”Oppstart av brønn til land”

Ormen Lange Miljøvurdering av

”Oppstart av brønn til rigg”

sammenlignet med

”Oppstart av brønn til land”

2012

Aquateam - norsk vannteknologisk senter as

Rapport nr:12-023 Prosjekt nr: O-12008 Prosjektleder: Liv Bruås Henninge Medarbeidere: Eilen Arctander Vik

Aquateam

RAPPORT

Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: 12-023

0504 Oslo Tilgjengelighet: Konfidensiell

Telefon: 22 35 81 00 Telefaks: 22 35 81 10

Rapportens tittel Dato

Ormen Lange

Miljøvurdering av ”Oppstart av brønn til rigg”

sammenlignet med ”Oppstart av brønn til land”

2012

28.03.2012

Antall sider og bilag

42

Forfatter(e) sign. Ansv. sign.

Liv Bruås Henninge

Eilen Arctander Vik

Prosjektnummer

O-12008

Oppdragsgiver Norske Shell

Oppdr.givers ref.

Keith Roebuck

Sammendrag

Se s 5 - 7

Stikkord - norsk Stikkord - engelsk

- Kondensatbrønn - Condensate well

- Offshorebehandling (West Navigator) - Offshore treatment (West Navigator) - Onshorebehandling (Nyhamna) - Onshore treatment (Nyhamna)

- Effekter på utslipp - Impact on discharges

- Miljøeffekter - Environmental Impact

Innhold

Ordforklaringer ... 4

Sammendrag ... 5

1. Bakgrunn ... 8

2. Hensikt ... 8

3. Drift av Ormen Lange ... 9

3.1. West Navigator – Boreoperasjoner ...10

3.1.1. Brønnstrømsammensetning og volum ...12

3.2. Ormen Lange rørledningene ...14

3.3. Prosessanlegget på Nyhamna ...15

3.3.1. Brønnstrømbehandling på Nyhamna ...15

3.3.2. Vannbehandlingsanlegget ...22

3.3.3. Utslipp til luft ...24

4. Kjemikalier som ankommer Nyhamna landanlegget ved "oppstart av brønn til land" ...24

4.1. Generelt ...24

4.2. Kjemikalier fra brønn ...28

4.2.1. Oppstart av brønn til land ...28

4.2.2. Oppstart av brønn til rigg ...30

4.3. Kjemikalier fra brønnrammen og rørledningen...30

5. Utslipp fra rigg (West Navigator) ...30

5.1. Oppstart av brønn til rigg ...31

5.1.1. Utslipp til luft ...31

5.1.2. Utslipp til sjø ...31

5.1.3. Avfall ...32

5.2. Miljøbesparelser ved oppstart av brønn til land alternativet ...32

5.2.1. Utslipp til luft ...32

5.2.2. Utslipp til sjø ...33

5.2.3. Avfallsreduksjon ...33

6. Utslipp fra Nyhamna ...33

6.1. Utslipp fra Nyhamna 2011 ...33

6.2. Oppstart av brønner til land ...36

6.2.1. Utslipp til luft ...36

6.2.2. Utslipp til sjø ...36

6.3. Endringer ved oppstart av brønn til land ...36

6.3.1. Utslipp til luft ...36

6.3.2. Innvirkning på vannbehandlingsanlegget og utslipp til sjø ...36

6.3.3. Emulsjonsbryter og skumdemper ...37

6.3.4. Avfall ...37

6.3.5. Innvirkning på MEG regenereringssystemet ...37

7. Konklusjoner ...38

8. Referanser ...41

Ordforklaringer

Baseolje Inneholder petroleumsdestillater

Brine Består av ferskvann, MEG, NaCl tilsatt oksygenfjerner og kjemikalier for pH justering.

Carrier Fluid

Bærevæske som består av ferskvann og NaCl tilsatt kompletteringsvæske, enzymer og organiske syrer.

L(E)C50 Dødelig (effekt) konsentrajson for 50% av organismene Packer

Fluid

Pakkevæske som inneholder ferskvann og MEG tilsatt oksygenfjerner og komponenter for pH justering.

PEC Forventet konsentrasjon i miljøet (Predicted environmental concentration) PNEC Forventet null-effekt konsentrasjon (Predicted no effect concentration) SFDIF Solids Free Drilling Fluid: Partikkelfri borevæske som består hovedsakelig

av ferskvann, MEG og NaCl. I tillegg er den tilsatt organiske syrer, vannbasert boreslam og kompletteringsvæske

Sammendrag

Under boring og brønnaktiviteter på Ormen Lange feltet har boreriggen (West Navigator) fra 2007 til og med 2009 utført alle brønnoppstartsoperasjoner før brønnene ble satt i produksjon mot gassbehandlingsanlegget på Nyhamna. Med denne metoden for oppstart av brønner blir alle hydrokarboner faklet offshore fra boreriggen, mens ikke brennbar brønnvæske enten gjenvinnes hvor dette er mulig eller slippes til sjø offshore.

Alternativ metode for brønnstart inkluderer å åpne brønnene direkte mot land, dvs. lede brønnstrømmen utenom boreriggen West Navigator, via en offshore rørledning for transport av gass og kondensat til land. Dette ble første gang gjennomført for to brønner i 2010 (D7 og D2) og deretter for tre brønner i 2011 (D8, D1 og D3), alle fra D-brønnrammen.

Brønnstrømmen blir således behandlet på Ormen Lange Landanlegg på Nyhamna, hvor hydrokarboner (gass, kondensat, og baseolje fra borevæsken) blir gjenvunnet og solgt via gasseksport eller utskiping av flytende hydrokarboner (kondensat, baseolje). Disse produktene blir ved den konvensjonelle metoden for oppstart av brønner faklet offshore.

Ved å føre brønnstrømmen utenom boreriggen offshore oppnås en målbar miljøgevinst, samt at den totale sikkerhetsrisikoen reduseres. Den er dessuten også kostnadseffektiv.

Aquateam rapporterte resultatene for oppstart av brønn til land for 2010, i henhold til Klif’s krav, i rapporten ”Overvåkning av prosessvann oppstrøms og nedstrøms vannrenseanlegget før og under oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg” (Henninge et al., 2010).

Tilsvarende rapportering for 2011 ble gjort i ” Overvåking av prosessvann oppstrøms og nedstrøms av vannrenseanlegget før og under oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg i 2011” (Henninge et al., 2012).

Behandling av brønnvæsker på Nyhamna kan overvåkes og kontrolleres på samme måtte som andre væsker i prosess- og vannbehandlingsanleggene på Nyhamna. Det planlegges gjennomført oppstart av brønner direkte til landanlegget også i 2012 og dette vil muliggjøre:

 optimal bruk av boreriggen West Navigator til å fokusere på boreoperasjoner,

 reduksjon av antall arbeidstimer på boreriggen,

 reduksjon av helikopter og sjøtransport (tilsvarende ca. 12 dager per brønn, eller ca. 36 dager for de tre brønnene i 2012).

Det er gjennomført en miljøvurdering som inkluderer utslipp til vann og luft, samt håndtering av faste stoffer ved de to alternative metodene for oppstart av brønner.

Den teoretiske vurderingen har sett på forskjellene mellom alternativene ”oppstart av brønn til rigg” og ”oppstart av brønn til land”. Fordeler og ulemper for de to alternativene er oppsummert nedenfor:

Oppstart av brønn til rigg: Dette har vært standard metode til og med 2009 ved oppstart av alle brønner. Havbunnsventilen åpnes og brønnvæske strømmes til overflaten i 1-2 dager (boreriggen West Navigator). Senere når brønnen er ”ren” kobles den på rørledningen til Nyhamna.

 Fordeler:

o Ingen økt belastning på Ormen Lange landanlegg (Nyhamna):

 olje/kondensat/MEG/vann separasjonsanlegget

 regenereringsanlegget og avsaltningsanlegget for MEG

 vannrenseanlegget

o Kun spor av brønnvæske ankommer Nyhamna over tid

 Ulemper:

o Fakling av hydrokarboner og oljeløselige kjemikalier fra brønnene offshore på West Navigator; økt utslipp til luft; CO2, NOx, etc.

o Risiko knyttet til en eventuell mulig dannelse og utslipp til luft av PCB og HCB fra fakling

o Utslipp til sjø av alle ikke brennbare væsker (vann og vannløselige kjemikalier) de første dagene før brønnen kobles på rørledningen til Nyhamna; alt organisk stoff (TOC); hovedsakelig fra glykol (MEG) slippes til sjø

o Økt utslipp av avgasser (drivstoff) og avfall fra bruk av boreriggen West Navigator, forsyningsfartøy, støttefartøy og helikopter; ca 12 dager ekstra riggtid per brønn (CO2, energiforbruk, avfall)

Oppstart av brønn til land: Metoden ble benyttet ved åpning av to brønner i 2010 og tre brønner i 2011. Brønnen kobles direkte på rørledningen til Nyhamna. Behandling av brønnvæske vil skje på Nyhamna.

 Fordeler:

o Gjenvinning av all gass, kondensat, olje, og MEG på Nyhamna. Det er ikke behov for fakling av hydrokarboner verken offshore eller på Nyhamna:

 Gass eksporteres til UK istedenfor fakling offshore

 Baseolje og kondensat gjenvinnes for salg

 MEG lagres på Nyhamna, regenereres og gjenbrukes

 Reststoffer fra kjemikaliene fjernes enten i avsaltningsanlegget for MEG eller i vannrensanlegget. Undersøkelser har vist at > 99 % av brønnvæske vil følge MEG

o Ingen utslipp av vann (inkludert vannløselige brønnkjemikalier) fra rigg til sjø (offshore) ved tilkobling av brønnen til rørledningen

o Redusert utslipp av avgasser (drivstoff) til luft og avfall pga. redusert riggtid og trafikk i luft og på sjø (helikopter, forsynings- og beredskapsfartøy)

o Ikke økt energibehov på Nyhamna

o Eliminert offshore produksjon av ca. 153 tonn farlig avfall (hovedsaklig oljeholdig væske), transport til Vestbase og viderebehandling. Oljen lagres på Nyhamna for senere eksport med kondensat og gjenvinning.

o En økonomisk fordel ved salg av produkt (gass og kondensat) og redusert riggtid offshore

 Ulemper:

o Økte mengder bore- og brønnkjemikalier som ankommer Nyhamna

o Mulig behov for emulsjonsproblemer pga. noe økt belastning på gass/kondensat/MEG-vann separatoren

o Økt belastning på avsaltningsanlegget for MEG mht. salter og organisk stoff.

o Økt belastning inn på vannrenseanlegget; vannmengder (~0,2 % økning på årsbasis) og eddiksyre og maursyre (< 0,1 % økning i organisk belastning på årsbasis og 1 % på døgnbasis) på vannrenseanlegget. Det er ikke forventet målbar endring i utslippskvaliteten pga. tilbakeføringen av brønnene til Nyhamna (fra 10 til 10,1 mg/l TOC i utslipp).Økt tilført organisk stoff, men det forventes (basert på erfaring fra tidligere oppstart av brønner i 2010/2011) at >99 % ekstra tilført organisk stoff vil fjernes i det biologiske renseanlegget fordi:

 Buffertanken oppstrøms det biologiske renseanlegget på Nyhamna har en oppholdstid for vannet på ca. 4 dager og dette er tilstrekkelig til å utjevne økningen i strømningsmengder og TOC konsentrasjon.

 Kapasiteten til det biologiske renseanlegget er god: Det biologiske anlegget opererer i dag på ca. 50 % av opprinnelig designkapasitet mht.

vannmengder og ca. 25 % designkapasitet mht. organisk belastning.

 Eddiksyre og maursyre (økt belastning) er lett nedbrytbare stoffer i det biologiske anlegget som i dag også mottar spor av denne typen stoffer (fra tidligere boreoperasjoner offshore)

 Eksisterende variasjon i belastningen på vannrenseanlegget er mye større enn forventet marginal økt belastning

o Det forventes marginal økning i kjemikaliebehov (flokkulant og polymer) i vannrenseanlegget og tilhørende marginal økt slamproduksjon som følge av den økte belastningen (< 025 % på årsbasis).

o Det forventes en økning i brønnkjemikalier som ankommer Nyhamna, men tidligere erfaringer viser at anlegget på Nyhamna har kapasitet til å behandle brønnkjemikaliene. Det forventes ingen målbar økning i utslippskonsentrasjonen av TOC og < 0,05 % økning i mengde TOC sluppet til sjø på årsbasis.

Brønnvæskene inneholder kun lett nedbrytbare organiske stoffer.

Følgende forhold vil være identiske ved eksisterende drift og planlagt endring:

 Væskene som ligger i rørledningen før oppstart vil uansett føres til Nyhamna.

 Brønnkjemikalier som ikke kommer opp av brønnen den første oppstartsperioden, vil uansett føres til Nyhamna.

Tabellen under oppsummerer forventede miljøforskjeller mellom oppstart av de 3 planlagte brønnene i 2012 til riggog den planlagte oppstarten til land. Forventede endringer i utslipp mellom oppstart til rigg og oppstart til land er inndelt i utslipp til sjø og luft, avfallsproduksjon, og innvirkning på HMS, basert på 36 dagers forventet reduksjon av riggtid for West Navigator.

Sammenligning av:

Endringer i utslipp til luft og sjø og avfallsmengder

HMS spørsmål Til sjø Til luft

(tonn)

Til avfall (tonn)

Oppstart av brønn til rigg (tidligere praksis)

TOC: 31 326 kg Tot-N: 142,2 kg

CO2: 17403 NOX: 156 nmVOC: 75

CH4: 1,2 SO_X: 1,5

Industri: 40 Farlig: 153

Økt eksponeringstid til transport med helikopter, fartøy og arbeid på borerigg,

samt eksponering til hydrokarboner om bord på

boreriggen

Oppstart av brønn til land

(Nyhanma)

Offshore utslipp eliminert.

Onshore utslipp marginal økning,

ingen endring i.f.t. gjeldende utslippstillatelse.

Offshore utslipp eliminert.

Ingen utslipp onshore.

Offshore avfall redusert.

Onshore avfall økt mengde salter og slam (<0,3 % per år)

Redusert eksponeringstid (se ovenfor).

1. Bakgrunn

Under boring og brønnaktiviteter på Ormen Lange feltet har boreriggen (West Navigator) fra 2007 til og med 2009 utført alle brønnoppstartsoperasjoner før brønnene ble satt i produksjon mot gassbehandlingsanlegget på Nyhamna. Med denne metoden for oppstart av brønner blir alle hydrokarboner faklet offshore fra boreriggen, mens ikke brennbar brønnvæske enten gjenvinnes hvor dette er mulig eller slippes til sjø offshore.

Alternativ metode for brønnstart inkluderer å åpne brønnene direkte mot land, dvs. lede brønnstrømmen utenom boreriggen West Navigator, via en offshore rørledning for transport av gass og kondensat til land. Dette ble første gang gjennomført for to brønner i 2010 (D7 og D2) og deretter for tre brønner i 2011 (D8, D1 og D3), alle fra D-brønnrammen.

Brønnstrømmen blir således behandlet på Ormen Lange Landanlegg på Nyhamna, hvor hydrokarboner (gass, kondensat, og baseolje fra borevæsken) blir gjenvunnet og solgt via gasseksport eller utskiping av flytende hydrokarboner (kondensat, baseolje). Disse produktene blir ved den konvensjonelle metoden for oppstart av brønner faklet offshore.

Ved å føre brønnstrømmen utenom boreriggen offshore oppnås en målbar miljøgevinst, samt at den totale sikkerhetsrisikoen reduseres. Den er dessuten også kostnadseffektiv.

Aquateam rapporterte resultatene for oppstart av brønn til land for 2010, i henhold til Klif’s krav, i rapporten ”Overvåkning av prosessvann oppstrøms og nedstrøms vannrenseanlegget før og under oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg” (Henninge et al., 2010).

Tilsvarende rapportering for 2011 ble gjort i ” Overvåking av prosessvann oppstrøms og nedstrøms av vannrenseanlegget før og under oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg i 2011” (Henninge et al., 2012).

Behandling av brønnvæsker på Nyhamna kan overvåkes og kontrolleres på samme måtte som andre væsker i prosess- og vannbehandlingsanleggene på Nyhamna. Det planlegges gjennomført oppstart av brønner direkte til landanlegget også i 2012 og dette vil muliggjøre:

 optimal bruk av boreriggen West Navigator til å fokusere på boreoperasjoner,

 reduksjon av antall arbeidstimer på boreriggen,

 reduksjon av helikopter og sjøtransport (tilsvarende ca. 12 dager per brønn, eller ca. 36 dager for de tre brønnene i 2012).

Det er gjennomført en miljøvurdering som inkluderer utslipp til vann og luft, samt håndtering av faste stoffer ved de to alternative metodene for oppstart av brønner.

2. Hensikt

Hensikten med dette arbeidet har vært å sammenligne to alternative oppstartsmetoder for nye brønner til Ormen Lange Landanlegg med hensyn på mulige konsekvenser (ulemper og fordeler) og risiko for miljøet så vel som for landanlegget. Miljøvurderingen som er gjennomført i 2012 har tatt hensyn til de erfaringene man fikk under gjennomføring av oppstart av brønnene D7 og D2 til land i 2010 og D8, D1 og D3 i 2011.

Dette dokumentet kvantifiserer endringer i miljøkonsekvenser av Shells forslag om å gjennomføre ”oppstart av brønn til land” alternativet som i 2012 vil omfatte 3 brønner fra feltets nye C-ramme for brønnene C2, C6 og C7. Følgende aspekter er vurdert:

 Fakling av gass, kondensat og bore/brønnvæske (offshore og onshore)

 Energibehov

 Mengde bore- og brønnkjemikalier og som blir behandlet i prosessanlegget på Nyhamna og konsekvenser på

o Separasjon (f.eks. baseolje, salt, MEG) o MEG anlegget

o Vannbehandlingsanlegget

 Utslipp til sjø (offshore og onshore)

 Avfallsproduksjon (offshore og onshore)

3. Drift av Ormen Lange

Ormen Lange ble oppdaget i 1997 og er fortsatt det første dypvannsprosjektet (850 – 1100 meters havdyp) i Norge. Feltet er lokalisert 120 kilometer nordvest for Kristiansund i Norskehavet og reservoaret ligger omtrent 3000 meter under havoverflaten. Reservoaret er 40 kilometer langt og 8 til 10 kilometer bredt. Gassbrønnene på Ormen Lange feltet er per dags dato verdens største og bores i et område med ekstreme værforhold og vanntemperaturer under null på havbunnen. Gassen går fra reservoar til behandling på landanlegget på Nyhamna i Aukra kommune via ledninger på havbunnen slik at ikke noe er synlig på havoverflaten. Fra Nyhamna transporteres gassen 1200 kilometer til Easington i Storbritannia via verdens lengste offshore gassrørledning Langeled. Ved topproduksjon leverer Ormen Lange nær en femtedel av Storbritannias gassbehov. Dette plasserer Norge på en andreplass over verdens største gasseksportører. Figur 1 viser Ormen Lange feltet, Nyhamna og Langeled. Figur 2 viser Ormen Lange feltet i mer detalj.

Fase 2 av Ormen Lange prosjektet inkluderer ekstra bunnrammer, brønner og gasskomprimering. Boreoperasjoner på Ormen Lange startet i november 2005 og de første brønnene ble startet opp og produsert til Nyhamna høsten 2007. Flere brønner ble satt i produksjon høsten 2008 og 2009. To nye brønner ble satt i produksjon vha. ”oppstart av brønn mot land” i 2010. Dette var første gang denne metoden ble benyttet på norsk kontinentalsokkel. Ytterligere tre brønner ble tilkoblet med samme metode i 2011. Basert på en mulighetsstudie som viser at oppstart av brønn til land er teknisk, økonomisk og miljømessig robust, er intensjonen å adoptere denne metoden for brønnoppstart direkte til Nyhamna for tre nye brønner i 2012. Erfaringen som ble vunnet ved oppstart av brønner i 2010 og 2011 er lagt til grunn for denne miljøvurderingen.

Med metoden man tidligere benyttet (oppstart av brønn til rigg), kommer bare rester av brønnvæskene inn i produksjonssystemet på Nyhamna fordi opprenskingen av brønnen ved oppstart ikke er 100 % effektiv. Noe brønnvæske går dessuten tapt i formasjonen. Med oppstart av brønn til land ankommer de samme kjemiske forbindelsene Nyhamna over en kortere og mer intens periode, for senere prosessering i landanlegget.

Dette dokumentet presenterer vurderingene av virkningene av de tre brønnene som skal åpnes opp i 2012. Erfaringene fra 2008 til 2011 er benyttet som grunnlag for sammenligningen mellom oppstart av brønn til rigg og oppstart av brønn til land. Bruk og utslipp av kjemikalier til sjø og luft knyttet til offshore boreoperasjoner dekkes i dag av den eksisterende utslippstillatelsen for offshore brønner.

Figur 1. Ormen Lange feltet, Nyhamna gassrørledning og Langeled gasseksportrørledning.

Figur 2. Ormen Lange, Norsk Hydro illustrasjon.

3.1. West Navigator – Boreoperasjoner

Dette avsnittet fokuserer på de aspektene av boreoperasjonen som skiller de to metodene for oppstart av brønner til land og oppstart av brønner til rigg fra hverandre. Figur 3 viser West Navigator som har vært benyttet til å utføre alle brønnoperasjoner.

Norske Shell har gjennomført boring av ”big-bore” kompletterte brønner som ferdigstilles med 9 5/8 tommers produksjonsrør. Dette har redusert miljøpåvirkning fra boreoperasjonen.

Boring i henhold til ”big-bore” kompletteringsfilosofi vil fortsette på Ormen Lange for fremtidige brønner. Figur 4 viser de viktigste komponentene i en brønn.

Arbeidet med å begrense de miljømessige konsekvensene av boreoperasjoner har fokusert på bruk av vannbasert borevæske og på resirkulering og gjenbruk av boreslam i den grad det er mulig. Det blir ingen endringer i boreoperasjonen mellom oppstart av brønner til rigg og til land.

Figur 3. West Navigator har vært brukt i boreoperasjoner inklusiv oppstart av brønner til rigg.

Figur 4. Hovedkomponenter i en brønn (Røsdal, 2008).

Forskjellen mellom oppstart av brønn til rigg og oppstart av brønn til land er relatert til brønnåpningsprosessen. Brønnen bores, kompletteres og stenges før den åpnes.

Brønnåpningsprosessen er som følger:

 West Navigator er forbundet til brønnen og trykket økes gradvis til ventilen er helt åpen.

 Brønnen står åpen i ca. 24 timer

o Oppstart av brønn til rigg: Væske (brønnkjemikalier, vann og kondensat) og gass separeres fra hverandre på West Navigator. Gassen, kondensat, baseolje fakles og resterende væske slippes ut til sjø (offshore).

o Oppstart av brønn til land: Væske (brønnkjemikalier, vann og kondensat) og gass går via havbunnsramme C gjennom en 6 km lang 12 tommers rørledning som går til Nyhamna.

 Brønnen lukkes.

 Brønnen stabiliserer seg i et par dager.

 Brønnen åpnes for produksjon og brønnvæskene sendes til Nyhamna via rørledningen.

Tiden mellom oppstart av de respektive brønnene blir kort. 2012 borekampanjen inkluder tre brønner: C2, C6 og C7. Fluidene som benyttes vil være tilsvarende de som ble brukt på D brønnrammen med unntak av ”lower completion”. I 2012 blir det sannsynligvis kort tid mellom åpning av hver brønn (som i 2011). Planen er maksimalt en dag mellom den første og den andre. Den andre og tredje tas også rett etter hverandre.

3.1.1. Brønnstrømsammensetning og volum

Brønnstrømsammensetning for brønnoperasjonene i 2012 vil være annerledes enn tidligere år. Brønnstrømsammensetningen for komplettering i 2012 er sammenfattet i Tabell 1 og Tabell 2. Sammensetningen av Carrier (bære-) og Breaker Fluids (bryter væskene) er nye i 2012. De øvrige væskene har samme sammensetning som i 2010 og 2011.

I 2012 er det antatt at tre brønner vil bli komplettert med et koblingssystem for lavere komplettering. Kjemikaliene som brukes er Carrier - og Breaker Fluids. Det er ikke planlagt å bruke Resman tracer.

I 2011 ble alle tre brønnene åpnet samtidig (såkalt ”back to back”). Dette er også antatt for de tre brønnåpningene i 2012. Verst tenkelige miljøscenario er derfor at brønnvæsker fra alle tre brønner ankommer Nyhamna samtidig.

Tabell 1. Volum av brønnvæsker for alle tre brønnoperasjoner.

Væsker i brønnene (3 brønner) Væsker i formasjonene (3 brønner)

Baseolje: 180-225 m³ SFDIF: 9 m³

Packer fluid (MEG og vann): 45-105 m³ Brine: 9-75 m³ Carrier fluid (nytt system): 25 m³

Breaker fluid (nytt system): 46,5 m³

Tabell 2. Sammensetningen av de forskjellige brønnvæskene (Jensen og Combe, 2012)

Produkter og mengder Enhet

Bore og kompletteringsvæsker for brønnoperasjoner Base oil Packer

Fluid

Carrier Fluid

Breaker

Fluid SFDIF Brine

Totalt volum m³ 180-225 45-105 25 46,5 9 9-75

B207 vol% 8,5

B291 vol% 0,1 0,1

Biopac g/l 20

Caustic Soda pH 9.5-10

(NaOH) g/l 3,00 3,00

Clairsol NS g/l 815

D- Solver HD¹⁾ vol% 23,8 10

DF9084 vol% 2

DFE 726 g/l 2,86

Produkter og mengder Enhet

Bore og kompletteringsvæsker for brønnoperasjoner Base oil Packer

Fluid

Carrier Fluid

Breaker

Fluid SFDIF Brine

EB9874 vol% 2

Ferskvann g/l 470 710,3 703,02

NaCl g/l 169,9 105,49

NaCl 4 wt% vol% 80,9

NaCl 14wt% vol% 67,6

NaCOOH g/l 200,2 297,29

NF-2 (MEG) g/l 590 134 134

Noxygen Ammonium

bisulphite ml/l 0,1 0,1

Sodium bicarbonate g/l 0,3 0,3

U066 vol% 5

Xanthan gum g/l 2,86

U028 vol% 1,7

1) D-Solver HD er det samme som Chelant A

Forventet brønnstrømsvolum i 2012 er gitt i Tabell 1. Det forventes at alle pakke- væskene har strømmet tilbake umiddelbart etter brønnåpningene sammen med 2/3 av de andre brønnkjemikaliene. De resterende 1/3 vil være produsert tilbake i løpet av de neste 3 til 12 mnd (se Figur 5). I denne miljøvurderingen er det antatt at alt er tilbakeprodusert i løpet av 6 måneder

Brønnstrømmer som ankommer Nyhamna

0 20 40 60 80 100

Dag 0 - Start Dag 0 - 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 - 30 Måned 2 - 6 Tid etter brønnåpning

Væske (%)

Packer væske Base olje Andre

Figur 5. Forventet andel av brønnvæsker (% av væske brukt) som ankommer Nyhamna til ulike tidspunkt etter oppstart av brønn til land

Figur 5 sammenstiller volumene av tilbakeprodusert brønnstrøm fra de tre brønnene.

Oppstart av brønn til land alternativet vil eliminere offshore fakling (2 til 3 millioner Sm³/dag per brønn) og brenning av baseolje offshore. Det vil også eliminere alle offshore utslipp av brønnvæske.

Figur 6 illustrerer utslipp av borevæsker fra en offshore plattform under boring (Rye 2010).

Illustrasjonen viser en generell tilnærming benyttet i DREAM med en EIF (miljøpåvirkningsfaktor) modul utviklet for borekaks og boreslam. Utslippene fra West

Navigator i løpet av oppstart av brønn til rigg og oppstart av brønn til land er diskutert i egne avsnitt.

Figur 6. Illustrasjon av miljøpåvirkningsfaktormodulen utviklet for borekaks og boreslam utslipp (Rye, 2010).

3.2. Ormen Lange rørledningene

De to 30 tommers rørledningene som går fra Ormen Lange via A- og B-bunnrammene til Nyhamna er ca 120 km lang. Avstanden fra D-bunnrammen til tilknytningspunktet er 13 km.

C-rammen som de nye brønnene skal kobles til er 6 km unna og er tilkoblet via en 12 tommers rørledning. Det er antatt at væskestrømmen vil ankomme Nyhamna to døgn etter brønnåpningen til C-rammen.

I forbindelse med den første brønnåpningen vil det i tillegg til brønnvæsker også være rørledningskjemikalier tilstede i rørledningen. Disse vil tilbakeproduseres til Nyhamna uansett om man velger oppstart av brønn mot land eller mot rigg.

Når brønnen er koblet til rørledningen (oppstart av brønn til land), er mesteparten av brønnvæskene tilbakeprodusert i løpet av én dag. Alle pakke-væskene vil bli tilbakeprodusert, men bare 2/3 av base oljen og halvparten av bærevæskene, salter og SFDIF. Resten vil bli fordelt i reservoaret og bli tilbakeprodusert i løpet av de neste tre til tolv månedene. For dette tidsrommet vil tilbakeproduserte væsker (mengde og type) være de samme for både oppstart av brønn til rigg og oppstart av brønn til land.

Brønnvæskene bruker ca. to dager på å passere gjennom rørledningen før de ankommer Nyhamna. Det antas at det meste av brønnvæskene kommer etter to døgn. For å kunne modellere tilbakeproduksjonen av ulike kjemikalier, har det vært antatt at 80 % av de totale mengdene som ankommer Nyhamna, ankommer dag tre og 20 % på dag fire. For det som fordeler seg i reservoarformasjonen, er det antatt at 1/5 ankommer Nyhamna i løpet av den første måneden, og de resterende 4/5 kommer i løpet av de neste fem månedene, se Figur 5 og Tabell 3. Ved oppstart av brønner til land er det kun den andelen som ankommer fra dag 1 til dag 4 i som kommer som tillegg inn til anlegget sammenlignet med oppstart til rigg. Spor av en rekke brønnkjemikalier har tidligere ankommet Nyhamna (dag 5-30 og måned 2-6 i Figur 5).

Tabell 3. Volum og anslått fordeling av tilbakeproduserte brønnvæsker etter åpning av en brønn. Rørledningens fyllmasse (væskeplugg) vil bare bli tilbakeprodusert etter tilkoblingen av den første brønnen (er ikke tatt med i denne tabellen).

Tid etter brønnåpning (d)

Packer

Fluid Baseolje Carrier Fluids

Breaker

Fluids Brine SFDIF

Tillegg ved Oppstart av brønn til land 0 – Brønn

tilkoblet (0 %) (0 %) (0 %) (0 %) (0 %) (0 %)

Dag 0-2 (0 %) (0 %) (0 %) (0 %) (0 %) (0 %)

Dag 3 36-84 m³

(80 %)

90-112,5 m³ (50 %)

12,5 m³ (50 %)

23,25 m³ (50 %)

4,5-37,5 m³ (50 %)

4,5 m³ (50 %)

Dag 4 9-21 m³

(20 %)

28,8-36 m³ (16 %)

4 m³ (16 %)

7,44 m³ (16 %)

56,25-12 m³ (16 %)

1,44 m³ (16 %) Brønnvæsker som produseres mot land uansett oppstartsmetode (normal)

Dag 5-30 (0 %) 16,2-20,25 (9 %)

2,25 m³ (9 %)

4,2 m³ (9 %)

0,8-6,75 m³ (9 %)

0,81 m³ (9 %)

Måned 2-6 (0 %) 45-56,25

(25 %)

6,25 m³ (25 %)

11,6m³ (25 %)

2,25-18,8m³ (25 %)

2,25 m³ (25 %) Totalt 45-105 m³ 180-225 m³ 25 m³ 46,5 m³ 9-75 m³ 9 m³

Beregnet mengde av ulike væsker som kommer inn til Nyhamna på ulike tidspunkt etter oppstart av den første brønnen er beregnet basert på oppsummert informasjon i Tabell 3.

Detaljerte beregninger av de ulike mengdene kjemikalier inn til Nyhamna på dag 3, 4, 5-30 og 2-6 måneder er gjennomført for å kunne vurdere mulige konsekvenser for landanlegget og skjebnen til alle komponenter mht. utslipp til sjø, luft eller avfall.

3.3. Prosessanlegget på Nyhamna

3.3.1. Brønnstrømbehandling på Nyhamna

Ormen Lange prosessanlegg ligger på Nyhamna i Aukra. Her blir gassen tørket og komprimert før den blir sendt til Storbritannia. Når den ubehandlede brønnstrømmen ankommer Nyhamna går den først gjennom væskefangeren. Denne fjerner væskeplugger som kan fylle og skade prosess systemene. Etter dette blir gass, kondensat, vann og frostvæske (MEG) separert ved hjelp av ulike prosesser. Gassen blir tørket før komprimering for eksport. Kondensatet (lettoljen) blir stabilisert og lagret i en 150 000 m³ fjellhall og eksportert med tankskip. Rik MEG blir lagret og deretter separert (tørket) og resirkulert.

Produsert vann blir grundig behandlet i vannrenseanlegget før utslipp til sjø.

Figur 7 viser designkriterier for Nyhamna prosessanlegg, avløpssystem og vannrenseanlegg.

Den nåværende strømningshastigheten til prosessavløpsvannet i anlegget er 15-20 m³/time gjennom buffertank og hvorav ca. 10 m³/time kommer fra MEG regenereringssystemet.

Vannbehandlingsanlegget har i dag > 50 % ledig kapasitet i forhold til vannmengde og håndtering av organisk stoff (Vik et al., 2011).

11,7 m3/t 11,7 m3/tNedbør / Brannvann /

Spyling Nedbør / Brannvann /

Spyling Produsert vann

Ferskvann fra kommunen

Sjøvann Nedbør / Brannvann / Spyling

MEG regenerering TEG regenerering

Vannvask av kondensat Inntrengningsvann til fjellager

Drensvann fra potensielt forurensede områder som kan inneholde MEG/TEG Drensvann fra potensielt forurensede områder

Drensvann fra ikke- forurensede områder

Buffertank Biologisk rensing MPPE

Vann/slam separasjon

Observasjons- basseng

Oppsamlingsbasseng for MEG/TEG forurenset drensvann Oppsamlingsbasseng for drensvann

Observasjons- basseng MEG avsalting

Ormen Lange landanlegg Prosessanlegg

Vannrenseanlegg + drenssystem

Til fjellager

18 m³/t

Til sjø

58m3/t (37 m³/t)

12 m3/t 12 m3/t

2 m³/t

2 m³/t 34

m³/t

Ferskvann fra kommunen

21 m³/t

Drensvann fra biologisk område

<1 m³/t 6 m3/t 10 m³/t

<1 m3/t 18 m³/t

14 400 m3/t

11,7 m3/t 11,7 m3/tNedbør / Brannvann /

Spyling Nedbør / Brannvann /

Spyling Produsert vann

Ferskvann fra kommunen

Sjøvann Nedbør / Brannvann / Spyling

MEG regenerering TEG regenerering

Vannvask av kondensat Inntrengningsvann til fjellager

Drensvann fra potensielt forurensede områder som kan inneholde MEG/TEG Drensvann fra potensielt forurensede områder

Drensvann fra ikke- forurensede områder

Buffertank Biologisk rensing MPPE

Vann/slam separasjon

Observasjons- basseng

Oppsamlingsbasseng for MEG/TEG forurenset drensvann Oppsamlingsbasseng for drensvann

Observasjons- basseng MEG avsalting

Ormen Lange landanlegg Prosessanlegg

Vannrenseanlegg + drenssystem

Til fjellager

18 m³/t

Til sjø

58m3/t (37 m³/t)

12 m3/t 12 m3/t

2 m³/t

2 m³/t 34

m³/t

Ferskvann fra kommunen

21 m³/t

Drensvann fra biologisk område

<1 m³/t 6 m3/t 10 m³/t

<1 m3/t 18 m³/t

14 400 m3/t 18 m³/t

Til sjø

58m3/t (37 m³/t)

12 m3/t 12 m3/t

2 m³/t

2 m³/t 34

m³/t

Ferskvann fra kommunen

21 m³/t

Drensvann fra biologisk område

<1 m³/t 6 m3/t 10 m³/t

<1 m3/t 18 m³/t

14 400 m3/t

Figur 7. Designkriterier for Ormen Lange prosessanlegg, avløpssystem og vannrenseanlegg.

Prosessanlegget på Nyhamna inkluderer følgende:

 Landfall for rørledninger

 Avstengningsventiler

 Væskepluggfangere

 Prosess systemer for separering og behandling av kondensat

 Fasiliteter for tørking og kompresjon av eksportgass

 MEG resirkuleringsanlegg (MEG regenerering og avsalting)

 Fakkelenhet for fiskal måling av gass

 Fjellhall for kondensatlagring

 Kai for kondensateksport

 Hjelpesystemer inkludert luft-, vann- og varmeanlegg osv.

 Transformatorer

 Kontorer og kontrollrom

Brønnstrømmen som ankommer Nyhamna går først gjennom væskepluggfangerne før den går inn i prosessanlegget for separering og behandling av kondensat. Blandingen av frostvæske (MEG) og vann blir så separert i MEG/TEG regenereringsanlegget før vannet går til vannbehandlingsanlegget. Her renses vannet både fysisk (MPPE oljeekstraksjonsenhet), biologisk (bakteriell nedbryting) og kjemisk (koagulering og flotasjon) før det sendes til sjø via kjølevannsstrømmen.

Det forventes ikke produksjon av noen signifikant mengde vann fra de nye brønnene. Daglig nåværende produksjon på Nyhamna er oppsummert i Tabell 4.

Tabell 4. Nåværende daglig produksjon på Nyhamna (Jensen, 2012)

Væske Daglig produksjon

Kondensat 5000 m³

Gass 63 mill Sm³

MEG 1100 m³

Vann 250 m³

For å forenkle beregningene er det antatt at kjemikaliene som ankommer Nyhamna i løpet av en dag vil være jevnt fordelt i brønnstrømmen, som inkluderer blandingen av vann, MEG og kondensat (se Tabell 4). Denne antagelsen styrkes av at brønnstrømmen bruker to døgn på å nå Nyhamna og av at det er buffervolumer som benyttes både for MEG/vann blandingen og for vann inn på det biologiske renseanlegget (se Figur 7).

Brønnstrømmen som kommer til Nyhamna blir først separert til gass + kondensat og vann + MEG. Det forventes at oljeløselige komponenter vil følge gass + kondensat, mens vannløselige komponenter vil følge MEG + vann. MEG + vann blandingen går til rik-MEG lageret, MEG/vann buffertanken og deretter til MEG regenereringssystemet hvor vannet blir kokt av. Rik-MEG lageret har god bufferkapasitet som muliggjør bufring av mange dagers produksjon fra Ormen Lange feltet (7-10 dager) før prosessanlegget må håndtere MEG- og vannstrømmene. Uorganiske komponenter (salter) og substanser med høyere kokepunkt enn vann vil i all hovedsak bli igjen i MEG fasen og komponenter med lavere kokepunkt vil følge vannet til MPPE enheten og vannbehandlingsanlegget.

Under åpningen av brønnene vil kjemikalier og solids som vaskes ut fra rørledningene og brønnen som har vært innestengt, transporteres til prosessanlegget. Denne blandingen utgjør en fare med tanke på dannelse av emulsjoner. Ved den første brønnåpningen mot land i 2010 (D7) ble det derfor benyttet en emulsjonsbryter for å unngå dette potensielle problemet. Resultatene viste at emulsjonsdannelse ikke var et problem og ved den andre brønnåpningen mot land i 2010 samt åpning av tre brønner back-to-back i 2011 ble emulsjonsbryteren ikke benyttet. Emulsjonsbryter vil mest sannsynlig bli benyttet i 2012. Det er planlagt å benytte 20 m³ EB8974 emulsjonsbryter i tillegg til 20 m³ DF9084 skumdemper i løpet av de to første dagene etter at væskene ankommer Nyhamna (dag 3 og 4 etter oppstart).

På grunn av økt innhold av partikler i væsken som ankommer anlegget ved brønnåpning mot land, vil det være behov for å bytte filtrene oppstrøms Rik-MEG tankene oftere enn ved normal drift. I 2010 ble det ved åpning av D2 byttet filtre seks ganger, mot normalt èn gang i samme periode. Også ved åpning av tre brønner back-to-back i 2011 ble filteret byttet seks ganger. I forbindelse med filterbytte, må ventilen inn på Rik-MEG tanken stenges og MEG/vann blandingen (ca 80 % MEG) sendes til Offspec-kavernen inntil nytt filter er satt inn.

Ca 0,7 m³ væske føres til offspectanken hver gang.

På grunn av filterbytter oppstrøms rik-MEG tankene når brønnvæskene ankommer Nyhamna, vil noen kjemikalier finne veien inn i vannrenseanlegget via Offspec-kavernen uten at de har vært gjennom MEG regenereringsanlegget. I vurderingen er det antatt at disse seks filterbyttene foregår i løpet av de to dagene da mesteparten av brønnvæskene kommer tilbake til Nyhamna (dag 3 og 4). Mengdene er angitt i Tabell 5. De resterende kjemikaliene vil enten bli værende igjen i brønnen eller ankomme Nyhamna over de neste månedene i betydelig fortynnet form. Disse væskene og kjemikaliene vil være innblandet i den daglige produksjonen på Nyhamna, se Tabell 6.

Tabell 5. Mengde kjemikalier forventet å ankomme Nyhamna i 2012 etter oppstart av tre brønn samtidig (back-to-back).

Substans Dag 3 Dag 4 Dag 5-30 Måned 2-6 Sum

Enhe t

2-(2-Butoksyetoksy)etanol 442 141 80 221 884 liter

2-Butoksyetanol 1177 377 212 588 2354 liter

2-Etylheksyl mono-D-glukopyranosid

2-etyl heksyl di-D-glukopyranosid 279 89 50 140 558 liter

2-Mercaptoetyl alkohol 1,4 0,5 0,3 0,7 3 liter

Alkylaminosyre 5,0 1,6 0,9 2,5 10 liter

Ammonium bisulfitt 12 3,3 0,7 1,9 18 liter

Cinnamaldehyd 2,5 0,8 0,5 1,3 5 liter

Dialkyl ester Quat in Alkylene Glycol 10 3,2 1,8 5,0 20 liter

Fett amid karboksylat 213 68 38 106 425 liter

Glycerol 0,6 0,2 0,1 0 1 kg

L-glutaminsyre, N,N-diacetsyre 1590 509 286 795 3180 liter L-glutaminsyre, N,N-diacetsyre,

tetranatrium salt 1590 509 286 795 3180 liter

Mono fettsyre estere av polyglycerol 12 3,7 2,1 6 23 kg

MEG 49589 12752 912 2534 65788 liter

NaCl 8901 2848 1602 4450 17802 kg

NaOH 544 170 87 240 1040 kg

Natrium bikarbonat 36 10 2,0 6 54 kg

Natriumformeat 12049 3856 2169 6025 24099 kg

Natriumacetat 0,6 0,2 0,1 0 1 kg

Organomodifisert siloxan 23 7,4 4,2 12 47 liter

Petroleum destillat 91688 29340 16504 45844 183375 kg

Polysakkarid 90 29 16 45 180 kg

Vann 97793 28517 10462 29062 165834 kg

Xanthan gum 13 4,1 2,3 6 26 kg

I tillegg til brønnkjemikaliene vil også rørledningskjemikalier og brønnrammekjemikalier ankomme Nyhamna på dag 3. Rørledningskjemikaliene vil ankomme Nyhamna uansett oppstartemetode.

 Brønnrammekjemikalier o 5,2 m³ MEG

 Rørledningskjemikalier o Ca 60 m³ sjøvann o 780 m³ MEG

o 90 m³ brønnvæsker (antatt kondensat) o 14 kg MS-200

Tabell 6. Normal daglig produksjon på Nyhamna sammenlignet med produksjon dag 3 og 4 etter oppstart av tre brønner mot land samtidig (2012).

Væske Daglig produksjon Produksjon dag 3 Produksjon dag 4

Kondensat ¹⁾ 5000 m³ 5204 m³ 5037 m³

Gass 63 mill Sm³ 63 mill Sm³ 63 mill Sm³

MEG 1100 m³ 1855 m³ 1113 m³

Vann 250 m³ 408 m³ 278 m³

1) Antatt at petroleum destillat har tetthet 0,8 kg/l

Basert på informasjonen i Tabell 5 og Tabell 6 er det beregnet hvor mye kjemikalier som vil bli rutet til Offspec-kavernen i perioden med brønnoppstart til land, se Tabell 7. Det ekstra

bidraget fra dag 3 og dag 4 vil samles i Offspec-kavernen før det rutes inn på MPPE og det biologiske renseanlegget. Tabellen viser forventet mengde kjemikalier som ankommer Nyhamna etter åpning av en brønn. Væskene som ankommer dag 3 og 4 er det tillegget som kommer ved ”Oppstart til land” sammenlignet med en normalsituasjonen. Det antas at 2,1 m³ overføres til Offspec-kavernen på dag 3 og tilsvarende volum på dag 4. På dag 4 regnes også konsentrasjonen av dag 3 med. Offspec-kavernen har totalt væskevolum på 1400 m³. Det antas at fordelingen mellom MEG/vann og kondensat vil følge log Pow der disse opplysningene er tilgjengelig. Dersom log Pow ikke er tilgjengelig, antas det at 100% ender i vannfasen. Væsken som rutes fra Offspec-kavernen inn på MPPE utgjør ca. 9,5 % av det totale væskevolumet inn på MPPE. Tabellen tar kun hensyn til bidraget fra oppstart av brønn til land. Evt. MEG og andre kjemikalier som utgjør de 1400 m³ er ikke medregnet, men betraktes som bakgrunnsverdier i kavernen.

Tabell 7. Tillegg av kjemikalier til Offspec-kavernen på grunn av filterbytte ved oppstart av en brønn til land. (2012). Andelen som er i vann/MEG fasen inn til anlegget er beregnet vha. log POW. Ved ukjent log POW er det antatt at 100 % er i vannfasen. Det er antatt at offspec inneholder 1400 m³ MEG/vann og at 3 x 0,7 m³ føres til offspec på hver av dag 2 og 3. Det er også antatt at andelen væske fra offspec inn på MPPE er ca 9,5 %.

Substans

Total mengde (kg) inn til

Nyhamna Log POW

% i vann/

MEG fasen

Kons. i MEG/vann

(mg/l)

Kons. i offspec(µg/l)

Kons inn på MPPE dag 4 (µg/l)

Kons inn på

bio dag 16

(µg/l) Dag

3 Dag 4 Dag

3

Dag 4

Dag 3

Dag 4

2-(2-Butoksy)etanol 421 135 0,56 9 20 8,7 30 43 4,1 3,4

2-Butoxyethanol 1059 339 0,83 5 29 12 43 61 5,8 4,8

2-Etylheksyl mono-D- glukopyranosid 2-etylheksyl di-D-glukopyranosid

279 89 100 150 64 226 322 30 25

2-Mercaptoetyl alkohol 2 1 -0,2 36 0 0,1 0 1 0,1 0,1

Alkylamino syre 5 2 100 3 1,2 4 6 0,5 0,5

Ammonium bisulfitt 12 3 100 7 2,4 10 13 1,3 1,1

Cinnamaldehyde 3 1 1,9 0 0 0,0 0 0 0,0 0,0

Dialkyl ester Quat i

Alkylenglykol 10 3 100 5 2,3 8 12 1,1 0,9

Fettamidkarboksylat 213 68 100 115 48 172 245 23 19

Fluorescien 2,0 0,5 0 100 1,1 0,4 1,6 2,2 0,2 0,2

Glyserol 1 0 -1,76 95 0 0,1 0 1 0,1 0,1

L-glutaminsyre, N,N-

diacetsyre 1590 509 -3,6 100 857 365 1285 1833 174 144

L-glutaminsyre, N,N-

diacetsyre, tetranatrium salt 1590 509 -11,9 100 857 365 1286 1835 174 144 Mono fettsyreester av

polyglyserol 12 4 0, 26 2 0,7 2 4 0,3 0,3

MEG 49589 12752 -1,36 89 23817 8166 35726 47976 4557 3782

NaCl 8901 2848 100 4799 2047 7198 10270 975 809

NaOH 544 170 100 293 121 440 623 59 49

Natrium bikarbonat 36 10 100 20 7,1 29 40 3,8 3,2

Natrium formeat 12049 3856 -4,27 100 6495 2771 9743 13900 1320 1096

Natriumacetat 1 0 -3,72 100 0 0,1 1 1 0,1 0,1

Organomodifisert siloxan 23 7 100 13 5,3 19 27 2,5 2,1

Petroleum destillat 91688 29340 12,5 0 0 0,0 0 0 0,0 0,0

Polysakkarid 90 29 -2,45 99 48 20,5 72 103 9,8 8,1

Vann 97793 28517 100 52724 20501 79086 109838 10434 8660

Xanthan gummi 13 4 100 7 3,0 10 15 1,4 1,2

TOC

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000

10.08.2010 29.09.2010

18.11.2010 07.01.2011

26.02.2011 17.04.2011

06.06.2011 26.07.2011

14.09.2011 03.11.2011 Dato

TOC i offspec (31-0335) (mg/l)

Figur 8. TOC konsentrasjon målt i væske ut av Offspec-tanken (31-0335) fra august 2010 til august 2011.

Figur 8 viser målt TOC i Offspec-kavernen (august 2010 til august 2011). Figuren viser at TOC normalt har ligget på 10 000 – 15 000 mg/l (også under åpning av tre brønner samtidig mot land i juli 2011). Filterbytter på dag 3 og 4 etter oppstart av brønn til land, vil medføre at 2,1 m³ væske med ca 80 % MEG ble tilført Offspec-tanken. Dette gir en økning av TOC i offspec-tanken i forbindelse med "oppstart av brønn til land" på 465 mg/l TOC (fra MEG) etter dag 4 (Tabell 7). Dette utgjør en økning i belastningen ut fra offspec-tanken på 3,1 % (antatt bakgrunn 15 000 mg/l TOC og økning på 465 mg/l TOC fra oppstart av brønn til land i 2012). Ingen av forbindelsene i Tabell 7 er forventet å bli fjernet i MPPE. Disse vil derfor ende i buffertanken før de går inn i det biologiske renseanlegget. Vannmengden som tilføres fra offspec-tanken justeres i forhold til TOC belastningen (kg TOC/d) til buffertanken.

Buffertanken gir væsken en oppholdstid på ca 4 dager og det antas et vannvolum på ca 960 (totalvolum 1060 m³). De kjemiske forbindelsene vil fortynnes i tanken. Figur 9 viser endringen i konsentrasjon inn og ut av buffertank i timene etter at vannet fra offspec slippes inn i systemet (etter dag 4). Det er beregnet at konsentrasjonen i offspec reduseres i dagene etter dag 3. Konsentrasjonen ut av buffertank vil nå sitt maksimum 12 dager senere (dvs dag 16).

Konsentrasjon inn og ut av buffertank

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0 100 200 300 400 500

Timer

% kons.

Innløps kons (ug/l) Utløpskonsentrajson (ug/l)

Figur 9. Endringer i konsentrasjonen inn og ut av buffertanken på Nyhamna.

Tabell 8 viser resultatet av beregning av mulig toksisk virkning av bore- og kompletteringskjemikalier inn på det biologiske renseanlegget i forbindelse med oppstart av brønner til land.

Tabell 8. Beregnet maks konsentrasjon av bore- og kompletteringskjemikalier som kan komme inn på det biologiske renseanlegget under brønnoppstart til land.

Bore- og kompletterings væsker

PEC (Maks kons inn

bio (dag 16) (µg/l))

Lavest L(E)C₅₀, Teoretisk

beregnet (mg/l)

Lavest L(E)C50,

Målt (mg/l)

PNEC*

(mg/l) PEC/PNEC

2-(2-Butoksyetoksy) etanol 3,4 125 13 0,26

2-Butoksyetanol 4,8 109 11 0,44

2-Etylheksyl mono-D-

glucopyrampside 2-etylheksyl di-D-

glucopyranosid 25 312 31,2 0,8

2-Mercaptoetyl alkohol 0,1 110 11 0,01

Alkylaminosyre 0,5 31 3,1 0,16

Ammonium bisulfitt 1,1

Cinnamaldehyd (kanelaldehyd) 0,0 1,6 0,2 0

Dialkyl ester Quat i Alkylenglycol 0,9 298 30 0,03

Fattamidkarboksylat 19 0,43 0,04 475

Fluorescein 0,2 150 15 1,3E-05

Glycerol 0,1 9,43E+02 94 0,001

L-glutaminsyre, N,N-diacetsyre 144 76 7,6 19

L-glutaminsyre, N,N-diacetsyre,

tetranatriumsalt 144 76 7,6 19

MEG (monoetylen glykol)

15500 mg/l

TOC 1,00E+04 1000 >1

Mono fettsyreestere av polyglycerol 0,3 220 22 0,01

Organomodifisert siloxan 2,1

Polysakkarid 8,1 703 70 0,12

Natriumacetat 0,1 1,72E+04 1720 5,81E-05

Natrium bikarbonat 3,2

Natriumklorid 809

Natriumformeat 1096 1600 160 6,9

Natriumhydroksid 49

Xantangummi 1,2

* Inn på biologiske renseanlegg benyttes en sikkerhetsfaktor på 10 (ref EU TGD part 2).

Det er ikke tilgjengelig økotoksikologiske data for alle forbindelsene, så for noen av forbindelsene er toksisitet beregnet på grunnlag av kjemisk informasjon om stoffene. Vannet vil også bli ytterligere fortynnet i det biologiske renseanlegget enn det som er angitt her.

De fleste beregnede PEC/PNEC forhold er <<1. Det er noen unntak. MEG vil ha PEC/PNEC

>1. Det samme vil forekomme uavhengig oppstart av brønn til land. Likevel er det ikke forventet å ha negativ effekt på biologien i renseanlegget. MEG er lett nedbrytbart og et av de stoffene som det biologiske anlegget får som substrat hver dag, og bakteriene er tilpasset dette som substrat.

Natriumformeat vil også ha PEC/PNEC > 1. Heller ikke denne forbindelsen er forventet å ha negativ effekt på biologien i anlegget, da dette er et substrat som anlegget er tilpasset.

Det er tre forbindelser som kan forventes å ha en negativ innvirkning på biologien i renseanlegget: fettamidkarboksylat, L-glutaminsyre, N,N-diacetsyre og L-glutaminsyre, N,N-