• No results found

overvann i byer

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "overvann i byer"

Copied!
90
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Håndtering i overvann i byer

og tettsteder

Vær Smart 24. okt 2018

Skien

dr.ing, Kim H. Paus

(kimh.paus@asplanviak.no)

(2)

Fremtidens by (1900)?

(3)

Fremtidens by (2018)?

Fremtidens byer er grønne (NRK Ekko 16.april 2018)

«Nå begynner vi å merke dem – alle de små skrittene vi tar på vei mot fremtidens byer. Byer med bedre

luft, med grønne lunger, mindre biltrafikk og mer

vegetasjon på tak og vegger. Byer som bedre kan tåle

klimaendringene»

(4)

Paris sentrum 2100?

Vincent Callebaut

(5)

Oslo 2018

(6)

Trondheim 2018

(7)

Bergen 2018

(8)

Skien 2018

(9)

SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR

OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( )

Avløpssystemet

Separatsystem

FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( )

FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN

AVLØPSRENSEANLEGG REGNVANNSOVERLØP

IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

(10)

1.Mars 2013

(11)

Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen

Increasing UrbanizationØkende urbanisering

Avrenning

Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

Tid

Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.)

(12)

Utfordring 2: Ledningsnettet har stadig dårligere tilstand

Avrenning

Redusert kapasitet på ledningsnett

Increasing UrbanizationØkende urbanisering

Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

Tid

Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.)

(13)

Utfordring 3: Effekt av forventede klimaendringer

Avrenning

Increasing UrbanizationØkende urbanisering

Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

Tid

Redusert kapasitet på ledningsnett

Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.)

(14)

Utfordring 4: Det meste av vannet som føres til renseanlegget er «fremmedvann»

«Uønsket vann»

Spillvann/kloakk

(15)

SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR

OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( )

FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( )

FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN

AVLØPSRENSEANLEGG REGNVANNSOVERLØP

IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

Utfordring 5: Overløp fra avløpsanlegget og forurenset overvann

PUMPESTASJON SPILLVANN MED NØDOVERLØP

(16)

Utfordring 6: Tradisjonell fortetting = grå arealer

Grå arealer = redusert biologisk mangfold og arealer med bare én funksjon

(17)

Alt. 1: Business as usual

Illustrasjon: Viktig å vite om kjelleroversvømmelser, Norsk Vann (2012)

(18)

Alt. 2: Oppgradere alt eksisterende / øke dimensjoner

«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat»

«Dagens problem kan ikke løses gjennom å tenke på samme måte som da vi skapte

dem»

Albert Einstein

(19)

Tilbake til naturen

Alt. 3: Etterlikne hvordan naturen håndterer vann

(20)

Mengder

Mengder Kvalitet

Ressurs

Rask transport til nærmeste

vassdrag

Lokal håndtering og fordrøyning av overvann ved kilden

Tradisjonell håndtering av

overvann

Blågrønn håndtering av overvann

Paradigmeskiftet i håndteringen av overvann

(21)

1.Mars 2014

(22)

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

Forsink og fordrøy

Trygge flomveier

Avrenning fra mindre regn (f.eks. daglig regn)

Avrenning fra store regn (f.eks. fremtidens

20 års regn)

Avrenning fra ekstreme regn

Strategi for håndtering av overvann

Fang opp, rens og infiltrer

Avrenning fra ekstreme regn (fremtidens 1000 års regn)

(23)

Avrenning fra mindre regn

Avrenning fra ekstreme regn

TRINN 1 TRINN 3

Trygge flomveier

Strategi for håndtering av overvann

Fang opp, rens og infiltrer

TRINN 2

Forsink og fordrøy

Avrenning fra store regn

(24)

SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR

OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( )

Avløpssystemet

Krav til håndtering av overvann

FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( )

FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN

AVLØPSRENSEANLEGG

LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( )

REGNVANNSOVERLØP

IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

SVÆRT «STRENGE» KRAV

TIL LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN (f.eks. 10 l/(s ha))

«STRENGE» KRAV TIL LOKAL

HÅNDTERING AV OVERVANN (f.eks. 30 l/(s ha))

(25)

Eksempel 1: En eiendom i sentrum skal slippe overvann på en kommunal overvannsledning. Hva slags «type» felt må område «oppføre» seg som?

Øvre grense for spesifikk avrenning til overvannsledning: 30 l/(s ha)

Dimensjonerende nedbørintensitet: 127 l/(s ha)

(data fra Blindern, 20 års gjentaksintervall, 60 min varighet og klimafaktor på 1,30 )

Tilsvarende avrenningskoeffsient: 30 l/(s ha)

127 l/(s ha) = 0,21

Fordrøyningskrav i trinn 2

Øvre grenser for maksimalt påslipp til offentlig overvannsledning

(26)

Fordrøyningskrav i trinn 2

Øvre grenser for maksimalt påslipp til offentlig overvannsledning

Type overflate 𝝋 [ − ]

Tette flater (tak, asfalt, veier etc.) 0,85 – 0,95

Bykjerne 0,70 – 0,90

Rekkehus-/leilighetsområder 0,60 – 0,80

Eneboligområder 0,50 – 0,70

Grusveier 0,30 – 0,70

Industriområder 0,50 – 0,90

Plen, park, eng, dyrket mark 0,30 – 0,50

Skogsområder 0,20 – 0,50

𝜑 = 𝑎𝑣𝑟𝑒𝑛𝑛𝑖𝑛𝑔 𝑛𝑒𝑑𝑏ø𝑟

(27)
(28)

Eksempel 2: En eiendom i sentrum skal slippe

overvann på en kommunal fellesledning. Hva slags

«type» felt må område «oppføre» seg som?

Øvre grense for spesifikk avrenning til fellesledning: 10 l/(s ha)

Dimensjonerende nedbørintensitet: 127 l/(s ha)

(data fra Blindern, 20 års gjentaksintervall, 60 min varighet og klimafaktor på 1,30 )

Tilsvarende avrenningskoeffsient: 10 l/(s ha)

127 l/(s ha) = 0,06…

Fordrøyningskrav i trinn 2

Øvre grenser for maksimalt påslipp til offentlig fellesledning

(29)

Fordrøyningskrav i trinn 2

Øvre grenser for maksimalt påslipp til offentlig fellesledning

Type overflate 𝝋 [ − ]

Tette flater (tak, asfalt, veier etc.) 0,85 – 0,95

Bykjerne 0,70 – 0,90

Rekkehus-/leilighetsområder 0,60 – 0,80

Eneboligområder 0,50 – 0,70

Grusveier 0,30 – 0,70

Industriområder 0,50 – 0,90

Plen, park, eng, dyrket mark 0,30 – 0,50

Skogsområder 0,20 – 0,50

𝜑 = 𝑎𝑣𝑟𝑒𝑛𝑛𝑖𝑛𝑔 𝑛𝑒𝑑𝑏ø𝑟

(30)

Ved påslipp til felles-system må oppføre seg som en ørken..

(31)

Foto: Loe rørprdukter AS

Behov for å samle store volumer vann lokalt

(32)

Åpent magasin med permanent vannspeil

Bjølsen studentby

Foto: Dronninga Landskap

(33)

Foto: Søren N. Enevolden, Sne Architects og Rune Johansen

Flerbruksarealer

Rabalder Parken, Roskilde, Danmark

(34)

Blå tak

Midlertidig lagring av vann på tak via struping av taknedløp

Illustrasjon: Protan

(35)

Chicago City Hall

Intensive grønne tak

(36)

Foto: Jonatan Malmberg

Aksept for ansamling av vann på tak

(37)

Asplan Viak / Urbanium

(38)

Aksept for ansamling av vann på tak

(39)

«Ukontrollert» oversvømmelses-areal…

Synlig vann ca. hver gang det regner

(40)

..eller «kontrollert» oversvømmelses-areal

10 – 20 cm vann ca. én gang hvert 20 år..

(41)

Avrenning fra mindre regn

TRINN 1

Strategi for håndtering av overvann

Fang opp, rens og infiltrer

TRINN 2

Forsink og fordrøy

Avrenning fra store regn

Avrenning fra ekstreme regn

TRINN 3

Trygge flomveier

(42)

SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR

OVERVANN ( ) OG SPILLVANN ( )

FELLESSYSTEM BESTÅENDE AV ET LEDNINGSANLEGG ( )

FOR BÅDE OVERVANN SPILLVANN

AVLØPSRENSEANLEGG

LOKAL HÅNDTERING AV OVERVANN ( )

REGNVANNSOVERLØP

IKKE-FUNGERENDE SEPARATSYSTEM

Avløpssystemet

Krav til håndtering av overvann

FLOMVEIER PÅ OVERFLATEN ( )

(43)
(44)
(45)

Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)

Asker

Teoretiske flomveier

(46)

Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug. 2016)

Asker 6.aug 2017

200 års nedbør

(47)
(48)
(49)
(50)
(51)

Eksempler på åpen og blågrønn håndtering av overvann ved gate. a) Seattle (foto: SVR Design Company), b) Allen Street, Pennsylvania, USA (foto: State college Pennsylvania), c) City of El Cerrito, San Francisco, USA (foto: City of El Cerrito), d) Ensjø, Oslo (foto: Vann og avløpsetaten), e) Bernhard Street, Pennsylvania, USA (foto: State college Pennsylvania), f) Risenga bad, Asker (foto: K.H. Paus), g) Regnbed i Deichmans gate, Oslo (foto: K.H. Paus)

Å «vrenge» terrenget

(52)

Bekkeinntak er sårbare driftspunkt

(53)

Bekkeinntak er sårbare driftspunkt

(54)

Bekkeinntak er sårbare driftspunkt

(55)

Veier og gater

(56)

Gjenåpning av lukkede flomveier

(57)

Avrenning fra mindre regn

Strategi for håndtering av overvann

TRINN 2

Forsink og fordrøy

Avrenning fra store regn

Avrenning fra ekstreme regn

TRINN 3

Trygge flomveier

TRINN 1

Fang opp, rens og infiltrer

TEK17:

Overvann skal i størst mulig grad infiltrereseller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalanseni området.

Tilførselen av overvann til offentlig avløpsanlegg skal minimaliseres.

Alt overvann bør tas hånd om lokalt..

..utnyttes som ressurs..

Eks. Bestemmelser i KP:

Overvann skal benyttes som en ressurs og som et positivt landskapselement i bomiljøer og bygde omgivelser, i forbindelse med rekreasjonsformål og for fremme biologisk mangfold…

Overvannshåndteringen bør også planlegges som et bruks-og opplevelseselement i utearealer…

Reguleringsplaner skal identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering, og beskrive hvordan løsninger kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom…

Overvannshåndtering skal planlegges slik at det kan inngå som et bruks- og trivselselement i utearealer Overvann bør også bidra til å sikre biologisk

mangfold…

Vann og overvann skal søkes utnyttet som positivt element i bymiljøet…

(58)

Foto: B.Braskerud

2 to 3 cm

Fordamping

Grønne sedumtak

(59)

Infiltrasjon

Permeable overflater

(60)

Infiltrasjon

Regnbed i Deichmansgate, Oslo

Foto: Åse Holte (2017)

(61)

230 mm avløp fellesledning

Taknedløp til regnbed

Drensledning til fellesledning

Håndtering av overvann med regnbed

Taknedløp føres til regnbed

Åpen fordrøyning

(62)

Rensing av forurensning

Regnbed i Minneapolis

(63)

Vann er trivsel og lek

Overvannskulpturer i Deichmansgate, Oslo

Foto: Åse Holte (2017)

(64)

Foto: Buffalo Niagara Riverkeeper

Gjenbruk av overvann

Regnhøsting til vanning

(65)

Estetisk kvalitet og økologisk verdi

Hovinbekken ved Teglverksdammen

(66)

Trinn 1: Hva er et mindre regn?

IVF-statistikk = store og ekstreme regn

(67)

Regnmengde [mm/dag]

Et tiltak som dimensjoneres for 22 mm nedbør på 24 timer vil håndtere 95 % av årsnedbøren For hvilken nedbørmengde over 24 timer må et tiltak fange opp for å håndtere 95 % av

årsnedbøren?

Døgnnedbør fra Blindern PLU perioden 2006 - 2016

Trinn 1: Definert som nedbørmengde håndtert på årsbasis

(68)

95 % ved en regnvarighet på 24 timer

Trinn 1: Definert som nedbørmengde håndtert på årsbasis

(69)

Trinn 1: Definert som nedbørmengde håndtert på årsbasis

(70)

Trinn 1: Definert som nedbørmengde håndtert på årsbasis

(71)

Forslag til definisjon av regnmengder for trinn 1, 2 og 3

10 15 20 30 45 60 90 120 180 360 720 1440

Trinn 1

50 % 0.2 0.2 0.3 0.4 0.6 0.7 1.0 1.1 1.5 2.4 3.5 4.6

65 % 0.3 0.4 0.5 0.7 0.9 1.2 1.6 1.8 2.5 3.9 5.5 7.2

80 % 0.5 0.7 0.9 1.3 1.6 2.0 2.8 3.1 4.1 6.4 8.9 11.5

90 % 1.1 1.3 1.7 2.3 2.9 3.4 4.6 5.1 6.5 9.6 13.4 16.8

95 % 2.0 2.4 3.0 3.7 4.6 5.5 6.8 7.7 9.4 13.1 18.1 22.0

Trinn 2

2 år 8.4 10.3 11.8 14.0 16.3 17.7 18.5 20.3 23.3 27.0 35.9 43.2 5 år 11.3 14.1 16.4 19.6 23.1 25.1 25.2 27.3 30.8 35.4 44.5 51.8 10 år 13.2 16.7 19.5 23.2 27.7 30.0 31.0 31.9 35.6 40.8 50.5 57.9 20 år 15.0 19.1 22.4 26.7 32.0 34.7 35.5 36.3 40.3 46.0 56.2 63.1

Trinn 3 50 år 17.3 22.3 26.2 31.3 37.7 40.8 41.4 42.0 46.3 52.9 63.1 70.0

100 år 19.1 24.7 29.0 34.7 41.9 45.3 45.8 46.3 51.0 58.1 68.7 76.0

200 år 20.9 27.0 31.8 38.1 46.1 49.9 50.3 50.6 55.5 63.1 73.9 81.2

Trinn 1: Basert på minuttdata for nedbør i perioden 2006 til 2016 for Blindern, Oslo (Paus, 2018)

Trinn 2/3: IVF-statistikk uten klimafaktor for Blindern, Oslo, perioden 1968 –2017 (uten krav om sammenhengende nedbør)

(72)

Ekstremnedbør (200 år og Kf = 1,50)

Årsnedbør

TRINN 2

TRINN 1 TRINN 3

TRINN 2 TRINN 1

Hvor blir vannet av?

10 %

60 % 30 %

5 %

95 %

(73)

Ekstremnedbør (200 år og Kf = 1,50)

Årsnedbør

TRINN 1 TRINN 3

TRINN 2 TRINN 1

Hvilke formål har trinnene?

10 %

60 % 30 %

5 %

95 % ESTETIKK

BIOLOGISK MANGFOLD

FOLKEHELSE RENT VANN

ØKOLOGI SKADEBEGRENSNING

GJENBRUK

VANNBALANSE

(74)

Utfordring Prinsipp-løsning Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3

1 Overbelastet av

avløpssystem Fordrøyning av moderate regn X

2 Overbelastet vassdrag Fordrøyning av moderate regn X 3 Mangel på planlagte

flomveier Flomveier for ekstreme regn X

4 Overløpsdrift fra

avløpssystem Fordrøyning av moderate regn X

5 Forurenset overvann Rense mindre regn X

6 Stor tilførsel av uønsket

vann Avskjære mindre regn X

7 Redusert grunnvannsnivå Infiltrere mindre regn X

8 Urasjonelt forbruk Gjenbruke mindre regn X

9 Fordampning/biologisk

mangfold Gjenbruke mindre regn X

10 Et areal - én funksjon Etterstrebe flerbruk X X X

Tre-trinnsstrategien som løsning på utfordringene

(75)

TRINN 0

Planlegging

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

Fang opp, rens og infiltrer

Forsink og fordrøy

Trygge flomveier

Avrenning fra mindre regn

Avrenning fra store regn

Avrenning fra ekstreme regn

Strategi for håndtering av overvann

(76)

Bestemmelser til kommuneplan for Oslo kommune 2015-2030:

§ 4.2 Avløp og overvann

1. Overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt og åpent, det vil si gjennom

infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpne vannveier, utslipp til resipient eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes.

Flerfunksjonelle løsninger skal

etterstrebes. (trinn 1 og trinn 2 og trinn 3)

2. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og

tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader oppnås. (trinn 3)

3. Ved regulering og senest ved søknad om tiltak skal det utføres ROS-analyse som dokumenterer at avrenningen og avrenningshastigheten ikke øker som følge av tiltaket. (trinn 2 og trinn 3)

Hva er kravene?

Eksempler på bestemmelser i kommuneplan

Mulig tolkning i ()

(77)

Hva er kravene?

Fire typer bestemmelser

UTDRAG ELLER KOPI AV LOVVERK

UTDRAG ELLER KOPI AV KPA

BØR-KRAV

SKAL-KRAV

«Overvann skal i den grad det er mulig tilbakeføres grunnen og til vegetasjon nærmest mulig kilden»

«Bortledning av overvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse ved dimensjonerende regnintensitet»

«Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader oppnås»

«I henhold til planbeskrivelse skal det avsettes areal til flomvei gjennom planområdet som skal kunne håndtere et 200 års regn med klimafaktor 1,40.»

(78)

Trinn 0: Planlegging

Overvann på rammenivå

TRINN 0

(79)

Hvordan imøtekomme kravene?

Retningslinjer

(80)

Virkemidler

Tilgjengelig informasjon

(81)

Deichmannsgate

Utprøvinger i praksis – Oslo kommune tar initiativ

(82)
(83)

TRINN 0 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

Fang opp, rens og infiltrer

Forsink og fordrøy

Trygge flomveier Planlegging

Avrenning fra mindre regn

Avrenning fra store regn

Avrenning fra ekstreme regn

Strategi for håndtering av overvann

TRINN 4

Vassdrag

(84)

TRINN -1

Politikk

TRINN 0 TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 TRINN 4

Fang opp, rens og infiltrer

Forsink og fordrøy

Trygge flomveier

Vassdrag Planlegging

Avrenning fra mindre regn

Avrenning fra store regn

Avrenning fra ekstreme regn

Strategi for håndtering av overvann

(85)

Fra grå til en blågrønn tankegang

1.Mars 2017 2018

(86)

VANN OG AVLØP

Utvikling av overvann som tverrsektorielt fagområdet

Basert på Fletcher m.fl. (2015)

(87)

ARKITEKTUR VANN OG AVLØP

VEG/SAMFERDSEL GEOLOGI LANDSKAPSARKITEKTUR

BIOLOGI

LANDBRUK

HYDROLOGI

PARK OG IDRETT

METEOROLGI

GEOTEKNIKK

FOLKEHELSE

KJEMI ØKONOMI

JUSS

FORSKNING

EIENDOMSUTVIKLING

KONSTRUKSJON

ANLEGGSGARTNER

DRIFT

BYGGESAK

ANTIKVAR

BEREDSKAP

POLITIKK

Overvann som tverrsektorielt fagområdet

AREALPLANLEGGING

(88)

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3

Sikre trygge flomveier Fang opp, infiltrer

og rens

Forsink og fordrøy

Avrenning fra mindre regn

Avrenning fra store regn

Avrenning fra ekstreme regn

TRINN 0

Planlegging

ANLEGGSGARTNER AREALPLANLEGGING ARKITEKTUR

BEREDSKAP X X

BIOLOGI BYANTIKVAR BYGGESAK DRIFT

EIENDOMSUTVIKLING FOLKEHELSE

FORSKNING GEOLOGI

«Hvem» «skal» inn hvor?

(89)

TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 TRINN 0

Hvem skal inn i hvilket trinn?

(90)

Takk for meg!

dr.ing, Kim H. Paus

(kimh.paus@asplanviak.no)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

For å sikre at skredfaren blir tilstrekkelig hensyntatt i detaljplanleggingen av prosjektet kan f.eks tiltakshaver stille krav til entreprenør om at terrengtransport eller

Tiltakene for håndtering av overvannet skal fange opp alt vann oppstrøms, lede vannet gjennom vegen eller banen, og føre det fram til naturlige vannveger nedstrøms, uten at

Som vedlegg til søknaden følger rapport med utredning av aktuelle tema og problemstillinger knyttet til bruk av avisingsmidler og håndtering av overvann ved lufthavna og en

– Fokus & eksempler: havnivåstigning og stormflo, skred, flom, overvann – Kobling mellom PBL og.. sivilbeskyttelsesloven – helhetlig

Avrenning fra store regn (f.eks. fremtidens 20 års regn). Avrenning fra ekstreme regn

Avrenning fra store regn (fremtidens 10 - 50 års regn?).. Avrenning fra ekstreme regn

Vollen, Asker (foto Karl Braanaas, 6.aug.. Eksempler på åpen og blågrønn håndtering av overvann ved gate. a) Seattle (foto: SVR Design Company), b) Allen Street, Pennsylvania,

Dersom det er behov for det, skal det avsettes areal til fordrøyningstiltak på egen eller felles eiendom. • Det skal vurderes om overvannet kan