NINA Minirapport 538
Problemkartlegging og overvåking av sidevassdrag til Gaula i 2014
Morten Andre Bergan
KONTAKTOPPLYSNINGER
NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00
NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo
Telefon: 73 80 14 00
NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00
NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no
Bergan, M.A., 2015. Problemkartlegging og overvåking av sidevassdrag til Gaula i 2014. - NINA Minirapport 538, 52 sider.
Trondheim, februar 2015
RETTIGHETSHAVER
© Norsk institutt for naturforskning
TILGJENGELIGHET
Upublisert
PUBLISERINGSTYPE
Digitalt dokument (pdf)
ANSVARLIG SIGNATUR
Prosjektleder Morten Andre Bergan (sign.)
OPPDRAGSGIVERE
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljødirektoratet
Statens Vegvesen Norsk Kylling AS
KONTAKTPERSONER HOS OPPDRAGSGIVERE
Iver Tanem, Kari Tønset Guttvik, Helge A. Dyrendal, Jan Erik Kvingedal og Grete Lilleøkdal Ørsnes
NØKKELORD
- Gaula
- Sidevassdrag - Ungfisk - Laks - Sjøørret
- Problemartlegging - Overvåkning
NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Mini- rapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons- database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søk- bare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter.
Sammendrag
Bergan, M.A., 2015. Problemkartlegging og overvåking av sidevassdrag til Gaula i 2014. - NINA Minirapport 538, 52 sider.
Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging i små sidevass- drag til Gaula. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden juli-oktober 2014. Blant sidevass- dragene er flere av fjorårets undersøkte stasjonsområder inkludert for årlig overvåking av ungfisktetthet, samt at flere nye sidevassdrag er inkludert mht problemkartlegging.
Ungfisk av sjøørret dominerer de fleste sidevassdragene som ble undersøkt høsten 2014, der andelen laksunger ser ut til å øke med størrelsen på sidevassdraget. De største vass- dragene i denne undersøkelsen, slik som Herjåa, Forda og Ræa, domineres av laks. Sam- menlignet med fjorårets ungfisktellinger vises en generell positiv trend i årsyngeltetthet av sjøørret for mange vassdrag. Sidevassdrag som ikke har bestandsbegrensende oppgangs- forhold, menneskeskapt habitatreduksjon eller redusert vannkvalitet, viser jevnt over en markant oppgang i tetthet av årets yngel sammenlignet med året før. Dette tyder på en økt oppgang av gytefisk høsten 2013, og vellykket gyting og overlevelse av rogn og yngel gjen- nom året. For eldre ørretunger (ett- og to-åringer) er trenden lik fjoråret for alle vassdrag, med generelt svært lave tettheter. Dette er som forventet når en ser på fjorårets svake al- dersklasser og lave ungfisktettheter i de samme vassdragene. Mange vassdrag har inng- rep, endringer og andre menneskeskapte årsaker til at sjøørreten enten er helt borte eller svært redusert. Her kan årlige variasjoner i forekomsten av ungfisk knyttes tett opp mot årsaker i selve vassdraget.
Vurdert etter forventningsverdier (Sandlund m.fl. 2013, Anonym 2013) for sammenslått tett- het for all ungfisk av laksefisk oppnår 10 av de 43 undersøkte stasjoner en økologisk tilstand tilsvarende «God» eller «Svært God». Det betyr videre at 33 stasjoner i til sammen 14 vass- drag klassifiseres til en økologisk tilstand som er «Moderat» eller dårligere, der flesteparten havner i tilstandsklassene «Dårlig» eller «Svært dårlig». For de fleste vassdragene med redusert økologisk tilstand ved en eller flere stasjoner kan det pekes på konkrete mennes- keskapte påvirkninger som bakenforliggende årsak. Sett i forhold til vannforskriftens fast- satte miljømål om minimum «God økologisk tilstand» er det i 2014 et betydelig avvik fra miljømålet for undersøkte sidevassdrag til Gaula. Tiltak må derfor gjennomføres i årene som kommer å komme nærmere dette miljømålet.
Stadig nye inngrep registreres og tilkommer i sidevassdrag til Gaula, og omfanget av inng- repsbelastede bekkestrekninger og antall påvirkede vassdrag ser ut til å øke for hvert år i takt med økende overvåking og problemkartlegging. Forvaltningen av Gaulas små sidebek- ker for sjøørret har slik vi ser det vært fraværende siste 30 år, og vi ser få tegn til bedring på området basert på de siste to års undersøkelser.
Morten Andre Bergan, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Postboks 5658 Sluppen, 7485 Trondheim. Epost: [email protected]
Innhold
Sammendrag ... 3
Innhold ... 4
Forord ... 5
1 Innledning ... 6
2 Metode og omfang ... 7
2.1Klassifisering av økologisk tilstand ... 8
3 Resultater ... 9
4 Resultatvurdering og diskusjon ... 11
4.1Generelt om resultatene ... 11
4.2Vassdragene ... 12
5 Referanser ... 50
6 Vedlegg A ... 52
Forholdene for feltarbeid var gunstige høsten 2014, da undersøkelsene i de små sidevass- dragene ble gjennomført, her illustrert ved naturlig anadrom grense i sidevassdraget Ræa ved Støren. Illustrasjonsbilde: Morten Andre Bergan.
Forord
Undersøkelsene er finansiert med midler fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Sør-Trønde- lag, Statens vegvesen og Norsk Kylling AS. I tillegg bidro Norsk institutt for naturforskning (NINA) med egne midler til gjennomføringen. Feltarbeidet ble gjennomført av prosjektleder Morten Andre Bergan, med assistanse fra Tommy Fjerstad. Vi vil med dette rette en stor takk til alle økonomiske bidragsytere i arbeidet med å få mer oversikt over de mange små sidevassdragene til Gaula, deres helsetilstand og betydning for sjøørreten og laksen i Gaula.
Trondheim, februar 2015,
Morten Andre Bergan, Prosjektleder
1 Innledning
Gaulavassdraget er det største og mest vannrike vassdraget i Sør-Trøndelag med et samlet nedbørsfelt på 3653 km2. Sjøvandrende laksefisk har tilgang på 15-16 mil elvestrekning i hovedelva og viktige sidevassdrag som Lundesokna, Sokna, Bua, Forda og Gaua. Svært mange små sidevassdrag har opp gjennom blitt undervurdert i forhold til sin betydning for Gaulas bestander av laksefisk, og spesielt sjøørret har sine viktigste gyte- og oppvekstom- råder i mange av de minste vassdragene. Kunnskap om disse småvassdragenes helsetil- stand er liten, og i mange tilfeller utdatert, samtidig som mye tyder på økende omfang av hydromorfologiske inngrep og redusert vannkvalitet de siste 30 – årene fram til i dag (Korsen
& Skotvold 1984, Byskov mfl 1986, Berger mfl 2008, Bergan & Aanes 2015 (i arbeid), Bergan
& Arnekleiv 2009, Bergan mfl. 2015a, Bergan mfl. 2015b, Bergan mfl. 2008, Bergan 2013, Bergan 2012, Bergan 2011, Solem mfl. 2014).
I denne årsrapporten omhandles bare undersøkelser som er foretatt i små sidevassdrag i 2014, der standard ungfisktellinger, registrering av inngrep og generell problemkartlegging har hatt hovedfokus. Resultater fra ungfiskovervåkingen i Gaula og de største sidevassdra- gene Sokna og Bua i 2014 er publisert i Bergan mfl. (2015a).
Hovedfokus i undersøkelsesprogrammet er telling av ungfisk av laks og ørret i små side- vassdrag til Gaulavassdraget, og få en bedre oversikt over vassdragenes helsetilstand og oppdatert inngrepsstatus. Illustrasjonsbilder: Morten Andre Bergan.
2 Metode og omfang
I 2014 ble det gjennomført elektrisk fiske med bærbart elektrisk fiskeapparat av Paulsen- type og problemkartlegging i til sammen 19 sidevassdrag til Gaula på strekningen Gaul- osen –Singsås (tabell 1). Totalt 43 stasjonsområder (vedlegg 1) er undersøkt med elfis- keapparat. På 27 av stasjonene i sidevassdragene ble det benyttet gjentatte overfiskinger og beregning av tetthet ved hjelp av den såkalte utfangstmetoden (Zippin 1958; Bohlin mfl.
1989). Resterende 16 stasjoner ble overfisket én gang. Tetthet av ungfisk på disse stasjo- nene ble beregnet ved å benytte beregnet fangbarhet fra stasjoner der utfangstmetoden ble benyttet. For årsyngel har vi derfor fastsatt en fangbarhet på 0,6 og 0,8 for eldre ung- fisk for å gi et uttrykk for tetthet. I sidevassdragene er det benyttet flere stasjoner i 2014 som også ble undersøkt i 2013 (Solem mfl. 2014) eller som har inngått som en del av til- taksovervåkningen i forbindelse med vannforskriften de siste åtte årene. Noen av side- vassdragene er aldri tidligere problemkartlagt, og ble nå i 2014 undersøkt for første gang.
Det er fortsatt uavdekkede og uklare problemstillinger for mange av Gaulas små og store sidevassdrag, der vi har ukjent eller lite oppdatert kunnskapsstatus. Undersøkelsene i 2014 tok derfor også sikte på å problemkartlegge nye sidevassdrag, i tillegg til å avdekke nye problemer i allerede kjente vassdrag, med hensyn til å synliggjøre avbøtende tiltak for å oppnå miljømål etter vannforskriften.
I 2014 er følgende sidevassdrag undersøkt:
Tabell 1. Vassdragsnavn, kommunetilhørighet, vassdrags-id i Vann-nett, lokalitetsnummer i Notat.
Nr. i rapporten ID – Vann-nett Navn Kommune
1 122-499-R Eggbekken Trondheim
2 Ikke definert Ustbekken Trondheim
3 122-144-R Reitanbekken Melhus
4 122-77-R Ratbekken Melhus
5 122-145-R Langbekken/Brubakkbekken Melhus
6 122-78-R Varmbubekken Melhus
7 122-517-R Lera (landbruksbekker Gaula; Helgemo-Kvål) Melhus
8 122-227-R Kaldvella Melhus
9 122-227-R Bortna Melhus
10 122-11-R Møsta Melhus
11 122-63-R Lynga Melhus
12 122-162-R Skjerva (Ørbekken) Melhus
13 122-71-R Gyllbekken Melhus
14 122-14-R Ræa Midtre Gauldal
15 122-97-R Sandbekken Midtre Gauldal
16 122-350-R Plassbekken (Tilløpsbekker Gaula; Bones-Bjørga) Midtre Gauldal 17 122-341-R Marbekken (Tilløpsbekker Gaula; Singsås-Kjellen) Midtre Gauldal
18 122-336-R Forda (Fora) Midtre Gauldal
19 122-105-R Herjåa Midtre Gauldal
Av vassdragene i tabell 1 inngår Eggbekken, Ratbekken, Kaldvella, Bortna, Møsta, Lynga, Skjerva (Ørbekken), Gyllbekken, Ræa, Sandbekken, Forda (Fora) og Herjåa i den årlige ungfiskovervåkingen av sidevassdrag til Gaulavassdraget. De øvrige vassdragene inngår som en del av den pågående problemkartleggingen i sidevassdrag til Gaula.
Vedlegg A viser antall stasjoner, lokalisering og kartreferanser i hvert enkelt vassdrag.
2.1 Klassifisering av økologisk tilstand
Sammenslått tetthet av all laksefisk fra naturlig anadrome strekninger i sidevassdragene er vurdert etter forventningsverdier for fisketetthet, i tråd med forslag i gjeldende veileder for klassifisering av økologisk tilstand (Anonym 2013) og forslag i Sandlund mfl. (2013). Det kvantitative elfiskematerialet er derfor klassifisert etter tabell 2 (under), med forventnings- verdier etter «Anadrom, habitatklasse ikke beskrevet», som utgangspunkt. Diskusjon rundt tilstandsklassifiseringen er (så langt det lar seg gjøre) foretatt i kapittel 4.2; Vassdragene.
Tabell 2. Forventningsverdier for tetthet av laksefisk i små laks og sjøørretførende vassdrag (tabell 7.1 fra Sandlund m.fl.2013).
* Allopatrisk: Uten andre, konkurrerende fiskearter til stede. Sympatrisk: I sameksistens med én eller flere konkurrerende fiskearter
3 Resultater
Registreringer av menneskeskapte inngrep, enten hydromorfologiske endringer eller av- dekking av vandringshindre eller vandringsbarrierer, er omtalt i kapittel 4.2; Vassdragene.
3.1.1 Tetthet av yngel og ungfisk
Tabell 3. Beregnet tetthet per stasjon (antall/100 m²) i 2014 av ørret og laks i sidevassdrag til Gaula høsten 2014. Kolonne lengst til høyre er tilegnet fargekoder etter femdelt skala for klassifisering av økologisk tilstand (se tabell 2), basert på en klassifisering etter forvent- ningsverdier i tabell 2.
Laks Ørret Totalt
Vassdrag St. M² 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ Laks + ørret
Eggbekken 1a 80 0 0 5,1 1,3 6,4
Eggbekken 1b 200 0 0 2,5* 2,0* 4,5
Ustbekken 2a 30 0 0 0 0 0
Ustbekken 2b 50 0 0 0 0 0
Reitanbekken 3a 20 0 0 25,0 0 25,0
Reitanbekken 3b 150 0 0 0 0,7 0,7
Ratbekken 4 92 0 12,1 0 1,1 13,2
Langbekken 5a 45 11,1* 13,9* 22,2* 5,6* 52,8
Langbekken 5b 40 0 0 0 0 0
Langbekken 5c 50 0 0 0 0 0
Varmbubekken 6a 50 0 0 0 0 0
Varmbubekken 6b 100 0 0 0 1 1,0
Varmbubekken 6c 100 0 1 0 0 1,0
Lera 7a 18 0 0 129,6* 0 129,6
Lera 7b 18 0 0 27,8* 0 27,8
Lera 7c 40 0 0 29,2* 6,3* 35,3
Lera 7d 60 0 0 0 4,2 4,2*
Lera 7e 40 0 0 0 0 0
Lera 7f 50 0 0 0 0 0
Kaldvella 8a 83 0 0 59,1 0 59,1
Kaldvella 8b 35 0 7,1* 109,5* 14,3* 130,9
Kaldvella 8c 56 0 3,0* 23,8* 8,9* 35,7
Kaldvella 8d 65 0 0 12,8* 0 12,8
Kaldvella 8e 92 0 0 3,3 2,2 5,5
Bortna 9 30 0 0 208 10 218,0
Møsta 10a 90 0 4,5 69,0 6,7 80,2
Møsta 10b 63 0 2,0* 71,4* 4,0 77,4
Møsta 10c 112 0 0 11,9* 11,2* 23,1
Lynga 11a 40 0 0 12,5* 3,1* 15,6
Lynga 11b 90 4,8 3,3 15,7 2,2 26,0
Skjerva 12 62 0 0 55,2 4,8 60,0
Gyllbekken 13 27 0 0 21,7 0 21,7
Ræa 14a 35 2,9 61,5 14,3 6,2 84,9
Ræa 14b 77 0 11,4* 23,8* 6,5* 41,7
Sandbekken 15 25 0 0 113,3* 0 113,3
Plassbekken 16a 40 0 0 17,5 0 17,5
Plassbekken 16b 37 0 0 23,8 2,6 26,4
Marbekken 17a 80 0 0 6,3* 1,6* 7,9
Marbekken 17b 70 0 0 0 0 0
Marbekken 17c 30 0 0 0 0 0
Forda 18a 70 16,7* 13,9* 0 2,1* 32,7
Forda 18b 50 0 15,0* 0 2,5* 17,5
Herjåa 19 100 64,8 8,3 5,2 4,0 82,3
Totalt/Gj.snitt 43 2692 2,2 3,6 26,0 2,7 34,7
Kun en gangs overfiske, med fastsatt p= 0,6 for 0+ og p=0,8 for ≥1+
Det var store variasjoner i total ungfisktetthet mellom vassdrag og mellom stasjoner i det enkelte vassdrag (tabell 3). Av 43 stasjoner i 19 vassdrag var ni stasjoner i fem ulike vass- drag fisketomme. Videre hadde ytterligere 13 stasjoner i 10 vassdrag lav total ungfisktett- het, fra mellom 0,7 fisk opp til 17,5 fisk per 100 m². Dette er tetthetsnivåer som klassifise- rer stasjonen i vassdraget til «Svært dårlig økologisk tilstand» etter tabell 2. Sju stasjoner fordelt på like mange vassdrag hadde tetthetsnivåer fra 21,7 til 32,7 fisk per 100 m², tilsva- rende «Dårlig økologisk tilstand». Fire stasjoner i like mange vassdrag ble klassifisert til
«Moderat økologisk tilstand», med tettheter fra 35,3 til 52,8 fisk per 100 m². 10 stasjoner hadde en total tetthet av ungfisk som var tilfredsstillende, med en økologisk tilstandsklassi- fisering tilsvarende «God» eller «Svært god» økologisk tilstand. Her varierte tetthetene fra 59,1 til 208 fisk per 100 m².
3.1.2 Artsfordeling
Totalt er 43 stasjoner i til sammen 19 mindre sidevassdrag undersøkt ved bærbart elek- trisk fiske. Sjøørret var generelt sett dominerende art i de små sidevassdragene, og ble påvist i 16 av 19 vassdrag. For ørret dominerte årsyngel i fangstene sterkt, med gjennom- snittlig tetthet på 26,0 fisk per 100 m². Eldre ørret (ettåringer og eldre) ble ikke påvist eller forekom med lave tettheter i så godt som alle vassdrag, og gjennomsnittlig tetthet var 2,7 fisk per 100 m² for denne aldersgruppen. Laksunger forekom med varierende tettheter i 13 av vassdragene. Årsyngel av laks ble funnet i fem av vassdragene, mens åtte vassdrag hadde kun forekomst av eldre årsklasser laksunger. Gjennomsnittlig tetthetsfordeling var 2,2 og 3,6 fisk per 100 m² for hhv årsyngel og eldre laksunger. I de noe større sidevass- dragene Herjåa, Forda (Fora), Ræa og Ratbekken dominerte laksunger fiskesamfunnet.
4 Resultatvurdering og diskusjon
4.1 Generelt om resultatene
Det ble estimert lave, til dels svært lave, tetthetsnivåer av sjøørretunger i mange av de un- dersøkte sidebekkene til Gaula høsten 2014, og flere vassdrag er fisketomme. For de fleste vassdragene med lite eller ingen ungfisk, uansett aldersklasse, kan vi peke på konk- rete forhold i selve vassdraget som årsak til dette. Årsakene er først og fremst menneske- skapte forhold knyttet til at gytefisk kan ha vanskelig for å vandre opp i vassdragene fra Gaula, redusert habitatkvalitet og/eller dårlig vannkvalitet.
Vurdert etter forventningsverdier (Sandlund m.fl. 2013, Anonym 2013) for sammenslått tetthet for all ungfisk av laksefisk oppnår 10 av de 43 undersøkte stasjoner en økologisk tilstand tilsvarende «God» eller «Svært God». Det betyr videre at 33 stasjoner i til sammen 14 vassdrag klassifiseres til en økologisk tilstand som er «Moderat» eller dårligere, der flesteparten havner i tilstandsklassene «Dårlig» eller «Svært dårlig». For de fleste vassdra- gene med redusert økologisk tilstand ved en eller flere stasjoner kan det pekes på konk- rete menneskeskapte påvirkninger som bakenforliggende årsak. Sett i forhold til vannfor- skriftens fastsatte miljømål om minimum «God økologisk tilstand» er det i 2014 et betyde- lig avvik fra miljømålet for undersøkte sidevassdrag til Gaula. Tiltak må derfor gjennomfø- res i årene som kommer å komme nærmere dette miljømålet.
For sjøørret er det svært lave tettheter av eldre ungfisk i de små sidevassdragene. Situa- sjonen er identisk med resultatene fra ungfisktellinger i hovedelva Gaula og de større side- elvene i 2014 (Bergan mfl. 2015a, Bergan m.fl. 2015b). Ørret med lengder tilsvarende ett- og to åringer er på et svært lavt nivå i 2014, noe som er forventet ut fra resultatene fra un- dersøkelsene i små sidevassdrag i 2013 (Solem mfl. 2014). Her ble det konstatert omfat- tende svikt i rekrutteringen av ørret-årsyngel (fra gyting i 2012). Sviktende årsklassestyrker av eldre ørret i 2014 er dermed ikke uventet. Årsyngel av ørret synes å ha fått en markant oppsving i mange vassdrag sammenlignet med 2013. Dette vises tydelig ved sammenlig- ning av stasjoner i enkeltvassdrag som er overvåket begge de to foregående årene, og gjenspeiles også i gjennomsnittet for alle vassdragene mellom de to årene. Gjennomsnitt- lig årsyngeltetthet av ørret økte fra 7,3 fisk i 2013 til 26,0 fisk per 100 m² i 2014.
Dominansforholdet mellom laks og ørret er for en stor del som forventet for de mindre vassdragene i Gaula, der sjøørret generelt dominerer foran laks. Det er allikevel noen unn- tak. I Herjåa, Forda/Fora, Ræa og Ratbekken dominerte laksunger fiskesamfunnet, og Herjåa og Forda/Fora har egenrekruttering av laks av en viss betydning for Gaulavassdra- get. Dette er som forventet, da Herjåa og Forda også historisk oppgis å ha betydning for laks. Ræa fins det ingen opplysninger som historisk, mens Ratbekken skal opprinnelig være et typisk sjøørretdominert vassdrag (Korsen & Skotvold 1984). Laksunger produsert i hovedelva er kjent for å vandre opp i sidebekker i andre større anadrome elver i Norge (Johansen mfl. 2005), og en kan trolig anta at en del eldre laksunger som ble fanget i side- vassdragene høsten 2014, spesielt i Ræa og Ratbekken, har gjort dette. Bergan m.fl.
(2015b) viser til redusert miljøtilstand og lavt antall næringsdyrtilbud for laksunger i nedre del av Gaula på elvepartier nært Ratbekken. Forekomsten av laksunger er tillegg svært lav i dette elvepartiet av Gaula i 2014 (Bergan m.fl. 2015a, 2015b), og dette kan tyde på at eldre laksunger aktivt svømmer opp i Ratbekken for næringssøk. Ratbekken har tilførsel av næringssalter fra jordbruk/spredt avløp, som har gitt lavt biologisk mangfold, men svært høy bunndyrproduksjon (Bergan & Arnekleiv 2009) og tilgang på næringsemner for ungfisk i bekken.
4.2 Vassdragene
4.3 Eggbekken og Ustbekken
Figur 1. Eggbekken og Ustbekken
Både Eggbekken (vann-id 122-499-R) og Ustbekken er utførlig beskrevet i Solem m.fl.
(2014). Eggbekken hadde en svært redusert ungfiskbestand i 2014 (tabell 3), mens Ust- bekken var fisketom. Ungfisktetthetene viser en ytterligere nedgang fra 2013 (Solem mfl.
2014), da Eggbekken hadde 8,8 ørret per 100 m², mens Ustbekken hadde 15,3 per 100 m². Årsyngel av ørret ble ikke påvist i noen av vassdragene i 2013, men ble påvist med lave tettheter i Eggebekken i 2014 (tabell 3). Årsaken til svak bestand i Eggbekken kan utelukkende knyttes til redusert vannkvalitet pga landbruksavrenning og punktutslipp, og ikke redusert habitatkvalitet
Figur 2. Intakt habitatkvalitet i Eggebekken, men svært lav ungfisktetthet.
Ustbekken har både vannkjemisk og hydromorfologisk problematikk. Bekken er svært ut- rettet og redusert morfologisk de nederste 220 meter (figur 3) før samløp med Eggebek- ken. I 2014 ble det avdekket en potensielt vandringsstoppende veikrysning (figur 4) om lag 125 meter fra samløp med Eggbekken. Denne veikrysningen stopper sjøørret fra å vandre forbi, og dermed er det ingen tilgang til inngrepsfri bekkestrekning, intakt habitat og gode gyteområder ovenfor veikrysningen.
Figur 3. Utrettet, utgrunnet, mangel på naturlig elvegrus og redusert kantvegetasjon i Ustbekken nedstrøms traktorveikrysning.
Figur 4. Potensiell vandringsbarriere under traktorvei i Ustbekken stopper i dag oppgang til gode gyteområder oppstrøms.
Figur 5. Ustbekken slik den egentlig skal se ut, ovenfor utrettet strekning. Sjøørret kan ikke vandre hit pga traktorveikrysning nedstrøms.
Figur 6. Bekkestrekninger med opprinnelig habitatkvalitet i Ustbekken er svært godt egnet for sjø- ørret, men utilgjengelig for fisken i dag, i tillegg til at vannkvaliteten er redusert.
4.4 Reitanbekken
Figur 7. Reitanbekken (122-144- R) og stasjoner som er undersøkt (angitt med røde nåler).
Reitanbekken er lokalisert like nedstrøms Udduvoll bru, og munner i Gaula på sørsiden av elva. Bekken er tidligere undersøkt i 2008 (Bergan & Arnekleiv 2009), og hadde den gang forekomster av laks- og ørret. Årsyngel av laks ble da registrert med lav tetthet (1,8 ind/100m²). Tettheten av årsyngel ørret var 23,8 ind/100m². Dette var på bekkepartier oven- for E 39. I 2014 ble det kun fanget en eldre ørret (125 mm, ettåring) ovenfor E 39, noe som ga svært lav beregnet tetthet (tabell 3). Årsyngel av ørret ble påvist kun nedstrøms E 39 (tabell 3).
Bekkestrekninger ovenfor E 39 (figur 9) må ansees som tapt som gyteområde for sjøørret og eventuelt laks. Årsaken kan knyttes til betongkulverten under E 39 (figur 8). Kulverten er svært nedslammet av sand, halvveis nedgravd, ved innløpet ovenfor E 39, og så godt som halve kulverten er tettpakket av kvist og dødt trevirke. Kulverten er nå en permanent vand- ringsbarriere for fisk.
Figur 8. Halve kulverten under E 39 er nedgravd i sand (øverst), og utløp av kulvert (nederst) er tett av kvist.
Figur 9. Tidligere gyte- og oppvekstområder for sjøørret ovenfor E 39 er i dag tapt for sjøørret i Reitanbekken.
4.5 Ratbekken
Ratbekken (122-77- R)har sin munning til Gaula på strekning Klett – Melhus. Vassdraget er beskrevet tidligere i Korsen & Skotvold (1984) og Bergan & Arnekleiv (2009), og inngår med en stasjon i den årlige ungfiskovervåkingen (Solem mfl 2014). Resultatene fra 2014 viser nedgang sammenlignet med 2013. Ungfisk av sjøørret har hatt lave tettheter begge år, og årsyngel av ørret er ikke påvist hverken i 2013 eller 2014. Ett individ av prematur til- bakevandret sjøørretsmolt på 200 mm ble fanget i Ratbekken høsten 2014 (figur 10) Det var en noe overraskende høy tetthet av eldre laksunger i Ratbekken i 2013 (34,5 fisk per 100 m²), men i 2014 var tettheten redusert til 12,1 fisk per 100 m² (tabell 3). Ratbekken har store utfordringer mht avrenning fra jordbruket (og/eller spredt avløp) tett inntil vass- draget, og kulverten under Melhusvegen (figur 11) er sterkt vandringshindrende, selv om både gytefisk og ungfisk kan passere ved optimale vannføringsforhold. Trolig er disse to faktorene til sammen den største årsaken til varierende forekomst av ungfisk av laks og sjøørret i vassdraget. Ratbekkens øvre og midtre strekninger er ikke undersøkt, og det an- befales å øke datagrunnlaget for vassdraget ved å inkludere strekninger lenger oppe i overvåkingsprogrammet i årene som kommer.
Figur 10. Prematur tilbakevandret postsmolt av sjøørret på 200 mm i Ratbekken høsten 2014.
Figur 11. Kulvert under Melhusvegen hindrer oppgang av fisk i perioder.
4.1 Langbekken/Brubakkbekken
Langbekken munner til Gaula bare noen få meter fra Ratbekken. Langbekken på Melhus er oppgitt med 5 kilometer anadrom strekning i Korsen & Skotvold (1984), men oppmålinger på historiske flyfoto (Bergan, upubliserte registreringer) viser at strekningen var vesentlig lengre, inkludert flere sidebekker. Solem mfl. (2014) påpeker imidlertid at dette vassdraget trolig har tapt store deler av anadrom strekning som følge av enten krysning under E 6 eller lukking under jernbane. Undersøkelsene i 2014 avdekker at det er frie vandringsveier forbi E 6 (figur 13). Ungfisktettheten ovenfor E6 var 52,8 ungfisk per 100 m², og både laks- og ørretunger ble påvist med årsyngel og eldre årsklasser (tabell 3, figur 12). I tillegg ble en ål på ca 400 mm registrert. Lukkingen under jernbanen utgjør en permanent vandringsbarriere for fisk i dag. Det ble ikke påvist fisk på strekninger ovenfor jernbanekrysningen.
Figur 12. Både laks- (bildet) og ørretunger ble påvist med relativt gode forekomster nedstrøms jernbanekrysningen
Figur 13 Langbekken /Brubakkbekken (122-145-R) krysses med kulvert over en strekning på 150 meter under E6, men kulverten er godt nedsenket. Rista som er satt opp foran kulvertinngangen har stor åpning som lar fisk passerer, så fram den ikke går tett av kvist og dødt trevirke.
I forbindelse med jernbanekrysningen og et boligområde er Langbekken lukket over strek- ning på 120 meter. Under boligområdet er kulverten godt nedsenket og har gode vand- ringsmuligheter for fisk (figur 14). Det ble påvist gode forekomster av ørret ved kulvertut- gangen og inn i kulverten.
Figur 14. Kulvertutgang under boligområde i Langbekken.
Ved inngangen til kulverten (figur 15), på oversiden av jernbanelinja, inntreffer de vand- ringsstoppende egenskapende egenskapene ved inngrepet. Her er kulverten sperret med rist, både rett foran inngangen og noen meter ovenfor (figur 15), og begge installasjoner har gått tett. Videre er det nå et fall på 50-70 cm i kulverten, der vatnet faller rett på flat be- tong med høy vannhastighet (figur 16). Det foreligger også en video på Youtube som illus- trerer dette. Link til video: https://www.youtube.com/watch?v=QW4OgXNpkMI
Figur 15. Tette rister foran både kulvertinngang og noen meter ovenfor ifbm jernbanekrysning i Langbekken.
Figur 16. Stort fall (t.v.) og høy vannhastighet inne i kulverten stopper all oppgang av fisk.
Om lag 300 meter ovenfor jernbanekrysningen krysses Langbekken av traktorvei. Denne krysningen er godt nedsenket (figur 17) og enkel å passere for fisk uansett størrelse.
Figur 17. God kulvertløsning under traktorvei i Langbekken.
Konklusjonen for Langbekken etter undersøkelsene i 2014 er at kulvert under jernbanen i dag har ført til at opptil 4-5 kilometer anadrom strekning er tapt for sjø-ørret i Langbekken.
Problemet er også tidligere antydet for bekken (Berger m.fl. 2008). Det er utelukkende kul- vert knyttet til jernbanen som utgjør dagens problem slik vi ser det. Jernbaneverket oppgir at denne kulverten sannsynligvis ikke er deres ansvarsområde, eller at den ikke har priori- tet for tiltak som følge av at andre påvirkningsfaktorer fins i vassdraget. Dette anser vi som feil tilnærming av problematikken, og er en innstilling som går på tvers av en helhetlig vannforvaltning, nedfelt i vannforskriften gjennom vanndirektivet. Vi anser et arbeid med å reetablere vandringsveier for sjøørret i Langbekken, kombinert med arbeid mot ytterligere bedring av vannkvaliteten i vassdraget, som en av de viktigste miljømålene for vann- forekomster tilknyttet Melhus kommune i årene som kommer.
4.2 Varmbubekken
Varmbubekken (122-78-R) munner til Gaula på vestsiden av elva, ved Varmbo på Melhus.
Bekken er undersøkt sist i 2007 (Berger mfl. 2008), hvor det ble påvist både laks- og sjøør- retunger i bekker, Årsyngel av ørret ble påvist lengst opp i anadrom strekning av bekken, og indikerte at de viktigste gyteområdene lå her. Samlet tetthet av ungfisk i 2007 var noe
lav, med 25,9 fisk per 100 m². Vannprøver og bunndyrundersøkelser viste at bekken mot- tok stor belastning fra sanitært avløpsvann og jordbruk. Ungfiskundersøkelsene i 2014 vi- ser at Varmbubekken er nært fisketom. Kun to ungfisk, hhv. toåring av ørret (145 mm) og
≥1+ av laks (96 mm) ble registrert. Sistenevnte (figur 22) ble påvist ved søk med elfiske- apparatet utenom stasjonsområdet. Vi kan peke på to årsaker (figur 18- 21) til bortfallet av ungfisk i bekken i dag: Store, nylig utførte morfologiske inngrep rett før utløp til Gaula, kombinert med utslipp av ukjente mengder med urenset kloakk fra punktutslipp. Først- nevnte er trolig hovedårsak til at Varmbubekken vil være tapt for sjøørret og laks i årene framover.
Figur 18. Nedre strekninger av Varmbubekken i 2007 (øverst t.v.) og samme strekning i 2014 (ne- derst og øverst t.h.). Bekken har erfart store inngrep de siste årene.
Figur 19. Nylige inngrep, i form av veiforbygning, kulvert og utretting/steinsetting, har umuliggjort oppgang av sjøørret til bekken. Selv ved flom i Gaula ansees det nå som svært vanskelig eller umu- lig å vandre opp i bekken.
Figur 20. Nyanlagt veikulvert under Fv 735 sperret med rist stopper trolig all oppvandring av sjøørret og laks til Varmbubekken.
Figur 21. Store ansamlinger av sanitære etterlatenskaper (do-papir og avføring) lå i kulper i Varm- bubekken ved Varmbuvegen.
Figur 22. En av kun to ungfisk, en laksunge på 96 mm, påvist i hele anadrom strekning av Varmbu- bekken i 2014.
Figur 23. Store strekninger med fortsatt god habitatkvalitet er fisketomme i Varmbubekken.
Konklusjonen for Varmbubekken er at bekken nylig har fått store inngrep som har stoppet oppgang av laks og sjøørret, samtidig som det avdekkes en ukontrollert, potensielt betyde- lig, tilførsel av kloakk til bekken. Mer enn 1 kilometer anadrom strekning er derfor tapt for sjøørret i dag som følge av dette. Varmbubekken er også betydelig utrettet og endret fra langt tilbake i tid (før krigen) som følge landbruk, noe har som redusert produksjonspoten- sialet for sjøørret sammenlignet med opprinnelig. Tiltak i Varmbubekken må prioriteres, og i første rekke må en få gjenopprettet bekkens økologiske kontinuitet og det må settes i verk en sanering av kloakk-kildene til vassdraget. Videre anbefales det at enkel habitat-til- tak som påfyll av gytegrus, utlegging av dødt trevirke og anlegging av dypere kulper gjøres som et ledd i å hente tilbake tapte habitatkvaliteter på strekninger som er endret fra gam- melt av (figur 24).
Figur 24. Lengre bekkestrekninger i Varmbubekken domineres unaturlig av sand og mudder, og bærer preg av eldre utretting og utgrunning ifbm tidligere landbruk. Her mangler i dag opprinnelig bekkesubstrat, grus, stein, kulper og velutviklet kantvegetasjon. Her kan en med enkel grep an- legge dypere bekkepartier og kulper, legge ut dødt trevirke og tilføre egnet gytegrus.
4.3 Lera
Lera er en liten bekk (bredde 2- 3meter) som har sitt utspring i myrområder rundt Storkleiv- åsen (270 moh), om lag 2,5- 3 km oppstrøms utløpet i Gaula. Vannkvaliteten er ifølge Sweco (upubl notat) redusert, sannsynligvis grunnet landbruksavrenning. Lera er lite un- dersøkt tidligere. Sweco har gjort undersøkelser i vassdraget i august 2014 (upublisert no- tat), og konkluderer med at bekken er sjøørretførende, der ungfiskbestanden oppgis å være dominert av eldre ørret (alder 1+) på undersøkelsestidpunktet i 2014. Det ble her kun fanget seks ørretunger, fordelt på to årsyngel og fire eldre ørret. Dette notatet konkluderer på bakgrunn av dette med at Lera neppe er noe viktig gyteområde for sjøørret slik den er i dag, og viser til uegnet substrat, tiltetting av kvist som gir oppgangsproblemer og redusert vannkvalitet, Sweco oppgir at kulverten under fylkesvei 672 (Løbergsveien) trolig er vand- ringsbarrieren for anadrom fisk i dag. Opprinnelig anadrom strekning kan ifølge Sweco`s
notat være opp mot 2 km til sammen.
Figur 25. Bekkestrekninger i Lera.
Figur 26. Lera, med stasjonsområder og interessepunkter angitt med rød nål. For kartreferanser vises til vedlegg A.
Feltarbeidet for denne undersøkelsen av Lera ble utført den 15 oktober 2014, på gode un- dersøkelsesforhold; lav vannføring, god sikt og akseptabel vanntemperatur (≥ 5 grader).
Det ble opprettet til sammen 6 (st. 7a-7f) stasjonsområder i bekken. Avfisket areal per sta- sjon varierte fra 18 - 40 m². Lera har relativt vanskelig framkommelig bekkeløp på enkelte
partier, så stasjonsarealet ble avkortet på enkelte stasjoner. To stasjoner (Lera 7e og 7f) ble lagt hhv. ovenfor og nedenfor Fv 672. Her ble 20 bekkemeter (om lag 40 m²) avfisket på hver stasjon, uten at det ble observert eller fanget fisk. Kulverten under Fv 672 er delvis sammentrykt nedstrøms veien, og har trolig kulvertskjøt under veien som er ukurant for fiskevandringer.
Fire stasjoner (Lera 7a -7d) ble anlagt ifbm med en kryssende traktorvei i nedre del av Lera. Traktorveien krysser bekken ved to anledninger, og det ble anlagt stasjoner opp- strøms og nedstrøms begge krysninger. Til sammen ble 29 ørret fanget på disse stasjons- områdene, der årsyngel av ørret dominerte sterkt i fangstene. 25 ørret var antatt årsyngel, mens fire ørret var antatt eldre ungfisk (figur 27).
Estimert tetthet av årsyngel ørret varierte fra 129,6 til 27,8 ind./100m² (tabell 3) på stasjo- ner nedstrøms første traktorveikrysning, sett fra Fv 672. Ingen årsyngel ble påvist ovenfor denne krysningen, tross svært godt egnet gytesubstrat. Tettheten av eldre ørretunger vari- erte fra 4,2 til 6,3 ind/100m² på stasjon Lera 7c og 7d (tabell 3). Eldre ørretunger ble ikke påvist på stasjon Lera 7a og 7b.
Figur 27. Fangst av ørretunger og antatt aldersgrupper basert på lengde for alle stasjoner i Lera høsten 2014.
Figur 28. Sterk dominans av årsyngel ørret i Lera høsten 2014 gir klare indikasjoner sjøørret benyt- ter bekken til årlig gyting.
0 1 2 3 4
30 42 54 66 78 90 102 114 126 138 150 162 174 186 198 210 222 234 246 258
Antall fisk
Lengde (mm)
Lera
Ørret (n =29)
1+
0+
2+
Konklusjon
Lera er opprinnelig en viktig gytebekk for sjøørret i Gaula, der sjøørreten tidligere trolig be- nyttet flere kilometer av bekken til gyting. Som følge av beskjeden størrelse og få dypere kulper i Lera, vandrer sannsynligvis mye av ørreten ut i Gaula i løpet av første leveår, noe som er normalt for de minste sjøørretbekkene til Gaula. Lera er opptil tre meter bred, og veksler mellom strykpartier med innslag av dypere kulper på partier nedstrøms fylkesveien 672 (Løbergsveien). Det er stedvis svært gode gyteforhold i bekken på dette partiet. Før munning til Gaula i kroksjø/våtmarksområdet/flomsonen (figur 32) ved Kleppeshølen flater bekken ut, og domineres av sand og finere substrat. Leras utløp til Gaula er flyttet og end- ret sammenlignet med tidligere, og dagens utløp er tegnet inn feil i mange kartgrunnlag.
Fra å opprinnelig munne til de små kroksjøene/flom-dammene i dette området i dag, er bekken nå lagt i rett kanal ved siden av disse. Videre har Gaula endret seg betydelig i ut- løpsområdet til Lera de siste 50 årene, der hovedelva har dreid mer over på østre side. Ut- løpsområdet til Lera og kroksjøene også ha vært gjenstand for betydelig grusuttak tilbake i tid (Einar Klingenberg, pers. medd.). I dag er kun om lag 550 meter av bekken tilgjengelig for sjøørret, der tilstrekkelig egnet gytesubstrat og gytehabitat kun fins på de om lag 100 øverste meter av denne strekningen. En eldre kulvert i betong under traktorvei stopper oppvandring av gytefisk ved normale oppvandringsforhold, men ved helt spesielle vannfø- ringer og miljøforhold kan kanskje ørret passere kulverten. Dette skjer ikke hvert år. Kun to eldre ørretunger ble påvist ovenfor denne kulverten i 2014, så vellykket gyting skjedde ikke ovenfor kulverten i 2013. Ovenfor vandringsbarrieren er det intakt bekkeløp og gode opp- vekst og gyteforhold. Kulverten under Fv 672 er umulig å passere for fisk i dag som følge av koblinger mellom to ulik kulverter, kulvertens lengde, fall, vanndyp og vannhastighet.
Figur 29. Kulvert under Fv 672. Nedside av veien.
Et notat utført av Sweco viser til kvist og tiltetting i bekkeløpet som problematisk for opp- vandring av sjøørret i Lera. Vi ser ingen slike problemer med vandringsveiene i Lera under normale vandringsperioder (høy vannføring) for sjøørret. Det er traktorvei-kulvert (figur 30- 31) og vandringsbarrieren under Fv 672 (figur 29) som i dag utgjør et problem. Lera er vurdert som mindre viktig for sjøørret i Gaula i dag, basert på Sweco`s undersøkelser i au- gust 2014. Her vises det også til en dominans av eldre ørretunger i bekken. Våre resultater viser sterk dominans av årsyngel, og gir grunnlag å konkludere med det motsatte, spesielt gitt dagens situasjon for sidevassdrag til Gaula og sjøørretbetsandens kritiske bestands- størrelse (Solem mfl 2014) for tiden. Gitt dagens situasjon for sjøørret i Gaula må Lera an- sees som viktig. Våre resultater viser en ørretbestand som er sterkt dominert av årsyngel, der årviss gyting av større sjøørret foregår, og med et enkelt grep (utbedring av kulvert un-
der traktorveien) vil bekkens betydning i dag økes enda mer, slik at bekken blir sjøørretfø- rende opp til FV 672 Løbergsveien. Det ble gjort et forsøk av NINA på utbedring av opp- gangsforholdene i kulverten under feltarbeidet, men det er usikkert om dette er tilstrekke- lig. Lera må følges opp og overvåkes ifbm oppgangsforholdene under traktorveien. Ved anlegging av ny E6 i nedre del av Lera må bekken og munningsområdet til Gaula hensyn- tas med største aktsomhet.
Figur 30. Vandringsstoppende kulvert under traktorvei i Leira.
Figur 31. Kulvert under traktorvei i Lera før forsøk av utbedring av vandringsveier (t.v.) og etterpå (t.h.), hvor det ble gjort forsøk på å anlegge en dypere kulp nedstrøms kulvertmunningen.
Figur 32. Kroksjøer/flomdammer i nedre del av Lera. Svært viktig habitat for biologisk mangfold.
4.4 Bortna og Kaldvella
Bortna er en tilsigsbekk til den noe større bekken Kaldvella på Ler, der begge vassdragene er definert under samme vannforekomst –id: Kaldvella 122-277-R. Kaldvella munner til Gaula på fiskevaldet Borten Losen`s østre side.
Ungfisktellingene i Bortna ble utført på to nærliggende stasjoner i 2013 (Solem mfl. 2014), men kun en stasjon på samme bekkestrekning i 2014 (figur 33); dvs om lag 60 meter ovenfor samløp med Kaldvella. Tetthetene i 2014 var svært høye for årsyngel av ørret, og ble beregnet til 208 årsyngel per 100 m² (tabell 3). Søk med elfiskeapparatet ovenfor sta- sjonen avdekket tilsvarende forekomster av årsyngel. Dette tyder på svært god gyteaktivi- tet i bekken i 2013, og god overlevelse det siste året. Eldre ørret hadde lav tetthet (10 indi- vider per 100 m²), noe som kan reflektere moderate, til dels lave tettheter av årsyngel- og ungfisktettheter året før (Solem mfl. 2014).
Figur 33. Bortna før samløp med Kaldvella. Svært høy tetthet av årsyngel ørret på strekninger her høsten 2014.
Kaldvella hadde generelt svært lave tettheter av ørret i 2013 (Solem mfl. 2014), med de høyeste tettheten på en stasjon lengst nede i vassdraget (totalt 29 ungfisk per 100 m²).
Denne trenden fortsetter i 2014, men nå med markant høyere tilslag i tettheten av årsyngel ørret (hhv. 59 og 109,8 fisk per 100 m²) (tabell 3) på de nederste stasjonene (figur 34) i vassdraget. Dette er tettheter som nærmer seg tetthetsnivået i 2008 (Bergan & Arnekleiv 2009), før NVE steinsatte og endret bekkeløpet i dette området. Øvre deler av Kaldvella rundt Lundamo settefisk fortsetter tendensen fra 2013, med svært lave forekomster av ungfisk ørret. Årsaken til dette er ikke klarlagt, men Kaldvella har både fysiske inngrep nedstrøms og redusert vann-/habitatkvalitet i og langs mye av vassdraget i dette området, bl.a. fra punktutslipp fra Lundamo settefisk, diffuse utslipp/avrenning fra nærliggende mas- seuttak og avrenning fra landbruksområder mm. Figur 35-41 viser bilder av noen av de ek- sisterende påvirkninger på strekningen Lundamo settefisk ned mot Håggålykkja.
Figur 34. Gode tettheter av ørret og innslag av laksunger i Kaldvella på elvepartier som for noen år siden ble endret av NVE ifbm boligbygging.
Figur 35. Flere punktutslipp med ukjent opprinnelse og vannkvalitet langs Kaldvella, og opplagring av syretilsatte rundballer med lav pH ved bekkeløpet.
Figur 36. Periodisk vandringshinder i Kaldvella. Trolig eldre betong bru ligger i bekkeløpet. Sjøørret passerer på vannføringer over middels.
Figur 37. Utslipp av for-rester og pellets direkte i punktutslipp til Kaldvella fra Lundamo settefisk ble dokumentert for fjerde året på rad høsten 2014.
Figur 38. Organisk materiale dumpes enten i eller ved Kaldvella ved et par interessepunkter.
Figur 39. Grus-/masseuttak (øverst) med helning ned mot vassdraget. Uavklart avrenning til vass- draget, men bl.a. potensiale for avrenning til Kaldvella langs grusvei og under brukrysning av bekken.
Figur 40. Vassdragstrekninger nedstrøms grus-/masseuttak har tilsynelatende god habitatkvalitet, men svært mye finmateriale og sand dekker skjul og hulrom for fisk.
Figur 41. Storstein og betong lagt tvers over Kaldvella ovenfor Lundamo settefisk, og vann tas ut (til ukjent formål) fra vassdraget med provisorisk pumpe.
4.5 Møsta
Møsta (122-11-R) munner til Gaula et par kilometer sør for Ler/Flå. Vassdraget har vært svært viktig for sjøørret til Gaula (Solem mfl 2014), men det ble funnet lave tettheter av ør- retunger i 2013, i tillegg til enkeltindivider av laksunger. NVE har utført erosjonssikrende arbeid i Møsta i løpet av 2014, og våre stasjoner er anlagt både i nylig erosjonssikret strek- ning, samt i bekkepartier ovenfor og nedenfor.
Tetthetstallene for 2014 (tabell 3) viser en markant økning i årsyngel-tetthet av ørret i Møsta sammenlignet med 2013 (Solem mfl 2014). Noe overraskende var at nest høyeste tetthet av denne årsklassen ble beregnet på strekninger som samme år var steinsatt av NVE (St 10a: 69 årsyngel per 100 m²). Total tetthet av ungfisk (laks og ørret) var også størst på denne stasjonen. Laveste tetthet av årsyngel (St. 10c; 11,9 årsyngel per 100 m²) ble funnet i øverste stasjon, som var anlagt i et inngrepsfritt, naturlig bekkeparti (figur 42).
Tettheten av eldre ørretunger var lav, mellom 4,0 til 11,2 fisk per 100 m², og reflekterer godt de lave tetthetene av årsyngel året før (Solem mfl. 2014). Generelt sett var tettheten av ørret med alder ≥ 1+ lavere i 2014 i Møsta sammenlignet med foregående år.
Figur 42. Naturlig, inngrepsfri strekning av Møsta (St. 10 c).
Figur 43. Nylig rassikret strekning av Møsta (St. 10 a).
Resultatene viser at det pågående sikringsarbeidet av Møsta hittil har vært utført på en skånsom måte av NVE, og ikke påvirket ungfiskbestanden nevneverdig negativt. De vass- dragspartier som er steinsatt har fått tilført noe egnet elvegrus og godt med storstein, som dermed har ivaretatt muligheter for gyting av voksen sjøørret, og gitt skjul for eldre ungfisk.
Vi anbefaler allikevel økt tilførsel av gytegrus til flere vassdragspartier av Møsta, slik at na- turlig elvestein og grus dominerer substratet foran skutt-/sprengstein. Videre anbefales at større grad av naturhermende restaureringsteknikker benyttes etter sikringsarbeidet er av- sluttet. Dette innebærer utlegging av dødt trevirke i vassdraget, og nedlegging av røtter i kulper og/eller langs kantene.
4.6 Lynga
Lynga (122-163-R) nedstrøm E6 og jernbane hadde en samlet tetthet på 68, 3 ungfisk i 2013 (Solem mfl. 2014), der årsyngel av laks var sterkt dominerende (53,5 fisk per 100 m²). I 2014 var ungfiskbestanden markant redusert fra året før, med en total tetthet på hhv 15,6 og 26,6 ungfisk per 100 m² (tabell 3) på bekkestrekninger nedstrøm E6 og jernbane.
Årsaken til dette kan i mindre grad knyttes til et pågående restaureringsarbeid for å gjen- opprette vandringsveiene forbi jernbane og E6. Nedgangen kan imidlertid knyttes direkte til et omfattende siloutslipp lenger oppe i vassdraget samme år, som trolig har gitt akutt fiske- død, evt. kombinert med utvandring av ungfisk til Gaula (dersom det var mulig å rømme fra utslippet). Bekkestrekninger nedstrøms utslippet luktet silo, og bar preg av plutselig, sterk nedslamming en god stund etter utslippet, der oppblomstring av lammehaler; kolonier av bakterien Sphaerotilus natans, ble registrert (figur 44). Dette er en respons en ofte ser ved akuttutslipp av silosaft i små vassdrag der resipientkapasiteten er overskredet.
Figur 44. Utslippspunkt av silosaft(nederst), og oppblomstring av lammehaler nedstrøms (øverst t.v.). Normal bekkebunn like oppstrøms utslippspunktet (øverst t.h.).
Figur 45. Svært lite ungfisk av laks og sjøørret på bekkestrekninger med god habitatkvalitet i Lynga høsten 2014 skyldes mest sannsynlig akuttutslipp av silo forut for ungfisktellingene.
4.7 Gyllbekken
Gyllbekken (122-171-R) er tidligere rapportert å ha vanskelige oppgangsforhold fra Gaula, som i enkelte år fører til bortfall av gyting av sjøørret i bekken (Solem mfl. 2014). Trolig var dette årsaken til at Gyllbekken hadde svært lave ungfisktettheter høsten 2013. I 2014 viser Gyllbekken en svak oppgang i årsyngeltetthet (21,7 fisk per 100 m²) ovenfor E6, men ingen eldre ørretunger ble påvist. Den lave tettheten av eldre ørretunger reflekterer mang- elen på årsyngel året før (Solem mfl. 2014).
Fortsatt knyttes oppgangsforholdene under E6 som en direkte årsak til den varierende, men lave forekomsten av ungfisk ørret vi har funnet de siste to årene i Gyllbekken. Sjøør- retbestanden som benytter Gyllbekken som gyteområde er derfor trolig redusert til et mini- mum. I 2014 var i tillegg en tidligere godt utviklet kantvegetasjon nylig hugget ned og fjer- net langs stasjonsområdet og strekninger ovenfor/nedenfor.
Figur 46. Kantvegetasjon langs den ene siden av Gyllbekken holdes av uforståelige årsaker aktivt nede.
4.8 Ørbekken /Skjerva
Ørbekken, også kalt Skjerva (122-62-R), er tidligere rapportert å ha vanskelige oppgangs- forhold fra Gaula under jernbane og forbygning, som i enkelte år fører til bortfall av gyting av sjøørret i bekken (Solem mfl. 2014). Trolig var dette årsaken til at bekken hadde svært lave ungfisktettheter høsten 2013. Høsten 2014 var det derimot en sterk økning i årsyng- eltetthet (55,2 fisk per 100 m²), men fortsatt lav tetthet av eldre ørret (tabell 3). Dette tyder på at gytefisk klarte å gå opp i bekken høsten 2013, og at vellykket gyting skjedde dette året. Den lave tettheten av eldre ørretunger reflekterer godt de siste års mangel på gyting i bekken. Oppgangsforholdene i Ørbekken/Skjerva er fortsatt vanskelige, og oppgang/gy- ting vil variere med vannføring i Gaula (figur 48), samt hvorvidt rista (figur 47) foran jern- banekulverten er rensket/vedlikeholdt eller ikke av Jernbaneverket.
Figur 47. Rist foran jernbanekulvert er tiltettet, men i mindre grad enn tidligere år. Rista ble nylig rensket ifølge jernbaneverket. Sjøørret har passert høsten 2014.
Figur 48. Vanskelig oppgang for sjøørret i forbygning (t.v.), og Gaula må gå flomstor for at sjøørret kan svømme opp (t.h.). Foto når Gaula går på normal vannføring.
Det ble registrert flere nyanlagte gytegroper i Ørbekken/Skjerva høsten 2014 (figur 49).
Figur 49. Registrering av gytegroper i Ørbekken/skjerva tyder på at vellykket oppgangs av sjøørret har skjedd høsten 2014.
Figur 50. God vann- og habitatkvalitet på strekninger i Ørbekken/Skjerva, men varierende fisketett- het fra år til år, fordi oppgangsmulighetene til disse bekkepartiene er vanskeliggjort.
4.9 Ræa
Ræa (122-14-R) munner til Gaula ovenfor Hage bru ved Støren. Ungfisktettheten i Ræa i 2013 (Solem mfl. 2014) var dominert av eldre laksunger, mens årsyngel av laks ble ikke påvist. Ørretunger ble kun påvist med lav tetthet. I 2014 (tabell 3) ble det påvist en mode- rat, men høyere tetthet enn i 2013, av både laks- og ørretunger, og årsyngel av laks ble også påvist. I 2014 ble det foretatt ungfisktelling på et stasjonsområde lengere opp mot na- turlig anadrom grense. Her var ørret dominerende fiskeart. Dette kan indikerer at laks do- minerer nedre del av vassdraget ned mot Gaula, mens sjøørret dominerer opp mot fossen som markerer stopp i anadrom strekning. Ræa har svært god vann- og habitakvalitet (fi- gur 52 og 53), men har vanskelige oppgangsforhold ifbm veikrysningen under E6 (figur 51).
Figur 51. Kulverten under E6 har frie vandringsveier under veien, men bratt fall og avsmalnet bek- keløp ved kulvertinnløpet gjør at vandringsvinduet for fisk er innsnevret. Dette kan få følger for Ræas fiskebestander og gyting i enkelte år.
Figur 52. Ræa er et av ytterst få små vassdrag til Gaula fra Støren og nedover med intakt, inngreps- fritt bekkeløp.
Figur 53. Siste gytebrekk i Ræa, før naturlig foss stopper oppvandring av laks og sjøørret, om lag 300 meter før munning til Gaula.
4.10 Sandbekken
Sandbekken (122-97-R) har de siste syv årene blitt undersøkt jevnlig. Bekken har hatt stabil årsyngelproduksjon av sjøørret i alle år, men med laveste tetthet registrert i 2013 (Solem mfl 2014). Da ble samlet tetthet av sjøørretunger beregnet til 68,4 fisk per 100 ², og var som alle tidligere år sterkt dominert av årsyngel. I 2014 var tettheten av årsyngel nesten doblet, med 113 fisk per 100 m², mens ingen eldre ørretunger ble registrert. Sandbekken er så liten av størrelse og vannmengde at en antar at ungfisken går raskt ut i Gaula og vokser opp der fram mot smoltifisering. Sandbekken kjennetegnes av god vann- og habitatkvalitet, men kort anadrom strekning, der fisken passerer kulvert under Rv 30, og stopper i et glattstryk over berg like ovenfor. Høsten 2014 ble det påvist flere gytegroper i bekken, og en utgytt hunnfisk ble registrert.
Figur 54. Sjøørret stopper nedstrøms et lengre strykparti over glatt berg ovenfor Rv 30.
Figur 55. Gutegroper i Sandbekken høsten 2014.
Figur 56. Utgytt sjøørret (hunn, ca 40 cm og 7-8 hg) registrert i tilknytning til gyteområder i Sand- bekken.
4.11 Plassbekken
Plassbekken er definert i en samlekategori av bekker til Gaula på strekningen Bones-Bjørga (122-350-R). Bekken er ikke undersøkt i nyere tid, men ble beskrevet som en god sjøørret- bekk i 1986 (Byskov mfl 1986). Her oppgis det at sjøørret opprinnelig kan benytte 150 meter av bekken ovenfor Rv 30, men at veikrysningen er vandringstoppende.
I 2014 ble det etablert en stasjon ovenfor Rv 30 for å vurdere effekten av veikulverten, og en nedstrøms veien. Strekninger nedstrøms veien er i praksis en del av Gaula ved høye vannføringer (figur 61).
Forekomsten av ørretunger i Plassabekken høsten 2014 var lav på begge stasjoner (tabell 3), men registrering av årsyngel ovenfor kulverten under Rv 30 indikerer at voksen gytefisk har passert og gytt høsten 2013. De lave tettheten i Plassbekken kan ikke knyttes til redusert vann- eller habitakvalitet i bekken, da bekkeløpet er inngrepsfritt, med svært god egnethet for sjøørret, og det er ingen påvirkningskilder i nedbørsfeltet (figur 57 og 58). Variasjoner i ungfiskbestanden og evt. bortfall av sjøørret i Plassbekken kommer som en direkte konse- kvens av den vandringshindrende kulverten under Rv 30 (figur 59 og 60).
Figur 57. Bekkestrekninger i Plassbekken ovenfor Rv 30.
Figur 58. Svært god habitatkvalitet i bekken ovenfor Rv 30.
Figur 59. Veikrysning under Rv 30.
Figur 60. Veikrysning under Fv 30 er sterkt vandringshindrende.
Figur 61. Plassbekken er i praksis en del av Gaula nedstrøms Rv 30.
4.12 Marbekken
Marbekken er en liten sjøørretbekk som er definert til vannforekomst-id 122-341-R, som er en samlekategori av tilløpsbekker til Gaula på strekningen Singsås-Kjellen. Bekken er ikke undersøkt siste 25 år, og har ukjent status, men økologisk tilstand oppgis som God iht http://vann-nett.no. I 1986 (Byskov mfl. 1986) ble bekken beskrevet som produktiv, og hadde gode tettheter av ungfisk ørret.
Marbekken ble problemkartlagt høsten 2014. Bekken krysser Rv 30, og det ble etablert en stasjon nedstrøms og to oppstrøms veien. I tillegg ble det gjort omfattende søk med elek- trisk fiskeapparat for å påvise fisk i hele bekkens lengde.
Resultatene fra undersøkelsene (tabell 3) viser at bekken er fisketom ovenfor Rv 30, og at årsaken til dette skyldes veikrysningen her. Veikrysningen (figur 62) er utført med delvis steinbasert stikkrenne ved innløpet, som går over i rillet blikk-kulvert (under veien) ved ut- løpet. Ved inngangen til stikkrenna ligger en stor stein (figur 63), og dette har bidratt til at kulverten er tett i forkant av veien, og ikke passerbar for oppvandrende fisk, uansett fiske- størrelse.
Figur 62. Kulvertutløp (t.v) og innløp (t.h.) under Rv 30 i Marbekken.
Figur 63. Stor stein foran kulvertinngang under Rv 30 stopper oppgang for fisk i Marbekken.
Veikulverten under Rv 30 har medført at minimum 350 meter med sjøørretbekk er tapt for gyting og oppvekst i dag.
Nedstrøms Rv 30 er bekken til dels helt ødelagt morfologisk (figur 64-66), og inngrepene er av nyere dato, dvs utført i løpet av de siste fem fire årene (figur 67). Det ser ut som hele bekkeløpet nylig er flyttet eller grøftet ut. Resultatet er at all opprinnelig habitatkvalitet i bekken er ødelagt, og kun en grøft-preget, sand/mudderkanal står igjen. Det ble registrert en liten restbestand av ungfisk ørret (tabell 3), dominert av årsyngel, like nedstrøms Rv 30. Så godt som all fisk ble fanget helt opp mot kulverten under Rv 30, som på noen bek- kemeter har blitt forskånet for inngrep. Marbekkens opprinnelige opptil 0,6 km produktive anadrome strekning må anses tapt for sjøørret i dag.
Figur 64. Marbekken nedstrøms Rv 30 er ødelagt, og inngrepene er utført etter 2010.
Figur 65. Marbekken nedstrøms Rv 30 er ødelagt, og inngrepene er utført etter 2010.
Figur 66. Marbekken nedstrøms Rv 30 er ødelagt, og inngrepene er utført etter 2010.
Figur 67. Flyfoto fra 2010 viser intakt kantvegetasjon og uendret bekkeløp nedstrøms Rv 30 dette året. Nyere flyfoto er ikke å oppdrive.
4.13 Forda
Forda, også kalt Fora, har vannforekomst –id 122-336-R. Forda er oppgitt å ha en ana- drom strekning på 4 kilometer av Byskov mfl (1986), uten at denne rapporten spesifiserer noe utover dette. Andre kilder oppgir at sjøvandrende laksefisk stoppes av Stofossen (www.fordalen.no) nedstrøms Sandåbakken. En oppmåling av elvelengde opp til Stofos- sen viser om lag 6,7 kilometer anadrom strekning, og bør være gjeldende for kunnskaps- grunnlaget om lengde på anadrom strekning i Forda.
Forda ble undersøkt med en stasjon i nedre del før munning til Gaula i 2013 (Solem mfl 2014). Da ble det avdekket moderat til lave tettheter av laksunger, og svært lave tettheter av ørretunger. Resultatene fra 2014 (tabell 3) var på samme nivå for laksunger, med noe høyere årsyngeltetthet og noe lavere tetthet av eldre ungfisk. For ørret ble det ikke påvist årsyngel, og kun enkeltindivider og svært lav tetthet (tabell 3) for ørretunger med alder
≥1+.
Figur 68. Stasjonsområder i nedre deler av Forda høsten 2014.
4.14 Herjåa
Herjåa (122-105-R) hadde svært lave tettheter av både laks- og ørretunger uansett alders- klasser i 2013 (Solem mfl 2014). Årsaken til den lave tettheten ble ikke avdekt, men siste års store flommer ble antatt å ha betydning for resultatene. Resultatene fra 2013 var sam- menfallende med ungfisktellinger i vassdraget fra 2011 (Bergan 2012), like etter ekstrem- flommen august 2011, som rammet øvre deler av Gaula (og trolig Herjåa) sterkest. Ung- fisktellinger foretatt i 2007 (Berger mfl 2008), før de to siste store flommer i Gaulavassdra- get (juni 2010 og august 2011), viste da en samlet ungfisktetthet på 282,7 laks- og sjøørre- tunger per 100 m².
Nå i 2014 er trenden i ungfiskbestanden positiv sammenlignet med i fjor. Den totale tetthe- ten av ungfisk ble beregnet til 82,3 fisk per 100 m², der årsyngel av laks dominerte sterkt (tabell 3). Tettheten av ørretunger er fortsatt på et minimum (tabell 3), og svært mye la- vere enn i 2007. Resultatene viser en svak økning fra i fjor.
Figur 69. Stasjonsområdet i Herjåa.
5 Referanser
Anonym 2013. Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssys- tem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjen- nomføringen av vanndirektivet. Veileder 02: 2013, 263 s.
Bergan, M.A., Jensås, J.G., Bremset, G., Borgos, T., Havn, T..B., Rognes, T., Skoglund, S.
& Solem, Ø. 2015a. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget i 2014. - NINA Minirapport 517, 20 sider.
Bergan, M. A., Bongard, T., Forsgren, E., Hanssen, O. & Järnegren, J. 2015b. Biologiske miljøundersøkelser av Søra og Gaula etter diesel-lekkasje fra Statoilstasjonen på Klett – NINA Rapport 1105. 76 s.
Bergan, M. A. & Aanes, K. J. 2015 (i arbeid). Biologisk overvåking av Gaula ved Støren i 2013 og 2014 i forbindelse med utslipp fra Norsk Kylling AS og Moøya renseanlegg til Gaula.
NIVA-rapport i arbeid.
Bergan, M. 2013. Sjøørret i Trondheimsfjorden; en utdøende ressurs. Hva betyr bekker for sjøørreten? Tidsskriftet Vann. Nummer 2;175-190.
Bergan, M. A. 2012. Vannkjemisk og økologisk tilstand i små sidevassdrag til Gaula; Under- søkelser av vannkvalitet, bunndyr og yngel/ungfisk i bekker i Midtre Gauldal. NIVA-rapport L. NR. 6317-2012. 47 s.
Bergan, M.A., Nøst, T. H. & Berger, H. M. 2011. Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. vanndirektivet.
NIVA-rapport L. NR. 6224-2011.
Bergan, M. A. 2011. Fiskebiologiske undersøkelser i vannområde Nidelva og Gaula, Vann- region Trøndelag. Yngel-/ ungfiskregistrering og vurdering av vandringshindre i sidevass- drag til Nidelva og Gaula. NIVA-rapport L- NR. 6150-2011. 50 s.
Bergan, M.A. & Arnekleiv, J.V. 2009. Vurdering av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i vannområdene Nidelva og Gaula i Sør-Trøndelag 2008. – NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2009, 2: 112 s.
Bergan, M.A., Berger, H.M., Skjøstad, M.B., Nøst. T. & Haugen, M. 2008. Sjøørretbekker i Trond-heim, Sør-Trøndelag. Vannkvalitet, fisk og bunndyr; en vurdering av økologisk tilstand i 2006. Berger feltBIO Rapport Nr. 2 - 2008, 57 s.
Berger, H.M., Bergan, M.A., Nøst. T. & Hellem, T. 2008. Fastsetting av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i Trøndelag – Utprøving av metoder. Fagrapport oktober 2008.
Interkommunalt Sam-arbeidsprosjektet (IKS) i Vannregion Trøndelag. 94 s.
Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J. 1989. Electro- fishing – Theory and practice with special emphasis on salmonids. – Hydrobiologia 173.
Byskov, P., Korsen, I., & Skotvold, T. 1986. Fiskeproduksjon og forurensning i øvre Gaula.
En under-søkelse av sidevassdrag til Midtre Gauldal og Holtålen kommuner. FMST-rapport.
1-1986.
Johansen M, Elliott JM, Klemetsen A. A comparative study of juvenile salmon density in 20 streams throughout a very large river system in northern Norway. Ecology of Freshwater Fish 2005: 14: 96–110.
Korsen, I. & Skotvold, T. 1984. Fiskeproduksjon og forurensning i nedre Gaula. En under- søkelse av mindre sidevassdrag i Gaula i Melhus kommune. FMST-rapport. 2-1984.
Sandlund (red.) mfl. 2013. Vannforskriften og fisk – forslag til klassifiseringssystem. Miljø- direktoratets Rapport M 22-2013, 59 s.
Solem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget, T.G. & Borgos T. 2014. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013. – NINA Rapport 1027, 98 sider.
Zippin, C. 1958. The removal method of population estimation. – J. Wild. Managem. 22.
6 Vedlegg A
Kartreferanser og stedsangivelse av stasjoner og vassdragspartier/interessepunkter i det enkelte vassdrag som er undersøkt og befart høsten 2014.
St.nr. Navn Lokalisering UTM 32 V
1a Eggbekken Nedstrøms Fv 707 7023432 N, 564408 E
1b Eggbekken Oppstrøms Fv 707 7023552 N, 564400 E
2a Ustbekken Før munning Eggbekken 7023475 N, 564479 E
2b Ustbekken Øvre, urørt bekkestrekning 7023596 N, 564669 E
3a Reitanbekken Nedstrøms E39 7022194 N, 563555 E
3b Reitanbekken Oppstrøms E39 7022064 N, 563494 E
3c Reitanbekken Oppstrøms Øyan 7021973 N, 563399 E
4 Ratbekken Mellom E6 og Melhusvegen 7019941 N, 564508 E
5a Langbekken/Brubakkbekken Mellom E6- jernbane 7019203 N, 564358 E 5b Langbekken/Brubakkbekken Oppstrøms jerbanekrysning 7019006 N, 564692 E 5c Langbekken/Brubakkbekken Ved traktorveikrysning 7019038 N, 564937 E
6a Varmbubekken Oppstrøms Fv 735 7019055 N, 563168 E
6b Varmbubekken Nedstrøms Fv 734 7018653 N, 562985 E
6c Varmbubekken Oppstrøms Fv 734 7018613 N, 562924 E
7a Lera Nedstrøms traktorvei 7009901 N, 564541 E
7b Lera Oppstrøms traktorvei 7009861 N, 564554 E
7c Lera Nedstrøms traktorvei 7009738 N, 564587 E
7d Lera Oppstrøms traktorvei 7009712 N, 564590 E
7e Lera Nedstrøms Fv 672 7009605 N, 564431 E
7f Lera Oppstrøms Fv 672 7009556 N, 564351 E
8a Kaldvella Nedstrøms E6 7008625 N, 565451 E
8b Kaldvella Oppstrøms E6 7008606 N, 565508 E
8c Kaldvella Midtre, nedstrøms hinder 7008680 N, 567787 E
8d Kaldvella Midtre, oppstrøms hinder 7008696 N, 567808 E
8e Kaldvella Ovenfor Lundamo settefisk 7008990 N, 568515 E 9 Bortna Nedre, før munning til Kaldvella 7008643 N, 565525 E 10a Møsta Ved Møstadalsvegen, nylig steinsatt 7006976 N, 566635 E 10b Møsta Ved Møstadalsvegen, eldre steinsatt 7007093 N, 566815 E 10c Møsta Ved Møstadalsvegen, naturlig løp 7007030 N, 566871 E
11c Lynga Før munning til Gaula 7002078 N, 563425 E
11b Lynga Nylig steinsatt 7002021 N, 563379 E
12 Skjerva (Ørbekken) Ovenfor Krogstadveien 6996647 N, 562323 E
13 Gyllbekken Ved Gyllteigen 6996339 N, 563085 E
14a Ræa Nedre 6993059 N, 565258 E
14b Ræa Midtre 6993086 N, 565324 E
15 Sandbekken Nedstrøms Fv 30 6988488 N, 566545 E
16a Plassbekken Nedstrøms Fv 30 6988065 N, 570300 E
16b Plassbekken Oppstrøms Fv 30 6988020 N, 570297 E
17a Marbekken Nedstrøms Fv 30 6985489 N, 577533 E
17b Marbekken Oppstrøms Fv 30 6985451 N, 577600 E
17c Marbekken Ved Bogen nordre 6985318 N, 577794 E
18a Forda Nedstrøms Fordbrua 6979930 N, 583862 E
18b Forda Oppstrøms Fordbrua 6979883 N, 583844 E
19 Herjåa Nedre 6979899 N, 584814 E
