri osv…..

• Brukere som er

«manipulerende»

• Følelse av avmakt som veileder, pga. at man ikke strekker til. Lovverket setter begrensninger for hva vi kan hjelpe til med

• Tidspress/ resultatmålinger

• Vi har brukere som vi har jobbet med i mange år og opplever at man ikke

kommer noen vei.

• Ta med jobben hjem.

• Hva er de topp 3

belastninger på jobben din?

Sårbarhet

• Hjelperens alder og erfaring

• Faglig kompetanse

• Sosialt nettverk

• Personlighetstrekk

• Å være i akutt krise selv eller en del av en kollektiv krise

(Bang, side 68)

Øvelse: Sensitivitet

Vi deler rommet i ulike deler etter de tre

sensitivitetstypene. Hver deltaker går dit han

kjenner seg mest hjemme. (Man vil alltid ha litt av hvert i seg)

• Del erfaringer med dem du står sammen med.

Sensitivitet 1

1. Separasjonssensitive

Vi lærte tidlig at det å ha fokus på hva andre ønsker eller trenger, fremfor primært å være opptatt av våre egne behov, er en effektiv måte å unngå å bli avvist på.

Det betyr at det kan være viktig for oss å være godt likt og bli populære. Men det betyr også at vi er sårbare når vi møter

avvisning, utagering, krangel/bråk, kritikk eller ignorering. ”Pliser andre”

Sensitivitet 2

2. Prestasjonssensitiv

Vi lærte tidlig at anerkjennelse og aksept henger sammen

med hva vi presterer. Vi lærte at det ikke er nok å være den

man er for å få kontakt med andre mennesker. Vi må bidra

med noe. Det betyr at det kan være viktig for oss å være

dyktige og resultatorienterte. Men det betyr også at vi er

sårbare når vi stilles overfor likegydighet, oppgitthet,

underytelse, ødeleggelse og manglende entusiasme!

Sensitivitet 3

Trygghetssensitiv

Vår barnelærdom var kanskje at trygghet handler om å ha kontroll. En effektiv måte for oss å føle trygghet på, er da å regulere hvor tett vi slipper andre til.

Avstand og kontroll kan være effektivt, men gjør oss sensitive i møtet med invadering, ”bli-spist opp”, intimitet og hjelp-

/trøstsøkende atferd.

Prestasjonssensitiv

Vi må bidra med noe.

Det betyr at det kan være viktig for oss å være dyktige og

resultatorienterte.

Men det betyr også at vi er sårbare når vi stilles overfor

likegydlighet, oppgitthet, underytelse,

ødeleggelse og mangel på entusiasme

Trygghetssensitiv Avstand og

kontroll kan være effektivt, men gjør oss sensitive i møtet med invadering,

”bli-spist opp”, intimitet og hjelp- /trøstsøkende

atferd.

Separasjonssensitive Det betyr at det kan være viktig for oss å være godt likt og bli populære.

Vi er sårbare når vi møter

avvisning, utagering, krangel/bråk, kritikk eller ignorering.

”Pliser andre”

1 2

3

Tre grunnleggende begreper om egenomsorg:

• Individualisering,- enhver reagerer på en unik måte

• Normalisering,- det er naturlig å reagere når man er empatisk overfor deltagere som har hatt forferdelige opplevelser, det finnes en normal helingsprosess for alle

• Egenmestring, en enkelte må selv være

endringsagent i eget liv.

Egenomsorg som system-ansvar

Forebygging som god medisin mot utbrenthet

• Veiledning

• Fokus på arbeidsbelastning

• Samarbeid i vanskelige situasjoner

• Jevnlig opplæring av alle i temaet

• Gjøre hyggelige ting sammen

• Gode samarbeidsrutiner…

Egenomsorg er også et personlig ansvar!

En god medisin til å forebygge utbrenthet

• Rapportere belastninger og be om veiledning

• Skap et miljø som er åpent for sårbarhet

• Ta opp belastende miljøforhold og

jobbkonflikter, skap et godt miljø sammen

Mestring og egenbeskyttelse

Hva trenger du?

Den gode kollegasamtalen

Hva trenger du ?

• At tilgjengelighet signaliseres

• Støtte, ikke kritikk

• Innspill på vurderinger som er gjort; styrking fra kollegaer

• Noen i nærheten når vanskelige ting skjer

• Backe hverandre opp!

Refleksjon

• Hva gir meg energi?

• Hva hjelper meg til å koble av?

• Hva liker jeg å gjøre på fritiden?

• Når trenger jeg støtte fra en kollega?

• Hvilke støttetanker kan være gode for meg?

• Husker jeg mine mestringsopplevelser?

Å være sin egen gode støttespiller

• Ivareta personlig livskvalitet og eget liv

• Egne behov og grenser

• Anerkjenne og gyldig- gjøre egne reaksjoner

• Når vi trives, tåler vi mer. Derfor er det å finne glede i arbeidet med på å gi oss økt tåleevne i møte med det

som kan være vanskelig i oss selv og i møtet med dem vi hjelper.

«Du får alle de gøye oppgavene her på jobben, du.»

« Nei, det gjør jeg ikke. Jeg gjør dem gøye.»

Hva slags tanker har du om jobben din?

Omstilling etter terapeutisk avmakt/belastninger

• Renseritualer

• Lukkemetoder

• Visualisering, handlinger

• Sette ord/uttrykk på erfaringen

• Bruk av sosialt støtte

• Fysisk aktivitet

"Mindfulness handler om å være fullstendig våken og tilstede i våre liv slik de egentlig er, ikke slik vi tenker de er. Det handler om

å oppfatte den levende, intense klarheten i hvert øyeblikk. Vi får direkte tilgang til våre egne kraftfulle indre ressurser for innsikt,

forvandling og helbredelse. "

-Jon Kabat-Zinn